I denne rapporten sammenliknes resultatene fra 2004 med dem fra 2008.

Transkript

1 Erling Roland Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger 2008 MOBBING I GRUNNSKOLEN Bakgrunn Senter for atferdsforskning (SAF) gjennomførte sin første landsdekkende Skolemiljøundersøkelse i norsk grunnskole i Undersøkelsen ble gjentatt i 1998, 2001 og Mobbing blant elevene var et sentralt element i disse undersøkelsene. Nå foreligger resultater om mobbing fra den femte undersøkelsen, som ble gjennomført i I denne rapporten sammenliknes resultatene fra 2004 med dem fra Metoden De deltakende skolene ble trukket fra et utvalg kommuner, som ble ansett som representative for kommunene i Norge i følge klassifikasjons systemet til Statistisk sentralbyrå (Statistisk sentralbyrå (1994). Svarprosenten var Undersøkelsene ble hver gang gjennomført en til to måneder før sommerferien. Informasjonen ble hentet fra elevene, som svarte på et anonymt spørreskjema. Der ble mobbing forklart slik: Vi kaller det mobbing når en eller flere (sammen) er uvennlige og ubehagelige mot en annen som ikke så lett kan forsvare seg, og når dette gjentar seg. Dette kan f. eks. være ved at han/hun blir sparket, slått eller dyttet. Det er også mobbing når han/hun blir mye ertet eller utestengt fra de andre.

2 Denne beskrivelsen er i tråd med den internasjonale standarden for definisjon av mobbing (Olweus, 1993; Olweus & Roland, 1983; Roland, 1999). Direkte etter denne forklaringen kom fire spørsmål om å mobbe andre og om å bli mobbet. Hovedspørsmålene om å mobbe andre og om å bli mobbet var generelle. Spørsmålene var formulert slik: Hvor ofte har du dette skoleåret mobbet andre elever på skolen? Hvor ofte dette skoleåret er du blitt mobbet på skolen av andre elever? De tre neste spørsmålene spesifiserte form for mobbing; verbal mobbing, fysisk mobbing og utfrysing. Elevene skulle svare ved å krysse på en skala med alternativene aldri, sjeldent, omtrent hver uke og omtrent hver dag. Mobbing via mobiltelefon ved samtale og ved SMS ble inkludert i undersøkelsene fra og med Senteret har brukt kuttpunktet ukentlig og oftere for å berekne prosentandel mobbeofre og plagere ved ordinær mobbing, som betyr mobbing uten bruk av mobiltelefon, PC, Internett eller annet. Perioden Skolemiljøundersøkelsene viste følgende: Andel mobbeofre og andel plagere ved ordinær mobbing økte med litt over 30 % fra 1995 til 1998 på trinn Denne negative utviklingen fortsatte, ved at undersøkelsen i 2001 viste en ny økning på i overkant av 30 %, også denne gangen noenlunde lik for mobbeofre og plagere. Økningen var altså nokså lineær og meget sterk. Undersøkelsen i 2004 viste at den sterkt negative trenden var snudd; det kunne rapporteres om en reduksjon på ca. 30 %. Også denne gangen var tendensen nokså lik for mobbeofrene og for plagerne.

3 Omfanget av mobiltelefon mobbing gikk også markert ned fra 2001 til 2004 i følge de landsdekkende undersøkelsene Denne markerte reduksjonen ble registret to år etter at Manifest mot mobbing ble undertegnet av regjeringen og andre nasjonale aktører. Manifestet fikk meget stor oppmerksomhet, og mange ulike tiltak ble satt i verk sentralt og lokalt. Ett av tiltakene var å tilby skolene Olweus-programmet mot mobbing og SAF s program, Zero. I løpet av to år hadde nesten 300 skoler tatt i bruk Zero og minst like mange Olweus-programmet. SAF registrerte også gjennom en spørreundersøkelse til skolene i 2004-utvalget at ca. 75% av skolene rapporterte økt satsning på forbygging og tiltak i perioden. Siden har interessen for de to programmene gått jevnt nedover, slik at det i skoleåret 2007/08 kun er 5-10 skoler som har startet et av programmene, til tross for at begge har vist seg å være effektive. Dette indikerer at mobbing ikke har samme oppmerksomhet lengre. På denne bakgrunnen er resultater fra Skolemiljøundersøkelsen 2008 av særlig interesse. Skolemiljøundersøkelsen våren 2008 Planen var å ha samme bredde i utvalget som ved tidligere Skolemiljøundersøkelser. Imidlertid viste det seg at skolenes mulighet til å delta var kraftig redusert i forhold til ved de tidligere studiene. Skolene begrunnet dette med mange henvendelser om å levere data, særlig fra sentrale og lokale myndigheter. Senteret måtte derfor supplere det opprinnelige utvalget med andre skoler. Selv etter omfattende rekrutteringsarbeid for å erstatte de skolene som ikke kunne delta, ble utvalget betydelig mindre enn ved de tidligere studiene. Det er besluttet å supplere utvalget ved å gjøre undersøkelsen på nye skoler høsten Data fra denne høstundersøkelsen egner seg imidlertid ikke til direkte sammenlikning av omfanget av mobbing, siden tidspunktene, vår og høst, kan spille en rolle for omfang. Det er derfor kun data fra våren 2008 som blir brukt.

