Styremedlemmenes ansvar - Grunnleggende vilkår for erstatning, årsakssammenheng, tap og hvem kan kreve erstatning?

Transkript

1

2 Styremedlemmenes ansvar - Grunnleggende vilkår for erstatning, årsakssammenheng, tap og hvem kan kreve erstatning?

3 Styreansvar i praksis Antall saker om erstatningsansvar for styret og/eller daglig leder øker betydelig I perioden har 150 saker om styreansvar kommet opp til doms. Antallet saker har økt kraftig de siste årene Ca 75 % vinner frem i retten og får medhold i sitt krav Sakene som havner i rettssystemet er bare toppen av isfjellet andre saker har gjerne endt med forlik før den tid, hvor styret/forsikringsselskapet har måttet betale erstatning for å unngå rettssak Sysla.no,

4 4

5 Styrets oppgaver - Styret, daglig leder og det enkelte styremedlems oppgaver

6 Styrets oppgaver og plikter Aksjeloven 3-4, 3-5, 6-12 og 6-13 Forvaltningen av selskapet Tilsynsansvar Opplysningsplikt Forsvarlig organisering og forvaltning av selskapet Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet Påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Tilsyn med daglig ledelse Brudd på denne kan medføre ansvar Regnskaper og årsberetning Selskapets egenkapital skal være tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil Styret har en aktivitetsplikt må søke informasjon, jf. asl Skjerpet opplysningsplikt ved svak økonomi 6

7 Erstatningsansvar for styret - Vilkår for ansvar

8 Styreansvar - utgangspunkt I kraft av sitt tillitsverv, og sin rolle som deltaker i styret som (kollektivt) organ, har det enkelte styremedlem plikt til å medvirke til at styret forsvarlig utfører sine oppgaver og etterlever sine forpliktelser Styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige for tap de forsettlig eller uaktsomt volder under utførelsen av sin oppgave, jf. asl Det enkelte styremedlem blir ansvarlig, ikke styret som kollektivt organ Konkret ansvarsvurdering for det enkelte styremedlem Hvis flere blir erstatningsansvarlige for samme tap, hefter de solidarisk Aktuelt for alle aksjeselskap, borettslag og alle typer selskaper som har et styre Eksempel: Styret i barnehagen som ble saksøkt for ansattes manglende pensjonsinnbetalinger (!) Styreansvar kan oppstå overfor - selskapet (f.eks. ved mislykkede/uforsvarlige investeringer) - konkursboet/kreditorfellesskapet (unnlate oppbud i tide) - aksjonær (enten avledet av selskapets tap eller særtap) 8 - enkeltkreditor/medkontrahent (typisk bestille eller motta leveranse når det er nærliggende risiko for av selskapet ikke vil kunne gjøre opp)

9 Vilkår styreansvar Alminnelig ansvarsregel i asl. 17-1: «Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende» Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng Økonomisk tap 9

10 Nærmere om ansvarsgrunnlaget To vilkår: Objektive og subjektive forhold Den objektive uforsvarlighetsnormen: - Har styremedlemmet utvist objektivt uforsvarlig adferd? - Har vedkommendes handlinger overskredet de grenser for handlefrihet som rettsordenen har trukket av hensyn til den skaddes interesse? - MAO: Bør styremedlemmer generelt kunne opptre slik? Den subjektive tilregnelighetsbetingelse: - Har styremedlemmet utvist uaktsomhet i forhold til den uforsvarlige adferd? - Dersom styret har handlet i strid med (evt. unnlatt å oppfylle) de plikter som er pålagt dem av lov, rettspraksis, sedvane, alminnelig rettsoppfatning og reelle hensyn, er det i utgangspunktet utvist culpa dersom det ikke finnes noen subjektiv unnskyldelsesgrunn - MAO: Finnes det unnskyldning for at dette konkrete styremedlemmet ikke forholdt seg som han/hun burde? Praktisk hovedregel: Hvis uforsvarlig ofte ingen tilstrekkelige unnskyldninger 10

