TELEFONUNDERSØKELSE KVINNELIGE BØNDER JULI 1999

Transkript

1 TELEFONUNDERSØKELSE KVINNELIGE BØNDER JULI 1999 Rapport utarbeidet for Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet av Erik Dalen 30. juli 1999 Markeds- og Mediainstituttet a.s Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian Krohgs gate 1 Telefon: , faks:

2 Innhold INNLEDNING KOMMENTARER TIL RESULTATENE UTVALGSSAMMENSETNING (Tabell 1-2, 11-15) GRUNNER TIL Å BLI GÅRDBRUKER (Tabell 3) LØNNET ARBEID UTENOM GÅRDSBRUKET (Tabell 4-5) OPPLEVELSER VED OVERTAGELSE AV DRIFTEN AV GÅRDEN (Tabell 6) MOTSTAND VED OVERTAGELSE AV GÅRDEN (Tabell 7) ANSEELSE SOM SERIØS OG PROFESJONELL GÅRDBRUKER (Tabell 8) 9 SYN PÅ TILTAK FOR Å REKRUTTERE KVINNER TIL LANDBRUKET (Tabell 8) VIL MAN ANBEFALE ANDRE KVINNER Å OVERTA GÅRD? (Tabell 10) 13 TABELLER Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Innhold ii

3 INNLEDNING På oppdrag fra Landbruksdepartementet (LD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har MMI 4 Fakta A/S gjennomført denne undersøkelsen for å måle hvordan kvinnelige bønder i Norge oppfatter sin status og arbeidssituasjon. Spørsmålene som er stilt fremgår av spørreskjemaet bak i denne rapporten. Undersøkelsen er gjennomført i den perioden som fremgår av forsiden av denne rapporten. Dataene er samlet inn ved telefonintervju med et landsrepresentativt utvalg bestående av netto 200 kvinnelige bønder som er trukket blant brukere som er registrert som søkere om produksjonstilskudd pr. 31. juli 1998 hos Statens Kornforretning. Utvalgsbeskrivelse med hensyn på alder, utdanning, bruksstørrelse og bosted fremgår av tabellene i tabelldelen av denne rapporten. Ved resultatberegningene er det ikke foretatt noen form for veiing av resultatene, all den stund vi ikke har noe veiegrunnlag. Dersom lesere av denne rapporten mener at svar fra visse grupper av kvinnelige bønder burde veie tyngre eller lettere enn de gjør i totalutvalget, bør man studere svarfordelingene i undergruppene for å trekke ønskelige konklusjoner. Så lenge dette er en utvalgsundersøkelse, er resultatene beheftet med usikkerhet. Bakerst i rapporten finnes derfor en tabell over feilmarginer ved forskjellige utvalgsstørrelser og observasjonsnivåer. Som man vil se her, er feilmarginene størst ved observasjoner rundt 50%, for så å bli mindre nærmere 0% eller 100%. Som en tommelfingerregel, kan vi regne med feilmarginer på +/- 4-5 prosentpoeng i totalkolonnen, og +/- 8-9% innen undergruppene som er analysert. I tabellverket til denne rapporten finnes svarfordelingen på samtlige spørsmål i den rekkefølge spørsmålene er stilt. Hver tabell viser svarfordelingen totalt og etter alder, utdanning, landbruksfaglig utdanning, odel eller ikke, bruksstørrelse, ansvar for driften, når man overtok driften, om man har lønnet arbeid utenom gårdsdriften og bosted etter landsdel. Over kolonnene i hver tabell vises netto antall intervju som er gjennomført totalt og innen de ulike undergrupper i linjen for "Antall intervju". INNLEDNING 1

4 Det foreligger en tabell for hvert spørsmål. Kontaktperson i LD har gjennom planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet vært Lisbeth Udland Hansen og i KRD Guri Drottning Aarnes. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i MMI 4 Fakta er direktør Erik Dalen. INNLEDNING 2

