Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver Birger Overskott, Fylkesmannen i Østfold. Kartene er utarbeidet av rådgiver Nadja Stumberg

Transkript

1 1

2 Forord KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Ved å sammenholde regnskapsmessige nøkkeltall med demografiske data og kommunenes behovsprofiler kan forskjeller i strukturelle forhold, driftseffektivitet og politiske prioriteringer i noen grad synliggjøres. Kommentarene er utarbeidet av seniorrådgiver Birger Overskott, Fylkesmannen i Østfold. Kartene er utarbeidet av rådgiver Nadja Stumberg Sarpsborg Torodd Hauger Østfold analyse Østfold analyse, som er et partnerskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen, presenterer her et utvalg økonomiske nøkkeltall hentet fra SSB / KOSTRA i den hensikt å belyse den økonomiske situasjonen i Østfoldkommunene og forskjeller mellom kommunene. Vi håper på denne måten å bidra til at materialet fra KOSTRArapporteringen i større grad blir et verktøy i den kommunale planleggingen. 2

3 Innhold Forord... 1 Sammendrag... 4 Netto driftsresultat (kommuneregnskap).. 5 Disposisjonsfond (kommuneregnskap)... 8 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Langsiktig lånegjeld Netto finans og avdrag Fondsbeholdningen Frie inntekter Brukerbetalinger Driftsutgifter Prioriteringer Administrasjon og styring Barnehager Grunnskole Pleie- og omsorg Kommunehelsetjenesten Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Dekningsgrader Barnehageplasser Grunnskolen spesialundervisning Pleie og omsorg institusjonsplasser 34 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk Sosialhjelp mottakere Barnevern mottakere...37 Produktivitet...38 Kommunal barnehage...38 Grunnskole...39 Eldreomsorg - institusjoner...40 Kommunehelsetjenesten...41 Sosialhjelp...42 Barnevern

4 Sammendrag Østfoldkommunene oppnådde i 2017 samlet resultater omtrent som i Det var klar resultatmessig forbedring fra 2015 til Resultatet i 2017 i fylket er noe svakere enn landssnittet. 17 av 18 kommuner i Østfold hadde et positivt netto driftsresultat i av kommunene hadde det vi kan kalle et akseptabelt resultat på over 1,75 %. Aremark har hatt negative resultater de to siste årene. Den positive motsatsen er Trøgstad, Skiptvet og Rømskog som har hatt positive resultater i alle år fra Halden, Marker, Hobøl og Våler oppnådde de beste resultatene i I tillegg til at kommunene i Østfold har relativt svake driftsresultater har de også lite frie reserver. Kommunene er dermed i en sårbar situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fritt disponible fond. I tillegg til ROBEK-kommunene Halden og Hobøl har spesielt Spydeberg, Aremark og Hvaler lite midler på disposisjonsfond. Det er kun gode resultater som kan bygge opp disse fondene til et akseptabelt nivå igjen. Høyest nivå på frie fond ved utgangen av 2017 hadde Trøgstad, Rømskog og Våler. De fleste av kommunene i Østfold har netto utgifter til finans og avdrag som spiser av det økonomiske handlingsrommet. Sarpsborg og Hvaler ligger høyest i Motsatsen er Rømskog som øker handlingsrommet ved hjelp av netto inntekter til finans og avdrag. Det er i stor grad gjeldsnivået som bestemmer finanssituasjonen. Ved utgangen av 2017 har 9 av kommunene i Østfold passert en mulig smertegrense ved at langsiktig gjeld utgjør over 100 % av sum driftsinntekter. Høyest gjeldsnivå har Hvaler, Råde, Rygge og Trøgstad. I denne rapporten har vi gjennomgående benyttet data for kommunekonsern der rapporterte data fra Kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i tillegg til data fra kommunekassa. Vi får dermed korrigert for ulik organisering fra kommune til kommune. På denne måten blir dataene i større grad sammenlignbare mellom kommunene. I tillegg til nøkkeltall om kommunekonsern har vi for noen nøkkeltall også tatt med tabeller der bare data fra kommuneregnskapet er tatt med. 4

5 Netto driftsresultat (kommuneregnskap) Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter - ( ) Halden -1,7 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,7-3,0 0,1 2,3 4,5 6, Moss -1,5-0,6 4,6 3,5 3,1-3,7-1,5 1,8 1,6-0,5-1,5 0,5 2,7 3,1 3, Sarpsborg -0,3 2,0 4,9 7,8 2,6-2,5 0,4 2,9 0,4 1,3 1,2-1,5 1,4 3,1 2, Fredrikstad -1,8-1,6 5,4 5,9 1,8-0,8-0,6-0,5 2,0 2,9 1,5 1,4 1,0 2,2 2, Hvaler -5,2 4,9 6,0 8,5-2,1-1,2 6,6 8,4-3,8 0,8 3,1 3,7-0,8-0,6 3, Aremark -5,6-5,2-7,8 13,7 2,4-4,2-1,8 0,7-7,9 2,2 4,6 1,1 0,5-0,5-0, Marker 3,9 1,3 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,6 0,2-0,6-1,1-2,3 3,3 6,9 6, Rømskog 6,2 4,1 14,9 17,0 7,7 11,1 4,1 4,7 5,5 4,0 1,7 4,0 2,5 7,7 2, Trøgstad 0,9 8,4 7,0 5,9 1,9 0,7 6,7 3,5 1,4 8,4 4,8 3,8 5,1 4,9 3, Spydeberg -0,1 4,0 7,1 5,7 2,5-2,2 0,4 1,3 1,2 3,1 0,7-2,3 0,3-0,1 1, Askim 1,1 2,2 6,4 9,1 3,3 4,1 2,3 2,4 3,5 10,6 3,8 0,7 1,6 3,3 3, Eidsberg -1,8 0,6 2,6 7,2 2,9-2,0-0,5-0,1 1,3 3,2 1,9 1,2 2,1 1,6 3, Skiptvet 2,1 1,6 7,1 13,1 9,9 6,6 5,9 1,7 1,4 3,9 0,5 1,7 1,5 4,5 2, Rakkestad 1,2 2,4 4,5 3,0 0,6-1,9 2,2 1,8 1,6 1,0 0,5 0,8 1,7 3,7 3, Råde -4,2 1,2 1,2 3,4-4,1-4,8 1,0 0,8 2,0 3,1 4,3 0,6 2,1 3,4-0, Rygge -2,0-3,0-2,3-2,2 1,2 0,8 2,2 0,7-1,3 0,1 0,0-0,6 2,6 3,9 1, Våler (Østf.) 2,2 0,2 3,7 5,1 2,2 1,5 1,9-1,8-0,8 0,6 1,1 4,7 5,2 6,4 4, Hobøl -3,5-0,6-2,3-0,9 4,6 2,5-0,8-0,3 0,0 0,6-2,2-3,8-0,1 4,6 17,4 EKA01 Østfold -1,1 0,6 4,5 5,6 2,1-0,8 0,4 1,1 0,2 1,7 0,7 0,4 1,7 3,1 3,1 EAK Landet 0,5 1,9 3,5 5,6 2,3 0,0 2,7 2,1 2,0 2,7 2,3 1,0 2,7 3,8 3,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter - konsern ( ) Halden -1,6 2,9 4,2 3,6 0,5 0,8-0,6-0,8-8,1-3,7-3,0 0,1 2,3 4,5 6, Moss -0,6 0,9 5,4 5,1 4,5-0,6 0,0 2,9 3,9 1,5 0,0 1,8 3,9 3,9 4, Sarpsborg -0,3 2,1 4,9 7,7 2,6-2,5 0,4 2,9 0,6 1,6 1,3-1,2 1,2 3,2 2, Fredrikstad -1,6-1,3 5,6 6,0 2,3-0,1-0,8-0,3 2,6 3,2 1,5 2,6 1,2 2,7 2, Hvaler -5,2 4,9 6,0 8,5-2,0-1,1 6,6 8,4-3,8 0,8 3,1 3,7-0,8-0,6 3, Aremark -5,6-5,1-7,8 13,7 2,5-4,2-1,9 0,7-7,8 2,2 4,6 1,1 0,5-0,5-0, Marker 3,9 1,2 7,1 7,3 4,3 3,3 0,1 2,7 0,2-0,4-1,1-2,4 3,2 6,9 6, Rømskog 6,2 4,2 14,9 17,0 7,7 11,1 4,0 4,7 5,5 4,0 1,7 4,0 2,6 7,7 2, Trøgstad 0,9 8,2 7,0 6,0 1,9 0,7 6,4 4,0 1,5 8,6 4,9 3,7 4,9 5,0 3, Spydeberg -0,1 3,9 7,0 5,8 2,5-2,2 0,1 1,7 1,3 3,3 0,7-2,4 0,2 0,2 1, Askim 1,1 2,3 6,3 9,1 3,3 4,1 2,0 3,0 3,6 10,8 3,9 0,6 1,4 3,5 3, Eidsberg -1,8 0,8 2,5 7,2 3,0-1,8-0,9 0,7 1,3 3,9 2,2 1,0 2,1 2,0 3, Skiptvet 2,1 1,5 7,0 13,2 9,9 6,6 5,6 2,2 1,5 4,1 0,5 1,6 1,4 4,6 2, Rakkestad 1,2 2,6 4,4 3,0 0,6-1,9 2,2 1,9 1,6 1,1 0,5 0,8 1,7 3,7 3, Råde -4,2 1,6 1,7 4,0-3,5-4,1 1,6 1,6 2,7 3,5 4,9 1,5 2,7 3,9 0, Rygge -2,0-2,2-1,4-0,9 2,1 1,8 3,1 1,5-0,5 0,6 0,9 0,4 3,3 4,4 1, Våler (Østf.) 2,2 0,5 4,0 5,5 2,6 2,0 2,3-1,2-0,3 0,9 1,6 5,2 5,6 6,7 4, Hobøl -3,5-0,6-2,3-0,8 4,6 2,5-1,0 0,3 0,1 0,9-2,1-3,8-0,3 4,7 17,4 EKA01 Østfold -0,9 0,9 4,7 5,8 2,5-0,2 0,5 1,4 0,8 2,2 1,0 1,0 1,9 3,4 3,5 EAK Landet 0,2 2,7 3,9 6,5 2,9 0,4 3,2 2,6 2,5 3,2 2,8 1,3 3,0 4,0 3,8 Rød: negativt resultat, Sort: 0-3 %, Blå: >3 % 5

