Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i avdeling for videregående opplæring Lederseminar i Kongsvinger, 7. november 2013 Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Fra prosjekt til varige strukturer og varige praksisforbedringer
Mitt foredrag vil belyse fem hovedområder: 1) Det nasjonale bakteppet for Ny GIV overgangsprosjektet 2) Gjennomføringen av prosjektet i Akershus fylkeskommune (heretter AFK). 3) Ser vi i AFK noen positive effekter av Ny GIV så langt? 4) Fra det «lille» prosjektet til det «store» prosjektet: Den gode Akershusskolen. 5) Skoleledelsens betydning i varig forbedringsarbeid.
Først litt faktaopplysninger om AFK: Per 01.01.2013: 566 399 innbyggere. Høy innflytting fra andre fylker og utlandet. Prognose for folketallet 2030 («moderat vekst»): 708 000 (25 % økning). Landets største skoleeier i videregående opplæring. I skoleåret 2012-2013: 21 031 elever, fordelt på 34 videregående skoler. Løpende lærekontrakter per 31.12.2012: 2 467. Generelt høyt utdanningsnivå. 33,6 % (16 år eller eldre) har utdanning på universitet- og høyskolenivå. Mellom fylkets regioner finner vi imidlertid store variasjoner:
47,1 % med universitets- eller høyskoleutdannelse 20,6 % med universitets- eller høyskoleutdannelse.
Det nasjonale bakteppet for Ny GIV overgangsprosjektet: Andelen fullført og bestått i videregående opplæring etter fem år ligger stabilt på 69 70%. Sterkere fokus på de rent faglige årsakene til frafallet i videregående, som igjen henger sammen med hva elevene har i bagasjen fra grunnskolen. Intensivopplæring i siste halvdel av 10. trinnet for «svakt presterende elever.» Mer (evidensbasert) forskning og konsensus rundt «læring som virker.» Behov for mer sammenheng og informasjonsflyt i det 13-årige løpet generelt og i overgangen ungdomsskole-videregående spesielt. Dette forutsetter varige samarbeidsstrukturer mellom kommunene og fylkeskommunen.
Tredelt elevgruppe: Spesialundervisning Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Tett oppfølging (i perioder)
Opplæringslovens 13-3c «Fylkeskommunen skal etter oppdrag fra departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande skole.»
Den særlige forpliktelsen til hjelpe de «svakt presterende elevene»: «En god skole og en god klasse skal gi rom for alle til å bryne seg og beveges, og en må vise særlig omtanke når noen kjører seg fast eller strever stridt og kan miste motet. Solidariteten må komme til uttrykk både overfor dem som har vansker, og ved overganger mellom trinn og skoleslag» (L97, generell del, side 29).
Arbeidssøker Dagpenger Attføring Uføretrygd Sosialhjelp Fengsel De «resignerte»: Elever som ikke fullfører videregående opplæring, og som blir stående permanent utenfor skole og arbeidsliv: Fullført Ikke fullført 0,08 0,06 0,04 0,02 0
Fylkesdirektøren for utdanning i AFK (Alf Skaset) har i hele prosjektperioden vært meget tydelig i sin kommunikasjon utad: «Ny GIV er noe mer enn bare et prosjekt. Ny GIV griper inn i praksisfeltet på en måte som gjør at vi langt på vei kan tale om en reform: Å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring til beste for elevene, skolene og landet. I den forbindelse er det avgjørende at undervisningen bygger på en tilnærming og en praksis som man erfaringsmessig vet gir effekt.»
Gjennomføringen av prosjektet i AFK: Foruten intensivopplæringen har AFK lagt følgende prioriteringer til grunn: 1) Sterk og bred satsing på egne etterutdanningskurs for lærere på ungdomstrinnet og i videregående som ikke har deltatt på de nasjonale Ny GIV-skoleringene. 2) Etterutdanningskursene er ikke rene fagkurs, men kurs i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. 3) Klasseledelse og vurdering for læring er også integrerte temaer. 4)Kursene bygger på «Ny GIV-metodikk» og har også høy overføringsverdi til klasseundervisning generelt.
