HMS årsrapport 2014 1

HMS årsrapport 2014 1

Innhold 1 Innledning... 3 2 Vernetjenesten... 3 2.1 Verneområder og verneombud... 3 2.2 Hovedverneombudet (HVO)... 3 2.3 HAMU og AMU... 4 2.4 Bedriftshelsetjenesten... 4 3 HMS-handlingsplan 2014 på foretaksnivå... 5 3.1 HMS på systemnivå... 5 3.2 IA-arbeidet... 5 3.3 Rusforebyggende arbeid... 6 3.4 Brannforebyggende arbeid... 6 3.5 Kjemikaliehåndtering... 7 3.6 Miljøledelse... 7 3.7 Strålevern... 8 3.8 Personalrettet smittevern... 8 4 Systematiske kontrollaktiviteter... 8 4.1 Medarbeiderundersøkelsen... 8 4.2 HMS-runden med risikovurdering... 9 4.3 HMS-avviksrapportering... 9 4.4 Rapportering av brudd på aml... 11 4.5 Sykefraværsrapportering... 12 4.6 Risikoanalyser... 13 4.7 Konsekvensanalyser (SWOT-analyser)... 13 4.8 Helsekontroller... 13 4.9 Interne revisjoner Følgende interne revisjoner er utført:... 13 5 Opplæring... 13 5.1 Opplæring av verneombud og medlemmer av HAMU og AMU... 13 5.2 Opplæring av ledere... 14 6 Tilsyn... 14 2

1 Innledning Arbeidsmiljøloven med forskrifter er førende for alt HMS-arbeid. Administrerende direktør har ansvaret for at lovens krav etterleves. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke. HMS-arbeidet skal utøves gjennom systematisk gjennomføring av tiltak knyttet til krav som fremkommer i lov og forskrift. HMS-området er regulert av følgende lovverk: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (aml, arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24.mai 1929 nr.4) Lov om medisinsk utstyr (lov 1. desember 1995 nr. 6) Produktkontrolloven (lov 11.juni 1976 nr. 79) Forurensningsloven (lov 13. mars 1981 nr. 6) Strålevernloven (lov av 12.mai 2000 nr. 36) Brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20) 2 Vernetjenesten 2.1 Verneområder og verneombud Verneombudets rolle er ifølge arbeidsmiljøloven å tilse et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Dette er grunnlaget og oppdraget for alle verneombud og fordrer et godt samarbeid mellom verneombudet og lederne i verneområdet. Se spesielt 3.1.1 og 3.1.2, som omhandler aktiviteter og implementering i forbindelse med verneområder og verneombud. 2.2 Hovedverneombudet (HVO) HVO skal i likhet med alle verneombudene tilse at arbeidsmiljøloven overholdes og utøve en koordinerende rolle. HVO er medlem i HAMU, deltar i ulike råd, utvalg, prosjektgrupper og styringsgrupper på overordnet nivå. I løpet av 2014 har HVO gjennomført to møter med alle verneombudene og fire møter dedikert klinikk- og avdelingsverneombudene. Målet med møtene er å sikre at verneombudene har den kunnskap som skaper et godt grunnlag for utøvelse av verneombudsrollen. Ikke minst er det nødvendig med erfaringsdeling, som gir ideer til hvordan hver enkelt kan bidra i hverdagen. De ulike temaene har i hovedsak vært: stikkskadedirektivet, verneombudsavtalen, HMS-handlingsplan, sikkerhet med tanke på Ebola-smitte, oppfølging av medarbeiderundersøkelsen, endrede prosedyrer ang. avvikshåndtering og IA, smittevernundervisning, integritet i arbeidslivet, helsefremmende arbeidsplasser, kollegastøtteordningen og brannforebyggende arbeid. 3