6 Netto driftsresultat de siste åra er ikke direkte sammenlignbart med resultatene til og med Årsaken til dette er at momskompensasjon fra investeringer som tidligere ble regnskapsført i driftsregnskapet fra og med 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Samlet for kommunene i Østfold utgjorde denne inntektsposten 1,1 % av sum driftsinntekter i Vi har tatt med en tabell der bare data fra kommuneregnskapene er med, og i tillegg en tabell som viser kommunekonsern. Her er data fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskaper (IKS) tatt med i tillegg til regnskapsdata fra kommunekassa. Det er store variasjoner i kommunenes driftsresultater i de årene som oversikten i tabellen viser. Det er bare Rømskog, Skiptvet, Trøgstad og Askim som har hatt positive resultater hele denne perioden. I 2003 hadde østfoldkommunene i gjennomsnitt svært dårlige driftsresultater, mens årene 2005, 2006 og til dels 2007 var gode år. I 2008 fikk vi en klar forverring igjen med et fylkesgjennomsnitt på minus 0,8 %. Landet utenom Oslo hadde minus 0,6 %, som er det dårligste resultatet så langt tilbake vi har sammenlignbare data, det vil si i perioden fra tidlig på 1990-tallet. I 2009 fikk kommunene igjen bedre resultater med 0,4 % i fylket og 2,7 % i landet. investeringer som driftsinntekt var det en bedring fra året før. I 2015 viser tallene at man oppnådde en resultatmessig bedring i fylket, men resultatforbedringen var svarkere enn landssnittet tallene viser at man også dette året oppnådde en styrking av netto driftsresultat samlet i fylket. I 2017 er resultatene samlet for fylket omtrent uendret fra året før. Nivået på netto driftsresultat er litt svakere enn landssnittet. Nivået på netto driftsresultat i Hobøl i 2017 gir et noe misvisende bilde. Kommunen har mottatt betydelige øremerkede midler som skal dekke utgifter knyttet til sammenslåingsprosessen mellom 5 kommuner i Indre Østfold i perioden Kommunen har utarbeidet et internregnskap der utgifter, inntekter og avsetninger til Prosjekt Indre Østfold er trukket ut. Netto driftsresultat korrigert for dette forholdet utgjør for Hobøl kommune 6,2 %. Et slikt korrigert driftsresultat gir nok et mer reelt bilde av kommunens handlefrihet. Diagrammet viser at det har vært store svingninger i resultatene etter Bare i tre av åra, 2005, 2006, 2016 og 2017, har kommunene i fylket samlet oppnådd netto driftsresultat over 3 % av sum driftsinntekter. Resultatene har vært dårligere enn landssnittet hvert år utenom 2005 og Østfoldkommunene fikk en bedre utvikling enn landet i 2010, men lå fortsatt 1 prosentpoeng under. I 2011 fikk vi igjen en vesentlig svekkelse av resultatene i Østfold, mens gjennomsnittet på landsbasis var tilnærmet uendret fra 2010 til Østfold var det svakeste av alle fylkene i I 2012 viste tallene for Østfold samlet en vesentlig bedring. Netto driftsresultat samlet for fylkets kommuner ble igjen vesentlig svekket i 2013, og resultatet var som i 2011 svakest av alle fylkene. Netto driftsresultat samlet for kommunene i Østfold ble ytterligere svekket i Det er imidlertid verdt å merke seg at korrigert for virkningen av bortfallet av momskompensasjon fra 6

7 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2017 (konsern) - med og uten eiendomsskatt. Sortert etter driftsresultat uten eiendomsskatt Med eiendomsskatt Uten eiendomsskatt 0138 Hobøl 17,4 % 15,8 % 0119 Marker 6,5 % 3,0 % 0122 Trøgstad 3,4 % 2,1 % 0101 Halden 6,2 % 2,0 % 0125 Eidsberg 3,4 % 1,8 % 0121 Rømskog 2,4 % 1,0 % 0104 Moss 4,1 % 0,9 % 0137 Våler (Østf.) 4,8 % 0,6 % 0124 Askim 3,3 % 0,3 % 0123 Spydeberg 1,6 % -0,1 % 0127 Skiptvet 2,9 % -0,5 % 0128 Rakkestad 3,0 % -1,2 % 0106 Fredrikstad 2,6 % -1,5 % 0105 Sarpsborg 2,4 % -2,2 % 0135 Råde 0,2 % -2,6 % 0136 Rygge 1,5 % -3,0 % 0111 Hvaler 3,9 % -4,3 % 0118 Aremark -0,7 % -4,3 % kommunekassa være påvirket av hvordan tjenesteproduksjonen er organisert. Tabellen ovenfor viser at bare halvparten av kommunene i fylket ville oppnådd positivt netto driftsresultat dersom man ser bort fra eiendomsskatt. Ut fra denne forutsetningen ville Hvaler og Aremark fått det svakeste resultatet i 2016, mens Hobøl og Marker ville fått det beste resultatet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at netto driftsresultat for kommunene samlet over tid bør ligge på minst 3 % av sum driftsinntekter. På bakgrunn av endringen knyttet til momsrefusjon fra investeringer har TBU nå gjort en ny vurdering av denne anbefalingen. Vurderingen og utvalgets nye anbefaling er gjengitt i TBUs rapport fra november Det nye anbefalte nivået for kommunene settes til 1,75 % av inntektene og gjøres gjeldende fra Utvalgets nye anbefaling endres også fra tidligere å være knyttet mot kommunekassa til å knyttes mot kommunekonsern. Virksomheter som er organisert som kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) tas dermed med i vurderingen. Nivået man dermed får fram vil i mindre grad enn tall fra 7

