Styrets handleplikt etter aksjeloven Restrukturering

Transkript

1 Styrets handleplikt etter aksjeloven Restrukturering

2 Tema - mål I dette kurset gis det en overordnet innføring i restrukturering av virksomheter med økonomiske utfordringer. Regnskapsførere sitter tett på kunden og får inngående kunnskap om kundens utvikling, og kan tidlig identifisere utfordringer og gi analyser. Målet er gi en innføring i handlingsrommet etter aksjeloven 3-5, og gi eksempler på tiltak som kan iverksettes i selskaper med utfordringer, samt verdien av å se tiltak i sammenheng.

3 Kursinnhold Innledning Hva er restrukturering? De ulike fasene i restruktureringen. Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet Restrukturering eksempler på tiltak Fallgruver erstatnings- og straffeansvaret Oppsummering

4 Innledning

5 Aktualitet Det er mange former for restrukturering avhengig av situasjon og formål Utgangspunktet for dette kurset er virksomheter i økonomisk krise Økonomiske utfordringer kan ramme generelt, spesielle bransjer eller enkeltbedrifter, og årsakene er ofte mange og sammensatte I de siste årene har avisene ofte omtalt selskaper under restrukturering, gjerne relatert til oljeservice og offshore. Med det er ikke bare oljeservice som har opplevd utfordringer i det siste. Dette kurset er spesielt rettet mot SMB-bedrifter.

6

7 Hva er restrukturering?

8 Hva er restrukturering? Økonomiske nedgangstider gir utfordringer, men også muligheter. Restrukturering handler om å identifisere muligheter og gjennomføre tiltak for å realisere disse. En vellykket restruktureringsprosess medfører reduserte tap, bevaring av verdier og et fundament for videre verdiutvikling når markedet snur Restrukturering er summen av de ulike tiltakene man iverksetter. Restrukturering kan være ressurskrevende, og stiller krav til både eiere, styret, daglig ledere, ansatte og medkontrahenter Utgangspunkt i aksjeselskap, og lovens krav til forsvarlig egenkapital og likviditet, og styrets handleplikt ved lav egenkapital, jf aksjeloven 3-4 og 3-5

9

10

11

12

13 De ulike fasene i en restrukturering

14 De ulike fasene

15 Krisesituasjon symptomer og årsaker Symptomer: Finansielle: Fallende driftsinntekter - Svekket lønnsomhet Negativ kontantstrøm -Anstrengt likviditet «trenger penger» Brudd med lånebetingelser - Egenkapitalutfordring Operasjonelle Organisasjonsmessige ( Misnøye blant ansatte, personalkonflikter etc.) Kvalitet (Fallende produktivitet, økning av reklamasjoner etc.)

16 Krisesituasjon symptomer og årsaker Årsaker: Strategiske Produkt/marked posisjonering Forretningsmodell Lånefinansiert ekspansjon For svak organisasjon til å håndtere sterk ekspansjon Forfeilete oppkjøp oppnår ikke synergier, krevende integrasjonsprosesser Operasjonelle Produkt/marked Tar ikke signaler fra markedet tilpasser seg for sent Svak fokus på kjerneaktiviteter overdimensjonerte støtte-og admin funksjoner ofte med for lav kompetanse

17 Rollefordeling hvem gjør hva? Aksjeeiere Styret Daglig leder Valget står mellom flere onder og det må foretas prioriteringer og raske beslutninger Det vil bli tap for berørte aktører Dette forutsetter et kompetent og handlekraftig styre, samt en daglig leder som forstår situasjonen Kan være nødvendig å skifte ut daglig leder og øvrige i administrasjonen Kompetanse og handlekraft

18 Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet

19 Styrets plikter Styrets plikter avhenger av situasjonen Normaldrift Økonomiske utfordringer Insolvens Pliktene definerer yttergrensene for styrets handlingsrom. Styrets aktivitetsplikt øker i takt med utfordringene.

20 Styrets plikter økonomiske utfordringer Aksjeloven 3-4: Minimumskravet til økonomi Aksjeloven 3-5: Styrets handleplikt ved lav EK

21 Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet aksjeloven 3-4 Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet Mener selskapet det har enn egenkapital som er høyere enn den balanseførte, må dette ha grunnlag i en forsvarlig og dokumentert vurdering Særlig i nedgangstider må styret kontinuerlig overvåke og vurdere selskapets egenkapitaldekning.

22 Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet aksjeloven 3-4 Samlet vurdering av selskapets kapitalgrunnlag og økonomiske stilling Forsvarlig likviditet ikke så strengt at selskapet skal ha kapital til å dekke sine forpliktelser ved forfall Visst spillerom, og ansvar kun i de groveste tilfeller Fastsettelse av EK de reelle verdier og forpliktelser er avgjørende, ikke de balanseførte Vurdering må i utgangspunkt baseres på en forutsetning om fortsatt drift. Skjerpet kontroll ved utfordrende økonomi, særlig ved underskudd over tid.

23 Handleplikt ved tap av egenkapital aksjeloven 3-5 Hva må gjøres? Hvis det antas at EK er lavere en forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Styret skal innrømmes tilstrekkelig tid til å få oversikt over situasjonen, og vurdere eventuelle tiltak. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

24 Handleplikten aksjeloven 3-5 Handleplikt inntrer på et tidligere stadium enn plikten til å begjære oppbud Styret må foreta en fortløpende vurdering av selskapets økonomiske stilling. Selskapets reelle EK, ikke regnskapsmessige To alternative grunnlag for handlingsplikt Styret skal «straks behandle» saken, jf. asl. 6-20, ikke slingringsmonn. Videre saksbehandling beror på hvilke grunnlag for handleplikt som foreligger Uforsvarlig EK. Styret kan iverksette relevante tiltak (kreditorforhandlinger, kostnadskutt, reforhandling av låneavtaler m.m.) Innkalling til generalforsamling m. redegjørelse for økonomisk situasjon innen rimelig tid

25 Handleplikten aksjeloven 3-5 Når plikter styret å foreslå selskapet oppløst? Når det ikke er grunnlag for å foreslå tiltak overfor generalforsamlingen som vil gi forsvarlig EK Dersom tiltak ikke lar seg gjennomføre

26 Restrukturering Eksempler på tiltak

27

28 Eksempler på tiltak ved restrukturering Nedbemanning Refinansiering via bankforbindelse, nye sikkerheter Reforhandling av avtaler leieavtale, leverandører osv. Ny egenkapital emisjon Salg av deler av virksomheten (fisjon, salg av datter- /søsterselskaper) Legge ned deler av virksomheten/avdelinger Salg av fast eiendom (sale & lease back) Gjeldsforhandlinger Ofte nødvendig å iverksette flere tiltak for å oppnå samlet effekt

29 Informasjonsplikten Tillit Riktig informasjon Gjelder særlig i forhold til: ansatte bank kreditorer/leverandører

30 Utenrettslige forhandlinger Store krav til kommunikasjon, informasjon og tillit Evne til rask gjennomføring og raskt resultat Må få til en avtale med alle kreditorene krevende Hvilke kreditorer er avgjørende? Hvem kan velte virksomheten? Vesentlighetsgrense Brev om betalingsstans virker ofte mot sin hensikt tvangsinnfordring fra enkeltkreditorer som resultat Kan gi mer fleksibilitet i forhandlingene, men ikke vern

31 Betaling av leverandører Omstøtelse ved konkurs deknl. kap. 5 Omstøtelse innebærer reversering av i utgangspunktet gyldige betalinger. Objektive og subjektivt grunnlag. Betaling av gjeld Vesentlig forringer betalingsevnen Usedvanlig betalingsmiddel Nødvendig for videre drift likevel ordinær Sikkerhetsstillelse for eldre gjeld Utlegg Gave

32 Banken Banken må være på lag Man kommer fort i brudd med låneavtaler. Skjer både som følge av brudd på betalingsvilkår, men også krav om egenkapital mv. Jo mer banken spør om detaljert regnskapsinformasjon jo mer bekymret er de for situasjonen. Handlingsrommet i forhold til pantsatte eiendeler

33 Utskillelse av deler av virksomheten Verdsettelse Gyldighetskrav aksjeloven 3-8 Ufravikelige regler ansattes rettigheter Rettsvern. Alle disposisjoner må «stå seg» i tilfelle en etterfølgende konkurs.

34 Gjeldsforhandling Rettslig formelle regler i konkursloven kapittel I Gjeldsforhandlingens formål: «En skyldner som ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan begjære åpnet gjeldsforhandling etter reglene i loven for å forhandle med sine fordringshavere om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord» Vilkår om illikviditet konkursloven 1 Inntrer senere enn handleplikten etter al 3-5 Skyldneren beholder rådigheten over sin forretning og sine formuesforhold for øvrig, men under gjeldsnemndas tilsyn Skyldneren må fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan Begrensning av adgangen til å åpne konkurs og oppnå utlegg Frivillig gjeldsordning og tvangsakkord

35 Fallgruver erstatningsog straffeansvaret

36 Brudd på handleplikt Straffeansvar etter strl 407 plikt til å begjære oppbud Utgangspunkt: handleplikten inntrer på et tidligere tidspunkt enn det som følger av straffeloven om plikten til å begjære oppbud. Flere kumulative vilkår for at straffeansvar skal inntre Viktig unntak fra straffeansvaret ved restrukturering: «Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall.» Erstatningsansvar etter al 17-1 I rettspraksis er det eksempler på at styret for å komme klar av et erstatningsansvar må begjære oppbud eller styremedlemmene må frasi seg sine verv dersom de tiltak som blir foreslått, ikke blir fulgt opp av generalforsamlingen.

37 Styreansvaret aksjeloven 17-1 Ansvarsgrunnlag Man har ikke overholdt aksjelovens formelle plikter, og kan ikke vise til vurdering av bevisst håndtering. Uaktsomt eller forsettlig Økonomisk tap Part (kontraktspart) lider økonomisk tap Selskapet/eier går glipp av en gevinst Årsakssammenheng Alternativt hendelsesforløp hva hadde skjedd om styret hadde handlet slik det burde

38 Oppbudsplikten Strl 407. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom a)unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller b)skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall.

39 Oppsummering

40 Oppsummering Styrets handleplikt ved lav egenkapital etter al 3-5 Styre skal foreslå tiltak Tiltakene forankres i selskapets verdipotensial og en begrunnet oppfatning om bedring Ofte nødvendig med flere tiltak for å oppnå effekt Nødvendig med kompetanse på operasjonell drift, økonomisk styring, regnskapsanalyse, og kontroll på det juridiske handlingsrommet Kommunikasjonsevner og handlekraft Gjeldsforhandling eller konkurs Erstatnings- og straffeansvar

41 Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Brækhus Advokatfirma DA Frank C. Aase Advokat partner Tlf Epost: