Årsplan for Kragsgate barnehage

Transkript

1 Årsplan for Kragsgate barnehage

2 Styrers forord Årsplanen har ulike funksjoner: - Arbeidsredskap for personalet. - Gi foreldre oversikt på innhold og påvirkningsmuligheter - Være grunnlag for tilsyn og informasjon til myndighetene Det er begrenset hva som får plass i en årsplan, derfor representerer den et utvalg av innholdet. Mer detaljerte planer kommer i form av måneds, -og prosjektplaner. Vi holder til i et gammelt bolighus fra 1930-tallet. Huset har tidligere tilhørt verksdirektøren ved det gamle KV (Kongsberg Våpenfabrikk). Huset ble tilpasset og barnehagen etablert i Vi holder til i Kragsgate 19. Kragsgate er oppkalt etter Ole H.J Krag, en av konstruktørene av Krag-Jørgensen rifla. Krag- Jørgensen geværet ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV) fra Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig. I tillegg til at gate-navnet har en nær tilknytning til det gamle KV, senere omdøpt og nå del av Kongsberg Teknologipark (KTP), har vi også en særdeles nær geografisk tilknytning til KTP. Vi ligger vegg-i-vegg med Teknologiparken og mange foreldre fra andre deler av byen, foretrekker oss på grunn av nærheten til egen arbeidsplass. Dette er praktisk, samtidig som vi er den eneste 2-avdelings barnehagen sentralt i denne delen av byen. Mange foretrekker nærheten, tryggheten og oversikten dette gir både foreldre og barn. Satsingsområder I tillegg til den geografiske og historiske tilknytningen til Teknologiparken, har vi også en innholdsmessig link. Vi har i 2 år satset på læring, teknologi og realfag og vil fortsette med dette. Realfag er fellesbetegnelse for de naturvitenskapelige fagene, og inkluderer de 2 fagene matematikk og naturfag. I «Rammeplan for barnehagen», omtalt under fagområdene «Antall, rom og form» og «Natur, miljø og teknologi». Siste halvår vil vi særlig fokusere på læring om kroppen. Innhold Begge avdelinger har samme tema året igjennom. På småbarnsavdelingen kan de imidlertid velge ut det de mener er meningsfylt for de aller yngste. vil være ulikt avhengig av alder og modning, og skal sikre progresjon fra barna begynner til de slutter i barnehagen. I tillegg til egne valgte prosjekter, har vi noen felles forpliktelser å følge opp: Miljøfyrtårn og praktisk miljøarbeid. Trafikksikker barnehage, som innbefatter barn, foreldre og ansatte. Forventningsbrev fra eier, som omhandler realfagsatsningen, innføring av strukturert ordlæring og gjennomføring av kvalitetsvurdering. Gry A Stengrimsen, styrerstedfortreder 2

3 Innhold Innledning 4 Kvalitetsutviklingsplanen for Kongsbergbarnehagene Organisering Barnehagens formål, verdigrunnlag og innhold..7 Medvirkning og samarbeid...8 Overganger...9 Barnehagen som pedagogisk virksomhet.10 Barnehagens arbeidsmåter Fagområdene Kalender for felles aktiviteter

4 Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for kongsbergbarnehagene Kommunestyret har vedtatt en felles kvalitetsutviklingsplan for alle barnehagene, som skal gjelde for perioden (se hele planen på side 5). Ut fra denne kvalitetsutviklingsplanen lages det løpende strategiplaner/ periodeplaner, med tiltak som er felles for alle barnehagene i Kongsberg. Planen viser felles retning for både private og kommunale barnehager. innen de tre ambisjonene vil sammen med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gi føringer for hva vi skal jobbe med i barnehagene gjennom hele barnehageåret. Verktøy i kvalitetsarbeid De kommunale barnehagene i Kongsberg vil bruke Utdanningsdirektoratets Ståstedsanalyse som sitt verktøy i kvalitetsog utviklings-arbeide framover. Ansvar og roller i barnehagene Rammeplanen beskriver oppgaver og plikter som gjelder alle ansatte i barnehagen. I tillegg beskrives det særlige ansvaret og oppgavene som barnehagens eier, barnehagens styrer og de pedagogiske lederne i barnehagen har (rammeplanen, kap. 2) Planstrukturen Denne årsplanen inngår i en planstruktur som er felles for de sju kommunale barnehagene: Sentralt planverk Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (forskrift til barnehageloven) Lokale planer Kommuneplanen for Kongsberg, Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene, Årsplan for Oppveksttjenesten Lederavtale, Oppveksttjenesten Overgangsplan barnehage skole i Kongsberg Barnehagens planer Årsplan for Kragsgate barnehage Prosjektplan Månedsplaner Konkretiserende underlagsdokumenter for personalet 4

