Å R S B E R E T N I N G BÅTSFJORD KOMMUNE

Transkript

1 Å R S B E R E T N I N G 2010 BÅTSFJORD KOMMUNE 1

2 ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT Året 2010 brakte et mindreforbruk på kr. 3,3 millioner. Tabellen nedenfor viser oversikt over virksomhetenes forbruk. /2010 Rev./2010 Regnskap/2010 Avvik/2010 Ansvar * NOK * NOK * NOK * NOK Samlet resultat Prosjekter Politisk Fellesutgifter Sentraladministrasjon Frivillighetssentralen Nordskogen barnehage Klausjorda barnehage Spesielle tiltak barnehage Nordskogen skole Båtsfjord skole Kulturskolen Kultur og fritid Samordnet hjelpetjeneste Nav Barnevern Helse og omsorg Tekniske tjenester Finanser Total Tall med minus foran er merforbruk De aller fleste virksomhetene har mindreforbruk, de ansvarsområdene som har merforbruk er. 00 Prosjekter ,- 10 Politisk ,- 21 Klausjorda Bhg ,- 52 Barnevern ,- 60 Helse og omsorg ,- Dette kommenteres nærmere under hver enkelt virksomhet. Årets premieavvik ble på kr. 2,3 mill. som er inntektsført på ansvarsområde 11 fellesutgifter. Her er det også utgiftsført kr. 1,5 mill i tidligere års premieavvik, så netto positivt premieavvik 2010 ble kr. 0,8 mill. I tillegg til dette har vi inntektsført kr. 1,4 mill vedr. noen gamle balansesaldoer som gjelder pensjon. Vi ser da at mindreforbruk uten netto premieavvik og andre pensjonsføringer er ca. kr. 1,1 mill. Mindreforbuket (totalt) bokføres (kostnadsføres) i driftsregnskapet på ansvar 90 - finanser. Netto på finanskapitlet ble derfor ca. kr

3 Aksetittel NØKKELTALL SKATTER OG RAMMEOVERFØRINGER / RENTER OG AVDRAG For å se på hvordan utviklingen av renter og avdrag*) har vært i forhold til mottatte skatteinntekter og rammeoverføringer de fire siste årene, gis følgende grafiske framstilling: *) renter og avdrag = brt. utgift til renter og avdrag, ført i drifts- og investeringsregnskap Skatt Rammeoverfø ringer Renteutgifter Avdrag på lån (tall i hele tusen) Stort avdrag på lån i 2008 skyldes at det ble vedtatt ekstraordinær nedbetaling av gjeld vedr. selvkostområde vann. Nedgang i rammeoverføringene har sammenheng med at vi ikke mottar overføringer vedr. videregående skole lenger, dette hadde vi til og med 1. halvår GJELDSUTVIKLING Båtsfjord kommunes samlede lånegjeld pr var på kr ,80. Dette er en økning fra 2009 med kr ,75. Det ble tatt opp nye lån med kr ,- i Av dette står kr ,64 igjen som ubrukte lånemidler. Fordelt på innbyggertallet pr , 2071 innbyggere, vil restgjelda utgjøre kr ,- pr. innbygger. Lånegjeld pr kr ,05 Nye låneopptak 2010 kr ,- Betalte avdrag kr ,25 Lånegjeld pr kr ,80 3

4 Lånegjeld pr. innbygger siste 5 år: Sum lånegjeld Lånegj. pr innb Innbyggertall ARBEIDSKAPITALEN Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å betjene den kortsiktige gjelden. Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler kr kr Kortsiktig gjeld kr kr Arbeidskapital kr kr kr Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap kr Inntekter investeringsregnskap kr Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner kr Sum anskaffelse av midler kr kr Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap kr Utgifter investeringsregnskap kr Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner kr Sum anvendelse av midler kr kr Anskaffelse - anvendelse av midler kr Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) kr Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap kr Endring arbeidskapital i balansen kr Differanse (forklares nedenfor) kr 0 4

5 Utvikling i arbeidskapitalen over tid: Arbeidskapital omløsmidler kortsiktig gjeld Ser vi arbeidskapitalen pr de siste fem årene i forhold til brutto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger, art 590) vil dette gi oss følgende prosenter: 2006: *100/ = 14,98 % 2007: *100/ = 16,93 % 2008: *100/ = 23,80 % 2009: *100/ = 23,10 % 2010: *100/ = 23,54 % Arbeidskapitalen har holdt seg stabil de siste årene. LIKVIDITET Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad. Denne forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er 2 likviditetsgrader: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld, og bør være >1. Likviditetsgrad 1: Omløpsmidler kr ,- Kortsiktig gjeld kr ,- Likviditetsgrad 1 = / = 2,54 5

