Advokat/partner Gunnar Espeland

Transkript

1 Presentasjon for Næringsforeningen i Stavangerregionen, 6. mars 2019 Rammer for styreinstitusjonen - introduksjonskurs i styrearbeid Advokat/partner Gunnar Espeland

2 Innledning Tema God styreskikk/corporate governance Aksjelovens rammer for styret. Avgrenser mot Allmennaksjelovens avvikende bestemmelser Selskapsloven om ansvarlige selskaper og andre selskapstyper (foreninger) Kapitalforhold Kapitalinnskudd Utdelinger fra selskapet Avtaler med aksjonærene Avtaler mellom aksjonærene

3 Innledning Tema Aksjelovens rammebetingelser / Corporate governance: omfattende regler «Introduksjonskurs» : Fokus på grunnleggende regler og viktige prinsipper Fokus: Styret / styrets medlemmer og gjeldende overordnede regler/prinsipper for styrets saksbehandling, samt utvalgte materielle regler Behandler ikke regler om stiftelse Postulat: For mange som sitter i styrer kjenner ikke godt nok til sin rolle, sitt ansvar og hvilke forventninger som stilles til styremedlemmers utførelse av sitt verv

4 God styreskikk/corporate governance

5 God styreskikk Grunnleggende spørsmål Hvem sine interesser skal styret / styremedlemmet ivareta? Aksjonæren / aksjonærene Selskapet Selskapets ansatte Selskapets kontraktsparter (kreditorer)

6 God styreskikk Regulering av kravene til styrets utøvelse av sitt tillitsverv Ingen uttømmende regulert standard for god styreskikk i Norge Lovverket (aksjeloven m.fl.) inneholder bestemmelser som setter krav til styret Materielle regler Saksbehandlingsregler Krav til aktsomhet, jf. særlig aksjeloven 17-1 (Erstatningsansvar) Corporate governance guidelines

7 God styreskikk forts. Hva er god styreskikk? Ingen entydig definisjon, men inneholder nok følgende: «God styreskikk er å utøve et styreverv med basis i åpenhet, redelighet og på en ansvarlig måte, slik at virksomheten: Formelt er registrert og organisert i henhold til lover og forskrifter Organiseres, planlegges, ledes og utøves i henhold til lover og forskrifter samt den profesjonelle standard som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og ansvarsbevisste styremedlemmer Organiseres i tråd med vedtekter og eiernes interesser Forvalter verdier på en betryggende måte Sørger for betryggende internkontroll Utvikler en organisasjon hvor etiske normer og standarder inngår som en del av grunnlaget for bedriftens strategi og løpende handlinger»

8 God styreskikk forts. God styreskikk er viktig for mange interessentgrupper Eiere Selskapet Ansatte Tredjeparter o Kunder o Leverandører o Offentlige myndigheter Styrets hovedoppgave: Sikre forsvarlig/ansvarlig drift av selskapet, der aller interessegrupper skal hensyntas.

9 Corporate governance (eierstyring og selskapsledelse) Hva er god styreskikk? God styreskikk kan ses på som prinsipper styret skal følge i sitt arbeide Corporate governance omhandler ansvars- og rollefordelingen mellom ulike organer innenfor en organisert virksomhet Corporate governance kan defineres som: «the system by which the companies are directed and controlled, in the interest of shareholders and other stakeholders, to sustain and enhance value» Prosessene må være styrt av åpenhet, oppsyn (oversikt), ansvarlighet og tilpasningsevne Styret er en sentral aktør for at corporate governance kan gjennomføres i bedriften

10 Eierstyring og selskapsledelse Corporate governance guidelines / anbefalinger Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) Utgir anbefalinger ( Målgruppen for anbefalingen er selskaper som er registrert på Oslo børs Flere av punktene er generelle og relevante for alle typer selskaper

11 NUES anbefalinger 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2. Virksomhet 3. Selskapskapital og utbytte 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående 5. Aksjer og omsettelighet 6. Generalforsamling 7. Valgkomité 8. Styre, sammensetning og uavhengighet 9. Styrets arbeid 10. Risikostyring og intern kontroll 11. Godtgjørelse til styret 12. Godtgjørelse til ledende ansatte 13. Informasjon og kommunikasjon 14. Selskapsovertakelse 15. Revisor

12 Oppsummering god styreskikk og corporate governance God styreskikk og god corporate governance øker selskapets tillit blant sine interessenter, samt i markedet * Øker sjansene for å tiltrekke seg investorer * Nødvendig for den offentlige og private tillit til forretningslivet * Bygge finansielle og strategisk levedyktige organisasjoner I korthet gjøre de riktige beslutningene for selskapet, dets eiere og andre interessenter Hvordan styrets hovedoppgaver:

