ÅRSPLAN. Nygård menighetsbarnehage 2012/2013

Transkript

1 ÅRSPLAN Nygård menighetsbarnehage 2012/2013

2 Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder alle barnas evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) Merknad: Henvisninger i årsplanen til Lov om barnehager og Rammeplan for barnehage står i kursiv.

3 Profileringsmål: BKF Barnehager ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill i lek - der initiativ, fantasi og engasjement er fremtredende. Hovedsatsningsområde dette året: Fortellerglede Fokusområde: Nærmiljø Bakgrunn for Nygård menighetsbarnehage sin årsplan: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode vilkår for utvikling og aktiviteter i nær forståelse og samarbeid med hjemmet. Årsplanen har flere funksjoner: Gi informasjon om det pedagogiske arbeidet i barnehagen til eiere, politikere, kommunen, barnehagen sine samarbeidspartnere og andre interesserte. Være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet. Være utgangspunkt for foreldrene til å påvirke innholdet i barnehagen. Være grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. 1.0 Pedagogisk plattform: I kapittel 1.0 viser vi hvordan vi jobber for å gi barna gode vilkår for utvikling og aktivitet ut fra vårt verdisyn. Vi setter videre fokus på punkt som rammeplanen setter krav til skal være med i barnehagens årsplan. 1.1 Omsorg Vis at du bryr deg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom de voksne og barna, og barna imellom. Omsorg er en viktig forutsetning for barnas trygghet, utvikling og læring. Den omsorg et ban blir møtt med, og får lov å vise, er med på å danne grunnlag for barnets utvikling av empati, respekt og toleranse. Det gir en forpliktelse til oss voksne i Nygård menighetsbarnehage til å vise åpenhet og oppmerksomhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og i gruppen for øvrig.

4 For å ivareta barnas behov for trygghet og omsorg har vi etablert gode rutiner knyttet til oppstart i barnehagen. Vi er til stede for barn og foreldre ved å lytte aktivt, ved å være deltakende i aktivitet og i samtaler med både barn og foreldre. Vi er bevisst at vi er rollemodeller og handler omsorgsfullt overfor hverandre og barna. 1.2 Danning Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli. Danningsprosessen til det enkelte barn forstås som kontinuerlige prosesser, der barna formes gjennom deltakelse i aktiviteter og utforsking av innhold som er gjort tilgjengelig for dem. Vi er bevisst på at vi som voksne møter barna med respekt og en åpen holdning. Vi bruker samspillmetoden Dialog og er bevisst kvaliteten på vårt samspill med barn og foreldre. Personalet er tilstede for barna ved å lytte, oppmuntre og veilede dem til gode handlingsalternativer. 1.3 Lek Lek er lekens eget mål. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har stor egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barna utrykker seg gjennom. I Nygård menighetsbarnehage legger vi til rette for lek med varierte uttrykksformer og lek på tvers av avdelingene. Vi legger vekt på innelek, utelek, frilek og tilrettelagt lek. Vi drar på turer til steder som gir spennende muligheter for frilek. I barnehagen vår organiseres dagen slik at relativt lange perioder er avsatt til lek der barnas ønsker og behov danner grunnlaget for hva de holder på med. Som personalet er vi tilgjengelig for barna ved å oppmuntre, inspirere og støtte barna i leken deres. 1.4 Læring Lærdom er en skatt som følger sin eier overalt. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Barnehagens oppgave er blant annet å styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Læring skjer i samspill med andre, på ulike arenaer gjennom hele livet. Som voksne i barnehagen er vi tilgjengelig for barna og bevisst på de læringsprosesser som skjer i møte med andre mennesker og med miljøet. Vi gir barna varierte opplevelser og erfaringer og viser interesse for barnas initiativ, undrer oss sammen med dem og gir mening til deres opplevelser.