2.3 HAMU og AMU SiV HF har et hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) på nivå 1 og seks arbeidsmiljøutvalg (AMU) på nivå 2. De seks AMU-ene er: AMU Klinikk medisin AMU Klinikk kirurgi AMU Klinikk medisinsk diagnostikk (KMD) AMU Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering (KFMR) AMU Servicedivisjon AMU Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) Prehospital klinikk rapporterer direkte til HAMU. HAMU har hatt seks møter, 70 saker er blitt behandlet, inklusiv godkjenning av protokoll og eventuelt-saker. HAMU har bestått av følgende medlemmer i perioden 01.01.14-31.12.14: Arbeidsgiverrepresentanter Varamedlemmer Adm.dir. Stein Kinserdal Klinikksjef Berit Grønning Nielsen Klinikksjef Finn Hall Klinikksjef Jørgen Einerkjær Kst. HR-direktør Jorunn Brekke Klinikksjef Lisbeth Sommervoll Servicedirektør Jostein Todal Teknisk sjef Henry Dallager Arbeidstakerrepresentanter FTV NSF, Tone Woll Buer FTV Delta, Nina C. Clausen FTV Fagforbundet, Hilde Hatlo HVO, Mildrid Søndbø Varamedlemmer HTV NSF, Kari Merete Saltvik NITO, Linn-Cecilie S. Ørfeldt HTV Fagforbundet, Geir Tollefsen Klinikk-VO, Steinar M. Svimbil Mørken HAMU-sekretær Sven-Erik Andersen BHT Leder Bente Grindrud I 2014 har arbeidstakersiden, ved Tone Woll Buer (FTV NSF), hatt ledelsen av HAMU. 2.4 Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten (BHT) blir aktivt brukt ved SiV HF. BHT responderer på alle henvendelser, men for bedre å kunne planlegge arbeidet gjennom året, er det fortsatt ønskelig med klinikkvise forhåndsavtaler for hvert år. BHT utarbeider årsrapporter over sin aktivitet ved den enkelte klinikk/servicedivisjon og en samlet årsrapport for foretaket. Rapporten for 2014 ble lagt fram for HAMU i mars 2015. 4

3 HMS-handlingsplan 2014 på foretaksnivå Dette kapittelet beskriver arbeidet som er utført innenfor de enkelte HMS-områdene. 3.1 HMS på systemnivå 3.1.1 Vernetjenestens rolle i organisasjonen HR-direktør fikk i oppdrag å fremme en sak til HAMU før nytt valg av verneombud. Hensikten var å tydeliggjøre vernetjenestens rolle og oppgaver med tanke på: at verneombudene vet hva som forventes i rollen at lederne er innforstått med vernetjenestens rolle og oppgaver å sikre at det er omforent forståelse mellom vernetjenesten og ledelsen i det viktige HMS-arbeidet HR, HVO og assisterende HVO hadde flere møter i sakens anledning. Følgende oversikter ble vedtatt og tatt i bruk: Verneombudsrollen (VO-rollen) - ivaretakelse av rollen i tildelt verneområde Verneombudsrollen (VO-rollen) - ivaretakelse av rollen ved deltakelse i arbeidsmiljøutvalg (AMU/HAMU) 3.1.2 Evaluering av verneområder og verneombud-avtalen. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse med ledere og verneombud som målgruppe. Konklusjonen ble at verneområdene fungerer, med noen justeringer grunnet driftsendringer og ønske om færre verneområder. Ved begynnelsen av 2015 var det totalt 55 verneområder. Et viktig funn var at et velfungerende verneombud i et stort verneområde fordrer aktiv bruk av verneombudsavtalen. Verneombudsavtalen videreføres for ny verneombudsperiode. 3.2 IA-arbeidet Det ble i 2014 inngått ny samarbeidsavtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA), gjeldende t.o.m. 31.12.2018. Den nye IA-avtalens mål er de samme som tidligere: Bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Avtalen vektlegger at det systematiske forebyggende HMS-arbeidet er avgjørende for å nå IA-målene, og at leder samarbeider med tillitsvalgte og verneombud i IA-arbeidet. Ved oppfølging av sykefravær legger den nye IA- avtalen vekt på dialogen mellom leder og ansatt på samme måte som før, men rapporteringen til NAV er redusert for sykefravær av kortere varighet. 3.2.1. Aktivitetsmålene for IA-arbeidet Aktivitetsmål innenfor IA i 2014 har vært innenfor IA-avtalens tre delmål: Sykefravær - Foretakets samlede sykefravær skal være maksimum 6,8 % - Leder skal analysere i hvilke grad sykefraværet er arbeidsrelatert og iverksette nødvendige tiltak i forhold til dette 5

