Forbrytelser i gjeldsforhold

Transkript

1 Norges offentlige utredninger 1999: 23 Forbrytelser i gjeldsforhold Utredning fra Straffelovrådet etter oppdrag fra Justis- og politidepartementet av august Avgitt 1. juli Statens forvaltningstjeneste Statens trykning Oslo 1999

2 Til justis- og politidepartementet Justisdepartementet ga ved brev av august 1994 Straffelovrådet i oppdrag å utrede forslag til revisjon av de sentrale bestemmelser i straffelovens kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold med sikte på om mulig å forenkle og effektivisere lovgivningen. Straffelovrådet legger med dette frem sin utredning. Innstillingen er enstemmig. Avgitt 1. juli 1999 Henry John Mæland leder Karenanne Gussgard Tor-Geir Myhrer Kjell Melhus Rune Sæbø

3 Kapittel 1 Forbrytelser i gjeldsforhold 3 Kapittel 1 Sammendrag Straffelovens bestemmelser om forbrytelser i gjeldsforhold fremgår av lovens kapittel 27. Bestemmelsene er kompliserte og reiser tolkningsproblemer og bevistvil. Dette har skapt vansker for håndhevingen. For å effektivisere lovgivningen på dette viktige området oversendte ØKOKRIM til Justisdepartementet i 1993 et forslag om endringer utarbeidet av daværende førstestatsadvokat Hans Petter Jahre, inntatt som Vedlegg 1 til denne utredningen. Straffelovrådet ble dernest gitt i oppdrag å vurdere de sentrale bestemmelsene i straffelovens kapittel 27 særlig på bakgrunn av dette forslaget, men rådets mandat omfatter også eventuell revisjon av forhold utover de forslag som ØKOKRIM har tatt opp, se nærmere rådets mandat som er inntatt i "Rådets mandat m.v." i kapittel 2. Straffelovrådet har i det fremlagte forslag fulgt opp mange av de intensjoner som ligger bak forslaget til ØKOKRIM (Jahre), men rådets forslag til lovutkast avviker en del fra det som der er foreslått. Hovedformålet bak ØKOKRIMs ønske om revisjon var å forenkle og effektivisere reguleringen. Rådet har fremmet mange endringsforslag med dette siktemål. Straffelovrådet vil imidlertid understreke at de forhold som bestemmelsene skal regulere, er i seg selv mangeartete og kompliserte hvor det samtidig er sterke mothensyn mot straffebud som i ordlyd rekker for vidt. Det er av slike grunner begrenset hvor langt man kan gå i forenkling og effektivisering ved hjelp av lovendringer. Rådet foreslår imidlertid å lette rettsanvendelsen ved å oppheve enkelte overlappende bestemmelser og klarere avgrense rekkevidden av de enkelte straffebud. Et vesentlig problem ved håndhevelsen av bestemmelsene i dag har knyttet seg til det insolvensvilkår som er oppstilt bl.a. i bestemmelsene med forbud mot henholdsvis boforringelse i strl. 281 og kreditorbegunstigelse i strl Etter ordlyden i disse bestemmelsene skal skyldneren på handlingstidspunktet ha vært i en situasjon hvor han ikke ville kunne «tilfredsstille alle fordringshaverne». Dette insolvensvilkåret har i praksis skapt bevisproblemer. For å lette håndhevingen foreslår rådet at det i lovteksten inntas som alternativt vilkår til insolvens at skyldneren står i påtagelig fare for å bli insolvent. Rådet antar at en slik endring vil kunne avhjelpe en del bevistvil om insolvenssituasjonen slik at man kan få pådømt klart straffverdige handlinger fra skyldnerens side som begås i tid forut for konkurs. ØKOKRIM (Jahre) foreslo at gjeldende straffebud rettet mot boforringelse og kreditorbegunstigelse i strl. 281, andre ledd, 283, 284 og 285, andre ledd burde oppheves og erstattet med en ny vidtrekkende 283 som rettet seg både mot boforringelse og kreditorbegunstigelse, se lovforslaget inntatt i undervedlegg 2. Rådet vil her anbefale at tilfeller av boforringelse og kreditorbegunstigelse fortsatt reguleres i forskjellige straffebud og med ulik strafferamme. Rådet mener dette er best egnet både til å gi uttrykk for hva som er straffbart og de to ulike forholds alminnelige straffverdighet. ØKOKRIM (Jahre) foreslo skyldkravet både ved boforringelse og kreditorbegunstigelse senket til uaktsomhet. Rådet mener at dette vil være å gå for langt i kriminalisering. Etter gjeldende rett er den grovt uaktsomme boforringelse gjort straffbar etter strl Rådet foreslår strl. 283 opphevet og sky-

4 Kapittel 1 Forbrytelser i gjeldsforhold 4 ldkravet grov uaktsomhet inntatt i strl. 281 som sideordnet skyldkrav til forsett. Rådet foreslår videre at skyldkravet grov uaktsomhet (i tillegg til forsett) også bør gjelde ved andre overtredelser i strl. kapittel 27, således i strl. 283 a, 284 og 285, se "Skyldkrav" i kapittel Videre foreslås i samsvar med forslaget fra ØKOKRIM at forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser har felles strafferamme, se "Valg av felles strafferamme for forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser" i kapittel ØKOKRIM (Jahre) fremmet forslag om å endre strafferammene for boforringelse og kreditorbegunstigelse slik at den alminnelige strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 år, mens grove overtredelser burde straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år, se lovforslaget i undervedlegg 2. Rådet foreslår strl. 281 endret slik at det som i dag settes straff med bøter eller fengsel inntil 3 år ved alminnelige overtredelser av paragrafens første eller andre ledd, men at grove overtredelser straffes med bøter eller fengsel inntil 6 år. Etter gjeldende 281, tredje ledd, straffes overtredelser av første eller andre ledd med fengsel inntil 5 år når overtredelsen gjelder betydelige verdier eller hvor det foreligger andre særlig skjerpende omstendigheter. For så vidt gjelder forbudene mot boforringelse i strl. 281, slutter rådet seg således til Jahres forslag om oppbygning av straffebudet og strafferamme. Etter rådets vurdering er straffverdigheten av boforringelse som nevnt i strl. 281 den samme som ved flere andre formuesforbrytelser i strl. kapittel 24 og 26, herunder straffebudene om tyveri, underslag, bedrageri og utroskap. Dette bør også komme til uttrykk i strafferammen. Rådet tilrår derimot ikke endringer i strafferammen i strl. 283 a, 284 og 285. (Paragraf 283 a omfattes for øvrig ikke av Jahres forslag, se "Rådets vurdering av gjeldende strafferammer og forslag om endringer" i kapittel ) På den annen side tilrår rådet strafferammen for regnskapsovertredelser i strl. 286 hevet til bøter eller fengsel inntil 3 år og ved særlig skjerpende omstendigheter fengsel inntil 6 år, se "Rådets forslag til strafframme i strl. 286" i kapittel Rådet foreslår at bestemmelsene i strl. 281 og 285 som retter seg mot boforringelse, inndeles etter hvilket stadium den kreditorskadelige handling foretas. En slik inndeling kan også spores i gjeldende rett, men mindre utviklet enn i rådets forslag. Rådet foreslår at det sondres mellom boforringende handlinger foretatt a) før skyldneren er eller blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent, b) når skyldneren er eller blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent, men før han er kommet under lovbasert gjeldsforhandling eller konkurs, og c) etter at skyldneren er kommet under lovbasert gjeldsforhandling eller konkurs. Handlinger som nevnt under a) reguleres av rådets forslag til strl Handlinger som nevnt under b) reguleres av rådets forslag til strl. 281, andre ledd. Handlinger som nevnt under c) reguleres av rådets forslag til strl. 281, første ledd. Den foreslåtte inndelingen grunnes på flere forhold. Hensynet til skyldnerens kreditorer tilsier at skyldnerens frihet til å disponere over sine formuesgoder som han vil, innskrenkes når skyldneren er insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent. Når skyldnerens økonomiske stilling er slik, trenger kreditorene i høy grad beskyttelse mot boforringende handlinger som er egnet til

5 Kapittel 1 Forbrytelser i gjeldsforhold 5 ytterligere å svekke skyldnerens evne til å dekke sine forpliktelser. Videre trenger kreditorene beskyttelse mot slike handlinger som medfører at skyldneren blir insolvent, f.eks. den solvente skyldner som gir en gave av et slikt omfang at han ikke kan betjene sin gjeld med resterende eiendeler og løpende inntekter. Åpning av gjeldsforhandling eller konkurs medfører særskilte begrensninger i skyldnerens rådighet over sine formuesgoder. Det er etter rådets oppfatning naturlig at dette kommer til uttrykk i form av en særskilt bestemmelse som retter seg mot boforringende handlinger som skyldneren foretar når han er under lovbasert gjeldsforhandling eller konkurs. En slik særskilt regulering fremgår også av gjeldende 281, første ledd. Rådet foreslår denne reguleringen videreført, men med noen endringer og tillegg, se "Tilfelle hvor skyldneren unnlater å bidra til å gjøre utenlandske formuesgoder tilgjengelig for gjeldsdekning" i kapittel og merknadene til 281, første ledd. Den sentrale bestemmelse om boforringelse vil fremgå av strl Rådet foreslår forbudshandlingen i 281 endret fra det forhold at skyldneren «søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning» til det mer objektive og vidtrekkende at han foretar «handling som er egnet til å forhindre at noen formuesgoder tjener til dekning». Rådet antar at en slik endring vil bidra til en mer hensiktsmessig regulering, se "Forslag om å oppheve vilkår om boforringelsesforsett i gjerningsbeskrivelsen i strl. 281" i kapittel Kravet til skyldnerens økonomiske stilling på handlingstidspunktet i 281, andre ledd foreslås som nevnt endret fra «ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne» til den situasjon at han «er eller ved handlingen blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent», se "Kravet til skyldnerens økonomiske stilling insolvensbegrepet" i kapittel 5.2. Forholdet mellom strl. 281, andre ledd og 285, første ledd foreslås endret slik at 285, første ledd bare omfatter handlinger som ikke kan straffes etter 281, andre ledd. Slik rådet foreslår 281, andre ledd utformet, vil 285, første ledd i hovedsak omfatte tilfelle hvor skyldnere som er solvent og heller ikke står i påtagelig fare for å bli insolvent, likevel påfører kreditorene tap ved en straffverdig handling, se "Forholdet mellom strl. 281, andre ledd og 285, første ledd" i kapittel Forbudet i strl. 281, andre ledd mot boforringende handlinger før det åpnes konkurs, offentlig akkordforhandling eller annen forhandling om gjeldsordning etter regler som er gitt ved lov, foreslås endret slik at det omfatter krenkelser av en eller flere fordringshavere. Etter gjeldende rett er det bare krenkelser av «fordringshaverne» som omfattes av 281, andre ledd. Krenkelser av én enkelt kreditor rammes derimot i noen grad av gjeldende 282, samt når kreditor har fått panterett eller annen særlig rett til et formuesgode av 277 eller 278. Den foreslåtte endringen av strl. 281, andre ledd medfører at det ikke lenger anses å være tilstrekkelig grunn til å opprettholde straffebudet i strl Strl. 282 foreslås derfor opphevet, se "Fornærmede: kreditorfellesskapet eller enkeltkreditor" i kapittel 5.3. Skyldkravet i gjeldende strl. 281 er forsett. Etter 283 straffes også grovt uaktsomme overtredelser av strl. 281 eller 282. Rådet foreslår som nevnt at skyldkravet i 281 endres til forsett eller grov uaktsomhet og at 282 oppheves. Strl. 283 fremtrer derved som overflødig og bestemmelsen foreslås opphevet. Endringene kommenteres nærmere i "Skyldkrav" i kapittel Rådet foreslår også ellers en del endringer i strl I 281, første ledd, andre punktum foreslås inntatt en bestemmelse om at skyldner som forsettlig

