BÅTSFJORD KOMMUNE. Årsmelding

Transkript

1 BÅTSFJORD KOMMUNE Årsmelding

2 ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT Året brakte et mindreforbruk på kr. 1,5 millioner. Tabellen nedenfor viser oversikt over virksomhetenes forbruk. budsjett Avvik * Ansvar NOK NOK NOK NOK Samlet resultat Prosjekter Politisk Fellesutgifter Sentraladministrasjonen Frivilligsentralen Nordskogen Barnehage Klausjorda Barnehage Spesielle tiltak Barnehager Nordskogen Skole Båtsfjord Skole Kulturskolen Kultur- og fritidsaktiviteter Samordnet hjelpetjeneste Nav Barnevern Helse og omsorg Teknisk Båtsfjord Havnevesen Finanser *Tall med minus foran er merforbruk Følgende virksomhetsområder har merforbruk i. 00 Prosjekter ,- 10 Politisk ,- 12 Sentraladministrasjon ,- 40 Kultur- og fritidsakt ,- 60 Helse og omsorg ,- 80 Teknisk ,- 89 Båtsfjord Havnevesen ,- 90 Finanser (mindreinntekt) ,- Dette kommenteres nærmere under hver enkelt virksomhet.

3 Årets premieavvik ble på kr. 2 mill. som er inntektsført på ansvarsområde 11 fellesutgifter. Her er det også utgiftsført kr. 1,6 mill i tidligere års premieavvik, så netto positivt premieavvik ble kr. 0,4 mill. Vi ser da at mindreforbruk uten netto premieavvik er ca. kr. 1,1 mill. På grunn av at Båtsfjord Havn KF ble oppløst fra er regnskapet til Båtsfjord Havnevesen tatt inn i kommunen sitt regnskap. Merforbruk i Båtsfjord Havnevesen utgjør kr ,- i. Dette medfører at kommunens mindreforbruk på øvrige områder var kr. 2,3 mill. NØKKELTALL SKATTER OG RAMMEOVERFØRINGER / RENTER OG AVDRAG For å se på hvordan utviklingen av renter og avdrag*) har vært i forhold til mottatte skatteinntekter og rammeoverføringer de fire siste årene, gis følgende grafiske framstilling: *) renter og avdrag = brt. utgift til renter og avdrag, ført i drifts- og investeringsregnskap Skatt Rammeoverføri nger Renteutgifter Avdrag på lån (tall i hele tusen) Stort avdrag på lån i 2008 skyldes at det ble vedtatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld vedr. selvkostområde vann. Lavere skatteinntekter fra 2010 til skyldes at fordelingstallene mellom kommune/fylkeskommune/stat ble endret. For Båtsfjord kommune blir dette kompensert med at vi mottar mer i inntektsutjevning. Den store økningen i rammeoverføringene kommer at at finansieringen av barnehagene kom inn i rammetilskuddet, og ikke som øremerkede midler. GJELDSUTVIKLING Båtsfjord kommunes samlede lånegjeld pr var på kr ,80. Dette er en økning fra 2010 med kr ,-. Den største økningen her skyldes at Båtsfjord Havnevesen sine lån er kommet inn i kommunens balanse med kr ,-. I kommunen

4 ble tatt opp nye lån med kr ,- i og i Havnevesenet kr ,-. Av dette står kr ,03 igjen som ubrukte lånemidler. Fordelt på innbyggertallet pr , 2089 innbyggere, vil restgjelda utgjøre kr ,- pr. innbygger. Lånegjeld pr. innbygger siste 5 år: Sum lånegjeld Lånegj. pr innb Innbyggertall ARBEIDSKAPITALEN Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å betjene denne gjelden. Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Arbeidskapital kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap kr Utgifter investeringsregnskap kr Utbetalinger ved eksterne kr finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr ( ) Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) kr Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr Endring arbeidskapital i balansen kr Differanse (forklares nedenfor) kr -

5 Utvikling i arbeidskapitalen over tid: Arbeidskapital omløsmidler kortsiktig gjeld Ser vi arbeidskapitalen pr de siste fem årene i forhold til brutto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger, art 590) vil dette gi oss følgende prosenter: 2007: *100/ = 16,93 % 2008: *100/ = 23,80 % 2009: *100/ = 23,10 % 2010: *100/ = 23,54 % : *100/ = 25,66 % Arbeidskapitalen har holdt seg stabil de siste årene, med en økende tendens. LIKVIDITET Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Denne forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er 2 likviditetsgrader: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være >1. Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler kr ,- Kortsiktig gjeld kr ,- Likviditetsgrad 1 = / = 2,63

6 Likviditetsgrad 2: Omløpsmidler kr , ubrukte lånemidler kr , /2.55 inv.fond kr , Skattetrekkskonto kr ,- Mest likvide omløpsmidler kr ,- Likviditetsgrad 2 = / = 1,81 Båtsfjord kommunes likviditet anses som bra. Begge forholdstallene er over anbefalingene og arbeidskapitalen er positiv. FOND 2.51 Bundne driftsfond: Beløp avsettes og inntektsfører i driftsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser Ubundne investeringsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen Bundne investeringsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser Disposisjonsfond: Beløp avsettes i driftsregnskapet, inntektsføres i drifts- og investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen. Konto Tekst Pr Pr Pr Bundne driftsfond Ubundne invest.fond 2.55 Bundne inves.fond Disposisjonsfond Sum fond