5 1.5 Barns medvirkning. Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på det som skal skje og hvordan dette skal gjøres. For å sikre barns medvirkning er det viktig for oss i Nygård menighetsbarnehage å møte barna der de er. Vi jobber for å være tilgjengelige og åpne for deres innspill, interesser og initiativ. Det er viktig at vi voksne er deltakende sammen med barna og samtaler med dem om det de er opptatt av. Det barna er opptatt av er av betydning, det er med å forme barnehagens innhold. Barna er selv med på å vurdere prosesser. Vi legger opp til at barna får mulighet til å ta initiativ til ulike aktiviteter ved å ha materiale/utstyr lett tilgjengelig. Vi vektlegger å fokusere på prosessene som foregår, mer enn det ferdige produktet. 1.6 Inkluderende fellesskap. Alle barn uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn skal få oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Vi legger vekt på at barnehagen er et inkluderende fellesskap for store og små. Alle voksne har et ansvar for alle barn. Vi hjelper barn med å ta naturlig del i det sosiale fellesskapet og hjelper barn som strever med å komme inn i lek og aktiviteter. Dette kommer til syne i blant annet lekegrupper på tvers av avdelingene og i det daglige samarbeidet mellom avdelingene. Vi trenger ikke være like, men alle er en del av fellesskapet. Barnehagens innhold tilrettelegges til det enkelte barn ut fra barnets kompetanse og behov. Vi jobber med å tilrettelegge med nødvendige hjelpemidler for barn og voksne som trenger det. 2.0 Pedagogiske satsingsområder: Nygård menighetsbarnehage velger å jobbe med følgende pedagogiske satsingsområde for året : Fortellerglede Fokusområde blir: Nærmiljø Vi inkluderer rammeplanens fagområder i arbeidet med satsnings- og fokusområder, og målet vårt er at barna får bli kjent med, og får erfaringer og opplevelser innenfor hvert av de syv fagområdene i løpet av barnehageåret.

6 Rammeplanens 7 fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Arbeidet med fagområdene og de pedagogiske satsnings- og fokusområdene tilpasses barnas alder, interesser og barnegruppens sammensetning. Hver avdeling lager sine periodevise planer der det beskrives hvilke tema, mål og arbeidsmetoder avdelingene jobber med ut fra fag og satsnings/fokusområder. 2.1 Satsingsområde Fortellerglede. I småbarnsalderen skjer det en rivende språklig utvikling, der barna eksperimenterer og leker med språkets muligheter sammen med hverandre. Gjennom samtale og fortelling kommer vi tett innpå hverandre, det vi forteller betyr noe for andre, og det andre forteller betyr noe for oss. Å fortelle og lytte til fortellinger bidrar til livsglede og samhørighet. Dersom vi som voksne viser at vi er glade i å fortelle, og vi hører etter når barn forteller, vil dette være med å Vet du ka? vedlikeholde fortellertradisjonen vår. Vi smitter barna med vår egen fortellerglede. Å fortelle og lytte til fortellinger gir livsglede og samhørighet. Gjennom å fortelle styrkes barnas evne til å uttrykke seg ved hjelp av språket. De styrkes i sin evne til å uttrykke tanker, følelser, kunnskap, opplevelser, vurderinger og innsikt. Det er godt å fortelle når vi synes at vi får det til, og ikke minst når vi opplever at de vi forteller for, synes det er viktig og lytter oppmerksomt. Barn som opplever at de blir hørt på, får glede av å fortelle. Muntlig fortelling etterfulgt av samtale, tegning og barnas egne fortellinger, baner veien for en lystfylt og naturlig tilgang til trening av nye ord, begrep og fortellemønstre. Det styrker barnets språklige bevissthet og selvtillit. Mål: Barna skaper, lytter og deler fortellinger med hverandre

7 Hvordan Hverdagsfortellinger/praksisfortellinger Eventyr/fabler (Bukkene Bruse, resten av trollverden) Billedbøker Fantasihistorier Rim, regler, ellinger, sanger Fotografier fra f. eks en tur Et kunstbilde En fellesopplevelse Fortellerkrok Vitser Gode situasjoner for fortellinger: Måltidet Bordaktiviteter På turer I smågrupper/språkgrupper Fortellerkrok Her og nå Dette krever at vi voksne: Er oppmerksom på at barn lærer raskere i trygge omgivelser Bevisstgjør oss på hvordan vi opptrer i språklig samhandling med barn Reflekterer over: hvordan være en attraktiv samtalepartner? Undrer oss, fantaserer, tøyser og tuller sammen med barna Snakker om hva vi gjør mens vi gjør det, snakker om hva vi skal gjøre og vi snakker om hva vi har gjort Forteller og lytter, lytter og gir innspill, lytter og anerkjenner Fortelling gir glede. Fortelling gir pågangsmot. Fortelling gir ettertanke. Fortelling gir ny innsikt. Fortelling gir energi

