Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver Birger Overskott, Fylkesmannen i Østfold. Kartgrafikken er utarbeidet av rådgiver Kjell Rennesund.

Transkript

1 1

2 Forord KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss nå muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Ved å sammenholde regnskapsmessige nøkkeltall med demografiske data og kommunenes behovsprofiler kan forskjeller i strukturelle forhold, driftseffektivitet og politiske prioriteringer i noen grad synliggjøres. Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver Birger Overskott, Fylkesmannen i Østfold. Kartgrafikken er utarbeidet av rådgiver Kjell Rennesund. Sarpsborg Torodd Hauger Østfold analyse Østfold analyse, som er et partnerskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen, presenterer her et utvalg økonomiske nøkkeltall hentet fra SSB / KOSTRA i den hensikt å belyse den økonomiske situasjonen i Østfoldkommunene og forskjeller mellom kommunene. Vi håper på denne måten å bidra til at materialet fra KOSTRArapporteringen i større grad blir et verktøy i den kommunale planleggingen. 2

3 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 4 Netto driftsresultat... 5 Brutto driftsresultat... 9 Disposisjonsfond Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Langsiktig lånegjeld Netto finans og avdrag Fondsbeholdningen Frie inntekter Brukerbetalinger Driftsutgifter Prioriteringer Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Pleie- og omsorg Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Barneverntjenesten Dekningsgrader Barnehageplasser Grunnskolen spesialundervisning Pleie og omsorg institusjonsplasser 37 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk Sosialhjelp mottakere Barnevern mottakere Produktivitet Kommunal barnehage...41 Grunnskole...42 Institusjoner...43 Kommunehelsetjenesten...44 Sosialhjelp...45 Barnevern...46 Vedlegg 1: Rammetilskuddet 2014 fordelt på ulike ordninger...47 Vedlegg 2: Skatt på inntekt og formue før og etter inntektsutjevningen...48 Vedlegg 3: Utgiftsutjevningen i Vedlegg 4: Samlet utgiftsutjevning

4 Sammendrag Østfoldkommunene fikk et nytt år der resultatene samlet sett var svake i Momskompensasjon fra investeringer føres fra 2014 i investeringsregnskapet, mens denne inntektsposten tidligere ble ført i driftsregnskapet. Korrigert for denne endringen er netto driftsresultat for kommunene i fylket styrket i 2014 sammenlignet med året før. 13 av 18 kommuner i Østfold hadde et positivt netto driftsresultat i 2014, men bare 4 kommuner hadde det vi kan kalle et akseptabelt resultat på over 1,75 %. Marker har hatt negative resultater tre år på rad. Den positive motsatsen er Trøgstad, Skiptvet og Rømskog som har hatt positive resultater i alle år fra I tillegg til at kommunene i Østfold har svake driftsresultater har de også lite frie reserver. Kommunene er dermed i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Det er stor variasjon kommunene i mellom når det gjelder midler på fond. Store kommuner som Fredrikstad, Moss og Halden har nesten kun bundne fond og lite frie fond til regulering av drift. Det er kun gode resultater som kan bygge opp disse fondene til et akseptabelt nivå igjen. De fleste av kommunene i Østfold har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det økonomiske handlingsrommet. Sarpsborg og Hvaler ligger høyest i Motsatsen er Rømskog som øker handlingsrommet ved hjelp av netto inntekter til finans og avdrag Det er i stor grad gjeldsnivået som bestemmer finanssituasjonen. Ved utgangen av 2014 er det tre kommuner i Østfold, Askim, Sarpsborg og Fredrikstad, som har passert en mulig smertegrense ved at langsiktig gjeld utgjør over 100 % av sum driftsinntekter. 4

5 Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Halden 0,3-2,7-1,7 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,7-3,0 0, Moss -1,0-2,1-1,5-0,6 4,6 3,5 3,1-3,7-1,5 1,8 1,6-0,5-1,5 0, Sarpsborg 1,4 0,4-0,3 2,0 4,9 7,8 2,6-2,5 0,4 2,9 0,4 1,3 1,2-1, Fredrikstad -4,7-3,8-1,8-1,6 5,4 5,9 1,8-0,8-0,6-0,5 2,0 2,9 1,5 1, Hvaler 8,5-4,6-5,2 4,9 6,0 8,5-2,1-1,2 6,6 8,4-3,8 0,8 3,1 3, Aremark 1,8 2,3-5,6-5,2-7,8 13,7 2,4-4,2-1,8 0,7-7,9 2,2 4,6 1, Marker -0,5 4,2 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,6 0,2-0,6-1,1-2, Rømskog 13,0 9,8 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 4,7 5,5 4,0 1,7 4, Trøgstad 4,2 2,2 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 3,5 1,4 8,4 4,8 3, Spydeberg 0,2 0,9-0,1 4,0 7,1 5,7 2,5-2,2 0,4 1,3 1,2 3,1 0,7-1, Askim -2,6-6,2 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 2,4 3,5 10,6 3,8 0, Eidsberg 3,8 5,2-1,8 0,6 2,6 7,2 2,9-2,0-0,5-0,1 1,3 3,2 1,9 1, Skiptvet 5,5 4,8 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 1,7 1,4 3,9 0,5 1, Rakkestad 1,0 1,7 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6-1,9 2,2 1,8 1,6 1,0 0,5 0, Råde 0,2-4,9-4,2 1,2 1,2 3,4-4,1-4,8 1,0 0,8 2,0 3,1 4,3 0, Rygge 0,5-1,2-2,0-3,0-2,3-2,2 1,2 0,8 2,2 0,7-1,3 0,1 0,0-0, Våler (Østf.) 2,3 4,9 2,2 0,2 3,7 5,1 2,2 1,5 1,9-1,8-0,8 0,6 1,1 4, Hobøl 0,3-1,1-3,5-0,6-2,3-0,9 4,6 2,5-0,8-0,3 0,0 0,6-2,2-3,8 EAK Landet 2,0 0,5 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 2,1 2,0 2,7 2,3 1,1 EAKUO Landet uten Oslo 1,9 0,1 0,7 2,0 3,5 5,2 1,9-0,6 2,7 2,2 1,8 2,6 2,4 1,1 EKA01 Østfold -0,6-1,5-1,1 0,6 4,5 5,6 2,1-0,8 0,4 1,1 0,2 1,7 0,7 0,4 Netto driftsresultat for 2014 er ikke direkte sammenlignbart med resultatene tidligere år. Årsaken til dette er at momskompensasjon fra investeringer som tidligere ble regnskapsført i driftsregnskapet fra og med 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Samlet for kommunene i Østfold utgjorde denne inntektsposten 1,1 % av sum driftsinntekter i Det er store variasjoner i kommunenes driftsresultater i de årene oversikten i tabellen viser. Det er bare Rømskog, Skiptvet og Trøgstad som har hatt positive resultater hele denne perioden. Askim kommune skiller seg også positivt ut ved at kommunen har hatt positive resultater hvert år siden I 2001, 2002 og 2003 hadde østfoldkommunene i gjennomsnitt svært dårlige driftsresultater, mens årene 2005, 2006 og til dels 2007 var gode år. I 2008 fikk vi en klar forverring igjen med et fylkesgjennomsnitt på minus 0,8 %. Landet utenom Oslo hadde minus 0,6 %, som er det dårligste resultatet så langt tilbake vi har sammenlignbare data, det vil si i perioden fra tidlig på 1990-tallet. I 2009 fikk kommunene igjen bedre resultater med 0,4 % i fylket og 2,7 % i landet. Østfoldkommunene fikk en bedre utvikling enn landet i 2010, men lå fortsatt 1 prosentpoeng under. I 2011 fikk vi igjen en vesentlig svekkelse av resultatene i Østfold, mens gjennomsnittet på landsbasis var tilnærmet uendret fra 2010 til Gjennomsnittet i kommunene i Østfold var det svakeste av alle fylkene i I 2012 viste tallene for Østfold samlet en vesentlig bedring. Netto driftsresultat samlet for fylkets kommuner ble igjen vesentlig svekket i 2013, og resultatet var som i 2011 svakest av alle fylkene. Netto driftsresultat samlet for kommunene i Østfold ble ytterligere svekket i Det er imidlertid verdt å 5