Beholde og rekruttere personer med redusert funksjonsevne - Ansatte med redusert funksjonsevne skal, så langt det er mulig, få nødvendig tilrettelegging eller omplassering - SiV HF skal vurdere muligheten for mottak av kandidater som er avklart av NAV og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne Øke reell pensjonsalder - Redusere antall medarbeidere som benytter AFP-ordningen - Beholde kompetanse og arbeidskraft som det er vanskelig å erstatte Kapittel 4 beskriver de årlige systematiske kontrollaktivitetene. Disse aktivitetene bidrar til HMS-tiltak som understøtter aktivitetsmålene i IA-arbeidet. 3.2.2 Gravid og trygg på jobb Gravid og trygg på jobb har også i 2014 vært bemannet med jordmor i 40 % stilling og har vært drevet som et tilbud knyttet til HR-avdelingen. Ordningen er fra 2014 videreført i drift etter en prosjektperiode fra 2011. Hensikten med Gravid og trygg på jobb er å trygge den gravide og styrke jobbnærværet under graviditeten. Jordmor har i 2014 hatt kontakt med om lag 100 gravide medarbeidere. Det antas at dette er rundt 80 % av foretakets gravide. Målet er at alle våre gravide ansatte deltar i ordningen. Samtalene med den gravide og hennes leder har fokus på arbeidstakers medvirkningsplikt, trygging gjennom risikovurdering, vurdering av muligheter for tilrettelegging og mulighet for søknad om tilskudd fra NAV. Tilrettelegging er svært viktig for å øke arbeidsnærværet og har hovedsakelig bestått av endring av arbeidsoppgaver og tilrettelegging av turnus, blant annet med fritak for netter. 3.3 Rusforebyggende arbeid Det rusforebyggende arbeidet er en del av foretakets HMS-arbeid. Det er registrert åtte enkeltsaker i 2014. Bedriftshelsetjenesten har bidratt aktivt til foretakets rusforebyggende arbeid og har i 2014 bistått både med undervisning og oppfølging av enkeltsaker. I forbindelse med utarbeidelse av rutine for rustesting av helsepersonell, har bedriftshelsetjenesten vært en stor bidragsyter. SiV HF har egen rusforebyggende gruppe med åtte medlemmer. 3.4 Brannforebyggende arbeid 2014 har vært et aktivt år med et stort engasjement i det brannforebyggende arbeidet. Det er avholdt 4 møter i brannsikkerhetsgruppen. Praktiske brannøvelser o SiV Tønsberg og de nære lokasjoner: 702 ansatte deltok på de praktiske brannøvelsene. Deltakelsen var 73,1 %. Antall plasser er 960 fordelt på samtlige øvelsesdager og tidspunkter. o SiVs lokasjoner i Sandefjord, Larvik og Stavern hadde eget opplegg i regi av Larvik brannvesen. Brannseminar i det store auditoriet, der målgruppen var ledere. Brannvesen og politi bidro med temaet samhandling og forventninger. SiVs brannvernledere og deler av brannsikkerhetsgruppen deltok på dagsseminar i brannsikkerhet ved if sikkerhetssenter i Hobøl. Sertifiseringskurs for varmearbeider, hvor 12 medarbeidere fra Servicedivisjonens bygg- og eiendomsavdeling deltok, der alle besto den avsluttende eksamen. 6

3.5 Kjemikaliehåndtering Forvaltningen av kjemikaliehåndtering er regulert i arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og kjemikalieforskriften. Foretaket har en utstrakt bruk av giftige/helsefarlige kjemikaler/stoffer. Det elektroniske stoffkartoteket ECOonline er tatt i bruk som verktøy for å ivareta lovens krav. I 2014 har det vært jevnlige fagmøter, hvor deltakerne har vært ansvarlige for stoffkartoteket på klinikkene, yrkeshygieniker fra BHT og HMS-rådgiver. I henhold til forskrift om utførelse av arbeid, 31-1 er modulen ECOonline Exposure innkjøpt for å ivareta kravet om register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly. Registeret skal implementeres i løpet av 2015. Yrkeshygieniker i BHT blir aktivt brukt både ved veiledning og opplæring. 3.6 Miljøledelse Det har vært arbeidet systematisk med tiltak definert i HMS-handlingsplan for 2014, for å nå målene bestemt i Klima- og miljøprogram for perioden 2013-2015. CO2-utslippet er redusert med 8,3 % sammenlignet med 2010. Avfallsmengden øker i takt med økt aktivitet. Totalt avfall i 2014 ble 1 241 320 kg. Sorteringsgraden er økt fra 32,3 % i 2010 til 44,5 % i 2013. Det ble en liten nedgang i 2014 til 36,35 %. Målet om 45 % reduksjon innen 2015 er realistisk. Miljøavvik Det er en økning i antall meldte miljøavvik. Økologisk mat serveres i kantinene, og det arbeides kontinuerlig med å utvide tilbudet. Produksjonskjøkkenet har som intensjon å øke tilbudet av økologisk mat til pasientene. Det serveres nå kun økologisk kaffe i kantinene. Sentrallageret har utfaset produkter med palmeolje. Miljøskadelige stoffer er risikovurdert og substitusjonsvurdert ihht produktkontrolloven. I 2014 var det 108 miljøskadelige stoffer i bruk, en økning på fem produkter fra 2013. Dette tilsvarer imidlertid en reduksjon på 19 % fra 2012. Målet er en reduksjon på 10 % innen 2015. Opplæring miljøledelse Opplæringsvideoer med vekt på humor er tatt i bruk i miljøkampanjen Grønt miljø - vår hverdag og brukes blant annet i opplæringen av nyansatte. Handlingsplan og opplæringsmateriell er utarbeidet og ligger tilgjengelig på intranettet. Ledere med resultatansvar skal sørge for generell opplæring og bevisstgjøring av sine ansatte. Andre tiltak Kaffekrus i plast er utfaset. 7

3.7 Strålevern Strålevernkoordinator er virksomhetens kontaktperson mot Statens strålevern og arbeider for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. I løpet av året har man søkt Statens strålevern om utvidet godkjenning for Nukleærmedisin for bruk av 223Ra og dessuten en søknad om blodbestråler basert på røntgen. Det har i løpet av året vært høy undervisningsaktivitet i strålevern ved avdelinger/seksjoner som har hatt behov. Kartlegging av stråledoser gitt ved operasjon av radiusbrudd og ankelbrudd er begynt. De første tallene er innrapportert til strålevernkoordinator. 3.8 Personalrettet smittevern Personalrettet smittevern er preget av forebyggende tiltak, som kontroll og oppfølging av ansatte gjennom egenmeldingsskjemaet, oppfølging av stikkskader, vaksinasjoner og smitteoppsporinger. Egenmeldingsskjemaet (vedrørende MRSA, Tbc og Hepatitt B) fungerer. Foretaket har i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet også i 2014 tilbudt influensavaksine til såkalte risikogrupper av ansatte og til alle ansatte med pasientkontakt. Smittevernoverlegen, hygienesykepleierne og BHT har samarbeidet om markedsføringen og vaksineringen. Mange har benyttet seg av tilbudet. Det har vært totalt 612 influensavaksinasjoner, 370 færre enn i 2013. Hepatitt B-vaksinasjon til spesielt utsatte grupper er et forebyggende tiltak som 127 ansatte benyttet seg av, i tillegg til 6 kombinertvaksinasjoner Hepatitt A+B. Dessuten er 10 vaksinert mot difteri/stivkrampe. All vaksinering utført av BHT innrapporteres forskriftsmessig til det sentrale SYSVAK-registeret. Det har også i 2014 vært enkelte smitteoppsporinger knyttet til forekomst av tuberkulose og MRSA. Dette er sykdommer som vil representere tilsvarende utfordringer for oss også i årene som kommer. 4 Systematiske kontrollaktiviteter For å ivareta det systematiske forbedringsarbeidet, gjennomføres årlige kontrollaktiviteter. 4.1 Medarbeiderundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i september 2014. Svarprosenten i 2014 var 74 %, og det er en nedgang på 6 % fra 2013. Medarbeiderundersøkelsen er en del av MUSIK-konseptet. Den er utgangspunkt for det systematiske arbeidet med å videreutvikle det psykososiale arbeidsmiljøet og den enkelte medarbeider i den enkelte seksjon. Dette skjer ved gjennomføring av gruppesamtale og medarbeidersamtale. 8

4.2 HMS-runden med risikovurdering Årlig gjennomføres HMS-runde i hvert verneområde i perioden fra januar til og med februar. HMS-runden med risikovurdering er gjennomført i 2014 for de fleste ansvarsområdene. 4.3 HMS-avviksrapportering KPR og KFMR benytter EQS som avvikssystem, de andre klinikkene bruker TQM Helse. 4.3.1 HMS-avviksrapportering TQM Helse for klinikkene Medisinsk diagnostikk, Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk, Prehospital klinikk og Servicedivisjonen Det har vært rapportert HMS-avvik i HAMU for både 1. og 2. tertial 2014. Tredje tertial inngikk i HMS-avviksrapporteringen for hele 2014 i HAMU-møtet i juni 2015. 4.3.1.1 Hendelse med ansatt Antall avviksregistreringer i forhold til hendelse med ansatt er redusert sammenliknet med 2013 (fra 195 til 174). Fare for blodsmitte Hendelsen fare for blodsmitte har økt med 8 hendelser (fra 66 hendelser til 74). Vold/trusler om vold og psykososiale forhold Hendelsen vold/trusler om vold og psykososiale forhold er redusert med 10 hendelser (fra 35 til 25). Annen type skade Hendelsen annen type skade er redusert med 19 hendelser (fra 94 til 75). 4.3.1.2 Andre HMS-avvik Antall avviksregistreringer i forhold til andre HMSavvik har økt med 171 hendelser sammenliknet med 2013 (fra 277 til 448). Brannvern Hendelser med brannvern har økt (fra 33 til 70). Organisatoriske forhold Hendelser som skyldes organisatoriske forhold har økt med 103 hendelser (fra 174 til 277). Sikkerhetsforhold Hendelser som skyldes sikkerhetsforhold har økt med 10 hendelser (fra 41 til 51). De andre avviksområdene innenfor HMS (avfall, bygg-uteområde-inventar, elsikkerhet, produktkontroll og forurensning - ytre miljø) har svært få avvik. 9

