Å R S B E R E T N I N G BÅTSFJORD KOMMUNE

Transkript

1 Å R S B E R E T N I N G 2009 BÅTSFJORD KOMMUNE 1

2 INNLEDNING Året 2009 var preget av betydelige overskridelser på helse og omsorg sitt budsjett. I andre halvår ble det brukt betydelige ressurser på å finne ut av dette, samt søke å rette det opp. At Båtsfjord kommune tross dette fikk et overskudd i 2009 skyldes en tradisjonell nøktern og forsiktig budsjettering av kommunens inntekter, en uvanlig stor nedgang i lånerenten, samt god budsjettdisiplin hos de øvrige virksomhetene. Slutten av året ble også preget negativt av omlegging til nytt lønns- og regnskapssystem. Disse problemene har forplantet seg inn i 2010 slik at det avslutningen av kommunens regnskap for 2009 har blitt sterkt forsinket. Vi byttet ordfører i høsten 2009 da Frank bakke Jensen kom inn på Storinget. Gunn Marit Nilsen ble valgt til ny ordfører. Båtsfjord Øyvind Hauken rådmann 2

3 ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT Vedtatt budsjett/2009 Rev.budsjett/2009 Regnskap/2009 Avvik/2009 Ansvar * NOK * NOK * NOK * NOK Samlet resultat Prosjekter Politisk Fellesutgifter Sentraladministrasjon Frivillighetssentralen Nordskogen barnehage Klausjorda barnehage Spesielle tiltak barnehage Nordskogen skole Båtsfjord skole Kulturskolen Båtsfjord videregående skole Kultur og fritid Samordnet hjelpetjeneste Nav Helse og omsorg Tekniske tjenester Finanser Året 2009 brakte altså et mindreforbruk på 8,7 millioner. Tabellen ovenfor viser oversikt over virksomhetenes forbruk. De aller fleste virksomhetene har mindreforbruk, de ansvarsområdene som har merforbruk er. 00 Prosjekter ,- 10 Politisk ,- 13 Frivillighetssentralen 5.000,- 40 Kultur og fritid ,- 60 Helse og omsorg ,- 80 Tekniske tjenester ,- Dette kommenteres nærmere under hver enkelt virksomhet. Årets premieavvik ble på kr. 7.3 mill. som er inntektsført på ansvarsområde 11 fellesutgifter. Her er det også utgiftsført kr. 1 mill i tidligere års permieavvik, så netto premeiavvik 2009 ble kr. 6,3 mill. Vi ser da at midreforbruk uten nettos premieavvik er ca. kr. 2,4 mill. Mindreforbuket bokføres (kostnadsføres) i driftsregnskapet på 90 finanser. Netto på 3

4 finanskapitlet ble derfor ca. kr mill. Mindreforbruket på 2,4 mill kommer dermed hovedsakelig fra økte inntekter og mindre kostnader på finanskapitlet. NØKKELTALL SKATTER OG RAMMEOVERFØRINGER/ RENTER OG AVDRAG For å se på hvordan utviklinga av renter og avdrag *) har vært i forhold til mottatte skatteinntekter og rammeoverføringer de fire siste åra, gis følgende grafiske framstilling: *) renter og avdrag = brt. utgift til renter og avdrag, ført i drifts- og investeringsregnskapet. (tall i hele tusen) Stort avdrag på lån i 2006 skyldes innfrielse av et ubrukt lån, 1. million, tatt opp i Husbanken til videre utlån i Dette lånet ble ikke brukt da vi har valgt å videre utlåne midler fra innfridde lån/innbetalte avdrag på tidligere utbetalte etableringslån. Stort avdrag på lån i 2008 skyldes av det ble vedtatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld vedr. selvkostområdet vann. GJELDSUTVIKLING Båtsfjord kommunes samlede lånegjeld pr var på kr ,05 (ekskl. pensjonsforpliktelser kr ,-). Dette er en økning fra på kr ,25. Det ble tatt opp nye lån med kr ,- i år Av dette står kr ,70 igjen som ubrukte lånemidler. Fordelt på innbyggertallet pr , innbyggere vil restgjelda utgjøre kr ,- pr. innbygger. Lånegjeld pr kr ,80 Nye låneopptak 2009 kr ,- Betalte avdrag kr ,75 Lånegjeld pr kr ,05 4