8 Disposisjonsfond (kommuneregnskap) Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter ( ). Sortert etter Trøgstad 3,8 2,6 2,0 5,3 7,8 7,0 9,0 7,0 6,0 9,4 9,1 9,5 15,4 18,4 20,4 23,0 21, Våler (Østf.) 1,2 2,4 5,3 6,9 5,9 12,4 14,0 11,8 12,4 12,1 6,3 5,8 5,2 6,8 8,7 13,3 15, Rømskog 15,9 14,8 19,2 22,4 31,5 34,3 43,8 34,7 34,7 37,1 39,5 39,0 35,0 34,6 30,3 14,7 11, Askim 0,7 0,3 0,1 1,0 0,1 0,3 2,8 3,4 6,1 7,1 6,9 7,0 10,1 10,9 9,3 11,3 11, Marker 0,4 0,5 3,2 3,2 9,3 7,7 6,3 4,5 5,2 2,4 2,4 0,9 0,8 0,0 0,0 2,2 9, Skiptvet 7,9 8,2 4,2 2,1 5,3 7,9 9,4 14,1 8,0 9,0 8,2 8,8 7,2 6,2 5,3 7,3 8, Eidsberg 5,5 4,9 4,5 5,7 5,7 7,0 11,8 8,5 5,4 4,7 3,9 4,0 5,4 6,1 5,6 6,4 7, Sarpsborg 3,3 3,7 3,3 1,1 2,9 7,0 11,0 8,9 5,9 5,0 4,9 5,7 4,4 4,4 3,4 4,9 6, Rakkestad 1,4 3,0 3,3 4,0 5,0 6,2 8,9 4,6 3,4 3,7 4,0 3,3 3,2 2,7 1,8 3,6 6, Moss 5,8 5,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,9 3,1 0,1 0,8 1,2 1,8 0,9 0,9 2,8 5,4 6, Råde 2,6 2,5 0,2 5,6 5,4 2,0 2,7 1,6 1,5 0,8 0,5 0,4 1,9 3,2 3,3 6,8 6, Fredrikstad 2,4 1,3 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 1,4 0,0 0,0 0,1 1,3 2,0 2,3 3,2 3,6 5, Rygge 3,9 3,5 0,6 7,1 0,8 0,0 0,8 0,0 0,0 0,6 0,4 0,6 0,5 0,2 0,2 2,3 5, Halden 0,7 0,7 0,0 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3 0,2 0,0 0,4 1,2 4, Hvaler 2,7 1,5-1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,5 8,0 7,2 5,5 5,9 6,6 6,5 4,8 4, Spydeberg 2,2 1,0 0,5 2,0 3,9 6,9 9,4 5,2 3,6 2,8 3,6 4,2 3,0 1,1 1,5 1,4 1, Aremark 15,8 15,7 14,2 9,7 5,3 9,9 15,4 10,4 3,7 1,8 0,3 0,0 0,3 0,3 0,8 0,8 0, Hobøl 1,8 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 EAK Landet 3,1 3,1 2,8 3,4 3,6 4,8 5,5 4,8 4,6 4,5 4,5 4,8 5,1 5,2 5,7 7,1 8,4 EKA01 Østfold 3,0 2,6 1,4 1,8 2,0 3,3 4,7 4,2 2,7 2,6 2,5 3,1 3,2 3,4 3,6 4,8 6,4 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter - konsern ( ). Sortert etter Trøgstad 2,0 5,5 8,0 7,2 9,1 7,1 6,2 9,7 9,4 10,0 15,6 18,6 20,0 22,8 21, Våler (Østf.) 5,3 9,7 8,1 14,5 16,1 13,7 14,1 14,3 8,6 7,6 6,9 8,4 10,2 14,6 17, Rømskog 19,2 22,5 31,6 34,4 43,8 34,8 34,7 37,2 39,6 39,1 35,0 34,6 30,3 14,9 12, Askim 0,1 2,0 0,3 0,5 3,0 3,5 6,2 7,5 7,2 7,5 10,4 11,2 9,3 11,4 11, Moss 2,4 8,4 6,8 7,2 6,5 8,5 5,4 5,2 5,5 5,8 4,9 5,1 6,5 9,7 10, Marker 3,2 3,5 9,4 7,8 6,5 4,6 5,4 2,6 2,6 1,3 1,0 0,2 0,2 2,5 9, Skiptvet 4,2 2,4 5,5 8,1 9,5 14,2 8,1 9,4 8,5 9,3 7,5 6,5 5,5 7,6 9, Råde 0,2 9,3 8,4 4,9 5,5 4,3 3,9 4,3 3,9 3,2 4,4 5,7 5,7 9,0 8, Sarpsborg 3,3 1,3 3,2 7,2 11,3 9,1 6,1 5,3 5,4 6,4 5,2 5,4 4,7 6,2 8, Eidsberg 4,5 5,8 5,9 7,2 11,7 8,5 5,8 5,2 4,8 4,9 6,3 7,0 6,0 6,9 8, Fredrikstad 0,2 0,3 0,5 0,6 0,7 3,7 2,2 2,0 2,9 3,6 4,1 4,4 6,0 6,3 7, Rygge 0,6 13,8 6,3 5,4 5,6 4,7 4,2 4,4 4,1 3,6 3,4 3,1 3,0 4,9 7, Rakkestad 3,3 4,1 5,1 6,3 9,0 4,8 3,5 3,8 4,1 3,4 3,3 2,7 2,0 3,8 6, Halden 0,2 0,0 0,9 2,9 3,5 1,5 1,6 0,0 0,3 0,3 0,3 0,0 0,4 1,3 4, Hvaler -1,8 11,3 2,9 6,8 7,0 6,0 3,6 8,1 7,2 5,6 5,9 6,6 6,5 4,8 4, Spydeberg 0,5 2,6 4,1 7,1 9,6 5,4 3,7 3,1 3,9 4,7 3,3 1,4 1,7 1,7 1, Aremark 14,2 9,9 5,5 10,1 15,5 10,5 3,8 1,9 0,4 0,2 0,3 0,4 0,9 0,8 0, Hobøl 0,1 0,5 0,2 0,2 0,2 0,2 1,0 0,4 0,4 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0,1 EAK Landet 2,9 4,1 4,4 5,5 6,1 5,5 5,5 5,3 5,5 5,9 6,1 6,3 6,7 8,1 9,5 EKA01 Østfold 1,6 3,4 3,3 4,5 5,8 5,9 4,3 4,1 4,3 4,6 4,7 4,9 5,3 6,6 8,2 Tabellen viser hva kommunene hadde av frie reserver (disposisjonsfond) ved utgangen av det enkelte år i perioden Sammen med netto driftsresultat gir størrelsen på disposisjonsfond et bilde av den enkelte kommunes økonomiske handlefrihet. I tillegg kan akkumulert regnskapsmessig merforbruk eller mindreforbruk tas med i en slik vurdering. Et merforbruk bidrar til å svekke handlefriheten. Tabellen viser at de fleste kommunene i fylket ved utgangen av 2017 hadde relativt lite frie 8