Ny GIV-metodikk dreier seg både om holdninger og metode: Pedagogikk Didaktikk Positiv tilnærming til elevene Treffsikker didaktikk Økt sannsynlighet for god læringseffekt Underliggende holdninger Fundamentert i evidensbasert forskning/kunnskap
Gjennomføringen av prosjektet i AFK: 1) Per dags dato har om lag 1800 Akershuslærere deltatt på etterutdanningskursene (inkl. opsjoner utløst av kvalitetsforumene). 2) Hver kursdag og kursrekke evalueres av deltakerne. På en karakterskala fra 1(laveste) til 6 ligger snittet med få unntak over 5. Kun 2 % av deltakerne har gitt karakterene 1,2 eller 3. 3. Suksessfaktorer: a) Rammeavtalen AFK har med Gyldendal Kompetanse (meget praksisnære kurs). b) AFK betaler kursavgiftene (mer ressurser enn kommunene). c) Lærere fra gsk og vgs får de samme referanserammene:
Gjennomføringen av prosjektet i AFK: For å sikre et systematisk og varig samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene er det: 1) Opprettet fem kvalitetsforumer. Ett kvalitetsforum i hver av regionene. 2) Samordningsmøtet legger omforente føringer på hva som skal være felles innsatsområder. 3. Rom for at forumene kan marsjere i ulik takt og tempo, men retningen skal være den samme. 4. Kvalitetsforumene: Arenaer for varig samarbeid til beste for våre felles elever i Akershusskolen.
Kvalitetsforum Samordningsmøte Fylkesdirektør Alf Skaset Skolesjef/kommunaldirektør i 22 kommuner Akershus fylkeskommune Fem kvalitetsfora Rektorer vgs. Skolesjef/kommunaldirektør i tilhørende kommuner Videregående skoler Ungdomsskoler Ca. to ganger i året Oversikt over hovedutfordringer i det 13-årige løpet Enighet om prioriterte områder for kvalitetsutvikling Utforme mål for kvalitetsutviklingen Tildele ressurser til utviklingen Utlyse søkbare prosjektmidler Definere tiltak som skal iverksettes i skolene definere organiseringsform Følge opp måloppnåelse rapportere Søke om prosjektmidler til alternative prosjekter Kvalitetsutvikling som medfører: Bedre 13-årig løp Høyere gjennomføring vgo.
Gjennomføringen av prosjektet i AFK: Kvalitetsforumene er AFKs svar på Opplæringsloven 13-3c (belyst tidligere i presentasjonen). Kvalitetsforumene er «tunge» arenaer som må få litt tid på seg til å bli skikkelig operative. Ønsket fra kommunene til fortsatt å satse på dem er imidlertid sterkt: «Jeg har vært skolesjef i snart 20 år. For første gang sitter jeg nå sammen med rektorene fra videregående og snakker om det vi faktisk har felles ansvar for; elevene våre.» Stikkord: Lærende nettverk.
Ser vi i Akershus fylkeskommune noen positive effekter av Ny GIV så langt? 1) Generelt større vilje blant Akershuslærere i både grunnskolen og i videregående: a) Til å ta ansvar for og systematisk følge opp svakt presterende elever. b) Ta i bruk evidensbasert undervisningspraksis i klassen generelt («Ikke bare elevene, men også jeg har fått en Ny GIV»). 2: Kommunene innen de respektive regionene har fått større bevissthet om betydningen av å se helheten i det 13-årige løpet.
Ser vi i Akershus fylkeskommune noen positive effekter av Ny GIV så langt? Det er for tidlig å trekke effektslutninger på de harde tallene, men utviklingen synes å gå i riktig vei:
Akershus fylkeskommune: Fullført og bestått etter 5 år
Fra det «lille» til det «store» prosjektet: Den gode Akershusskolen Men AKF som skoleeier er ikke i mål! This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.
Den gode Akershusskolen Felles oppfatninger av og kriterier for god kvalitet på alle organisatoriske nivåer oppnådd gjennom profesjonalisering. De positive erfaringene Akershus har med Ny GIV trenger både en bredere, dypere og mer langsiktig innramming for å sikre varige praksisforbedringer. Skoleeier Skoleledelsen Skolen som organisasjon Lærernes undervisningspraksis
Fem kjernekompetanser innen pedagogisk ledelse: 1. Gjenkjenne god pedagogisk praksis, og kunne veilede lærere til å bli bedre 2. Sette mål for utviklingen av egen skole rettet mot bedre resultater og godt læringsmiljø 3. Bruke ulike data for å a) definere (diagnostisere) hvor det er behov for målrettet utvikling (forbedring) b) vurdere om iverksatte forbedringstiltak gir effekt 4. Prioritere ressursbruk i tråd med skolens forbedringsområder 5. Inspirere til og tilrettelegge for et lærende fellesskap (lærende organisasjon)
Rektor som leder av elevenes læring og trivsel Ferdigheter Rektor kan; formidle sin forventning til god klasseroms-/verkstedspraksis organisere lærernes arbeidssituasjon på en måte som legger til rette for en best mulig undervisningspraksis lede prosesser i medarbeidergruppa som ender i felles holdninger til elevenes oppførsel og engasjement (sosial kompetanse) utarbeide mål og strategier som medvirker til en tydelig retning for lærernes undervisning vurdere hvilke resultater en kan forvente av den enkelte lærer veilede lærere slik at de forbedrer egen klasseromspraksis