5 Lånegjeld pr. innbygger de sista 5 årene: Sum lånegjeld Lånegj. pr innb Innbyggertall ARBEIDSKAPITALEN Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer og fordringer på stat, andre kommuner og private, men fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Arbeidskapitalen sier noe om kommunens likvide stilling. Sammen med langsiktig lånegjeld uttrykker arbeidskapitalen kommunens finansielle handlefrihet. Utviklingen i arbeidskapitalen er skapt av frigjorte midler med fradrag for det som er brukt til investeringer. Utviklingen i langsiktig gjeld bestemmes av forholdet mellom nye låneopptak og avdrag på tidligere opptatte lån og viser kommunens gjeldsbelastning. Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Arbeidskapital kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap kr Utgifter investeringsregnskap kr Utbetalinger ved eksterne kr finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) kr ( ) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr

6 Endring arbeidskapital i balansen kr Differanse (forklares nedenfor) kr 0 Utvikling av arbeidskapitalen over tid: Ser vi arbeidskapitalen pr de siste fem årene i forhold til brutto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger, art 590) vil dette gi oss disse følgende prosenter: 2004: *100/ = 14,93% 2005: *100/ = 9,72% 2006: *100/ = 14,98% 2007: *100/ = 16,93% 2008: *100/ = 23,80% 2009: *100/ = 21,65% Liten prosentvis nedgang siste året, men vi har hatt en veldig positiv utvikling de siste årene. LIKVIDITETSGRADEN Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kan også måles i en prosent som vi kaller for likviditetsgraden. Likviditetsgraden forteller om kommunens evne til å betjene sine kortsiktige forpliktelser. Vi har 2 beregningsmodeller, likviditetsgrad 1 og 2. Likviditetsgrad 1 Bankinnskudd kr ,- Kortsiktige fordringer kr ,- Sum omløpsmidler kr ,- Kortsiktig gjeld kr ,- Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld / = 2,59 Likviditeten vurderes å være bra når likviditetsgrad 1 er større enn 2. Vi ser at for Båtsfjord kommunes del er vi over dette forholdstallet. Likviditetsgrad 2 Omløpsmidler kr ,- Ikke disp. midler: ubrukte lånemidler kr , og 2.55 bundne fond kr , Skatte- og påleggstrekk 6 termin kr ,- =Mest likvide omløpsmidler kr ,- Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld / = 1,42 Likviditeten vurderes å være bra når likviditetsgrad 2 er større enn 1. Vi ser at for Båtsfjord kommunes del er vi over forholdstallet. 6

7 Båtsfjord kommunes likviditet vurderes som god pga. at arbeidskapitalen har en positiv utvikling over tid og likviditetsgradene er bra ifht. forholdstallene og har også en positiv utvikling. FOND Kto Kto Kto Bundne driftsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i driftsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser. Ubundne kapitalfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen. Bundne kapitalfond Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser. Kto Disposisjonsfond: Beløp avsettes i driftsregnskapet, inntektsføres i drifts- og investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen. Konto Tekst Pr Pr Pr Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne invest.fond Disposisjonsfond Sum fond

