Hva kjennetegner skoler som klarer å utvikle og opprettholde et godt psykososialt skolemiljø? Professor Edvin Bru og professor Sigrun K. Ertesvåg 23.09.2014 Læringsmiljøsenteret.no
Et godt psykososialt miljø må dekke sentrale behov hos elevene Litteraturen på feltet fremhever følgende sentrale menneskelige behov: 1) behov for trygghet og sikkerhet, 2) behov for tilknytning, 3) behov for kompetanse og 4) selvstendighet eller autonomi (Maslow, 1943; Ryan & Deci, 2008).
Generelle tiltak for et godt psykososialt skolemiljø 1) Etablere god ledelse og strukturering av læringsaktiviteter og samhandling mellom elevene 2) Skape gode relasjoner Lærer elev Elev elev Skole og foreldre 3) Konstruktiv elevmedvirkning 4) Tilrettelegge for mestringsopplevelser 3
Mobbing en særlig alvorlig trussel mot det psykososial skolemiljøet Mobbing er gjentatt negativ atferd fra en eller fra flere sammen, rettet mot en som ikke kan forsvare seg (Olweus & Roland 1983; Smith 2005, Sullivan 2010). Mobbing kan være fysisk eller verbal og inkludere fysiske overgrep, trakassering, trusler, ryktespredning, utestenging etc.. Å bli utsatt for mobbing er en stor belastning som kan føre til negative ettervirkninger, for eksempel i form av vedvarende psykiske helseplager. (Arseneault, Bowes, & Shakoor, 2010) 4
Et generelt godt psykososialt skolemiljø / læringsmiljø danner grunnmuren i arbeidet mot mobbing. Men, mobbing forekommer også i skolemiljø der de fleste elevene synes at skole- eller læringsmiljøet er godt. (Bru et al., 2002; Saarento, Kärnä, Hodges, & Salmivalli, 2013) Det er derfor nødvendig med spesifikke tiltak for å forebygge og stoppe mobbing. 5
Oppsummering av forslag tiltak for å fremme et godt psykososialt skolemiljø 1. Lærerne har en bevisst strategi for å bli kjent med den enkelte elevs egenart og behov. 2. Det eksisterer et system for å vurdere i hvilken grad den enkelte elev får dekket behov for trygghet, tilhørighet, selvstendighet og opplevd kompetanse i skolesituasjonen. 3. Skolesituasjonen er preget av a) tydelig ledelse og struktur, b) gode relasjoner mellom lærere, elever og foresatte og c) en rimelig grad av elevmedvirkning. 4. Det er en kontinuerlig og systematisk innsats mot mobbing. I denne innsatsen står a) mobbespesifikk forebygging, b) effektiv avdekking av mobbing og c) effektive tiltak for å gripe inn og stoppe mobbingen sentralt. 5. Hele skolens personale tar ansvar for og har kompetanse til å avdekke og gripe inn når mobbing oppstår. 6. Skolen samarbeider godt med foreldrene og bruker de som ressurs for å skape et godt psykososialt skolemiljø. 6
Implementation matters! (Durlak & DuPre, 2008) Effektive tiltak med dokumentert effekt er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig for å utvikle og opprettholde gode psykososiale skolemiljø Litteraturen på feltet fremhever følgende sentrale faktorer i tillegg til effektive tiltak: 1. Skolen som organisasjon 2. Skolers endringsberedskap og kapasitet for utvikling 3. Implementeringskvalitet 7
Skolen som organisasjon Gode skoler har god ledelse, felles forståelse av mål og oppgaver og godt lærersamarbeid (Mortimore, Sammons, Stoll, Lewis, Ecob, 1988; Rutter & Maugham, 1979; Rosenholtz, 1989) Skoleledelse som fremmer en kultur med orden og positiv atferd, positiv læringsmotivasjon og læringskultur predikerer elevers utvikling av positiv atferd og deltagelse (Sammons, Gu, Day & Ko, 2011) 8
Skoleledelse er viktig, primært indirekte gjennom f.eks. Læreres arbeid i klasserommet Felles mål /kollektiv orientering Mestringstro Samarbeid (Leitwood & Jantzi, 2006 ; Muijs, 2011; Mulfor & Silins, 2011) God ledelse bidrar til å skape forhold der lærerne kan utøve sin rolle effektivt, noe som gir bedre elevresultat 9
Dømt til å feile i mobbearbeidet? Stor variasjon mellom skoler i forekomsten av mobbing Kan tyde på at skoler med høyest forekomst av mobbing har minst forutsetninger for å lykkes med endring Svakere ledelse Mindre samarbeid Svakere tilknytning mellom personalet Lærer opplever mindre autoritet i klasserommet (Ertesvåg og Roland, 2014, Online) 10
Skolers endringsberedskap og kapasitet for utvikling Kapasitet for utvikling er sentralt for å lykkes i å utvikle skoler generelt, og for å lykkes i forebyggende psykososialt arbeid Kapasitet er ferdigheter, motivasjon, kunnskap og holdninger i en organisasjons som kreves for å lykkes med en intervensjon/utvikling (Stoll, 2009; Flashpohler, Duffy, Wandersman, Stillman & Maras, 2008) Uten klart fokus på kapasitetsutvikling, vil skoler ikke være i stand til å håndtere det kontinuerlige behovet for å utvikle seg og håndtere endring effektivt (Hopkins & Jackson, 2003) 11
Implementeringkvalitet Blir en intervensjon gjennomført som planlagt? Et klart skille mellom intervensjonen og implementering av intervensjonen (Greenberg, et al. 2005; Blase, Van Dyke, Fixen, Bailey, 2012; Domitrovich et al. 2008) De fleste intervensjoner blir implementert med lav kvalitet når de ikke inngår i strengt kontrollerte studier (Durlak & DuPre, 2008 metaanalyse basert på 500 intervensjoner) 12
