Å lede klasser i læringsarbeidet



Like dokumenter
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Elevenes læringsmiljø

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Læreren er viktigst! Om god relasjon og klasseledelse

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Skolens arbeid med læringsmiljøet De praktiske grepene

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Skolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Arbeid med læringsmiljøet i utfordrende klasser. Det profesjonelle møtet med elevene

Læringsledelse. Læringsstøtte faglig og sosialt. Inger Bergkastet Sinusseminaret 15/4-2016

Trygge voksne trygge barn.

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Læringsmiljø. Ledelse gjennom relasjonsbygging og positiv kommunikasjon. Tone Skyseth Westvig 2011

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

9.mars 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

23.april 2018 Inger Bergkastet. Bergkastet 2018

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Systematisk arbeid med læringsmiljø

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Skolens arbeid med læringsmiljøet

Foreldreundersøkelsen

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Klassen, et komplekst samspill

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Faglig påfyllstime. La oss tanke opp hodene. Ny kunnskap skal på plass i passe doser

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Trivselsundersøkelsene

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Ny GIV Rådet. En presentasjon av Ny GIV Rådet og elevenes tilbakemeldinger om Ny GIV. always on, live research

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Alle elever bidrar til et trygt og godt klasse- og læringsmiljø.

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Foreldrene betyr all verden

Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE

Voksenopplæringen workshop

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

"Sammen om" Skaperglede Kunnskap Likeverd

Foreldremøte

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Den gode skole. Thomas Nordahl

Vadsø videregående skole

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Utvalg Nasjon HUS

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Alle elever ønsker å bli sett. -Motivasjon med fokus på relasjoner og variert undervisning.

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Transkript:

Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014

Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet med læringsmiljøet i klassen

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer på egen skole

Hva er læringsmiljø? (Nordahl) Relasjon lærer/elev Vennskap Lærers ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet Samarbeid mellom hjem og skole

Hva motiverer ungdom i læringsarbeidet? St.meld.22: Motivasjon-Mestring-Muligheter

vi ble fortalt at ny giv var en mer personlig hjelp. for de som er smartere i hue enn det de får ut på arket. (Linda, 15)

vart vell med på nygiv fordi lærera hadde trua på meg, før att je skulle gjøra det bædre på skoor'n (Bård, 15)

Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven

Relasjonsorientert ledelse Den emosjonelle relasjonen Den faglige relasjonen

Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

Summeoppgave - Bygge positive relasjoner Hva gjør du for å sikre god kontakt med dine elever? Tenk selv og del med den ved siden av deg

Gode relasjoner hva kan vi gjøre? Lære og bruke navn Vise interesse for det elevene er opptatt av Vise tillit og gi ansvar Gi mye ros og oppmerksomhet Sørge for at alle opplever å bli sett Vis at du bryr deg og at du har tro på elevene Ha blikkontakt og godt humør( smile )

Få oversikt

Klasseledelse: Balansen mellom krav og støtte

Ledelse er både en kollektiv og en individuell jobb Strategisk ledelse Proaktiv Planlegge for at elevene skal lykkes Reflektere og endre strategier teste hypoteser Situasjonsbestemt ledelse Her og nå Ofte reaktiv, men kan være proaktiv

Formidle forventninger Synliggjøre støtte

Tomatsuppe Tøm posens innhold i en gryte Tilsett 7 desiliter vann Kok opp under omrøring La suppen koke på svak varme i 10 minutter Ikke hell innholdet i posen utenfor gryta Unngå å ta for mye eller for lite vann Ikke glem å røre mens du koker opp Ikke spis suppen før den er ferdig

Slik vil vi ha det 1ida: Komme presis til timene Vi skal ha arbeidsro Følg beskjeder fra lærerne Hold god orden Vis respekt for hverandre

Behov for påminnelser Vis hva regelen eller forventningen består i Kriterier beskriver hva som forventes for å nå et læringsmål Kriterium betyr kjennemerke (gresk) Elevene bør være med på å lage kriterier

Tips: Vis respekt for hverandre i fellesundervisning og diskusjoner Tenk på ansiktsutrykket ditt og kroppspråket ditt Dersom du er uenig trenger du ikke å vise det Dersom du er enig vis det ved å smile eller nikke Oppmuntre andre til å snakke Ikke hvisk med sidemannen når andre snakker La være å himle med øynene Har du ikke noe hyggelig å si, ti stille Du må ikke være venner med alle, men du skal være hyggelig

Utarbeidelse av rutiner/felles praksis Lærerne på teamet/avdelingen samarbeider om å utarbeide en skriftlig liste over felles rutiner innenfor de 5 områdene: Ryddighet Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur

En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, og noen går det trill rundt for )

Tydelig instruksjon øker mestring, minsker avmakt Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder Unngå spørsmål i beskjeder Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil

Kartlegging av «feller»: Drikkeflaske Dorutiner Pennal, ark, bøker, oppstarten Innlevering av lekser PC-bruk Mobil Spising i timen (snop/brus) Forsentkomming Komme seg ut til friminutt Vikardager/timer Ryddighet Skating, sykling, sparkesykkel

FORVENTNING LÆRERRUTINE

FORVENTNING LÆRERRUTINE

Bruk loggbok

Samarbeid mellom lærerne Sett av tid på teamtid til å reflektere over: Klarer vi å hjelpe elevene til å ta riktige og lønnsomme valg? Hva kan vi gjøre for å sikre oss at elevene får til? Er det enkeltelever som utfordrer? Hvem har erfart positive måter å hjelpe eleven på som resten av teamet kan ha nytte av? Trenger vi å forsterke rutiner for å sikre at elevene mestrer oppstart/overganger/avslutninger?

Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett» Tidlig kontakt/inntakssamtale start i fredstid

Inger Bergkastet Kjetil Andreas Hansen Universitetsforlaget

Takk for meg E-post: ldprivat@online.no Tlf: 91623703