7 TILTAK FOR Å SIKRE HØY ETISK STANDARD Revisjon av etiske retningslinjer ble påbegynt helt på slutten av og fullført tidlig i Det samme gjaldt retningslinjer for bruk av sosiale medier. PLIKT TIL Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING Nedenfor refereres en del nøkkeltall pr for årene 2008, 2009, 2010 og : Antall ansatte, årsverk og gjennomsnittlig stillingsprosenter: Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Personer Årsverk Gj.snitt stillings % 84, ,81 84,69 75,80 82,44 83,69 76,19 81,52 85,08 76,12 82,66 Gjennomsnitt regulativ månedslønn: Pr. person Pr årsverk Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kvinner Menn Total Kommentar: Differansen mellom månedslønn for kvinner og menn var i 2008 kr. 649,- i menns favør, denne er endret til kr. 583,- i kvinners favør i, i 2010 var differansen kr 1550,- i kvinners favør. Gjennomsnitt stillingsstørrelse er økt i i forhold til 2010 med 1,39 % for kvinner, menns stillingsprosent er omtrent lik tallet for I forhold til 2008 har kvinners og menns stillingsprosent økt med ca 1 %. Gjennomsnitt månedslønn for kvinner er økt med kr. 543,-i forhold til 2010, mens den for menn er redusert med kr. 417,-. I ledergruppen er det fortsatt overvekt av kvinner med 8 kvinner og 4 menn, hvorav mannlig rådmann. Det er fortsatt skjev kjønnsfordeling i helse og omsorg, barnehage og skole 1-4 klasse (nærmest utelukkende kvinner). I teknisk avdeling er det nærmest utelukkende menn. Av tabellen kan vi lese at kvinneandelen fortsatt er meget stor både i antall personer og årsverk. Administrasjonsstyret er Båtsfjord kommunes likestillingsutvalg. Det finnes ingen lokalt vedtatte målsettinger og planer på likestillingsområdet. Rådmann, personalkonsulent og noen virksomhetsledere deltok på dagskurs kommunalt likestillingsarbeid ved Øst-Finnmark kompetansesenter i Tana.

8 Etnisitet, religion Det har ikke vært iverksatt tiltak for å hindre diskriminering eller fremme likestilling på dette området. Problemstillingen oppfattes nok for tiden ikke særlig relevant da det er generelt vanskelig å få faglig kvalifiserte søkere til nøkkelstillinger innen helse (leger, sykepleiere), barnehage (førskolelærere) og ingeniører. Det er følgelig i praksis ikke mulig å diskriminere på dette grunnlaget ved tilsettinger da vi ikke får så mange kvalifiserte søkere til disse stillingene. Nedsatt funksjonsevne Båtsfjord kommune har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å tilrettelegge for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. Dette gjør vi generelt ved å tilrettelegge for ansatte som får helseproblemer, og ved å ta inn personer på forskjellige tiltak med støtte fra NAV. Universell utforming Båtsfjord kommune legger stor vekt på universell utforming i alle byggeprosjekter, blant annet ved den omfattende sentrumsfornyelsen som fortsatt pågår. Høy etisk standard Båtsfjord kommune har siden 2004 hatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte. Disse retningslinjene ble i januar 2012 revidert og tilpasset dagens problemstillinger. Retningslinjer for bruk av sosiale medier er etablert for folkevalgte og ansatte. SYKEFRAVÆR Dette hører ikke inn under det som skal være med årsmeldinga i henhold til standard definert av God Kommunal sskikk, men velger likevel å kommentere dette. I oktober 2009 la kommunen om til nytt lønns- og regnskapssystem og det var i hele 2010 vanskelig å stole på tallene som framkom i vår sykefraværsstatistikk. Det har også i vært mange henvendelser fra personalavdelingen til vår support hos programleverandøren. Vi ser nå at systemet/tallene er til å stole på, de endringer som er blitt gjort i løpet av året er små justeringer i forhold til klassifiseringen av langtidsfraværet innad i statistikken. Statistikk over sykefravær i Båtsfjord kommune viser følgende for de siste årene: Korttidsfravær (under 16 dager) 3,00 3,17 2,95 2,93 3,35 3,23 Langtidsfravær (over 16 dager) 7,61 8,93 9,08 7,31 5,85 5,31 Totalt 10,61 12,11 12,03 10,25 9,20 8,49 Tallene viser at korttidsfraværet er redusert med 0,12 % fra 2010 til, langtidsfraværet er i redusert med 0,54 % % i forhold til Det totale fraværet er i 0,71 % lavere enn i Det har i blitt satt et større fokus på oppfølgingen av sykefraværet, noe som delvis skyldes innføringen av nye regler i regi av NAV sentralt. Vårt oppfølgingsarbeid er systematisert på en mer effektiv måte, noe vi håper skal gi resultater også i Vårt IA mål om å redusere sykefraværet med 10 % i forhold til 2010 nivå er ikke oppnådd, men forventningen om at systematisk arbeid med sykefravær og god dialog med tillitsvalgte og alle andre ansatte skal gi resultater er fortsatt tilstede.

9 VIRKSOMHETENE PROSJEKTER budsjett 00 - Prosjekter Resultat , Prosjekter 10 Lønn , Prosjekter Prosjekter 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Prosjekter 14 Overføringsutgifter , Prosjekter 16 Salgsinntekter , Prosjekter 17 Refusjoner , Prosjekter 18 Overføringsinntekter , Prosjekter 15 Finansutgifter , Prosjekter 19 Finansinntekter ,3 Under prosjekter bokføres avgrensede tiltak (i tid) som hovedsakelig finansieres eksternt. Prosjektene skal i hovedsak gå i null ved årets slutt, men det er ikke alltid tilfelle. Oversikt over prosjekter med netto kostnad i : Budsjett 0003 Prosjekt Psykiatri kr ,- 0, Prosjekt Rus og psykiatri kr , , Studiesenteret kr ,- 0, Oppreisningsord.for barnhj.barn kr , , Boligsosial plan Kr ,- 0, Kompetanseutvikling ansatte Kr , , Prosjekt ungdomsfiske Kr ,25 0, Go!Gednje Kr ,55 0, Samhandlingsreformen Kr ,85 0,- Sum prosjekter kr , ,- Det største avviket her kommer også i fra prosjekt 0045 Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn. Her hadde vi et avvik på kr ,-. De siste erstatningene ble vedtatt og utbetalt så sent i at vi ikke rakk å få budsjettregulering vedr. dette politisk behandlet.

