Tabernaklets barnehage

Transkript

1 Tabernaklets barnehage Årsplan for perioden LITEN, MEN GOD SOM GULL

2 Innholdsfortegnelse Innledning.. 3 Tabernaklets barnehage Barnehagens overordna mål. 5 Barnehagens mål gjennom barnehageåret 5 Fagområdene 6 Lek Barns medvirkning. 8 Grupper.. 8 Førskolegruppa.. 9 Foreldresamarbeid Samarbeispartnere Dokumentasjon.. 11 Tradisjoner 12 S -2

3 INNLEDNING Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen har flere funksjoner: Arbeidsredskap for å styre virksomheten, i en bevisst og uttalt retning, for barnehagens personalet. Utgangspunkt for å gi foreldrene mulighet til å kunne få innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere og ulike samarbeidspartnere Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan Tabernaklets barnehages innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. Planen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen skal si noe om hvordan vi markerer lokale kulturbegivenheter, og om barns overgang fra barnehage til skole. Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for at barna har rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barn skal delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter. Barnehagen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, herunder Lov om barnehager av 17. juni 2005, samt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som trådde i kraft 10. januar S -3

4 TABERNAKLETS BARNEHAGE Tabernaklets barnehage er en menighetsbarnehage, som eies av Pinsekirken Tabernaklet. Barnehagen har utvidet kristen formålsparagraf. Det betyr at vi bevisst legger vekt på å formidle det kristne budskapet på barns premisser. Vi lærer fortellinger fra bibelen, bibelvers, kristne bordvers. Gud elsker menneskene så høyt at han sendte sin sønn Jesus til verden for å frelse oss, gir samtidig en sterk opplevelse av at vi er verdifulle og viktige. Det er dette vi ønsker å formidle til våre /deres barn. Dvs. det de fleste forbinder med god tradisjonell søndagskole lære. Vi ønsker at barn og foreldre skal føle at her er det godt og trygt å være. Vi har språk som satsingsområde i barnehagen. Språk bygger broer og vi legger vekt på at barnehagen skal være et positivt sted, som gir språklig og kulturelt mangfold til barna. Barnehagens åpningstid er Den er godkjent for 18 plasser, i alderen 0 til 6 år. Barnehagen er stengt 4 uker i juli, jul og påske. Barnehagen ligger nær Lundedalen og har fine muligheter til uteaktiviteter og turer. Barnehagen holder til i et ombygd bolighus og har stor deilig hage med frukt og bær. Vi ønsker at barnehagen skal være fylt med spenning,opplevelser, omsorg og latter S -4

5 BARNEHAGENS OVERORDNA MÅL Stortinget har i barnehageloven fastsatt ordna bestemmelser om barnehagens mål og innhold. Rammeplanen gir rettningslinjer for barnehagens innhold. Skal sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Rammeplanen skal gi retningslinjer for at barnehagens innhold skal bygge på en helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale begreper. Danning skjer i samspill med andre. I barnehagen møtes små og store. Her møtes folk med ulik bakgrunn, kultur, religion osv. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre, forutsetninger for danning. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltagelse i et fellesskap med andre barn. BARNEHAGENS MÅL GJENNOM BARNEHAGEÅRET Skape trygge og glade barn i lek og samspill med andre barn At hvert barn skal føle seg verdifull At barna opplever å ha en venn og å være en venn For å arbeide mot disse målene skal personalet: Se og bli kjent med hvert enkelt barn Sette ord på følelser å bekrefte barnets følelser Være lydhør for barnets initiativ Vise respekt for barnet Hjelpe til med konfliktløsning, være gode rollemodeller, tilrettelegge for lek i små og store grupper S -5

6 FAGOMRÅDENE Rammeplanen har 7 fagområder som barna skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst er et av fagområdene som barnehagen har som satsingsområde. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi vil samtale om opplevelser, tanker og følelser som er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Språket gir barnet identitet og tilhørighet til et fellesskap. Barnet lærer også å forstå seg selv og omverdenen ved hjelp av språket, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim og regler, sang og musikk. Barn ser mye på hvordan ting sies, på kroppsholdning og mimikk. Alle de 7 fagområdene blir integrert i arbeidet i barnehagen i løpet av året. Det er viktig at læring i barnehagen skjer i en god og varm atmosfære. Barna lærer gjennom ulike fastlagte aktiviteter og det sosiale samspillet med andre barn. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til: At barna videreutvikler sin begrepsforståelse og fremmer tillit mellom barn og voksne, slik at barna føler glede ved å kommunisere. Å være gode voksne modeller for barna. Å gi barna praktisk hjelp, oppmerksomhet og oppmuntring gjennom de daglige situasjonene i barnehagen. Å gi barna et positivt forhold til tekst og bilde Å la barna lytte til lyder og rytmer, og bli fortrolige med symboler som tall og bokstaver. Å underbygge punktene over, ved hjelp av samtale, bøker, sanger ol. De andre fagområdene står det mer om i temaplanen. S -6

