Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune

Transkript

1 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse med kommunesammenslåing. Notatet tar for seg de sentrale økonomiske nøkkeltall som benyttes av kommunene og reflekteres i kommunenes sentrale økonomidokument. Nøkkeltallene benyttes også av forskningsmiljø, kommunal- og regionaldepartementet, fylkesmannen og pressen. Med bakgrunn i den erfaring Grimstad kommune selv har innenfor dette området, mener vi at følgende overordnede nøkkeltall er relevante å vurdere: 1. Kommunens totale kostnadsnivå 2. Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat 3. Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond 4. Finansieringsstruktur målt ved netto lånegjeld 5. Eiendomsskatt Ved sammenslåing kan det være naturlig å vurdere kostnadsnivået mot gjennomsnittet av store kommuner som defineres som KOSTRA-gruppe 13. Dette er store kommuner mer enn innbyggere. I forarbeidet til kommunereformen legges det opp til at alle kommuner bør ha mer enn innbyggere.

2 Oppsummering Finansielt og økonomisk kommer Grimstad best ut ved å stå alene. Indikatorene over og Kommunal rapport sin analysemodell viser at Grimstad kommer best ut innenfor alle måleområdene sammenlignet med å slå seg sammen med andre kommuner. Dette illustreres i tabellen under. versjon 0.2, 22. mars 2015 Grimstad (som nå) Vest-kommunen Øst-kommunen Stor-Kristiansand ØstreAgderkommunen Innbyggere Ekspertutvalget: Store nok for vanlige oppgaver Ekspertutvalget: Store nok for vanlige oppgaver Ekspertutvalget: Store nok for vanlige oppgaver Ekspertutvalget: Kan få videregående, koll.transport, fylkesveier Ekspertutvalget: Store nok for vanlige oppgaver Netto driftsresultat (%) 2, , , , ,2 368 Netto driftsresultat, snitt siste fire år (%) 2, , , , ,7 342 Korrigert netto driftsresultat (%)* 3,1 42 1,1 95-0, ,3 89 0,0 161 Korrigert netto driftsresultat, snitt siste fire år (%)* 2,2 50 0, , ,2 95 0,2 163 Disposisjonsfond (%) 5, , , , ,1 267 Disposisjonsfond, snitt siste fire år (%) 4, , , , ,5 291 Oppsamlet premieavvik (%) 4, , ,3 73 6, ,5 102 Sum disposisjonsfond og premieavvik 0,3-2,2-2,0 1,0-2,4 Netto lånegjeld (%) Netto lånegjeld, snitt siste fire år (%) Netto finans (ekskl. avdrag) (%) 0, , , , ,0 150 Ps: Stor-Kristiansand (Knutepunktet) er tatt med som illustrasjon. Hvis Grimstad likevel skal slå seg sammen med andre, vil prioriteringsrekkefølgen ut fra økonomiske nøkkeltall, være: 1. Stor-Kristiansand 2. Vest-kommunen 3. Østre-Agder kommunene 4. Øst-kommunen

3 Relevante parameter Kommunens totale kostnadsnivå Kostnader kan utrykkes i netto driftsutgifter i kroner per innbygger, for kommunekonsernet. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Indikatoren viser hvordan det totale kostnadsnivået er i kommunen sammenlignet med andre kommuner. I denne sammenheng har et høyt kostandnivå sammen heng med kommunens inntektsnivå, og det er grunn til å tro at det er en sammenheng med inntektssystemet. Det betyr at inntektssystemet stimulerer kostnadsnivået i kommunene. Oversikten viser at Grimstad og Arendal har samme kostnadsnivå på kroner per innbygger, men de mindre kommunene har et høyere kostnadsnivå. Tabellen over viser at Grimstad og Arendal har et kostnadsnivå som er høyere enn kostnadsgruppe 13. Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Dette kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. I netto driftsresultat er det gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Dette viser altså hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 prosent fram til Som konsekvens av den regnskapstekniske ke endringen er det anbefalte nivået for kommunal sektor nå nedjustert til om lag 1,75 prosent fra 2014.

