Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Transkript

1 Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2015 Oppdaterte tall per 15. juni 2016 Fylkesmannen i Telemark

2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Dette er utarbeidet av Fylkesmannen i Telemark. Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på de endelige KOSTRA-tall for kommunene i Telemark. Hensikten med rapporten er å belyse den økonomiske situasjonen, og sammenligne kommunene i Telemark. Vi håper med dette å bidra til at KOSTRA-dataene i større grad blir et verktøy i den kommunale planleggingen. Kilde teknisk beregningsutvalg om kommunal og fylkeskommunal økonomi: Et flertall av kommunene fikk en forbedring i netto driftsresultat fra 2014 til Dette gjelder også for Telemark. Fra 2014 til 2015 gikk antall kommuner med negativt netto driftsresultat ned. 10 prosent av kommunene i hadde negativt netto driftsresultat i 2015, en nedgang fra 28 prosent i Om lag 7 prosent av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i både 2014 og Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 2,7 prosent i 2015, og også veksten i de frie inntektene anslås til 2,7 prosent. Den gode skatteinngangen i andre halvår har sammenheng med uførereformen, høye restskatter fra inntektsåret 2014 og tilpasninger til høyere utbytteskatt fra Uførereformen (beskatning av uføretrygd som lønn kombinert med økte ytelser på statsbudsjettets utgiftsside) slo gradvis sterkere gjennom i løpet av året. I tillegg bidro høyere restskatter fra inntektsåret 2014 til å trekke opp skatteinntektene. Videre ser det ut til at flere skattytere gjorde et ekstra uttak av utbytte og aksjegevinster på slutten av 2015 for å motvirke økt sats fra 2016 og senere år Tallene er tatt ut på konsern og består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Skien, 16. mars 2016 Fylkesmannen i Telemark 2

3 Innholdsfortegnelse Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat Brutto driftsresultat 5 Brutto og netto driftsresultat sammenstilt Likviditet Gjeldsutgifter Fondsbeholdning Inntekter 9 Eiendomsskatt Utgifter Brutto og nto dr. utg. pr innb Utvikling i folketall Kommunebarometer- nøkkeltall 14 Fylkesmannen i Telemark 3

4 1.1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat 2015 Telemarkskommunene Netto driftsresultat brukes av Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og investeringer. Flytting av momskompensasjon knyttet til investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet medfører at det anbefalte nivået på netto driftsresultat må reduseres. I høstrapporten for 2014 ble det anbefalte nivået for kommunene nedjustert med et anbefalt nivå på 1¾ prosent for kommunene. I 2015 hadde Telemarkskommunene et gjennomsnitt for netto driftsresultat på 2 %. Det er en bedring på 1,4 % enn året før. Kun tre kommuner hadde et negativt netto driftsresultat. Så mange som elleve av kommunene i Telemark hadde et netto driftsresultat som ligger over normen på 1,75 % eller bedre. Notodden, Siljan og Vinje hadde netto driftsresultat på over 6 %. Tre kommuner hadde negative netto drifts resultat. Fylkesmannen i Telemark 4

5 1.2 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat er resultat før dekning av kommunenes rente- og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Avskrivninger påvirker også brutto driftsresultatet. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med driftsresultat i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. I 2015 hadde syv kommuner i Telemark et negativt brutto driftsresultat. Gjennomsnittet for Telemark var på 1 %, mens landet utenom Oslo viser et positivt resultat på 2,3 %. Brutto og netto driftsresultat sammenlignet Figuren under viser netto og brutto driftsresultat i 2015, i samme diagram. For mange kommuner er netto driftsresultat bedre enn brutto driftsresultat, noe som i stor grad skyldes ekstraordinære finansinntekter. Men det må også ses i sammenheng med at avskrivninger blir inntektsført før netto driftsresultatet fastsettes. Brutto og netto driftsresultat i % Telemarkskommunene Fylkesmannen i Telemark 5