Oppsummering av forslag tiltak for å utvikle og opprettholde et godt psykososialt skolemiljø 1. Skoler har en klar strategi for å utvikle høy endringsberedskap og kapasitet for implementering av gode psykososiale miljø spesielt, og utvikling av organisasjonen/skolen generelt over tid 2. Sikre høy implementeringsskvalitet ved å holde fokus både på hva som skal implementeres og hvordan det skal implementeres 3. Sterkere vektlegging av implementeringsstøtte av høy kvalitet fremfor utskifting av tiltak 4. Kollektivt ansvar og forpliktelse til arbeid mot mobbing der mange har lederansvar 5. Utvikle skoleleders sentrale indirekte rolle gjennom utvikling av organisasjonsklima og tilrettelegging for læreres arbeid i klasserommet 6. Ha rutiner og strukturer (infrastruktur) som ivaretar behovet for trening av nye ferdigheter og veiledning i omsettingsprosessen fra kunnskap til praksis. 13
Referanser Arseneault, L., Bowes, L., & Shakoor, S. (2010). Bullying victimization in youths and mental health problems: 'Much ado about nothing?'. Psychological Medicine, 40(5), 717-729. Bru, E., Stephens, P., & Torsheim, T. (2002). Students' perceptions of class management and reports of their own misbehavior. Journal of School Psychology, 40(4), 287-307. Blase, K. A., Van Dyke, M., Fixen, D. L. & Bailey, F. W. (2012). Implementation science. Key concepts, themes, adn evidence for practitioners in educational psychology. I B. Kelly & D. F. Perkins (red.), Handbook of implementation science for psychology in education (s. 13-34). Cambridge: Cambridge University Press. Domitrovich, C. E., Bradshaw, C. P., Poduska, J. M., Hoagwood, K., Buckley, J. A., Olin, S.,... Ialongo, N. S. (2008). Maximizing the Implemenaion Quality of Evidence-Based Preventive Interventions in Schools: A Conceptual Framework. Advances in School Mental Health Promotion, 1(3), 6-28. Durlak, J. A., & DuPre, E. P. (2008). Implementation matters: A review of research on the influence of implementation on program outcomes and the factors affecting implementation. American Journal of Community Psychology, 41(3), 327-350. Ertesvåg, S.K. & Roland, E. (2014, online) Professional cultures and rates of bullying. School Effectiveness and School Improvement. DOI: 10.1080/09243453.2014.944547 Flaspohler, P., Duffy, J., Wandersman, A., Stillman, L. & Maras, M. A. (2008). Unpacking prevention capacity: An intersection of research-topractice models and community-centered models. American Journal of Community Psychology, 41, 182-196.Greenberg, M. T., Domitrovich, C. E., Graczyk, P. A., & Zins, J. E. (2005). The Study of Implemetnation in School-Based Preventive Interventions: Theory, Research, and Practice: U.S: Department of Health and Human Services, Substance Abuse and Mental Health Services Administration, Centre for Menatal Health Services. Hopkins, D. & Jackson, D. (2003). Building the capacity for leading and learning. New York: Routledge Falmer. Kunnskapsdepartementet, 2006: Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø. Leithwood, K., Day, C., Sammons, P., Harris, A. & Hopkins, D. (2007). Seven strong claims about successful school leadership. London: Department for Children, Schools and Families. Maslow, A. (1943). A theory of human motivation. Psychological Review, 50(4), 370-396. Mortimore, P., Sammons, P., Stoll, L., Lewis, D. & Ecob, R. (1988). School matters: The junior years: Open Books.
Muijs, D. (2011). Leadership and Organisational Performance: From Research to Prescription? International Journal of Educational Management, 25(1), 45-60. Mulford, B. & Silins, H. (2011). Revised models and conceptualisation of successful school principalship for improved student outcomes. International Journal of Educational Management, 25(1), 61-82. Olweus, D. & Roland, E. (1983). Mobbing: Bakgrund og tiltak. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet. Roland, E. (1998). School influences on bullying. University of Durham. Rosenholtz, S. J. (1989). Teachers' Workplace. New York: Columbia University, Teacher college. Rutter, M. & Maugham, B. M. (1979). Fifteen thousand hours: Secondary schools and their effects on children: London: Open Books. Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2008). Self-determination theory and the role of basic psychological needs in personality and the organization of behavior. John, Oliver P [Ed], 654-678. Saarento, S., Kärnä, A., Hodges, E. V., & Salmivalli, C. (2013). Student-, classroom-, and school-level risk factors for victimization. Journal of School Psychology, 51(3), 421-434. Sammons, P., Gu, Q., Day, C. & Ko, J. (2011). Exploring the impact of school leadership on pupil outcomes: Results from a study of academically improved and effective schools in England. International Journal of Educational Management, 25(1), 83-101. Smith, P. K. (2005). Definition, types and prevalence of school bullying and violence. I E. Munthe, E. Solli, E. Ytre-Arne & E. Roland (red.), Taking fear out of schools. Stavanger. Stavanger: University of Stavanger, Centre for Behavioural Research. Stoll, L. (2009). Capacity Building for School Improvement or Creating Capacity for Learning? A Changing Landscape. Journal of Educational Change, 10, 115-127. Sullivan, K. (2010). The anti-bullying handbook: Sage.