Rektor som leder av elevenes læring og trivsel Kunnskaper Rektor har innsikt i; hva forskning sier om effektiv og god undervisning, særlig med vekt på; o hva som kjennetegner god klasseledelse o hvordan timer/undervisningsøkter bør se ut med tanke på optimal læring o hvordan ulike former for vurdering for læring virker positivt på elevenes læring definisjonen av grunnleggende ferdigheter og hvordan man kan jobbe med disse i alle fag effektive strategier for lesing, skriving og regning hvordan det er mulig å yrkesrette fag eller å gjøre dem relevante for elevene på andre måter hvordan lærernes samarbeidstid kan organiseres med tanke på en best mulig undervisningspraksis hvordan felles holdninger til elevenes engasjement og oppførsel kan skape et godt lærings- og arbeidsmiljø hvordan få og tydelige mål kan gi retning for læringsarbeidet og for læringsresultatene hvordan man kan arbeide med å etablere felles holdninger i hele kollegiet
Rektor som leder av elevenes læring og trivsel Holdninger Rektor er opptatt av at: alle elever møtes med respekt og en tro på at de kan lære mye dersom de får utfordringer at alle elever skal fullføre opplæringen med best mulig resultater at likeverd handler om å møte ulike elever på ulike måter at læring handler om å lykkes og om å ville at alle ønsker å gjøre en god jobb men at noen trenger veiledning for å komme dit
Rektor som leder av varig forbedringsarbeid Ferdigheter Rektor kan; formidle hva som kreves av en organisasjon som arbeider med varig forbedring organisere en møtestruktur og etablere en møtekultur som understøtter arbeidet med varig forbedring lede prosesser i medarbeidergruppa som ender i en kultur for deling og erfaringslæring organisere lærernes arbeidssituasjon på en måte som understøtter deling og erfaringslæring bruke relevante datakilder som grunnlag for å prioritere forbedringsområder utarbeide tydelige mål og strategier for forbedringsarbeidet lede prosesser som forankrer forbedringsarbeidet i elev- og medarbeidergruppa følge opp initiert forbedringsarbeid og vurdere effekten av det utforme en personalpolitikk som medfører høy grad av trivsel og sikrer relevant kompetanse hos enkeltmedarbeidere
Rektor som leder av varig forbedringsarbeid Kunnskaper Rektor har innsikt i; hva som kjennetegner en lærende organisasjon og hvordan egen virksomhet ligger an når det gjelder målet om å være det hvordan man kan etablere ulike arenaer for å sikre individuell utvikling hos enkeltlærere og felles læring i organisasjonen hvilke resultater en kan forvente av de ulike avdelingene, og skolen samlet, dersom den pedagogiske praksisen er optimal gapet mellom forventede resultater og status hvilke datakilder som best gir en oversikt over kvaliteten i egen skole hvordan data analyseres for å avgjøre kvaliteten i egen skole ulike strategier for forbedring av resultatene hvordan man kan avgjøre effekten av forbedringsarbeidet hvordan man må støtte enkeltmedarbeidere for å lykkes med forbedringsarbeidet hvordan elever og medarbeidere kan være aktive bidragsytere i initieringen av forbedringsarbeid hvilke faktorer som fremmer trivsel på arbeidsplassen nødvendig kompetanse hos enkeltmedarbeidere og gapet mellom ønsket nivå og skolens situasjon hvilke kompetansehevingstiltak som er effektive i ulike situasjoner
Rektor som leder av varig forbedringsarbeid Holdninger Rektor er opptatt av at: målet for alt forbedringsarbeid er å gjøre framtiden bedre enn fortiden, både for lærere og elever kunnskaper om, og åpenhet rundt, resultater er en viktig forutsetning for forbedringsarbeidet alle skal fokusere på å forbedre seg samtidig som man skal bruke tid på å verdsette gode resultater elever skal strekke seg lengst mulig både faglig og sosialt medarbeidere trives og samarbeider godt om elevenes læring
Læringsledelse utgjør en forskjell! a) Rektorer som er lite systematiske og målrettet i sin ledelse fører til et individualisert læringsutbytte for de ansatte. Prosjektet blir overlatt lærerne. «Ingen holder tauet, strekk i laget.» (s. 7 og 59). [Lærerne ved skole C2] Hvis ledelsen ikke er flinke til å pushe på, så dør det av seg selv (side 89). b) Når rektorer utøver læringsledelse, er betingelsene til stede for endring helt ut i klasserommet: Læringsledelse vil si aktiv ledelse av læringsprosessene, ikke bare i form av tilretteleggelse for kurs, men også når det gjelder individuelle, kollektive og organisatoriske læringsprosesser både før og etter selve kursingen (s. 104).
Takk for oppmerksomheten Hans-Olav Gammelsrud