6 Kapittel 1 Forbrytelser i gjeldsforhold 6 eller grovt uaktsomt under konkurs unnlater å bidra til at formuesgoder som beror utenfor riket gjøres tilgjengelig for fordringshaverne, straffes på samme måte som etter 281, første ledd, første punktum. Det er mulig at slike tilfeller i større eller mindre grad omfattes både av gjeldende og foreslått 281, første ledd, første punktum. Rådet ønsker imidlertid å sette søkelyset på dette typetilfellet og klargjøre at slike handlinger blir å straffe som boforringelse, se nærmere i "Tilfelle hvor skyldneren unnlater å bidra til å gjøre utenlandske formuesgoder tilgjengelig for gjeldsdekning" i kapittel I 281, andre ledd, første punktum foreslås inntatt som alternativ til boforringelse i form av reduksjon av aktiva, at skyldner påtar seg forpliktelser. Gjeldende 281, andre ledd har intet uttrykkelig vilkår på dette punkt. Videre foreslås i 281, andre ledd, andre punktum inntatt en bestemmelse som retter seg mot de tilfelle hvor skyldneren har foretatt en handling som nevnt i andre ledd, første punktum, men hvor skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har tilsidesatt sin regnskapsplikt som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov i en slik grad at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å bedømme om han er eller ved handlingen blir insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent. Dette forslaget vil bidra til å lette håndhevelsen av 281, andre ledd. Etter gjeldende rett vil skyldneren nemlig måtte bli å frifinne for tiltalen om straffbar boforringelse etter 281, andre ledd i slike tilfelle. Forslaget til ny 281, andre ledd, andre punktum kommenteres nærmere i "Kravet til skyldnerens økonomiske stilling insolvensbegrepet" i kapittel 5.2. Rådet foreslår at straffebudet i gjeldende 285, andre ledd oppheves. Bestemmelsen antas å ville ha liten selvstendig betydning, idet de forhold bestemmelsen rammer, langt på vei vil bli dekket av andre straffebud, herunder spesielt rådets forslag til strl. 281, andre ledd, se "Forslag om opphevelse av strl. 285, andre ledd" i kapittel Rådet foreslår videre at den særskilte regulering av plikten til å begjære oppbud i strl. 283 a, andre straffalternativ oppheves. Sett i lys av rådets forslag til strl. 281, andre ledd, antas strl. 283 a, andre straffalternativ å ha liten selvstendig betydning, se "Forslag om opphevelse av strl. 283 a, andre straffalternativ" i kapittel Strl. 284 med forbud mot kreditorbegunstigelser foreslås ført videre, men med enkelte endringer og presiseringer. Rådet foreslår at det i strl. 284 settes straff med bøter eller fengsel inntil 2 år for skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt uforsvarlig gir en kreditor fyldestgjørelse eller sikkerhet, når skyldneren er insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent, og ved handlingen forringer de øvrige kreditorenes dekningsutsikt betydelig. Kravet til skyldnerens økonomiske situasjon på gjerningstidspunktet foreslås derved også i strl. 284 som nevnt noe endret til et krav om at skyldneren «er eller står i påtagelig fare for å bli insolvent». Av hensyn til skyldnerens behov for en viss handlefrihet for å overvinne sine økonomiske problemer, foreslås i tillegg innført et uttrykkelig vilkår i 284 om at kreditorbegunstigelsen må være «uforsvarlig» før handlingen er straffbar. Denne endringen kommenteres nærmere i "Kravet om «uforsvarlig» kreditorbegunstigelse" i kapittel Skyldkravet foreslås noe endret i forhold til gjeldende 284. Gjeldende bestemmelse krever forsett, men bare uaktsomhet med hensyn til at skyldneren ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet. Rådet foreslår at skyldkravet endres til forsett eller grov uaktsomhet. Denne endringen kommenteres nærmere i "Skyldkrav" i kapittel 5.10.

7 Kapittel 1 Forbrytelser i gjeldsforhold 7 Rådet foretar for øvrig en gjennomgang av noen sider av bestemmelsen om forbud mot kreditorbegunstigelse i "Særlig om trekantdisposisjoner" i kapittel Denne leder til anbefalinger som i noen grad vil fremstå som presiseringer og justeringer i forhold til gjeldende rett. Gjeldende strl 288 utvider rekkevidden av straffebudene i strl bl.a. ved at andre enn skyldneren kan bli ansvarlig for medvirkning til skyldnerens overtredelse, samt for selvstendig overtredelse av de nevnte straffebud. Også medvirkning til andre gjerningspersoners overtredelse av er straffbart, jfr. 288, første ledd i.f. I forhold til gjeldende rett foreslår rådet noen redaksjonelle endringer. Disse endringene kommenteres nærmere i merknadene til utkast til 288. Straffansvaret for medvirkning er noe modifisert for kreditorer, jfr. gjeldende 288, andre ledd. Kreditor som mottar eller krever fyldestgjørelse eller sikkerhet kan bare straffes hvis han har brukt utilbørlige trusler eller andre utilbørlige midler for å få skyldneren til å betale eller stille sikkerhet, eller han har mottatt fyldestgjørelse eller sikkerhet for uforfalt gjeld. Rådet foreslår disse begrensningene ført videre, dog slik at avgrensningen i gjeldende 288, andre ledd i.f. mot tilfelle hvor kreditor har mottatt fyldestgjørelse eller sikkerhet for uforfalt gjeld, foreslås opphevet. Særlige hensyn tilsier suspensjon av foreldelse ved straffbare krenkelser av kreditorers interesser. Slike forhold er ofte svært kompliserte å avdekke. Selv om gjerningen er utført før skyldner er kommet under gjeldsforhandling eller konkurs, avdekkes forholdet gjerne ikke før under slik gjeldsforfølgning. Den straffbare handling er ofte begått på underfundig vis og søkt tilslørt, f.eks. ved overtredelser av regnskapslovgivningen, slik at de straffbare forhold først avdekkes på et sent stadium under en gjeldsforhandling eller konkurs. Når bostyret avdekker forholdet, vil foreldelsesfristen etter de alminnelige regler i gjerne være passert. Rådet fremmer derfor forslag om en særskilt bestemmelse om suspensjon av foreldelse av straffansvar der det har medgått tid ved konkurs og gjeldsforhandling som nevnt i 281, første ledd, jfr. utkast til ny 288 a og nytt fjerde ledd i rskl Bestemmelsene omfatter både konkurs og gjeldsforhandling som nevnt i strl. 281, første ledd. Rådet foreslår for øvrig en del andre, mindre justeringer av gjerningsbeskrivelsen i 281, 283 a og 285. Disse endringene kommenteres nærmere i merknadene til lovutkastet. Rådets innstilling er enstemmig.