8 2.2 Fokusområde nærmiljø. Nygård menighetsbarnehage ligger i kort avstand til turområder i skog og til fjelltopper. I tillegg ligger vi i nærheten av butikk, idrettshall, eldresenter, kirke og andre barnehager. Gjennom arbeid med nærmiljø bidrar barnehagen til at barna får: Utfordringer både motorisk og naturfaglig Blir trygge i sitt nærmiljø og kan orientere seg i sitt nærmiljø Utvikler forståelse for tradisjoner og levesett Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljøet og levesett Blir likestilt mellom kjønnene For å arbeide i denne retning krever det at personalet: Er oppdatert og opptatt av samfunnet og viser interesse for barnas bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter Bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger Sørger for at barnehagen bidrar aktivt i nærmiljøet Arbeider med likestilling 3.0 Kultur og tradisjoner: Vi er med på ulike kulturhendelser gjennom året for barn i alderen 0-6 år. Vi går på teater, besøker utstillinger og vi er spontane i forhold til andre aktuelle kulturbegivenheter både i byen vår og i lokalmiljøet. Vi er ivrige brukere av bibliotekene sine kulturtilbud. I Nygård menighetsbarnehage har vi også mange egne tradisjoner gjennom året. Foreldremøte Markering av bursdager Markering av FN dag Luciafeiring Nissefest Julebord for barna Kirkebesøk Karneval Påskekaffe 17 mai tog Sommerfest Overnattingstur for førskolebarna Førskole dager

9 3.1 Overgangen barnehage skole/sfo. Nygård menighetsbarnehage har egen førskolegruppe hver torsdag. Her får førskolebarna bli kjent med hverandre og vi jobber/leker med blant annet tall og bokstaver. Videre legger vi vekt på selvstendighetstrening med tanke på overgangen barnehage skole/sfo. Vi har også lengre turer for førskolegruppen, der de går med liten sekk. Vi blir kjent med nærområdet, samt opplever glede ved å ferdes i naturen. Her har vi fokus på planter og dyreliv, samt lek og utforskning i naturen. Vi legger særlig vekt på å følge regler knyttet til trafikk. Selvstendighetstrening knyttet til overgangen barnehage skole/sfo bidrar til å trygge barna før de begynner på skolen. Nygård menighetsbarnehage samarbeider også med andre barnehager i nærmiljøet og vi har blant annet felles aktiviteter med førskolegruppene i disse barnehagene, da får barna mulighet til å bli kjent med andre barn som skal begynne i samme skolekrets. Vi har også samarbeid med skolene i kretsen for å sikre trygg overgang fra barnehage til skole, blant annet kommer skolene på besøk til barnehagen. Barnehagen er også med på førskoledagene som skolene arrangerer hver vår. 3.2 Samarbeid hjem barnehage. arnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Nygård menighetsbarnehage legger vekt på å få til et godt foreldresamarbeid. Vi tilstreber at samarbeidet er preget av åpen og god kommunikasjon, samt bygger på gjensidig respekt og forståelse. Vi legger til rette for et gods samarbeid gjennom å: ta imot barn og foreldre i garderoben når de kommer og formidle hva som har skjedd i løpet av dagen gjennom samtaler. ha oppstartsamtale med nye foreldre i forkant av oppstart i barnehagen. Hvis det er behov ordner barnehagen med tolk. gjennomføre foreldresamtaler høst og vår. Legge til rette for flere samtaler dersom foreldrene ønsker dette. arrangere foreldremøte, ett på høsten. Temasamling på våren. lage og utvikle nettsider for barnehagen, hvor vi presenterer både aktualiteter og gjennomløpende innhold i barnehagen. samarbeide med foreldreutvalget og samarbeidsutvalget i forhold til barnehagens innhold og prioriteringer. Møter høst og vår. formidle barnehagens innhold gjennom oppdatert dagtavle, bilder, månedsplan m.m