4 Oversikten viser at Grimstad, Åmli og Gjerstad har en resultatgrad over anbefalt nivå på 1,75 % i 2014, mens Lillesand, Arendal; Tvedestrand, Vegårshei, Birkenes og Froland har en negativ resultatgrad. Når en sammenligner med Grimstad med alle syv alternativer, kommer Grimstad dårligst ut. Grimstad er den kommunen som løfter resultatgraden innenfor r alle samarbeidsløsningene. Grimstad alene har en resultatgrad på +2,5 %. Grimstad sammen Stor-Kristiansand (Alternativ 4) har en resultatgrad på +0,9 %. Grimstad sammen med Vest-kommunene (Alternativ 2) har en resultatgrad på +0,2 %, og sammen med østkommunene munene (alternativ 3) er resultatgraden -0,4 %. Økonomisk buffer målt ved disposisjonsfond Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene viser hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Grimstad ble i 2102 skrevet ut av ROBEK-registeret, som er for kommuner som er kommet opp i et økonomisk uføre, der fylkesmannen ber Kommunal- og regionaldepartementet sette kommunen under statlig kontroll. Per i dag er ingen kommuner i Aust Agder i denne ordningen, men grunnen til at noen kommuner havner der er at de har opparbeidet seg underskudd som de ikke klarer å dekke inn på neste års budsjett. Av kommunene i Aust Agder som vi her sammenligner oss med har Grimstad kommune størst disposisjonsfond i kroner etter disponeringen av 2014-resultatet.

5 Av diagrammet over ser vi at alle kommunene, bortsett fra Gjerstad, ligger under landsgjennomsnittet og kostnadsgruppe 13. Ut fra regnskapstallene for 2014 vet vi at Arendal og Lillesand har store økonomiske problemer, som Grimstad må være oppmerksom på i kommunesammenslåingssammenheng. Det er verd å merke seg at Grimstad også har et svakt disposisjonsfond under landsgjennomsnitt. Grimstad kommune har et disposisjonsfond på 3,2 % av inntektene før avslutningen av Landsgjennomsnittet er 6,2 %. Arendal har et disposisjonsfond på 1,1 % og Lillesand på 2,2 % av landsnittet. Begge disse kommunene har store negative resultater for 2014,, og disse vil tære på disposisjonsfondet. Grimstad har et positivt resultat som kan avsettes til disposisjonsfond. Finansieringsstruktur målt ved netto lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger viser kommunens langsiktige gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Det er kun Tvedestrand og Grimstad kommune som har lavere lånegjeld per innbygger enn landsgjennomsnittet. De øvrige kommunene har lånegjeld høyere enn landsgjennomsnittet. Lillesand

6 kommune har høyest lånegjeld. Lillesand kommune har dobbelt så høy lånegjeld per innbygger som Grimstad kommune. Ved en sammenslåing av disse kommunene vil gjelden til nye Grimstad øke med ca. 33 %. Arendal kommune har også svært høy gjeld. Dataene er ikke lett tilgjengelig, men det er grunn til å tro at gjelden vil øke med samme nivå som Lillesand, altså ca. 33 %. En høy lånegjeld vil ha betydning for framtidige kommunale prioriteringer. Eiendomsskatt De fleste større kommuner har eiendomsskatt. Noen av de man vurderer å slå seg sammen med, har ikke eiendomsskatt. Inntektsnivået varierer fra 2 til 4 % av det totale inntektsnivået for de kommunene som har eiendomsskatt. En kommunesammenslåing krever en harmonisering av eiendomsskatten, både når det gjelder kommunens inntekt samlet og skatten for hver enkelt eiendom. En kommunesammenslåing krever nye takster. Skatteetatens takstsystem kan benyttes, omtakseringskostnaden vil da bli lavere. Om en benytter en ny allmenn taksering, vil dette koste ca kroner per eiendom. Diagrammet viser at Vegårshei og Tvedestrand ikke har eiendomsskatt i Åmli, Birkenes og Grimstad kommune har høyest eiendomsskatt.