9 reserver. Trøgstad, Våler, Rømskog og Askim skiller seg positivt ut. Disse kommunene har alle en størrelse på disposisjonsfond som utgjør over 11 % av sum driftsinntekter. 5 av 18 kommuner har et nivå på disposisjonsfond som utgjør under 5 % av sum driftsinntekter. Dette er et lavere nivå enn det man bør ha som buffer for å takle negative overraskelser i framtida. har også en tilsvarende utfordrende situasjon som følge av et betydelig akkumulert underskudd. Samlet har kommunene i fylket oppnådd en økning av nivået på frie fond fra 2016 til Nivået er imidlertid i laveste laget i mange av kommunene, og samlet for fylket er nivået lavere enn landssnittet. Kommuner med svake driftsresultat og lite frie reserver er i en krevende situasjon, og har lite buffere å møte negative overraskelser med. Vi ser ut fra det at særlig Aremark og Spydeberg har en begrenset økonomisk handlefrihet. Halden 9

10 Akkumulert regnskapsmessig merforbruk Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i % av brutto driftsinntekt. Indikatoren viser regnskapsmessig merforbruk i prosent av driftsinntektene akkumulert over tid Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto driftsinntekter ( ). Sortert etter resultater i Halden 3,6 3, ,3 11,5 14,3 13,4 12,6 11,0 9, Moss 6,4 7,2 3,8 2, ,7 0,3 0 0,0 0, Sarpsborg 1, ,0 0, Fredrikstad 5,2 7,2 4, ,2 1, ,0 0, Hvaler 2,4 0, ,0 0, Aremark , ,8 5, ,0 0, Marker ,1 2,2 1,2 0,0 0, Rømskog ,0 0, Trøgstad ,0 0, Spydeberg ,0 0, Askim 9,7 8,4 1, ,0 0, Eidsberg , ,0 0, Skiptvet ,0 0, Rakkestad ,0 0, Råde 7,2 6,2 5,6 0 4,5 6,8 5,8 4,2 2, ,0 0, Rygge 0,6 3,6 1,1 1,7 1,3 0,7 0,6 0 0,2 0 0, ,0 0, Våler (Østf.) ,0 0, Hobøl 3,9 4,3 6 6,3 3,7 0,8 3,4 3,6 2,9 1,8 3,4 7,3 7 4,8 0,0 EAK Landet 1,7 1,5 0,9 0,4 0,5 1 0,7 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,4 0,2 0,1 EKA01 Østfold 3,6 4 2,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,5 1,3 1,3 1,7 1,6 1,5 1,3 1,0 Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er også en tallstørrelse som framgår av kommunens driftsregnskap. For å komme fram til regnskapsmessig mindre- eller merforbruk som resultatstørrelse har man med bruk og avsetning av fondsmidler, inndekning og bruk av merforbruk eller mindreforbruk fra tidligere år og overføring til investeringsregnskapet. Dersom resultatet her viser et merforbruk skal det også gjennomføres pliktige strykninger etter en bestemt rekkefølge for om mulig å komme ned på et nullresultat. Eksempelvis avsetninger til disposisjonsfond er omfattet av disse strykningsbestemmelsene. Bestemmelsene innebærer at man kan komme ut med et nullresultat selv om det er store negative avvik i forhold til revidert budsjett. Kommuneloven angir bestemte krav til inndekning av regnskapsmessig merforbruk. Dersom man har merforbruk fra et eller flere år som man ikke har klart å dekke inn, vil størrelsen på dette akkumulerte merforbruket framgå av kommunens balanse. Regnskapsmessig merforbruk vil ut fra nærmere angitte bestemmelser i kommuneloven gi grunnlag for at kommuner blir innmeldt i ROBEK-registret. Kommuner som blir registrert her blir underlagt en viss form for statlig kontroll som ivaretas av Fylkesmannen. I Østfold er for tiden to kommuner, Halden og Hobøl, oppført i dette registret. Kommunene blir stående i registret til de har vedtatt et årsregnskap der underskudd etter nærmere bestemte regler er inndekt. Dersom kommunestyret i Hobøl vedtar et regnskap for 2017 i tråd med foreløpig regnskap vil kommunen bli utmeldt av ROBEK i år. Halden har en realistisk mulighet for å bli utmeldt i Det forutsetter at kommunen vedtar å dekke inn resten av underskuddet budsjettmessig for

11 Langsiktig lånegjeld Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern ( ) Hvaler Aremark Trøgstad Rakkestad Fredrikstad Halden Askim Rygge Råde Sarpsborg Spydeberg Eidsberg Moss Marker Våler Rømskog Hobøl Skiptvet EAK Landet EKA01 Østfold Gjelda i Østfold-kommunene økte betydelig i perioden De siste to åra er nivået samlet i fylket omtrent uendret. Total lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter er ved utgangen av 2017 på 99,6 %. Diagrammet viser konserntall der også tall fra kommunale foretak er tatt med. Dette gir bedre data for å sammenligne kommunene enn ved bare å ta med data fra kommuneregnskapene. Hvaler, Råde, Rygge og Trøgstad har høyest lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter ved utgangen av Dersom man ser på utviklingen i løpet av 2017 så har særlig Råde, Trøgstad og Aremark hatt en sterk økning i nivået på lånegjelda. Dersom man ser på hele perioden har Trøgstad den største økningen i gjelda. 11

12 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - eksl. Pensjonsforpliktelser (konsern). Sortert etter Hvaler 81,6 79,0 82,2 89,4 97,2 98,1 91,8 90,5 87,4 83,8 80,6 92,3 101,2 111,7 112, Råde 62,3 78,4 92,9 79,6 77,7 66,7 63,3 67,2 72,7 85,7 81,2 76,5 71,8 91,1 109, Rygge 73,8 91,3 92,1 98,7 100,7 96,1 89,1 89,9 89,9 88,6 88,0 92,5 105,9 110,0 108, Trøgstad 40,7 64,4 68,3 62,7 61,4 58,6 54,5 54,8 51,6 46,7 42,0 41,7 44,4 68,5 107, Halden 61,4 61,0 64,8 62,0 70,9 86,3 89,0 98,0 108,7 107,6 98,6 92,8 96,3 96,1 105, Fredrikstad 89,3 98,1 91,1 86,8 87,9 90,3 95,2 100,8 102,4 104,0 100,9 106,1 108,0 105,7 105, Sarpsborg 63,9 62,1 66,2 71,4 72,0 82,1 97,5 89,7 93,4 101,5 101,0 115,3 112,7 107,8 103, Askim 85,9 86,2 88,0 87,4 110,5 98,5 100,8 91,1 108,3 107,8 107,9 106,4 105,3 103,8 103, Aremark 52,5 48,4 45,9 37,8 34,3 37,6 42,5 48,1 50,4 49,0 43,4 61,7 76,3 87,3 102, Moss 56,5 59,9 62,9 67,5 80,7 75,7 79,6 83,6 92,9 99,9 97,2 97,0 98,0 96,8 96, Rakkestad 71,8 83,7 108,3 116,8 117,6 106,7 98,0 95,0 95,9 96,9 95,0 98,9 102,5 98,3 95, Spydeberg 54,2 54,1 61,2 58,1 76,6 70,7 83,0 83,3 83,8 82,1 88,8 95,0 92,5 96,5 95, Eidsberg 86,1 86,8 92,2 100,8 96,9 91,4 85,9 84,8 89,0 87,3 86,0 93,7 96,7 94,1 87, Marker 109,5 102,6 93,9 86,2 83,3 78,0 73,1 69,9 69,7 65,3 59,2 60,6 63,4 70,1 71, Våler (Østf.) 63,9 72,8 61,2 79,6 74,4 74,5 80,8 75,9 69,7 65,5 60,0 60,9 54,6 63,1 68, Hobøl 79,3 85,1 87,7 87,6 81,9 75,1 75,6 74,0 72,2 66,7 64,2 60,4 64,3 62,9 50, Rømskog 39,9 40,3 59,8 50,7 53,2 48,7 51,9 48,3 44,6 40,0 36,5 35,5 32,5 37,4 44, Skiptvet 27,6 23,1 21,5 26,0 21,6 29,5 24,7 23,7 21,4 19,1 27,0 24,5 30,9 33,9 35,8 EAK Landet 79,1 83,0 86,0 84,1 85,4 87,0 88,7 93,8 94,8 87,7 91,0 94,9 98,9 98,9 97,9 EKA01 Østfold 72,3 76,9 77,9 78,5 82,9 84,5 88,7 89,5 93,9 96,2 93,5 97,7 99,3 99,0 99,6 12