10 POLITISK budsjett 10 - Politisk Resultat , Politisk 10 Lønn , Politisk , Politisk 14 Overføringsutgifter , Politisk 17 Refusjoner , Politisk 15 Finansutgifter 60 0,0 Det er også i svært høye kostnader til pensjon og merforbruk på møtegodtgjørelse som gjør at det blir overforbruk på dette området. I tillegg kommer to måneder i med etterlønn til avgått ordfører. Det er også overforbruk på ansvarsområde valg og støtte til politiske parti. Avviket kommer i hovedsak av bruk av valgannonseportal til 5 lovpålagte valgannonseringer og valgsystem. FELLESUTGIFTER budsjett 11 - Fellesutgifter Resultat , Fellesutgifter 10 Lønn , Fellesutgifter Fellesutgifter 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Fellesutgifter 14 Overføringsutgifter , Fellesutgifter 16 Salgsinntekter , Fellesutgifter 17 Refusjoner , Fellesutgifter 15 Finansutgifter , Fellesutgifter 19 Finansinntekter ,7 Under fellesutgifter finner vi områdene kjøp av tjenester, kirkelig fellesråd, dig forsk, voksenopplæring/annen opplæring, videregående opplæring, fellesutgifer, fellesutgifter personal, næringsfond og omstillingsmidler m.m. smessig er det et mindreforbruk på ca. kr. 1. mill. Premieavvik for ble på ca. kr. 2. mill. Det ble også et mindreforbruk i ansvarsområde voksenopplæring/annen opplæring. Dette skyldes først og fremst at budsjetterte kostnader til opplæring fosterbarn i annen kommune ikke ble brukt og at det ble mottatt refusjoner det ikke var budsjettert med, totalt ca. kr ,-.

11 SENTRALADMINISTRASJONEN budsjett 12 - Sentraladministrasjonen Resultat , Sentraladministrasjonen 10 Lønn , Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Sentraladministrasjonen 14 Overføringsutgifter , Sentraladministrasjonen 16 Salgsinntekter , Sentraladministrasjonen 17 Refusjoner , Sentraladministrasjonen 15 Finansutgifter , Sentraladministrasjonen 19 Finansinntekter ,0 Økonomi: Totalt sett kommer sentraladministrasjonen ut med et overforbruk på ca ,-. Sentraladministrasjonen består av rådmannen og staben. Følgende tjenester kommer inn under staben: Økonomi/lønn, personal, servicetorg og IT. Sentraladministrasjonen fungerer som politisk sekretariat med utarbeidelse av møteinnkallinger, sakspapirer og møteprotokoller for formannskap, kommunestyre, eldreråd m.fl. Servicekontoret ble åpnet i slutten av januar og skal være publikums første møte med kommunen, og har som målsetting å gi innbyggere og andre den hjelpen de trenger i sitt møte med kommunen. De som arbeider der skal være behjelpelig med å svare på spørsmål og henvendelser, kunne gi informasjon og søknadsskjemaer. Sentralbord ble i februar splittet slik at servicekontor betjener telefoner til sentraladministrasjon, kultur, teknisk, barnevern, helsestasjon og samordnet hjelpetjeneste. Det er 4 ansatte som går i fast turnus i skranke på servicetorg. Det er brukt en del tid på å organisere servicekontoret etter tildelte ressurser, og finne en form som passer organisasjonen Båtsfjord kommune. På mange måter har servicekontoret funnet sin plass i organisasjonen, men skal fortsatt jobbe aktivt med å nå de mål som er satt for servicetorget. Det var i ansatt 12 personer i sentraladministrasjonen, 8 kvinner og 4 menn, på totalt 10 årsverk Kompetanse: For året ble kompetansepotten fordelt etter innkomne kompetanseplaner. Nesten all tildelte kompetansemidler til stab, kultur og personal ble brukt til valgopplæring. Dette fordi det høsten ble avholdt kommunestyre- og fylkestingvalg, og ingen ansatte i stab hadde den nødvendige kompetansen. Samtidig har alle ansatte vært igjennom en data kartleggingsprøve gjennom Vox for å kartlegge videre opplæring i data. Folkeuniversitetet i Alta vil i mars 2012 avholde første kurs i grunnleggende data, word og excel. Sykefravær I sentraladministrasjonen er sykefraværet lavt. Totalt 1,63 % fordelt på korttidsfravær 1,15 % og langtidsfravær 0,48 %.

12 FRIVILLIGSENTRALEN budsjett 13 - Frivilligsentralen Resultat , Frivilligsentralen 10 Lønn , Frivilligsentralen , Frivilligsentralen 14 Overføringsutgifter , Frivilligsentralen 16 Salgsinntekter , Frivilligsentralen 17 Refusjoner , Frivilligsentralen 15 Finansutgifter , Frivilligsentralen 19 Finansinntekter Frivilligsentralen er en del av kommunal drift, men har eget styre med alle delegasjoner innen personal og økonomi. På årsmøtet framlegges egen årsrapport og regnskap. Sentralen har et betydelig øremerket statstilskudd, i på kr ,-. NORDSKOGEN BARNEHAGE budsjett 20 - Nordskogen Barnehage Resultat , Nordskogen Barnehage 10 Lønn , Nordskogen Barnehage Nordskogen Barnehage 13 Kjøp av varer/tj. som inngår i Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Nordskogen Barnehage 14 Overføringsutgifter , Nordskogen Barnehage 16 Salgsinntekter , Nordskogen Barnehage 17 Refusjoner ,1 Barnehagen har et mindreforbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Art 10 lønn inklusive sosiale utgifter har et merforbruk på kr ,- som skylles økt forbruk på poster for vikar. Barnehagen har hatt 2 barn på våren og 1 barn høsten, med krav på 100 % enkeltvedtak som fullt ut har vært dekket innenfor den budsjetterte rammen. Dette kompenseres med merinntekt på art 17 overføringsinntekter med kr ,- pga refusjon sykepenger. Art 16 her har man mottatt mindre foreldrebetaling pga nedgang i barnetall kr ,-

13 Antall stillingshjemler pr. aug-11 var ca 11,5 fordelt på 12 personer. 1 av hjemlene er knytta til barn med spesielle behov. I tillegg har det vært 1 midlertidig stilling 24 % i forbindelse med minoritetsspråklige barn. Barnetallet har variert fra 44 til 36 i. Dette ga totalt behov for 5 stillinger med krav til høyere utdanning. I tillegg var det fra 2-1 stilling med pedagogisk utdanning for å ivareta barn med rettighet til spesialpedagogisk opplæring. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev - 3 stk og assistenter uten utdanning - 5 stk. LIKESTILLING Barnehagen har første halvdel av året hatt 1 gutt og 1 jente på arbeidspraksis fra Nav. Vi har også hatt i somalisk dame på språkpraksis i 3,5 måneder på våren. Fra august 2010, ble 1 mann tilsatt i assistentstilling 100 %, til fordeling mellom kommunens 2 barnehager. På grunn av personalmangel, har denne gått inn i Klausjorda barnehage i sin helhet. Alle andre ansatte er kvinner. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg veldig vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Fra august-11 er 3,5 av 5 pedagogstillinger besatt av førskolelærere, men utover høsten ble barnetall på småbarnsavdelingen økt til 12, uten at man fikk tilsatt pedagogisk leder med utdanning. 3,5 av totalt 6 pedagogstillinger var besatt med utdannet personale. Barnehagene har gjennom året jobbet med satsingsområde minoritetsspråklige barn og flerkulturelt mangfold. Fylkesmannen bidro med kr ,- i prosjektmidler til tiltaket. Prosjektmidlene ble ikke brukt i pga kapasitet da en styrer ble langtidssykemeldt fra sommeren. Midlene er overført til 2012 etter vedtak fra Fylkesmannen. I ansatt i barnehagen fullførte videreutdanning i pedagogisk ledelse i barnehagen(pub). Det har vært gjennomført felleskurs på planleggingsdager for alle ansatte i barnehagene i temaet barn og data og magisk samlingsstund. Dette er i trå med vedtatt kompetanseplan for. Virksomhetsleder og 2 pedagogiske ledere deltok på barnehagekonferansen i Kirkenes i juni som fylkesmannen arrangerte. SYKEFRAVÆR Totalt sykefravær i var på 14,33 % fordelt på 4,41 % korttids - og 9,72 % langtidsfravær. Dette gir en reduksjon i sykefravær på 27 % fra Rutiner for sykefraværsoppfølging er fulgt og det er satset mye på tilrettelegging. Antall årsverk i barnehagen er 11,4 i desember, mot 14,8 i 2010.

14 KLAUSJORDA BARNEHAGE budsjett 21 - Klausjorda Barnehage Resultat , Klausjorda Barnehage 10 Lønn , Klausjorda Barnehage Klausjorda Barnehage 13 Kjøp av varer/tj. som inngår i Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Klausjorda Barnehage 14 Overføringsutgifter , Klausjorda Barnehage 16 Salgsinntekter , Klausjorda Barnehage 17 Refusjoner , Klausjorda Barnehage 19 Finansinntekter ,6 Barnehagen har et mindre forbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Mindre forbruket skyldes i hovedsak at vi fikk mer i sykerefusjon enn det vi brukte i vikarmidler, og på grunn av lavere barnetall har antall årsverk gått ned med 1,5 stilling fra august. Derfor har vi også mindre inntekter (foreldrebetaling) i forhold til budsjettert (art 16). Når det gjelder art 10, lønn inkl. sosiale utgifter, så har barnehagen et mer forbruk på kr ,- Dette gjelder økt bruk av vikar, men disse midlene er som sagt kommet inn gjennom sykerefusjon. LIKESTILLING; Barnehagen hadde per desember stillingshjemler, derav 1,5 stilling knyttet opp til barn med enkeltbehov. Også i 2012 hadde vi 1,5 årsverk som var besatt av menn. I tillegg hadde vi fra høsten 1 mannlig student via Losa. Menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg veldig vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE; Året 2012 har vi hatt behov for 5,6 stillinger med krav til høyere utdanning. Når det gjelder pedagogiske ledere har vi hatt 4 stillinger, der kun 2 stillinger har vært besatt av førskolelærere. Men da den ene pedagogiske lederen var sykemeldt i store deler av året, har barnehagen stort sett hatt kun 1 pedagogisk leder med godkjent utdanning. Heldigvis ser dette lysere ut for I ansatt i barnehagen fullførte videreutdanning i pedagogisk ledelse i barnehagen(pub - studiet). Personalets satsingsområde har i 2012 vært flerkulturelt mangfold og IKT. I tillegg har vi hatt felles kurs med Nordskogen barnehage, den magiske samlingsstund. SYKEFRAVÆR; Totalt sykefravær i var på 16,29 %, en nedgang på 0, 27 % fra Kortidsfraværet var 5, 88 % og langtidsfraværet var 10,41. Langtidssykefraværet har gått ned, mens korttidsfraværet har økt. Vi hadde i ansatte som var langtidssykemeldte, noe som preger statistikken. Året har vært rimelig tøft med bortgang av en kollega og leder i langtidssykemelding. Alle rutiner for sykemeldingsoppfølging er fulgt.