5 5

6 Organisering Barnegruppene dette barnehageåret 1 etg: Mini- mellom- maxi 19 barn (2,5-5 år) 2 etg: Trygghetsgruppa 10 barn (1-2,5 år) Personalet Styrer: Liss Hammerborg Liss.hammerborg@kongsberg.kommune.no Tlf.: Pedagogiske ledere: Gry A. Stengrimsen Gry.anita.stengrimsen@kongsberg.kommune.no Tlf. 1.etg: Hilde Richardsen Hilde.richardsen@kongsberg.kommune.no Tlf. 2.etg: Barnehagelærere: Inger Lise Hellenes, Kari H. Bjerknes. Assistenter: Edel T. Apeland, Nina M. Hamre, Veronica Radocaj, Eva M. Fiskum, Silja Botolfsen. Lærekandidat: Rita Linh Nguyen. Vikarer: Monica Midtdal, Liv Marit B.Øvereng, Olav Aagaard I år tar vi imot studenter fra barnehagelærerutdanningen og elever fra Kongsberg videregående skole, barne-og ungdomsarbeiderlinja. Praksisplasser via NAV, eller andre samarbeidspartnere, kan komme i tillegg. Verneombud: Nina M Hamre Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU): Hoda Safayian Ileana Todoran Hege Andreassen Andreas Iversen Nina Øversjøen Nytrøen Samarbeidsutvalget (SU) Gry A Stengrimsen (ansatt-representant) Veronica Radocaj (ansatt-representant) Stine Myrvollen (foreldre-representant) Kjetil Halset (foreldre-representant) Marit Eek Jensen (politisk valgt representant) Liss Hammerborg (sekretær ) 6

7 Prioriteringer dette barnehageåret med utgangspunkt i rammeplanen og kvalitetsutviklingsplanen Barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold Referanse til rammeplanen: Kap. 1 & 3 Referanse til kvalitetsutviklingsplanen (se s 5): ( livsmestring og helse) Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Vi samarbeider med Stine Sofie stiftelsen. Vi bruker positive læringsspiralen ved at vi setter ord på og viser forståelse på barnas følelser. (mobbing) Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Mobbemanifest og observasjoner benyttes for å hindre at noen faller utenfor. Kongsberg kommune arbeider nå med en felles mobbeplan, her skal vi fylle inn hva vi gjør hos oss. Vi har samlinger med dette og følelser som tema, og tar det opp og snakker med de det evt gjelder. Har tema om vennskap i august, hvor vi snakker om hvordan vi skal være mot hverandre, og hva som ikke er greit å gjøre. (omsorg) Alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. Vi møter alle barn med åpenhet, varme og interesse, og viser omsorg for hvert enkelt barn. Vi jobber etter inspirasjon fra «Trygghetssirkelen». Den voksne må opptre: Større, sterkere, klokere og god. Ladestasjonsrollen er viktig jo yngre barna er, jo mer omfattende er omsorgsrollen vår. (lek) Vi vil ha lek som inkluderer, gleder og inspirerer. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek, -alene og sammen med andre. Vi må være bevisste på og vurdere egen rolle og deltagelse i barns lek. Vi deltar i leken på den måten som er hensiktsmessig for å inkludere de som faller utenfor av egen eller andres vilje og tilfører leken nye ideer. Vi skal fremme et inkluderende miljø der alle barn kan delta i lek og erfare glede i lek. Vi veileder barna hvis leken medfører uheldige samspillmønstre 7

8 (danning) Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Vi tar hensynet til barnet, samtidig som fellesskapets behov blir ivaretatt, ved å reflektere sammen med barnet, sette ord på og finne løsninger alle kan leve med. Vi bruker positive læringsspiralen ved at vi setter ord på og viser forståelse på barnas følelser. (læring) Vi legger til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling. «Læring til lunsj»: gjennomføres 2 dager i uka i formiddagsperioden frem t.o.m. lunsj. Her fokuserer vi på formalisert læring i en systematisk og målretta form, der vi begynner med samling, fortsetter med forskende bearbeiding, leker temaet, oppsummerer og avslutter. Småbarnsavdelingen har annet opplegg tilpasset de yngste. Læringen skal være preget av barnets egen nysgjerrighet, være utforskende og morsom og ikke preget av krav til prestasjoner. (Sosial kompetanse) Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner. Jobbe i smågrupper på tvers av alder og kjønn. Styrke og regulere vennskap som barna selv velger. Være gode forbilder der vi setter ord på vennskap og fellesskap. Alle skal føle at de har minst èn venn og føle seg som en del av fellesskapet. (Språk) Alle barna skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling. Jobbe med Språklek 1 og 2, prosjekt høst Vi er med på kommunens satsing By opp barnet til dans, som er strukturert ordlæring. Medvirkning og samarbeid Referanse til rammeplanen: Kap. 4 & 5 Referanse til kvalitetsutviklingsplanen (se side 5): (Barns medvirkning) Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Plan eller opplegg må endres når barnas uttrykk (kropp, språk) tilsier det. Vi skal særlig være oppmerksomme på de yngste barnas særegne måter å vise motstand på. De eldre barna skal delta i planlegging og vurdering av prosjektet, som igangsettes etter jul. Til daglig er det viktig å tilpasse aktiviteter ute eller inne, utfra barnets signaler og utsagn, og spørre hva det vil/eller gi de valgmuligheter. 8

9 (Samarbeid mellom hjem og barnehage) Barnehagen skal legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Overordnet prinsipp er at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Vi bruker observasjonsskjemaet «Alle med» i forberedelsene til foreldresamtalene, og dette sikrer også progresjon innen områdene. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger av enkeltbarnet overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Daglige korte dialoger med foreldrene ved henting og levering, og foreldresamtaler to ganger i året, men kan avtales oftere ved behov. Brukerundersøkelse vår 2018 Overganger Referanse til rammeplanen: Kap. 6 Referanse til kvalitetsutviklingsplanen (se side 5): (Overgang hjem-barnehage) Barn og foreldre skal få en trygg og god start i barnehagen, med tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Foreldremøte med nye foreldre og barn i juni hvor de får informasjon om barnehagen og oppstart, samt råd om myk overgang fra hjem til barnehage. Tilvenningen: tett oppfølging ved at ingen har ferie i tilvenningsperioden. Nye barn får en primærkontakt og løpet for tilvenningsperioden legges sammen med foreldrene, og tilpasses det enkelte barn. Oppstartsamtale mellom foreldre og pedagogisk leder for nye barn. (Overgang mellom avdelingene) Barna blir godt kjent med barn og voksene på ny avdeling. Besøksdager på våren hvor barna er med på måltid, samlingsstund og lekegrupper. Overgangssamtale mellom pedagogiske ledere i 1 og 2 etg. Foreldrene får tilbud om oppstartsamtale. (Overgang barnehage-skole) Vi skal legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole, og evt skolefritidsordning. Maxi (eldstebarna) har eget opplegg, og deltar også på samarbeidsprosjekter med skolene, Kongsberg vitensenter/devoteket. Vi følger kommunens overgangsplan «Førsteklasses forberedt». B8rsteklasses%20forberedt% % pdf 9

10 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Referanse til rammeplanen: Kap. 7 Referanse til kvalitetsutviklingsplanen (se side 5): Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Det vil si at personalet skal planlegge, vurdere og dokumentere barnehagens innhold. Barnehagen skal være en lærende organisasjon Dokumentasjon skal gi foreldre informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Vi lager månedsplaner og prosjektplaner. Barnehagens fysiske miljø skal preges av innholdet, og varieres. Like viktig som å synliggjøre prosjekter og læring, er synliggjøring av lek og aktivitet blant de yngste. Det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom for ulike barnegrupper. Vurdering av egen praksis gjøres bla gjennom å observere barnas respons og justere praksis etter det. I tillegg vurderer vi oss selv via brukerundersøkelse, sjekklister, analyseverktøy og refleksjon over eget arbeid. Barnehagens arbeidsmåter og fagområder Referanse til rammeplanen: Kap. 8 & 9 Referanse til kvalitetsutviklingsplanen (se side 5): Tidlig læring Vi tar utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter. Planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn Læring til lunsj med egen prosjektplan gjennomføres høst- og vårhalvåret. Egen prosjektplan for læring til lunsj. Språklek 1og 2 på høsten, og kroppen vårhalvåret. Progresjon sikres ved at læringen foregår i aldersdelte grupper, der innhold er tilpasset gruppa (beskrevet i prosjektplan) Læringen skal være preget av barnets egen nysgjerrighet, være utforskende og morsom og ikke preget av krav til prestasjoner. Dette kommer tidsnok senere i livet. 10

11 Fagområdene 1. Kommunikasjon, språk og tekst Barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Barna leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord. Avdekke, og hjelpe barn med språkvansker. Samtale, lytte, benevne, konkretisere, rime, synge samt være gode rollemodeller med tydelig og godt hørbar artikulering. Bevisst bruke begreper i hverdagen, sette ord på ting, delta i lek. I samråd med foreldrene kontaktes logoped ved behov. Språklek 1 og 2, er høstens satsningstema. Her er det laget egen progresjonsplan. Dette skal styrke barns språkutvikling. Prosjektet strukturert ordlæring er en kommunal satsing som vi er med på. Strukturert ordlæring gjennomføres tre ganger i året, for noen barn. Kalles også by barnet opp til dans. 2. Kropp, bevegelse, mat og helse Alle barna skal bli kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser Oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer inne og ute, året rundt. Vi samarbeider med Stine Sofie Stiftelsen. Prosjekt vårhalvåret, med egen prosjektplan. 2 etg har utarbeidet et tumlerom. Vi går på turer og bruker det nye uteområdet i allslags vær. 3. Kunst, kultur og kreativitet Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barnet skal få utvikle egen fantasi, og bruke materialer og løse kreative oppgaver, på sin egen måte. Vi oppmuntrer barna til å utfolde seg kreativt, og selv bestemme hvordan resultatet skal bli. God materialtilgang og gode inspirasjonskilder er nødvendige forutsetninger. Vi samarbeider med kulturskolen. 4. Natur, miljø og teknologi Vi opplever og utforsker naturen og naturens mangfold, og får gode opplevelser med friluftsliv året rundt. Vi gjør erfaringer med bruk av teknologi, og bruker i-pad som læringsmiddel Ipad er tilgjengelig og knyttes opp mot prosjekter. Barn og voksene utforsker uterommet, både i utelek og på turer. 11

12 5. Antall, rom og form Vi leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på. Mattekassa er synlig på avdeling og brukes i hverdagen. Maxi har førskole en gang i uka og jobber med ulike matematiske begreper. I tillegg samarbeider vi med devoteket/vitensenteret. 7. Nærmiljø og samfunn Bli kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner. Vi blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere oss og ferdes trygt. Samarbeid med kulturskolen og besøker sølvgruvene i Saggrenda. Vi bruker nærmiljøet til turområder, og besøker eldre for å synge og snakke med dem. 6. Etikk, religion og filosofi Får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og bli kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen Utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap. I det daglige griper vi muligheten der og da til undring, og mulige svar. I tillegg vil vi ha tema ved lunsj og ved høytider snakker vi om tradisjoner, og hvorfor vi feirer de. Gjennomfører barn hjelper barn aksjonen i Februar. 12

13 Kalender august 2017 juni 2018 August September Oktober November Desember Tilvenning av nye barn Planleggingsdag fred 18/8-17 Gjensynsfest med «gamle maxi» Foreldresamtaler uke 41 (Høstferie i skolen: uke 40) Barnehagelærerstudenter uke Foreldremøte 25/10 (uke 43) planleggingsdag Lucia 13/12, med foreldre Nissefest, bare for barna Barnehagen er stengt jul-og nyttårsaften (Juleferie i skolen: 23/12-2/1) Januar Planleggingsdag mand. 2/1-18 Juletrefest v/ FAU Februar Mars April «Marken i barnehagen»/ barn hjelper barn aksjon Konsert sangskattekista ( Vinterferie i skolen: uke 9 ) Foreldremøte (Påskeferie i skolen: 26/3-3/4) Barnehagelærerstudenter uke 11 Påskefrokost Barnehagen er stengt onsdag før skjærtorsdag Foreldresamtaler Planleggingsdag tirsd 3/4-18 (3.påskedag) + 4/4 Barnehagelærerstudenter uke Mai Juni Dugnad Maxi overnatte i barnehagen med foreldre ( Skolefri i mai: 1/5,10/5,11/5,17/5,21/5) Sommeravslutning med foreldre Aktivitetsuke for barna Besøksdag nye barn (Sommerferie i skolen begynner 22/6) Juli Sommerferie, barnehagen er stengt uke Planleggingsdager: 5 pr år Øvrige dager som er stengt: Røde dager/helligdager i ordinær kalender: 25+26/12-17: 1. og 2. juledag 1/1-18: 1. nyttårsdag 29-30/3-18: skjærtorsdag og langfredag 2/4-18: 2. påskedag 1/5-18: Arbeidernes dag 10/5-18: Kristi Himmelfart 17/5-18: Grunnlovsdagen 21/5-18: 2. pinsedag 13