11 Ansvarsgrunnlaget momenter Ansvarsvurderingen må foretas på grunnlag av forholdene slik de fremsto på tidspunktet for den ansvarsbetingende handling, ikke i lys av hvordan forholdene har utviklet seg i ettertid MEN: Dette er en sannhet med modifikasjoner Momenter som er vektlagt i rettspraksis: - Har styret oppfylt sin kontrollplikt? - Er de avgjørende forholdene beroende på et fagmessig skjønn som styret ikke kan forventes å ha, eller må styret regnes som fagkyndige på området? - Har styret innrettet seg etter uttalelser fra antatt kunnskapsrike mennesker innen bransjen? - Har det inntrådt markedsmessige forhold av en art styremedlemmene ikke kunne forutsett? Rettslig villfarelse: Hovedregel ikke unnskyldelig, mulig unntak dersom styret har basert sin lovforståelse på ekspertråd Styret blir vurdert som om de kan «alt» 11

12 Styrets skjønnsmargin ved forretningsbeslutninger Styret har et nokså vidt spillerom for å fatte forretningsbeslutninger. Selv om forretningsbeslutningen i ettertid viser seg å slå feil, og selskapet dermed lider et tap, gir ikke dette i seg selv noe grunnlag for å kreve erstatning fra styrets medlemmer Rt s. 119: «Vel kan man kanskje si at styremedlemmene handlet ut fra en noe høy grad av optimisme. Det må likevel sies å ligge en normal forretningsmessig vurdering til grunn for deres disposisjon» - Styret ble her ikke erstatningsansvarlige Det ligger i næringsvirksomhetens karakter at det må tas forretningsmessig risiko for å kunne oppnå en avkastning på kapitalen utover risikofri rente. Så vel aksjonær som kreditor må normalt være forberedt og innstilt på dette Dette tilsier en plikt for styret å ta nødvendige forretningsmessige beslutninger med den forutsatte tilknyttede forretningsmessige risiko. Dermed må det også kunne påregnes at risikoen i virksomheten i enkelte tilfeller kan realiseres ved at det oppstår tap. Rene tilfeller av realisering av forretningsrisiko vil i utgangspunktet ikke utløse noe styreansvar Men: Det er likevel en forutsetning at forretningsbeslutningene er basert på et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag med tilstrekkelig informasjon og på en forsvarlig vurdering av risikoen 12

13 Styrets plikter De viktigste reglene

14 «Fellene» for styret Forsvarlig egenkapital Opplysningsplikt Oppbudsplikt Krav til forsvarlig EK og likviditet jf. asl. 3-4 Skjerpes om EK er uforsvarlig lav Styret har en viss skjønnsmargin ved forretningsbeslutninger Handleplikt jf. asl. 3-5 Henger sammen med handleplikten Har styret et realistisk håp om å kunne redde selskapet?

15 Nærmere om kravet til forsvarlig egenkapital Aksjeloven 3-4: Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Forutsetter en samlet vurdering av kapitalgrunnlaget og selskapets økonomiske stilling - man kan altså ikke se på egenkapitalens størrelse isolert sett Forholdet mellom egenkapital og gjeld; hvordan er gjelden sammensatt og hvilke betingelser gjelder Stor forskjell på et ansvarlig lån eller en gunstig langsiktig finansiering og kortsiktig gjeld med kortsiktig nedbetaling Tidsperspektivet - Egenkapitalen skal etter loven være forsvarlig «til enhver tid» Løpende vurdering - ikke nok at ledelsen foretar en kontroll i forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskapet. Større problemer = strengere krav til oppfølgning Styret har både rett og plikt til å ta hensyn til forventet fremtidig utvikling Eks: Ved oppstart av ny virksomhet vil det kunne være forsvarlig å godta underskudd og synkende egenkapital i en overgangsfase - før selskapet kommer over i en normal og lønnsom driftssituasjon NB: Virkelig verdi, ikke bokførte verdier 15