6 Likviditetsgrad 2: Omløpsmidler kr , ubrukte lånemidler kr , /2.55 inv.fond kr , Skattetrekkskonto kr ,- Mest likvide omløpsmidler kr ,- Likviditetsgrad 2 = / = 1,92 Båtsfjord kommunes likviditet anses som bra. Begge forholdstallene er over anbefalingene og arbeidskapitalen er positiv. FOND 2.51 Bundne driftsfond: Beløp avsettes og inntektsfører i driftsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser Ubundne investeringsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen Bundne investeringsfond: Beløp avsettes og inntektsføres i investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av eksterne instanser Disposisjonsfond: Beløp avsettes i driftsregnskapet, inntektsføres i drifts- og investeringsregnskapet. Bruk bestemmes av kommunen. Konto Tekst Pr Pr Pr Bundne driftsfond Ubundne invest.fond Bundne inves.fond Disposisjonsfond Sum fond

7 TILTAK FOR Å SIKRE HØY ETISK STANDARD Høsten 2010 ble det gjennomført opplæring innen området, både for ansatte og ledergruppe. Dette vil bli fulgt opp videre, bl.a. med revisjon av kommunens etiske retningslinjer. PLIKT TIL Å FREMME LIKESTILLING OG HINDRE DISKRIMINERING Nedenfor refereres en del nøkkeltall pr for årene 2007, 2008, 2009 og 2010: Antall ansatte, årsverk og gjennomsnittlig stillingsprosenter: Kvinner Menn Total K M Total K M Total K M Total Personer Årsverk Gj.sn. stilling % 80,79 80,6 80,75 84, ,81 84,69 75,80 82,44 83,69 76,19 81,52 Gjennomsnitt regulativ månedslønn: K M Total K M Total K M Total K M Total Pr. pers Pr årsv Kommentar: Differansen mellom månedslønn for kvinner og menn var i 2007 kr. 380,- i kvinners favør, denne er økt til kr. 1550,- i Gjennomsnitt stillingsstørrelse er omtrent på nivå som 2009, i forhold til 2007 har kvinners stillingsprosent økt med ca 3% og menns stillingsprosent er blitt redusert med 4,45%. Gjennomsnitt månedslønn for kvinner er redusert med kr. 2622,-i forhold til 2009, mens den for menn er redusert med kr. 4517,-. I ledergruppen er det fortsatt overvekt av kvinner med 8 kvinner og 4 menn, hvorav mannlig rådmann. Det er fortsatt skjev kjønnsfordeling i helse og omsorg, barnehage og skole 1-4 klasse (nærmest utelukkende kvinner). I teknisk avdeling er det nærmest utelukkende menn. Av tabellen kan vi lese at kvinneandelen fortsatt er meget stor både i antall personer og årsverk. Administrasjonsstyret er Båtsfjord kommunes likestillingsutvalg. Det finnes ingen lokalt vedtatte målsettinger og planer på likestillingsområdet. 7

8 SYKEFRAVÆR Dette hører ikke inn under det som skal være med årsmeldinga i henhold til standard definert av God Kommunal Regnskapsskikk, men velger likevel å kommentere dette da kommunen inntil utgangen av juni 2010 har vært med i prosjektet Kvalitetskommuneprogrammet hvor ett av målene var å jobbe med å redusere sykefraværet i kommunen. I oktober 2009 la kommunen om til nytt lønns- og regnskapssystem og det har i lang tid vært vanskelig å stole på tallene som er fremkommet i vår sykefraværsstatistikk. Vi har nå fått tilbakemelding fra vår programleverandør om at kodene som blir benyttet i fraværsregistrering er endret underveis. Problemene har vært knyttet til registrering av gradert fravær. Dette innebærer at en og samme kode i et tidsrom er blitt benyttet til å registrere både gradert sykefravær og 100 % sykefravær. I forhold til statistikken for 2010 vil vi opplyse om at oppdelingen av langtidsfraværet (SM dg og SM >56dg) kan inneholde feil data, men vi er rimelig sikker på at det totale korttidsfraværet og langtidsfraværet stemmer. Velger derfor å sammenligne tallene for korttids- og langtidssykefraværet for Båtsfjord kommune for årene 2005 til og med Statistikk over sykefravær i Båtsfjord kommune viser følgende for de siste årene: Korttidsfravær (under 16 dager) 2,70 3,00 3,17 2,95 2,93 3,35 Langtidsfravær (over 16 dager) 6,61 7,61 8,93 9,08 7,31 5,85 Totalt 9,32 10,61 12,11 12,03 10,25 9,20 Tallene viser at korttidsfraværet er økt med 0,42 % fra 2009 til 2010, langtidsfraværet er i 2010 gått ned med 1,46 % i forhold til Det totale fraværet er i ,05 % lavere enn i

