TELEFONUNDERSØKELSE OM HOLDNINGER TIL DYREVELFERD november 2002

Transkript

1 TELEFONUNDERSØKELSE OM HOLDNINGER TIL DYREVELFERD november 2 Rapport utarbeidet for Landbruksdepartementet av Erik Dalen 19. desember 2 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 133 Oslo Kontoradresse: Christian Krohgs gate 1 Telefon: , faks: E-post: firmapost@mmi.no

2 Innhold INNLEDNING OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER KOMMENTARER TIL RESULTATENE HOLDNINGER OG ADFERD TIL EGG (Tabell ) Forbruk av egg Kjennskap til eggtyper Eggtyper spist sist Eggtypers tilgjengelighet Betydning av produksjonsmåte Hva er frittgående høns? Ville man kjøpe egg fra burhøns? Betalingsvillighet for egg fra frittgående høner KAN MAN KJENNE PÅ KJØTTETS SMAK ELLER KVALITET AT ET HUS- DYR HAR HATT DET GODT ELLER VONDT MENS DET LEVDE? (Tabell 849) HAR DYR FØLELSER? (Tabell 8.1-5) DYRS LIDELSER (Tabell ) HOLDNINGER TIL PÅSTANDER OM DYR (Tabell ) AVSLUTTENDE SPØRSMÅL OM BEHANDLING AV DYR (Tabell ) 31 Fremvisning av elefanter på sirkus Frakt av dyr over lange strekninger for fremvisning på sirkus Frakt av dyr over lange strekninger til slakteriet Sportsfiske der fisken kastes uti igjen Tar vi nok hensyn til dyrenes velferd? TABELLER Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Innhold ii

3 INNLEDNING På oppdrag fra Landbruksdepartementet har Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) gjennomført denne undersøkelsen for å måle nordmenns holdninger til ulike spørsmål som har med dyrevelferd å gjøre. Bakgrunnen for at undersøkelsen legges frem nå er at regjeringen i disse dager legger frem sin melding om dyrehold og dyrevelferd. Spørsmålene som er stilt fremgår av spørreskjemaet bak i denne rapporten. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av vår omnibusundersøkelse pr. telefon i perioden som fremgår av forsiden til denne rapporten. Da intervjuet vi et landsrepresentativt utvalg bestående av netto 3 gjennomførte intervju. Ca. 8 intervju ble gjennomført med fastlinje telefon og ca. med mobiltelefon, slik at vi også sikret tilstrekkelig deltagelse av personer som bor i husholdninger med kun mobiltelefon. Ved resultatberegningen er det foretatt veiing med hensyn til kjønn, alder, kombinasjon av fem landsdeler (Oslo, Østlandet ellers (tom. Aust-Agder), Vestlandet (Vest-Agder - Sogn og Fjordane), Midt-Norge (Møre og Romsdal - Nord-Trøndelag) og Nord- Norge) og fire kommunetyper (primærnæringskommuner, industrikommuner, mindre tjenesteytingskommuner og store kommuner), samt telefonstatus. Dette gjøres for at sammensetningen av utvalget med hensyn til disse faktorene er korrekt i henhold til offisiell statistikk ved resultatberegningene. Dette gjør vi for å redusere virkningene av åpenbare utvalgsskjevheter. Utvalgsbeskrivelse mhp. kjønn, alder, høyeste utdannelse, inntekt og bosted etter landsdel før og etter veiing fremgår av tabellhodet i tabell 1. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at det ikke er foretatt noen form for politisk veiing. Så lenge dette er en utvalgsundersøkelse, er resultatene beheftet med usikkerhet. Bakerst i rapporten finnes derfor en tabell over feilmarginer ved forskjellige utvalgsstørrelser og observasjonsnivåer. Som man vil se her, er feilmarginene størst ved observasjoner rundt %, for så å bli mindre nærmere % eller %. Som en tommelfingerregel, kan vi regne med feilmarginer på +/- 2-3 prosentpoeng i totalkolonnen, og +/- 4-5% innen undergruppene som er analysert. I tabellverket til denne rapporten finnes svarfordelingen på samtlige spørsmål i den rekkefølge spørsmålene er stilt. Hver tabell viser svarfordelingen totalt og etter kjønn, alder, høyeste utdannelse, brutto husstandsinntekt og bosted etter landsdel. I tillegg har vi analysert spørsmålene om egg i forhold til eggkonsum, preferanse for eggtyper og vektlegging av hvordan eggene er produsert. Over kolonnene i hver tabell vises netto antall intervju som er gjennomført totalt og innen de ulike undergrupper i linjen for "Antall intervju". I linjen for INNLEDNING 1

4 "Befolkning()" vises det antall personer i hele som de intervjuede i samme kolonne representerer. Kontaktperson i Landbruksdepartementet har gjennom planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet vært Anne Mette Johnsen. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i MMI er direktør Erik Dalen. INNLEDNING 2