6 merke seg at korrigert for virkningen av bortfallet av momskompensasjon fra investeringer som driftsinntekt er det en bedring fra året før. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter siste 21 år fordelt på resultatnivå (ant år) < 0 % 0-3 % >3 % Rømskog Hvaler Skiptvet Trøgstad Askim Aremark Marker Eidsberg Moss Sarpsborg Spydeberg Råde Våler Halden Fredrikstad Rakkestad Hobøl Rygge Det er store forskjeller mellom kommunene når man ser på oppnådde resultater over tid. Rømskog har oppnådd netto driftsresultat på over 3 % 20 av de siste 21 åra! Motsatsen er Moss, Rygge, Hobøl og Halden som har negative driftsresultater i mellom 9 og 11 av de siste 21 åra. Diagrammet ovenfor viser at det har vært store svingninger i resultatene etter Bare i to av åra, 2005 og 2006, har kommunene i fylket samlet oppnådd netto driftsresultat over 3 % av sum driftsinntekter. Resultatene har vært dårligere enn landssnittet hvert år utenom 2005 og

7 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter med og uten eiendomskatt Med eiendomsskatt Uten eiendomsskatt 0121 Rømskog 4,0 % 4,0 % 0125 Eidsberg 1,2 % 1,2 % 0122 Trøgstad 3,3 % 1,0 % 0137 Våler (Østf.) 4,7 % 0,1 % 0135 Råde 0,6 % -2,2 % 0106 Fredrikstad 1,4 % -2,6 % 0118 Aremark 1,1 % -2,9 % 0119 Marker -2,7 % -3,0 % 0104 Moss 0,5 % -3,5 % 0127 Skiptvet 1,7 % -3,7 % 0101 Halden 0,1 % -3,9 % 0128 Rakkestad 0,8 % -3,9 % 0123 Spydeberg -1,7 % -4,0 % 0124 Askim 0,7 % -4,1 % 0136 Rygge -0,6 % -5,1 % 0111 Hvaler 3,2 % -6,1 % 0138 Hobøl -3,8 % -6,2 % 0105 Sarpsborg -1,5 % -6,3 % Tabellen ovenfor viser at bare 4 kommuner i fylket ville oppnådd positivt netto driftsresultat dersom man ser bort fra eiendomsskatt. Ut fra denne forutsetningen ville Sarpsborg fått det svakeste resultatet i 2014, mens Rømskog ville fått det beste resultatet. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2013 og med korr. for momsrefusjon på investeringer og 2014 uten korreksjon for moms. ref med korr. moms. ref uten korr. for moms. Ref Halden -5,0 % 0,1 % 0104 Moss -2,6 % 0,5 % 0105 Sarpsborg -0,5 % -1,5 % 0106 Fredrikstad -0,2 % 1,4 % 0111 Hvaler 0,7 % 3,2 % 0118 Aremark 2,8 % 1,1 % 0119 Marker -3,1 % -2,7 % 0121 Rømskog -0,6 % 4,0 % 0122 Trøgstad 3,1 % 3,3 % 0123 Spydeberg -0,8 % -1,7 % 0124 Askim 2,1 % 0,7 % 0125 Eidsberg 0,4 % 1,2 % 0127 Skiptvet -1,2 % 1,7 % 0128 Rakkestad -1,3 % 0,8 % 0135 Råde 2,2 % 0,6 % 0136 Rygge -1,4 % -0,6 % 0137 Våler (Østf.) -1,0 % 4,7 % 0138 Hobøl -5,0 % -3,8 % Til og med 2013 ble momsrefusjon påløpt i investeringsregnskapet regnskapsført i driftsregnskapet. Fra og med 2014 føres denne inntektsposten i sin helhet i investeringsregnskapet. Momsrefusjon fra investeringer har de siste åra utgjort i overkant av 1 % av sum driftsinntekter samlet for Østfoldkommunene. Når man korrigerer for dette forholdet er netto driftsresultat for fylkets kommuner styrket fra 2013 til Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at netto driftsresultat for kommunene samlet over tid bør ligge på minst 3 % av sum driftsinntekter. På bakgrunn av endringen knyttet til momsrefusjon fra investeringer har TBU nå gjort en ny vurdering av denne anbefalingen. Vurderingen og utvalgets nye anbefaling er gjengitt i TBUs rapport fra november Det nye anbefalte nivået for kommunene settes til 1,75 % av inntektene og gjøres gjeldende fra Utvalgets nye anbefaling endres også fra tidligere å være knyttet mot kommunekassa til å knyttes mot kommunekonsern. Virksomheter som er organisert som kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) tas dermed med i vurderingen. Nivået man dermed får fram vil i mindre grad enn tall fra kommunekassa være påvirket av hvordan tjenesteproduksjonen er organisert. 7

8 8

9 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Våler (Østf.) 0,5 3,4 0,7 0,3 1,5 3,0 1,4 2,8 1,4-2,6-0,6 0,2 0 3, Hvaler 3,8-9,8-12,9 0,1 1,2 2,9-6,8-2,3 6,4 8,6-3,4 0,7 3,1 3, Eidsberg 2,3 3,1 1,8 1,0-0,1 5,0 1,8-1,7-0,3-0,1 1,1 4,0 2,3 1, Halden 5,2 0,2 0,5 3,8 4,2 4,4 0,6 1,8 0,6-0,4-6,7-2,2-1,1 1, Trøgstad 1,8-0,1-1,2 3,3 3,9 3,2 0,9 0,5 1,6 1,4 0,4 6,7 3,4 1, Askim -2,1-4,8 3,7 4,4 5,8 7,2 2,1 3,9 3,1 2,8 3,4 11,0 5,9 1, Rakkestad 0,2 1,3 1,7 3,7 6,2 4,9 2,2-0,2 3,6 3,0 2,5 1,8 1,4 1, Råde -1,7-3,6-0,8 5,5 1,9 4,8-1,8-1,1 0,7 1,1 3,0 3,7 4,5 0, Rygge -0,5-3,1-3,7-1,5-0,1-0,5 3,4 3,3 4,5 2,7 0,8 1,9 1,7 0, Fredrikstad 1,8 0,8-0,2-0,4 5,3 6,9 3,3 2,2 0,6 1,3 3,4 3,3 2,1 0, Moss -3,7-4,4-3,6-1,7 2,1 1,3 1,5-4,3-1,8 1,3 1,3-0,6-1,6 0, Skiptvet 0,2-0,5-2,5-1,6 1,2 7,6 5,4 2,9 3,7-1,3-1,5 1,4-2 -0, Sarpsborg 0,2-2,8-3,4 1,0 1,7 4,9 0,3-2,2 0,0 2,6 0,7 2,1 2,7-0, Rømskog 1,4 1,3-4,6-5,5-4,1 0,8-6,5 0,3-2,8-3,4-0,5-1,7-4 -1, Aremark -2,8-4,7-11,1-9,4-12,4-1,6-4,5-9,8-5,6-3,2-11,6-0,9 1,7-1, Spydeberg 0,6 2,3-1,8 3,5 3,2 3,2 0,1-1,8 0,5 2,3 1,9 3,8 1,2-1, Marker -3,0 2,7 4,8 2,1 3,1 4,1 2,8 3,9 0,1 2,5 0,2-0,2-0,8-2, Hobøl 2,1-0,3-2,5-0,3-2,9-1,6 4,5 3,4 0,2 0,6 0,7 1,3-1,8-3,1 EAK Landet 2,2 0,3-0,7 0,9 2,0 4,2 1,5 0,4 1,2 1,1 1,7 2,0 1,5 0,4 EKA01 Østfold 0,7-1,2-1,3 0,8 3,1 4,6 1,6 0,2 0,7 1,5 0,8 2,2 1,5 0,6 Landet uten Oslo 1,8-0,1-0,7 1,0 2,0 3,8 1,5 0,3 1,3 1,4 1,8 2,2 1,8 0,5 Tabellen ovenfor viser resultatet i den enkelte kommune dersom man bare ser på drifta. I resultatbegrepet brutto driftsresultat er avskrivninger med som utgiftspost og den beregnede verdiforringelsen av kommunenes anleggsmidler er dermed også tatt med. Avskrivningene har ikke reell resultatvirkning for kommunene, og er eliminert før netto driftsresultat. Østfoldkommunene har et resultat på linje med landet for øvrig i 2014 dersom man ser på brutto driftsresultat. Basert på brutto driftsresultat har ingen kommuner i Østfold hatt positive resultater hvert år i perioden Askim har imidlertid hatt positivt brutto driftsresultat hvert år siden Diagrammet ovenfor viser at brutto driftsresultat samlet for Østfold har variert en del i perioden. Samtidig viser dataene at resultatene de enkelte år har vært omtrent på samme nivå som landssnittet. 9

10 10

11 Disposisjonsfond Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Rømskog 15,9 14,8 19,2 22,4 31,5 34,3 43,8 34,7 34,7 37,1 39,5 39,0 35,0 34, Trøgstad 3,8 2,6 2,0 5,3 7,8 7,0 9,0 7,0 6,0 9,4 9,1 9,5 15,4 18, Askim 0,7 0,3 0,1 1,0 0,1 0,3 2,8 3,4 6,1 7,1 6,9 7,0 10,1 10, Våler (Østf.) 1,2 2,4 5,3 6,9 5,9 12,4 14,0 11,8 12,4 12,1 6,3 5,8 5,2 6, Hvaler 2,7 1,5-1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,5 8,0 7,2 5,5 5,9 6, Skiptvet 7,9 8,2 4,2 2,1 5,3 7,9 9,4 14,1 8,0 9,0 8,2 8,8 7,2 6, Eidsberg 5,5 4,9 4,5 5,7 5,7 7,0 11,8 8,5 5,4 4,7 3,9 4,0 5,4 6, Sarpsborg 3,3 3,7 3,3 1,1 2,9 7,0 11,0 8,9 5,9 5,0 4,9 5,7 4,4 4, Råde 2,6 2,5 0,2 5,6 5,4 2,0 2,7 1,6 1,5 0,8 0,5 0,4 1,9 3, Rakkestad 1,4 3,0 3,3 4,0 5,0 6,2 8,9 4,6 3,4 3,7 4,0 3,3 3,2 2, Fredrikstad 2,4 1,3 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 1,4 0,0 0,0 0,1 1,3 2,0 2, Spydeberg 2,2 1,0 0,5 2,0 3,9 6,9 9,4 5,2 3,6 2,8 3,6 4,2 3,0 1, Moss 5,8 5,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,9 3,1 0,1 0,8 1,2 1,8 0,9 0, Aremark 15,8 15,7 14,2 9,7 5,3 9,9 15,4 10,4 3,7 1,8 0,3 0,0 0,3 0, Rygge 3,9 3,5 0,6 7,1 0,8 0,0 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,6 0,5 0, Halden 0,7 0,7 0,0 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3 0, Marker 0,4 0,5 3,2 3,2 9,3 7,7 6,3 4,5 5,2 2,4 2,4 0,9 0, Hobøl 1,8 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0 EAK Landet 3,1 3,1 2,8 3,4 3,6 4,8 5,5 4,8 4,6 4,5 4,5 4,8 5,1 5,4 EAKUO Landet uten Oslo 3,5 3,4 3,1 3,8 4,0 5,3 6,1 5,0 4,6 4,6 4,5 4,8 5 5,5 EKA01 Østfold 3,0 2,6 1,4 1,8 2,0 3,3 4,7 4,2 2,7 2,6 2,5 3,1 3,2 3,4 Tabellen viser hva kommunene hadde av frie reserver (disposisjonsfond) ved utgangen av det enkelte år i perioden Sammen med netto driftsresultat gir størrelsen på disposisjonsfond et bilde av den enkelte kommunes økonomiske handlefrihet. I tillegg kan akkumulert regnskapsmessig merforbruk eller mindreforbruk tas med i en slik vurdering. Et merforbruk bidrar til å svekke handlefriheten. Basert på de foreløpige regnskapene for 2014 hadde Hobøl, Halden og Marker akkumulert merforbruk av en viss størrelse ved siste årsskifte Kommuner med svake driftsresultat og lite frie reserver er i en krevende situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Vi ser ut fra det at særlig Hobøl, Halden, Rygge, Marker, Moss og Spydeberg har en begrenset økonomisk handlefrihet. Tabellen viser at de fleste kommunene i fylket ved utgangen av 2014 hadde relativt lite frie reserver. Rømskog skiller seg ut ved at kommunen har opparbeidet et solid nivå på disposisjonsfond. Trøgstad og Askim har også et brukbart nivå på frie fond. 10 av 18 kommuner har et nivå på disposisjonsfond som utgjør under 4 % av sum driftsinntekter. Dette er langt under det man bør ha som buffer for å takle negative overraskelser i framtida. 11

12 Samlet har kommunene i fylket oppnådd en liten økning av nivået på frie fond fra 2013 til Nivået er imidlertid i laveste laget i de fleste kommunene, og samlet for fylket er nivået langt lavere enn landssnittet. 12