9 VIRKSOMHETENE PROSJEKTER 00 - Prosjekter Resultat , Prosjekter 10 Lønn og sos. utg , Prosjekter Prosjekter , , Prosjekter 14 Overføringsutgifter , Prosjekter 16 Salgsinntekter , Prosjekter 17 Refusjoner , Prosjekter 18 Overføringsinntekter , Prosjekter 15 Finansutgifter , Prosjekter 19 Finansinntekter ,4 Under prosjekter bokføres avgrensede tiltak (i tid) som hovedsakelig finansieres eksternt. Prosjektene skal i hovedsak gå i null ved årets slutt, men det er ikke alltid tilfelle. Oversikt over prosjekter med netto kostnad i 2010: Regnskap Budsjett 0003 Prosjekt Psykiatri kr , Prosjekt Rus og psykiatri kr , Kvalitetskommuneprogrammet kr , Barn og unge med særsk.behov kr , Bosetting av flyktninger kr. 0, Studiesenteret kr , Oppreisningsord.for barnhj.barn kr , Folkehelsearbeid kr , Boligsosialplan kr ,66 Sum prosjekter kr , Det største avviket her kommer fra prosjekt 0045 Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn. Her hadde vi et avvik på kr ,-. Dette kommer av at de siste utbetalingene som ble gjort her var så sent på året at vi ikke rakk å få vedtatt reguleringer. 9

10 POLITISK 10 - Politisk Resultat , Politisk 10 Lønn og sos. utg , Politisk Politisk , , Politisk 14 Overføringsutgifter , Politisk 17 Refusjoner ,1 På politisk virksomhet er det svært høye kostnader til pensjon og merforbruk på møtegodtgjørelse som gjør at det blir overforbruk på dette området. Avviket på pensjon utgjør kr ,- mens det på møtegodtgjørelse utgjør kr ,-. Det er også kostnadsført ca ,- som gjelder politikeropplæring/eiermeldinger som det i utgangspunket ikke var ert med. FELLESUTGIFTER 11 - Fellesutgifter Resultat , Fellesutgifter 10 Lønn og sos. utg , Fellesutgifter Fellesutgifter , , Fellesutgifter 14 Overføringsutgifter , Fellesutgifter 16 Salgsinntekter , Fellesutgifter 17 Refusjoner , Fellesutgifter 15 Finansutgifter , Fellesutgifter 19 Finansinntekter ,8 Under fellesutgifter finner vi områdene kjøp av tjenester, kirkelig fellesråd, dig forsk, voksenopplæring/annen opplæring, videregående opplæring, fellesutgifter, fellesutgifter personal, næringsfond og omstillingsmidler m.m. Regnskapsmessig kommer de ut med et minderforbruk på ca. kr. 3,4 mill. Avviket kommer i hovedsak av bokføring av premieavvik og andre pensjonsføringer med ca. kr. 2,3 mill. Voksenopplæring/annen opplæring hadde også et mindreforbruk som følge av lavere kostnader til opplæring forsterbarn i annen kommune og høyere refusjoner enn bokført, totalt ca. kr. 1 mill. 10

11 SENTRALADMINISTRASJONEN 12 - Sentraladministrasjonen Resultat , Sentraladministrasjonen 10 Lønn og sos. utg , Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen , , Sentraladministrasjonen 14 Overføringsutgifter , Sentraladministrasjonen 16 Salgsinntekter , Sentraladministrasjonen 17 Refusjoner , Sentraladministrasjonen 15 Finansutgifter ,0 Sentraladministrasjonen består av rådmannen og staben. Følgende tjenester kommer inn under staben: Økonomi/lønn, personal, servicetorg og IT. Sentraladministrasjonen fungerer som politisk sekretariat med utarbeidelse av møteinnkallinger, sakspapirer og møteprotokoller for formannskap, kommunestyre, eldreråd m.flere. Høsten 2010 har arbeidet med å få servicekontoret opp å gå pågått for fullt og i slutten av januar 2011 ble kontoret åpnet. Servicekontoret skal være publikums første møte med kommunen, og har som målsetting å gi innbyggere og andre den hjelpen de trenger i sitt møte med kommunen. De som arbeider der skal være behjelpelig med å svare på spørsmål og henvendelser, kunne gi informasjon og søknadsskjemaer. Økonomiavdelingen har ansvaret for bokføring av kommunens regnskap, skatteregnskap, lønnskjøring, innfordring av kommunale krav og fakturering. Avdelingen fungerer også som rådgivere for øvrige sektorer og avdelinger innenfor områder som berører økonomiforvaltning. Er rådmannens medhjelper i utarbeiding av og økonomiplan. Økonomiavdelingen har i 2010 jobbet mye med å få det nye datasystemet vi tok i bruk høsten 2009 til å fungere etter våre ønsker. Vi tok også i bruk faktureringsmodulen sent på høsten Totalt sett kommer sentraladministrasjonen ut med et mindreforbruk på ca. kr ,- Det var i 2010 ansatt 12 personer i sentraladministrasjonen, 8 kvinner og 4 menn, på totalt 10 årsverk. I sentraladministrasjonen er sykefraværet svært lavt; 0,95 % korttid, 0,57 % langtid og totalt 1,52 %. 11