8 TILTAK FOR Å SIKRE HØY ETISK STANDARD Det er ikke gjennomført særskilte tiltak innen dette området i Høsten 2010 blir det gjennomført opplæring innen området, både for ansatt og ledergruppe. Dette vil bli fulgt opp videre, bl.a. med revisjon av kommunens etiske retningslinjer. PLIKTTIL Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING Nedenfor refereres en del nøkkeltall pr for årene 2006, 2007, 2008 og 2009: Antall personer og stillinger: Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Personer Årsverk Gj.snitt stillings % 81,25 81,03 81,20 80,79 80,64 80,75 84, ,81 84,69 75,80 82,44 Pr. person Pr årsverk Gjennomsnitt regulativ månedslønn: Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kommentar: Differansen mellom månedslønn for kvinner og menn var i 2006 kr. 1550,- i menns favør, men denne er redusert til kr. 991,- i Gjennomsnitt stillingsstørrelse har en liten økning hos både menn og kvinner i Gjennomsnitt månedslønn for kvinner har økt med kr. 1298,- mens den for menn har økt med kr. 1640,-. I ledergruppen er det fortsatt overvekt av kvinner med 8 kvinner og 4 menn, hvorav mannlig rådmann. Det er fortsatt skjev kjønnsfordeling i helse og omsorg, barnehage og skole 1-4 klasse (nærmest utelukkende kvinner). I teknisk avdeling er det nærmest utelukkende menn. Av tabellen kan vi lese at kvinneandelen fortsatt er meget stor både i antall personer og årsverk. Administrasjonsstyret er Båtsfjord kommunes likestillingsutvalg. Det finnes ingen lokalt vedtatte målsettinger og planer på likestillingsområdet. Etnisitet, religion Det har ikke vært iverksatt tiltak for å hindre diskriminering eller fremme likestilling på dette området. Problemstillingen oppfattes nok for tiden ikke særlig relevant da det er generelt vanskelig å få faglig kvalifiserte søkere til nøkkelstillinger innen helse (leger, sykepleiere), barnehage (førskolelærere) og ingeniører. Det er følgelig i praksis ikke mulig å diskriminere på dette grunnlaget ved tilsettinger da vi ikke får søkere til disse stillingene. 8

9 Nedsatt funksjonsevne Båtsfjord kommune har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å tilrettelegge for arbeidstakere med nedsatt funsjonsevne. Dette gjør vi generelt ved å tilrettelegge for ansatte som får helseproblemer, og ved å ta inn personer på forskjellige tiltak med støtte fra NAV. Universell utforming Båtsfjord kommune har sammen med Berlevåg kommune deltatt som pilotkommune i et statlig prosjekt innen universell utforming. Dette prosjektet ble avsluttet i Båtsfjord kommune legger stor vekt på universell utforming i alle byggeprosjekter, senest ved den omfattende sentrumsfornyelsen som holder på, tilrettelegging av Båtsfjord skole, samt ombygging av 1. etasje rådhuset. 9

10 SYKEFRAVÆR Dette hører ikke inn under det som skal være med årsmeldinga i henhold til standard definert av God Kommunal Regnskapsskikk, men velger likevel å ta dette med da kommunen i 2009 har vært med i prosjektet Kvalitetskommuneprogrammet hvor ett av målene var å jobbe med å redusere sykefraværet i kommunen. I den forbindelse hadde kommunen satt seg to delmål: - Redusere langtidsfraværet i Nordskogen barnehage - Redusere korttidsfraværet blant de ansatte i PU-bolig Statistikk viser: Pu bolig Korttidsfravær Langtidsfravær Total fravær ,79 15,89 22, ,65 9,5 14,15 Som vi ser er korttidsfraværet i Pu boligen redusert fra 2008 til Det har i Prosjektgruppen har jobbet målbevisst og hatt fokus på holdninger hos ansatte når det gjelder å være borte fra jobb. Dette både hos ledelsen og øvrige ansatte. Man har i perioden ikke fått tid til så mange møter i prosjektgruppen som ønsket, da det jobbes turnus i avdelingen, men de ansatte har vært engasjert og jobbet svært selvstendig, noe som gir resultater. Nordskogen barnehage Korttidsfravær Langtidsfravær Total fravær ,66 17,55 21, ,28 12,39 16,67 Målet i Nordskogen barnehage var å redusere langtidsfraværet, og som vi ser av statistikken er vi på rett vei. Her har prosjektgruppen hatt jevnlige møter og vært svært aktiv. Mye av tiltakene i handlingsplanen er gjennomført og noe er av praktiske årsaker satt på vent, men forhåpentligvis vil disse bli gjennomført vår/sommer Det må sies at kommunen i oktober 2009 la om til nytt lønn og regnskapssystem og det kan være at tallene i statistikken ikke er 100 % riktig, men vi føler at vi er på rett vei, og vil gjerne at prosjektene skal videreføres selv om Kvalitetskommuneprogrammet er slutt nå i Statistikk over sykefravær i Båtsfjord kommune viser følgende for de siste årene: Korttidsfravær (under 16 2,40 2,70 3,00 3,17 2,95 2,93 dager) Langtidsfravær (over 16 7,39 6,61 7,61 8,93 9,08 7,31 dager) Totalt 9,79 9,32 10,61 12,11 12,03 10,24 Årene 2006 til 2008 hadde kommunen en jevn stigning i total sykefravær. I år 2009 har kommunen vært med i Kvalitetskommuneprogrammet og hatt fokus på sykefraværet. At vi nå i 2009 har nedgang i sykefraværet kan nok være et resultat av dette arbeidet. 10