13 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i % av brutto driftsinntekt. Indikatoren viser regnskapsmessig merforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Sarpsborg 1, Fredrikstad 5,2 7,2 4, ,2 1, Hvaler 2,4 0, Aremark , ,8 5, Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim 9,7 8,4 1, Eidsberg , Skiptvet Rakkestad Råde 7,2 6,2 5,6 0 4,5 6,8 5,8 4,2 2, Rygge 0,6 3,6 1,1 1,7 1,3 0,7 0,6 0 0,2 0 0, Våler (Østf.) Moss 6,4 7,2 3,8 2, ,7 0, Marker ,1 2, Hobøl 3,9 4,3 6 6,3 3,7 0,8 3,4 3,6 2,9 1,8 3,4 7, Halden 3,6 3, ,3 11,5 14,3 13,4 EAK Landet 1,7 1,5 0,9 0,4 0,5 1 0,7 0,5 0,6 0,5 0,4 0,4 EAKUO Landet uten Oslo 2 1,6 1 0,4 0,6 1,2 0,8 0,6 0,7 0,5 0,5 0,5 EKA01 Østfold 3,6 4 2,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,5 1,3 1,3 1,7 1,6 Netto driftsresultat viser forskjellen mellom inntekter og utgifter i driftsregnskapet det enkelte år. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er også en tallstørrelse som framgår av kommunens driftsregnskap. Netto driftsresultat i kommunenes driftsregnskap angir forskjellen mellom utgifter og inntekter i drifta det enkelte år. For å komme fram til regnskapsmessig mindre- eller merforbruk har man i tillegg med bruk og avsetning av fondsmidler, inndekning og bruk av merforbruk eller mindreforbruk fra tidligere år og overføring til investeringsregnskapet. Dersom resultatet her viser et merforbruk skal det også gjennomføres pliktige strykninger etter en bestemt rekkefølge for om mulig å komme ned på et nullresultat. Eksempelvis avsetninger til disposisjonsfond er omfattet av disse strykningsbestemmelsene. Bestemmelsene innebærer at man kan komme ut med et nullresultat selv om det er store negative avvik i forhold til revidert budsjett. Kommuneloven angir bestemte krav til inndekning av regnskapsmessig merforbruk. Dersom man har merforbruk fra et eller flere år som man ikke har klart å dekke inn, vil størrelsen på dette akkumulerte merforbruket framgå av kommunens balanse. Regnskapsmessig merforbruk vil ut fra nærmere angitte bestemmelser i kommuneloven gi grunnlag for at kommuner blir innmeldt i ROBEK-registret. Kommuner som blir registrert her blir underlagt en viss form for statlig kontroll som i Østfold ivaretas av Fylkesmannen. I Østfold er for tiden to kommuner, Halden og Hobøl, oppført i dette registret. Kommunene blir stående i registret til de har vedtatt et årsregnskap der underskudd etter nærmere bestemte regler er inndekt. Råde kommune ble utmeldt fra ROBEK i 2014 etter at kommunen klarte å dekke inn siste rest av merforbruk fra tidligere år i årsregnskapet for Foreløpige regnskap for 2014 viser at Marker og Moss har akkumulert merforbruk ved utgangen av året i tillegg til 13

14 ROBEK-kommunene Halden og Hobøl. I perioden skiller Hobøl seg ut ved at kommunen har hatt akkumulert merforbruk i hele denne perioden. Kommunen ble innmeldt i ROBEK som følge av merforbruk i 2005, og har hele perioden etter dette vært underlagt kontroll fra Fylkesmannens side 14

15 Langsiktig lånegjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern ( ) Hvaler Rakkestad Fredrikstad Askim Sarpsborg Moss Eidsberg Halden Spydeberg Rygge Råde Marker Våler (Østf.) Hobøl Rømskog Trøgstad Aremark Skiptvet EAK Landet EAKUO Landet uten Oslo EKA01 Østfold Gjelda i Østfold-kommunene økte betydelig i perioden Utviklingen fra 2012 til 2013 viste imidlertid en reduksjon i gjelda samlet for kommunene i fylket fra 96,2 % til 93,5 % av sum driftsinntekter. I 2014 økte gjelda igjen i fylket, og nivået er nå på 97,6 %. Diagrammet viser konserntall der også tall fra kommunale foretak er tatt med. Dette gir bedre data for å sammenligne kommunene enn ved bare å ta med data fra kommuneregnskapene. Askim, Sarpsborg og Fredrikstad har høyest lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter ved utgangen av Dersom man ser på perioden under ett viser tabellen at særlig Halden, Sarpsborg, Moss og Spydeberg har hatt en sterk økning i lånegjelda. Av disse kommunene har imidlertid Halden og Moss redusert det relative nivået på lånegjelda i løpet av 2014, mens Sarpsborg har økt nivået på lånegjelda betydelig. 15

16 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - eksl. Pensjonsforpliktelser (konsern) Sarpsborg 63,9 62,1 66,2 71,4 72,0 82,1 97,5 89,7 93,4 101,5 101,0 115, Fredrikstad 89,3 98,1 91,1 86,8 87,9 90,3 95,2 100,8 102,4 104,0 100,9 106, Askim 85,9 86,2 88,0 87,4 110,5 98,5 100,8 91,1 108,3 107,8 107,9 105, Rakkestad 71,8 83,7 108,3 116,8 117,6 106,7 98,0 95,0 95,9 96,9 95,0 98, Moss 56,5 59,9 62,9 67,5 80,7 75,7 79,6 83,6 92,9 99,9 97,2 97, Spydeberg 54,2 54,1 61,2 58,1 76,6 70,7 83,0 83,3 83,8 82,1 88,8 93, Eidsberg 86,1 86,8 92,2 100,8 96,9 91,4 85,9 84,8 89,0 87,3 86,0 93, Halden 61,4 61,0 64,8 62,0 70,9 86,3 89,0 98,0 108,7 107,6 98,6 92, Hvaler 81,6 79,0 82,2 89,4 97,2 98,1 91,8 90,5 87,4 83,8 80,6 92, Rygge 73,8 91,3 92,1 98,7 100,7 96,1 89,1 89,9 89,9 88,6 88,0 92, Råde 62,3 78,4 92,9 79,6 77,7 66,7 63,3 67,2 72,7 85,7 81,2 76, Aremark 52,5 48,4 45,9 37,8 34,3 37,6 42,5 48,1 50,4 49,0 43,4 61, Våler (Østf.) 63,9 72,8 61,2 79,6 74,4 74,5 80,8 75,9 69,7 65,5 60,0 60, Marker 109,5 102,6 93,9 86,2 83,3 78,0 73,1 69,9 69,7 65,3 59,2 60, Hobøl 79,3 85,1 87,7 87,6 81,9 75,1 75,6 74,0 72,2 66,7 64,2 59, Trøgstad 40,7 64,4 68,3 62,7 61,4 58,6 54,5 54,8 51,6 46,7 42,0 41, Rømskog 39,9 40,3 59,8 50,7 53,2 48,7 51,9 48,3 44,6 40,0 36,5 35, Skiptvet 27,6 23,1 21,5 26,0 21,6 29,5 24,7 23,7 21,4 19,1 27,0 23,7 EAK Landet 79,1 83,0 86,0 84,1 85,4 87,0 88,7 93,8 94,8 87,7 91,0 94,2 EAKUO Landet uten Oslo 76,7 78,6 81,5 80,2 82,5 84,5 86,0 91,0 92,8 91,8 94,4 97,7 EKA01 Østfold 72,3 76,9 77,9 78,5 82,9 84,5 88,7 89,5 93,9 96,2 93,5 97,6 16