10 Foreldreråd og samarbeidsutvalget: Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme felles interessene til foreldrene, og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Foreldrerådet skal bli forelagt og kan uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Foreldrerådet velger representanter til FAU. FAU har møter et par ganger i året, og ellers når det er behov for det. Barnehagens samarbeidsutvalg består av representanter for foreldre/foresatte, representanter for ansatte og representanter fra eieren. Representanter fra foreldre velges av foreldrerådet. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Andre samarbeidspartnere: Instanser som barnehagen samarbeider med ved behov: Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), Pedagogisk fagsenter, Helsestasjon, Barne-og ungdomspsykiatrien (BUP), Barnevernstjenesten og Ergo- og fysioterapitjenesten. 3.3 Vurdering og dokumentasjon. I Nygård menighetsbarnehage vurderer vi hele tiden de mål, innhold og oppgaver barnehagen har. Vurdering er viktig for at barnehagen vår utvikler seg på en god måte. For å utvikle og fornye barnehagen som læringsarena og organisasjon satser vi på: Vurdering av praksis på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Bruk av møteskjema for å sikre at mål blir fulgt opp. Foreldre og medarbeidere vurderer barnehagen gjennom bruker og medarbeiderundersøkelser. Utviklingssamtaler med assistenter: Pedagogisk leder har samtaler med assistenter med fokus på det faglige arbeidet. Utviklingssamtaler med pedagogiske ledere: Styrer har samtaler med pedagogisk leder med fokus på det faglige arbeidet. Planleggingsdager/personalmøter: En arena der hele personalet er samlet til å vurdere innholdet i barnehagen Evaluering sammen med barna: Evaluering av aktiviteter og arrangementer sammen med barna i etterkant av gjennomføring. Avdelingsvise månedsaviser med oppsummeringer, evaluering av det vi har gjort og bakgrunn for nye mål vi jobber mot. Foto av prosess/produkt, bruk av plakater, prosjektdokumentasjon og permer til enkeltbarnet. Vurderingsområde dette barnehageåret: PERSONALET BRUKER TEGN TIL TALE I SAMLINGSSTUNDER I BARNEHAGEN Bakgrunn for valg av vurderingsområde: Vi legger vekt på hvordan vi kommuniserer med barna, med tegn til tale legger vi til rette for å gi barnet muligheter for å kommunisere og lære språk gjennom bruk av flere sanser.

11 Tegn Til Tale som hjelp i kommunikasjon og som redskap for å stimulere språkutvikling Tegn Til Tale (TTT) er et hjelpemiddel som kan brukes overfor mennesker som av ulike årsaker har problemer med å kommunisere med omverdenen, for eksempel barn med taleog språkvansker eller med nedsatt hørsel. Tegn Til Tale er et supplement og ikke et alternativ til talen der målet alltid vil være å utvikle talespråket. Dersom talen likevel ikke utvikles som forventet, har vi samtidig sikret barnet en alternativ kommunikasjonsform. Mål og kriterier: 1) Personalet bruker aktivt Tegn Til Tale i kommunikasjon med barna. 2) Personalet får økt kompetanse i Tegn Til Tale Kriterier til mål personalet: 1) Personalet deltar på kurs i Tegn Til Tale 2) Personalet jobber aktivt med å bruke tegn og har tegn tilgjengelig på avdelingen. Metoder for vurdering: 1) Observasjoner og observasjonsperioder 2) Bilder 3) Praksisfortellinger Tegn til tale i samlingsstunden blir vurdert av personalgruppen der pedagogisk leder og styrer har et særlig ansvar. Vi evaluerer vårt arbeid jevnlig men setter hovedfokus på vurderingsområdet i november 2012 og i mai Det blir utarbeidet en rapport fra vurderingsarbeidet som viser områder som fungerer etter intensjonen og områder med rom for endring.

12 Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape)