Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
Rapporter I denne seren publseres analyser og kommenterte statstske resultater fra ulke undersøkelser. Undersøkelser nkluderer både utvalgsundersøkelser, tellnger og regsterbaserte undersøkelser. Statstsk sentralbyrå, oktober 2010 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. ISBN 978-82-537-7949-2 Trykt versjon ISBN 978-82-537-7950-8 Elektronsk versjon ISSN 0806-2056 Emne: 01.05.10 Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Forord Dette prosjektet er gjennomført samarbed mellom SSBs Seksjon for mljøstatstkk, Mepex Consult AS og SSBs Seksjon for statstske metoder og standarder. Prosjektgruppen besto av Barbara K. Frøyen (prosjektleder, SSB), Håkon Skullerud (hovedforfatter, SSB) og Olav Skogesal (Mepex Consult AS). De statstske beregnngene ble gjennomført av Anne Vedø (SSB) samråd med Håkon Skullerud. Prosjektet er delfnansert av Mepex Consult AS. Statstsk sentralbyrå 3
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Sammendrag Formål Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe nye nasjonale tall for sammensetnng av totalt avfall og restavfall fra husholdnnger, tl bruk blant annet SSBs avfallsregnskap og som grunnlag ved vurderng av avfallshåndterng nasjonalt og lokalt. Beregnngene har 2004 som telleår. Det er httl benyttet en undersøkelse med telleår 1997 (Hee 1998), kombnert med en undersøkelse av sammensetnngen av grovavfall (SSR 1992). Denne opprnnelge beregnngen bygger mdlertd på et forholdsvs begrenset datagrunnlag, og tllegg kan avfallssammensetnngen ha forandret seg over td. Metode Beregnngene dette prosjektet bygger på 36 sorterngsanalyser fra peroden 2002 2006, fordelt på 25 enheter (kommuner eller avfallsselskap), som er gjennomført lokalt, samt data for mengde restavfall og utsortert husholdnngsavfall rapportert tl SSB va Kostra. I tllegg ble det samlet nn 5 analyser av våtorgansk avfall, som ble brukt tl å tl å estmere andelen matavfall. Utvalget omfatter kun enheter med sorterngsanalyse, og kan være skjevt. Hovedmetoden gkk ut på å beregne gjennomsnttet av materalandelene restavfallet tl enhetene utvalget, og multplsere med restavfallsmengden. Dette gr oss materalmengdene restavfallet utenfor utvalget. Dsse legges sammen med restavfallsmateralene utvalget samt de utsorterte materalene hele populasjonen. Populasjonen var stratfsert etter andel utsortert våtorgansk avfall. Skjevhet med hensyn tl bebyggelse og årstd ble evaluert, og en kontrollberegnng ble utført for å kontrollere for effekten av varerende utsorterng. Resultat Avfallssammensetnngen 2004 var domnert av papr og mat, men også Annet, brennbart (nkl. tre) var en betydelg fraksjon (tabell 5.1). Den estmerte uskkerheten lgger på 3 tl 6 prosent for de aller fleste fraksjoner, men noe høyere for farlg avfall og tekstl. I avfallsregnskapet anses dette som lav uskkerhet. Skjev årstdsfordelng kan ha gtt en vss underestmerng av andelen matavfall, men datagrunnlaget er kke stort nok tl å fastslå dette. Det antas å ha vært en reell utvklng avfallssammensetnngen fra 1997 tl 2004, men park- og hageavfall var samtdg sterkt underestmert undersøkelsen for 1997. De nye beregnngene bygger på et større og bredere datagrunnlag, og det er derfor uskkert hvlken av de to beregnngene som best estmerer sammensetnngen 1997. Det er vktg å unngå spekulasjoner om utvklngen sammensetnng basert på mangelfullt grunnlag. Den nye undersøkelsen vl derfor erstatte den opprnnelge som datagrunnlag avfallsregnskapet hele tdsseren fra 1995 og fremover, men bør brukes med varsomhet for år utenfor 2002-2006. Utsorterngsgraden 2004 varerer sterkt mellom de ulke fraksjonene (tabell 5.2). EE-avfall og farlg avfall, som begge nneholder helse- og mljøfarlge stoffer, har høyest utsorterng på landsbass. Estmert uskkerhet lgger på 3 tl 6 prosent, men noe høyere for farlg avfall og tekstl. Beregnngene gr en god pekepnn på nvået for utsorterng av de ulke fraksjonene, men bør kke brukes tl detaljert vurderng av måloppnåelse for eksempel bransjeavtaler. Det anbefales å gjennomføre undersøkelser basert tlsvarende metode hvert 5. år. Spørsmålsstllngen Kostra bør samtdg endres for å fange opp bruk av standard metodkk de lokale sorterngsanalysene. 4 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Abstract Background The target of ths project has been to estmate new Norwegan natonal composton data for generated waste and mxed waste from households, for use n amongst others Statstcs Norway s waste account and the evaluaton of waste management locally and natonally. The reference year s 2004. There was prevously used a survey wth reference year 1997 (Hee 1998), combned wth an older survey of bulky waste composton (SSR 1992). However, ths orgnal survey buld on scarcer data, and the waste composton may have changed over tme. Method The estmatons buld on 36 charactersaton studes performed from 2002 to 2006, coverng 25 unts (muncpalty or waste company). The estmaton also apples data on the amount of mxed waste and sorted fractons from households, reported to Statstcs Norway through the Kostra reportng system. In addton, 5 charactersaton studes on sorted ktchen waste were used to determne the percentage of food waste. The sample covers unts wth characterzaton studes only, and may be skewed. In the man method the average percentage of each materal n the mxed waste was drawn over the unts n the sample, and multpled by ther mxed waste amount. Ths gves the materal amounts outsde the sample. These are added to the mxed waste materals n the sample and the sorted fractons from the entre populaton. The populaton was stratfed by the share of sorted ktchen waste. The skew by degree of urbanty and samplng season was evaluated, and a control estmaton was done to check the effect of varyng degree of sortng. Results The waste composton n 2004 was domnated by paper and cardboard, food, and Other, combustbles (ncl. wood) (table 5.1). The uncertanty s between 3 and 6 per cent for most fractons, but a lttle hgher for hazardous waste and textles. In the waste account ths s regarded low. Skew accordng to samplng season may have caused a slght underestmaton of food waste, but ths can not be proven due to lmted data bass. It may be assumed that the waste composton developed from 1997 to 2004. At the same tme, garden waste was strongly underestmated n the orgnal study. The new estmatons buld on a more comprehensve data bass, and t s uncertan whch of the two estmatons that gves the most accurate composton for 1997. It s mportant to avod speculatons about the development n waste composton drawn on an nsuffcent bass. The new estmatons wll therefore replace the orgnal ones as nput data to the waste account for ts entre tme seres, but should be used wth care for years outsde the perod 2002 to 2006. The sorted percentage of 2004 vares greatly between the dfferent materals (table 5.2). E-waste and hazardous waste, both contanng harmful substances, have the hghest sortng percentage. The uncertanty s between 3 and 6 per cent, but a lttle hgher for hazardous waste and textles. The estmates ndcate the level of sortng for the dfferent fractons, but should not be used for detaled evaluatons of performance n for nstance return schemes, We recommend that surveys based on a smlar methodology s performed each 5th year, and that the Norwegan Kostra reportng s mproved to reflect the use of standard methods n future characterzaton studes. Statstsk sentralbyrå 5
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 1. Innlednng... 7 1.1. Bakgrunn... 7 1.2. Formål... 7 1.3. Gjennomførng... 8 2. Defnsjoner og avgrensnnger... 9 2.1. Husholdnngsavfall... 9 2.2. Renovasjonsløsnng... 9 2.3. Materaltyper... 9 2.4. Begreper anvendt rapporten... 10 3. Datagrunnlag... 11 3.1. Sorterngsanalysene... 11 3.2. Kostra (KOmmune-STat-RApporterngen)... 14 3.3. Populasjon, utvalg og enhet... 16 4. Metode... 18 4.1. Overskt... 18 4.2. Tlpasnng av sorterngsanalysene... 21 4.3. Stratfserng... 22 4.4. Beregnnger... 24 5. Resultater... 28 5.1. Hovedresultater... 28 5.2. Kontrollberegnnger... 29 5.3. Valg av metode... 33 5.4. Sammenlgnng med opprnnelg norsk sorterngsanalyse... 34 5.5. Internasjonal sammenlgnng... 36 5.6. Oppsummerng... 37 6. Anbefalnger... 39 Referanser... 40 Fgurregster... 42 Tabellregster... 42 6 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 1. Innlednng 1.1. Bakgrunn I 1992 begynte Statstsk sentralbyrå (SSB) å utarbede avfallsstatstkk for deler av avfallet Norge. I 1995 startet arbedet med å utvkle et helhetlg avfallsregnskap for Norge. Før dette ble det kun produsert enkeltstående statstkker på avfallsområdet, og dsse var kke samordnet på en måte som gjorde det mulg å danne seg et blde av den totale avfallsstuasjonen landet. Målet med avfallsregnskapet var derfor å utvkle et statstsk rammeverk som kunne g et helhetlg blde på avfallsstuasjonen, og gjennom dette rammeverket kunne kvantfsere de vktgste avfallsstrømmene landet. En totaloverskt over avfallsmengdene ble av mljømyndghetene ansett som speselt grunnleggende for å blant annet kunne følge opp mljøpoltske målsetnnger og tltak. Avfallsregnskapet skal også kunne benyttes av avfallssektoren for å vurdere tjenestetlbudet og markedsstuasjonen, og tl analyse og forsknng nnen ressursforvaltnng. Avfallsregnskapet beskrver de totale avfallsmengdene ut fra bestemte kjennemerker og kategorer. På grunn av uskkerhet og mangler grunnlagskldene tl avfallsregnskapet havner en del av avfallet kategoren annet eller uspesfsert. Det er et mål å redusere mengden avfall denne kategoren. En stor og vktg avfallsstrøm hvor nnholdet utgangspunktet er ukjent, er restavfall fra husholdnnger. Denne mengden ble 2008 beregnet tl å utgjøre 991 000 tonn, eller nær halvparten av alt husholdnngsavfall. For å materalfordele denne mengden benyttes sammensetnngsdata fra sorterngsanalyser. Frem tl publserngen av avfallsregnskapet for 2006 ble det benyttet sammensetnngsdata fra en sorterngsanalyse utført av Interconsult for 1997 (Hee 1998). Med dette prosjektet har v fått sammensetnngsdata som er nyere og baserer seg på et bredere datagrunnlag. Avfallsmengden husholdnngene økte fra 1,2 mlloner tonn 1995 tl 2,1 mlloner tonn 2008, dvs. en øknng på 77 prosent. Fra slutten av 1980-årene ble det nnført kldesorterng av husholdnngsavfall Norge. Innførng av kldesorterng har trolg vært hovedårsak tl at mengden restavfall fra norske prvathusholdnnger kun økte med 7 prosent samme perode. Analyser har vst at det fortsatt var en betydelg andel bologsk nedbrytbart avfall og gjenvnnbart avfall restavfallet. For å kunne følge opp det nye deponforbudet for bologsk nedbrytbart avfall fra 1/7-2009 er det vktg å kjenne sammensetnngen av avfallet som deponeres. For avfallsbransjen er det nteressant å vte hvor mye gjenvnnbart materale som er gjen restavfallet. Dette prosjektet gr vktg nformasjon tl begge dsse formålene. I arbedet med å følge opp og forbedre renovasjonsordnngene gjennomføres det regelmessge sorterngsanalyser av husholdnngsavfallet mange kommuner. Analysene gjennomføres stort sett etter samme metode, men det forekommer varasjoner metodkken. Utvalget av kommuner som har gjennomført sorterngsanalyser, er etter hvert bltt såpass stort og varert at SSB anser seg stand tl å estmere den nasjonale gjennomsnttlge materalsammensetnngen av restavfall fra husholdnnger basert på dsse. Sorterngsanalysene, nkludert dokumentasjon, er levert frvllg av avfallsselskapene. Dette er nformasjon som de allerede har hatt tlgjengelg. Det har derfor kke vært noen ekstra oppgavebyrde knyttet tl dsse beregnngene, utover å levere nformasjonen tl SSB og svare på enkelte oppklarende spørsmål per telefon. 1.2. Formål Effektmålene for prosjektet var å skaffe: Bedre tall avfallsregnskapet på total mengde avfall og andel utsortert tl gjenvnnng for de enkelte materaltyper. Statstsk sentralbyrå 7
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Bedre balanse avfallsregnskapet, slk at mengde avfall tl annen eller uspesfsert håndterng og annen eller uspesfsert nærng reduseres. Godt funderte tall for mengde matavfall fra husholdnnger. Grunnlag for vurderng av trender avfallssammensetnngen på skt. Henskten med avfallsregnskapet er beskrevet avsntt 1.1. Resultatmålet for prosjektet var å utarbede: Landsrepresentatve tall for materalsammensetnngen av restavfall og totalt avfall fra husholdnger 2004, med en materalnndelng som samsvarer med avfallsregnskapet. 1.3. Gjennomførng I dette prosjektet har v hentet nn og vurdert resultatene av sorterngsanalyser på restavfall fra norske husholdnnger peroden 2002 2006. Analyser som oppfylte SSBs kvaltetskrav ble benyttet vdere, kombnasjon med rapporterngen på husholdnngsavfall Kostra, tl å beregne sammensetnngen av totalt husholdnngsavfall og restavfall 2004. Sden tlsvarende beregnnger kke tdlgere er gjennomført av SSB, og sden v kke hadde full kontroll over hvordan utvalget ble etablert, ble det lagt stor vekt på å fnne frem tl en beregnngsmetode som på best mulg måte utnyttet det forelggende datamateralet og korrgerte for skjevheter utvalget. Det ble derfor gjennomført to parallelle beregnnger: Én som ble gjennomført drekte på restavfallet (drekte metode), og én som ble gjennomført ndrekte ved å først legge tl de utsorterte materalene, deretter beregne nasjonal gjennomsnttssammensetnng for det totale avfallet og tl slutt trekke fra det utsorterte avfallet (ndrekte metode). Den drekte metoden ble valgt som hovedmetode for beregnngene. De to metodene er nærmere beskrevet kapttel 4, mens bakgrunnen for valg av hovedmetode er beskrevet kapttel 4. 