16 Underkapitalisert selskap når blir en ansvarlig? Kravet til forsvarlig EK og handleplikten, jf. 3-4 og 3-5 står sentralt i ansvarsvurderingen. Brudd på bestemmelsene medfører ofte ansvar i praksis HR A: Ledelsen i et selskap overdro betydelige økonomiske forpliktelser de selv hadde påtatt seg til et selskap de hadde stiftet. Selskapet oppfylte ikke kravene til forsvarlig egenkapital og hadde ingen rimelig forventning til å oppnå dette innen overskuelig fremtid. Høyesterett konkluderte med at det var uaktsomt av ledelsen i selskapet å pådra selskapet forpliktelser de ikke hadde realistiske muligheter til å oppfylle. De ble erstatningsansvarlige overfor kontraktsparten etter asl Vurderingen av hva som regnes som forsvarlig EK må skje ut fra forholdene i det enkelte selskapet. Det forhold at selskapets EK på vurderingstidspunktet er lav, behøver ikke bety at den er uforsvarlig lav dersom ledelsen har berettigede forventninger om at situasjonen vil bedre seg innen rimelig tid «Siste forsvarslinje»: Vurderingstema blir derfor om det er realistisk håp om at selskapet vil kunne reise den kapital som er nødvendig for å dekke forpliktelsene 16

17 Unnlatelse av å vurdere EK medfører oftere ansvar Det skal ganske mye til for at styremedlemmer blir erstatningsansvarlige for å ha vurdert EK feil, så lenge de faktisk har gjort en rimelig vurdering av spørsmålet, basert på tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. Ansvar blir i praksis my lettere aktuelt hvor styret har unnlatt å foreta vurderingen etter asl. 3-4 til rett tid HR A: En underleverandør til et skipsverft hadde levert og installert utstyr på kreditt frem til verftet gikk konkurs. Underleverandøren reiste erstatningskrav mot verftets daglige leder, jf. al Høyesterett kom her til at daglig leder var ansvarlig. Høyesterett uttalte at det følger av alminnelig lojalitet i kontraktsforhold at et insolvent selskap som mottar leveranser på kreditt må forventes å gjøre leverandøren oppmerksom på dette om selskapet ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall. Personlig ansvar for styret/daglig leder strekker seg ikke like langt som dette, men daglig leder ble likevel ansvarlig i dette tilfelle. Det ble lagt avgjørende vekt på at daglig leder ikke hadde overholdt sin plikt etter asl til å sørge for tilfredsstillende regnskaps og rapporteringsrutiner, og at daglig leder derfor ikke visste at selskapet var insolvent. Forsømmelsene til daglig leder satte ham og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og til å ivareta hensynet til kreditorenes interesser Eksempel fra egen praksis: Mekanisk verksted Sørlandet, prosjekt, konkurs, personlig ansvar 17

18 Nærmere om styrets handleplikt Styrets handleplikt skjerpes når selskapet ikke befinner seg i en normalsituasjon, men i et økonomisk uføre hvor det er reell risiko for at det vil inntre en økonomisk krise Lovteksten kan gi inntrykk av at det er tilstrekkelig for styret å vurdere situasjonen for så å foreslå tiltak for generalforsamlingen hvilket er feil: Styret har en generell plikt til å benytte sin forvaltningsmyndighet til selv å iverksette tiltak Hvis styret på denne måten kan rette opp situasjonen før fristen for å innkalle generalforsamlingen er utløpt ("rimelig tid"), er det neppe nødvendig å innkalle generalforsamlingen - heller ikke for å gi en etterfølgende redegjørelse Bestemmelsen har dermed den praktiske betydning at det setter en grense for hvor lenge styret kan vente med å informere generalforsamlingen der det foreligger indikasjoner på økonomiske problemer som styret ikke selv er i stand til å løse. 18

19 Nærmere om styrets handleplikt (forts.) Når foreligger det handleplikt? Ikke grunnlag for å foreslå tiltak som gir selskapet en forsvarlig egenkapital. ELLER Foreslått tiltak lar seg ikke gjennomføre enten ikke vedtatt, eller fordi vedtatte tiltak er urealiserbare Ikke tilstrekkelig for styret å foreslå/iverksette tiltak som sannsynligvis ikke vil lykkes, eller som evt. bare delvis vil kunne gjenopprette selskapets EK ift. forsvarlighetsstandarden Dersom det nøkternt fremstår som mer sannsynlig at de påtenkte tiltak ikke får tilstrekkelig effekt enn at de gjør det, må styret foreslå oppløsning av selskapet (med mindre man har andre, mer adekvate tiltak å foreslå) Nærliggende med ansvar dersom styret velger å fortsette å forvalte et selskap med uforsvarlig EK «Lukket system» - enten løser styret problemet, eller eierne, ellers skal selskapet foreslås oppløst (eller så skal det begjæres oppbud) 19