5 OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER Etter vår mening viser resultatene i denne undersøkelsen at det er grunnlag for å trekke følgende hovedkonklusjoner om nordmenns holdninger til dyrehold og dyrevelferd: Gjennomgående er et flertall av nordmenn opptatt av god dyrevelferd. Kvinner har nok et "mykere" syn enn menn, på samme måte som unge mennesker er mer opptatt av å bedre dyrevelferden enn eldre. De positive holdningene kan i noen grad synes å være mer basert på følelser og moralske overlegninger enn faktisk kunnskap om hvordan dyr har det og hvordan dyr opplever ulike handlinger fra menneskenes side. Det synes å være en utbredt oppfatning at frittgående høner som lever i store innhegninger har det bedre enn burhøns. På den annen side er det forholdsvis få som tar konsekvensen av dette når de kjøper egg og som legger stor vekt på hvordan eggene er produsert. Et flertall på minst 2/3 mener dyr har følelser, dvs. evne til å føle smerte, vanntrivsel, tilfredshet, glede etc. Færre (36%) mener fisk har følelser. Husdyr som fraktes over lange distanser i lastebiler (77%), grisunger som kastreres (61%) og høner som lever i bur (55%) oppfattes å bli utsatt for størst lidelser av de tingene vi har spurt om. Bare 12% mener at hunder som holdes i bånd lider i stor grad. Mange mener at høy produktivitet (mange egg, mye melk) er et uttrykk for at dyrene har det godt. Det er en utbredt oppfatning (6-7%) at norsk husdyrhold preges av respekt og omsorg for dyrene, at det lønner seg økonomisk for bonden å stelle dyrene godt og at norske bønder har god kunnskap om dyrehold. Allikevel registrerer vi betydelig skepsis til påstandene om at dyremishandling foregår sjelden i norsk landbruk, at myndighetenes tilsyn med dyrehold i norsk landbruk er tilfredsstillende, at myndighetene bruker nok penger på å sikre dyrenes velferd i Norge og at kravene til bønder som har dyr og til kjæledyreiere er strenge nok i Norge. Disse holdningene vil vi tolke som bred støtte til tiltak for å styrke dyrevelferden i Norge. OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER 3

6 Det er utbredt motstand mot å frakte dyr over lange strekninger, uansett om det er for fremvisning på sirkus eller til slakteriet. 57% synes vi generelt sett her i Norge bør ta mer hensyn til dyrenes velferd. OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER 4

7 KOMMENTARER TIL RESULTATENE I det følgende skal vi kort kommentere resultatene fra undersøkelsen, slik at man kan tilegne seg resultatene uten å gå til tabellene. Vi vil legge vekt på å presentere alle hovedtall av interesse med grafikk og trekke hovedkonklusjoner. Tabellvedlegget er velegnet for mer inngående studier av de enkelte spørsmål, og bør selvfølgelig studeres for dypere analyser av f.eks. forskjeller i svar mellom undergrupper av spurte. HOLDNINGER OG ADFERD TIL EGG (Tabell ). Den første delen av denne undersøkelsen kartlegger holdninger og adferd i forhold til egg. I debatten om dyrevelferd og husdyr blir det ofte trukket frem hvordan hønene som legger eggene har det. Det reises kritikk mot små bur, uetisk produksjon osv. På den annen side er egg et av de landbruksprodukter som flest kommer i kontakt med og der flest kanskje har mulighet til å omsette moralske overlegninger og kunnskap om produksjonen til praktisk adferd overfor produktene. Bakgrunnen som blir berørt i innledningen ovenfor, er sannsynligvis noe av grunnlaget for eggprodusentene til å markedsføre egg som er produsert under ulike navn som referer seg til produksjonsmåten. Begreper som "Egg fra frittgående høner" og "Gårdsegg" er trolig ment å indikere at hønene som har lagt eggene har hatt det forholdsvis godt. Forbruk av egg Når vi i denne undersøkelsen så skal se på nordmenns forhold til egg, er det naturlig å starte med å spørre om forbruk av egg. Før vi spør spørsmål som antyder tvilsomme aspekter ved eggproduksjonen, er det på sin plass å spørre hvor mye egg som spises og hvilke typer egg som foretrekkes. I nedenstående diagram kan vi for det første se at omtrent alle voksne nordmenn spiser egg eller bruker egg i matlaging. Selv om forbruket varierer, er det hele 9% som spiser eller bruker egg og et flertall spiser flere enn et egg i uken. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 5

8 Hender det at du spiser egg eller bruker egg i matlaging? I tilfelle omtrent hvor mange egg har du spist eller brukt tilsammen i løpet av siste måned? Nei, spiser ikke egg 9% 1-2 egg 5% egg 15% 6- egg 21% Flere enn egg 47% Vet ikke 2% Kvinner bruker noen flere egg enn menn, men det er ikke usannsynlig at dette skyldes at de bruker egg i matlaging adskillig oftere enn menn. Eggforbruket er klart lavere i Oslo enn i resten av landet der vi finner nordlendinger på topp i forbruk. Det er ingen forskjeller i eggforbruk mellom de som sist spiste vanlige egg og de som sist spiste egg fra frittgående høner. Kjennskap til eggtyper Folk flest synes åpenbart at det er vanskelig å nevne mange ulike typer egg. På spørsmål om de kan nevne ulike typer egg etter hvordan de er produsert, er det ikke flere enn 35% som nevner "vanlige egg/ egg fra burhøns" og 32% som nevner "egg fra frittgående høns". Dette er neppe noe korrekt mål for hvor mange som har hørt om disse eggtypene, men snarere uttrykk for et forholdsvis lavt engasjementsnivå når det gjelder eggtyper. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 6

9 I butikkene finnes ulike typer egg som er merket hvordan de er produsert. Hvilke typer egg kan du nevne? Vanlige egg/ egg fra burhøns 35% Egg fra frittgående høns 32% Gårdsegg 22% Solegg 16% Økologiske egg 13% Omega egg 2% Andre (Uspesifisert) % Vet ikke 24% Studerer vi forskjellene mellom undergrupper, er det påfallende at kjennskapet til egg fra frittgående høns er mye høyere i Oslo (58%) enn i totalbefolkningen. Også økologiske egg blir nevnt hyppigere i hovedstaden enn i resten av landet. Eggtyper spist sist Sett i forhold til eggforbruket og kjennskapet til eggtyper, er det ikke overraskende at en dominerende andel (48%) av de som spiser egg oppgir at de spiste vanlige egg sist de spiste egg. 22% oppgir egg fra frittgående høns, mens øvrige eggsorter oppnår mer beskjedne andeler. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 7

10 Sist du spiste egg, var det vanlige egg, egg fra frittgående høner, økologiske egg, solegg eller en annen type egg? Vanlige egg 48% Egg fra frittgående høner 22% Solegg 9% Økologiske egg 4% Vet ikke 17% Base: Spiser egg. N=934 Det er verd å merke seg at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom undergruppene i hvilke typer egg som spises. Det betyr at de "nye" eggtypene ikke ser ut til å ha appellert til spesielle demografiske grupper i befolkningen. Det er heller ingen nevneverdige forskjeller i hvilken type egg man spiste sist etter om man er storforbruker eller mer moderat i eggkonsumet. Eggtypers tilgjengelighet Det er ikke noe problem i handelen at folk ikke finner de eggtypene de etterspør. Hele 81% av de som spiser egg benekter at det har hendt når de skulle kjøpe egg at de ikke fant den typen egg de ønsket i butikken. Som vi ser av diagrammet nedenfor, er det heller ikke noen spesiell type egg som fremhever seg ved å være utilgjengelig. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 8

11 Har det hendt når du skulle kjøpe egg at du ikke fant den typen egg du ønsket i butikken? I tilfelle, hvilken type egg var det du ikke fant? Nei, har ikke hendt 81% Egg fra frittgående høns 4% Økologiske egg 4% Vanlige egg/ egg fra burhøns 3% Solegg 2% Gårdsegg 1% Omega egg % Andre (Uspesifisert) 4% Ja. men husker ikke 3% Base: Spiser egg. N=934 Det er ikke mer enn naturlig at den type egg man ikke har funnet er den typen egg man foretrekker. Det kan imidlertid se ut som om de som foretrekker andre typer enn vanlige egg opplever litt oftere at de ikke får den typen de ønsker. Spesielt gjelder dette økologiske egg. Betydning av produksjonsmåte Bare 14% av de spurte som spiser egg legger meget stor vekt på hvordan eggene er produsert, dvs. hvordan hønene har levd når de spiser egg. Når vi mener dette er et lavt tall, er det fordi vi ville forvente at en større andel av de spurte ville "idealisere" sine svar. 2/3 av de spurte svarer noe vekt eller ingen vekt, hvilket viser at et klart flertall ikke er opptatt av produksjonsmåten. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 9

12 Når du spiser egg, hvor stor vekt legger du på hvordan eggene er produsert, dvs. hvordan hønene har levd? % Meget stor vekt 15% Ganske stor vekt 19% Noe vekt 49% Ingen vekt 3% Vet ikke Base: Spiser egg. N=934 Kvinner ser ut til å legge større vekt på produksjonsmåten enn menn, på samme måte som produksjonsmåten tillegges større vekt blant folk med høy utdannelse enn blant de med lav. Vi ser også at de som sist spiste egg fra frittgående høns eller økologiske egg legger større vekt på produksjonsmåten enn de som kjøpte vanlige egg. Hva er frittgående høns? Den eneste typen egg som ser ut til å ha oppnådd noen markedsandel av betydning utenom vanlige egg, er egg fra frittgående høns. Et spørsmål kartla hva folk oppfattet med begrepet frittgående høns, og som vi ser av diagrammet nedenfor, er det samstemmighet om at det er høns som går fritt inne i en innhegning. Bare 3% oppfatter at de går fritt ute i naturen, mens 14% tror det hele er noe juks ved at de mener de frittgående hønene lever i bur som burhøns. KOMMENTARER TIL RESULTATENE

13 I butikken får man kjøpt egg som er merket at de kommer fra frittgående høner. Tror du dette er egg fra høner som går helt fritt ute i naturen, er det høner som går helt fritt inne i en innhegning, eller høner som lever i bur omtrent som det vi omtaler som burhøns? % Går helt fritt 75% Går fritt i innhegning 14% Lever i bur som burhøns 8% Vet ikke Base: Alle. N=3 Vi finner det litt overraskende at så få som 8% ikke kan svare på dette spørsmålet og at så mange har et realistisk forhold til hva frittgående høns innebærer. Sett i forhold til hva de svarer som foretrekker egg fra frittgående høner, kan svarene her tyde på at mange av disse oppfatter at hønene har det mye bedre i innhegninger med tusenvis av høner enn i bur med 1-3 høner i hvert. Hele 62% av de som foretrekker egg fra frittgående høns legger stor vekt på produksjonsmåten! Ville man kjøpe egg fra burhøns? Bekymringen for høner som bor i bur er såvidt vi kan forstå utbredt i den norske befolkning. Som vi ser i nedenstående diagram er det 36% som oppgir at de ikke vil kjøpe egg som er merket at de kommer fra høner som lever i bur, mens 25% i tillegg er i en viss tvil. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 11

14 Ville du selv kjøpt egg som er merket at de kommer fra høner som lever i bur? % Ja, helt sikkert 25% Ja, kanskje 36% Nei Base: Spiser egg. N=934 Skepsisen er mye mer utbredt blant kvinner enn blant menn, mens det ellers ikke er systematiske forskjeller mellom de demografiske undergruppene. At de som foretrekker egg fra frittgående høns og de som legger stor vekt på produksjonsmåten skiller seg ut med stor skepsis mot egg fra burhøns, er neppe egnet til å overraske. Hele 48% og 56% av disse ville ikke kjøpe slike egg. Betalingsvillighet for egg fra frittgående høner Egg fra frittgående høner koster idag ca. % mer enn vanlige egg. Man må regne med at mange forbrukere ikke er seg bevisst denne relativt store prisforskjellen når de er ute og handler, men i en undersøkelse som dette er det enkelt å stille spørsmål om betalingsvilligheten når man kjenner prisforskjellen. Etter vår mening er det påfallende mange, og adskillig fler enn de som spiste egg fra frittgående høner sist de spiste egg, som er villige til å betale en krone mer pr. egg fra frittgående høner. Hele 58% viser slik betalingsvillighet. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 12

15 Vanlige egg koster i butikken omtrent kr 2 pr. stk., altså kr 12 for en 6-pakning og kr 24 for en 12-pakning. Ville du være villig til å betale en krone mer pr. egg fra frittgående høner enn for egg fra høner som lever i bur? % Ja 33% Nei 8% Vet ikke Base: Spiser egg. N=934 Betalingsvilligheten er mer utbredt blant kvinner (65%) enn blant menn (51%), mens det ikke er nevneverdige systematiske forskjeller mellom andre demografiske undergrupper. At de som spiste egg fra frittgående høner sist er mer villige til å betale enn de som ikke gjorde det, er ikke overraskende, men vi merker oss at 52% av de som spiste vanlige egg sist også kunne tenke seg å betale mer for slike egg. KAN MAN KJENNE PÅ KJØTTETS SMAK ELLER KVALITET AT ET HUSDYR HAR HATT DET GODT ELLER VONDT MENS DET LEVDE? (Tabell 849) Det er mange grunner til at man skal være opptatt av hvordan husdyr har det mens de lever. Som levende vesener vil vel de fleste erkjenne at dyr har krav på å ha det godt og bli behandlet godt av menneskene som har dyrene i sin varetekt. Virkningene av hvordan dyr har det mens de lever blir av enkelte oppfattet så sterke og gjennomgripende at man mener man kjenne på kjøttets smak om dyret har hatt det godt eller vondt. Kanskje er det av denne grunn man er så opptatt av behandlingen av dyrene på slakteriene før selve slaktingen. Hvilket syn har folk flest på dette spørsmålet? Nedenstående diagram viser at det er klart flere som mener at man kan kjenne på smaken på kjøttet om dyret har hatt det godt eller vondt mens det levde. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 13

16 Tror du at du kan merke på kjøttets smak eller kvalitet om et husdyr har hatt det godt eller vondt mens det levde, eller kan man ikke merke det? % Kan merke det 38% Kan ikke merke det 12% Vet ikke Base: Alle. N=3 Det er ingen nevneverdige forskjeller mellom undergruppene som er analysert på dette spørsmålet. HAR DYR FØLELSER? (Tabell 8.1-5) Vi er ganske sikre på at oppfatningene av dyrs følelser har stor betydning for hvordan menneskene behandler dyr. Riktignok er det slik at mange mener at det er til skade for dyrene hvis man behandler dem som om de hadde menneskelige følelser, men hvis man forstår at dyr har følelser, om enn forskjellige fra menneskenes, vil det kunne bety mye for behandlingen av dyr. Dette er bakgrunnen for en spørsmålssekvens der vi spør om i hvor stor grad man tror ulike dyrearter har følelser, dvs. evne til å føle smerte, vanntrivsel, tilfredshet, glede etc. Målingen av i hvor stor grad man mente dyrene hadde følelser ble gjort i henhold til en skala som så slik ut: Meget stor grad = 1 Ganske stor grad= 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 Figuren nedenfor viser svarfordelingen på spørsmålet og vi har rangert dyreartene etter hvor utbredt det er at man mener arten har følelser. Her ser går det tydelig frem at folk differensierer voldsomt mellom dyreartenes følelser. Mens hele 93% mener hunder har følelser i meget eller ganske stor grad, er det 36% som mener det samme om fisk. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 14

17 Allikevel vil vi mene at oppfatningene om at dyr har følelser som beskrevet i spørsmålet er utbredt. I hvor stor grad tror du følgende dyrearter har følelser, dvs. evne til å føle smerte, vanntrivsel, tilfredshet, glede etc.? Hunder 93% Husdyr som hester, kuer, griser, sauer 87% Pelsdyr som mink, rev 75% Fugler, f.eks. høns 69% Fisk 36% Meget stor grad Ganske stor grad Base: Alle. N=3 For alle dyreartenes del mener kvinner i større grad enn menn at dyrene har følelser. Det kan også se ut som om denne oppfatningen utvikler seg med alderen, idet de eldste gjennomgående mener at dyr i større grad har følelser enn de yngre. På enkelte av spørsmålene er imidlertid vet ikke-andelen relativt stor blant de eldste. DYRS LIDELSER (Tabell ) Menneskenes behandling av dyr som er i deres varetekt bærer preg av at menneskene har makten og at dyrene må føye seg. Fordi dyr ofte behandles på måter som ville være grov undertrykking dersom det hadde vært mennesker som fikk samme behandling, er det mange mennesker som mener at dyr lider under menneskers behandling i ulike sammenhenger. De som har ansvar for dyrene mener imidlertid ofte at dyr tenker og føler på andre måter enn menneskene og når man ser at dyrene spiser, legger på seg, blir fine i pelsen, legger mange egg og produserer mye melk, er det tegn på at de trives. Med dette som bakgrunn ønsket vi å måle folks oppfatning av dyrenes belastninger når de utsettes for ting som er helt vanlige i dyrehold. Vi spurte om i hvor stor grad man tror ulike dyrearter lider når de utsettes for de tingene som fremgår av figuren under. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 15

18 I hvor stor grad tror du ulike dyrearter lider når de utsettes for følgende? Husdyr som fraktes over lange distanser i lastebiler Grisunger som kastreres 61% Høner som lever i bur 55% Elefanter som opptrer på sirkus 35% Kuer som ligger på hardt underlag 35% Griser og storfe som har ring i nesen 33% Hester som opptrer på sirkus 32% Kuer som står bundet på bås 26% Oppdrettsfisk i merder 24% Hunder som holdes i bånd 12% 77% Meget stor grad Ganske stor grad Base: Alle. N=3 Etter vår mening er det ganske mange som mener at dyrene lider under behandling som idag er tillatt og helt vanlig. På den ene siden er det så mange som 77% som mener husdyr lider når de fraktes over lange distanser i lastebiler, mens 71% mener grisunger som kastreres lider i stor grad. Disse typer behandling virker etter vår mening intuitivt ille. Men når 1/4 av befolkningen mener at kuer som står bundet på bås og oppdrettsfisk i merder lider i stor grad er vi mer overrasket. Gjennomgående mener kvinner at dyr lider i større grad enn menn. Etter alder er det imidlertid ingen nevneverdige forskjeller. HOLDNINGER TIL PÅSTANDER OM DYR (Tabell ) Gjennom forarbeidet til denne undersøkelsen, ble det drøftet ulike hypoteser om hvilke holdninger som kunne knytte seg til dyr og dyrehold. Disse hypotesene måtte testes for å se om holdningene var utbredt eller ikke, og på denne bakgrunn ble det formulert KOMMENTARER TIL RESULTATENE 16

19 noen påstander som de spurte skulle uttrykke hvor enige eller e de var i. Svarene på påstandene ble avgitt i henhold til en 5-skala med følgende svaralternativ: 1 = Helt enig 2 = enig 3 = Hverken enig eller 4 = 5 = Helt Før vi ser på resultatene, vil vi henlede oppmerksomheten mot et problem som reises ved bruk av denne spørremetoden. Det viser seg nemlig at folk har en tendens til å si seg mer enig enn de er, spesielt når det dreier seg om påstander om forhold de ikke har særlig sterke meninger om. Denne "enig-effekten" kan vi imidlertid dempe virkningene av ved å formulere påstandene slik at man må si seg for å gi uttrykk for den oppfatningen vi er ute etter å kvantifisere. Dette har vi gjort ved denne målingen på den måten at man måtte si seg e for å uttrykke den oppfatning som vi ønsker å kvantifisere. Derved vil vi kunne fastslå med stor sikkerhet hvor utbredt slike holdninger virkelig er, uten å ta hensyn til utslag som skyldes måleteknikken. Vi skal selvsagt ikke se bort fra enig-andelene, men bare huske på at de gjennomgående kan være litt for høye. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 17

20 Den første påstanden lød: "Høns i bur har det minst like godt som frittgående høns" og belyser vel et ganske klart forhold. I nedenstående diagram ser vi at meningene er nesten entydig negative blant de som har mening og at nesten ingen ikke har noen mening. Hvor enig eller er du i følgende påstander om dyr? Er du... ** Høns i bur har det minst like godt som frittgående høns ** % Helt enig 9% enig 4% Hverken enig eller 19% 63% Helt 2% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Bortsett fra at menn har et litt mer pragmatisk forhold til påstanden, er det bare små forskjeller mellom undergruppene som er analysert. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 18

21 Den neste påstanden lød: "Høner som legger mange egg viser at de har det godt" og er ment som et kontrollspørsmål på hvor bevisste folk er i forhold til hvordan hønene lever. Hvis det f.eks. er slik at burhøns legger minst like mange egg som frittgående høns, må jo de som ikke liker at høns lever i bur si seg e i påstanden. Selv om meningene er noe delte, er det ingen tvil om at flertallet i befolkningen gir sin tilslutning til påstanden. ** Høner som legger mange egg viser at de har det godt ** % Helt enig 21% enig 8% Hverken enig eller 9% 14% Helt 11% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Svarfordelingen på dette spørsmålet viser at de forestillinger om høners velferd som vi har målt her, åpenbart bygger på den oppfatning at frittgående høner i innhegning har det bedre enn burhøns. Dersom det er slik at burhøns legger like mange eller flere egg som frittgående høns, har vi en mistanke om at hele forestillingsmønsteret knyttet til eggproduksjon og høners velferd ville falle sammen som et korthus. Ser vi svarene på egg- og hønespørsmålene i sammenheng, får vi en mistanke om at folks holdninger og preferanser til eggtyper og produksjonsmåter ikke er konsistente, at de hviler på tynt kunnskapsgrunnlag og er mer preget av følelser enn faktisk innsikt. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 19

22 Den neste påstanden lød: "Kuer som gir mye melk viser at de har det godt" og er beslektet med den foregående som indikerer noe om sammenheng mellom dyrenes trivsel og deres produksjonsevne. Også her finner vi bred tilslutning til påstanden, selv om 1 av 5 nordmenn er skeptiske. ** Kuer som gir mye melk viser at de har det godt ** % Helt enig 24% enig 5% Hverken enig eller % 11% Helt 9% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Det kan se ut som om kvinner er enige i påstanden i større grad enn menn. Forøvrig er det bare små forskjeller mellom undergruppene. KOMMENTARER TIL RESULTATENE

23 Den neste påstanden lød: "Norsk husdyrhold preges av respekt og omsorg for dyrene" og skal måle om man anser tilstandene i landbruket tilfredsstillende på dette området. Som vi ser av diagrammet nedenfor, er det et klart flertall på 68% som er enige i påstanden, mens 19% er e. Når en av fem er e, vil vi si at det er en minoritet som ikke kan sees bort fra. ** Norsk husdyrhold preges av respekt og omsorg for dyrene ** % Helt enig 37% enig 8% Hverken enig eller 11% 8% Helt 5% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Det er ingen tvil om at kvinner i gjennomsnitt er mer skeptiske til påstanden enn menn. Det samme kan sies om folk med høy utdannelse i forhold til folk med lav. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 21

24 Den neste påstanden er ment som en test av hypotesen om at folk mener at god dyrevelferd er mer kostbart enn dårlig, og at man kan mistenke bøndene for å ha økonomiske motiver for å stelle dyrene dårligere enn de burde. Påstanden lød: "Det lønner seg økonomisk for bonden å stelle dyrene godt". Som vi ser, er svarene helt entydige. Vi vil tolke det som en forkastelse av hypotesen og at bare få eventuelt er skeptiske til bondens motiver med hensyn til dette. ** Det lønner seg økonomisk for bonden å stelle dyrene godt ** % Helt enig 14% enig 2% Hverken enig eller 6% 4% Helt 3% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 I den grad noen undergrupper viser større skepsis enn andre, måtte det være de med høy utdannelse, men det er ikke flere enn 14% av disse som er e i påstanden. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 22

25 Den neste påstanden lød: "Norske bønder har god kunnskap om dyrehold". Diagrammet nedenfor viser bred tilslutning til påstanden og uttrykker en tiltro til norske bønders kompetanse som er helt rørende. Vi kan ikke unngå å tenke på lignende tiltro til nasjonale yrkesgruppers fortreffelighet i forhold til andre lands som kommer frem på en rekke områder når man spør nordmenn. ** Norske bønder har god kunnskap om dyrehold ** % Helt enig 39% enig 7% Hverken enig eller 4% 3% Helt 4% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Menn har større tiltro til bøndenes kompetanse enn kvinner, på samme måte som eldre har større tiltro enn yngre. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 23

26 Den neste påstanden lød: "Sirkusdyr har det minst like godt som andre dyr". Påstanden er formulert som en utfordring til forslaget om å forby fremvisning av dyr på sirkus som antydes i dyrevernmeldinga. Diagrammet nedenfor viser betydelig variasjon i svar. På den ene siden er det 42% som er enige i påstanden. På den andre siden er 46% e. Vi må tolke dette resultatet som uttrykk for utbredt skepsis i den forstand at mange åpenbart mener at sirkusdyr ikke har det så godt som andre dyr. ** Sirkusdyr har det minst like godt som andre dyr ** % Helt enig 21% enig 4% Hverken enig eller 19% 27% Helt 7% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Kvinner er betydelig mer skeptiske enn menn, idet hele 54% er e i påstanden. Vi finner også at de yngste er mer skeptiske enn de eldre. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 24

27 Den neste påstanden lød: "Dyremishandling foregår sjelden i norsk landbruk". Som vi ser av diagrammet nedenfor er meningene delte om dette spørsmålet. Vi er nesten overrasket over at så mange som 44% av befolkningen er e i påstanden, sett i forhold til den tiltro vi tidligere har dokumentert at finnes til norske bønder. Det er trolig enkelttilfeller av dyremishandling som er vist i media som er bakgrunnen for at folk tror at dyremishandling forekommer med en viss frekvens. ** Dyremishandling foregår sjelden i norsk landbruk ** % Helt enig 27% enig 5% Hverken enig eller 25% 19% Helt 8% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Kvinner er mer negative enn menn til dette spørsmålet. Yngre mennesker er også mer skeptiske til påstanden enn eldre. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 25

28 Den neste påstanden lød: "Myndighetenes tilsyn med dyrehold i norsk landbruk er tilfredsstillende" og fremstår som en viktig påstand i forhold til svarene på de foregående påstandene. I mange sammenhenger har vi målt betydelig tiltro til norske myndigheters tilsyn, men som vi ser av diagrammet nedenfor er det svært delte meninger når det gjelder tilsyn med dyrehold i norsk landbruk. ** Myndighetenes tilsyn med dyrehold i norsk landbruk er tilfredsstillende ** % Helt enig 23% enig 5% Hverken enig eller 19% 22% Helt 13% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Når det er like mange (41%) som er e som enige i denne påstanden, vil vi oppfatte det som utbredt mistro til tilsynet idag. Her ser det ut som om Landbrukstilsynet har en betydelig informasjonsoppgave foran seg hvis man mener at tilsynet med dyrehold er bedre enn det folk flest tror. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 26

29 Den neste påstanden lød: "Myndighetene bruker nok penger på å sikre dyrenes velferd i Norge" og skal måle om det er stemning for å bruke mer penger på å sikre dyrenes velferd. Som vi ser er det hele 45% som er e i påstanden, hvilket uttrykker bred støtte til økt ressursbruk for å fremme dyrevelferden. 31% er enige i påstanden og er rimelig tilfreds med situasjonen. ** Myndighetene bruker nok penger på å sikre dyrenes velferd i Norge ** % Helt enig 17% enig 7% Hverken enig eller 18% 27% Helt 17% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Også på denne påstanden finner vi at kvinner er mer skeptiske enn menn og at yngre er mer skeptiske enn eldre. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 27

30 Den neste påstanden lød: "Kravene til bønder som har dyr er strenge nok her i landet" og belyser en annen side av reguleringer og oppsyn med dyreholdet i Norge. Som vi ser, er man noe mindre tvilende til kravene som stilles enn til tilsynet med dyrehold. 54% av de spurte er enige i påstanden, men den skeptiske minoritet utgjør så mange som % av befolkningen. ** Kravene til bønder som har dyr er strenge nok her i landet ** % Helt enig 24% enig 4% Hverken enig eller 14% 16% Helt 12% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Forskjellene mellom undergruppene er som beskrevet tidligere. Kvinner er mer skeptiske enn menn og yngre mer skeptiske enn eldre. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 28

31 Den neste påstanden lød: "Kravene til kjæledyreiere er strenge nok i Norge" og er, som vi ser, en kjæledyrvariant av den foregående påstanden om krav til bønder som har dyr. Som vi ser, er det fler som er i denne påstanden enn i den forrige, hvilket vi tolker som et uttrykk for at flere er i tvil om kjæledyreieres evne til å behandle dyrene bra enn bøndenes evner. ** Kravene til kjæledyreiere er strenge nok i Norge ** % Helt enig 21% enig 5% Hverken enig eller 21% 26% Helt 9% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Igjen ser det ut til at menn har en mer pragmatisk holdning enn kvinner. Mens 44% av mennene er e, er denne andelen 49% blant kvinner. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 29

32 Den nest siste påstanden lød: "Jeg ønsker mer informasjon om hvordan dyrene har hatt det når jeg kjøper mat" og måler en ny side ved engasjementet i dyrs velferd. Vi har tidligere sett at en begrenset del av befolkningen legger stor vekt på hvordan hønene har det når de kjøper egg. Nedenstående diagram kan reflektere et noe mer utbredt engasjement, men vi skal huske på at dette spørsmålet ble stilt etter en lang sekvens med spørsmål som var egnet til å få folk til å tenke igjennom sitt forhold til dyrevelferd. 53% er enige i påstanden mens 34% er e. ** Jeg ønsker mer informasjon om hvordan dyrene har hatt det når jeg kjøper mat ** % Helt enig 22% enig 7% Hverken enig eller % 24% Helt 5% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 Litt overraskende er kvinner og menn samstemte i sitt syn på dette spørsmålet, og det er heller ikke nevneverdige forskjeller i syn mellom de øvrige undergrupper som er analysert. KOMMENTARER TIL RESULTATENE

33 Den siste påstanden lød: "Det er viktigere for meg at maten er rimelig og av god kvalitet enn hvordan dyrene som maten kommer fra har hatt det" og belyser holdninger til dyrevelferd og konsekvensene av slike i et omvendt perspektiv av den foregående påstanden. Som vi ser, er det nå en høyere andel som sier seg e enn enige, hvilket er tegn på en viss konsistens i holdninger innenfor en del av befolkningen. Allikevel er det en betydelig minoritet på over % som sier seg enig, på samme måte som 34% var e i den foregående påstand. Følgelig må vi tro at minst 1/3 av den voksne befolkningen er forholdsvis uinteressert i dyrevelferd når det stilles opp mot mat. ** Det er viktigere for meg at maten er rimelig og av god kvalitet enn hvordan dyrene som maten kommer fra har hatt det ** % Helt enig % enig 11% Hverken enig eller % 29% Helt 6% Vet ikke/ Kan ikke svare Base: Alle. N=3 På dette spørsmålet er det betydelig forskjell mellom kvinner og menn. Mens 42% av mennene er enige i påstanden og 41% e, er bare 27% av kvinnene enige og hele 55% e. Når vi ikke fant forskjell mellom kvinner og menn i den forrige påstanden, skyldes det trolig at noen kvinner synes de vet nok om dyrevelferd og derfor ikke synes de trenger mer informasjon når de kjøper mat. Denne kunnskapen bruker de imidlertid i sine vurderinger når de kjøper mat skal vi tro svarene i denne undersøkelsen. AVSLUTTENDE SPØRSMÅL OM BEHANDLING AV DYR (Tabell ) I den senere tids debatt om dyrevelferd og i deler av dyrevelferdsmeldingen berøres spesielt situasjoner der mennesker behandler dyr på måter som både kan være lite dy- KOMMENTARER TIL RESULTATENE 31

34 revennlige og etisk tvilsomme. For å samle opplysninger om folks holdninger til disse konkrete handlingene, stilte vi noen spørsmål om disse i avslutningen av undersøkelsen. Fremvisning av elefanter på sirkus Det første av disse spørsmålene dreiet seg om man mente det er riktig eller galt å vise frem elefanter og andre eksotiske dyr på sirkus. Nettopp dette var et av de første temaene som ble eksponert under opptakten til meldinga om dyrehold og dyrevelferd. Som vi ser av diagrammet nedenfor er holdningene til fremvisning av elefanter svært delte. Synes du det er riktig eller galt å vise frem elefanter og andre eksotiske dyr på sirkus, eller har du ikke noe standpunkt til dette? % Riktig 29% Galt 42% Ikke standpunkt Base: Alle. N=3 Det mest påfallende er kanskje hvor mange som ikke kan ta standpunkt. Samtidig må vi merke oss at 29% mener det er galt, og dette er en ikke ubetydelig minoritet. Kvinner (35%) mener i større grad enn menn (22%) at det er galt å vise frem elefanter og andre eksotiske dyr på sirkus. Enda større motstand finner vi blant de yngste i alderen år der hele 42% mener det er galt. Denne andelen synker så ved stigende alder. Frakt av dyr over lange strekninger for fremvisning på sirkus Vi har tidligere sett i denne undersøkelsen at lange transporter er noe som flest mener påfører dyr stor lidelse. På denne bakgrunn er det ikke overraskende at hele 55% mener det er galt å frakte dyr over lange strekninger dersom de skal vises frem på sirkus. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 32

35 Synes du det er riktig eller galt å frakte dyr over lange strekninger dersom de skal vises frem på sirkus, eller har du ikke noe standpunkt til dette? % Riktig 55% Galt 29% Ikke standpunkt Base: Alle. N=3 I dette tilfellet tror vi ikke det er fremvisningen på sirkus som genererer mest motstand, men den lange transporten. Selv om det er et flertall mot blant menn (48%) er kvinner (61%) mye mer negative. Det samme finner vi blant de yngste der hele 65% mener det er galt. Frakt av dyr over lange strekninger til slakteriet For å avdekke om formålet med lang frakt hadde innflytelse på holdningene, stilte vi et nytt spørsmål som oppfølger til det foregående om man synes det er riktig eller galt å frakte dyr over lange strekninger når de skal til slakteriet. Her kan man jo tenke seg at noen ville synes at det ikke er så farlig fordi dyrene skal jo dø allikevel, mens andre kanskje mener at nettopp derfor skal dyrene behandles med respekt. I diagrammet nedenfor ser vi at i den grad formålet med den lange frakten innfluerer på holdningene, så er det ved å skape enda større motstand. Nå mener hele 69% at det er galt. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 33

36 Synes du det er riktig eller galt å frakte dyr over lange strekninger når de skal til slakteriet, eller har du ikke noe standpunkt til dette? % Riktig 69% Galt 17% Ikke standpunkt Base: Alle. N=3 Ser vi på undergruppene som er analysert, er det påfallende at alder ikke diskriminerer på samme måte mellom svarene på dette spørsmålet som de gjorde på det forrige. Nå er det de eldste som i størst grad (78%) mener lang frakt er galt, mens de yngste (54%) ligger lavere enn gjennomsnittet. Sportsfiske der fisken kastes uti igjen Det neste spørsmålet i denne sekvensen belyser holdninger til et fenomen som blant annet er tydelig eksponert i sportsfiskeprogrammer i NRK fjernsynet. Det er sportsfiske der man konsekvent kaster fisken tilbake i vannet etter at den har bitt på kroken. Om dette fysisk er smerkefullt for fisken vet vi ikke, men under alle omstendigheter innebærer dette et prinsipp der man først påfører fisken skader og deretter legger til rette for å skade den flere ganger. Noen vil sikkert mene at dette er moralsk forkastelig. Som vi ser av diagrammet nedenfor, er det forholdsvis få som mener det er riktig å drive sportsfiske der det på forhånd er bestemt at fisk som fanges skal kastes uti igjen. Et flertall på 52% av de spurte mener det er galt. Vi merker oss at denne handlingen ikke oppfattes negativt av like mange som mente det var galt å frakte dyr over lange strekninger til slakteriet. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 34

37 Synes du det er riktig eller galt å drive sportsfiske der det på forhånd er bestemt at fisk som fanges skal kastes uti igjen, eller har du ikke noe standpunkt til dette? % Riktig 52% Galt 29% Ikke standpunkt Base: Alle. N=3 Svarmønsteret mellom undergruppene varierer som vi kan vente. Kvinner (56%) mener i litt større grad enn menn (48%) at det er galt. De eldre (59%) mener i større grad enn de yngste (44%) at det er galt. Tar vi nok hensyn til dyrenes velferd? Det siste spørsmålet i undersøkelsen kan oppfattes som en oppsummering av holdningene til dyrevelferd. Da spør vi om man generelt synes at vi her i Norge bør ta mer hensyn til dyrenes velferd, om vi tar tilstrekkelig hensyn, eller om vi bør ta mindre hensyn til dyrenes velferd. Vi skal huske at når folk svarer på dette spørsmålet, har svært mange aspekter ved dyrevelferd blitt berørt i tidligere spørsmål, og at dette nok kan influere positivt på innstillingen til dyrevelferd. Et klart flertall på 57% av befolkningen mener vi bør ta mer hensyn til dyrenes velferd her i Norge. Dermed mener vi man kan fastslå at dette er en sak der folkeflertallet står bak tiltak fra myndighetenes side som skal virke fremmende på dyrs velferd. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 35

38 Ved menneskenes bruk og behandling av dyr kan det oppstå konflikt mellom menneskenes nytte og dyrenes velferd. Synes du generelt sett at vi her i Norge bør ta mer hensyn til dyrenes velferd, tar vi tilstrekkelig hensyn, eller bør vi ta mindre hensyn til dyrenes velferd? % Bør ta mer hensyn 38% Tar tilstrekkelig hensyn 1% Bør ta mindre hensyn 4% Vet ikke Base: Alle. N=3 Vi finner ikke overraskende at kvinner (63%) i større grad enn menn (%) mener vi bør ta mer hensyn til dyrenes velferd. De yngste (69%) står i høyest grad for dette synet sett i forhold til alder. Forøvrig merker vi oss at de som har høyest utdannelse i høyest grad mener at vi tar tilstrekkelig hensyn til dyrenes velferd. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 36

39 TABELLER TABELLER 37

40 Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Antall observasjoner Prosentresultat 5/95 /9 15/85 /8 25/75 /7 /6 / Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. xx TABELLER 38