12 FRIVILLIGSENTRALEN 13 - Frivilligsentralen Resultat , Frivilligsentralen 10 Lønn og sos. utg , Frivilligsentralen Frivilligsentralen , Frivilligsentralen 14 Overføringsutgifter , Frivilligsentralen 16 Salgsinntekter , Frivilligsentralen 17 Refusjoner , Frivilligsentralen 15 Finansutgifter 63 0, Frivilligsentralen 19 Finansinntekter ,2 Regnskapsmessig er Frivilligsentralen bokført med et forbruk på 100 %. Her har vi et bundet driftsfond som vi kan bruke eller avsette til i forhold til forbruk. Vi har i 2010 brukt kr ,- fra dette fondet, mens det var ert med et bruk på kr ,-. Pga økte inntekter vedr. salg av styrketreningskort og økt refusjon er det brukt mindre enn ert fra fond. Sentralen eies av Båtsfjord kommune alene. Det er skrevet egen utfyllende årsrapport som er behandlet på årsmøte i sentralen. NORDSKOGEN BARNEHAGE 20 - Nordskogen Barnehage Resultat , Nordskogen Barnehage 10 Lønn og sos. utg , Nordskogen Barnehage Nordskogen Barnehage , , Nordskogen Barnehage 14 Overføringsutgifter , Nordskogen Barnehage 16 Salgsinntekter , Nordskogen Barnehage 17 Refusjoner , Nordskogen Barnehage 18 Overføringsinntekter , Nordskogen Barnehage 15 Finansutgifter ,0 ØKONOMI Barnehagen har et mindreforbruk på kr ,- i forhold til revidert. Art 10 lønn inklusive sosiale utgifter har et merforbruk på kr ,- som skylles økt forbruk på poster for vikar. Barnehagen har hatt 2 barn med krav på 100 % enkeltvedtak som fullt ut har vært dekket innenfor den erte rammen. 12

13 Dette kompenseres med merinntekt på art 17 overføringsinntekter med kr ,- pga refusjon sykepenger. Art 18 gjelder mottatte skjønnsmidler med kr ,- som i sin helhet er avsatt til bundet driftsfond (art 15) LIKESTILLING Barnehagen har siste halvdel av året hatt 1 ung mann på arbeidspraksis fra Nav. Fra august ble 1 mann tilsatt i assistentstilling 100 %, til fordeling mellom kommunens 2 barnehager. På grunn av personalmangel, har denne gått inn i Klausjorda barnehage i sin helhet. Alle andre ansatte er kvinner. Antall stillingshjemler pr. aug-10 var ca 15 fordelt på 16 personer. 2 av hjemlene er knytta til barn med spesielle behov. I tillegg har det vært 1 midlertidig stilling 32 % i forbindelse med minoritetsspråklige barn. Barnetallet har variert fra 51 til 42 i Dette gir totalt behov for 4 stillinger med krav til høyere utdanning. I tillegg skal det være 2 stilling med pedagogisk utdanning for å ivareta barn med rettighet til spesialpedagogisk opplæring. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev - 3 stk og assistenter uten utdanning - 7 stk. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Fra august-10 er 6 av 6 pedagogstillinger besatt av førskolelærere. 2 assistenter har fullført og bestått teoridelen i barne - og ungdomsarbeiderfaget, men ikke gjennomført fagprøve enda. Barnehagene har gjennom året jobbet med satsingsområde minoritetsspråklige barn og flerkulturelt mangfold. Fylkesmannen bidro med kr ,- i prosjektmidler til tiltaket. SYKEFRAVÆR Totalt sykefravær i 2010 var på 19,17 % fordelt på 8,61 % korttids - og 10,55 % langtidsfravær. Dette gir en økning i sykefravær på 2,8 % fra Rutiner for sykefraværsoppfølging er fulgt og det er satset mye på tilrettelegging. 13