4 Utvalget våren 2008 består av 1580 elever på trinn 5-9. Trinn 10 deltok også, men der ble skalaen om mobbing av hensyn til bestemte forsknings spørsmål noe ulik den i trinn 5-9. Resultatene fra trinn 10 kan derfor ikke sammenliknes direkte med resten av utvalget og blir ikke rapportert her. Dermed blir heller ikke trinn 10 fra 2004 tatt med i denne rapporten. For mobiltelefon mobbing foreligger det data for trinn 5-7 og trinn 9. Vi vurderer ikke suppleringsprosedyren våren 2008 som noe vesentlig problem når det gjelder representativiteten til data, men vi ville ønsket et enda større utvalg. Resultater I tabellene 1 og 3 rapporteres den prosentandelen som ikke er involvert i ordinær mobbing, altså de som svarer aldri. Omfanget av mobbing vises i tabellene 2 og 4 ved prosentandelen elever som er involvert som mobbeoffer/plager ukentlig eller oftere. I disse to tabellene vises også prosentandelene som er involvert i ordinær mobbing og/eller mobiltelefon mobbing ukentlig eller oftere. De som er registrert som plagere her har da svart at de plager medelever ukentlig eller oftere ved ordinær mobbing, eller via mobiltelefonen, eller på begge måter. Systemet er tilsvarende for mobbeofrene. Alle tabellene gir resultatene ved de to siste målepunktene spesifisert for barnetrinnet og ungdomstrinnet. For rubrikken ordinær mobbing og/eller mobiltelefon mobbing er tallgrunnlaget på ungdomstrinnet kun trinn 9. Tabell 1 viser prosentandel elever som ikke ble mobbet i 2004 og 2008.

5 Tabell 1. Prosentandel elever som ikke ble mobbet. Ordinær mobbing Barnetrinn Ungdomstrinn N På barnetrinnet ser en at prosentandelen som ikke ble mobbet på skolen av medelever stiger markert fra 2004 til Forbedringen er altså betydelig. På ungdomstrinnet er det ingen endring. Neste tabell viser prosentandelen som ble mobbet ukentlig og oftere av medelever på skolen på ordinær måte samt ordinært og/eller via mobiltelefon. Tabell 2. Prosentandel elever som ble mobbet ukentlig og oftere. Ordinær samt ordinær og/eller mobil. Ordinær endring Barnetrinn % Ungdomstrinn % Ordinær og mobil Barnetrinn % 9 trinn % N (hele utvalget) Prosentandelen på barnetrinnet er 5.3 og 5.7 i henholdsvis 2004 og 2008, som betyr en stigning på 8%. På ungdomstrinnet er det en endring fra 5.0 til 7.2 prosent. Dette er en økning på 44 %. På barnetrinnet økte andelen elever som ble mobbet på ordinær måte og/eller via mobiltelefonen fra 5.7 til 6.1 %, en økning på 7 %. På trinn 9 var prosentandelen 3.8 i 2004 og 8.9 i 2008, som er en økning på 134%.

6 De neste to tabellene viser utøversiden, altså de som mobber eller ikke mobber medelever på skolen. Først vises tallene for de som ikke mobbet andre. Tabell 3. Prosentandel elever som ikke mobbet andre Barnetrinn Ungdomstrinn N Trenden er at prosentandelen som ikke mobbet andre økte moderat, og at dette gjelder på både barnetrinnet og ungdomstrinnet. En skulle da forvente at andelen som plaget medelever ukentlig og oftere gikk ned, særlig blant de eldste. Tabell 4. Prosentandel elever som mobbet andre ukentlig og oftere. Ordinær samt ordinær og/eller mobil Ordinær endring Barnetrinn % Ungdomstrinn % Ordinær og mobil Barnetrinn % 9 trinn % N (hele utvalget) Tabell 4. viser at dette ikke er tilfellet, men at utviklingen er negativ. På barnetrinnet er det en endring fra 1.6 til 2.3 prosent, som tilsvarer en økning på 44 %.