8 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 2. Defnsjoner og avgrensnnger 2.1. Husholdnngsavfall Husholdnngsavfall er Forurensnngslovens 27 defnert som «avfall fra prvate husholdnnger, herunder større gjenstander som nventar og lgnende». I denne undersøkelsen er det bare husholdnngsavfall nnsamlet gjennom den ordnære renovasjonen som er omfattet. Blvrak, hjemmekompostert avfall, EE-avfall levert tl forhandler og oppfyrt papr er kke nkludert. Grovavfall og annet som leveres av husholdnngene på gjenvnnngsstasjoner, sorteres av kunden ved leverng og er derfor nkludert de utsorterte fraksjonene som rapporteres va Kostra. Sammensetnngen av husholdnngsavfall kan varere fra kommune tl kommune, ut fra for eksempel andel avsabonnenter, grad av hjemmekomposterng, bosettngsmønster, osv. Den totale sammensetnngen av husholdnngsavfall en kommune vl kunne påvrke restavfallssammensetnngen. 2.2. Renovasjonsløsnng Kommunene har ansvar for nnsamlng av husholdnngsavfallet og myndghet tl å velge løsnng for renovasjonen. Dette fører tl at det fnnes en rekke ulke varanter av hente- og brngeordnnger. Kldesorterngsordnnger var nnført alle norske kommuner 2004, men det var forholdsvs mange ulke løsnnger for hvor mange fraksjoner som skulle kldesorteres og hvordan dsse ble hentet eller levert. Med svært få unntak var det henteordnng for restavfall hos alle norske husholdnnger. I de fleste kommuner ble også papr og våtorgansk avfall hentet hos husholdnngen. For plastavfall forekom det både hente- og brngeordnnger. For glass, metall, klær og farlg avfall var brngeordnnger domnerende undersøkelsesperoden. Renovasjonsløsnngen den enkelte kommune vl ha nnvrknng på sammensetnngen av restavfallet, da servcegraden renovasjonsløsnngen påvrker hvor mye husholdnngene sorterer avfallet. Henteordnnger gr bedre sorterng enn brngeordnnger. Det vl også være noen forskjeller hva som skulle sorteres og kke. I tllegg kan kvalteten på nformasjon om renovasjonsløsnngen, og hvor enkel nnbyggerne opplever at renovasjonsløsnngen er, ha betydd noe. Tl tross for dsse varasjonene antok v at hovedskllet restavfallssammensetnng går mellom kommuner med 3-beholdersystem og kommuner med 2-beholdersystem. Antall beholdere tlsvarer antall fraksjoner det er henteordnng for den aktuelle kommunen, og omfatter de samme fraksjonene nesten alle kommuner: 3-beholdersystem: Papr, våtorgansk avfall og restavfall. 2-beholdersystem. Papr og restavfall. 2.3. Materaltyper Innholdet de 10 hovedfraksjonene som har vært undersøkt prosjektet, er lstet opp nedenfor: 1. Papr, papp, kartong og drkkekartong: a. Emballasje av papr/papp/kartong Drkkeemballasje : juce, melk, fløte, drkkeyoghurt, syltetøy, sauser, puddnger Bølgepapp: brunt bølgepapp som esker, omslag, brune poser etc. Annen papr/kartong: lettkartong, emballasjeesker og plater av papp, pzzaesker, eggekartong, sukker- og melposer etc. b. Annet papp/papr Lesestoff: avs/magasn, avser og trykksaker av avskvaltet, ukeblader, tdsskrfter, brosjyrer, telefonkataloger, bøker. Annet papr/kartong: skrvepapr, kontorpapr, datalster, bøker. Komposterbart papr: tørkepapr og servetter. Statstsk sentralbyrå 9
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 2. Matavfall: Rester av frukt, grønnsaker, kjøtt, fsk, brød og melprodukter, Eggeskall, ben, teposer og kaffeposer. 3. Park- og hageavfall Blomster, planter og hageavfall 4. Plast: Hardplast Flasker og kanner, for eksempel yoghurtbeger, ketchup- og sennepsflasker, Syltetøyspann, såpe- og hårvaskflasker, plle- og dropsemballasje der plast har største andelen Mykplast Annen plast 5. Glass: Glassemballasje Annet glass 6. Metall: Metallemballasje, hovedsakelg blkk-/alumnumbokser for drkke, matvarer, skrukorker, tuber, spraybokser. Annet metall Gjenstander eller deler av jern- og metaller fra ulke produkter, skruer, spker, jernbter etc. 7. Tekstler: Klær, håndklær, gardner, sengetøy, tepper, ull, bomull, syntetske stoffer etc. 8. EE-avfall: Lyspærer, kabler og lednnger, belysnng, batterer, lommelykter, elektrsk leketøy, telefoner, radoer, hvtevarer, barbermaskner, mm. 9. Farlg avfall: Kjemkaler, syrer og baser, malng, lm og lakk, olje (fller, fltre etc.), plantevernmdler, whte-sprt, spraybokser med rester, mm. 10. Annet brennbart: Sko, gum lær, trevrke, tau, leker av tre, korker, tremateraler. Bleer/bnd nkl. evt. nnhold og omvklet toalettpapr. 11. Annet kke brennbart: Keramkk, porselen, sten/grus, aske, lere, tegl, stenull, betong, etc. Imputerng: Sorterngsanalyse (plukkanalyse): Stratum (strata): Stratfserng: 2.4. Begreper anvendt rapporten Beregnng av tall tl erstatnng for manglende rådata. Estmerng av avfallssammensetnng basert på manuelle sorternger av avfallet. Betegner denne rapporten en samlet analyse for en enhet (kommune eller avfallsselskap). Gruppe(r) av enheter populasjonen, delt nn etter nærmere defnerte stratumsgrenser. Inndelng av populasjonen strata. 10 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 3. Datagrunnlag 3.1. Sorterngsanalysene 3.1.1. Innsamlng av sorterngsanalyser Beregnngene dette prosjektet er basert på sorterngsanalyser (plukkanalyser) av restavfall fra husholdnnger. Henskten med analysene er å skaffe kunnskap om avfallets sammensetnng. Analysene er gjennomført reg av kommuner eller nterkommunale avfallsselskaper, og samlet nn av SSB. Det er forholdsvs ressurskrevende å gjennomføre en sorterngsanalyse. Selve sorterngen av en tlstrekkelg mengde restavfall krever mnst 50 tmeverk (NRF 2005). I tllegg kommer ressurser tl planleggng, nnhentng av prøver, databearbedng, rapporterng og eventuell sorterng av utsorterte fraksjoner. Sammensetnngsdata for husholdnngsavfall vl derfor kke kunne hentes nn av SSB gjennom en tradsjonell utvalgsundersøkelse. Isteden har SSB sden telleåret 2004, va avfallshåndterngsundersøkelsen, skaffet overskt over hvlke kommuner og avfallsselskap som løpet av sste år har gjennomført sorterngsanalyse. Resultatet av analysene er deretter nnhentet på frvllg bass ved drekte kontakt med kommunene og avfallsselskapene, eller ndrekte va Avfall Norge eller Mepex Consult. I tllegg har Mepex Consult bdratt med enkelte rapporter som SSB kke hadde kjennskap tl. Denne fremgangsmåten antas å ha gtt en god overskt over alle gjennomførte sorterngsanalyser, sden avfallsselskapene har betydelg egennteresse av resultatene fra prosjektet. For å unngå at store målefel analysene skulle påvrke beregnngene, ble det stlt krav om at metodkken var dokumentert og henhold tl etablerte standarder. Det fnnes en nordsk metode (Nordtest Method NT ENVIR 002, Nordtest 1995) som ble brukt alle analysene som nngår beregnngene. Det var