13 Styrets hovedoppgaver 1. Strategi oppgave Etablere målsetting Fastsette nødvendige planer Strategiplan - kurs/handlingsplan for å nå målsetting Operative planer Andre virksomhetsplaner Utarbeide budsjett

14 Styrets hovedoppgaver 2. Organisering Sørge for riktig organisering av virksomheten Sørge for tilstrekkelig med ressurser og kompetanse for gjennomføring av oppgaver og oppnå målsetting Ansvars- og myndighetsfordeling Stillingsinstrukser Rapprterings- og kommunikasjonslinjer

15 Styrets hovedoppgaver 3. Kontroll oppgaver "Kommersiell kontroll" se til at selskapet er på rett kurs for å oppnå sine (resultat)mål? Kundetilfredshet Kvalitet Økonomi (øk./regnskapsrapporter, budsjettstyring) "Organisatorisk kontroll" Arbeidsmiljø Rapporter fra revisor Virksomheten i forhold til lover og regulatoriske krav Risiko styring Internkontroll Forsikringer

16 Styrets hovedoppgaver 4. Intern evaluering Egen evaluering av styret Styrets sammensetning kompetanse Hvordan fungerer styret Forsømt oppgave? Evaluering av daglig leder

17 Styrets hovedoppgaver 4. Rapporteringer Definere rapporteringsstrategi Sikre systemer og rutiner for å fremskaffe og sikre ønsket og påkrevd rapportering Kontroll av oppfyllelse av lovpålagte rapporteringer Merk: Personlig ansvar for offentlige gebyrer for forsinket rapportering

18 Aksjelovens rammer for styret

19 Aksjelovens rammer for styret Oversikt Aksjelovens hierarki av formelle organer Generalforsamlingen Styret Daglig leder / selskapsadministrasjonen Aksjeloven av 1997 kap. 6 inneholder bestemmelser om styret Vedtekter Styreinstruks Aksjonæravtaler

20 Aksjelovens rammer for styret Krav om styre Aksjeloven 6-1 Valg av styremedlemmer Aksjeloven 6-3 Funksjonstid Aksjeloven 6-6 Krav til styremedlemmenes bosted Aksjeloven 6-11 Ansattes rett til å velge styremedlemmer Aksjeloven 6-4

21 Styrets oppgaver og saksbehandling Forvaltning av selskapet Aksjeloven 6-12 Tilsynsansvar Aksjeloven 6-13 Styrets saksbehandling Aksjeloven 6-19 Varsel om styrebehandling Aksjeloven 6-22 Krav om styrebehandling Aksjeloven 6-20

22 Styrets oppg. og saksbeh. forts. Beslutningsdyktighet Aksjeloven 6-24 Flertallskrav Aksjeloven 6-25 Inhabilitet Aksjeloven 6-27 Misbruk av styreposisjon Aksjeloven 6-28 Styreprotokoll Aksjeloven 6-29 Styreinstruks Aksjeloven 6-23

23 Selskapets forhold utad Representasjon utad Aksjeloven 6-30 Fullmakt til å tegne selskapet utad Aksjeloven 6-31 Forholdet til daglig leders fullmakter Overskridelse av myndighet Aksjeloven 6-33

24 Kapitalforhold

25 Selskapskapitalen Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital, Aksjeloven 3-1 Minst NOK Kontantinnskudd eller tingsinnskudd Ved tingsinnskudd regler som styrets redegjørelse og revisors bekreftelse av redegjørelse om verdi av tingsinnskudd (aksjeloven 2-6) Fordeles på aksjene i selskapet nok med én aksje Aksjene skal lyde på samme beløp (pålydende)

26 Aksjelovens krav til selskapets økonomi Aksjeloven 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet Forsvarlig «egenkapital» ut fra risikoen og omfanget Den «reelle» egenkapitalen og ikke den bokførte Kontinuerlig plikt; styret må holde seg orientert Forsvarlig «likviditet» ut fra risikoen og omfanget Styret må ha et forhold til likviditetsprognoser

27 Styrets handleplikt Aksjeloven 3-5 Handleplikt ved tap av egenkapital Inntrer hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet Styret skal «straks» behandle saken Styret skal også innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst. Sørg for god dokumentasjon av tiltak og vurderinger

28 Nærmere om handleplikten Handleplikten gjelder etter ordlyden bare ved «tap av egenkapital» Manglende likviditet er ikke grunnlag for handleplikt etter bestemmelsen Men, manglende likviditet er et faresignal som styret må følge opp Handleplikten oppstår på det tidspunkt da tap av egenkapitalen lar seg konstatere Styret må holde seg kontinuerlig orientert Daglig leder skal underrette styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling hver fjerde måned (asl. 6-15) Gjennomgå nøye og forstå årsregnskapet Still spørsmål be om forklaringer Passivitet kan føre til personlig ansvar Plikten for styret til å gripe inn inntrer på et tidligere tidspunkt enn det som følger av straffeloven knyttet til plikten om å begjære oppbud