7 Lek Sammen med de kommunale barnehagene i Skien kommune er barnehagen vår med på et pedagogisk utviklingsarbeid om lek, vennskap og relasjonskompetanse i barnehagen. Vi ønsker å sette fokus på barnas lek, at barna skal ha gode opplevelser i leken, lære samhandling med andre og de voksne sin deltagelse i leken. Barnet lærer fra de står opp til de legger seg. Barna lærer gjennom ulike aktiviteter, gjennom lek og omsorg dagen igjennom. Lekens kjennetegn er at det er en frivillig aktivitet som barnet selv velger. Leken er viktig for vennskap, barnets selvtillit og opplevelse av egenverdi. For at leken skal få gode vilkår, kreves det at de voksne har respekt for barnets lek og at de får tilstrekkelig plass og uforstyrret tid både inne og ute. Det at barna skal leke uten den voksnes innblanding står imidlertid ikke i motsetning til at de voksne støtter og hjelper der de vurderer det nødvendig. Opplevelser, fortellinger og nye erfaringer som de voksne tar initiativ til, gir barnet flere muligheter i lekens videre utvikling. Leken gir barnet glede og humor. I kontakt med andre kan barna få trening i å uttrykke seg på ulike måter og lære at andre kan oppfatte ting annerledes. Gjennom leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Barn leker med utgangspunkt i sin nysjerighet, sine evner og forutsetninger. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, språklig og kulturelle ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Hvis barnet bryter normer i leken vil det gi negativ reaksjoner fra de andre barna i gruppa. På den måten lærer barnet om hva som er rett eller galt, og hvordan man skal oppføre seg sammen med andre. Leken er derfor en viktig del av sosialiseringen hos barn. Sosialisering er en prosess som former oss gjennom hele livet. S -7

8 BARNS MEDVIRKNING Hvordan forstår vi barns medvirkning? For oss er barns medvirkning først og fremst to ting. Det handler om å la barn medvirke i forhold til større tema/prosjekter arbeid og i det hverdagslige/spontane Barns medvirkning må ikke forstås slik at barn alltid skal inn å bestemme. Barnehagen må organisere og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens felles liv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i forhold til deres alder og modning. GRUPPER Vi har grupper fire ganger i uken. Her vil vi få mulighet til å gi barna utfordringer ut i fra alder og modning. Ved å dele barna inn i aldersgrupper, legger vi til rette for lek og læring på de ulike alderstrinnene. Barna får da utfordringer, oppgaver og opplevelser tilpasset sitt alderstrinn. Medvirkning er lettere å få til i mindre grupper. Barna skal få lov å uttrykke egne meninger og føle at de blir hørt. I lekegruppene får barna i gruppa leke uforstyrret fra de andre barna. Personalet legger til rette for lek, og hjelper barna videre når det trengs. De yngste er på egen gruppe gul gruppe. Resten av barnegruppa er delt i to grupper, - rød og grønn. Gruppene har vi valgt å dele inn i språkgrupper og leke/ temagrupper. Barnehagen vår har et ekstra fokus på språk og på lek. Her jobber vi spesielt med språkstimulerende aktiviteter tilpasset alder. Vi synger, bruker rim og regler, ellinger, eventyr og fortellinger, dramatisere og lignende. Vi bruker mye konkreter, både til sangene, eventyrene og fortellingene. Konkreter gjør det lettere å lære nye ord og forstå handlingen, fordi konkreter er med på å underbygge innholdet. Vi har laget språkkofferter og språkposer som vi vil bruke aktivt. S -8