lkevel en vss varasjon hvordan analysene ble utført. Dette gjelder blant annet prøvetakngsstrateg, metode for prøveuttak, prøvestørrelse og sorterng av fnstoff. Bransjeorgansasjonen Avfall Norge har nå utarbedet en ny veleder for sorterngsanalyse av husholdnngsavfall (NRF 2005), men denne var kke tatt bruk for de analysene som danner grunnlag for beregnngene denne rapporten. Det ble vdere bestemt at sorterngsanalysene som nngår, kke skal være eldre enn 2002 og kke nyere enn 2006. Dette ford avfallssammensetnngen, både totalt og restavfallet, kan endre seg over td. Som følge av dsse kvaltetskravene ble det forkastet 6 sorterngsanalyser for tl sammen 36 kommuner. Av dsse var 2 analyser med tl sammen 3 kommuner dekket av øvrge analyser utvalget, mens de øvrge 4 analysene fra alt 33 kommunene falt helt fra. Datagrunnlaget som ble benyttet beregnngene, består dermed av 46 sorterngsanalyser som dekker tl sammen 52 kommuner, derblant landets 4 største byer. 3.1.2. Beskrvelse av de enkelte sorterngsanalysene Tabell 3.1 vser en overskt over hvlke kommuner og selskap v har benyttet sorterngsanalyser fra, hvlket år og hvlken årstd de er utført, hvlke kommuner som betjenes av hvert selskap (der dette var nødvendg å vte), hvlke kommuner som er undersøkt sorterngsanalysen fra selskapet, om v har data på selskapsnvå eller kommunenvå, og ev. andre kommentarer. I tllegg vses antall husstander som nngår analysen og hvor mye avfall som er sortert. Tabellen vser at for enkelte avfallsselskap var materalfordelngen beregnet per kommune, mens for andre forelgger kun fordelngen for selskapet som helhet. For selskap der avfallsfordelngen per kommune var tlgjengelg for alle år, ble denne brukt. Ellers ble fordelngen på selskapsnvå brukt. Det vl s at selskapsfordelngen ble brukt for kommunene VESAR, RfD, HRA og NOMIL. Tabellen vser også at de enkelte sorterngsanalysene bygger på avfall fra et stort antall husstander, og de Statstsk sentralbyrå 11
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Tabell 3.1. Enhet fleste tlfeller er det dokumentert en prøvetakngsplan for å oppnå en representatv sammensetnng av prøven. I de andre tlfellene har kommunen nøyd seg med å velge ut en ordnær nnsamlngsrute. Tabell 3.2 vser hvlke sorterngsanalyser som ble forkastet, og årsaken tl at de ble forkastet. Avfall er et nhomogent materale, og det må derfor sorteres en forholdsvs stor mengde avfall for at måleuskkerheten én enkelt sorterngsanalyse skal bl akseptabel. Det er vanlg å sortere prøver på mnst 500 kg, som gr uskkerhet på ± 10 prosent for store fraksjoner som mat og papr (P=0,9). Mndre eller mer bulkvse fraksjoner (for eksempel tre) krever prøver på opptl flere tonn for å oppnå tlsvarende lav måleuskkerhet (Interconsult 2002), noe som er svært arbedskrevende og gjøres sjelden. Ved å kombnere resultatene fra flere sorterngsanalyser kan mdlertd også dsse fraksjonene estmeres med tlfredsstllende uskkerhet. Overskt over benyttede sorterngsanalyser År (årstd) Antall husstander Antall prøver Totalt sortert (kg) Asker 2005 (V) >620 1 9 1938 Bærum 2005 (V) 2483 9 1809 Oslo 2005 (S) 7682 12 6063 Arendal 2003 (H) 107 1 724 Brkenes 2003 (H) 98 1 844 Evje og Hornnes 2003 (H) 100 1 736 Krstansand 2003 (H) 400 4 1619 Krstansand 2006 (H) 404 4 1626 Mandal 2003 (H) 98 1 765 Mandal 2006 (H) 100 1 528 Vennesla 2003 (H) 100 1 902 Vennesla 2006 (H) 100 1 599 Songdalen 2003 (H) 100 1 872 Songdalen 2006 (H) 124 1 482 Søgne 2003 (H) 100 1 953 Søgne 2006 (H) 100 1 541 Stavanger 2002 (S) Ukjent 2 1 704 Stavanger 2004 (S) Ukjent 2 1 Ca. 7000 Hå 2002 (S) Ukjent 2 1 819 Klepp 2002 (S) Ukjent 2 1 655 Tme 2002 (S) Ukjent 2 1 440 Gjesdal 2002 (S) Ukjent 2 1 559 Sola 2002 (S) Ukjent 2 1 651 Randaberg 2002 (S) Ukjent 2 1 427 Rennesøy 2002 (S) Ukjent 2 1 632 Bergen 2002 (S) 40 6 600 Bergen 2003 (S) 40 6 600 Bergen 2005 (S) 40 6 600 Kommentar Analysene er gjennomført av Renovasjonsselskapet for Krstansandsregonen (RKR). Analysene er gjennomført av IVAR (Interkommunalt vann-, avløpsog renovasjonsverk). Tekstler, EE-avfall og annet kke brennbart er nkludert annet brennbart. Trondhem 2002 (Vå) >400 3 1 350 Farlg avfall er nkludert brennbart og kke brennbart. Trondhem 2002 (S) >400 3 1 530 Renovasjonsselskapet for 2002 (Vå) Drammens-regonen IKS (RfD) 647 5 500 Renovasjonsselskapet for Drammensregonen IKS (RfD) Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR) Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR) Hadeland og Rngerkes Avfallsselskap (HRA) Nordfjord Mljøverk (NoML) 2006 (Vå) 1487 7 1494 2002 (H) Ukjent 4 3 1396 2006 (Vå) Ca. 1500 5 1609 2006 (V) Ukjent 5 2 680 2004 (H) Ukjent 6 3 552 Betjener: Drammen, Øvre Eker, Sande, Huru Ler, Modu Nedre Eker, Røyken, Svelvk Samplet 2002: Drammen, Øvre Eker, Sande, Hurum Samplet 2006: Drammen, Nedre Eker, Øvre Eker, Sande, Røyken, Ler Kun totalfordelng benyttet beregnngene. Betjener: Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Larvk, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Tjøme, Tønsberg, Re Samplet 2002: Re, Nøtterøy, Sandefjord Samplet 2006: Tønsberg, Horten, Holmestrand, Re, Nøtterøy, Andebu Kun totalfordelng benyttet beregnngene. Betjener: Gran, Lunner, Jevnaker, Rngerke, Hole Samplet: Lunner, Rngerke Kun totalfordelng benyttet beregnngene. Betjener: Stryn, Gloppen, Selje, Bremanger, Ed, Hornndal Samplet: Stryn, Gloppen, Selje Kun samplede kommuner nkludert de vdere beregnngene. 1 Husstandene én bolgblokk kommer tllegg. 2 Prøven er samlet fra en rute valgt ut av kommunen med tanke på å g en representatv avfallssammensetnng, og består av avfall fra et større antall husholdnnger. 3 400 avfallsdunker med størrelse på gjennomsntt 200 lter hver. Ruten lgger Hemdal. 4 3 prøver samlet fra hver sne ordnære henteruter, valgt ut for å gjenspele bebyggelsen VESAR-området. 5 2 prøver samlet fra hver sne ordnære henteruter. 6 3 prøver samlet fra hver sne ordnære henteruter. 12 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Tabell 3.2. Overskt over forkastede sorterngsanalyser Trondhem 2001 Forkastet. For gammel analyse, Hadeland og Rngerkes Avfallsselskap Forkastet. For gammel analyse, (HRA) 1998 Grenland 2002 Forkastet. Uleselg fl. Follo Ren 2003 Forkastet. For mange hovedfraksjoner nkludert annet eller restavfall. Nordhordland og Gulen Interkommunale Forkastet. For mange hovedfraksjoner nkludert annet eller restavfall. Renovasjonsselskap (NGIR) 2003/2004 Nordhordland og Gulen Interkommunale Forkastet. For mange hovedfraksjoner nkludert annet eller restavfall. Renovasjonsselskap (NGIR) 2005 Haugesund 2005 Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. IVAR Informasjon mangler Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. Indre Østfold Renovasjon (IØR) 1998 Forkastet. For gammel analyse, Oslo 2000 Forkastet. For gammel analyse, Renovasjonsselskapet for Forkastet. For gammel analyse, Krstansandsregonen (RKR) 1999 Renovasjonsselskapet for Forkastet. For gammel analyse, Krstansandsregonen (RKR) 2001 Rsør og Tvedestrand-regonens Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. Avfallsselskap AS (RTA) 2002 Sunnfjord Mljøverk Iks (SUM) 1998 Forkastet. For gammel analyse. Retura Mdtre Namdal Avfallsselskap (MNA) 2005 Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. Tabell 3.3. Materalfordelngen restavfall data fra sorterngsanalysene. Prosent. 