14 KLAUSJORDA BARNEHAGE 21 - Klausjorda Barnehage Resultat , Klausjorda Barnehage 10 Lønn og sos. utg , Klausjorda Barnehage Klausjorda Barnehage , , Klausjorda Barnehage 14 Overføringsutgifter , Klausjorda Barnehage 16 Salgsinntekter , Klausjorda Barnehage 17 Refusjoner , Klausjorda Barnehage 18 Overføringsinntekter , Klausjorda Barnehage 15 Finansutgifter , Klausjorda Barnehage 19 Finansinntekter ,3 ØKONOMI: Barnehagen fikk et merforbruk på kr ,- i forhold til revidert. Mottatte skjønnsmidler kr ,- er i sin helhet avsatt til fond. Merforbruket kommer fra art 10 lønn og sosiale utgifter. LIKESTILLING: Barnehagen hadde pr desember stillingshjemmel, derav var 1, 5 stilling knyttet opp til barn med enkeltbehov. Totalt har vi 1,5 årsverk som er besatt av menn. Både menn og kvinner behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Menn oppfordres til å søke ledige stillinger, og skal foretrekkes under ellers like vilkår, men det har vist seg veldig vanskelig å få tilsatt menn i stillinger hvis de søker. Dette skyldes at kvinner med erfaring blir tilbudt stilling før menn. Menn har ofte ingen/liten erfaring fra arbeid med barn/barnehage når de søker. KOMPETANSE Det er totalt 5,6 stillinger med krav til høyere utdanning, av disse er alle kvinner. Fra august 2010 har vi måtte konstituere 2,2 stillingshjemler som pedagogisk leder. Dette på tross av flere utlysninger i året. Øvrige stillinger er besatt av ansatte med fagbrev eller ansatte uten utdanning. Selv om vi har mange gode medarbeidere med lang erfaring, merker vi godt at vi mangler pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Hvis dette blir et langsiktig problem bør vi se på hvilke tiltak kommunen bør gjøre for å lokke kvalifiserte personale hit. SYKEFRAVÆR Sykefraværet for Klausjorda barnehage var i 2010 totalt på 16,79 %, derav 3,93 % på korttidsfraværet og 12,86 på langtidsfraværet. Vi har de siste årene slitt med langtidssykemelding og vi har i perioder hatt 3 stykker som har vært sykemeldt i over et halvt år, dette på grunn av et langt yrkesliv i barnehagen. To av disse er for tiden ikke lenger 14

15 innenfor barnehagens. Likevel har vi per dags dato 3 langtidssykemeldte, der tiltak i barnehagen ikke er mulig å gjennomføre. Alle rutiner og prosedyrer for oppfølging er fulgt. SPESIELLE TILTAK BARNEHAGE 22 - Spes.tiltak barnehager Resultat , Spes.tiltak barnehager 10 Lønn og sos. utg , Spes.tiltak barnehager Spes.tiltak barnehager , , Spes.tiltak barnehager 14 Overføringsutgifter , Spes.tiltak barnehager 17 Refusjoner , Spes.tiltak barnehager 15 Finansutgifter , SPESIELLE TILTAK BARNEHAGER Viser et mindreforbruk på kr ,-. Barnehagene har gjennom året fått tildelt midler fra denne posten. Mesteparten er brukt til generell styrking på avdelinger i form av assistenter, samt tospråklige assistenter bl. i Litauisk og Russisk. NORDSKOGEN SKOLE 30 - Nordskogen skole Resultat , Nordskogen skole 10 Lønn og sos. utg , Nordskogen skole Nordskogen skole , , Nordskogen skole 14 Overføringsutgifter , Nordskogen skole 16 Salgsinntekter , Nordskogen skole 17 Refusjoner ,4 OPPSUMMERING REGNSKAP - ØKONOMI Nordskogen skole kommer ut med et mindreforbruk på kr ,-. LIKESTILLING TILSTAND OG TILTAK Tilstanden er uendret fra 2009 til 2010 når det gjelder antall mannlige tilsatte. 15