29 Forts. handleplikt tiltak Styrets plikt til å foreslå tiltak Formål med tiltaksplikten: Gjenopprette/gi selskapet «forsvarlig egenkapital» Ny egenkapital Innskudd av egenkapital (emisjon) vil være den reneste formen for handling Forutsetter evne og vilje hos aksjonærene eller ny(e) investor(er) Konvertering av gjeld Redusere omfang og risiko Vurdere om «forsvarlig egenkapital» kan reetableres gjennom videre drift? Kan være et tilstrekkelig tiltak så lenge styrets vurdering er rimelig fornuftig Styret må i så fall kunne dokumentere at dette har et dokumentert realistisk grunnlag. Urealistisk optimisme kan bli karakterisert som uaktsomt. Styret må på eget initiativ følge opp tiltakene

30 Forts. handleplikt tiltak Styrets plikt til å foreslå tiltak Tiltak på aktivasiden Salg av eiendeler Virksomhetsoverdragelse? Restrukturere, rendyrke den lønnsomme del av virksomheten Øke omsetningen? Øke marginer? Tiltak på passivasiden Kostnadsreduksjoner, inkl. nedbemanning/perimitteringer Si opp tyngende avtaler? Nye lån/kreditter? Gjeldsforhandlinger/akkord?

31 Konsekvenser av brudd på handleplikten Erstatningsplikt Aksjeloven Erstatningsansvar "(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet." Uaktsomhetsansvar Sanksjonssiden av brudd på god styreskikk/corporate covernance og styrets plikter

32 Konsekvenser av brudd på handleplikten Straffeansvar Straffeloven 407. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud "Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom a) unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller b) b) skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall."

33 Styrets opplysningsplikt Opplysningsplikt Overfor nye kreditorer (inkl. kredittkjøp) Må avgjøres konkret når en slik plikt inntrer, men trolig grunnlag for senest ved «insolvens» Iflg. rettspraksis kan inntre når det er «nærmest klart» og «med stor sannsynlighet» at selskapet ikke vil klare å betale Konsekvensen av brudd er mulig styreansvar dersom kreditor påføres et tap som følge av at selskapet ikke informerte om den økonomiske situasjonen Dersom styret hadde et «begrunnet håp» eller «berettiget forventning» om videre drift, kan dette likevel frita for ansvar Tilsvarende dersom kreditor kan anses for å ha kjent til eller akseptert risikoen

34 Utdeling fra selskapet Aksjeloven 3-6 Utdeling fra selskapet Utdeling fra selskapet kan kun skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon og fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. Enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjonæren til gode er å betrakte som en utdeling Verdi = virkelig verdi

35 Utbytte Aksjeloven 8-1 Kan kun dele ut utbytte når selskapet har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital Kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdeling har en forsvarlig egenkapital og likviditet Benytter balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap Gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-10

36 Øvrige utdelinger Kapitalnedsettelse, aksjeloven kap. 12 Fusjon, aksjeloven kap. 13. Fisjon, aksjeloven kap. 14 Regler som styrets involvering ved utarbeidelse av forslag etter nærmere regler for generalforsamlingens godkjennelse. Sentralt tema: Verdsettelser; styrets redegjørelse for verdsettelser

37 Avtaler med aksjonærene Avtaler mellom aksjonærene

38 Avtaler mellom aksjonærene og selskapet Aksjeloven 3-8 Aksjeloven 3-8 inneholder krav om generalforsamlingsgodkjennelse av avtale mellom selskapet og En aksjonær, eller en aksjonærs morselslskap Et styremedlem Daglig leder, hvis Selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunkt for transaksjonen. Slike transaksjoner skal godkjennes av generalforsamlingen

39 Avtaler mellom aksjonærene og selskapet, forts. Aksjeloven 3-8 forts. Unntak: Avtalen er inngått i forbindelse med stiftelse Lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale nevnt i Aksjeloven 6-10 Avtale om overdragelse av verdipapirer i henhold til offentlig kursnotering Avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som inneholder pris og andre vilkår som er vanlig for slike avtaler Avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi som er mindre enn kr og som er godkjent av styret Kreditt til aksjeeier dersom morselskap eller juridisk person eier samtlige aksjer i selskapet Avtale om kreditt eller annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet, jfr, aksjeloven 8-10 Styret skal i tillegg gi en redegjørelse som fremlegges for generalforsamlingen vedrørende avtalen og de involverte verdier Hvis ikke man følger disse regler, så skal ytelsen tilbakeføres