1 Enhet År Selskap Papr Glass Plast Metall EE Mat Park Tekstl Farlg Annet, brennbart Annet, kke brennbart Bærum 2005 Bærum 13,4 3,9 10,1 1,2 0,8 49,2 3,6 3,9 0,3 11,7 1,9 Asker... 2005 Asker 12,4 3,7 9,3 2,1 0,6 51,5 3,9 4,2 0,3 10,3 1,7 Oslo... 2005 Oslo 25,1 5,1 12,9 2,9 0,6 30,0 4,1 3,9 0,3 10,4 4,7 Arendal... 2003 RKR 2 11,7 2,5 19,3 2,5 1,3 22,5 2,1 10,3 0,3 21,0 6,6 Brkenes... 2003 RKR 13,5 4,6 16,9 4,0 1,7 22,1 1,2 4,2 0,1 23,4 8,4 Evje og Hornnes... 2003 RKR 17,5 4,6 18,2 2,6 0,7 22,5 0,7 6,6 0,2 20,0 6,4 Krstansand... 2003 RKR 17,4 6,3 16,9 4,3 3,1 18,7 2,5 6,7 0,3 19,4 4,5 Krstansand... 2006 RKR 14,3 3,8 26,5 1,9 0,7 28,2 2,0 7,5 0,3 11,8 3,0 Mandal... 2003 RKR 19,9 3,7 16,1 3,2 1,0 15,8 3,7 9,2 0,0 23,7 3,7 Mandal... 2006 RKR 20,5 6,5 24,0 4,7 1,7 17,4 0,7 4,5 0,3 18,7 1,0 Vennesla... 2003 RKR 10,7 4,5 16,6 5,7 1,6 23,2 2,0 4,6 0,1 26,5 4,6 Vennesla... 2006 RKR 11,6 4,7 27,4 3,6 3,5 21,7 2,8 5,8 0,4 16,6 2,0 Songdalen... 2003 RKR 13,2 5,7 17,0 4,9 2,4 16,4 3,0 9,9 0,0 19,2 8,3 Songdalen... 2006 RKR 12,1 5,9 30,7 4,7 1,0 15,3 4,3 8,0 0,3 15,0 2,7 Søgne... 2003 RKR 14,0 3,2 20,3 5,1 0,8 25,7 1,2 4,9 0,1 21,4 3,4 Søgne... 2006 RKR 10,9 6,1 29,1 5,2 3,1 16,5 1,9 7,7 0,4 16,3 2,8 Stavanger... 2002 IVAR 10,2 1,5 17,1 4,3 0,6 22,9 2,1 4,7 0,9 27,2 8,5 Stavanger... 2004 IVAR 13,2 1,3 28,8 3,6 0,5 9,4 5,0 6,8 0,6 22,0 8,8 Hå 2002 IVAR 7,9 2,4 21,8 3,7 0,5 13,7 0,6 8,3 1,1 30,4 9,6 Klepp... 2002 IVAR 11,0 1,8 15,9 4,7 4,1 16,6 0,2 6,4 0,3 29,7 9,3 Tme... 2002 IVAR 6,8 1,9 16,7 3,4 0,5 25,7 2,1 7,7 0,4 26,6 8,2 Gjesdal... 2002 IVAR 9,3 2,0 18,8 7,3 0,6 17,0 2,5 5,2 0,6 28,0 8,7 Sola... 2002 IVAR 9,6 3,9 16,3 3,8 0,6 19,2 1,0 7,2 0,3 29,1 9,0 Randaberg... 2002 IVAR 24,6 2,7 18,5 2,9 1,0 13,6 1,7 4,7 0,6 22,7 7,1 Rennesøy... 2002 IVAR 13,8 3,1 15,1 5,5 0,9 27,7 6,9 3,6 0,9 17,2 5,3 Bergen... 2002 Bergen 27,2 4,3 9,6 3,0 1,8 27,6 9,5 3,1 0,7 9,9 3,4 Bergen... 2003 Bergen 25,4 4,2 8,6 1,8 2,0 29,9 11,7 2,8 0,8 9,4 3,5 Bergen... 2005 Bergen 29,7 5,5 10,8 1,7 2,3 27,4 7,9 2,8 1,5 7,0 3,6 Trondhem... 2002 Trondhem 15,7 2,8 14,5 2,6 0,2 40,0 1,6 5,3 0,8 12,4 4,1 Trondhem... 2002 Trondhem 17,1 1,3 8,8 1,6 0,1 43,5 4,0 4,7 0,8 13,7 4,4 RfD... 2002 RfD 13,8 4,1 16,0 3,3 0,8 29,8 4,5 6,5 0,4 15,8 5,1 RfD... 2006 RfD 15,3 2,1 13,0 2,8 0,5 24,9 3,6 3,8 0,1 30,2 3,6 VESAR... 2002 VESAR 15,0 2,7 20,0 2,8 0,8 31,5 1,0 4,0 0,3 18,0 3,9 VESAR... 2006 VESAR 17,1 3,0 15,8 3,0 0,6 25,6 2,8 3,9 0,1 25,0 3,1 HRA... 2006 HRA 14,0 4,2 12,0 7,1 0,9 26,3 2,0 5,9 0,7 23,1 3,7 NOMIL... 2004 NOMIL 15,8 2,2 11,5 4,0 0,5 51,1 1,4 3,3 0,1 6,9 3,2 1 Tall fet kursv er mputert (drekte metode). 2 Renovasjonsselskapet for Krstansandsregonen AS (RKR). Navnet ble endret tl Avfall Sør AS august 2009. Tabell 3.3 vser resultatet av de benyttede sorterngsanalysene. Noen av sorterngsanalysene nneholdt opplysnnger om hvordan det våtorganske avfallet fordeler seg på ulke materaler. Dette ble brukt tl å fordele mengden våtorgansk avfall de øvrge sorterngsanalysene og Kostra-rapporterngen. Dette gjorde det mulg å beregne andelen matavfall. Tabell 3.4 vser resultatet av sorterngsanalysene for våtorgansk avfall: Statstsk sentralbyrå 13
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Tabell 3.4. Kommune/ Selskap Fordelngen av våtorgansk avfall utvalgte sorterngsanalyser, etter materale. Prosent År Papr Mat Park Plast Glass Metall Tekstl EE-avfall Farlg Brennbart Ikke brennbart Arendal 2003 7,2 91,6 0,6 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Arendal... 2006 8,9 88,2 2,1 0,6 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Brkenes... 2003 7,5 85,6 3,5 2,0 0,0 0,4 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen... 2002 2,2 73,9 13,0 2,8 0,1 0,7 0,7 0,0 0,0 1,5 5,0 Evje og Hornnes.. 2003 6,5 91,1 0,8 1,0 0,2 0,1 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 Hurum... 2002 0,3 91,1 3,6 1,4 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 2,1 0,8 Krstansand... 2003 4,9 84,2 8,3 0,6 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,8 1,0 Krstansand... 2006 4,4 65,3 27,3 1,2 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,8 0,9 Mandal... 2003 7,7 88,3 2,3 0,6 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,4 0,3 Mandal... 2006 6,8 86,9 3,9 1,7 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 Sande... 2002 1,3 88,5 2,5 2,2 0,0 0,3 0,1 0,0 0,0 4,2 0,9 Songdalen... 2003 2,7 80,9 14,2 0,8 0,3 0,1 0,5 0,1 0,0 0,3 0,2 Songdalen... 2006 10,1 82,2 5,8 0,8 0,1 0,1 0,4 0,0 0,0 0,6 0,0 Søgne... 2003 6,2 85,0 7,2 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,7 Søgne... 2006 12,1 73,0 13,6 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 Vennesla... 2003 3,2 70,8 24,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,6 Vennesla... 2006 11,6 84,9 2,6 0,4 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,1 VESAR... 2006 2,9 93,4 0,7 2,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 Øvre Eker... 2002 1,2 81,7 9,6 1,6 0,8 0,7 0,9 0,0 0,0 1,6 2,0 For alle dsse enhetene og årene, unntatt Arendal 2006, forelgger også sorterngsanalyser av det totale restavfallet. For kommunene RfD (Drammen, Øvre Eker, Sande og Hurum) manglet fordelng av våtorgansk avfall for 2006, og her ble 2002-data benyttet som estmat. For kommunene VESAR ble 2006- fordelngen ble brukt som estmat for 2002. Fordelngen av våtorgansk avfall resten av utvalget ble estmert ved hjelp av en fordelngsnøkkel. Denne fordelngsnøkkelen ble laget ved først å beregne gjennomsnttsfordelngen tl enkeltenheter hvor det var utført sorterng av våtorgansk avfall flere telleår. Deretter ble gjennomsnttsfordelngen for alle enheter der denne fordelngen var kjent, beregnet (uvektede gjennomsntt). 3.2. Kostra (KOmmune-STat-RApporterngen) Kostra er kommunenes årlge rapporterng tl staten. Kostra-rapporterngen omfatter blant annet mengde utsortert husholdnngsavfall per fraksjon og mengde restavfall, som tl sammen også gr tall for total mengde husholdnngsavfall. Kostra-rapporterngen er her benyttet for å fnne sammensetnngen av det utsorterte avfallet, vekte de ulke strataene beregnngen (kapttel 4.3) og estmere uskkerheten tl den beregnede fordelngen. På landsnvå er omtrent halvparten av husholdnngsavfallet restavfall, følge Kostra-rapporterngen (tabell 3.5). Tallene Kostra blr enten rapportert per kommune eller per nterkommunalt avfallsselskap. Tall for nterkommunale avfallsselskaper fordeler SSB per kommune ut fra kommunenes folketall. Kvalteten på Kostra-dataene antas å være god. Kommuner og nterkommunale avfallsselskap har rapportert sne avfallsmengder gjennom Kostra-systemet årlg sden 2001, og tlsvarende data ble rapportert tl SSB en egen undersøkelse også før dette. Rapporterngen er derfor godt kjent for de som rapporterer. Vdere nneholder Kostra-rapporterngen automatske kontroller som gr beskjed, dersom den utfylte avfallsmengden avvker fra forrge års rapporterng eller landsgjennomsntt med mer enn 100 kg per nnbygger (om lag 25 prosent), eller dersom vsse felt skjemaet kke er fylt ut. Avvkene blr fulgt opp ved kontakt med kommunen eller avfallsselskapet, og eventuelle fel blr rettet. I dag brukes også Kostra-tallene mye av kommunene selv, noe som hever kvalteten ytterlgere, men dette var kke lke utbredt 2004. I denne analysen er Kostra-rapporterngen antatt å være uten uskkerhet. Det kan lkevel kke utelukkes at fel forekommer, blant annet fel som utgjør mndre enn 14 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 100 kg per nnbygger. Beregnet uskkerhet den totale materalsammensetnngen kan derfor være noe underestmert. Erfarngen vser mdlertd at de aller fleste kommuner og avfallsselskap har god overskt over egne avfallsmengder. Dette, sammen med den grundge revsjonen av rapporterte rådata, gjør at felen antas å være lten. Det mangler noen mengder Kostra, og dsse er tolket som 0. Denne analysen deler nn avfallet etter ltt andre fraksjoner enn de som er brukt Kostra (tabell 3.5). Det er ulke årsaker tl det. Treavfall er kke sklt ut som egen fraksjon tlstrekkelg mange av sorterngsanalysene, og kunne derfor kke nngå som egen kategor denne analysen. Imdlertd er treavfall antatt å være hovedkomponenten kategoren annet, brennbart det utsorterte avfallet, og ble derfor satt lk denne. Kategoren annet det utsorterte avfallet (Kostra) antas å nneholde overveende mneralske materaler, og ble derfor satt lk kategoren annet, kke brennbart. V ønsket også bedre tall for mengde matavfall, på grunn av stor etterspørsel fra brukerne av statstkken. V erstattet derfor kategoren våtorgansk avfall med kategoren mat, da sorterngsanalysene ga grunnlag for dette. Våtorgansk avfall nneholder også andre materaler enn mat, først og fremst park- og hageavfall. Derfor måtte mengden utsortert våtorgansk avfall fordeles på de ulke fraksjonene, ved hjelp av egne sorterngsanalyser for våtorgansk avfall (tabell 3.4). I avfallsregnskapet regnes våtorgansk avfall som summen av matavfall (nkludert fra nærngsmddelndustr) og park- og hageavfall. Tabell 3.5. Materalnndelng Kostra og sorterngsanalysene Sorterngsanalyser (etter bearbedng av SSB) Kostra Papr, papp Papr, papp Plast Plast Glass Glass Metall Metall Tekstler Tekstler EE-avfall EE-avfall.. Våtorgansk avfall Mat.. Parkavfall Parkavfall.. Treavfall Annet, brennbart.. Farlg avfall Farlg avfall.. Annet Annet, kke brennbart.. De to parallelle metodene (beskrevet kapttel 4) benytter ltt ulke årganger av Kostra-data. Den drekte metoden brukte kun Kostra-data for 2004. Tabell 3.6 vser Kostra-data for 2004 for kommuner og avfallsselskap utvalget, men med våtorgansk avfall fordelt på mat og øvrge fraksjoner. Kostra-data for øvrge enheter fnnes Statstkkbanken (SSB 2009). I den ndrekte metoden ble det brukt Kostra-data fra sorterngsanalysenes telleår. Grunnen er at beregnngene den ndrekte metoden tar utgangspunkt de totale avfallsmengdene, dvs. restavfall pluss utsorterte fraksjoner, og kke kun restavfallet. Restavfallssammensetnngen kan varere over td som følge av nye sorterngsløsnnger eller økt sorterngsnnsats blant nnbyggerne, mens den totale avfallssammensetnngen ble antatt å være mer stabl. Kostra-data for totalmengden husholdnngsavfall hver kommune, for undersøkelsesåret 2004, ble brukt for å vekte avfallssammensetnngen en kontrollberegnng der kommunene ble stratfsert større byer, mndre byer og landkommuner. Også den ndrekte metoden ble det våtorganske avfallet fordelt på mat og andre fraksjoner. Statstsk sentralbyrå 15
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Tabell 3.6. Kostra-data for utsortert avfall og restavfall utvalget. 2004. Prosent av alt avfall og tonn avfall alt Navn Papr Glass Plast Metall EE Mat Park Tekstl Farlg Brennbart Ikke brennbart Bærum 18,3 2,7 0,1 2,1 0,9 0,0 26,3 1,2 1,0 7,4 0,4 39,5 49 239 Asker... 17,4 3,1 0,9 3,2 1,6 0,0 12,1 0,9 1,5 7,1 0,3 52,0 20 523 Oslo... 18,5 2,1 0,0 2,8 0,7 0,0 4,7 0,8 0,8 4,7 10,1 54,8 214 230 Arendal... 22,5 3,3 2,1 6,4 1,6 16,3 0,9 0,0 1,0 5,8 0,2 40,0 14 420 Brkenes... 15,0 2,5 1,1 3,8 2,4 12,2 4,4 1,1 1,8 10,4 0,5 44,8 1 735 Evje og Hornnes... 12,6 2,1 2,1 3,6 6,6 9,7 5,8 0,0 1,6 4,3 1,3 50,4 1 397 Krstansand... 16,9 2,0 0,6 3,6 1,1 11,8 7,4 0,1 1,5 12,0 2,7 40,3 29 814 Mandal... 17,6 2,9 1,2 3,1 2,7 11,5 3,4 0,0 0,9 8,4 0,0 48,3 3 127 Vennesla... 17,4 2,0 0,5 3,6 1,1 12,1 6,6 0,1 1,6 12,0 2,6 40,4 4 950 Songdalen... 17,3 2,0 0,6 3,6 1,1 12,7 6,1 0,1 1,5 12,0 2,6 40,4 2 196 Søgne... 17,7 2,0 0,6 3,6 1,1 12,3 6,2 0,1 1,6 11,9 2,6 40,4 3 935 Stavanger... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 41 669 Hå 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,4 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 5 428 Klepp... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 5 319 Tme... 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 5 255 Gjesdal... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 3 506 Sola... 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 7 267 Randaberg... 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,4 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 3 376 Rennesøy... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,4 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37,2 1 267 Bergen... 14,2 1,6 0,1 3,1 1,3 0,9 2,4 0,0 0,5 8,8 0,3 66,9 86 451 Trondhem... 19,1 3,1 1,9 1,4 1,1 0,0 4,0 0,9 0,5 2,0 1,2 64,8 52 882 HRA... 13,4 1,5 0,3 4,1 2,0 12,1 22,7 0,1 1,0 6,8 0,1 35,9 28 183 NOMIL... 13,3 2,3 0,3 3,6 2,8 0,0 0,0 0,0 1,2 5,7 0,0 70,8 4 871 RID... 16,2 2,4 0,8 3,2 2,1 9,9 8,6 0,7 1,7 9,4 0,6 44,5 75 501 VESAR... 17,0 3,0 0,2 3,3 2,3 8,1 11,3 0,8 1,0 10,7 0,0 42,1 78 409 Rest Tonn avfall 3.3. Populasjon, utvalg og enhet 3.3.1. Hovedtrekk Populasjonen undersøkelsen består av alle norske kommuner 2004. Utvalget består av enheter (kommuner eller avfallsselskap) som har gjennomført sorterngsanalyse med tlstrekkelg dokumentasjon og kvaltet nnenfor tdsrommet 2002 tl 2006. Enheten er norske kommuner, unntatt Svalbard, men med enkelte sammenslånger nnenfor utvalget der sorterngsanalysene er utført samlet for en gruppe av kommuner nnenfor et avfallsselskap. Enhetene utvalget er lstet opp tabell 3.6 og nærmere beskrevet tabell 3.1. Tabell 3.7 vser utvalgsstørrelse og gjennomsnttlg prøvemengde den drekte og den ndrekte metoden Tabell 3.7. Utvalgsstørrelse og prøvemengde den drekte og den ndrekte metoden Drekte metode Indrekte metode Deknngsgrad, restavfall (prosent) 42 42 Deknngsgrad, utsortert avfall (prosent)... 100 44 Deknngsgrad, totalt avfall (prosent)... 71 43 Antall enheter 1 med sorterngsanalyse... 25 25 Antall sorterte prøver... 103 103 Mengde sortert per prøve (kg)... 406 406 1 Kommune eller gruppe av kommuner nnenfor et nterkommunalt avfallsselskap dersom tallene sorterngsanalysen kke er brutt ned på den enkelte kommune. 3.3.2. Skjevhet utvalget Enhetene utvalget, det vl s kommuner eller avfallsselskap med analyser som oppfyller kvaltetskravene, er kke trukket tlfeldg. Utvalget er derfor kke representatvt for landet som helhet, noe som kan føre tl skjevhet beregnngene. Dette er utdypet nedenfor: Den langt største varasjonen restavfallets sammensetnng antar v skyldes grad av kldesorterng de ulke kommunene, som gjen henger sammen med blant annet kommunenes renovasjonsløsnng (kapttel 2.2). Varasjonen vl g statstsk 16 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 uskkerhet, og kan føre tl betydelg skjevhet beregnngene. V forsøkte to alternatve måter å korrgere for dette på: 1. Stratfserng av kommunene etter renovasjonsløsnng (andel utsortert våtorgansk avfall ble brukt som stratfserngsvarabel), og beregnnger gjennomført på restavfallet. Det utsorterte avfallet legges tl etterpå. Dette kalles her den drekte metoden. 2. Summerng av utsortert materalfraksjon med tlsvarende materale restavfallet for de kommunene hvor det er gjennomført sorterngsanalyse, og beregnnger gjennomført på det totale avfallet. Dette kalles her den ndrekte metoden. Det er også andre klder tl skjevhet utvalget. Sorterngsanalyser er mest vanlg gjennomført blant landets store kommuner og avfallsselskap, mens det er gjennomført relatvt sett færre analyser spredt befolkede kommuner. Enkelte kommuner og avfallsselskap har gjennomført flere analyser løpet av peroden, mens det mangler analyser fra blant annet Nord-Norge. Det er grunn tl å tro at sammensetnngen av avfallet varerer geografsk, som følge av forskjeller bosettngsmønster, alder, nntekt, forbruk, nærngsgrunnlag osv. For å evaluere effekten av dette, ble utvalget stratfsert etter bebyggelsestype (kapttel 4.3.2) og effekten av spredt vs. tett bebyggelse analysert (kapttel 5.2). Sorterngsanalysene er også stor grad gjennomført sommer eller høst, mens få analyser er gjort vår og vnter. Dette skyldes delvs praktske forhold, som at det er ubekvemt å sortere avfall den kalde årstden. En annen grunn kan være at man har søkt å unngå peroder som er atypske for året som helhet. Atypske peroder kan f.eks. være etter høytder, forbndelse med våroppryddng, osv. Datamateralet var for lte tl å gjennomføre statstsk analyse av denne skjevheten, men det ble gjort en enkel sammenlgnng av de forelggende sorterngsanalysene (tabell 5.7). Statstsk sentralbyrå 17
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 4. Metode Dette kapttelet beskrver metodkken som ble benyttet analysen, og hovedtrekkene beregnngene. En detaljert beskrvelse av beregnngene er gtt av Vedø (2010). 4.1. Overskt Metoden dette prosjektet gkk ut på å beregne gjennomsnttlg sammensetnng av norsk husholdnngsavfall levert tl ordnær renovasjon 1. Metoden tar utgangspunkt sorterngsanalyser av restavfall utført et utvalg av landets kommuner, kombnert med tall for utsortert avfall rapportert va Kostra. Dette gr tall for sammensetnngen av totalt husholdnngsavfall. De materalkategorene som nngår beregnngene, er oppgtt tabell 3.5, men med følgende tlpasnnger: Kategoren Treavfall Kostra tlsvarer Annet, brennbart sorterngsanalysene. Annet Kostra tlsvarer Annet, kke brennbart sorterngsanalysene. Våtorgansk avfall Kostra er splttet opp på de ulke materalkategorene sorterngsanalysene, nkludert matavfall, ved hjelp av egne sorterngsanalyser for våtorgansk avfall (tabell 3.4). Som beskrevet kapttel 3, fnnes det egnede sorterngsanalyser kun for et begrenset antall kommuner. Dette er sorterngsanalyser som kommuner eller deres avfallsselskap har gjennomført av ren egennteresse. Utvalget er altså kke trukket av SSB, og kan derfor kke antas å være representatvt. Antall kommuner utvalget er kun 52 og dermed relatvt lte. Det omfatter lkevel om lag 745 000 tonn husholdnngsavfall, tlsvarende 43 prosent av alt husholdnngsavfall Norge dette året. Utvalget har derfor en moderat størrelse, men må lkevel antas å være noe preget av skjevhet, sden det kke er tlfeldg trukket. Det ble derfor lagt vekt på å undersøke og kompensere for skjevhet utvalget. Som nevnt kapttel 3.3.2 er ulk grad av kldesorterng den antatt vktgste klden tl skjevhet utvalget, og det er 2 ulke måter å korrgere for dette på: 1) Estmere den nasjonale sammensetnngen av restavfall drekte, basert på en populasjon som er stratfsert etter grad av kldesorterng, og deretter legge tl de utsorterte materalene (drekte metode), eller 2) legge de utsorterte materalene tl materalene restavfallet for de enhetene hvor v har sorterngsanalyse, og deretter estmere den totale avfallssammensetnngen (ndrekte metode). For et gtt materale kan dette forenklet uttrykkes slk: Drekte metode: T = U + Estmert R Indrekte metode: T = Estmert (U + R ) T = totalt avfall, U = utsortert avfall rapportert va Kostra og R = restavfall. Begge dsse metodene er forventnngsrette (Vedø 2010), og det var derfor på forhånd antatt at de vlle g tlnærmet samme avfallssammensetnng. Uskkerheten beregnngene kunne mdlertd være forskjellg. Dette ford den drekte metoden benytter rapporterte tall for utsortert avfall fra hele populasjonen, mens den ndrekte metoden kun benytter rapporterte tall for utsortert avfall fra utvalget. På den annen sde elmnerer den ndrekte metoden uskkerhet som skyldes ulk grad av utsorterng, og gr rom for ytterlgere reduksjon av uskkerheten ved stratfserng etter for eksempel grad av tettbebyggelse. Her vl den drekte metoden tl sammenlgnng kun g en reduksjon uskkerheten knyttet tl ulk grad av utsorterng, ved å stratfsere etter utsorterngsgrad for den materalfraksjonen med størst varasjon, dvs. våtorgansk avfall, og gr kke rom for ytterlgere stratfserng. 1 Dvs. alt husholdnngsavfall unntatt blvrak, hjemmekompostert avfall, EE-avfall levert tl forhandler og oppfyrt papr. 18 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 V gjennomførte beregnngene med begge metoder, for å kunne kontrollere for skjevhet utvalget og samtdg utnytte en så stor del av de rapporterte dataene som mulg. Det ble også utført ulke varanter av de to metodene. V valgte tl slutt å basere resultatene på den drekte metoden (se dskusjon kapttel 5.2). En tekstlg overskt over de to metodene er gtt nedenfor. Beregnngene er beskrevet med formler avsntt 4.4. 4.1.1. Drekte metode I den drekte metoden beregnes sammensetnngen av restavfall drekte på bakgrunn av sorterngsanalysene, og de utsorterte fraksjonene legges tl etterpå for å fnne sammensetnngen av totalt husholdnngsavfall. Sammensetnngen av restavfall varerer stor grad med hvlke fraksjoner kommunen tlbyr sorterngsløsnng for. Dette gjelder særlg for våtorgansk avfall. Det var derfor behov for å stratfsere populasjonen som følge av dette (avsntt 4.3). Hovedtrekkene beregnngen er som følger: Trnn 1: Det ble beregnet gjennomsnttlg (uvektet) prosentandel for hvert materale restavfallet tl den enkelte enhet utvalget, basert på alle sorterngsanalysene enheten hadde utført undersøkelsesperoden. Det ble antatt at denne materalfordelngen gjaldt 2004. For enheter med kun én sorterngsanalyse ble det antatt at fordelngen sorterngsanalysens telleår var den samme som 2004. Trnn 2: Enhetene populasjonen ble delt nn 2 strata, etter andel utsortert våtorgansk avfall. Trnn 3: Materalfordelngen av restavfall for enheter utenfor utvalget ble beregnet som gjennomsnttet av materalfordelngene tl enhetene utvalget nnenfor samme stratum. Det ble benyttet uvektet gjennomsntt. Det betyr at avfallssammensetnngen ble antatt å være lke representatv alle enheter utvalget, og at alle forskjeller skyldes måleuskkerhet. Trnn 4: Den materalfordelte mengden husholdnngsavfall for den enkelte enhet populasjonen ble beregnet ved å multplsere de estmerte materalandelene med den rapporterte mengden restavfall fra enheten, og deretter legge tl utsortert mengde av de samme materalene. Trnn 5: Den nasjonale materalfordelte mengden av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved å summere de materalfordelte totalmengdene for alle enheter populasjonen. Trnn 6: Den nasjonale materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved å dvdere den nasjonale materalfordelte mengden med nasjonal mengde husholdnngsavfall. Trnn 7: Den nasjonale sammensetnngen av restavfall ble tl slutt beregnet ved å trekke mengden utsortert avfall rapportert va Kostra, fra de nasjonale materalfordelte mengdene totalt husholdnngsavfall (trnn 5), og deretter dvdere på den nasjonale restavfallsmengden. Andel våtorgansk avfall vl fortsatt varere noe nnenfor strataene. Det vl også være varasjon restavfallssammensetnngen knyttet tl andre forhold, som servce-graden renovasjonen (kapttel 2.2), befolknngens sorterngsnnsats og den totale avfallssammensetnngen. Utvalget av kommuner med sorterngsanalyse var lte, og kunne derfor kke stratfseres mer enn én dmensjon. Dette bdrar tl en vss uskkerhet beregnngene. På den annen sde benytter den drekte metoden Kostra-tallene for utsortert avfall hele populasjonen, og kke bare utvalget slk som den ndrekte metoden. Det bdrar tl å redusere den beregnede uskkerheten. Det kan alternatvt beregnes med vektet gjennomsntt trnn 3 og mengde restavfall som vekt. Det antas da at sammensetnngen av restavfallet tl de enkelte enheter nnenfor et stratu systematsk varerer med mengden restavfall nnenfor enheten, og at varasjonen skyldes reelle forhold og kke måleuskkerhet. Statstsk sentralbyrå 19
Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 4.1.2. Indrekte metoder Det ble som nevnt også utført beregnnger etter den ndrekte metoden, som tar utgangspunkt husholdnngenes totale avfallssammensetnng. Bakgrunnen for metoden var en antagelse om at den totale avfallssammensetnngen var mer stabl fra kommune tl kommune og over td enn restavfallssammensetnngen. I denne metoden bortfaller behovet for å gruppere populasjonen etter type sorterngsløsnng, og populasjonen kunne dermed deles nn enda mer homogene strata. V ønsket å undersøke om dette førte tl lavere uskkerhet beregnngene. I første omgang ble den ndrekte beregnngen utført etter følgende hovedlnjer: Trnn 1: Det ble først beregnet en estmert mengde av de ulke materalene restavfallet for hver enhet for de årene hvor det var utført sorterngsanalyse. Dette ble gjort ved å multplsere andelen av de enkelte materaler sorterngsanalysene for den enkelte enhet med den totale mengden restavfall rapportert for dette året va Kostra. Trnn 2: Materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall ble beregnet for hver enhet utvalget, for hvert år det var utført sorterngsanalyse, ved først å legge tl mengden utsorterte materaler rapportert for dette året va Kostra, og deretter dele på total mengde husholdnngsavfall samme år. Trnn 3: Materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall for hver enhet utvalget 2004, ble estmert ved å ta gjennomsnttet (uvektet) av prosentandelene tl hvert materale husholdnngsavfallet over alle årene hvor enheten hadde utført sorterngsanalyse. For enheter med kun én sorterngsanalyse ble det antatt at fordelngen analysens telleår var den samme som 2004. Trnn 4: Enhetene populasjonen ble delt nn 3 strata etter bebyggelsesmønster: Større byer, mndre byer og landsbygd (avsntt 4.3). Trnn 5: Materalfordelngen av total mengde husholdnngsavfall tl enheter utenfor utvalget ble beregnet for hvert stratum som gjennomsnttet (uvektet) av materalfordelngene tl enhetene utvalget nnenfor samme stratum. Alle forskjeller avfallssammensetnng antas å skyldes måleuskkerhet. Trnn 6: Den nasjonale materalfordelte mengden av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved først å multplsere materalfordelngen med total mengde husholdnngsavfall for hver enhet, og deretter summere alle enhetene. Trnn 7: Den nasjonale materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved å dvdere den nasjonale materalfordelte mengden med nasjonal mengde husholdnngsavfall. Trnn 8: Den nasjonale sammensetnngen av restavfall ble tl slutt beregnet ved å trekke mengden utsortert avfall rapportert va Kostra, fra de nasjonale materalfordelte mengdene totalt husholdnngsavfall (trnn 6), og deretter dvdere på den nasjonale restavfallsmengden. I en enklere varant av beregnngen ble det benyttet ett stratum som omfatter alle enheter populasjonen (jf. trnn 4). Dette gr enklere uskkerhetsberegnnger, men et noe mer unøyaktg estmat. Det kan alternatvt også beregnes med vektet gjennomsntt trnn 5 og total mengde husholdnngsavfall som vekt. Det antas da at total avfallssammensetnng tl de enkelte enheter nnenfor et stratu systematsk varerer med avfallsmengden tl enheten, og at varasjonen skyldes reelle forhold og kke måleuskkerhet. Tabell 4.1 vser en forenklet sammenlgnng av beregnngene de to metodene: 20 Statstsk sentralbyrå