Registerstudier som. helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger. Marianne Klemp, Forskningsleder



Like dokumenter
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Hva er et kvalitetsregister?

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder Hjerte og karregisteret

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

LIS. Torunn E Tjelle, FHI

Medikamenter mot osteoporose. Og hvor effektive er de? Lars Grøvle

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Sørlandet sykehus og Kunnskapssenteret

KVALITETSREGISTRE- HVORDAN KAN DISSE UTNYTTES TIL FORSKNING. Henrik A. Sandbu Ass. dir. helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Hjertekarregisteret videre planer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Stabil angina pectoris

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Kunnskapssenterets rolle på nye PPT-mal. legemiddelområdet

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Norsk hjertestansregister forventninger

Personentydig NPR og forskning

Oppdatering av hurtig metodevurdering

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter

Hjerte og karregisteret Marta Ebbing, prosjektleder

Kvalitetsregistre muligheter og utfordringer. Anne Høye leder Registerenheten SKDE

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Blir vi sprø av å drikke melk? Kristin Holvik Seniorforsker, Avd. kroniske sykdommer og aldring, FHI 6. februar 2019

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Stabil angina pectoris

Nytt behandlingsalternativ for type 2-diabetes: Fra barken av epletreet til moderne SGLT-2 hemming i klinisk praksis

Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose. Problem. Disposisjon

Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Helseregistre redder liv

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Hjerte- og karregisteret

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Sammendrag. Innledning


Stabil angina pectoris

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Arbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Stabil angina pectoris

Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert?

Bruk av Real World Data for evaluering av legemidler. Workshop Kreftregisteret 16 Desember 2016 Per H Fuglerud, Statistiker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Health technology assessment of the different dialysis modalities in Norway

Koronarsykdommens epidemiologi

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

Bruk og behov av Real World Evidence - et pilot prosjekt. Hege Edvardsen, Medical Manager

VG 9.11: Dramatisk forskjell på dødsrisiko! hva skjer når media bruker forskningsresultater ukritisk?

Hvordan Kunnskapsesenterets

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ KIRURGER TIL Å SKRIVE UT TABLETTER?

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Osteoporose. Glenn Haugeberg 1,2. 1) Revmatologisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF, 4604 Kristiansand S 2) Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Utfordringer og løsninger

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Viktige momenter ved individuell røykeavvenning

Kvalitetsindikatorer fra kvalitetsregistre. Hild Fjærtoft Daglig leder / førsteamanuensis St. Olavs Hospital / NTNU

Transkript:

Forskning ved hjelp av Helseregistre Tirsdag 25. mai 2010 Registerstudier som dokumentasjonsgrunnlag Kunnskapsesenterets for helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger Marianne Klemp, Forskningsleder

Bruk av helseregistre i norske økonomiske evalueringer I de fleste større helseøkonomiske modellene som Kunnskapssenteret (og andre HTA-senter) lager, er registerdata hovedgrunnlaget for de epidemiologiske dataene Derfor trenger vi gode, lett tilgjengelige og oppdaterte norske register May 25, 2010 2

Kunne også vært brukt til følgende hvis tilgjengelige data Til å finne kostnader og forbruk av tjenester Til å finne data på effektivitet i vanlig praksis (for å legge til data fra randomiserte kontrollerte studier) Til å finne ut hvor stor andel som fortsetter med den behandlingen de får, og hvor lenge (monitorering og compliance) May 25, 2010 3

Krav/ønsker til registre som skal brukes i helseøkonomiske evalueringer (1) Fortrinnsvis landsdekkende alternativt store regioner, slik at det kan sannsynliggjøres at disse er representative og inneholder alle pasienter (frafall) Oppfølging over lengre tid enn RCT-er (effekt og sikkerhet) Basert på norske data Alternativt populasjon som kan sammenlignes med Norge May 25, 2010 4

Krav/ønsker til registre som skal brukes i helseøkonomiske evalueringer (2) Validerte (sjekket mot journal) for å unngå/redusere: Feilrapportering Feilkoding Manglende rapportering Informasjon om faktorer som kan påvirke (konfunderende faktorer) May 25, 2010 5