11 NÆRMERE KOMMENTARER FRA VIRKSOMHETSLEDERNE 1.20 NORDSKOGEN BARNEHAGE ØKONOMI: Barnehagen har et mindreforbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Art 10 lønn inklusive sosiale utgifter har et merforbruk på kr ,- som skylles økt forbruk på poster for vikar. Barnehagen har hatt 3 barn på våren med krav på 100% enkeltvedtak og 2 fra høsten som fullt ut har vært dekket innenfor den budsjetterte rammen. Dette kompenseres med merinntekt på art 17 overføringsinntekter med kr , pga refusjon sykepenger. Art 18 gjelder mottatte skjønnsmidler med kr ,- og tilskudd til lønnstillegg til pedagogisk personale i Finnmark og Nord-Troms når mer enn 30% av stillingene er besatt av personer uten pedagogisk utdanning. LIKESTILLING: Barnehagen har første halvdel av året hatt 1 mann tilsatt i 100% midlertidig stilling i forbindelse med generell styrking på avdeling for barn med spesielle behov. Alle andre ansatte er kvinner. Antall stillingshjemler pr. aug-09 var ca 15 fordelt på 16 personer. 2 av stillingene er knytta til barn med spesielle behov og 1 midlertidig stilling i forbindelse med generell styrking på avdeling. Det er 3 avdelinger i drift i Dette gir totalt 4 stillinger med krav til høyere utdanning. I tillegg skulle det vært 2 stilling med pedagogisk utdanning for å ivareta barn med rettighet til spesialpedagogisk opplæring. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev - 3 stk og assistenter uten utdanning- 8 stk. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg veldig vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Fra august-09 er 4 av 5 pedagogstillinger besatt av førskolelærere. SYKEFRAVÆR Totalt sykefravær i 2009 var på 16,67 % fordelt på 4,28 % korttids- og 12,39 % langtidsfravær. Dette gir en nedgang i sykefravær på 4,5 % fra Rutiner for sykefraværsoppfølging er fulgt og det er satset mye på tilrettelegging. Nordskogen Barnehage Britt M. Hansen Nordskogen barnehage KLAUSJORDA BARNEHAGE ØKONOMI: Barnehagen sitter igjen med et mindrebruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Mindreforbruket gjelder i hovedsak økte inntekter og innkjøpsstopp/mindre vikarforbruk. 11