5 KOMMENTARER TIL RESULTATENE I det følgende skal vi kort kommentere resultatene fra undersøkelsen, slik at man kan tilegne seg resultatene uten å gå til tabellene. Vi vil legge vekt på å presentere alle hovedtall av interesse med grafikk og trekke hovedkonklusjoner. Tabellvedlegget er velegnet for mer inngående studier av de enkelte spørsmål, og bør selvfølgelig studeres for dypere analyser av f.eks. forskjeller i svar mellom undergrupper av spurte. UTVALGSSAMMENSETNING (Tabell 1-2, 11-15) I forbindelse med undersøkelser som dette registreres vanligvis endel bakgrunnsopplysninger eller kjennetegn ved de spurte. Slike registreringer har ofte to hensikter. For det første ønsker vi å måle hvor utbredt ulike kjennetegn faktisk er i målgruppen. For det andre bruker vi svarene på slike spørsmålet til å dele totalutvalget inn i undergrupper som er viktige å analysere separat. Det utvalget som vi har intervjuet, og som trolig er representativt for kvinnelige bønder i Norge, kan beskrives slik: Halvparten oppgir at de har hovedansvaret for gårdsdriften, 40% oppgir delt ansvar, mens 10% oppgir at andre har hovedansvaret. Halvparten av utvalget overtok gårdsdriften for mer enn 10 år siden, mens den andre halvparten ser ut til å fordele seg jevnt på 2-3 årsintervallene med kortere ansiennitet. 18% er under 35 år, 43% i alderen år og 38% 50 år eller eldre. 33% har utdanning på grunnskolenivå, 36% på vdg. / gymnasnivå og 30% på universitets- / høyskolenivå. 25% har landbruksfaglig utdanning. Denne andelen er adskillig høyere (38%) blant de spurte under 40 år enn blant spurte over 40 år (19%). 42% oppgir at de er odelsjente. 20% oppgir at de driver bruk på under 50 da., 27% da., 22% da. og 30% driver bruk på over 200 da. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 3

6 GRUNNER TIL Å BLI GÅRDBRUKER (Tabell 3) Den klart viktigste grunnen til å bli gårdbruker blant kvinnelige bønder er interesse for yrket. Dette oppgis av 40% av de spurte. I nedenstående diagram ser vi svarfordelingen på spørsmålet. Vi gjør oppmerksom på at svaralternativene var forhåndsoppsatt, slik at intevjuerne selv måtte henføre svar til de oppsatte kategorier. Ved tvilstilfeller hadde intervjuerne instruks om å be om en utdyping av svarene. Dersom denne ikke var klargjørende, skulle svarene registreres som annet. Hvilke var de viktigste grunnene til at du bestemte deg for å bli gårdbruker? Interesse for yrket 41% Odelsretten 30% Tradisjon i familien 27% Tilknytning til gården 20% Hensyn til familien 18% Plikt 3% Tilknytning til bygda 1% Økonomiske hensyn 1% Lett å kombinere med annet yrke 1% Annet (uspesifisert) 17% Etter interesse for yrket er det odelsretten som oppgis av nest flest (30%), hårfint flere enn de 27% som svarer tradisjon i familien. Tilknytning til gården er en av de viktigste grunnene for 20% av de spurte, mens 18% oppgir hensyn til familien. Det er ikke store forskjeller mellom undergruppene, men vi merker oss at tradisjon i familien er viktigst for langt flere blant de over 40 år enn blant de som er under 40 år. Vi finner også klare utslag når interesse for yrket og odelsretten oppgis langt hyppigere blant folk som har landbruksfaglig utdannelse enn blant de som ikke har det. Her kan det imidlertid være usikkert hva som forklarer hva. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 4