16 Skoleåret 2010/ 2011 er det 14 årsverk ved skolen/sfo. Årsverkene dekkes av til sammen 20 ansatte herav er 3 menn (en av de mannlige ansatte har bare 19,23 % stilling) og 16 kvinner. I tillegg har vi en mann som vaktmester. Samtlige behandles likt mht lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver m.m. Vi vil fremdeles ha fokus på den skjeve kjønnsfordelingen og kontinuerlig arbeide for å gjøre noe med denne situasjonen dersom det er mulig. Nordskogen skoles elevantall er synkende og prognosene viser at elevtallet dessverre vil synke ytterligere i årene som kommer. Totalt antall elever på Nordskogen skole i dag er 109. Årsaken til at vi har opprettholdt elevtallet i 2010 er at vi igjen får flere fremmedspråklige elever til Båtsfjord. SYKEFRAVÆR 2010 Korttidsfravær 1,38 %, langtidsfravær 0,05 %, totalt fravær 1,43 %. Rektors vurdering er at Nordskogen skole er en aktiv skole med gode arbeidsforhold for både ansatte og elever. Skolen jobber systematisk etter gjeldende retningslinjer og planer(kunnskapsløftet). For å innfri målene i kunnskapsløftet må skolen tilføres nødvendige rammebetingelser. Skolens hovedfokus er på de grunnleggende ferdighetene i lese-, skrive og regneopplæringen. Prioritert arbeid fremover vil også være å bruke resultater fra forskjellige prøver og tester for å igangsette tiltak med tanke på å oppnå enda bedre resultater. BÅTSFJORD SKOLE 31 - Båtsfjord Skole Resultat , Båtsfjord Skole 10 Lønn og sos. utg , Båtsfjord Skole Båtsfjord Skole , , Båtsfjord Skole 14 Overføringsutgifter , Båtsfjord Skole 16 Salgsinntekter , Båtsfjord Skole 17 Refusjoner , Båtsfjord Skole 15 Finansutgifter ,0 Båtsfjord skole har pr. i dag 158 elever fordelt på 10 klasser fra 5. til 10. klasse. Det er en nedgang i elevtallet fra siste skoleår hvor vi pr hadde 164 elever. Men ut i fra de tall vi har i dag vil det kommende skoleår bli en økning til 163 elever. REGNSKAPSKOMMENTARER Båtsfjord skole kommer regnskapsmessig ut i balanse sammenlignet med revidert

17 LIKESTILLING Av personer med administrative oppgaver er rektor og sekretær kvinne, og inspektøren mann skoleåret 2010/11. Rådgiver og sosiallærer er begge kvinner. Av lærerne er det en klar overvekt av kvinner, mens 2 av 4 miljøarbeidere/ass er menn. Avlønning skjer etter samme regelverk for begge kjønn, - både når det gjelder pedagogisk personale og miljøarbeidere/ass. SYKEFRAVÆR Kortidsfravær 2,27 %, langtidsfravær 5,10 %. Totalt fravær 7,37 %. KULTURSKOLEN 34 - Kulturskolen Resultat , Kulturskolen 10 Lønn og sos. utg , Kulturskolen , Kulturskolen 14 Overføringsutgifter , Kulturskolen 16 Salgsinntekter , Kulturskolen 17 Refusjoner , Kulturskolen 15 Finansutgifter 67 0, Kulturskolen 19 Finansinntekter ,0 Her er det ingen vesentlige avvik å rapportere. Forbruket er lavt i forhold til pga. lavere samlede lønnsutgifter enn året før. Likestilling og sykefravær er tilfredsstillende. Sykefraværet er 1,32 % hvor alt er korttidsfravær. KULTUR OG FRITID 40 - Kultur og fritid Resultat , Kultur og fritid 10 Lønn og sos. utg , Kultur og fritid Kultur og fritid , , Kultur og fritid 14 Overføringsutgifter , Kultur og fritid 16 Salgsinntekter , Kultur og fritid 17 Refusjoner , Kultur og fritid 19 Finansinntekter ,1 17

18 Utgiftene til kulturarbeid (bl.a. lønn til kulturkonsulent), bibliotek, ungdomsklubb og kino er fortsatt samlet under ansvar 4 selv om de etter omorganisering i 2006 er en del av sentraladministrasjonen. Her kommenteres derfor kun regnskapet, som ikke har vesentlige avvik, samt sykefraværet som er på kun 3,76 % totalt, hvorav alt er langtidsfravær. SAMORDNET HJELPETJENESTE 50 - Samordnet hjelpetjeneste Resultat , Samordnet hjelpetjeneste 10 Lønn og sos. utg , Samordnet hjelpetjeneste Samordnet hjelpetjeneste , , Samordnet hjelpetjeneste 14 Overføringsutgifter , Samordnet hjelpetjeneste 16 Salgsinntekter , Samordnet hjelpetjeneste 17 Refusjoner , Samordnet hjelpetjeneste 18 Overføringsinntekter , Samordnet hjelpetjeneste 15 Finansutgifter , Samordnet hjelpetjeneste 19 Finansinntekter ,8 Regnskapet til Samordnet hjelpertjeneste kom ut i balanse for år 2010 sammenlignet med revidert. Den store differansen mellom vedtatt og revidert kommer av at et til barnevernet ble flyttet fra samordnet hjelpetjeneste til eget ansvarsområde i Likestillingsloven 1 a. Kjønnsfordeling. Det var pr ni ansatte fordelt på 7,7 årsverk. Av de ansatte er det åtte kvinner og en mann. (Barnevernet ble interkommunalt fra ) Lønn. Av de faste ansatte i Samordnet hjelpetjeneste har 6 høyere utdanning, en merkantil/sekretærstilling og 2 ansatte i prosjektarbeid. De fleste stillingene er av en slik karakter at det kreves spesiell kompetanse. Dette gjenspeiles også i lønnsnivået som er normalt. Tilsvarende gjelder også personell i merkantil/sekretærfunksjon. Kjønnsfordeling ved rekruttering. Det er en gjennomgående tendens at det i hovedsak er kvinner som søker ledige stillinger i virksomheten. Mannlige søkere vil i framtiden bli oppfordret til å søke. Arbeidstid. Kvinner og menn har like arbeidstidsordninger. 18