12 De økte inntektene var i hovedsak økt statstilskudd fra staten på til sammen kr , dette fordi vi fikk inn flere barn enn beregnet. Flere barn førte også til økte lønnsutgifter. Vi fikk også inn et nytt barn med enkeltvedtak høsten Enkelt vedtaket utlyste en 100 % assistentstilling som ikke var medberegnet i budsjettet. LIKESTILLING: Barnehagen hadde pr des stillingshjemmel, derav var 1 stilling knyttet opp til barn med enkeltbehov. Det er 1 mann tilsatt i 100 % fast stilling i barnhagen, og vi har i tillegg hatt 1 mannlig langtidsvikariat. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg veldig vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Det er totalt 5 stillinger med krav til høyere utdanning, av disse er alle kvinner. På grunn av ansettelser i august har vi det siste halvåret kun hatt 0,2 stillingshjemler konstituert som pedagogisk leder. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev eller ansatte uten utdanning. SYKEFRAVÆR Sykefraværet for Klausjorda barnehage var i 2009 totalt på %, f 4, 57 på korttidsfraværet og 14,34 på langtidsfraværet. Vi har gjennom hele året hatt 2 til 3 på langtidssykemelding. Alle rutiner og prosedyrer for oppfølging er gjort, og vi har prøvd å legge til rette for bedre fysisk arbeidsmiljø. Resultater fra både medarbeidersamtaler og brukerundersøkelser viser at personalet mener barnehagen har et godt psykososialt arbeidsmiljø. Når det gjelder fysisk arbeidsmiljø så har barnehagen gjort innkjøp av ulike ergonomiske hjelpemidler de siste årene. Vi har hev og senkbare stellebord på alle avdelingene, støyskyer, støyører, påkledningsbenker og ergonomiske stoler til alle ansatte. Etter mange år i yrkeslivet kan man se at noen sliter med helsemessig slitasje. Klausjorda barnehage Line Røtvold Virksomhetsleder 1.22 SPESIELLE TILTAK BARNEHAGER Viser et mindreforbruk på kr ,-. Barnehagene har gjennom året fått tildelt midler fra denne posten. Mesteparten er brukt til generell styrking på avdelinger i form av assistenter, men det er også brukt noe til innkjøp av pedagogisk materiell til barn med spesielle behov. Nordskogen Barnehage Britt M. Hansen Nordskogen barnehage 12

13 1.30 NORDSKOGEN SKOLE OPPSUMMERING REGNSKAP ØKONOMI Nordskogen skole kommer ut med et mindreforbruk på kr ,-. Hovedårsaken til dette er at det ble innført kjøpestopp i oktober for hele kommunen. De to siste månedene var meget utfordrende for samtlige på skolen på grunn av dette. LIKESTILLING TILSTAND OG TILTAK Tilstanden er uendret fra 2008 til 2009 når det gjelder antall mannlige tilsatte. Skoleåret 2009/ 2010 er det 13, 5 årsverk ved skolen/sfo. Årsverkene dekkes av til sammen 19 ansatte herav er 3 menn (en av de mannlige ansatte har bare 19,23 % stilling) og 16 kvinner. I tillegg har vi en mann som vaktmester. Samtlige behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Vi vil fremdeles ha fokus på den skjeve kjønnsfordelingen og kontinuerlig arbeide for å gjøre noe med denne situasjonen dersom det er mulig. Nordskogen skoles elevantall er synkende og prognosene viser at elevtallet dessverre vil synke ytterligere i årene som kommer. Høsten 2009 startet det 24 elever på 1.trinn. Totalt antall elever på Nordskogen skole i dag er 115. Årsaken til at vi har opprettholdt elevtallet i 2009 er at vi igjen får flere fremmedspråklige elever til Båtsfjord. SYKEFRAVÆR Korttidsfravær 2,3 %, langtidsfravær 1,6 %, totalt fravær 3,9 % Rektors vurdering er at Nordskogen skole er en aktiv skole med gode arbeidsforhold for både ansatte og elever. Skolen jobber systematisk etter gjeldende retningslinjer og planer(kunnskapsløftet). For å innfri målene i kunnskapsløftet må skolen tilføres nødvendige rammebetingelser. Skolens hovedfokus er på de grunnleggende ferdighetene i lese-, skrive og regneopplæringen. Prioritert arbeid fremover vil også være å bruke resultater fra forskjellige prøver og tester for å igangsette tiltak med tanke på å oppnå enda bedre resultater. Skolen gjennomførte i 2009 en omfattende omdømme undersøkelse med meget god deltagelse fra hjemmene. Resultatene kan skolen og Båtsfjord kommune som skoleeier være meget stolte over. I tillegg gjennomførte Finnmark kommunerevisjon IKS en revisjon om ressursbruk ved Nordskogen skole. Denne bekrefter at skolens ressursbruk er i henhold til forskriftene. Nordskogen skole, den 16. mars 2010 Geir Knutsen rektor 13