20 Utvidet handleplikt når EK er uforsvarlig lav RXT dommen (TBERG ): Norfield Shipping AS (kreditor) saksøkte styremedlemmene i RXT. Kravet bygget på manglende betaling for leie av to båter. RXT gikk konkurs. Høyesterett stiller her spørsmål om styremedlemmene sørget for at RXT hadde forsvarlig EK og likviditet og påpeker at avklaring av behovet for EK er en sentral del av styrets arbeid. Etter å ha konkludert med at forsvarlig EK var for lav og at dette i utgangspunktet kan medføre ansvar uttaler retten at de saksøkte likevel kan være ansvarsfri dersom de har oppfylt handleplikten etter asl Retten foretar så en nærmere vurdering av styremedlemmenes handlinger i den kritiske perioden og konkluderer med at de ikke har oppfylt handleplikten. Styremedlemmene ble erstatningsansvarlige. 20

21 Hva kan vi lære av RXT-dommen? Hva illustrerer dommen: - Selv om forsvarlig EK er for lav medfører dette ikke automatisk ansvar. Kan avhjelpes dersom styret oppfyller handleplikten - I denne saken skulle styret «straks» ha handlet, noe de ikke gjorde. Det forhold at EK var uforsvarlig lav var ikke et tema i noen av styrereferatene. Fokuset til styret var ikke på om RXT hadde forsvarlig EK; men om selskapet kunne overleve eller ikke. Styret gjorde ikke grundige analyser av revisorbrevene slik de ble pålagt/bedt om. Dette var en vesentlig årsak til at alvoret i situasjonen ikke ble oppdaget - Styret hadde ikke presis informasjon om selskapets økonomi, og retten uttaler at dette er i strid med kravene til forsvarlig forvaltning av selskapet, jf. asl og 6-13 Inngå aldri en stor og langvarig kontrakt uten å tenke på om selskapet har evne til å oppfylle 21

22 Oppbudsplikten hvor lenge kan en holde det gående? Det evige spørsmål: Hvor lenge kan styret vurdere, forsøke mv før man går til skifteretten? Oppbudsplikt først når det ikke er saklig tvil om at virksomheten driver med tap, og tapet er betydelig Ikke oppbudsplikt dersom selskapet kan drives videre uten at den økonomiske stillingen forverrer seg Heller ikke dersom det gjennom selskapets drift gir grunn til å anta at selskapet vil bli solvent innen rimelig tid HR A: Ansvar for å ikke ha begjært oppbud bør nok ikke inntre «selv om selskapet nok var insolvent, dersom det likevel var et realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs, selskapets ledelse arbeidet aktivt og lojalt med dette for øyet og kastet kortene innen rimelig tid» HR A: Selskapet oppfylte ikke kravene til EK i asl. 3-4 og hadde ingen rimelig forventning til å oppnå dette innen overskuelig fremtid. Høyesterett konkluderte med at det var uaktsomt av ledelsen i selskapet å pådra selskapet forpliktelser de ikke hadde realistiske muligheter til å oppfylle Selv om selskapets EK og likviditet er lavere enn forsvarlig, kan styret ansvarsfritt fortsette driften og inngå nye avtaler så lenge styret ikke har et urealistisk håp om å redde selskapet MEN: her må styret være særlig oppmerksomme og huske på opplysningsplikten overfor kreditorer Skillet mellom selskapets opplysningsplikt (kunden) og styrets personlige ansvar overfor kreditor 22