17 Netto finans og avdrag Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Sarpsborg 3,9 1,8 1,7 3,5 1,3 1,3 2,0 4,3 3,4 3,6 4,4 5,0 5,8 5, Hvaler 4,8 6,6 6,7 4,9 4,5 4,8 5,3 8,3 6,1 5,7 6,1 5,4 5,0 5, Halden 5,9 5,6 5,2 3,8 2,7 3,6 3,3 4,0 4,5 4,0 5,0 5,0 5,3 5, Rakkestad 3,0 2,8 3,9 4,7 5,3 6,1 6,0 6,1 5,5 5,4 4,9 4,7 4,8 4, Rygge 2,1 1,5 1,5 4,2 4,9 5,0 5,3 5,6 5,0 4,9 4,9 4,5 4,3 4, Askim 3,5 5,6 6,2 5,9 2,9 1,5 2,3 3,3 3,8 3,5 3,4 3,7 5,7 4, Eidsberg 2,2 2,0 6,6 4,7 1,8 2,4 3,8 5,1 4,6 4,0 3,8 4,8 3,9 4, Fredrikstad 8,7 7,3 4,8 4,5 3,6 4,6 5,4 7,2 5,7 6,3 6,2 5,1 5,2 4, Spydeberg 4,6 5,5 3,0 3,6 1,3 2,2 2,8 4,5 4,2 5,0 5,3 5,0 4,8 4, Hobøl 4,6 3,5 3,7 2,8 2,4 2,3 3,0 3,8 3,9 3,8 3,8 3,8 3,2 3, Marker -0,6 0,3 2,9 4,8-0,2 0,3 1,8 3,6 2,8 2,8 3,2 3,5 3,1 3, Råde 1,3 1,7 3,3 4,2 4,1 4,9 5,6 7,3 3,0 3,3 3,8 3,5 3,2 3, Våler (Østf.) 3,7 3,4 2,6 4,2 1,9 1,3 2,8 4,9 2,6 2,5 3,2 2,9 2,0 2, Trøgstad 0,3 0,2 0,4-0,4 0,1 1,0 2,9 3,3-1,9 1,1 2,4 1,0 1,3 0, Skiptvet -1,5-1,8-1,2 0,3-2,5-2,4-1,5-0,7 0,6 0,1 0,2 0,2 0,2 0, Moss -1,9-1,5-1,5-0,4-1,9-1,5-1,1-0,1 0,3 0,1 0,3 0,5 0,4 0, Aremark -1,1-3,5-2,6-1,9-9,3-12,5-4,2-2,3-1,3-1,4-0,3 0,3 0,4 0, Rømskog -8,3-4,3-6,8-5,2-15,0-12,5-10,6-6,9-3,4-4,1-2,5-2,0-2,0-1,5 EAK Landet 2,9 2,8 2,1 2,4 2,0 1,9 2,8 3,8 1,8 2,5 3,2 2,8 2,8 2,9 EKA01 Østfold 4,3 3,6 3,1 3,5 2,0 2,5 3,1 4,6 3,9 4,0 4,3 4,1 4,3 4,0 Høye netto finans- og avdragsutgifter indikerer isolert sett en høy lånegjeld. Jo høyere netto finansutgifter kommunen har, jo mer er bundet av de midlene kommunen har til disposisjon for prioriterte tiltak. Kommuner med negative netto rente- og avdragsutgifter har høyere finansinntekter enn finansutgifter. I 2014 er det bare Rømskog av Østfold-kommunene som har netto finansinntekter. Sarpsborg har høyest netto utgifter til finans og avdrag i Dataene ovenfor viser hva som belastes kommunekassa. Dersom man benytter konserntall der også kommunale foretak inkluderes viser spesielt tallene for Moss kommune et vesentlig høyere nivå enn det som framgår av tabellen. 17

18 18

19 Fondsbeholdningen Fondsbeholdningen (kr/innb) 2014 (sortert etter disposisjonsfond) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Total fondsbeholdning 0121 Rømskog Trøgstad Askim Hvaler Våler (Østf.) Skiptvet Eidsberg Sarpsborg Rakkestad Råde Fredrikstad Spydeberg Moss Aremark Rygge Halden Marker Hobøl Fondsbeholdningen vil variere over tid. Dette har sammenheng med i hvilken grad kommunene velger å bruke av fondsmidler til investeringsformål og til drift. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fond. Endringene fra år til år viser at fondskapitalen er en viktig buffer mot uforutsette forhold på inntekts- og utgiftssiden og som egenkapital for å redusere lånefinansieringen ved investeringer. Store kommuner som Fredrikstad, Halden og Moss har nesten kun bundne fond og lite midler til regulering av drift. Kommunene i Østfold er i en sårbar situasjon ved at størrelsen på frie fond er lavt. 19

20 Frie inntekter Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss rammetilskudd) i kroner per innbygger Rømskog Aremark Rakkestad Trøgstad Marker Skiptvet Eidsberg Spydeberg Sarpsborg Halden Hvaler Råde Askim Fredrikstad Våler (Østf.) Rygge Moss Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Kommunenes inntektssystem innebærer både en inntekts- og utgiftsutjevning mellom kommunene. På denne måten utjevnes forskjeller i innbyggernes skatteevne og forskjeller i kommunenes utgiftsbehov. Oversikten ovenfor viser at Rømskog og Aremark skiller seg ut med høyest inntekter pr. innbygger. Hovedårsaken til det høye inntektsnivået i disse kommunene er småkommunetilskuddet som gis til kommuner med under 3200 innbyggere. I 2014 hadde Hobøl og Moss lavest frie inntekter pr. innbygger av kommunene i fylket. Til en viss grad har forskjellene i frie inntekter per innbygger sammenheng med utgiftsutjevningen der alderssammensetningen i den enkelte kommune har stor betydning. Våler og Hobøl har eksempelvis minst andel av befolkningen som er 80 år og over av Østfoldkommunene. 20

21 Skatt på inntekt og formue (kr/innb.) Hvaler Råde Spydeberg Rygge Askim Fredrikstad Moss Våler (Østf.) Rømskog Hobøl Trøgstad Skiptvet Eidsberg Rakkestad Aremark Halden Sarpsborg Marker Statens rammetilskudd i kroner per innbygger Rømskog Aremark Marker Rakkestad Trøgstad , Skiptvet , Eidsberg , Sarpsborg , Halden , Spydeberg Våler (Østf.) , Fredrikstad Askim , Hobøl , Moss , Råde , Rygge , Hvaler , Skatt på inntekt og formue i kroner per innbygger varierer en del mellom kommunene i Østfold. Inntektssystemet slik det foreligger i dag innebærer imidlertid en høy grad av utjevning av skatteinntektene. Når det korrigeres for inntektsutjevningen vil det ikke være store forskjellene mellom kommunene. Det vil likevel være slik at en kommune får beholde noe av merinntekten ved en høyere skatteinntekt. Dette innebærer at kommuner med høye skatteinntekter har en inntektsfordel som ikke har noen sammenheng med utgiftsbehovet, mens kommuner med lave skatteinntekter tilsvarende har en inntektsulempe. Basert på dette har Hvaler bedre forutsetninger for et høyt tjenestenivå enn Sarpsborg og Marker. 21