8 Kapittel 2 Forbrytelser i gjeldsforhold 8 Kapittel 2 Rådets mandat m.v. Straffelovrådet mottok august 1994 følgende mandat: «1 Økonomisk kriminalitet representerer et stort og økende problem for samfunnet og rettsstaten. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet generelt og konkurskriminalitet spesielt er derfor et særlig satsingsområde for Regjeringen. Dette er blant annet kommet til uttrykk i St.meld. nr. 23 ( ) Kriminalmeldingen s 110 til 114, og gjennom Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det vises også til Regjeringens redegjørelse for tiltak mot økonomisk kriminalitet i St.prp. nr 1 ( ) s 69 til 84. Hensiktsmessige og effektive straffebestemmelser er et viktig virkemiddel i kampen mot denne typen kriminalitet. Straffelovens bestemmelser om konkurskriminalitet finnes i kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Bestemmelsene er kompliserte og lite tidsmessig utformet. De reiser betydelige tolkningsproblemer og kan være vanskelige å anvende i praksis. Justisdepartementet mener derfor at det er behov for en revisjon av disse reglene. 2 Justisdepartementet har fra ØKOKRIM mottatt et forslag til endringer i straffelovens kapittel 27 med begrunnelse. Forslaget er utarbeidet av førstestatsadvokat Hans-Petter Jahre etter et møte mellom justisministeren og ØKOKRIM 29. juni Det består av et notat med to vedlegg. Forslaget konsentrerer seg om bestemmelsene om disposisjoner som rammer kreditorfelleskapet (straffeloven 281, 283, 284 og 285). Flere av bestemmelsene foreslås satt sammen til en bestemmelse, samtidig som ulike skyldkrav i bestemmelsene foreslås gjort ens. Det foreslås dessuten en felles strafferamme. Det reiser også spørsmål om man bør vurdere et alternativ til det krav om insolvens som bestemmelsene, med unntak av 285 første ledd, har som straffbarhetsvilkår. 3 Straffelovrådet gis i oppdrag å vurdere straffelovens kapittel 27 på bakgrunn av de forslagene til endringer som ØKOKRIM har kommet med. Dersom Straffelovrådet mener at det er behov for revisjon av 281, 283, 284 og 285 ut over det som ØKOKRIM har foreslått, kan Rådet fremme forslag om det. Når det gjelder de øvrige bestemmelsene i straffelovens kapittel 27, skal Rådet vurdere strafferammene og dessuten foreslå de justeringene som er nødvendige konsekvenser av endringene i de bestemmelsene som ØKOKRIM tar opp. Dersom Rådet under arbeidet finner at det er behov for mer vidtgående endringer, enten av teknisk eller innholdsmessig art, kan Rådet også foreslå det. Derimot skal Straffelovrådet ikke gjennomgå bestemmelsene om konkurskriminalitet i spesiallovgivningen. Men i forbindelse med vurderingen av strafferammen i 286, skal Rådet også vurdere strafferammen i de tilsvarende bestemmelsene i regnskapsloven 23 og aksjeloven 17-1 første ledd ( 18-1 første ledd i forslaget til ny aksjelov). Rådet skal fremme forslag til endringer i eksisterende lovbestemmelser og til utforming og plassering av nye bestemmelser. Rådet skal legge vekt på å anvende kjønnsnøytrale uttrykk. Rådet skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag.

9 Kapittel 2 Forbrytelser i gjeldsforhold 9 4 Som særskilt sakkyndig medlem til å delta i Straffelovrådets arbeid med dette oppdraget har Justisdepartementet oppnevnt statsautorisert revisor Kjell Melhus. 5 Straffelovrådet får dette mandatet før det har behandlet ferdig sitt oppdrag med vurdering av injurielovgivningen. Dette gjør det mulig for Rådet, dersom det selv anser det hensiktsmessig, å arbeide med de to oppdragene parallelt. Blant annet kan det være aktuelt å starte relativt raskt med innhenting av bakgrunnsmateriale for vurderingen av bestemmelsene om forbrytelser i gjeldsforhold m m. Det er likevel departementets forutsetning at den særskilt oppnevnte sakkyndige for injuriemandatet ikke skal delta i behandlingen av mandatet her, og at Rådet prioriterer fullføringen av utredningen om injurielovgivningen. 6 Rådet skal ta sikte på å avslutte oppdraget med vurdering av bestemmelsene om forbrytelser i gjeldsforhold m m i løpet av 1995.» Forslaget fra Hans-Petter Jahre er inntatt som Vedlegg 1 til nærværende utredning. Før rådet kom i gang med utredningen, ble det bedt om å prioritere utredning av erstatning i anledning strafforfølgning. Sistnevnte utredning ble avgitt 18. september 1996, se NOU 1996:18. Det ble også behov for å engasjere ny sekretær for rådet. Ny sekretær ble engasjert med virkning fra 1. mai Våren 1998 ble rådet kjent med at Finansdepartementet fremmet forslag om utvidede strafferammer for forsettlige eller uaktsomme vesentlige overtredelser av regnskapslov og forskrift gitt i medhold av regnskapsloven som en del av et forslag om ny regnskapslov, se Ot.prp. nr. 42 ( ). Lovforslaget ble vedtatt ved lov 17. juli 1998 nr. 56, og trådte ikraft 1. januar Rådet tok ved brev til Justisdepartementet dat opp spørsmålet om mandatet fortsatt skulle omfatte vurdering av strafferammen i strl Ved brev dat. 8. juni 1998 til Straffelovrådet uttalte Justisdepartementet om dette: «Paragraf 286 vil få selvstendig betydning for særskilte bokførings- og regnskapsregler som er fastsatt i eller i medhold av andre lover enn den nye regnskapsloven. Vi er enig i at strafferammen i 286 må ses i sammenheng med strafferammen i en ny straffebestemmelse om regnskapsovertredelser i regnskapsloven. Men etter vårt syn er det ikke gitt at strafferammen skal være den samme, i og med at det er tale om overtredelse av ulike regelsett. Vi ønsker derfor fortsatt Straffelovrådets vurdering av hvor streng strafferammen bør være etter 286.» I arbeidet med utredningen har rådets faste medlemmer deltatt: Professor, dr. juris Henry John Mæland, leder Høyesterettsdommer Karenanne Gussgard Førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer Advokat Heidi Ysen I tillegg har statsautorisert revisor Kjell Melhus deltatt som særskilt sakkyndig medlem. Rådets sekretær har vært førsteamanuensis, dr. juris Rune Sæbø. Advokat Heidi Ysen gikk ut av rådet 25. november Rådet har hatt 11 møter i tidsrommet 29. september april 1999 i anledning arbeidet med utredningen.

10 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 10 Kapittel 3 Gjeldende rett 3.1 Innledning Strl. kapittel 27 regulerer forbrytelser i gjeldsforhold. De fleste bestemmelsene i strl. kapittel 27 tar sikte på å regulere rettsstridige handlinger etter at skyldners gjeldsforpliktelse er oppstått. Det er normalt krenkelsen av skyldnerens løpende forpliktelsesforhold som er avgjørende for om forholdet skal bedømmes som forbrytelse i gjeldsforhold. Rettsstridige handlinger i forbindelse med stiftelse av gjeldsforhold reguleres av andre bestemmelser, herunder bl.a. bedrageribestemmelsene i strl a. Ettersom det altså er krenkelsen av skyldnerens forpliktelsesforhold som er avgjørende for om forholdet anses som forbrytelse i gjeldsforhold, følger det naturlig at de fleste straffebudene i strl. kapittel 27 retter seg mot skyldnerens rettstridige atferd overfor kreditorfellesskapet. Strl. 283 a, andre straffalternativ og strl. 285, andre ledd er her formulert noe annerledes, idet disse bestemmelsene også retter seg mot personer som eier eller styrer en næringsvirksomhet, alene eller sammen med andre, uavhengig av om vedkommende er skyldner. Strl. 286 retter seg mot «den som» overtrer nærmere angitte plikter i lovgivning om regnskap. Når den formuerettslige skyldneren er en juridisk person, vil ansvarssubjektene etter 283 a, andre straffalternativ, 285, andre ledd og 286 være andre enn den formuesrettslige skyldner. Strl. 285, første ledd taler om «den som», men vilkåret om «misforhold med hans økonomiske stilling» gir klart uttrykk for at dette straffebudet alene retter seg mot skyldneren. Også strl. 283 a, første straffalternativ taler om «den som», men vilkåret om at «han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne» viser at bestemmelsen retter seg mot skyldneren. Forbrytelser i gjeldsforhold kjennetegnes ved at en eller flere kreditorer utsettes for tap eller fare for tap ved rettsstridig handling fra (normalt) skyldnerens side. Et vilkår om tap og/eller fare for tap kan leses ut av straffebestemmelsene i Strl. 286 rekker her videre, idet vesentlige overtredelser av bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller i medhold av lov, straffes uavhengig av om overtredelsen medfører tap eller fare for tap for kreditorer. Strl. 287 setter straff for tilfelle hvor et medlem av bostyre eller gjeldsnemnd for seg eller andre mottar noen fordel eller løfte om fordel for å handle eller stemme i noen bestemt retning eller for å unnlate dette. Heller ikke etter denne bestemmelsen er tap eller fare for tap for kreditorer noe straffbarhetsvilkår. Behovet for bestemmelser om straffansvar for skyldnere som krenker sine kreditorer må sees i lys av at verken preventive eller reparative hensyn kan ivaretas ved å pålegge skyldner økonomiske sanksjoner som f.eks. erstatning. Derimot vil andre ikke-strafferettslige virkemidler som f.eks. konkurskarantene, kunne ha en viss preventiv betydning også for skyldner. Det at skyldner er besluttet satt i konkurskarantene på grunn av overtredelse av straffebud i strl. kapittel 27 vil likedan være et moment ved utmålingen av straff for skyldnerens overtredelse.