15 SPESIELLE TILTAK BARNEHAGER budsjett 22 - Spesielle tiltak Barnehager Resultat , Spesielle tiltak Barnehager 10 Lønn , Spesielle tiltak Barnehager , Spesielle tiltak Barnehager 14 Overføringsutgifter , Spesielle tiltak Barnehager 17 Refusjoner , Spesielle tiltak Barnehager 15 Finansutgifter ,0 Viser et mindreforbruk på kr ,-. Barnehagene har gjennom året fått tildelt midler fra denne posten, bla til tospråklige assistenter i litauisk og russisk. Mindreforbruk skylles at siste halvdel av året har det ikke vært kapasitet i barnehagesektoren til å sende søknader, tilsette folk og iverksette tiltak. Av totalt 12 pedagogstillinger var kun halvparten besatt av pedagoger siste halvår. Denne situasjonen forventer man løsning på i Kr ,- er avsatt på bundet fond og overført til Dette er tilskudd som barnehagene har mottatt fra Fylkesmannen til øremerka formål, og som ikke lot seg gjennomføre i. NORDSKOGEN SKOLE budsjett 30 - Nordskogen Skole Resultat , Nordskogen Skole 10 Lønn , Nordskogen Skole Nordskogen Skole 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Nordskogen Skole 14 Overføringsutgifter , Nordskogen Skole 16 Salgsinntekter , Nordskogen Skole 17 Refusjoner , Nordskogen Skole 15 Finansutgifter 128 0,0 Nordskogen skole kommer ut med et forbruk på 94,5 %. LIKESTILLING TILSTAND OG TILTAK Tilstanden er uendret fra 2009 til 2010 når det gjelder antall mannlige tilsatte. Skoleåret / 2012 er det 14 årsverk ved skolen/sfo. Årsverkene dekkes av til sammen 20 ansatte herav er 2 menn og 16 kvinner. I tillegg har vi en mann som vaktmester. Samtlige behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Vi vil fremdeles ha fokus på kjønnsfordelingen og kontinuerlig arbeide for å gjøre noe med denne situasjonen dersom det er mulig.

16 Nordskogen skoles elevantall er synkende og prognosene viser at elevtallet dessverre vil synke ytterligere i årene som kommer. Totalt antall elever på Nordskogen skole i dag er 110. Årsaken til at vi har opprettholdt elevtallet i er at vi igjen får flere fremmedspråklige elever til Båtsfjord. SYKEFRAVÆR 2010 Korttidsfravær 1,63 %, langtidsfravær 3,27 %, totalt fravær 4,90 % Som vi ser av tallene har vi hatt en dramatisk økning i langtidssykefraværet. Dette skyldes en hendelse hos en av våre ansatte som påvirket dette. Rektors vurdering er at Nordskogen skole er en aktiv skole med gode arbeidsforhold for både ansatte og elever. Skolen jobber systematisk etter gjeldende retningslinjer og planer (kunnskapsløftet). For å innfri målene i kunnskapsløftet må skolen tilføres nødvendige rammebetingelser. Skolens hovedfokus er på de grunnleggende ferdighetene i lese-, skrive og regneopplæringen. Prioritert arbeid fremover vil også være å bruke resultater fra forskjellige prøver og tester for å igangsette tiltak med tanke på å oppnå enda bedre resultater. Skolen har fått signal om at vi, sammen med Båtsfjord skole vil få tilsyn fra Fylkesmannen, der dette vil omhandle det psykososiale miljøet. I den sammenheng vil vi gjennomgå våre planer og rutiner vedrørende dette arbeidet. BÅTSFJORD SKOLE Båtsfjord skole har pr i dag 160 elever fordelt på 10 klasser fra 5. til og med 10. klasse. Skoleåret 2012/13 vil det, - ut i fra de tall vi har i dag, bli en økning med 12 elever, - til 172 elver. Dette fordi avgangsklassen er liten, - og vi får to femteklasser høsten-12. REGNSKAP: budsjett 31 - Båtsfjord Skole Resultat , Båtsfjord Skole 10 Lønn , Båtsfjord Skole Båtsfjord Skole 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Båtsfjord Skole 14 Overføringsutgifter , Båtsfjord Skole 16 Salgsinntekter , Båtsfjord Skole 17 Refusjoner , Båtsfjord Skole 15 Finansutgifter 89 0,0 Båtsfjord skole kommer ut med et mindre forbruk på kr ,-. Hovedgrunnen til dette er overføringer fra staten som utgjør større sykelønnsrefusjoner enn antatt. Dette grunnet mindre bruk av vikar, - vanskeligheter med å få ta i vikarer.

17 FAKTA OM VIRKSOMHETEN (GSI ): Antall årsverk i stillingsprosent: Beregnet årsverk til undervisning: 1791 Beregnet årsverk utført av undervis.pers til annet 225 Årsverk assistenter 219 SFO 46 Årsverk annet personell 102 Elever i skolen: Jenter Gutter Tilsammen 5. 7.trinn tinn Til sammen 160 elever LIKESTILLING: Antall ansatte: Lærere/pedagogisk pers: 27 Assistenter : 3 Kontor: 1 Fordelt på kjønn: 10 menn, 21 kvinner Av personalet er det en klar overvekt av kvinner. Admin. personale: rektor er kvinne, inspektør er mann, kontorfullm. er kvinne Avlønning skjer etter samme regelverk for begge kjønn, - både når det gjelder pedagogisk personale og miljøarb. /ass. SYKEFRAVÆR: 2010 Sykefravær lang i % 5,19 2,58 Sykefravær kort i % 2,30 3,15 Total 7,49 5,73 Her viser sykefravær for hele året en nedgang på langtidssykefravær fra 2010, mens korttidsykefravær har steget.

18 KULTURSKOLEN budsjett 34 - Kulturskolen Resultat , Kulturskolen 10 Lønn , Kulturskolen , Kulturskolen 14 Overføringsutgifter , Kulturskolen 16 Salgsinntekter , Kulturskolen 17 Refusjoner ,8 Her er det ingen vesentlige økonomiske avvik å rapportere. Likevel var hele preget av mangel på fagutdannede lærere i skolen. Dette forklarer i all vesentlig grad mindreforbruket. Sykefraværet er minimalt, under 1 %. KULTUR OG FRITID budsjett 40 - Kultur- og fritidsaktiviteter Resultat , Kultur- og fritidsaktiviteter 10 Lønn , Kultur- og fritidsaktiviteter Kultur- og fritidsaktiviteter 13 Kjøp av varer/tj. som inngår i Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Kultur- og fritidsaktiviteter 14 Overføringsutgifter , Kultur- og fritidsaktiviteter 16 Salgsinntekter , Kultur- og fritidsaktiviteter 17 Refusjoner , Kultur- og fritidsaktiviteter 18 Overføringsinntekter , Kultur- og fritidsaktiviteter 19 Finansinntekter ,0 Her ligger utgiftene til kulturarbeid (bl.a. lønn til kulturkonsulent), bibliotek, ungdomsklubb og kino. For er det et overforbruk på totalt ca ,-. Både ungdomsklubb og bibliotek kom ut i balanse. Biblioteket fikk i desember installert bokbase på internett som skal gjøre det enklere for lånere å søke etter og låne bøker. Under kultur- og fritidsaktivitet er det et overforbruk som i hovedsak skyldes reparasjonskostnader til tråkkemaskin BSK. Den digitale kino var planlagt ferdig i januar, men på grunn av forsinkelser i levering og montering ble ikke kinoen åpnet før juli/august. Det er budsjettert med kr i billettinntekter men nådde kr ,-, noe vi må se oss fornøyd med. Sykefraværet er svært lavt.

19 SAMORDNET HJELPETJENESTE budsjett 50 - Samordnet hjelpetjeneste Resultat , Samordnet hjelpetjeneste 10 Lønn , Samordnet hjelpetjeneste Samordnet hjelpetjeneste 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Samordnet hjelpetjeneste 14 Overføringsutgifter , Samordnet hjelpetjeneste 16 Salgsinntekter , Samordnet hjelpetjeneste 17 Refusjoner , Samordnet hjelpetjeneste 18 Overføringsinntekter , Samordnet hjelpetjeneste 15 Finansutgifter , Samordnet hjelpetjeneste 19 Finansinntekter ,0 Samordnet hjelpetjeneste hadde et forbruk på 99,3 % i år. Vi hadde et overforbruk på lønn, noe som skyldes ekstra lønnsutgifter i forbindelse med avlastning til funksjonshemmede barn. Virksomheten hadde ekstra inntekter på refusjoner, spesielt sykelønn i forbindelse med langtidssykemeldinger. Dette gjorde at det ikke ble overforbruk i år. Lønn. Av de faste ansatte i Samordnet hjelpetjeneste har 6 høyere utdanning og en merkantil/sekretærstilling. Det er to ansatte som jobber i forhold til rusprosjektet. De fleste stillingene er av en slik karakter at det kreves spesiell kompetanse. Dette gjenspeiles også i lønnsnivået som er normalt. Kjønnsfordeling ved rekruttering. Det er en gjennomgående tendens at det i hovedsak er kvinner som søker ledige stillinger i virksomheten. Mannlige søkere vil i framtiden bli oppfordret til å søke. Arbeidstid. Kvinner og menn har like arbeidstidsordninger. Beskrivelse av planlagte tiltak. I framtidige utlysninger vil menn bli oppfordret til å søke. Dette vil kunne medføre at menn med lik kompetanse som kvinner vil bli foretrukket. Kommentarer årsplan for Helsestasjon: Helsesøstrene har faste besøksdager i skolene. Her jobbes det aktivt for å fremme god fysisk og psykisk helse blant barn og unge. Det er jobbet mye i forhold til overvekt hos barn/unge. Det er jobbet tverrfaglig rundt familier med rusproblemer. Helsesøstrene har deltatt på kurs når det gjelder kost og overvekt hos barn/unge. Den ene helsesøsteren ble i løpet av ferdig skolert som PMTO-foreldrerådgiver.

20 Helsesøstrene jobber for å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen, samt at de har samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre naturlige samarbeidspartnere. Helsestasjon for ungdom er åpen en gang pr. uke på ettermiddagen, et tilbud som er populært og som blir godt benyttet av ungdom. Helsesøstrene har etablert samarbeid med flyktningekonsulent, og de har vært på hospitering i Vadsø. Helsesøstrene har fast samarbeid med jordmor og kommuneoverlegen. PP-tjenesten: Gjennom er det jobbet aktivt for å medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte behov får best mulig vilkår for læring og utvikling. Det er gjennom møter med foreldre og skole/barnehage gitt råd og veiledning. Det er ønskelig å bistå skolene/barnehagene i systemarbeid, men dette har ikke vært prioritert i. PP-tjenesten jobber for å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunene, samt med andre naturlige samarbeidspartnere. Den ene som jobber i tjenesten ble i løpet av år ferdig skolert som PMTO-foreldrerådgiver. Andre hjelpetjenester: Det arbeides kontinuerlig for å bedre vilkårene til familier med funksjonshemmede barn. Det å skaffe støttekontakt og avlastning til familier med funksjonshemmede barn er hovedfokuset i tjenesten.. Dette for å lette omsorgsoppgavene som følger med det å ha barn med funksjonshemninger. Russeksjonen: Prosjektet har jobbet aktivt i forhold til etablerte rusmisbrukere. I samarbeid med NAV har målet vært å få rusmisbrukerne i arbeid. Prosjektarbeiderene har og jobbet for å prøve å redusere rusmisbruk, og samtidig forsøkt å få til en holdningsendring i forhold til bruk av rusmidler. Det er og jobbet en del i forhold til ettervern Det er etablert samarbeid med helsestasjonen når det gjelder rus og rusforebyggende arbeid. Hele Samordnet hjelpetjeneste: Det er jobbet kontinuerlig for å bedre koordineringen av tjenestetilbudet til barn/unge med spesielle behov i aldersgruppen 0 20 år. Nye rutiner og prosedyrer er utarbeidet i forbindelse med henvisning av barn og unge. Det er laget en introduksjonsperm som skal gjøre det lettere for nytilsatte å gjøre seg kjent med rutiner og prosedyrer i tjenesten. Skoler/barnehager benytter hele tiden Samordnet hjelpetjeneste gjennom de faste besøksdagene. Samordnet hjelpetjeneste er ytterligere styrket gjennom at to stykker er ferdig skolert som PMTO-foreldrerådgivere. I løpet av er det flere som har fått foreldreveiledning, og foreldrene har uttrykt at dette har vært til god hjelp. To stykker i tjenesten er med i ressursteamet vold og overgrep i nære relasjoner. Disse har deltatt på kompetanseheving i forhold til dette. Norasenteret skal bistå kommunen i forhold til videre arbeid, bl.a. det å lage handlingsplan på dette området.

21 Sluttkommentar: Helsestasjonen, PP-tjenesten og Andre hjelpetjenester har fortsatt tett samarbeid med barnevernet selv om barnevernet er en interkommunal tjeneste med Berlevåg kommune. Det er stort arbeidspress for alle ansatte i virksomheten, noe som gjør et det er vanskelig å følge opp den enkelte sak godt nok. Enkelte oppgaver blir satt på vent på grunn av kapasitetsmangel. Virksomheten ser at det blir mer og mer arbeid med barn/unge med psykiske vansker. Dette er tidkrevende arbeid, samtidig som det er vanskelig å sette av tid nok til å gjennomføre samtaler med de som trenger det. Alle i virksomheten må ha kjennskap til/sette seg inn i mange ulike og i en del tilfeller sjeldne diagnoser for å kunne gi råd og veiledning, og anbefale tiltak av ulike slag. Det er derfor behov for oppdatering innefor mange kunnskapsfelt til enhver tid. NAV BÅTSFJORD budsjett 51 - Nav Resultat , Nav 10 Lønn , Nav Nav 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Nav 14 Overføringsutgifter , Nav 17 Refusjoner , Nav 15 Finansutgifter , Nav 19 Finansinntekter ,0 Sluttregnskap for viser et mindreforbruk på ca. kr ,- i forhold til budsjett. Mindreforbruket skyldes i all hovedsak lavere utgifter til ytelse hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Utgifter til sosialstønad i Båtsfjord kommune har årlig blitt redusert etter sammenslåing av sosialkontor, trygdekontor og a-etat til NAV. Likestilling Ved NAV Båtsfjord har man totalt 7 stillingshjemler per , 4 av disse er kommunale stillingshjemler. Alle stillinger er besatt av kvinner. Ved utlysning av ledige stillinger har det vært svært få mannlige søkere. Arbeidstid og lønnsforhold er lik for kvinner og menn

22 BARNEVERN budsjett 52 - Barnevern Resultat , Barnevern 10 Lønn , Barnevern Barnevern 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Barnevern 14 Overføringsutgifter , Barnevern 17 Refusjoner , Barnevern 15 Finansutgifter , Barnevern 19 Finansinntekter ,7 Barnevernet er fra 2010 felles med Berlevåg kommune som er vertskommune. Samarbeidet er regulert i en egen avtale mellom Båtsfjord kommune og Berlevåg kommune. I Båtsfjord kommunes regnskap føres kun vår avtalte del av felleskostnader til lønn, kontorhold, administrasjon, etc. I tillegg føres utgifter ved tiltak for barn bosatt i Båtsfjord i vårt regnskap. et viser et mindreforbruk på ca. kr ,-. Tjenesten fikk etter søknad en betydelig tilleggsbevilgning i på drøyt kroner, som det ikke ble behov for. HELSE OG OMSORG budsjett 60 - Helse og omsorg Resultat , Helse og omsorg 10 Lønn , Helse og omsorg Helse og omsorg 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Helse og omsorg 14 Overføringsutgifter , Helse og omsorg 16 Salgsinntekter , Helse og omsorg 17 Refusjoner , Helse og omsorg 18 Overføringsinntekter , Helse og omsorg 15 Finansutgifter , Helse og omsorg 19 Finansinntekter ,7 Helse og omsorg hadde i et overforbruk på ,- kroner, noe som gir et forbruk på 101,4 %. Det var et merforbruk på lønn og kjøp av tjenester, noe som i stor grad skyldes lønnsutgifter til vikarer ved sykefravær og vakante stillinger. Krav til fagkompetanse blant personalet i kombinasjon med mangel på utdannet personell medfører ofte bruk av overtid ved fravær. I løpet av året ble det full legedekning og i tillegg jobbet for rekruttering av sykepleiere, noe som bedret situasjonen noe. Virksomheten hadde ekstra inntekter på

23 refusjoner, spesielt sykelønn i forbindelse med langtidssykemeldinger. Totalt hadde hele helse og omsorg et overforbruk på 3,7 % på lønn og sosiale utgifter. LIKESTILLING Helse og omsorg bestående av administrasjon, kurative helsetjenester, Sykestua, Åpen omsorg inkludert Alderspensjonatet, Fjellheimen (demensavdeling), kjøkkenet og PU-boligen har 71,7 årsverk fordelt på 110 ansatte med ulike stillingsprosenter. Av disse er det 14 menn. Når det gjelder lønn er kompetanse og ansiennitet avgjørende for lønnsplassering og kvinner og menn tilbys like lønnsbetingelser for lik kompetanse og ansiennitet. Kvinner og menn har like arbeidstidsordninger. Vi vil fremover ha fokus på den skjeve kjønnsfordelingen og kontinuerlig arbeide for å gjøre noe med denne situasjonen dersom det er mulig. KOMMENTARER TIL ÅRSPLAN FOR Økonomi Det ble ansatt en fastlege i, noe som ga kommunen full legedekning. Det ble også rekruttert til andre stillinger med krav om kompetanse, men dessverre er det ikke lett å få tilsatt noen i disse stillingene. Alle stillinger ble forsøkt besatt for å kunne drifte mer planlagt og unngå unødig bruk av overtid. Dessverre var ikke dette lett, spesielt sykepleiemangel på Sykestua førte til overtid og kostbare løsninger. Det ble i løpet av året klart at virksomheten hadde merforbruk, noe som førte til innstramminger på drift for å minimere dette. Sykefravær Korttidsfravær 4,45 %, langtidsfravær 6,77 % og totalt fravær på 11,22 %. Dette er en liten stigning fra året før, og Helse og Omsorg ligger over snittet for kommunen som helhet. Det er blitt jobbet målrettet for å følge opp sykemeldte og personer med unaturlig høyt fravær. Kommunens retningslinjer og retningslinjer fra NAV blir fulgt. Kompetanse Det er gjennomført opplæring av alle ansatte i bruk av pleiedokumentasjon på data ved bruk av programmet Profil. Dette er ikke implementert i daglig dokumentasjon i avdelingene ved utgangen av, men skal snart være i bruk. Det er i løpet av skjedd en betydelig kompetanseheving innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Nye verneombud fikk 40-timers grunnkurs i HMS. 4 ufaglærte ansatte har startet utdanning for å få fagbrev som helsefagarbeider og 1 ansatt har fullført videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Det er også startet opp kompetanseheving blant ansatte på Fjellheimen med Demensomsorgens ABC, der 11 ansatte deltar i tillegg til de 4 som går helsefagarbeiderutdanning.