14 1.31 BÅTSFJORD SKOLE REGNSKAPSKOMMENTAR Virksomheten 1.31 Båtsfjord skole kommer ut med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner i 2009 sammenlignet med revidert årsbudsjett. Lønnspostene i budsjettet ville ha vist overforbruk hvis ikke pensjonskostnadene hadde vært betydelig mindre enn budsjettert. Vi har også fått refundert en del mer i sykelønn enn det som er budsjettert. Energi utgiftene er ca kroner over det som er budsjettert. Salgsinntektene for svømmebassenget ligger betydelig under budsjettert beløp. Finnmark kommunerevisjon IKS har gjennomført en revisjon om ressursbruk ved Båtsfjord skole. Denne bekrefter at skolens ressursbruk er i henhold til forskriftene. SYKEFRAVÆR Korttidsfravær 2,73 %, langtidsfravær 4,78 %, totalt fravær 7,52 LIKESTILLING Av personer med administrative oppgaver er rektor kvinne og inspektøren mann skoleåret 2009/10. Rådgiver er mann, mens sosiallærer er kvinne. Av lærerne er det en klar overvekt av kvinner, mens 2 av 4 miljøarbeidere er menn. Vaktmesteren er mann, mens samtlige renholdere er kvinner. Avlønning skjer etter samme regelverk for begge kjønn, - både når det gjelder pedagogisk personale og miljøarbeidere. Båtsfjord skole Wanja Karstensen Konstituert rektor 1.50 SAMORDNET HJELPETJENESTE. Virksomheten har brukt kr ,- mindre enn budsjettert. Kommentar: Det at virksomheten har brukt mindre penger enn budsjettert har sammenheng med følgende: - kjøpestopp og stopp i kurs og reiser fra oktober mindre bruk enn forventet på kjøp av tjenester - større salgsinntekter enn forventet - mer inntekt på refusjoner enn forventet - mer i overføringer enn forventet LIKESTILLING Kjønnsfordeling: 14

15 Det var pr ansatte fordelt på 8,7 årsverk. Fra 1. juni 2009 hadde virksomheten 11 ansatte fordelt på 9,7 årsverk. Av de ansatte er det 10 kvinner og en mann. Lønn: Av de faste ansatte i Samordnet hjelpetjeneste har 8 høyere utdanning, en merkantil/sekretærutdanning og 2 ansatte i prosjektarbeid. De fleste stillingene er av en slik karakter at det kreves spesiell kompetanse. Dette gjenspeiles også i lønnsnivået som er helt normal. Tilsvarende gjelder også for personell i merkantil/sekretærfunksjon. Kjønnsfordeling ved rekruttering: Det er en gjennomgående tendens at det i hovedsak er kvinner som søker ledige stillinger i virksomheten. Mannlige søkere vil i framtiden bli oppfordret til å søke. Arbeidstid: Kvinner og menn har like arbeidstidsordninger. Beskrivelse av iverksatte tiltak: Ingen. Beskrivelse av planlagte tiltak: I framtidige utlysninger vil menn bli oppfordret til å søke. Dette vil kunne medføre at menn med lik kompetanse som kvinner vil bli foretrukket. Bente Iversen Virksomhetsleder Samordnet hjelpetjeneste 1.51 NAV BÅTSFJORD NAV Båtsfjord har i 2009 hatt sitt første hele driftsår i 2009 etter sammenslåing av trygdekontor, a-etat og sosialtjenesten. Regnskap 2009: Totalt i 2009 har Nav et mindreforbruk i forhold til budsjett på ca 5 % - ca kr Avdelingen har hatt et overforbruk på lønn på ca kr ,- og på sosiale utlån på ca kr ,-. Dette overforbruket er tatt inn ved et mindreforbruk på sosialhjelp og høyere refusjoner enn budsjettert. LIKESTILLING Nav Båtsfjord har 4 kommunale stillinger. Alle de ansatte er kvinner. Ved de utlysninger som har vært den senere tid har kun kvinner søkt jobb i NAV. Arbeidstid og lønnsforhold vil være de samme for kvinner og menn. Båtsfjord Marianne Tiberg NAV Båtsfjord 15