13 Netto finans og avdrag Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter ( ) Konsern - sortert etter Hvaler 6,7 4,9 4,5 4,8 5,3 8,3 6,0 5,7 6,1 5,4 5,0 5,1 6,0 6,2 6, Sarpsborg 1,6 4,0 1,7 1,7 2,4 4,8 3,8 4,0 4,7 5,2 6,2 6,1 7,1 6,7 6, Rygge 1,5 4,4 5,0 5,1 5,5 5,9 5,1 5,0 5,0 5,1 4,5 4,8 5,1 5,3 5, Fredrikstad 4,8 5,5 4,3 5,1 5,8 7,6 6,2 6,7 5,9 4,9 5,3 4,3 5,7 5,0 4, Eidsberg 6,6 4,4 1,7 2,4 3,7 4,9 4,5 3,9 3,8 4,8 4,0 4,5 4,2 5,1 4, Halden 5,1 3,8 2,7 3,6 3,3 4,0 4,5 4,0 5,0 5,0 5,3 4,9 4,9 4,7 4, Moss 1,6 2,4 1,2 1,5 2,1 4,6 3,9 3,2 3,8 5,0 5,0 4,8 4,4 4,9 4, Spydeberg 3,0 3,6 1,3 2,2 2,7 4,5 4,3 5,1 5,4 5,1 5,0 4,3 4,6 4,8 4, Askim 6,2 5,8 2,9 1,5 2,2 3,3 3,9 3,6 3,5 3,8 5,8 4,8 4,6 4,6 4, Rakkestad 3,9 4,6 5,3 6,1 6,0 6,1 5,5 5,4 4,9 4,7 4,8 4,6 4,8 4,6 4, Aremark -2,6-1,9-9,3-12,5-4,2-2,3-1,3-1,4-0,3 0,3 0,4 0,3 1,6 3,4 3, Råde 3,3 4,4 4,2 5,0 5,7 7,4 3,1 3,4 4,0 4,0 3,4 3,4 3,3 2,9 3, Trøgstad 0,4-0,4 0,1 1,0 2,9 3,3-1,7 1,2 2,6 1,1 1,4 1,2 1,4 1,5 2, Våler (Østf.) 2,6 4,2 2,0 1,4 2,9 5,0 2,7 2,6 3,4 3,3 2,1 2,4 2,4 3,0 2, Hobøl 3,7 2,8 2,3 2,3 3,0 3,8 4,1 3,9 4,0 3,9 3,3 3,6 3,5 3,8 2, Marker 2,9 4,7-0,2 0,3 1,8 3,6 2,8 2,8 3,2 3,4 3,1 3,0 2,3 2,5 2, Skiptvet -1,2 0,3-2,5-2,4-1,5-0,7 0,7 0,3 0,3 0,3 0,4 1,0 1,4 2,1 2, Rømskog -6,8-5,2-15,0-12,5-10,6-6,9-3,4-4,1-2,5-2,0-2,0-1,5-1,1-2,4-0,2 EAK Landet 2,6 2,7 2,3 2,3 3,3 4,4 2,4 3,1 3,9 3,4 3,4 3,6 3,9 4,1 4,0 EKA01 Østfold 3,4 4,1 2,7 3,1 3,7 5,4 4,5 4,5 4,7 4,7 5,0 4,6 5,1 5,0 4,8 Høye netto finans- og avdragsutgifter indikerer isolert sett en høy lånegjeld. Jo høyere netto finansutgifter kommunen har, jo mer er bundet av de midlene kommunen har til disposisjon for prioriterte tiltak. Kommuner med negative netto rente- og avdragsutgifter har høyere finansinntekter enn finansutgifter. I 2017 er det bare Rømskog av Østfoldkommunene som har netto finansinntekter. Sarpsborg og Hvaler har høyest netto utgifter til finans og avdrag i

14 14

15 Fondsbeholdningen Fondsbeholdningen (kr/innb) 2017 (sortert etter disposisjonsfond) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Total fondsbeholdning 0122 Trøgstad Rømskog Våler (Østf.) Askim Marker Skiptvet Eidsberg Rakkestad Sarpsborg Moss Råde Hvaler Fredrikstad Rygge Halden Spydeberg Aremark Hobøl Fondsbeholdningen vil variere over tid. Dette har sammenheng med i hvilken grad kommunene velger å bruke av fondsmidler til investeringsformål og til drift. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder midler på fond. Endringene fra år til år viser at fondskapitalen er en viktig buffer mot uforutsette forhold på inntekts- og utgiftssiden og som egenkapital for å redusere lånefinansieringen ved investeringer. Hobøl, Aremark, Halden og Spydeberg har minst midler på disposisjonsfond målt i kroner per innbygger. Mange kommuner i Østfold er i en sårbar situasjon ved at størrelsen på frie fond er lavt. 15

16 Frie inntekter Frie inntekter (skatt på inntekt og formue pluss rammetilskudd) i kroner per innbygger Rømskog Aremark Marker Trøgstad Rakkestad Skiptvet Eidsberg Askim Hvaler Sarpsborg Halden Moss Råde Våler Fredrikstad Rygge Hobøl Spydeberg EAK Landet EKA01 Østfold Kommunenes inntektssystem innebærer både en inntekts- og utgiftsutjevning mellom kommunene. På denne måten utjevnes forskjeller i innbyggernes skatteevne og forskjeller i kommunenes utgiftsbehov. Oversikten ovenfor viser at Rømskog og Aremark skiller seg ut med høyest inntekter pr. innbygger. Noe av forklaringen på det høye inntektsnivået i disse kommunene er småkommunetilskuddet som gis til kommuner med under 3200 innbyggere. I 2016 hadde Hobøl og Spydeberg lavest frie inntekter per innbygger av kommunene i fylket. Disse to kommunene er imidlertid ikke sammenlignbare med de øvrige kommunene i fylket. Årsaken er at Spydeberg og Hobøl fra 1. mai 2016 er med i en treårig forsøksordning innenfor omsorgstjenestene der de får et vesentlig trekk i rammetilskuddet. Disse midlene får de tilbake som et øremerket tilskudd etter nærmere bestemte kriterier. Utenom de to nevnte kommunene har Rygge og Fredrikstad lavest frie inntekter per innbygger. 16