7 Endringen på ungdomstrinnet er fra 2.9 til 6.4 %. Dette representerer en økning 121 %. For de som mobber ukentlig eller oftere på ordinær måte og/eller via mobiltelefonen er prosentandelene på barnetrinnet i 2004 og 2008 henholdsvis 2.2 og 2.7, en økning på 23 %. På trinn 9 er de tilsvarene tallene 3.4 og 7.7 %, som representerer en økning på 126 %. Kommentar Hovedanalysen i denne rapporten handler om ordinær mobbing mellom elever på skolen. I tillegg ble mobbing via mobiltelefon inkludert i to av tabellene. Prosentandelene som framkommer på den sistnevnte måten er de som er involvert enten på ordinær måte, via mobiltelefon, eller begge deler. Ordinær mobbing: En positiv trend fra 2004 til 2008 er at andelen elever som ikke er innblandet i ordinær mobbing øker. På barnetrinnet er denne forbedringen markert når det gjelder elever som ikke blir mobbet og moderat for dem som ikke mobber andre. På ungdomstrinnet er prosentandelen som ikke blir mobbet stabil, mens prosentandelen som ikke mobber andre øker noe. På denne bakgrunnen skulle en vente at prosentandelen som er involvert ukentlig eller oftere ville gå ned, men det er ikke tilfellet. På barnetrinnet øker prosentandelen mobbeofre noe, mens prosentandelen plagere øker med 44 %. Siden prosentandelen plagere er lavt på barnetrinnet, må en her ta et særlig forbehold om feilmarginer. På ungdomstrinnet øker andelen mobbeofre med 44 % og andelen plagere med 120 %. Generelt minker altså prosentandelen som sjeldent er innblandet i mobbing, mens både de som aldri er innblandet og de som er det ukentlig eller oftere øker. Det er altså mulig at man ser en tendens til polarisering, ved at flere fungerer bedre og flere klarer seg dårligere.

8 Mobiltelefon mobbing: Bakgrunnstallene viser at mobbing via mobiltelefon ukentlig og oftere øker markert fra 2004 til 2008 på barnetrinnet både i andel ofre og plagere, men nivået er lavt sammenliknet med ordinær mobbing. På trinn 9, der det finnes data fra både 2004 og 2008, er økningen meget sterk fra 2004 til 2008 og nivået i 2008 er tilnærmet som for ordinær mobbing. Dette gjelder for både andelen ofre og plagere. Fra 2008 studien er det også data fra trinn 8, og her er nivået for mobbing via mobiltelefon nesten like høyt som på trinn 9. I undersøkelsen fra 2004 er det data fra trinn 10, og her er nivået for mobbing via mobiltelefon lavt, bare ca 25 % av nivået på trinn 8 og 9 i Dette tyder sterkt på at resultatene på trinn 9 i 2004 og 2008 avspeiler en reell og meget betydelig økning i mobbing via mobiltelefon. Når en sammenlikner trenden for ordinær mobbing med trenden for samlekategorien ordinær mobbing og/eller mobbing via mobiltelefon, ser en at bildet er ulikt på barnetrinnet og trinn 9. På barnetrinnet er nivået litt, men ikke mye høyere når mobbing via mobiltelefon inkluderes. Den negative endringen fra 2004 til 2008 er fortsatt svak for mobbeofrene når mobbing via mobiltelefon tas med, og den ganske sterke økningen for plagerne på 44 % for ordinær mobbing går ned til 23 % når mobil telefon mobbing inkluderes. Grad av parallellitet i endring avgjøres av sammenhengen mellom de to formene for mobbing på de to målepunktene. På trinn 9 ser en at økningen i andel mobbeofre er 134 % når mobbing via mobiltelefon tas med og økningen i andelen plagere er 126 %. Bakgrunnstallene for trinn 9 viser at mobbing via mobiltelefon bidrar meget sterkt til den negative trenden for andel mobbeofre. Manifest mot mobbing: Når en ser resultatene med bakgrunn i forbedringen fra 2001 til 2004, som i tid faller sammen med den første Manifestperioden, er resultatene på ungdomstrinnet spesielt interessante og nedslående når det gjelder de som er involvert ofte. Grunnen er at en stor andel av ungdomsskolekullet, trinn 9 og 10, i 2008 var inne i 2004 undersøkelsen, der resultatene altså viste klar forbedring fra Nå er altså nivået på trinn 9 svært høyt.