16 1.60 HELSE OG OMSORG Regnskap for 2009 viser et overforbruk på ca kr for helse og omsorg. Overskridelsen skyldes hovedsakelig at budsjettet / lønnsbudsjettet var laget feil fra staren av. Vi har også hatt et høyt forbruk av overtid, forskjøvet arbeidstid og innleid fagpersonell fra Vikarbyrå ved pleieavdelingene. Det oppstod også en uforutsett hendelse angående en pasient på en avdeling som krevde en til en 24 timer i døgnet. Det ble i den forbindelse søkt på skjønnsmidler fra Fylkesmannen men fikk dessverre avslag. Vi har også hatt ekstrautgifter i forbindelse med Pandemien. Brukt ekstra personell til rapportering og vaksinering. Helse og omsorg leide også inn en ekstra lege i forbindelse med Pandemien for og kunne være forberedte i forhold til det som ble rapportert fra Fylkesmannen. Vi brukte også denne legen mye til å svare på telefoner fra innbyggerne i Båtsfjord kommune angående Pandemien. Helse og omsorgssjefen skulle også innsett tidligere hvor stor budsjettsprekken ville bli når det gjaldt Helse og omsorg og søkt på ekstrabevilgning fra Politikerne. Dette ble dessverre ikke gjort og derfor har reaksjonene på budsjettsprekken vert stor fra Politikerne og andre innstanser. Det ble i kommunestyre i august opplyst fra Helse og omsorgsjefen at overskridelsene ikke skulle bli så høye som forventet. I forbindelse med den informasjonen glemte undertegnede å regne med lønnspostene som er den største utgiftsposten vi har på budsjettet. Helse og omsorgssjefen ser at det var meget uheldig at Politikerne og Rådmannen ble feilinformert på dette tidspunktet. Undertegnede ser alvorlig på de overnevnte hendelsene og tar det til etterretning. Har lært mye av feilene som har blitt gjort så arbeidet med budsjettet for 2010 vil foregå på en riktig måte. Vi har også et realistisk budsjett for 2010 og forholde seg til. LIKESTILLING Pleie og omsorg er tradisjonelt et kvinnedominert yrke. Av ca 100 ansatte er kun 8 menn. Arbeidstid er lik for kvinner og menn i samme type stillinger. Når det gjelder lønn er kompetanse og ansiennitet avgjørende for lønnsplassering, kvinner og menn tilbys like lønnsbetingelser for lik kompetanse og ansiennitet. Avdelingen har aktivt prøvd å rekruttere menn. Dette lykkes i svært liten grad da menn ikke ønsker jobb innen pleie og omsorg. Båtsfjord Cesilie Janette Borge Helse og omsorgssjef 16

17 1.80 TEKNISK ETAT REGNSKAP: Virksomheten har et overforbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Merforbruket skylles først og fremst flere store lekkasjer i vannettet som ble oppdaget ved lekkasjesøk som ble utført i løpet av høsten. Merforbruket ble også varslet i eget skriv før årsslutt. LIKESTILLING: Teknisk etat består av 1 ingeniører, 1 teknisk sjef/ingeniør, 1 sekretær, 1 bedriftselektriker, 1 formann, 9 fagarbeidere/håndtverkere og 14 stk renholder inkl renholdsleder. Ingeniørstillingene er stilt vakant, så det er kun teknisk sjef som er faglig leder. Det har vært søkt etter ingeniør, men ingen var kvalifisert. Det har vært innleid en ingeniør på tiltak gjennom NAV Kjønnsfordeling: Renholdsteamet har 9,5 stillingshjemmel og består kun av kvinner. Renholdsleder 1 stilling som er på 50% renholder og 50% administrativ stilling. Uteetat og vaktmestre består kun av menn. Sekretær er kvinne. Arbeidstid: Kvinner og menn har lik arbeidstidsordning. Beskrivelse av iverksatte tiltak: Ved utlysning av stillinger oppfordres kvinner å søke mannsdominerte stillinger og menn søke kvinnedominerte stillinger. Beskrivelse av planlagte tiltak: Ingen utover det som er beskrevet over. SYKEFRAVÆR: Korttidsfravær 1,7 %, langtidsfravær 13 %, totalt fravær 14,7% Rune Reisænen Virksomhetsleder teknisk etat 17