6 1.3 Likviditet 1.4 Gjeldsutgifter Arbeidskapital ex. premieavvik i % av brutto driftsinntekter Arbeidskapital er erstattet av Arbeidskapital ex. premieavvik, fra og med publiseringen 17. mars Endringen gjelder for tidsserien fra og med 2002, som er første året premieavvik er identifiserbart i kontoplanen. Premieavviket er tatt ut for at variabelen skal gi et bedre mål på likviditeten. Fra og med regnskapsåret 2012 er det innført egne kapitler for konserninterne fordringer og gjeld mellom kommunen, særbedrifter og lånefond. I 2015 var arbeidskapitalen ex premieavvik i % av brutto driftsinntekter for Telemark i snitt 16 %, mot 24,5 % for landet utenom Oslo. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld, i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/ innbyggere, såkalte formidlingslån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Langsiktig lånegjeld for kommunene i Telemark har økt betydelig de siste årene. Dette har sammenheng med økt satsing på bl.a. kommunal byggevirksomhet til kultur, eldreomsorg, skole og barnehage. Drangedal og Porsgrunn har størst gjeld i prosent avl brutto driftsutgifter i Telemark. Ti kommuner i Telemark har høyere langsiktig lånegjeld enn landsgjennomsnittet, som er 213,5 %. Flere av kommunene med svakest økonomi har svært høy gjeldsgrad, som Notodden, Nome, Bø og Sauherad. Fylkesmannen i Telemark 6

7 Langsiktig gjeld og pensjonsforpliktelse, i % for perioden Telemarkskommunene Renteeksponering (se vedlegg side 18) Langsiktig gjeld inkluderer pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Rente eksponert gjeld må ses på som en indikasjon på hhv. hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsernets økonomi, gjort med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter. Variabelen er en indikasjon på hvor stor del av gjelden som kommunekonsernet må dekke renteutgiftene på selv og hvordan en renteendring vil slå ut på kommunekonsernets økonomi. Det er tatt med utgangspunkt i innrapporterte regnskaper samt tall fra Husbanken og Vegvesenet på rentekompensasjonsordningene. Utlån som forskutteringer, ansvarlige lån osv. kan være rentefrie. Det er ikke tatt hensyn til hvordan endringer i renten kan virke inn på forvaltningen av pensjonsmidlene, og i neste omgang pensjonspremiene og kostnadene. Kragerø, Bø, Drangedal, Nome og Sauherad er de kommunene som har den høyeste renteeksponeringen i Telemark. Se grafen. Fylkesmannen i Telemark 7

8 Kragerø og Drangedal har de høyeste netto finansutgiftene i Telemark. Dagens rentenivå er lavt, noe som gjør gjelda lett å bære. Lav rente over lang tid, kan oppfattes som normalt. Når renta stiger kommer kostnadene og finansieringsutfordringene. Gjeld og pensjon har en tendens til å motvirke hverandre, men når låneopptak kommer over lang tid med lav rente vil sammenligningen ta utgangspunkt i et høyere gjeldsnivå. En havner da utanfor det som en gong var balanse og det må tas større kutt i tenesteproduksjonen for å rette opp budsjettene. Kommunen kommer i gjeldsfella Særlig viktig for kommuner med høy gjeld og høy renteeksponering. Finansutgifter, i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser summen av netto renter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Nøkkeltallet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Som det fremgår av tabellen, er det store forskjeller mellom Telemarkskommunene når det gjelder hvor stor andel av inntektene som går til renter og avdrag (netto). For Telemark i snitt utgjorde netto finansutgifter 3,6 % i Fylkesmannen i Telemark 8

9 1.5 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Det er kun midler fra disposisjonsfond som kan brukes fritt til drift eller investeringer. Fondene er kommunenes økonomiske reserver som er bygget opp ved driftsoverskudd, utbytter eller ved salg av eiendom, osv. Fondsbeholdningen varierer i stor grad mellom kommunene. Dette kan ha sammenheng med i hvilken grad kommunene lånefinansierer eller bruker av fondsmidler til investeringsformål. Som det fremgår av oppstillingene under står mange av kommunene i Telemark uten særlig midler på disposisjonsfond. Kommunene Kragerø, Bø, Nome, Sauherad, Nissedal og Tokke. har alle under 1 % av brutto driftsinntekter Det er en viktig oppgave å bygge opp disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter. 1.6 Inntekter Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgsog leieinntekter. Brutto driftsinntekt pr innbygger var i 2015 i snitt for hele landet utenom Oslo per innbygger, mens gjennomsnittet for Telemarkskommunene var på Det er store variasjoner i inntektsgrunnlaget mellom kommunene i Telemark. Mellom kommunen med høyest og lavest totalinntekt per innbygger, hhv. Vinje og Porsgrunn, er det en inntektsforskjell på hele kr per innbygger. Det vil si at Porsgrunn har en brutto Fylkesmannen i Telemark 9

10 inntekt per innbygger på omtrent halvparten av Vinje. Inntektsforskjellene skyldes særlig variasjon i de frie inntektene - der de små kommunene kommer spesielt gunstig ut. I tillegg skaper finansinntekter og inntekter fra eiendomsskatt forskjeller mellom kommunene Skatt på inntekt og formue i prosent av brutto driftsinntekter Alle kommunene i Telemark ligger under landsgjennomsnittet som ligger på 32,5 %. (Se figuren). Brutto driftsinntekter i kr per innbygger Telemarkskommunene Skatteinntektsnivå Skatteinntektene utgjør en vesentlig del av kommunenes samlede inntekter, og har derfor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Fylkesmannen i Telemark 10

11 Eiendomsskatt Alle kommunene i Telemark skrev ut eiendomsskatt i Eiendomsskatten tilførte kommunene i Telemark i snitt 5,1 prosent av de samlede brutto driftsinntektene. For Tinn, Vinje og Tokke utgjorde eiendomsskatten hhv 12,1, 12,3 og 15,7 prosent av kommunenes samlede brutto driftsinntekter for Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 2015 Telemarkskommunene 1.7 Utgifter Brutto driftsutgifter Brutto driftsutgifter pr innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan være en produktivitetsindikator. Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter pr. innbygger kan være en prioriteringsindikator. I gjennomsnitt var brutto- og netto driftsutgifter for Telemarkskommunene i 2015 hhv kr og kr pr innbygger. Tilsvarende for landet utenom Oslo var hhv Fylkesmannen i Telemark 11

12 kr og kr pr innbygger Brutto- og netto driftsutgifter fordelt på ulike tjenesteområder For å forenkle oversikten i tabellene er de formatert slik at de kommunene som har høye driftsutgifter på tjenesteområdet er farget rød, lave driftsutgifter er farget grønne og gul middels. «Helse- og omsorgstjenester» erstatter de tidligere områdene kommunehelsetjenester, pleie og omsorg, samt inkluderer samhandlingsreformen. Fargevalg av indekser gir ingen rangering av kvaliteten på tjenestene i sektorene. Fylkesmannen i Telemark 12

13 Som eksempler på funn i tabellene nevnes at Bø ligger likt med landsgjennomsnittet på netto driftsutgifter til barnehage, noe som er det høyeste i Telemark. Hjartdal er den kommunen som har høyest netto driftsutgift til administrasjon, noe av dette kan skyldes måten kommunen er organisert. Siljan kommune har den største andelen av brutto driftsutgiftene til grunnskole og barnehage både når det gjelder produktivitet og prioritering. Med andre ord en satsning på barn og unge. Merk at det i disse tallene ikke er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene. Fylkesmannen i Telemark 13