9 Tendensen for jenter og gutter er ikke helt parallell på alle trinn for de som ikke er involvert og de som er det ofte, som mobbeofre og plagere. Men i hovedsak avspeiler tabellene trenden for begge kjønn. Langtidstrenden: Andelen elever i grunnskolen som ukentlig eller oftere var involvert i ordinær mobbing på skolen økte med minimum 30 % fra 1995 til 1998 og videre med nye minimum 30 % fra 1998 til I 2004 var omfanget tilbake omtrent på nivået i 1998, der Manifest mot Mobbing med stor sannsynlighet bidro avgjørende til reduksjonen (Tikkanen & Junge, 2004). Målingen i 2008 viser at den positive trenden er snudd til en negativ utvikling og at denne er meget markert på ungdomstrinnet for ordinær mobbing. Vi ser også at den negative trenden er sterkest for andel plagere, særlig på ungdomstrinnet. Mobbing via mobiltelefon ukentlig og oftere har økt på barnetrinnet fra 2004 til 2008, men nivået er fortsatt lavt sammenliknet med ordinær mobbing. På ungdomstrinnet er andelen elever som plager andre eller blir plaget ukentlig eller oftere steget svært mye og er nesten på samme nivå som ordinær mobbing. Siden korrelasjonen mellom ordinær mobbing og mobbing via mobiltelefonen er moderat, bidrar økningen i mobiltelefon mobbing til en økning i omfanget på ungdomstrinnet med over 100 % både for plagere og mobbeofre over en periode på fire år. Sett på bakgrunn av den positive utviklingen i første Manifestperiode, der innsatsen i skoleverket ble markert bedre, og at etterspørselen etter anti-mobbingsprogrammene nå er lav, kan en anta en sammenheng med svekket fokus i skolen. Imidlertid tyder langtidstrenden fra 1995 på at forhold utenfor skolen har bidratt til å øke forutsetningene for mobbing på skolen. Den meget sterke økningen i mobbing via mobiltelefon fra 2004 til 2008 på ungdomstrinnet kan ikke forklares med økt tilgang på mobiltelefon, da denne var over 90 % i Mobbing ved bruk av PC og Internett er ikke inkludert i denne rapporten.

10 Når fokuset på mobbing trolig er svekket i skolen, kan det ha sammenheng med nasjonal prioritering av faglige prestasjoner. Imidlertid viser internasjonal forskning, som også bekreftes av blant annet analyser av de norske dataene fra skolemiljøstudiene, at faglige krav til elevene i seg selv ikke øker omfanget av atferdsvansker, herunder mobbing, tvert i mot (Roland, 1999). Problemet oppstår trolig når et bestemt fokus gitt av sentrale eller lokale myndigheter krever så mye energi i skolens organisasjon at andre forhold skyves i bakgrunnen. Dette skjer lettest når slike satsninger ikke er brede og altså ikke omfatter sentrale tema som er knyttet sammen. Da oppstår ofte skippertak og pendelsvingninger (Fullan, 2001; Hargreaves, 2001; Roland, 2000). Prioriteringer knyttet til arbeid mot mobbing og andre psykososiale forhold kan ha blitt svekket i perioden En stor utfordring i norsk skole er trolig å forstå synergien mellom et faglig og sosialt fokus, samt å utvikle gode rammer og arbeidsmodeller for lærerne.

11 Referanser Fullan, M. (2001). The new meaning of educational change (3 ed.). New York: Teacher College Press. Hargreaves, D. (2001). A capital theory of school effectiveness and improvement. British Educational Research Journal, 27(4), Statistisk sentralbyrå (1994). Standard classification of municipalities Oslo: Statistics Norway. Olweus, D. (1993). Bullying at school: what we know and what we can do. Oxford: Blackwell. Olweus, D., & Roland, E. (1983). Mobbing - bakgrunn og tiltak. Oslo: Kirke- undervisningsog forskningsdepartementet. Roland, E. (1999). School influences on bullying. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (2000). Bullying in school: Three national innovations in Norwegian schools in 15 years. Aggressive Behavior, 26(1), Tikkanen, T., & Junge, A. (2004). Realisering av en visjon om et mobbefritt oppvekstmiljø for barn og unge. Stavanger: RF- Rogalandsforskning.