40 NOU 2016:22 Forslag om endringer i aksjeloven 3-8 Aksjeloven 3-8 foreslås erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner med nærstående Informasjonsplikten avgrenses til kun å gjelde aksjonærer som eier mer enn 10 prosent av aksjene. Ugyldighetsregelen i aksjeloven 3-8 oppheves Vanlige ansvarsregler kommer inn ved brudd på informasjonsplikten. Forslaget forutsetter at også små foretak får krav til noteopplysninger om transaksjoner med nærstående Informasjonen må gis før eller uten opphold etter at avtalen er inngått, og den skal inneholde opplysning om hva transaksjonen gjelder, avtalemotparten og beløp Informasjonsplikten skal kun gjelde for avtaler med en samlet verdi på minst 2,5% av selskapets balansesum, likevel slik at det skal gjelde en nedre grense på NOK for aksjeselskaper

41 Avtaler mellom aksjonærene Utgangspunktet Når ikke noe annet er sagt: Aksjelovens bestemmelser og vedtektene gjelde for selskapet og regulerer forholdet mellom aksjonærene Hva er en aksjonæravtale? Er en avtale som inngås mellom allerede eksisterende aksjonærer eller noen som skal bli aksjonærer i et selskap Ikke regulert i aksjeloven Full avtalefrihet som et utgangspunkt Aksjeloven kan sette begrensninger f.eks. kreditorvern Merk: Aksjonæravtalen er ikke bindende for styrets utøvelse av sitt tillitsverv. Hva er behovet for en aksjonæravtale? Nyttig styringsredskap i selskapsforhold Skreddersydde løsninger

42 Forholdet til selskapets vedtekter Vedtektene er selskapets «grunnlov» Vedtektene fyller ofte ikke mer enn lovens minstekrav Gir liten anvisning på hvordan forholdet mellom aksjonærene skal reguleres Vedtektene kan regulere en rekke forhold som har betydning for den enkelte aksjonærs rettigheter i selskapet kan være et alternativ til en aksjonæravtale Vedtekter offentlig tilgjengelig aksjonæravtale kun mellom aksjonærene Hensynet til konfidensialitet og forretningsmessige forhold kan tilsi bruk av aksjonæravtaler i stedet for vedtekter Smidigere med aksjonæravtale Vedtektsendring krever 2/3 flertall på generalforsamling Aksjonæravtale krever enighet blant alle aksjonærer, med mindre noe annet er bestemt i aksjonæravtalen selv

43 Nærmere om aksjonæravtalen Aksjonæravtaler bør være spesialtilpasset selskapets og aksjonærenes behov Det innebærer at man må vurdere situasjonen og hvilke behov som aksjonæravtalen skal ivareta En gjennomgang av noen typiske forhold som det kan være naturlig å regulere i en aksjonæravtale: Styresammensetning Hvor mange medlemmer? Hvem skal ha styreledervervet? Eierforholdene som grunnlag for antall styremedlemmer. 50/50 eierskap.

44 Aksjonæravtalens innhold Vetoretter/flertallskrav Hvilke beslutninger skal kreve enstemmighet eller et kvalifisert flertall? Vedtektsendringer, egenkapitaltransaksjoner, oppløsning, budsjett, investeringer, opptak av lån, garantistillelser, tilsetting av daglig leder, m.m. Hvem skal utøve vetoretten? Styret, generalforsamling, daglig leder? Kapitalisering av selskapet Avklare hvordan fremtidige kapitalisering/egenkapitaltransaksjoner skal gjennomføres. Frivillighet, plikt, flertallskrav, enstemmighet, beløp, rente, avdrag, løpetid, m.m.

45 Aksjonæravtalens innhold forts. Utvanningsbeskyttelse Skal investorer beskyttes ved senere egenkapitaltransaksjoner? Utdelinger/utbytte Skjevdeling (preferansutbytte), få tilbake kostpris + rente (preferanseaksjer), ulik stemmevekt? Rådighet over aksjene Rett og/eller plikt til å selge, kjøpe eller kreve innløst egne eller andres aksjer i selskapet Disposisjonsforbud, krav om samtykke, fastsatt kjøpergruppe, medsalgsrett (tag along), medsalgsplikt (drag along), forkjøpsrett, m.m. Disse bestemmelsene må samordnes, slik at det er samsvar mellom forkjøpsrett og medsalgsrett Change of control hos aksjonær? Utløser det noen løsningsrett? Løsningssum virkelig verdi eller forhåndsavtalt verdi

46 Aksjonæravtalens innhold forts. Tvister/brudd på aksjonæravtalen Tvisteløsningsmekanisme ved uenighet om løsningssum Juridisk uenighet voldgift eller ordinære domstoler Kommersiell uenighet Styreflertall Oppmann Krav om salg av aksjene Oppløsning av selskapet eller innløsning av aksjeposten Ved mislighold rett til å overta misligholdende parts aksjer til underpris eller overpris?

47 Takk for oppmerksomheten! Gunnar Espeland Partner