17 Skatt på inntekt og formue (kr/innb.) Hvaler Rømskog Rygge Spydeberg Råde Askim Våler (Østf.) Trøgstad Moss Fredrikstad Hobøl Aremark Eidsberg Rakkestad Sarpsborg Halden Marker Skiptvet Statens rammetilskudd i kroner per innbygger Rømskog Aremark Marker Rakkestad Trøgstad Skiptvet Eidsberg Sarpsborg Halden Askim Moss Våler (Østf.) Fredrikstad Råde Rygge Hvaler Hobøl Spydeberg Skatt på inntekt og formue i kroner per innbygger varierer en del mellom kommunene i Østfold. Inntektssystemet slik det foreligger i dag innebærer imidlertid en høy grad av utjevning av skatteinntektene. Når det korrigeres for inntektsutjevningen vil det ikke være store forskjellene mellom kommunene. Det vil likevel være slik at en kommune får beholde noe av merinntekten ved en høyere skatteinntekt. Dette innebærer at kommuner med høye skatteinntekter har en inntektsfordel som ikke har noen sammenheng med utgiftsbehovet, mens kommuner med lave skatteinntekter tilsvarende har en inntektsulempe. Basert på dette har Hvaler og Rømskog bedre forutsetninger for et høyt tjenestenivå enn Marker og Skiptvet. 17

18 Total eiendomskatt (kr / innb.) Hvaler Aremark Rakkestad Sarpsborg Halden Våler (Østf.) Fredrikstad Rygge Marker Skiptvet Moss Askim Råde Hobøl Rømskog Spydeberg Eidsberg Trøgstad Eiendomskatt i 2017 fordelt på skatteobjekter (kr/innb.) Eiendomsskatt totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler (Østfold) Hobøl

19 Eiensomsskatt på en bolig på 120 m Rakkestad Våler (Østfold) Fredrikstad Halden Råde Rygge Sarpsborg Moss Marker Hvaler Aremark Eidsberg Hobøl Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Skiptvet Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt, men i 2017 har alle 18 kommunene i Østfold skrevet ut eiendomsskatt. Rømskog og Eidsberg skrev ut for første gang i Skiptvet, Askim, Eidsberg og Spydeberg hadde bare eiendomsskatt på verker og bruk, mens Hvaler, Rømskog og Trøgstad bare hadde eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. I 2017 hadde Hvaler det klart høyeste nivået på eiendomsskatt målt i kroner per innbygger. I tillegg til Hvaler hadde Aremark, Rakkestad, Halden og Sarpsborg inntekter på over 3200 kroner per innbygger fra eiendomsskatt. Når det gjelder eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer viser tabellen ovenfor at Hvaler og Aremark hadde høyest inntekter per innbygger i Eiendomsskatten totalt i Østfold utgjorde 3,8 % av kommunenes samlede brutto driftsinntekter både i 2015, 2016 og

20 Brukerbetalinger Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret +1) - kr/husstand - ekskl. moms Hobøl Våler (Østf.) Marker Hvaler Spydeberg Skiptvet Rakkestad Råde Trøgstad Eidsberg Sarpsborg Moss Rygge Halden Aremark Fredrikstad Askim Kommunenes rapporterte data viser at årsgebyret for vannforsyning varierer mye mellom kommunene i fylket. Tabellen ovenfor viser at Hobøl, Våler og Marker har høyest gebyrer i år på dette området målt i kroner per husstand. Innenfor avløp skiller Skiptvet, Trøgstad og Våler seg ut med høyest årsgebyr målt i kroner per husstand. Årsgebyr for avløp (gjelder rapporteringsåret +1)- kr/husstand - ekskl. moms Skiptvet Trøgstad Våler (Østf.) Marker Rømskog Aremark Hvaler Eidsberg Rakkestad Fredrikstad Spydeberg Hobøl Halden Råde Rygge Sarpsborg Moss Askim

21 Årsgebyt for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret +1)- kr/husstand - ekskl. moms Rømskog Våler (Østf.) Moss Rygge Rakkestad Halden Råde Hvaler Trøgstad Aremark Hobøl Askim Spydeberg Marker Eidsberg Fredrikstad Skiptvet Sarpsborg Innenfor renovasjon (avfall) varierer årsgebyrene mye mellom kommunene i fylket. Målt i kroner per husstand har Rømskog, Våler og Moss høyest gebyrer i år, mens Sarpsborg og Skiptvet har lavest gebyrer av kommunene i Østfold. Kommunene har relativt stor frihetsgrad med hensyn på foreldrebetalingen innenfor skolefritidsordningen. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. Med utgangspunkt i 20 timer per uke har Spydeberg den høyeste foreldrebetalingen innenfor skolefritidsordningen mens Rømskog tilsvarende har den laveste foreldrebetalingen. Foreldrebetaling SFO- kr/måned (2017) 20 timer per uke 10 timer per uke 0123 Spydeberg Våler (Østf.) Skiptvet Hobøl Hvaler Halden Moss Sarpsborg Rakkestad Askim Aremark Rygge Marker Råde Fredrikstad Eidsberg Trøgstad Rømskog

22 Driftsutgifter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter er de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Brutto driftsutgifter per innbygger i kommunen viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomhet og kan også være en produktivitetsindikator Brutto driftsutifter i kroner per innbygger (konsern) Rømskog Aremark Hvaler Spydeberg Rakkestad Marker Skiptvet Trøgstad Moss Eidsberg Fredrikstad Råde Sarpsborg Askim Våler (Østf.) Halden Hobøl Rygge EAK Landet EKA01 Østfold Utgiftsvariasjonene kommunene imellom er blant annet relatert til forskjeller i tjenestebehovet, dvs. hvor mange innbyggere det er innenfor de forskjellige aldersgruppene og kommunenes størrelse, smådriftsulemper og stordriftsfordeler. Inntektsnivået vil også ha en vesentlig betydning. For Rømskog og Aremark er småkommunetilskuddet en vesentlig inntektspost. Ressursbruken sier også noe om hvor effektiv tjenesteproduksjonen er. De minste kommunene i Østfold, Rømskog og Aremark bruker mest. Rygge og Hobøl har lavest driftsutgifter per innbygger. 22

23 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger - konsern Rømskog Aremark Hvaler Skiptvet Rakkestad Marker Trøgstad Eidsberg Sarpsborg Råde Fredrikstad Askim Moss Våler (Østf.) Rygge Halden Spydeberg Hobøl EAK Landet EKA01 Østfold Tabellen viser netto driftsutgifter etter at øremerkede tilskudd, brukerbetalinger og andre direkte inntekter er trukket fra. Netto driftsutgifter er den delen av kommunens utgifter som må dekkes av kommunenes frie inntekter. Rømskog og Aremark som har det høyeste nivået på de frie inntektene, har også høyest netto driftsutgifter i kroner per innbygger. Spydeberg og Hobøl har lavest netto driftsutgifter per innbygger, men disse to kommunene er ikke sammenlignbare med de øvrige kommunene som følge av at de er med på en forsøksordning fra 1. mai Halden kommune har lavest netto driftsutgifter utenom disse to kommunene i

24 24

25 Prioriteringer Administrasjon og styring Netto driftsutgifter til adm. og styring i kr/innb Rømskog Aremark Hvaler Råde Skiptvet Askim Halden Marker Rygge Rakkestad Fredrikstad Eidsberg Spydeberg Trøgstad Våler (Østfold) Sarpsborg Moss Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet I KOSTRA-databasen benyttes begrepet prioritering gjennomgående for nøkkeltall der netto driftsutgifter for de ulike tjenesteområdene er beregnet per innbygger. Det blir utarbeidet nøkkeltall der utgiftene sees i forhold til samlet innbyggertall i kommunen. I tillegg blir det beregnet nøkkeltall for enkelte tjenesteområder der man ser utgiftene i forhold til antall innbyggere i en definert målgruppe. Dermed får man korrigert for forskjeller i alderssammensetning mellom kommunene, og data fra ulike kommuner blir i større grad sammenlignbare. Det varierer noe mellom ulike tjenesteområder hvor lett det er å skille ut aktuell målgruppe. I netto driftsutgifter er brukerbetalinger og øremerkede tilskudd trukket fra. Dette er dermed utgifter som må dekkes av kommunens frie inntekter. Nedenfor er det tatt med tabeller som gir et begrep om prioritering på sentrale tjenesteområder i kommunene. Det er tre tjenesteområder i kommunene som skiller seg klart ut når det gjelder andel netto driftsutgifter av samlede netto driftsutgifter (barnehage, grunnskole og pleie og omsorg). Administrasjon og styring Utgiftene til administrasjon og styring per innbygger er sterkt knyttet til kommunenes folketall. For kommuner med mindre folketall enn ca så øker enhetskostnaden i kroner per innbygger eksponentielt med synkende folketall. Nivået på netto driftsutgifter på dette området i Hobøl i 2017 er ikke reelt, og har sammenheng med at kommunen er vertskommune for regnskapet til prosjekt Indre Østfold kommune. 25

26 Barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Rømskog Hvaler Skiptvet Moss Eidsberg Halden Spydeberg Aremark Askim Trøgstad Fredrikstad Sarpsborg Råde Våler (Østfold) Rygge Hobøl Marker Rakkestad EKA01 Østfold EAK Landet Nøkkeltallene viser at Hvaler, Skiptvet og Rømskog disponerer mest av sine frie midler per innbygger 1-5 år til barnehage. Rakkestad, Hobøl og Marker prioriterer tilsvarende barnehage lavest av kommunene i Østfold. Prioritering må sees i forhold til nivået på frie inntekter per innbygger. 26

27 Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år (kr) Rømskog Aremark Hvaler Hobøl Våler (Østfold) Skiptvet Marker Eidsberg Rygge Rakkestad Trøgstad Spydeberg Råde Fredrikstad Askim Sarpsborg Moss Halden EKA01 Østfold EAK Landet Dataene viser at Rømskog, Aremark og Hvaler prioriterer grunnskole høyest, mens Sarpsborg, Halden og Moss prioriterer tjenesteområdet lavest. Tabellen viser at det jevnt over er de største kommunene som har lavest netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen, mens de minste kommunene har høyest utgifter. 27

28 Pleie- og omsorg Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over (kr) Våler (Østfold) Hvaler Skiptvet Trøgstad Rakkestad Sarpsborg Aremark Rygge Fredrikstad Askim Moss Råde Halden Rømskog Eidsberg Marker Spydeberg Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Innenfor pleie og omsorg er ikke målgruppen for tjenesten like lett å skille ut som innenfor grunnskole og barnehage. Andelen av befolkningen i den eldste aldersgruppa betyr klart mest for forskjeller i netto utgiftsbehov innen pleie og omsorg mellom kommuner. Tabellen viser ut fra dette at Våler, Skiptvet og Hvaler, prioriterer pleie og omsorg høyest. Spydeberg og Hobøl ligger lavest, men er ikke sammenlignbare med øvrige kommuner da de er med på en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene fra 1. mai Utenom disse to kommunene er det Marker og Eidsberg som har lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 80 år. 28

29 Kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Rakkestad Hvaler Rømskog Aremark Råde Våler (Østfold) Askim Trøgstad Rygge Hobøl Halden Moss Sarpsborg Eidsberg Fredrikstad Marker Spydeberg Skiptvet EKA01 Østfold EAK Landet Netto driftsutgifter per innbygger innenfor kommunehelse varierer mye mellom Østfoldkommunene. Rakkestad og Hvaler skiller seg ut med høyest utgifter mens Spydeberg og Skiptvet ligger lavest. Dataene viser at gjennomsnittet i Østfold ligger noe lavere enn landssnittet. 29

30 Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år (kr) Spydeberg Fredrikstad Moss Aremark Hvaler Rygge Askim Sarpsborg Rakkestad Halden Eidsberg Marker Skiptvet Rømskog Trøgstad Våler (Østfold) Råde Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet avspeiler variasjon i utgiftsbehov. I Østfold skiller Spydeberg, Fredrikstad og Moss seg ut med høyest prioritering av sosialtjenesten, mens Hobøl og Råde ligger lavest. Dataene viser også at Halden og Sarpsborg har vesentlig lavere netto driftsutgifter per innbygger i målgruppa enn Fredrikstad og Moss. Kommunene i Østfold samlet har høyere utgifter til sosialtjenesten enn landssnittet. Det er gjort funn som viser at utgiftene til sosialtjeneste og barnevern i mindre grad samvarierer med inntektsnivå enn hva som eksempelvis er tilfelle for grunnskole og pleie og omsorg. Dette indikerer at forskjeller i utgiftsnivå her i større grad 30

31 Barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten (kr) Hvaler Eidsberg Skiptvet Marker Spydeberg Rakkestad Trøgstad Sarpsborg Askim Råde Fredrikstad Hobøl Halden Aremark Moss Våler (Østfold) Rygge Rømskog EKA01 Østfold EAK Landet Utgiftene til barnevern varierer mye mellom kommunene i Østfold. Hvaler har klart høyest netto driftsutgifter per innbygger i den aktuelle aldersgruppa. Rømskog, Våler og Rygge har tilsvarende lavest netto driftsutgifter. KOSTRA-tallene viser også at kommunene i Østfold samlet har betydelig høyere netto driftsutgifter enn landssnittet til barnevern. 31

32 Dekningsgrader Barnehageplasser Andel barn 1-5 år med barnehageplass (%) Trøgstad 90,1 93, Hvaler 93,5 93, Råde 90,7 93, Halden 91,1 92, Rømskog 93,1 92, Spydeberg 93,4 92, Eidsberg 89,3 91, Rygge 91,3 91, Skiptvet 91,4 90, Hobøl 91,5 90, Askim 87,2 89, Sarpsborg 88,4 89, Fredrikstad 89,7 88, Moss 86,8 87, Våler (Østfold) 89,1 86, Rakkestad 86,2 85, Aremark 73,2 82, Marker 77,6 81,0 EKA01 Østfold 89,1 89,6 EAK Landet 91,0 91,3 Det er fastsatt bestemmelser som innebærer at den aktuelle aldersgruppen har rett til barnehageplass ut fra et årlig barnehageopptak. Denne forutsetningen blir etterlevd av kommunene. Forskjeller i dekningsgrader innenfor barnehage avspeiler derfor i stor grad variasjoner i etterspørsel etter barnehageplasser. KOSTRA-dataene viser at Trøgstad, Hvaler og Råde har høyest dekningsgrad innenfor barnehage av Østfoldkommunene. Aremark og Marker har tilsvarende lavest dekningsgrad. Dataene for 2017 viser at andelen av barn med barnehageplass i den aktuelle aldersgruppa er lavere i Østfold enn i landet som helhet. 32

33 Grunnskolen spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) Aremark 11,0 10, Eidsberg 9,2 10, Spydeberg 8,3 9, Askim 9,4 9, Hobøl 7,4 8, Halden 8,3 8, Rakkestad 7,2 8, Råde 8,6 7, Trøgstad 6,4 7, Fredrikstad 7,4 7, Hvaler 8,0 7, Marker 6,7 6, Våler (Østfold) 7,6 6, Skiptvet 5,4 6, Rømskog 7,1 5, Moss 5,7 5, Sarpsborg 5,3 5, Rygge 3,8 3,7 EKA01 Østfold 6,9 7,0 EAK Landet 7,8 7,8 Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning vil være en av flere faktorer som har betydning for utgiftsnivået innenfor grunnskole. Variasjoner mellom kommuner vil naturlig nok til en viss grad avspeile ulikheter i utgiftsbehov. Men i tillegg antas det at det faglige skjønnet vil variere noe mellom kommuner. I tilfeller der andelen elever som får spesialundervisning er spesielt høyt eller spesielt lavt kan det derfor være grunnlag for å se nærmere på forholdet. KOSTRA-tallene viser at det er store variasjoner mellom kommunene i fylket på dette området. Aremark, Eidsberg og Spydeberg har høyest andel elever som får spesialundervisning, mens Sarpsborg og Rygge har lavest andel. Andelen varierer også relativt mye mellom de fire største kommunene, og Halden har høyest andel elever som får spesialundervisning av de fire største kommunene. 33

34 Pleie og omsorg institusjonsplasser Andel beboere 80 år og over som er beboere i institusjoner (%) Rømskog 83,3 90, Eidsberg 72,6 73, Trøgstad 74,5 73, Råde 76,8 71, Rakkestad 76,3 70, Marker 66,7 70, Askim 70,1 68, Rygge 67,0 68, Aremark 63,2 68, Hobøl 81,8 66, Skiptvet 73,0 65, Fredrikstad 63,4 65, Sarpsborg 63,2 65, Spydeberg 65,1 64, Våler (Østfold) 55,6 63, Moss 53,9 58, Hvaler 48,9 57, Halden 54,7 55,7 EKA01 Østfold 63,6 64,9 EAK Landet 68,9 68,4 Nøkkeltallene viser hvor stor andel av beboerne på institusjoner innen pleie og omsorg som er over 80 år. Oversikten viser at Rømskog har høyest andel mens Halden har den laveste andelen. 34

35 Kommunehelsetjenesten - legeårsverk Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten (funksjon 241) ant Aremark 11,4 11, Hobøl 10,0 10, Moss 10,6 10, Sarpsborg 9,8 9, Marker 9,7 9, Spydeberg 9,7 8, Råde 8,4 8, Fredrikstad 8,5 8, Våler (Østfold) 6,7 8, Rakkestad 8,3 8, Halden 8,3 8, Hvaler 7,6 7, Rygge 7,6 7, Skiptvet 7,2 7, Askim 6,7 6, Eidsberg 6,6 6, Trøgstad 6,6 6, Rømskog 5,8 5,9 EKA01 Østfold 8,7 8,7 EAK Landet 8,6 8,8 Indikatoren viser legeårsverk innen kommunehelsetjenesten beregnet på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året. Dataene viser at legedekningen varierer mye mellom kommunene i fylket. Høyest legedekning har Aremark kommune, mens Trøgstad, Eidsberg og Rømskog har den laveste dekningen. 35

36 Sosialhjelp mottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år (%) Aremark 6,0 6, Moss 5,5 5, Halden 5,8 5, Marker 5,7 5, Askim 5,5 5, Eidsberg 5,4 5, Spydeberg 5,1 4, Rakkestad 4,8 4, Sarpsborg 4,3 4, Hvaler 4,3 4, Rygge 4,6 4, Fredrikstad 4,1 4, Råde 4,0 4, Rømskog 3,5 3, Skiptvet 3,6 3, Våler (Østfold) 2,8 3, Hobøl 3,4 3, Trøgstad 2,9 2,3 EAK Landet 4,0 4,0 KOSTRA-dataene viser at andelen sosialhjelpsmottakere varierer mye mellom kommunene i fylket. Rapporterte data viser at Aremark, Moss og Halden har den høyeste andelen, mens Hobøl og Trøgstad har den laveste andelen. 36

37 Barnevern mottakere Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år (%) Hvaler 12,3 11, Eidsberg 8,4 9, Trøgstad 6,6 8, Aremark 8,0 8, Skiptvet 6,0 8, Rakkestad 6,4 7, Råde 7,2 7, Askim 6,4 7, Marker 4,7 6, Sarpsborg 5,7 6, Halden 5,4 5, Rygge 5,3 5, Spydeberg 5,7 5, Hobøl 5,1 4, Moss 4,5 4, Fredrikstad 4,8 4, Våler (Østfold) 3,9 4,2 EAK Landet 4,9 5,0 Nøkkeltallene viser andel barn i aldersgruppa 0-17 år som har fått del i hjelpe- eller omsorgstiltak i løpet av året. Andelen varierer mye mellom kommunene i fylket, og Hvaler, Eidsberg og Trøgstad har den høyeste andelen. Fredrikstad og Våler har lavest andel barn med barnevernstiltak av kommunene i fylket. 37

38 Produktivitet Kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Halden Rømskog Fredrikstad Hvaler Marker Moss Sarpsborg Skiptvet Eidsberg Trøgstad Askim Spydeberg Rygge Våler (Østfold) Råde Aremark Rakkestad Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Produktivitetsbegrepet i KOSTRA blir benyttet om effektivitet/ enhetskostnader knyttet til virksomhet som kommunen driver i egen regi. Bruttoutgiftene blir korrigert for overføringer slik at nøkkeltallene skal gi et uttrykk for den reelle ressursbruken. Kommunale barnehager I produktivitetstallene for barnehage er det bare de kommunale barnehagene som er med i tallgrunnlaget. For barnehage vil korrigerte brutto driftsutgifter per barn være med å danne tallgrunnlaget for tilskudd til private barnehager. Nøkkeltallene for barnehage viser at Halden, Rømskog og Fredrikstad har høyest utgifter per barn i kommunal barnehage, mens Rakkestad og Hobøl har lavest utgifter. På dette området ligger gjennomsnittet for Østfold litt høyere enn landssnittet. 38

39 Grunnskole Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev (kr) Rømskog Aremark Hvaler Våler (Østfold) Rygge Hobøl Marker Trøgstad Skiptvet Rakkestad Spydeberg Råde Fredrikstad Askim Eidsberg Sarpsborg Halden Moss EKA01 Østfold EAK Landet Nøkkeltallene som her er tatt med viser enhetskostnadene innenfor grunnskole for den enkelte kommune. Dataene viser at det er store variasjoner mellom kommunene. Smådriftsulempene innenfor dette tjenesteområdet vil medføre at de minste kommunene normalt vil ha relativt høye enhetskostnader. Dataene for Østfoldkommunene viser at Rømskog har høyest enhetskostnader, mens Moss og Halden har de laveste enhetskostnadene. 39

40 Eldreomsorg - institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass (kr) Våler (Østfold) Rygge Spydeberg Råde Hobøl Hvaler Halden Fredrikstad Sarpsborg Moss Rakkestad Askim Skiptvet Marker Trøgstad Rømskog Eidsberg Aremark EKA01 Østfold EAK Landet Indikatoren viser driftsutgifter i kroner per kommunal plass for institusjoner innenfor pleie og omsorg. Tallene viser enhetskostnaden ved tjenesten. Dataene viser at det er store variasjoner mellom kommunene. Det kan være ulike årsaker til dette, og noe kan nok forklares med ulikheter i pleietyngde. De store variasjonene innebærer likevel at mye av forskjellene må ha andre årsaker. Rygge og Våler har de høyeste enhetskostnadene på dette området, mens Eidsberg, Rømskog og Aremark har de laveste enhetskostnadene. 40