7 Status i Grimstad Driftsinntekter per innbygger Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer skatteinntekter og rammetilskudd, samt salgs- og leieinntekter. Grimstad har fram til 2012 hatt lavere inntekter per innbygger enn kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) og landet for øvrig. Fra 2012 til 2014 har kommunen lagt over kommunegruppe 13, men under landsgjennomsnittet. I 2011 var brutto driftsinntekter per innbygger 88 % av landsgjennomsnittet, mens for årene 2009 og 2010 var inntektsnivået ca 92 %. I 2012 og 2013 var brutto driftsinntekter per innbygger ca. 95 % av landsgjennomsnittet, mens i 2014 var inntektsnivået 97 % av landsgjennomsnittet Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Kroner Grimstad Gruppe 13 Landet (u. Oslo) Hovedårsaken til økningen i brutto driftsinntekter er økning av skatteinntektene i I årene fra 2010 til 2013 har skatteinntektene til Grimstad lagt i gjennomsnitt på 91 % av landsgjennomsnittet. I 2014 økte skatteinntektene til 101 % av landsgjennomsnittet var også et godt skatteår for Grimstad kommune. I den økonomiske planleggingen er det ikke grunnlag for å budsjettere med mer enn 90 % av landsgjennomsnittet og 2009 er ekstraordinære år, og disse bør ikke legges til grunn når en planlegger. Skatteinntekter i kroner per innbygger Grimstad Landet Grimstad av landet 103,9 % 93,7 % 92,8 % 86,7 % 91,6 % 100,7 % Driftsutgifter per innbygger Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene, inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter og interne kjøp. Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator. Grimstad har siden 2012 hatt et utgiftsnivå som har vært på 96 % av landsgjennomsnittet, men ca 3 % høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (KOSTRA-gruppe 13) siden Disse kommunene har et kostnadsnivå som er 7 % lavere enn landet for øvrig. I 2014 hadde Grimstad kommune et kostnadsnivå som var 4 % lavere enn landsgjennomsnittet.

8 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Kroner Grimstad Gruppe 13 Landet (u. Oslo) Netto driftsresultatgrad Netto driftsresultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Dette indikerer hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetninger. Dersom netto driftsresultatgrad er negativ, har kommunen ikke økonomisk bæreevne til å fremskaffe driftsmidler til investeringer. Et positivt netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer, eller avsettes til senere bruk. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto driftsresultatgrad på 3 %. Netto driftsresultatgrad for 2014 i Grimstad kommune var på 2,5 %. For årene er netto driftsresultatgrad positiv med et gjennomsnitt på 2,3 %. I forhold til landsgjennomsnittet og kostnadsgruppe 13 vurderes resultatet som godt. Netto driftsresultatgrad Grimstad -1,0 % 1,6 % 3,2 % 1,7 % 2,6 % 2,5 % Gruppe 13 2,8 % 2,3 % 1,8 % 3,0 % 2,7 % 1,2 % Landet (u Oslo) 3,0 % 2,5 % 2,1 % 2,9 % 2,7 % 1,3 % Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel (kortsiktig likviditet til drift) er summen av omløpsmidler (bankinnskudd, obligasjoner og kortsiktige fordringer) minus kortsiktig gjeld, bundne fond, premieavvik og ubrukte lånemidler. Det er altså alt det vi har av fri likviditet til å klare våre løpende betalingsforpliktelser. Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra 2009 til Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i 2009 etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i ,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er 0,6 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet, og bedre enn kostnadsgruppe 13. Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Grimstad 4,9 % 9,3 % 13,0 % 11,5 % 13,1 % 17,7 % Gruppe 13 20,2 % 20,9 % 19,4 % 17,2 % 17,1 % 15,8 % Landet (u Oslo) 18,2 % 18,8 % 17,3 % 16,7 % 17,2 % 17,1 % Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser, men må følge nøye med på utviklingen i likvidstrømmen. Likviditetssituasjonen må følges nøye de nærmeste årene, og en må skape overskudd for å bygge disposisjonsfond for å kunne ta av for svingninger i aktiviteten.

9 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet. Grimstads kommune har et disposisjonsfond i 2014 på 39,4 mill. kroner. Dette utgjør 2,6 % av kommunens brutto driftsinntekter. Å ha et disposisjonsfond på 7 % av brutto driftsinntekter må være et mål for Grimstad kommune. Dette er på samme nivå som kommuner vi sammenligner oss med (KOSTRA-gruppe 13). Med denne forutsetningen burde disposisjonsfondet vært ca. 106 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å avsette årsresultatet på 25,9 mill. kroner til disposisjonsfondet, vil det bli 69,3 mill. kroner, eller 4,3 % av kommunens brutto driftsinntekter. Det er en utfordring for Grimstad kommune å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Grimstad 0,5 % 0,5 % 0,5 % 2,3 % 2,1 % 2,6 % Gruppe 13 6,4 % 6,0 % 6,4 % 7,2 % 7,3 % 7,1 % Landet (u Oslo) 5,5 % 5,5 % 5,6 % 6,0 % 6,2 % 6,2 % Formatert: Norsk, nynorsk (Norge) Formatert: Norsk, nynorsk (Norge) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har tidligere endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Dette betyr at det er behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 72,2 mill. kroner som ikke er kostnadsført i Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. Denne posten har fram til nå vært økende, noe som har svekker likviditeten tilsvarende. Disposisjonsfond i Grimstad kommune tall i mill. kroner Negativ likviditet 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 12,7 Premieavvik 22,7 30,0 29,9 48,5 56,0 72,2 Disp. fond behov 35,4 42,7 42,6 61,2 68,7 84,9 Disp. fond faktisk 4,2 4,6 3,0 18,8 19,6 39,4 Disp. fond diff. -31,2-38,1-39,6-42,4-49,1-45,5 Formatert: Norsk, nynorsk (Norge) Formatert: Norsk, nynorsk (Norge) I 2014 har Grimstad et behov for et disposisjonsfond på 84,9 mill. kroner for å dekke likviditeten for faktiske utbetalinger som ikke er kostnadsført. I tillegg er det behov for en ekstra reserve slik at det reelle behovet for disposisjonsfond er på mer enn 100 mill. kroner. Langsiktig gjeld Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutningen en samlet lånegjeld på 1 457,4 mill. kroner. Inkludert i denne gjelden ligger formidlingslån i Husbanken på 223,0 millioner kroner og lån/avskrivningsgrunnlag til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 189,2 millioner kroner. Avdrag i forbindelse med forvaltningslån i Husbanken blir belastet investeringsregnskapet og skal over tid gå i balanse. Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet.

10 Netto lånegjeld utgjør per totalt kroner per innbygger i Grimstad. Siden 2008 har det vært en vekst i netto lånegjeld per innbygger på 36,2 %. Grimstad har i denne perioden hatt en sterkere vekst i netto lånegjeld per innbygger enn landsgjennomsnittet. Grimstad kommunes totale lånegjeld (brutto) per 31. desember 2014 tilsvarer en belastning per innbygger på kr Tilsvarende tall for 2013 var , og for 2012 var det Dette viser en betydelig satsing på investeringssiden de tre siste regnskapsår. Brutto lånegjeld per innbygger har steget med kroner, eller 43,4 % siden På landsbasis (uten Oslo) er netto lånegjeld per innbygger kroner. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Grimstad Gruppe Landet (u Oslo)