11 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 11 Selv om straffebudet retter seg mot skyldneren, kan andre enn skyldneren pådra seg straffansvar etter strl. kapittel 27, men da under forutsetning av at vedkommende medvirket til overtredelse av straffebudet, eller at vedkommende selv har handlet som beskrevet i straffebudet til skyldnerens fordel eller med hans samtykke eller på hans vegne, eller at vedkommende har medvirket til at noen har handlet slik, se strl. 288, første ledd. De fleste straffebudene i strl. kapittel 27 retter seg som nevnt mot krenkelser av kreditorfellesskapet. Dette gjelder bestemmelsene i 281, 283 a, 284 og 285. Det er imidlertid utenom ved kreditorbegunstigelse intet vilkår at skyldneren har mer enn én kreditor for at handlingen kan anses å krenke kreditorfellesskapet, jfr. Rt Ved kreditorbegunstigelser ligger det i sakens natur at skyldneren har to eller flere kreditorer. Strl. 282 skiller seg fra de andre bestemmelsene i strl. kapittel 27 ved at den retter seg mot krenkelser av enkeltforfølgende kreditor. Nedenfor redegjøres nærmere for innholdet av de av straffebudene i strl. kapittel 27 som er mest sentrale for rådets arbeid. Om behandlingen av straffebudene i juridisk teori, se bl.a. Johs. Andenæs, Formuesforbrytelsene s , Hans Petter Jahre, Uttak og unndragelse under insolvens, Anstein Gjengedal i Straffeloven, Kommentarutgave, Anden del s og Ole- Martin Andreassen, Straffelovens 281, 1. ledd, 1. alternativ hvilke opplysninger kan være gjenstand for straffeansvar. 3.2 Boforringelse under lovbasert fellesforfølgning strl. 281, første ledd. Strl. 281, første ledd, lyder: «Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes en skyldner som under konkurs, offentlig akkordforhandling eller annen forhandling om gjeldsordning etter regler som er gitt ved lov, ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne, eller uriktig oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser.» Den straffbare handling etter strl. 281, første ledd består typisk i å unndra eiendeler fra å tjene til dekning for kreditorfellesskapet samt å oppgi fiktive gjeldsposter. Når skyldneren er undergitt lovbasert fellesforfølgning, vil han normalt være insolvent, hvilket innebærer at hans beslagbare eiendeler og inntekter ikke er tilstrekkelige til å dekke samtlige forpliktelser. De straffbare handlinger innebærer eller kan innebære at kreditorenes dekning blir svakere enn den ellers ville blitt, ved at det blir færre eiendeler å fordele på kreditorene eller ved at det blir flere kreditorer å fordele eiendelene på. Eksempler på forhold som kan være straffbart etter 281, første ledd er at konkursskyldneren lar tredjeperson stå som proforma eier av eiendeler, overfører besittelsen av løsøre til tredjeperson, gjemmer unna kontanter, verdipapirer og løsøre, fortier eiendeler ved registreringsforretning i konkursbo eller beskadiger eiendeler som omfattes av kreditorenes dekningsrett. Er en unndratt eller beskadiget eiendel overbeheftet, f.eks. ved at det er stiftet panteretter som overstiger pantets verdi, svekkes de øvrige kreditorenes dekningsutsikt bare såfremt handlingen innebærer at de samlede usikrede krav mot skyldneren øker, eller handlingen innebærer at panthaver må søke dekning i andre formuesgoder som til-

12 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 12 hører skyldner og som han måtte ha pant eller annen særlig dekningrett i, se f.eks. Rt , som riktignok gjaldt domfellelse for grovt tyveri. I praksis vil normalt unndragelse eller beskadigelse av overbeheftet eiendel svekke de øvrige kreditorenes dekningsutsikt på en av de her nevnte måter. Det er tilstrekkelig for straff at skyldner «søker å unndra» noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for kreditorene. I dette ligger at allerede en forsøkshandling straffes som fullbyrdet forbrytelse. Skyldkravet er forsett, jfr. 40. Etter 283 straffes imidlertid også grovt uaktsomme overtredelser, men med lavere strafferamme bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Gjelder overtredelsen av 281, første ledd betydelige verdier eller foreligger andre særlige skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 5 år idømmes, se strl. 281, tredje ledd. 3.3 Boforringelse før skyldner kommer under lovbasert fellesforfølgning strl. 281, andre ledd og 285 Kreditorene er særlig utsatt for å lide tap som følge av skyldnerens boforringende handlinger når skyldner er blitt insolvent, og fremfor alt når skyldner ikke lenger har håp om å få sin økonomi på fote igjen. For kreditorene har det underordnet betydning om den boforringende handling er foretatt før eller etter at fellesforfølgning er påbegynt, idet handlingens virkninger for kreditorene kan være den samme i begge tilfelle. Men risikoen for boforringende handlinger vil gjerne være atskillig større i tiden før f.eks. en konkursbehandling enn under konkurs, idet skyldner taper rådigheten over beslagbare formuesgoder ved konkursåpningen, se kkl Adekvat strafferettslig vern for kreditorene forutsetter derfor at straffebudene som retter seg mot boforringende handlinger, også omfatter handlinger foretatt i tiden før skyldner kommer under offentlig fellesforfølgning. Strl. 281, andre ledd, lyder: «På samme måte straffes en skyldner som, skjønt han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshavere, ved gave, salg til underpris, ødeleggelse, beskadigelse eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne.» Uttrykket «på samme måte» viser tilbake til første ledd, hvor strafferammen er bøter eller fengsel inntil 3 år, se "Boforringelse under lovbasert fellesforfølgning strl. 281, første ledd." i kapittel 3.2 foran. Formuleringen «skjønt han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshavere» er forstått som et krav om insolvens. Det er antatt i teorien at konkurslovgivningens insolvensbegrep vil kunne anvendes også her. Dersom det er uklart hvordan skyldneren har disponert sine eiendeler, er det et vilkår for å straffe skyldneren for overtredelse av 281, andre ledd at det kan utelukkes at midlene er kommet kreditorene til gode, jfr. Rt I denne dommen uttales videre, under henvisning til Jahre, Uttak og unndragelse under insolvens s. 30, at et ekstremt forbruk som ikke er saklig begrunnet i virksomheten, etter omstendighetene vil kunne straffes etter 281, andre ledd.

13 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 13 Etter 281, tredje ledd kan fengsel inntil 5 år idømmes når forbrytelsen gjelder betydelige verdier eller det foreligger andre særlig skjerpende omstendigheter. Strl. 285, andre ledd, lyder: «På samme måte straffes den som til fordel for seg eller andre tar penger eller varer ut av en næringsvirksomhet som han eier eller styrer, alene eller sammen med andre, når virksomheten går med tap eller ikke har tilstrekkelig overskudd til dekning av det som uttas, og han bør innse at formuesstillingen blir betydelig forverret og at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles.» Uttrykket «på samme måte» viser tilbake til 285, første ledd, hvor strafferammen er bøter eller fengsel inntil 2 år. Om innholdet og formålet med 285, andre ledd uttales i Ot.prp. nr. 75 (1948) s. 46: «Ved denne bestemmelse vil søkes rammet bl.a. det ikke ualminnelige forhold at det blir åpnet en mindre forretning med forskjellige slags varer, og det nokså snart viser seg at forretningen ikke er levedyktig, den går med tap, men eieren fortsetter virksomheten og trekker penger og varer ut av forretningen til sitt og sin families opphold så lenge han kan holde det gående. På den måten tømmes ofte små forretninger for alle sine vesentlige aktiver innen konkurs endelig blir åpnet.» Innholdsmessig er det betydelig overlapping mellom 285, andre ledd og 281, andre ledd. Begge bestemmelsene regulerer insolvente skyldneres boforringende handlinger. Mens 281, andre ledd omfatter handlinger hvor skyldneren «søker å unndra» eiendeler fra å tjene til dekning for kreditorfellesskapet, rammer 285, andre ledd uttak av verdier fra næringsvirksomhet som går med tap. Den lavere strafferamme i 285, andre ledd og omtalen av bestemmelsen i forarbeidene gir uttrykk for at det er de noe mindre alvorlige boforringelsestilfellene som tilsiktes rammet ved denne bestemmelsen. Om forholdet mellom 281, andre ledd og 285, andre ledd, se bl.a. Gjengedal, op. cit. s Om 285, andre ledd, se dessuten bl.a. Johs. Andenæs, op. cit. s Fra rettspraksis om strl. 285, andre ledd, se bl.a. Rt , Rt og Rt Paragraf 285, andre ledd overlapper også i noen grad 283 a, andre straffalternativ og 285, første ledd. Strl. 285, første ledd, lyder: «Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som innlater seg på spill eller annet vågelig foretagende som står i misforhold til hans økonomiske stilling, med den følge at formuesstillingen forverres og fordringshaverne påføres tap. Den som bevirker dette ved ødsel levemåte eller annen lettsindig atferd eller ved grovt uordentlig forretningsførsel, straffes på samme måte.» Til forskjell fra 281, andre ledd og 285, andre ledd er det etter 285, første ledd intet vilkår at skyldner er insolvent på gjerningstidspunktet. Selv om skyldner ikke er insolvent på gjerningstidspunktet, kan handlingen innebære en uakseptabel risiko for at skyldner blir insolvent og kreditorene lider tap. Eksempler på slike handlinger kan være spekulasjonsforretninger, man-

14 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 14 glende forsikringsdekning og garantiforpliktelser for økonomisk svaktstilte hovedskyldnere uten tilfredsstillende sikkerhet for regresskrav. På den annen side er det ikke noe hinder for å anvende 285, første ledd at skyldner er insolvent på gjerningstidspunktet. Slik 285, første ledd er utformet, overlapper bestemmelsen i noen grad 285, andre ledd og 281, andre ledd ved handlinger begått av insolvente skyldnere. Strl. 285, første ledd, har imidlertid selvstendig betydning også ved handlinger begått av insolvente skyldnere, f.eks. når det foretas boforringende handlinger uten at vilkåret i 281, andre ledd om at gjerningspersonen «søker å unndra» eiendeler er oppfylt, samt ved boforringelse i form av gjeldsøkning. Straff etter 285, første ledd krever, til forskjell fra 281, andre ledd og 285, andre ledd, at handlingen faktisk fører til at skyldners formuesstilling forverres og at kreditorene påføres tap. Det er således ikke tilstrekkelig for å konstatere overtredelse av 285, første ledd at handlingen utsetter kreditorene for en større eller mindre tapsrisiko. Også strl. 283 a, andre straffalternativ, er reelt et straffebud som retter seg mot boforringelse før skyldneren kommer under lovbasert fellesforfølgning, se nærmere nedenfor under "Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs strl. 283 a" i kapittel 3.5. Skyldkravet etter strl. 281, andre ledd er forsett, jfr. 40. Etter 283 straffes imidlertid også grovt uaktsomme overtredelser av bl.a. 281, andre ledd. Strafferammen er da lavere: bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Skyldkravet etter 285 første ledd er forsett, bortsett fra den følge at formuesstillingen forverres og kreditorene påføres tap. Det er tilstrekkelig at følgen er forutseelig, jfr. 43. Skyldkravet etter 285, andre ledd er også forsett, med unntak for vilkåret om at formuesstillingen blir betydelig forverret og at kreditorene ikke vil kunne tilfredsstilles. Her er det tilstrekkelig at gjerningspersonen har utvist uaktsomhet. 3.4 Kreditorbegunstigelse strl. 284 Når skyldneren ikke er i stand til å dekke samtlige kreditorer, vil fyldestgjørelse eller sikkerhetsstillelse til fordel for en eller noen kreditorer kunne svekke dekningsutsikten for de øvrige kreditorene. Strl. 284 retter seg mot slik kreditorbegunstigelse. Bestemmelsen lyder: «Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som gir noen fordringshaver fyldestgjørelse eller sikkerhet, skjønt han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet.» På samme måte som de tilsvarende formuleringer i 281, andre ledd og 285, andre ledd, tolkes formuleringen «ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne» som et krav om insolvens. Etter 284 skal dekningsutsikten for kreditorene ha blitt betydelig forringet. Det er imidlertid ikke et straffbarhetsvilkår at samtlige (øvrige) kreditorer får sin dekningsutsikt betydelig forringet. I det tilfellet som ble omhandlet i Rt var det bare prioriterte kreditorer som fikk sin dekning betydelig forringet. Etter Høyesteretts oppfatning måtte vurderingen av «betydelig forringet» i et slikt tilfelle bero på en mer sammensatt vurdering enn bare å se hen til forholdsmessigheten mellom de foretatte utbetalinger og de prioriterte

15 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 15 fordringer. Bl.a. ville størrelsen av de foretatte utbetalinger ha betydning. Høyesterett uttalte videre: «Og hvis en skyldner utbetaler det alt vesentlige av sine midler og derved begunstiger enkelte av sine kreditorer, kan også dette være av betydning. Jeg er enig med byretten i at det må være av betydning om en skyldner ved de utbetalinger som blir foretatt, vesentlig griper inn i og forrykker det oppgjør som ellers ville ha blitt resultatet etter vanlige regler i konkursloven, slik at de utbetalinger som faktisk finner sted, blir betydelig lavere enn de ville ha blitt hvis boet ikke var blitt forringet ved forfordelingen av kreditorene.» Det fremgår videre av domspremissene at både den absolutte og den relative størrelse (i forhold til underbalansen) på den fyldestgjorte/sikrede fordring tillegges vekt ved vurderingen av vilkåret om «betydelig forringet» dekningsutsikt. Dette bekreftes i Rt Om vilkåret «betydelig» forringelse av dekningsutsikten, se ellers bl.a. Rt og Rt I tilfelle hvor det betales et meget stort antall fordringer, skal vurderingen av om gjerningsbeskrivelsen i 284 er oppfylt, foretas i forhold til de samlede utbetalinger, se Rt og Rt Skyldkravet i strl. 284 er forsett, men bare uaktsomhet med hensyn til at skyldneren ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne og at utsikten for dem til å få dekning blir betydelig forringet. 3.5 Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs strl. 283 a Strl. 283 a lyder: «Den som ikke begjærer åpning av gjeldsforhandling eller konkurs til tross for at han bør innse at han ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år, dersom 1. denne unnlatelsen har til følge at det ikke kan foretas omstøtelse av disposisjoner eller tvangsforretninger som han bør innse innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning, eller 2. han bør innse at den næringsvirksomhet som han eier eller bestyrer, alene eller sammen med andre, klart går med tap, og at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid. Dette gjelder likevel ikke når skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall.» Strl. 283 a ble vedtatt samtidig med kkl. og deknl. Paragrafens første straffalternativ må sees i sammenheng med innholdet av de øvrige bestemmelser i strl. kapittel 27. Når skyldneren foretar en i utgangspunktet omstøtelig handling som rammes av f.eks. strl. 281, andre ledd, 284, eller 285, andre ledd, får det ikke betydning for straffbarheten om handlingen kan omstøtes eller ikke, jfr. Rt og Rt Hensynet til kreditorfellesskapet tilsier at skyldneren pålegges en viss plikt til å motvirke at en omstøtelig disposisjons kreditorskadelige virkning inntrer. En slik handleplikt fremgår av strl. 283 a, første straffalternativ. Lovgiver har sett det som ønskelig å styrke kreditorvernet ved å pålegge en straffesanksjonert plikt til å begjære gjeldsforhandling eller konkurs innen omstøtelsesfristen

16 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 16 utløper. Behovet for et slikt straffebud styrkes av at ikke alle omstøtelige disposisjoner rammes av noen straffebestemmelse i strl. kapittel 27. Når det gjelder tvangsforretninger, foretas disse av namsmyndighetene etter alminnelige regler om tvangsfullbyrdelse. Skyldneren kan ikke lovlig hindre at en kreditor som har tvangsgrunnlag går til dekningsaksjon og oppnår utlegg hos ham, jfr. strl. 282 som setter straff for nærmere angitte handlinger som vanskeliggjør gjennomføringen av en tvangsforretning. Skyldneren kan derimot bidra til at utlegget taper sin rettsvirkning ved å begjære åpnet gjeldsforhandling eller konkurs. Paragrafens andre straffalternativ er reelt en bestemmelse om straff for boforringelse, se "Boforringelse før skyldner kommer under lovbasert fellesforfølgning strl. 281, andre ledd og 285" i kapittel 3.3 foran. I de tilfelle som omfattes av dette straffalternativet, svekkes skyldnerens balanse på samme måte som ved boforringende handlinger som nevnt i f.eks. strl. 281, andre ledd og 285. Paragraf 283 a, andre straffalternativ er i forarbeidene begrunnet med et ønske om å reagere effektivt overfor skyldnere som fortsetter å drive en virksomhet til tross for at stillingen stadig forverrer seg uten utsikt til bedring, selv om man ikke kan peke på bestemte kreditorskadelige handlinger, se NOU 1972:20 s. 368, hvor det videre uttales: «Man vil... understreke den preventive betydning av å ha en så vidt mulig klar regel på dette område. Ved å henvise til en klar regel om straff for unnlatelse av å gjøre oppbud, vil man trolig i en viss utstrekning kunne påvirke skyldnere som ellers ville være tilbøyelige til å la det hele drive, til å begjære åpning av gjeldsforhandling på et tidligere tidspunkt, hvor det ennå kan være mulig å finne en ordning eller i hvert fall før alle verdier som skulle tjene til fordringshavernes dekning er oppbrukt.» Det presiseres at bestemmelsen bare er ment å ramme de «håpløse» tilfelle. Dette er ment å komme til uttrykk i vilkårene om at virksomheten «klart går med tap» og at «fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid». Synspunktet er at selv om næringsvirksomheten er klart tapsbringende og skyldneren er insolvent «kan [det] ligge slik an at det er et begrunnet håp om at virksomheten senere kan komme på fote igjen». I så fall er skyldnerens forhold ikke straffbart etter 283 a, andre straffalternativ. Konkursrådet uttaler i sin anbefaling av 13. juni 1997: «Behandling av straffbare forhold begått i forbindelse med konkurs», at uttalelsen i forarbeidene om at det kun er de håpløse tilfeller som er ment rammet «må... veies opp mot at bestemmelsen, som opprinnelig kun ga anvisning på fengselsstraff, ved lovendring av fikk bøtealternativ for å ramme mindre alvorlige tilfeller». Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene til endringsloven at innføring av bøtealternativet hadde sammenheng med et ønske om å få et bredere sett av reaksjonsformer som følge av at skyldkravet i 283 a ble noe lempet, se Ot.prp. nr. 53 ( ) s Endringsloven har således neppe noen betydning for tolkningen av gjerningsbeskrivelsen i 283 a. Fra rettspraksis om strl. 283 a, andre straffalternativ, se bl.a. Rt og Rt

17 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 17 Til forskjell fra 281, andre ledd, er det etter 283 a, andre straffalternativ intet vilkår at gjerningspersonen søker å unndra eiendeler fra å tjene til dekning for kreditorene. Det er heller intet vilkår at tapet i form av videreføring av den klart tapsbringende næringsvirksomhet kan tilbakeføres til bestemte handlinger. Dersom skyldneren i forbindelse med videreføring av den klart tapsbringende næringsvirksomhet også foretar uttak fra virksomheten, kan imidlertid forholdet rammes av strl. 285, andre ledd. Felles for første og andre straffalternativ er at plikten til å begjære åpnet gjeldsforhandling eller konkurs ikke inntrer når skyldneren har opptrådt i forståelse med kreditorer som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til både beløp og antall. Synspunktet er at når skyldner tar kontakt med sine kreditorer og kommuniserer lojalt om sin økonomiske situasjon, vil kreditorene selv kunne vurdere om de skal begjære skyldneren konkurs eller eventuelt legge press på skyldneren for å få ham til selv å begjære gjeldsforhandling eller å gjøre oppbud, se NOU 1972:20 s. 369: «Straffetrusselen [skal] ikke... komme inn i tilfelle hvor skyldneren lojalt har informert sine fordringshavere om stillingen uten at disse finner grunn til å presse på for å få åpnet gjeldsforhandling og akkord.» Det er imidlertid ikke helt klart hvilke konsekvenser det får for handleplikten etter strl. 283 a at skyldneren har gitt fyldestgjørende informasjon om sin økonomiske situasjon til kreditorene, se f.eks. Mads H. Andenæs, Konkurs, 2. utgave s. 36. Det er bl.a. uklart når skyldner kan sies å opptre i forståelse med kreditorene, herunder hva som nærmere ligger i uttalelsen i forarbeidene om kreditorene har foretatt seg noe for å «presse på». Mads H. Andenæs, l.c. uttaler at det avgjørende må være «om skyldneren har rimelig grunn til å tolke fordringshavernes holdning slik at de har akseptert risikoen ved fortsatt drift». Skyldkravet i 283 a er blandet. Det kreves forsett med hensyn til at gjeldsforhandling eller konkurs ikke begjæres åpnet. Etter første straffalternativ kreves dessuten forsett med hensyn til at det foreligger en disposisjon eller tvangsforretning, men bare uaktsomhet med hensyn til at han var insolvent og at disposisjonen eller tvangsforretningen innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning. Skyldkravet er kun forutseelighet (sml. 43) mht. det forhold at disposisjonen eller tvangsforretningen blir uomstøtelig som en følge av skyldnerens unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller gjøre oppbud. Etter andre straffalternativ kreves bare uaktsomhet med hensyn til at næringsvirksomheten var klart tapsbringende, at skyldneren var insolvent, og at kreditorene ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid. Både etter første og andre straffalternativ kreves dessuten forsett med hensyn til at straffritaket i 283 a, andre ledd ikke kommer til anvendelse. 3.6 Eksekusjonshindring strl. 282 Strl. 282 lyder: «Med bøter eller med fengsel inntil 3 år straffes den som under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring ved fortielse eller uriktige opplysninger eller på annen måte søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for en fordringshaver.»

18 Kapittel 3 Forbrytelser i gjeldsforhold 18 Til forskjell fra bestemmelsene i strl. 281, 284 og 285 retter denne bestemmelsen seg mot krenkelser av enkeltforfølgende kreditor, ikke mot krenkelser av kreditorfellesskapet. Paragraf 282 gjelder når kreditor har begjært tvangsforretning og løper inntil tvangsforretningen avsluttes. Handlinger som avholder kreditor fra å gå til tvangsfullbyrdelse rammes ikke, jfr. Rt Kreditors interesse i å gjennomføre sin dekningsaksjon uhindret beskyttes selv om en vellykket dekningsaksjon medfører plikt til å begjære gjeldsforhandling eller konkurs etter 283 a, første straffalternativ. Det er ikke noen straffrihetsgrunn om handlingen foretas med sikte på å unngå at dekningsaksjonen forringer dekningsutsikten for andre kreditorer. Når sikkerhet er etablert ved avholdt tvangsforretning, vil rettsstridige forføyelser over formuesgode som sikkerhet er etablert i, rammes av strl. 278, andre ledd. Skyldkravet er forsett, jfr. 40. Etter 283 straffes imidlertid også grovt uaktsomme overtredelser av 282, men med lavere strafferamme bøter eller fengsel inntil 6 måneder. 3.7 Strl. 286 Strl. 286 lyder: «Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsidesetter bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 3 år anvendes.» Inntil 1. januar 1999 var tilsvarende bestemmelser inntatt i aksjeloven 17-1, første ledd og regnskapsloven 23. Aksjeloven 17-1, første ledd ble fra 1999 opphevet i forbindelse med at de nye aksjelovene, aksjeloven 13. juni 1997 nr. 44 og allmennaksjeloven 13. juni 1997 nr. 45, trådte ikraft. De nye aksjelovene inneholder ingen straffebestemmelser som retter seg mot overtredelser av regnskapslovgivning. Dette skyldes at man ved aksjelovreformen valgte ikke å innta regnskapsbestemmelser i aksjelovene. Den alminnelige regnskapsplikten for aksjeselskaper følger nå av rskl. med forskrifter. Også ny regnskapslov 17. juli 1998 nr. 56 trådte ikraft 1. januar Den nye loven inneholder straffebestemmelser i 8-5. Strafferammen for vesentlige overtredelser av rskl. eller forskrift i medhold av loven straffes nå med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. I tillegg setter loven straff også for ikke vesentlige overtredelser av regnskapsregler gitt i rskl. eller forskrifter i medhold av loven, jfr. 8-5, andre ledd. Utvidelsen av strafferammen i rskl. 8-5 kan bl.a. sees i sammenheng med at det i nyere rettspraksis er gitt uttrykk for at regnskapsovertredelser er et tiltagende problem som i mange tilfelle må vurderes strengt, jfr. bl.a. Rt , Rt og Rt Som skjerpende omstendigheter som begrunner anvendelse av strl. 286, andre straffalternativ, eller anses som straffeskjerpende omstendigheter ved anvendelsen av strl. 286, første straffalternativ, regnes bl.a. at regnskaper er helt unnlatt ført (bl.a. Rt og Rt ), at overtredelsen har pågått