14 1.8 Befolkningsutviklingen i Telemark Befolkningsutfviklingen er en viktig forutsetning for utvikling av kommunenes rammetilskudd. Telemark har de siste årene på ligget på en svært lav befolkningsvekst for hele landet, på linje med Finnmark og Sogn og Fjordane. Folkemengde pr. 1. januar Endring Endring Porsgrunn ,67 0, Skien ,57 0, Notodden ,08 0, Siljan ,79-1, Bamble ,37-0, Kragerø ,14-0, Drangedal ,58 0, Nome ,2-1, Bø (Telem.) ,45 2, Sauherad ,49-0, Tinn ,74 0, Hjartdal ,5 1, Seljord ,43-0, Kviteseid ,08-0, Nissedal ,83 0, Fyresdal ,38 1, Tokke ,22-0, Vinje ,91 1,02 Telemark ,28 0,31 Fylkesmannen i Telemark 14

15 1.9 Kommunebarometer for Telemark - rangering av kommunene Det er ingen absolutte grenser for å angi god, middels og dårlig drift. Oversikten har vi laget etter anbefalinger fra TBU, ulike institusjoner og erfaringer. Tallgrunnlaget Fylkesmannen i Telemark 15

16 Forklaring: Kommunebarometeret er satt opp på grunnlag av fire overordnede nøkkeltall: Netto driftsresultat måler økonomisk balanse og er målt i prosent av driftsinntektene. Det uttrykker hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og investeringer. Flytting av momskompensasjon knyttet til investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (ble gjennomført i sin helhet i 2014) medførte at det anbefalte nivået for netto driftsresultat ble redusert fra 3 til 1¾ prosent for kommunene. Disposisjonsfond er et mål på økonomisk buffer kommunene har. Fond er kommunenes reserver og bygges opp ved driftsoverskudd, utbytte eller ved salg av eiendom osv.. For kommunene er det en viktig oppgave å bygge opp disposisjonsfond som en økonomisk sikkerhet mot uforutsette utgiftsøkninger og sviktende inntekter. Finansutgifter kan indikere hvor mye av inntektene som er bundet opp i tilbakebetaling av lån, rente og avdragsbelastning. Enkelte kommuner har store finansinntekter. Netto lånegjeld er et mål på finansieringsstruktur. Definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste ovenfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Det er flere metoder som kan legges til grunn for å definere økonomisk robuste kommuner. En måte er å se på fylkesmannen sitt kommunebarometer over tid. I figuren under er det satt opp en oversikt over hvordan kommunene i Telemark har plassert seg på fylkesmannens kommunebarometer de siste fem årene. Fylkesmannen i Telemark 16

17 Hensikten med tabellen er å finne frem til kommuner, som overtid, har hatt større økonomiske utfordringer. Fylkesmannen har valgt å bruke faktorene netto driftsresultat, buffer, finans og lånegjeld som indikatorer. I tillegg er det relevant å se på kommunale inntekter. Noen kommuner kan komme middels ut på barometeret, men ha inntekter som ligger godt over gjennomsnittet. Kommunebarometeret er derfor en av mange perspektiver på en kommune sin økonomiske situasjon. Dersom kommunebarometeret skal gi en indikasjon på hvilke kommuner som har utfordringer med å bli definert som bærekraftige og økonomisk robuste må vi se på de som ligger nederst. Her finner vi Sauherad, Nome, Kragerø og Notodden med Bø og Skien tett på. Ser vi på toppen av barometeret kan vi få en indikasjon på de som ikke har utfordringer. En indikator til som kan som kan være med på å gi et bilde av robustheten i kommuneøkonomien er tabellen over kommunenes brutt driftsinntekter per innbygger på siden 10. Fylkesmannen i Telemark 17

18 Vedlegg: Renteeksponert gjeld Kommunene til venstre, som har en søyle som går under null, vil tilsynelatende tjene på en renteøkning pga. lav gjeld og mye fordringer/likviditet. Og som en liten avstikker over til kommunenes finansreglement: Dette illustrerer at det ligger en del "automatiske" dempere inne i hvordan en renteøkning påvirker kommunens økonomi. Ikke bare øker renteutgiftene, men også noen inntektsposter vil variere med renten og "automatisk" motsvarer effekten en renteendring har på gjelden. Dette kan være en tanke å ta med seg videre når en skal fastsette finansreglementet. Fylkesmannen i Telemark 18

19 Fylkesmannen i Telemark