9 FØRSKOLEGRUPPE I førskolegruppa jobber vi med skoleforberedende aktiviteter. Barna skal lære å utvikle en kombinasjon av sosiale, språklige, praktiske og faglige ferdigheter. Sosial kompetanse vektlegges i høy grad fordi barns utvikling av sosial kompetanse er viktig for å sikre en god sammenheng. Vi tror at barn som lykkes i samspill i en gruppe, har de beste muligheter, og er best motivert for læring. Språklige ferdigheter er noe vi også har et fokus på, begrepstrening, grunnleggende begreper som mønster, form, rom og antall. Vi vil fokusere på å bruke språket som uttrykk for egne tanker og følelser. Lytte, fortelle og beskrive. Vi vil trene på praktiske ferdigheter som å kunne kle på seg selv, kunne gå på do selv, riktig blyantgrep, rekke opp hånda / vente på tur. Som faglige ferdigheter vil vi jobbe med å bli fortrolige med tall og bokstaver. Språklig bevissthet er viktig for denne aldersgruppen, og er grunnmuren for videre lesing og skriving. Språklig bevissthet vil si evnen til å kunne skifte oppmerksomhet fra språkets innhold til språkets form. Vi bruker mye språkleker, lytteleker, rim, hva er en setning? hvilken lyd kommer først? Vi skal også lære litt om hvordan vi oppfører oss i trafikken, på vårparten skal vi til NAF øvingsbane og ta lappen. Det er viktig at begge (barnehage og skole) gir hverandre gjensidig informasjon om sine virksomheter. Vi skal gjøre vårt beste for at barna kan ta avskjed med Tabernaklets barnehage på en god måte og glede seg til skolen. Barnehagen tar kontakt med de skolene barna skal begynne på for å orientere om hvem som kommer fra oss og litt om hvordan barna er og hva de kan/er gode på. Dette er selvsagt i samarbeid med og etter samtykke fra foreldrene. En liten bokstav sier ikke det spor, men sammen med andre blir den til ord, som vil lære deg alt du vil lære. Hovedmål: Styrke felleskapsfølelse og gode relasjoner. Arbeide med aktiviteter som skal legge grunnlag for videre læring på skolen. Gjøre overgangen til skolen så god som mulig S -9

10 FORELDRESAMARBEID Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et positivt fellesskap. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker, både som enkeltpersoner og gruppe. Slik skal vi arbeide: Den daglige kontakten er viktig. Det skjer som regel ved levering og henting av barn. Personalet skal møte barn og foreldre, samtale om dagen og gi og motta informasjon. Vi skal ha månedsplan og annen viktig informasjon hengende i garderoben. Foreldresamtaler blir holdt en til to ganger i året. Hovedfokus er på enkeltbarnet, trivsel, vennskap, lek og læring. Vi ønsker dialog til beste for barn, foreldre og barnehagen for å gi hvert enkelt barn et så godt barnehagetilbud som mulig. Foreldremøter blir holdt en til to ganger i året. Høstmøtet gir informasjon om barnehagens planer og arbeidsmåter, og inviterer til foreldremedvirkning i form av ønsker fra foreldrene om hva de ser som vesentlig innhold i barnehagen. Hvis vi arrangerer foreldremøte på våren er det ofte et temamøte. Dugnad i barnehagen har vi om våren. Vi skulle bruke enhver mulighet til å gi oppmuntring. Oppmuntringer er oksygen for sjelen. Georg M Adams SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagen har samarbeid med flere andre etater og instanser. Det kan være andre barnehager, helsestasjon, sosialkontor, PP- kontor, SPT- kontor, barnevernet og familieteamet. Foreldre skal gi samtykke til et eventuelt samarbeid.

11 DOKUMENTASJON OG VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Personalet i barnehagen må vurdere barna i barnegruppen og se hvordan den fungerer, registrere hva de er opptatt av og hva den enkelte trenger. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personalet og mellom barnehagens ansatte. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen. På foreldremøte vil vi bruke tid på spørsmål om barnehagetilbudet og foreldrene kan være med å drøfte hva de ønsker å medvirke i og på hvilken måte. Det er viktig at personalet får vurdere arbeidet sitt, slik at de vet om det har fungert som planlagt. Dette blir gjort systematisk på personalmøter, planleggingsdager og medarbeider samtaler. - Hva kunne vært gjort annerledes? - Oppnådde vi målene? - Satte vi opp for mange mål? Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Styreren må sørge for at vurderingen foregår i forståelse med foreldrene og personalgruppa. Vurdering er også viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. S -11

12 Tradisjoner August Mersmak festivalen (førskolebarna) September Fjorårets førskolebarn kommer på bollefest i barnehagen Oktober Grønnsaksfest November Desember Januar Julevandring i Skien kirke Nissefest Luciafeiring. Synge på gudstjeneste og formiddagstreff. Vinter aktivitetsdag. Februar Karneval. Isfiske (førskolebarna) Mars Påskelunsj med foreldrene Påskevandring i Pinsekirken Tabernaklet. April Mai NAF øvingsbane (førskolebarna) 17.mai tog i Lundedalen. Markedsdag (inntekt til Kenya) Juni Juli Sommerfest med foreldre Stengt 4 uker S -12