19 Beskrivelse av iverksatte tiltak. Ingen. Beskrivelse av planlagte tiltak. I framtidige utlysninger vil menn bli oppfordret til å søke. Dette vil kunne medføre at menn med lik kompetanse som kvinner vil bli foretrukket. Sykefravær Korttidsfravær 2,97 %, langtidsfravær 1,32 %, totalt fravær 4,29 %. NAV 51 - Nav Resultat , Nav 10 Lønn og sos. utg , Nav Nav , , Nav 14 Overføringsutgifter , Nav 17 Refusjoner , Nav 15 Finansutgifter , Nav 19 Finansinntekter ,2 NAV Båtsfjord har i 2010 hatt sitt andre hele driftsår etter sammenslåing av trygdekontor, a- etat og sosialtjenesten høsten Regnskap 2010 Totalt i 2010 har Nav et mindreforbruk i forhold til på ca kr ,- Hovedårsaken til dette er et underforbruk i forhold til erte utgifter til ytelser hjemlet i Lov om sosiale tjenester på ca kr ,-. I tillegg har vi hatt færre deltagere i kvalifiseringsprogrammet enn planlagt. Lønnsutbetalinger til kvalifiseringsprogrammet har et underforbruk på ca ,-. Det er og kommet inn ca ,- mer i refusjoner enn ert. Likestilling Nav Båtsfjord har 4 kommunale stillinger. Alle de ansatte er kvinner. Ved de utlysninger som har vært den senere tid har kun kvinner søkt jobb i NAV. 19

20 Arbeidstid og lønnsforhold vil være de samme for kvinner og menn. Sykefravær Korttidsfravær 4,41 %, langtidsfravær 3,73 %, totalt fravær 8,14 %. BARNEVERN 52 - Barnevern Resultat , Barnevern 10 Lønn og sos. utg , Barnevern Barnevern , , Barnevern 14 Overføringsutgifter , Barnevern 17 Refusjoner , Barnevern 15 Finansutgifter ,0 Barnevernet er fra 2010 felles med Berlevåg kommune som er vertskommune. Samarbeidet er regulert i en egen avtale mellom Båtsfjord kommune og Berlevåg kommune. I Båtsfjord kommunes regnskap føres kun vår avtalte del av felleskostnader til lønn, kontorhold, administrasjon, etc. I tillegg føres utgifter ved tiltak for barn bosatt i Båtsfjord i vårt regnskap. Regnskapet viser et mindre overforbruk på ca. kr ,-. Dette er nokså ubetydelig i en tjeneste som er vanskelig å ere rett. HELSE OG OMSORG 60 - Helse og omsorg Resultat , Helse og omsorg 10 Lønn og sos. utg , Helse og omsorg Helse og omsorg , , Helse og omsorg 14 Overføringsutgifter , Helse og omsorg 16 Salgsinntekter , Helse og omsorg 17 Refusjoner , Helse og omsorg 18 Overføringsinntekter , Helse og omsorg 15 Finansutgifter , Helse og omsorg 19 Finansinntekter ,6 PLEIEAVDELINGER Likestilling 20

21 Pleie og omsorg bestående av Fjellheimen, Sykestua, Åpen Omsorg med alderspensjonat og hjemmesykepleien. På disse avdelingene er det 34.1 årsverk fordelt på 52 personer med forskjellige stillingsprosenter. Dette er et meget kvinnedominert yrke og absolutt alle som nå er ansatt i disse avdelingene er kvinner. Når det gjelder lønn er kompetanse og ansinitet avgjørende for lønnsplassering og kvinner og menn tilbys like lønnsbetingelser for lik kompetanse og ansinitet. Regnskap Disse avdelingene hadde et overforbruk på kr ,- I hovedsak på lønnsmidler. Fjellheimen hadde overforbruk på ca 15 %. Ønsketurnus ble avviklet og det ble laget ny grunnleggende turnus hvor kostnadene ble beregnet og deretter søkt om tilleggsbevilgning. Sykestua hadde overforbruk på ca 9 %. Dette er også lønnsmidler. Hatt vakante stillinger som blir meget kostbart å dekke inn da en må ha kvalifisert fagpersonale. Åpen Omsorg hatt overforbruk på 11%. Avdelingen har vært minimumsbemannet og har i tillegg hatt vakante stillinger og langtidssykemeldte. HELSE UTEN PLEIEAVDELINGER Likestilling Helse og omsorg bestående av Pu-bolig (30 personer fordelt på 15,3 årsverk), kjøkken (4 årsverk fordelt på 5 personer), administrasjon (2,5 årsverk fordelt på 3 personer) og bygg. Disse stillingene samlet er fordelt på 8 menn og 30 kvinner. Når det gjelder lønn er kompetanse og ansiennitet avgjørende for lønnsplassering og kvinner og menn tilbys like lønnsbetingelser for lik kompetanse og ansiennitet. Regnskap Disse avdelingene hadde et overforbruk på kr ,- I hovedsak på lønnsmidler. Pu og kjøkkenet hadde begge et overforbruk på 8% på lønn og sosiale utgifter, mens adm hadde et overforbruk på 4% Totalt hadde hele helse og omsorg et overforbruk på 9% på lønn og sosiale utgifter. Årsak til overforbruk er i hovedsak sykefravær og økt bruk av overtid. SYKEFRAVÆR TOTALT I HELSE OG OMSORG Korttidsfravær 4,41 %, langtidsfravær 6,05 %, totalt fravær 10,47 %. Dette må være et av de laveste tallene vi har hatt for totalfraværet i helse og omsorg på en del år. 21

22 TEKNISK 80 - Teknisk Resultat , Teknisk 10 Lønn og sos. utg , Teknisk Teknisk , , Teknisk 14 Overføringsutgifter , Teknisk 16 Salgsinntekter , Teknisk 17 Refusjoner , Teknisk 15 Finansutgifter , Teknisk 19 Finansinntekter ,2 Regnskap: Virksomheten har et underforbruk på kr. i forhold til revidert. Dette har først og fremst sammenheng med selvkost vann. De siste årene har selvkostregnskapet for vann blitt gjort opp med et underskudd, men dette er pr på det nærmeste er nullet ut. For 2010 får dette en slik regnskapsmessig konsekvens for teknisk etat sitt driftsregnskap. Likestilling: Teknisk etat består av 1 ingeniører, 1 teknisk sjef/ingeniør, 1 sekretær, 1 bedriftselektriker, 1 formann, 9 fagarbeidere/håndtverkere og 14 stk renholder inkl renholdsleder. Ingeniørstillingene er stilt vakant, så det er kun teknisk sjef som er faglig leder. Det har vært søkt etter ingeniør, og vi har fått ansatt en fra februar Det har vært innleid en ingeniør på tiltak gjennom NAV. Denne stillingen ble fra sommeren 2010 gjort fast etter nærmere avtale med vedkommende. Kjønnsfordeling: Renholdsteamet har 9,5 stillingshjemmel og består kun av kvinner. Renholdsleder 1 stilling som er på 50 % renholder og 50% administrativ stilling. Uteetat og vaktmestre består kun av menn. Sekretær er kvinne. Arbeidstid: Kvinner og menn har lik arbeidstidsordning. Beskrivelse av iverksatte tiltak: Ved utlysning av stillinger oppfordres kvinner å søke mannsdominerte stillinger og menn søke kvinnedominerte stillinger. Beskrivelse av planlagte tiltak: Ingen utover det som er beskrevet over. 22

23 Sykefravær: Korttidsfravær 1,62 %, langtidsfravær 10,36 %, totalt fravær 11,98 %. Langtidsfravær og total fravær blir dradd opp av noen få personer med høyt fravær. Totalt er fraværet 2,7 % lavere enn i Dette skyldes nedgang i langtidsfraværet. FINANSER 90 - Finanser Resultat , Finanser Finanser 14 Overføringsutgifter , Finanser 17 Refusjoner , Finanser 18 Overføringsinntekter , Finanser 15 Finansutgifter , Finanser 19 Finansinntekter ,4 17 Refusjoner: Pga lavere investeringsutgifter enn ert ble merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer lavere enn ert med ca ,-. 18 Overføringer: Vi mottok ca 1 mill. mer i rammeoverføringer/skatt/inntektsutjevning enn ert. 15 Finansutgifter: Renter/avdrag/avsetning til fond bidro med ca. kr ,- til mindreforbuket. 19 Finansinntekter: Her har vi ca kr ,- i merinntekt i forhold til ert, kommer av mer utbytte fra Varanger Kraft enn ert (kr ,-) og utbetaling fra Gjensidige (kr ,-) som det ikke var ert med. 23