Meta-analyse: relativ risiko (RR) av samlet effektdokumentasjon RCT + registerdata Studie 1 Studie 2 Studie 3 Registerstudie 4 Studie 5 Samlet analyse 0.5 1 2 May 25, 2010 6

Kostnadseffektivitet av alendronat ved beinskjørhet (osteoporose) May 25, 2010 7

Kostnadseffektivitet av alendronat ved beinskjørhet (osteoporose) Insidens for hoftebrudd, vertebrale brudd og underarmsbrudd basert på validerte registerdata fra Norge og Sverige Lofthus CM, Osnes EK, Falch JA, Kaastad TS, Kristiansen IS, Nordsletten L et al. Epidemiology of hip fractures in Oslo, Norway. Bone 29(5)()(pp 413-418), 2001 Date of Publication: 2001 2001;(5):413-418. Kanis JA, Johnell O, Oden A, Borgstrom F, Zethraeus N, De Laet C et al. The risk and burden of vertebral fractures in Sweden. Osteoporosis International 15(1)()(pp 20-26), 2004 Date of Publication: Jan 2004 2004;(1):20-26. Lofthus CM, Frihagen F, Meyer HE, Nordsletten L, Melhuus K, Falch JA. Epidemiology of distal forearm fractures in Oslo, Norway. Osteoporosis International 2008; 19(6):781-786. May 25, 2010 8

Kostnadseffektivitet av alendronat ved beinskjørhet (osteoporose) Forekomst av sekvele blant de som har fått brudd er basert på norske data Osnes EK, Lofthus CM, Meyer HE, Falch JA, Nordsletten L, Cappelen I et al. Consequences of hip fracture on activities of daily life and residential needs. Osteoporosis International 15(7)()(pp 567-574), 2004 Date of Publication: Jul 2004 2004;(7):567-574. Risiko for død etter hoftebrudd basert på dansk register Vestergaard P, Rejnmark L, Mosekilde L. Increased mortality in patients with a hip fracture - effect of pre-morbid conditions and post-fracture complications. Osteoporos Int 2007;(12):1583-1593. May 25, 2010 9

Kunnskapssenterets rapporter om primærforebygging av hjertekarsykdom May 25, 2010 10

Kostnadseffektivitet av primærforebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom Hendelse Register Angina HUNT (førstegangs angina uten tidligere sykdom) Non-STEMI Register fra Midt-Norge (1) + HKS (2) STEMI Register fra Midt-Norge (1) + HKS (2) Hjertesvikt HKS (2) Slag HKS (2) Kardiovaskulær død SSB.no Død av andre årsaker SSB.no 1. Hjerteinfarktregister i helse midt-norge. http://folk.ntnu.no/slordahl/innholdhjemmeside/infarktregister.html 2006. NTNU. 14-8-2006. 2. Hjerte-, kar-, og slagregisteret - Helseregion vest. http://www.uib.no/hks/ 2006. UIB. 14-8-2006. May 25, 2010 11

Kostnadseffektivitet av primærforebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom Effekt av de enkelte forebyggende tiltak er utledet fra meta-analyser av RCT. May 25, 2010 12

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom, med hovedvekt på medikamentelle tiltak Rapport fra Kunnskapssenteret nr 20 2008 Hjerteinfarkt For hjerteinfarkt tyder resultatene på at deltakerne som fikk statiner hadde ca. 25 % lavere risiko, relativt sett, mens den absolutte forskjellen var mellom ett og to prosentpoeng (4,8 % av deltakerne i statingruppene fikk hjerteinfarkt, mot 6,2 % i kontrollgruppene), i løpet av studieperiodene (oppfølgingstid mellom 3 og 6 år). May 25, 2010 13