23 Ansvarsgrunnlag hva legges det vekt på i rettspraksis? Høyesterett oppsummerer ansvarsvurderingen slik i RXT dommen (TBERG ): Retten har drøftet om de saksøkte sørget for at RXT hadde en egenkapital og likviditet som var forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet fra fjerde kvartal 2011 og senere, jf. asal Svaret er benektende. De saksøkte sørget heller ikke for å handle tilstrekkelig for å bringe egenkapitalen opp på et forsvarlig nivå, slik det kreves i asal. 3-5 første ledd. De saksøkte sørget ikke for en forsvarlig forvaltning av virksomheten, jf. 6-12, 6-13 og De unnlot å foreslå selskapet oppløst, slik de etter 3-5 annet ledd hadde plikt til. Når virksomheten likevel fortsatte, sørget de ikke for å gi fullstendig korrekt informasjon til Norfield (.). Det foreligger ikke relevante unnskyldelsesgrunner. De saksøkte handlet uaktsomt. Fellesnevnere for de tilfeller en kommer i ansvar: - Bryter pliktene styret har etter aksjeloven - Unnlatelse av å foreta relevante handlinger - Ikke gitt tilstrekkelig informasjon til kreditorene - Foreligger ikke subjektive unnskyldningsgrunner 23

24 Typetilfeller - I hvilke situasjoner må styret være særlig oppmerksomme?

25 Konkurs Styreansvar blir primært aktualisert i situasjoner hvor selskapet er blitt insolvent/gått konkurs, og ikke er i stand til å gjøre opp sine forpliktelser overfor kreditorfellesskapet og enkeltkreditorer/kontraktsmotparter Over 40 prosent av sakene som ender med erstatning er anlagt fra en kreditor som selskapet har kontrakt med (2015), jf. illustrasjon Pliktene til styret skjerpes når selskapet går dårlig Viktig å holde seg oppdatert og sørge for løpende og betryggende regnskapskontroll Følge opp kravet til forsvarlig EK/likviditet Utvidet handleplikt Avstå fra å inngå avtaler eller motta leveranser når konkursrisiko er høy 25

26 Tegneren /emisjonen Opplysningsplikt og det tilknyttete ansvarspotensial er også særlig fremtredende ved transaksjoner i selskapsforhold. Særlig emisjoner er det etter hvert en omfattende rettspraksis om styrets ansvar overfor tegnere ved mangler i informasjonsgrunnlaget Ansvaret har her særlig praktisk betydning ettersom tegnerne, etter at emisjonen er registrert i Foretaksregisteret, er avskåret fra å kreve erstatning fra selskapet selv Tegnerne er da henvist til å søke erstatning fra andre, som styret, revisor, tilrettelegger mv. Brudd på opplysningsplikten kan lett medføre ansvar for styremedlemmene Styreansvar kan enten oppstå ved at styret har unnlatt å gi opplysninger eller at det er avgitt uriktige, ufullstendige eller misvisende opplysninger I en særlig stilling ved emisjoner står også styrets ansvar for melding av innbetalt aksjeinnskudd i Foretaksregisteret - Dette ansvaret er rent objektivt (krever ikke utvist skyld) for styrets medlemmer og gjelder uavhengig av om selskapet har lidt tap. Ansvaret er derfor veldig strengt. 26

27 Tegneren/emisjonen (forts.) Styret skal aktsomt gi korrekt og tilstrekkelig informasjon Hva betyr dette? Ordinær aktsomhetsvurdering: Har styret gitt slike opplysninger som en tegner måtte kunne forvente av et normalt oppegående styre? Opplysningsplikten omfatter både feilaktige og/eller mangelfulle opplysninger i informasjonsgrunnlaget Aksjeloven 10-3 (2): «hendinger» «av vesentlig betydning» etter foregående år Praktisk råd: Spør alltid administrasjonen om dokumentene inneholder nok opplysninger styret skal opptre lojalt overfor tegnerne Syretest: Blir man for «lur» = ansvar I praksis: Løses ofte ved at man på GF gir informasjon om driften 27

28 Transaksjoner med nærstående og ulovlige utdelinger Styret bør være oppmerksom på selskapets disposisjoner med aksjonærer som i realiteten kan regnes som en utdeling i henhold til asl. 3-6 (2). - Enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeierne til gode, jf. 3-6, 2. ledd må unngås - Det er egne ansvarsbestemmelser for slike tilfeller og styret kan bli ansvarlig for oppfyllelsen av selskapets tilbakeføringskrav, jf. 3-7 (særlig medvirkning) Styret bør også være oppmerksom på begrensninger i adgangen til å yte kreditt og stille sikkerhet for aksjonærer og ledelsen etter asl. 8-7 og Lån/sikkerhet til aksjeeier og andre nærstående må ligge innenfor selskapets utbytteramme, og selskapet må få betryggende sikkerhet gjelder ikke i konsern, men må også der være i selskapets interesse - Også her har en særlige ansvarsregler i asl Avtaler med aksjonærer og andre nærstående; f.eks. salg av virksomheten/virksomhetsområde - Ansvar for oppfyllelsen av selskapets tilbakeføringskrav, jf Eksempel: Johs. Lunde-konkursen, daglige «likviditetsmøter» = fengsel - Huskeregel: Armlengde: Ville uavhengige parter inngått denne avtalen? 28