7 LØNNET ARBEID UTENOM GÅRDSBRUKET (Tabell 4-5) Det synes temmelig klart at svært mange kvinnelige bønder har lønnet arbeid utenom gårdsbruket, og at ganske mange faktisk jobber mer utenom gårdsbruket enn på gårdsbruket. Som vi ser i nedenstående diagram, er det 48% av hele utvalget som oppgir at de har lønnet arbeid utenom gårdsbruket. Denne andelen er klart høyest blant dem som har høy utdanning (72%). Har du lønnet arbeid utenom gårdsbruket? % Ja 52% Nei Det er bare 31% av de kvinnelige bøndene som bruker mesteparten, dvs. mer enn 75% av arbeidstiden på gårdsarbeid. Faktisk er det en så stor andel som 54% som bruker under halvparten av arbeidstiden sin på gården. Det ser vi av nedenstående diagram. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 5

8 Omtrent hvor stor andel i % av arbeidstiden bruker du på gårdsarbeid? Ingenting - 0% 0% 1-25% 27% 26-50% 27% 51-75% 13% % 31% Dersom vi studerer svarene fra undergruppene, er det interessant å merke seg at også mange av de som oppgir at de ikke har lønnet arbeid utenom gårdsarbeidet, bruker mindre enn mesteparten av tiden sin på gårdsarbeid. I denne gruppen er det 55% som bruker mer enn 75% av arbeidstiden på gårdsarbeid, mens nesten 1/3 svarer at de bruker mindre enn halvparten av tiden. Her har vi nok å gjøre med en gruppe som formelt rubriseres som kvinnelige gårdbrukere, men som trolig driver ulønnet husarbeid i over halvparten av arbeidstiden sin. OPPLEVELSER VED OVERTAGELSE AV DRIFTEN AV GÅRDEN (Tabell 6) Det finnes sikkert en rekke hypoteser om at kvinner kan oppleve litt av hvert når de overtar driften av en gård, sammenlignet med hva menn gjør. Noen av hypotesene og mytene bygger sikkert på oppfatninger av at landbruket er en del av arbeidslivet som passer best for menn av ulike årsaker. På denne bakgrunn ønsket vi å teste noen slike hypoteser. Vi leste enkelte ting, både positive og negative som vi antok er av betydning for hvordan en gårdbruker opplever sin egen situasjon, og spurte om i hvilken grad de spurte hadde opplevd disse i forbindelse med overtagelsen av gården. Svarene skulle avgis i henhold til en skala med følgende svaralternativ: I meget stor grad = 1 I ganske stor grad = 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 KOMMENTARER TIL RESULTATENE 6

9 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som har opplevd de ulike tingene i meget eller ganske stor grad. Dessuten har vi rangert tingene etter hvor stor andel som har opplevd tingene i meget + ganske stor grad. I hvor stor grad har du opplevd følgende ting i forbindelse med at du overtok driften av gården? Støtte og oppmuntring fra venner og familie? Anerkjennelse og beundring i lokalmiljøet? 32% Sunn motstand og kritikk som du har vokst på? 20% Fått følelse av å bli forbilde for ungdom? 18% Janteloven, dvs. at du skal ikke tro at du er noe? 13% Skepsis fordi du er kvinne? 12% Holdningen: "Du skal helst ikke lykkes?" 12% Baksnakking og motarbeidelse i lokalmiljøet? 7% 66% Meget stor grad Ganske stor grad Etter vår mening er det flere ting som er iøyenfallende i ovenstående diagram. For det første er det positive opplevelser som rangerer høyest. 66% har opplevd støtte og oppmuntring fra venner og familie i forbindelse med overtagelse av gården. Denne opplevelsen skiller seg klart ut som mest opplevd, og i gruppen som oppgir at de har hovedansvar for driften selv, er andelen aller høyest. På den neste plassen kommer de 32% som har opplevd anerkjennelse og beundring i lokalmiljøet. Det andre vi vil bemerke som iøyenfallende, er at andelene som bekrefter opplevelsene i meget eller ganske stor grad er forholdsvis lave. Bortsett fra støtte og oppmuntring fra venner og familie, er det gjennomgående under 30% som har opplevd tingene i stor grad. Dette er selvsagt bra når det gjelder de negative tingene vi spurte om, men når det gjelder de positive er det ikke bra. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 7

10 Det er faktisk ikke flere enn 1/3 eller færre som har opplevt anerkjennelse og beundring i lokalmiljøet, sunn motstand og kritikk som de har vokst på og fått følelse av å bli forbilde for ungdom. Det tredje vi synes er iøyenfallende, er at så få oppgir at de har opplevd de negative tingene vi spurte om. Selv om rundt 10% har opplevd hver av dem, noe som viser at det finnes negative krefter i bygdesamfunnene, er ikke andelen høyere enn at vi kan tenke oss at tilsvarende godt kunne vise seg hvis vi spurte mannlige bønder. MOTSTAND VED OVERTAGELSE AV GÅRDEN (Tabell 7) Når vi i forrige kapittel kunne konstatere at negative opplevelser ved overtagelse av driften av gården, kan vi knapt vente at mange vil svare at de opplevde motstand fra ulike hold. Det viser seg i nedenstående diagram. Som i det foregående spørsmålet leste vi opp ulike hold og spurte om i hvilken grad de spurte hadde opplevd motstand fra disse i forbindelse med overtagelsen av gården. Svarene skulle avgis i henhold til den samme skalaen med følgende svaralternativ: I meget stor grad = 1 I ganske stor grad = 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som har opplevd motstand fra de ulike holdene i meget stor, ganske stor eller noen grad og rangert etter hvor stor andel som har opplevd motstand i det hele tatt. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 8

11 I hvor stor grad har du møtt motstand fra følgende hold da du overtok gården? Fra familien? 15% Fra lokale landbruksmyndigheter? 13% Fra lokalmiljøet der gården ligger? 13% Fra venner og kjente? 13% Fra sentrale landbruksmyndigheter? 9% Fra andre næringsdrivende? 9% Fra banker og andre finansieringsinstitusjoner? 8% Fra veiledningsapparatet? 5% Meget stor grad Ganske stor grad Noen grad Som vi ser, er det nesten ingen som har opplevd motstand i meget eller ganske stor grad. Først når vi ser på andelene som svarer i noen grad, kommer det frem at et mindretall har opplevd motstand. Vi merker oss at den motstand som måtte ha kommet, kommer fra "de nærmeste", dvs. familie, venner / kjente, lokale landbruksmyndigheter og lokalmiljøet. Men vi vil understreke at vi synes andelene er temmelig lave, og gjenspeiler neppe at kvinner støter på store problemer og motstand når de overtar gårder. ANSEELSE SOM SERIØS OG PROFESJONELL GÅRDBRUKER (Tabell 8) I forrige kapittel kunne vi konstatere at få av de kvinnelige bøndene hadde møtt motstand i nevneverdig grad ved overtagelse av driften av gården. En ting er imidlertid aktiv motstand, noe annet er å bli ansett som en seriøs og profesjonell gårdbruker. Når vi spør om i hvor stor grad man føler ulike personer og instanser ser på en som en seriøs og profesjonell gårdbruker, leste vi som i det foregående spørsmålet opp ulike hold og spurte om i hvilken grad de spurte KOMMENTARER TIL RESULTATENE 9

12 mente disse hadde en slik holdning. Svarene skulle avgis i henhold til den samme skalaen med følgende svaralternativ: I meget stor grad = 1 I ganske stor grad = 2 I noen grad = 3 Ikke i det hele tatt = 4 I nedenstående diagram har vi sammenstilt resultatene ved å vise hvor mange som svarer i meget stor + ganske stor grad og rangert etter hvor stor andel som ser på de spurte som seriøse og profesjonelle gårdbrukere. I hvor stor grad mener du at følgende personer og instanser ser på deg som en seriøs og profesjonell gårdbruker? Familie, venner og kjente? 71% Lokalmiljøet der du holder til? 58% Banker og andre finansieringsinstitusjoner? 57% Landbruksmyndighetene? 55% Andre næringsdrivende? 52% Det offentlige veiledningsapparatet? 51% Meget stor grad Ganske stor grad Som vi ser, er det minst 50% som føler at de blir anerkjent som seriøse og profesjonelle gårdbrukere av de ulike personer og instanser vi har spurt om. Sett i sammenheng med at bare 7-9% føler total mangel på anerkjennelse, vil vi mene at disse resultatene avkrefter eventuelle myter om at mange kvinnelige bønder føler seg uglesett i dette mannsdominerte yrket. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 10

13 SYN PÅ TILTAK FOR Å REKRUTTERE KVINNER TIL LANDBRUKET (Tabell 8) Mange mener nok at det er et problem at så få kvinner søker til jordbruksyrket. Fra myndighetenes side er det sannsynligvis av denne grunn lagt til rette for at kvinner lettere skal kunne satse på bondeyrket gjennom ulike tiltak. Effekten av slike tiltak er ikke målt i denne undersøkelsen, men i hvilken grad ulike tiltak appellerer til kvinnelige bønder kan vi måle, og gjennom svarene kan vi finne mål for hvilket potensiale ulike tiltak har for å virke positivt. Igjen har vi benyttet målemetoden med å spørre om i hvor stor grad man mener ulike tiltak kan rekruttere flere kvinner til landbruket. I nedenstående diagram viser vi andelene som svarer i meget + ganske stor grad og vi har rangert tiltakene etter den appell de synes å ha i utvalget. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 11

14 I hvor stor grad mener du at følgende tiltak kan rekruttere flere kvinner til landbruket? Bedre velferdsordninger, f.eks. barnepass, avløserordninger 82% etc.? Tidligpensjonsordningen som gjør at unge kan overta gården 81% tidligere? Etableringstilskudd ved generasjonsskifte? 77% Faglige nettverk? 71% BU-midler (bygdeutviklingsmidler) til lokalsamfunnstiltak 70% for og med unge? Økonomiske virkemidler? 69% Ekstra produksjonstilskudd for 67% unge bønder? Holdningsskapende arbeid fra 66% myndighetene? Bedre utdannings- og etterutdanningstilbud? 66% Meget stor grad Ganske stor grad Som vi ser, er det store andeler av de spurte som har tro på de tiltakene vi har spurt om. I særstilling står tre tiltak, nemlig bedre velferdsordninger, f.eks. barnepass, avløserordninger etc. som 82% har stor tiltro til, tidligpensjonsordningen som gjør at unge kan overta gården tidligere som 81% har stor tiltro til og etableringstilskudd ved generasjonsskifte som 77% har stor tiltro til. Selv om disse tre tiltakene skiller seg ut i positiv retning, er det så mange som 66% som har stor tiltro til det tiltaket som scorer lavest. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 12

15 VIL MAN ANBEFALE ANDRE KVINNER Å OVERTA GÅRD? (Tabell 10) Det siste spørsmålet vi skal kommentere, er om man vil anbefale andre kvinner å overta gård dersom de får mulighet. Etter at vi nå har evaluert situasjonen til kvinnelige bønder som meget positiv, er det nesten som forventet at hele 81% av de spurte bekrefter at de vil gi en slik anbefaling. Vil du anbefale andre kvinner å overta gård dersom de har mulighet? % Ja 6% Nei 13% Tvil / Vet ikke Med et så klart svar fra utvalget er det lite å kommentere. Det er ingen nevneverdige forskjeller i svar mellom undergruppene som vi har analysert. Vi vil allikevel bemerke at andelen som svarer ja og vil gi en slik anbefaling, er høyere blant de som nylig har overtatt gård (91%) enn blant de som overtok driften for noe lenger tid siden. Dette indikerer at selve overtagelsesprosessen ikke gir negative reaksjoner, men kanskje at noen få mister entusiasmen etter at de har drevet på noen år. KOMMENTARER TIL RESULTATENE 13

16 TABELLER TABELLER 14

17 Feilmarginer ved rent lotterisk utvalg Antall observasjoner Prosentresultat 5/95 10/90 15/85 20/80 25/75 30/70 40/60 50/ Prosentresultatet pluss/minus feilmarginen i tabellen angir et intervall som med 95% sannsynlighet inneholder det sanne resultat. TABELLER 15