22 Total eiendomskatt (kr / innb.) Hvaler Skiptvet Aremark Rakkestad Askim Våler (Østf.) Sarpsborg Rygge Halden Fredrikstad Moss Råde Trøgstad Spydeberg Hobøl Marker Rømskog Eidsberg Eiendomsskatt fordelt på skatteobjekter (kr/innb.) 2014 Eiendomskatt totalt Eiendomsskatt, Eiendomsskatt, annen eiendom boliger og fritidseiendommer 0111 Hvaler Skiptvet Aremark Rakkestad Askim Våler (Østf.) Sarpsborg Rygge Halden Fredrikstad Moss Råde Trøgstad Spydeberg Hobøl Marker Rømskog Eidsberg Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt, og i 2014 var det 16 kommuner I Østfold som skrev ut eiendomsskatt. Trøgstad og Hvaler skrev ut for første gang i Skiptvet, Askim, Spydeberg og Marker har bare eiendomsskatt på verker og bruk, mens Hvaler og Trøgstad bare har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. I 2014 hadde Hvaler det klart høyeste nivået på eiendomsskatt målt i kroner pr. innbygger. I tillegg til Hvaler hadde Skiptvet, Aremark, Rakkestad, Askim og Våler inntekter på over 3000 kroner pr. innbygger fra eiendomsskatt. Når det gjelder eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer viser tabellen ovenfor at Hvaler og Aremark hadde høyest inntekter pr. innbygger i Eiendomsskatten i Østfold (2013) utgjorde 3,8 % av kommunenes samlede brutto driftsinntekter, mens tilsvarende tallstørrelse i 2012 var 3,6 %. 22

23 Brukerbetalinger Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) - kr/husstand Hobøl Råde Marker Hvaler Våler (Østf.) Spydeberg Askim Rakkestad Eidsberg Moss Rygge Sarpsborg Skiptvet Fredrikstad Halden Aremark Trøgstad Kommunenes rapporterte data viser at årsgebyret for vannforsyning varierer mye mellom kommunene i fylket. Tabellen ovenfor viser at Hobøl og Råde har høyest gebyrer i år på dette området målt i kroner per husstand. Innenfor avløp skiller Råde, Eidsberg og Rømskog seg ut med høyest årsgebyr målt i kroner per husstand. Årsgebyr for avløp (gjelder rapporteringsåret +1)- kr/husstand Råde Eidsberg Rømskog Marker Skiptvet Hvaler Trøgstad Våler (Østf.) Spydeberg Aremark Rakkestad Askim Hobøl Halden Fredrikstad Rygge Sarpsborg Moss

24 Årsgebyt for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1)- kr/husstand Våler (Østf.) Rømskog Hvaler Moss Rygge Halden Rakkestad Råde Fredrikstad Marker Askim Trøgstad Eidsberg Spydeberg Hobøl Skiptvet Aremark Sarpsborg Innenfor renovasjon (avfall) varierer årsgebyrene mye mellom kommunene i fylket. Målt i kroner per husstand har Våler og Rømskog høyest gebyrer i 2014, mens Sarpsborg har lavest gebyrer av kommunene i Østfold. Kommunene har relativt stor frihetsgrad med hensyn på foreldrebetalingen innenfor skolefritidsordningen. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Med utgangspunkt i 20 timer per uke har Spydeberg den høyeste foreldrebetalingen innenfor skolefritidsordningen mens Marker tilsvarende har den laveste foreldrebetalingen. Foreldrbetaling SFO- kr/måned (2014) 20 timer per uke 10 timer per uke 0123 Spydeberg Rygge Moss Skiptvet Våler (Østf.) Hobøl Halden Råde Askim Rakkestad Hvaler Aremark Sarpsborg Fredrikstad Eidsberg Rømskog Trøgstad Marker

25 Driftsutgifter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Rømskog Aremark Hvaler Spydeberg Rakkestad Marker Skiptvet Trøgstad Halden Eidsberg Askim Sarpsborg Fredrikstad Moss Hobøl Våler (Østf.) Råde Rygge EAK Landet Landet uten Oslo EKA01 Østfold Utgiftsvariasjonene kommunene imellom er blant annet relatert til forskjeller i tjenestebehovet, dvs. hvor mange innbyggere det er innenfor de forskjellige aldersgruppene og kommunenes størrelse, smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Inntektsnivået vil også ha en vesentlig betydning. For Rømskog og Aremark er småkommunetilskuddet en vesentlig inntektspost. Aremark bruker mest. Rygge og Råde har lavest driftsutgifter per innbygger. Ressursbruken sier også noe om hvor effektiv tjenesteproduksjonen er. Østfold bruker mindre enn landet i driftsutgifter pr innbygger, men det har selvsagt sammenheng med at våre kommuner også har mindre inntekter. De minste kommunene våre, Rømskog og 25

26 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Rømskog Aremark Hvaler Skiptvet Rakkestad Marker Trøgstad Spydeberg Sarpsborg Askim Eidsberg Fredrikstad Hobøl Halden Moss Rygge Råde Våler (Østf.) EAK Landet Landet uten Oslo EKA01 Østfold Tabellen viser netto driftsutgifter etter at øremerkede tilskudd, brukerbetalinger og andre direkte inntekter er trukket fra. Netto driftsutgifter er den delen av kommunens utgifter som må dekkes av kommunenes frie inntekter. Rømskog og Aremark som har det høyeste nivået på de frie inntektene, har også høyest netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Våler og Råde har lavest netto driftsutgifter per innbygger. 26

27 27

28 Prioriteringer Administrasjon og styring Netto driftsutgifter til adm. og styring i kr/innb Rømskog Aremark Hvaler Råde Askim Spydeberg Skiptvet Hobøl Halden Marker Rygge Rakkestad Trøgstad Eidsberg Fredrikstad Sarpsborg Moss Våler (Østf.) EAK Landet EKA01 Østfold I KOSTRA-databasen benyttes begrepet prioritering gjennomgående for nøkkeltall der netto driftsutgifter for de ulike tjenesteområdene er beregnet per innbygger. Det blir utarbeidet nøkkeltall der utgiftene sees i forhold til samlet innbyggertall i kommunen. I tillegg blir det beregnet nøkkeltall for enkelte tjenesteområder der man ser utgiftene i forhold til antall innbyggere i en definert målgruppe. Dermed får man korrigert for forskjeller i alderssammensetning mellom kommunene, og data fra ulike kommuner blir i større grad sammenlignbare. Det varierer noe mellom ulike tjenesteområder hvor lett det er å skille ut aktuell målgruppe. I netto driftsutgifter som benyttes som utgiftsbegrep her er brukerbetalinger og øremerkede tilskudd trukket fra. Dette er dermed utgifter som må dekkes av kommunens frie inntekter. Nedenfor er det tatt med kartpresentasjoner og tabeller som gir et begrep om prioritering på sentrale tjenesteområder i kommunene. Det er tre tjenesteområder i kommunene som skiller seg klart ut når det gjelder andel netto driftsutgifter av samlede netto driftsutgifter (barnehage, grunnskole og pleie og omsorg). For Østfoldkommunene utgjør andelen for disse tre områdene 69,8 % av samlede netto driftsutgifter i Fordelt på de tre tjenesteområdene er andelen henholdsvis 12,7 % for barnehage, 23,8 % for grunnskole og 33,3 % for pleie og omsorg. Administrasjon og styring Utgiftene til administrasjon og styring per innbygger er sterkt knyttet til kommunenes størrelse / folketall. For kommuner med mindre folketall enn ca kr/innb. så øker enhetskostnaden eksponentielt med synkende folketall. Våler kommune hadde i 2014 betydelige lavere kostnader til administrasjon og styring enn det man kunne forvente utfra folketallet. 28