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom, med hovedvekt på medikamentelle tiltak Rapport fra Kunnskapssenteret nr 20 2008 Hjerneslag For hjerneslag tyder resultatene på at deltakerne som fikk statiner hadde mellom 15 og 20 % lavere risiko, relativt sett, mens den absolutte forskjellen var mellom et halvt og et helt prosentpoeng (3,2 % av deltakerne i statingruppene fikk hjerneslag, mot 3,8 % i kontrollgruppene), i løpet av studieperiodene (oppfølgingstid mellom 3 og 6 år). May 25, 2010 14

Medikamentavgivende stenter ved PCI Risiko for hendelser etter PCI er basert på et svensk og et dansk register (SCAAR 1,2,3 and WDHR 4 ) Effekt av forskjellige stenter er analysert basert på to forskjellige typer data En meta-analyse av RCT-er 5 data fra SCAAR-registeret 2 1. Lagerqvist B, James SK, Stenestrand U, Lindback J, Nilsson T, Wallentin L. Long-term outcomes with drug-eluting stents versus bare-metal stents in Sweden. N.Engl.J.Med. 2007; 356: 1009-19. 2. James SK, Stenestrand U, Lindback J, Carlsson J, Schersten F, Nilsson T et al. Long-term safety and efficacy of drug-eluting versus bare-metal stents in Sweden. N.Engl.J.Med. 2009; 360: 1933-45. 3. Lagerqvist, B., Wallentin, L., Lindbäck, J., Nilsson, T., James, S. K., and Stenestrand, U. Long-term outcome of DES vs BMS implanted in Sweden 2003-2004. 7-12-2006. FDA. 4. Kaltoft A, Jensen LO, Maeng M, Tilsted HH, Thayssen P, Bottcher M et al. 2-year clinical outcomes after implantation of sirolimus-eluting, paclitaxel-eluting, and bare-metal coronary stents: results from the WDHR (Western Denmark Heart Registry). J.Am.Coll.Cardiol. 2009; 53: 658-64. 5. Stettler C, Allemann S, Wandel S, Kastrati A, Morice MC, Schomig A et al. Drug eluting and bare metal stents in people with and without diabetes: collaborative network meta-analysis. BMJ 2008; 337: a1331.) May 25, 2010 15

Probabilistisk sensitivitetsanalyse med 10 000 iterasjoner (fra prosjekt om medikamentavgivende stenter) Basert på registerdata: 1 0,9 0,8 0,7 SES PES BMS Basert på RCT-data: 1 0,9 0,8 0,7 SES PES BMS 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 0 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 Betalingsvilje (NOK/leveår) Betalingsvilje (NOK/leveår) Grafene viser sannsynlighet for at de forskjellige intervensjonene er det mest kostnadseffektive alternativet, gitt forskjellige grenser for betalingsvilje May 25, 2010 16

Status vedrørende bruk av elektronisk pasientjournal data til CER (comparative effectiveness research) i Norge Flere forskjellige pasientjournalsystemer i primærhelsetjenesten som ikke er kompatible med hverandre eller med pasientjournalsystemene i spesialisthelsetjenesten. Pasientjournalsystemene i spesialisthelsetjenesten er på sin side ikke kompatible mellom forskjellige sykehus eller mellom helseregionene. May 25, 2010 17

Bruk av helseregisterdata fra elektronisk pasient journal til CER (comparative effectiveness research) i Norge Begrenset og fragmentert Tidsrøvende søknadsprosess for å få tilgang til data Vanskelig å kombinere data fra forskjellige registre (Innlagte pasienter og pasienter i primærhelsetjenesten med data fra legemiddelforskrivningsdatabasen og med forskjellige kvalitetsregistre samt data fra NAV) May 25, 2010 18

Manglende bruk av helseregisterdata fra elektronisk pasient journal til CER (comparative effectiveness research) og beslutningstaking i Norge Foreløpig brukes slike data kun tilfeldig i forbindelse med forskning og ikke regelmessig i beslutningsprosesser. May 25, 2010 19

Hvordan kvalitetsregistre kan påvirke kunnskapsdatabasen i fremtiden HTA-vurdering (effekt, sikkerhet og økonomisk vurdering) av nye teknologier Monitorering i kvalitetsregistere Implementering i helsetjenesten May 25, 2010 20