29 Ansvar overfor kontraktsparter En ser en økende tendens til at selskapets kontraktsparter saksøker styremedlemmer når selskapet misligholder sine forpliktelser etter kontrakten For mange styremedlemmer kan det virke overraskende at kontraktsparten ikke utelukkende er henvist til å saksøke selskapet, men også kan saksøke styret direkte - Det er gjeldende rett at styremedlemmer kan saksøkes direkte av kontraktsparter, så lenge de alminnelige vilkår for erstatning er oppfylt - Det er også lagt til grunn i rettspraksis at styremedlemmers ansvar heller ikke er subsidiært i forhold til selskapets ansvar overfor kontraktsparter, jf. Rt s Kontraktsparten kan derfor gå rett på styremedlemmene med et krav om erstatning uten å søke dekning hos selskapet først Det kan også være ansvarsbetingende at styremedlemmer under kontraktsforhandlinger ikke opplyser en potensiell kontraktsparts om eventuelle økonomiske problemer for selskapet 29

30 Andre typiske ansvarssituasjoner «Kraftig vekst» Forutsetning om drift «Utbyggings selskapet» «Utbyttet kapitalen» «Restruktureringen» «Prosjektet» 30

31 Hva går igjen i rettspraksis fellesnevner? Manglende kapital styret følger ikke opp underkapitalisert/store kontrakter Manglende kontroll med økonomien «den store konkursen hvor mange lider tap» Fellesnevner: Brudd på sentrale spilleregler og manglende kontrollrutiner Styret i datterselskapet gjør disposisjoner til fordel for mor, som ikke er til fordel for datter Styret tilgodeser enkeltaksjonærer fordeling av verdier i egenkapitaltransaksjoner 31

32 Argumenter som ikke virker i en ansvarssak Jeg forstod ikke Du burde ikke ha påtatt deg vervet Jeg visste ikke Da har rutinene vært for dårlige Jeg trodde på daglig leder Styret skal kontrollere og kan ikke blindt stole på DL Du skulle ha fulgt opp til du forstod Du skulle ha stilt spørsmål Styret må ha en viss kritisk sans - en DL som ikke leverer må byttes ut 32

33 Praktiske tips - Hva bør jeg som styremedlem tenke på?

34 Kan jeg trekke meg som styremedlem i en kritisk fase? Etter asl 6-7 har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger Hvorvidt det foreligger særlig grunn er en skjønnsmessig vurdering og det skal neppe særlig mye til før et styremedlem kan trekke seg, selv om man er midt i perioden Kan man bli erstatningsansvarlig for å trekke seg førtidig? Forutsatt tilstrekkelig grunnlag for å trekke seg samt rimelig forhåndsvarsel skal det mye til for å ilegge ansvar. Bør styremedlemmet trekke seg i en sluttfase? I stor grad en personlig og forretningsmessig risikovurdering som klienten selv må foreta. Ikke uvanlig å trekke seg, men kan møte kritikk fra utsiden Argumenter for å trekke seg: En slippet å ta den i beslutningsprosessen vedrørende hvorvidt selskapet faktisk skal begjære seg konkurs og reduserer risiko for ansvar for beslutninger i en kritisk sluttfase. En vil muligens unngå å få sitt navn nevnt i tilknytning til konkursen og krisesituasjonen En er ikke ansvarlig for handlinger foretatt etter at man ikke lenger sitter i styret. 34

35 Hvordan (for)sikre seg mot erstatningsansvar? Det er i hovedsak 4 måter å sikre seg på selv om det ikke er oppstått en konkret sak/krav enda: 1) Forhåndsavtale om ansvarsbegrensning asl GF avgjør om slik avtale skal inngås Avtalen kan gjelde forvaltningen av selskapet generelt sett, være nærmere avgrenset til enkelte transaksjoner/beløp osv. 2) Beslutning om ansvarsfrihet for en periode bakover i tid forutsatt i asl og 17-5 Generalforsamlingen treffer slik beslutning, typisk i forbindelse med godkjennelse av årsregnskap og årsberetning. Beslutningen betegnes da som decharge 3) Skadesløsholdelse Løfte om å erstatte et tap en annen person har pådratt seg. Selskapet, aksjeeierne eller andre utenforstående kan avgi skadesløserklæring overfor et styremedlem Dekker ikke bare ansvar overfor selskapet, og kan dekke forhold som faller utenfor en styreansvarsforsikring kan gi styremedlemmene bedre dekning enn de øvrige alternativene 4) Styreansvarsforsikring (nærmere om dette på neste slide) 35

36 Nærmere om styreansvarsforsikring En del selskaper tegner styreansvarsforsikring for styrets medlemmer - Det er selskapet som er forsikringstaker, men styremedlemmene har stilling som «sikrede» - Dekker ansvar overfor selskapet og utenforstående tredjemenn - Kom på det norske markedet på slutten av 70-tallet - Salget av slike forsikringer øker, men det er vanskelig å finne tallmateriale knyttet til utbetalinger under forsikringene. Mer utbredt nå enn for få år siden Fordel: - Dekker vanligvis det ansvar styremedlemmet pådrar seg uaktsomt, men ikke det som pådras forsettlig - Skaper trygghet for styrets medlemmer i forhold til personlig eksponering Ulempe: Tiltrekker saksøkere Vær obs! Har i praksis sett eksempler på at selskapet på konkursens rand har sluttet å betale forsikringen. Dette kan gi en ubehagelig overraskelse. 36

37 Oppsummering hva må du passe på? Ikke ta et styreverv uten å følge opp lær deg de grunnleggende spillereglene og pliktene etter loven Få skikkelig betalt i form av tid eller penger Engasjer deg og forstå businessen: 1) Hva er driverne? 2) Hvor er risikoen? 3) Hvor er oppsiden? Opptre lojalt overfor selskapsinteressene Fatt bare informerte beslutninger og still «de dumme» spørsmålene Sørg for dokumentasjon krev/lag gode styreprotokoller, og husk å protokollføre uenighet Vær modig et styre har godt av kritiske røster og innspill Styrearbeid er lærerikt og interessant når man er tilstrekkelig nede i detaljene Sørg for at styreansvaret fraskrives i store kontrakter Trekk ut pluggen i tide hvorfor ta personlig risiko for en drift som over tid har gått med tap? Hvis du ikke bruker nok tid på styrevervet trekk deg fra styret. Hvis du ikke har mot til å være kritisk og sette ned foten, er ikke styreverv noe for deg. 37

38 Er det lettere å komme i ansvar nå enn før? Ser en betydelig vekst av saker for domstolene om styreansvar. Ansvaret har gått fra å være en teoretisk mulighet til å bli en høyt praktisk realitet. Hva er årsaken til dette? - Styrets plikter er i nåværende aksjelov nærmere presisert og skjerper dermed kravene sammenlignet med tidligere lov. Kan derfor være lettere å pådra seg ansvar nå enn tidligere. - Generelle forventninger til et styremedlems profesjonalitet har økt de senere år. Det er økt fokus på styrearbeid og styrets funksjon som forvaltning og tilsynsorgan. Dette vil igjen ha betydning for ansvarsvurderingen - Skadelidtes oppmerksomhet om styreansvar som mulig sanksjonsform for å gjenvinne sitt tap har økt - Det har vært økt fokus på slikt ansvar i media de siste årene - Konjekturene i markedet kan også spille en rolle. Styreansvar er bare aktuelt der noen har lidt et tap og det lides gjennomgående hyppigere og større tap i dårligere tider enn i gode tider. Det kan derfor være sammenheng mellom at vi har vært gjennom en nedgangsperiode og at vi ser en økende tendens til saker om styreansvar 38

39 Takk for oppmerksomheten! Advokat Thomas Abrahamsen Kluge Advokatfirma AS Telefon:

40