29 Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Hvaler Sarpsborg Spydeberg Skiptvet Moss Råde Eidsberg Halden Rygge Fredrikstad Trøgstad Marker Rømskog Askim Våler (Østf.) Rakkestad Aremark Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Nøkkeltallene viser at Hvaler, Sarpsborg og Spydeberg disponerer mest av sine frie midler per innbygger 1-5 år til barnehage. Aremark og Hobøl prioriterer tilsvarende barnehage lavest av kommunene i Østfold. Prioritering må sees i forhold til frie inntekter per innbygger. 29

30 Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Rømskog Hvaler Aremark Våler (Østf.) Marker Hobøl Trøgstad Rakkestad Skiptvet Eidsberg Askim Spydeberg Sarpsborg Rygge Fredrikstad Råde Halden Moss EAK Landet EKA01 Østfold Dataene viser at Rømskog, Hvaler, Aremark og Våler prioriterer grunnskole høyest, mens Råde, Halden og Moss prioriterer tjenesteområdet lavest. Våler har relativt lave frie inntekter pr innbygger, og det vil derfor være krevende for kommunen å opprettholde en så vidt høy prioritet av grunnskole. 30

31 Pleie- og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Våler (Østf.) Hobøl Aremark Skiptvet Spydeberg Hvaler Rygge Trøgstad Sarpsborg Rakkestad Askim Fredrikstad Råde Moss Rømskog Halden Marker Eidsberg EAK Landet EKA01 Østfold Andelen av befolkningen i den eldste aldersgruppa betyr klart mest for forskjeller i netto utgiftsbehov innen pleie og omsorg mellom kommuner. Tabellen viser ut fra dette at Våler og Hobøl prioriterer pleie og omsorg høyest, mens Marker og Eidsberg prioriterer tjenesteområdet lavest. Både Våler og Hobøl har relativt lave frie inntekter, og det er derfor krevende å opprettholde en høy prioritet innenfor tjenesteområdet for disse kommunene. Innenfor pleie og omsorg er ikke målgruppen for tjenesten like lett å skille ut som innenfor grunnskole og barnehage. 31

32 Kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Rømskog Aremark Rakkestad Hvaler Marker Våler (Østf.) Halden Trøgstad Fredrikstad Rygge Råde Hobøl Sarpsborg Eidsberg Moss Askim Skiptvet Spydeberg EAK Landet EKA01 Østfold Netto driftsutgifter per innbygger innenfor kommunehelse varierer mye mellom Østfoldkommunene. Rømskog skiller seg klart ut med høyest utgifter mens Spydeberg og Skiptvet ligger lavest. Nøkkeltallene viser også at det er relativt store variasjoner mellom de fire største kommunene. Halden ligger høyest av disse kommunene, mens Moss har lavest netto driftsutgifter per innbygger. Dataene viser at gjennomsnittet i Østfold ligger noe lavere enn landssnittet. 32

33 Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Moss Sarpsborg Fredrikstad Spydeberg Eidsberg Askim Halden Rygge Rakkestad Aremark Skiptvet Hvaler Rømskog Trøgstad Råde Hobøl Våler (Østf.) Marker EAK Landet EKA01 Østfold Det er gjort funn som viser at utgiftene til sosialtjeneste og barnevern i mindre grad samvarierer med inntektsnivå enn hva som eksempelvis er tilfelle for grunnskole og pleie og omsorg. Dette indikerer at forskjeller i utgiftsnivå her i stor grad avspeiler variasjon i utgiftsbehov. I Østfold skiller de tre største kommunene seg ut med høyest prioritering, mens Våler og Marker ligger lavest. Dataene viser også at Halden har vesentlig lavere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppa enn Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Kommunene i Østfold samlet har betydelig høyere utgifter til sosialtjenesten enn landssnittet. 33

34 Barneverntjenesten Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Hvaler Skiptvet Eidsberg Marker Trøgstad Råde Aremark Askim Rakkestad Hobøl Sarpsborg Halden Fredrikstad Rygge Spydeberg Moss Våler (Østf.) Rømskog EAK Landet EKA01 Østfold Utgiftene til barnevern varierer mye mellom kommunene i Østfold. Hvaler og Skiptvet har høyest netto driftsutgifter per innbygger i den aktuelle aldersgruppa. Rømskog og Våler har tilsvarende lavest netto driftsutgifter. KOSTRA-tallene viser også at kommunene i Østfold samlet har betydelig høyere netto driftsutgifter enn landssnittet til barnevern. 34

35 Dekningsgrader Barnehageplasser Andel barn 1-5 år med barnehageplass Spydeberg 89,6 96, Hvaler 89,7 93, Skiptvet 93,5 91, Råde 94,1 90, Halden 85,3 89, Rygge 88,5 89, Rømskog 94,3 88, Fredrikstad 89,0 88, Eidsberg 87,1 88, Moss 87,5 87, Sarpsborg 85,9 87, Trøgstad 85,2 87, Marker 83,0 86, Våler (Østf.) 86,6 86, Rakkestad 86,5 86, Askim 85,8 85, Aremark 87,9 84, Hobøl 87,7 83,0 EAK Landet 90,0 90,2 EKA01 Østfold 87,5 88,2 Det er fastsatt bestemmelser som innebærer at den aktuelle aldersgruppen har rett til barnehageplass ut fra et årlig barnehageopptak. Denne forutsetningen blir etterlevd av kommunene. Forskjeller i dekningsgrader innenfor barnehage avspeiler derfor i stor grad variasjoner i etterspørsel etter barnehageplasser. KOSTRA-dataene viser at Spydeberg, Hvaler og Skiptvet har høyest dekningsgrad innenfor barnehage av Østfoldkommunene. Aremark og Hobøl har tilsvarende lavest dekningsgrad. Dataene for 2014 viser at andelen av barn med barnehageplass i den aktuelle aldersgruppa er lavere i Østfold enn i landet som helhet. 35

36 Grunnskolen spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Aremark 13,9 15, Skiptvet 9,1 10, Eidsberg 9,1 9, Marker 7,5 8, Halden 9,6 8, Hvaler 10,3 8, Askim 7,6 8, Rakkestad 7,3 7, Råde 7,7 7, Hobøl 9,1 7, Fredrikstad 7,0 6, Trøgstad 5,4 6, Våler (Østf.) 6,4 6, Spydeberg 8,8 6, Moss 6,2 6, Sarpsborg 6,1 5, Rygge 6,1 4, Rømskog 1,9 2,2 EAK Landet 8,3 8,0 EKA01 Østfold 7,2 7,0 Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning vil være en av flere faktorer som har betydning for utgiftsnivået innenfor grunnskole. Variasjoner mellom kommuner vil naturlig nok til en viss grad avspeile ulikheter i utgiftsbehov. Men i tillegg antas det at det faglige skjønnet vil variere noe mellom kommuner. I tilfeller der andelen elever som får spesialundervisning er høy kan det derfor være grunnlag for å se nærmere på forholdet. KOSTRA-tallene viser at det er store variasjoner mellom kommunene i fylket på dette området. Aremark, Skiptvet og Eidsberg har høyest andel elever som får spesialundervisning, mens Rømskog og Rygge har lavest andel. Andelen varierer også relativt mye mellom de fire største kommunene, og Halden har vesentlig større andel elever som får spesialundervisning enn Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. 36