24 TEKNISK budsjett 80 - Teknisk Resultat , Teknisk 10 Lønn , Teknisk Teknisk 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Teknisk 14 Overføringsutgifter , Teknisk 16 Salgsinntekter , Teknisk 17 Refusjoner , Teknisk 15 Finansutgifter , Teknisk 19 Finansinntekter ,4 : Virksomheten har et totalt overforbruk på kr i forhold til revidert budsjett; dvs. 4,5 % av det totale budsjettet. Hovedårsak: 1. Store utgifter til brøyting/snørydding i uværsperioder; herunder unormal stor andel innleide maskiner og biler. 2. Mange branner som genererte store utgifter til utrykning og brannslokking Likestilling: Teknisk etat består av 1 teknisk sjef/ingeniør, 1 ingeniør (byggesak/kart/oppmåling), 1 sekretær (70 %-stilling), 1 servicemedarbeider, 1 bedriftselektriker, 1 formann (permisjon), 8 fagarbeidere og 14 renholder inkl. renholdsleder. Teknisk sjef og ingeniør (byggesak etc.) innehar faglige ingeniørkompetanse. En ingeniørstilling er i dag besatt av en servicemedarbeider. Alle oppmålingsarbeider blir satt bort til ekstern konsulent. Kjønnsfordeling: Renholdsteamet har 9,5 stillingshjemmel og består kun av kvinner. Renholdsleder i en stilling som er på 50 % renholder og 50% administrativ stilling. Uteetat og vaktmestre består kun av menn. Sekretær er kvinne. Arbeidstid: Kvinner og menn har lik arbeidstidsordning. Beskrivelse av iverksatte tiltak: Ved utlysning av stillinger oppfordres kvinner å søke mannsdominerte stillinger og menn søke kvinnedominerte stillinger. Sykefravær: Korttidsfravær 4,61 %, langtidsfravær 2,37 %, totalt fravær 6,98 %. Totalt er fraværet 5,0 % lavere enn i Dette skyldes nedgang i langtidsfravær; mens kortidsfravær har en økning på 2,99 % sammenliknet med 2010.

25 For renhold spesielt er tallene for korttidsfravær 3,06 %, langtidsfravær 5,12 % og totalt fravær 8,18 %. Det kan videre opplyses at det totale fraværet på teknisk etat ligger 1,56 % under kommunen samlet. BÅTSFJORD HAVN budsjett 89 - Båtsfjord Havnevesen Resultat , Båtsfjord Havnevesen 10 Lønn , Båtsfjord Havnevesen Båtsfjord Havnevesen 13 Kjøp av varer/tj. som erstatter komm.tj.prod , , Båtsfjord Havnevesen 14 Overføringsutgifter , Båtsfjord Havnevesen 16 Salgsinntekter , Båtsfjord Havnevesen 17 Refusjoner , Båtsfjord Havnevesen 15 Finansutgifter , Båtsfjord Havnevesen 19 Finansinntekter ,1 Fra er Båtsfjord havn formelt en virksomhet på lik linje med alle andre virksomheter innen Båtsfjord kommune. Tidligere har de i noen år vært kommunalt foretak. Fra er derfor også Båtsfjord havn tatt inn i Båtsfjord kommunes ordinære regnskap og årsberetning. Båtsfjord havnevesen har et merforbruk i på kr ,-, dette foreslås dekt av overskuddet fra Årsaken til det negative resultatet i skyldes i all hovedsak manglende inntekter for anløp av utenlandske fartøy. Hovedårsak er brannen på Båtsfjord Sentralfryselager inklusiv våre kontor og garasjelokaler. Dette medførte også ekstrakostnader i forbindelse med leieutgifter nye lokaler og innkjøp av nytt utstyr. Likestilling. Båtsfjord havn består av 4 mann. Sykefravær 2010 Har hatt kun 1 sykemelding i fjor. Arbeidstid Alle har lik arbeidstid. Vaktordning 1 uke hver. Beskrivelse av iverksatte tiltak: Ved utlysning av stillinger oppfordres kvinner å søke mannsdominerte stillinger og menn søke kvinnedominerte stillinger.

26 FINANSER budsjett Forbruk (%) 90 -Finanser Resultat ,3 90 -Finanser ,0 90 -Finanser 14 Overføringsutgifter ,0 90 -Finanser 17 Refusjoner ,9 90 -Finanser 18 Overføringsinntekter ,5 90 -Finanser 15 Finansutgifter ,8 90 -Finanser 19 Finansinntekter ,7 Art 17 Refusjoner: På grunn av lavere investeringsutgifter enn budsjettert ble merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer lavere enn budsjettert med ca kr ,-. Art 18 Overføringer: Vi mottok ca. kr ,- mer i rammeoverføringer/skatt/inntektsutjevning enn budsjettert. Art 15 Finansutgifter: Renter/avdrag ble noe mindre enn budsjettert, ca kr ,-. Art 19 Finansinntekter: Litt mindre renteinntekter enn budsjetter, ca kr ,-. Når det gjelder utbytte mottok vi kr ,- mer enn budsjetter. Andre poster som føres under finanskapitlet er avskrivniger/motpost avskrivnigner, samt utlån og innbetalte avdrag på utlån. Disse postene har ingen innvirkning på resultatet pga at disse transaksjonene brukes og avsettes til fond.