37 Pleie og omsorg institusjonsplasser Plasser i institusjon i % av innbyggere over 80 år Rømskog 30,4 31, Aremark 23,9 27, Skiptvet 26,3 26, Våler (Østf.) 22,7 19, Hvaler 19,5 19, Trøgstad 19,5 19, Sarpsborg 18,1 17, Spydeberg 16,5 17, Råde 16,7 17, Fredrikstad 16,0 16, Askim 16,5 16, Rakkestad 16,0 16, Eidsberg 15,4 15, Moss 13,3 13, Halden 12,7 13, Rygge 14,6 12, Marker 18, Hobøl 13,9 EAK Landet 18,8 18,7 EKA01 Østfold 16,1 16,1 Nøkkeltallene viser plasser i institusjoner innen pleie og omsorg i prosent av antall innbyggere 80 år og over i den enkelte kommune. Oversikten viser at institusjonsdekningen varierer mye mellom kommunene. De minste kommunene i Østfold, Rømskog og Aremark har den høyeste dekningen, mens Moss, Halden og Rygge har den laveste institusjonsdekningen. Den relative andelen av institusjonsplasser er noe lavere i Østfold enn gjennomsnittet på landsbasis. 37

38 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten (funksjon 241) Aremark 11,4 11, Hobøl 9,0 10, Moss 9,7 9, Spydeberg 10,1 9, Marker 9,7 9, Sarpsborg 8,9 9, Fredrikstad 8,8 8, Rakkestad 8,5 8, Halden 8,6 8, Råde 7,8 7, Rygge 6,2 7, Skiptvet 7,3 7, Våler (Østf.) 6,2 7, Askim 6,4 6, Trøgstad 8,9 6, Eidsberg 6,6 6, Hvaler 6,5 6, Rømskog 6,0 6,0 EAK Landet 8,3 8,3 EKA01 Østfold 8,4 8,5 Indikatoren viser legeårsverk innen kommunehelsetjenesten beregnet på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Dataene viser at legedekningen varierer mye mellom kommunene i fylket. Høyest legedekning har Aremark kommune, mens Hvaler og Rømskog har den laveste dekningen. 38

39 Sosialhjelp mottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Eidsberg 6,2 6, Moss 6,2 6, Halden 5,9 6, Askim 5,0 5, Marker 5,6 5, Hvaler 4,4 5, Spydeberg 4,6 5, Rygge 4,8 5, Sarpsborg 4,8 4, Aremark 4,1 4, Fredrikstad 4,9 4, Rakkestad 4,6 4, Rømskog 3,4 3, Råde 3,7 3, Hobøl 3,1 3, Skiptvet 2,8 3, Trøgstad 3,3 3, Våler (Østf.) 2,8 2,6 EAK Landet 3,8 4,0 KOSTRA-dataene viser at andelen sosialhjelpsmottakere varierer mye mellom kommunene i fylket. Rapporterte data viser at Eidsberg, Halden og Moss har den høyeste andelen, mens Våler og Trøgstad har den laveste andelen. 39

40 Barnevern mottakere Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Hvaler 8,7 9, Råde 8,6 7, Eidsberg 4,9 6, Marker 5,9 6, Skiptvet 7,6 6, Aremark 5,6 5, Trøgstad 4,1 5, Rakkestad 5,9 5, Spydeberg 5,3 5, Rygge 4,9 5, Halden 4,6 4, Fredrikstad 4,8 4, Askim 4,3 4, Sarpsborg 4,7 4, Moss 4,5 4, Hobøl 3,8 3, Våler (Østf.) 3,5 3,7 EAK Landet 4,8 4,7 Nøkkeltallene viser andel barn i aldersgruppa 0-17 år som har fått del i hjelpe- eller omsorgstiltak i løpet av året. Andelen varierer mye mellom kommunene i fylket, og Hvaler og Råde har den høyeste andelen. Hobøl og Våler har lavest andel barn med barnevernstiltak av kommunene i fylket. 40

41 Produktivitet Kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Sarpsborg Marker Fredrikstad Halden Hvaler Rygge Råde Spydeberg Eidsberg Skiptvet Moss Askim Trøgstad Rakkestad Våler (Østf.) Rømskog Aremark Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Produktivitetsbegrepet i KOSTRA blir benyttet for å få et begrep om effektivitet/ enhetskostnader knyttet til virksomhet som kommunen driver i egen regi. Bruttoutgiftene blir korrigert for overføringer slik at nøkkeltallene skal gi et uttrykk for den reelle ressursbruken. Kommunale barnehage I produktivitetstallene for barnehage er det bare de kommunale barnehagene som er med i tallgrunnlaget. For barnehage vil korrigerte brutto driftsutgifter per barn være med å danne tallgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Nøkkeltallene for barnehage viser at Sarpsborg, Marker og Fredrikstad har høyest utgifter per barn i kommunal barnehage, mens Hobøl og Aremark har lavest utgifter. På dette området ligger gjennomsnittet for Østfold noe lavere enn landssnittet. 41

42 Grunnskole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Rømskog Hvaler Våler (Østf.) Aremark Marker Hobøl Rakkestad Trøgstad Spydeberg Askim Rygge Fredrikstad Skiptvet Sarpsborg Råde Eidsberg Halden Moss EAK Landet EKA01 Østfold Nøkkeltallene som her er tatt med viser enhetskostnadene innenfor grunnskole for den enkelte kommune. Dataene viser at det er store variasjoner mellom kommunene. Smådriftsulempene innenfor dette tjenesteområdet vil medføre at de minste kommunene normalt vil ha relativt høye enhetskostnader. Dataene for Østfoldkommunene viser at Rømskog har høyest enhetskostnader, mens Moss og Halden har de laveste enhetskostnadene. 42

43 Institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Moss Våler (Østf.) Rygge Råde Skiptvet Askim Halden Spydeberg Fredrikstad Sarpsborg Aremark Hvaler Rakkestad Rømskog Eidsberg Trøgstad Marker Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Indikatoren viser driftsutgifter i kroner per kommunal plass for institusjoner innenfor pleie og omsorg. Tallene viser enhetskostnaden ved tjenesten. Dataene viser at det er store variasjoner mellom kommunene. Det kan være ulike årsaker til dette, og noen kan nok forklares med ulikheter i pleietyngde. De store variasjonene innebærer likevel at mye av forskjellene må ha andre årsaker. Moss og Våler har de høyeste enhetskostnadene på dette området, mens Eidsberg og Trøgstad har de laveste enhetskostnadene. 43

44 Kommunehelsetjenesten Brutto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Rømskog Aremark Våler (Østf.) Rakkestad Marker Hvaler Trøgstad Halden Rygge Eidsberg Fredrikstad Hobøl Sarpsborg Råde Moss Spydeberg Askim Skiptvet EAK Landet EKA01 Østfold Enhetskostnadene innenfor kommunehelse varierer mye mellom kommunene i fylket. Dataene viser at Rømskog, Aremark og Våler har de høyeste enhetskostnadene, mens Skiptvet og Askim har de laveste enhetskostnadene. Samlet har kommunene i fylket noe lavere enhetskostnader enn landssnittet. 44