4.3.2 HMS-avviksrapportering for KPR og KFMR 4.3.2.1 KPR Trend HMS-avvik, alle avdelinger Trend systemavvik, alle avdelinger HMS-avvik personal viser en nedgang i antall meldte hendelser på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og Avdeling for rusbehandling i T3 2014. Psykiatrisk fylkesavdeling og Nordre Vestfold DPS viser en økning. Psykiatrisk fylkesavdeling melder at 14 avviksmeldinger er knyttet til én pasient. Samtlige avdelinger melder om systematisk oppfølging av avvik både i forhold til den enkelte ansatt og i behandling av sakene i kvalitetsrådene. Antall meldte systemavvik og forbedringsforslag er økende fra 2. til 3.tertial 2014. De fleste avvik gjelder IKT/PAPS (feil i system). Noen meldinger er knyttet til feil på nybygg. Det er også meldt om et alvorlig branntilløp i november ved Psykiatrisk fylkesavdeling. Denne hendelsen har ført til at det arbeides med en delplan beredskap for Klinikk psykisk helse og rusbehandling knyttet til evakuering i forbindelse med brann og bombetrusler. 10

4.3.2.2 KFMR I 2014 ble det registrert syv hendelser med ansatt og 15 hendelser i kategorien andre HMS-avvik. 4.4 Rapportering av brudd på aml Foretaket jobber målrettet med å redusere brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Det er ikke toleranse for brudd på lover og avtaleverk. Det arbeides med å inngå avtale med organisasjonene om dispensasjoner, og det forventes at ledere, tillitsvalgte og medarbeidere ut over det finner løsninger som ikke bryter med lover og avtaleverk. Det har vært rapportert aml-brudd i HAMU både for 1. og 2. tertial. Tredje tertial inngikk i aml-bruddrapporteringen for hele 2014 i HAMU-møtet i mars 2015. På foretaksnivå var antall aml-brudd i 2014 på nivå med antall aml-brudd i 2013. Da var det totalt 13 237 aml-brudd, mens det i 2014 var totalt 13 365 aml-brudd, det vil si en økning på 1 %. 11

4.5 Sykefraværsrapportering Sykefraværet har vært rapportert to ganger i HAMU for 2014. Sykefraværet for hele 2014 ble rapportert i HAMU i mars 2015. Utviklingen av sykefraværet i 2014 har vært behandlet i klinikkenes/servicedivisjon arbeidsmiljøutvalg med unntak av Prehospital klinikk, som har levert egen redegjørelse. I tillegg har sykefraværet blitt vurdert og fremlagt muntlig i møtene. For året 2014 var det et mål at sykefraværet på foretaksnivå ikke skulle være høyere enn 6,8 %. I tillegg har lederne egne krav på sykefraværsprosent i sine lederavtaler. Grafen nedenfor viser at SiVs totale sykefravær i 2014 ble 7,2 %, det vil si på samme nivå som i 2013. Ettersom målet for 2014 ikke ble nådd, bør målet om et sykefravær på maksimum 6,8 % på foretaksnivå videreføres. Sykefravær pr. ansvarssted Pr. 31.12. 2013 Pr. 31.12. 2014 Sykehuset i Vestfold HF totalt 7,2 % 7,2 % (70) MEDISINSK KLINIKK 7,7 % 6,6 % (71) KIRURGISK KLINIKK 6,6 % 6,8 % (73) KLINIKK PSYK HELSE OG RUS 7,9 % 8,0 % (74) KLINIKK FYS MED OG REHAB 6,8 % 6,6 % (75) KLINIKK MED DIAGNOSTIKK 5,0 % 7,5 % (77) SERVICEDIVISJON 8,8 % 7,9 % (78) ADMINISTRASJON 4,0 % 4,9 % (79) PREHOSPITAL KLINIKK 7,2 % 7,5 % 12

4.6 Risikoanalyser Risikoanalyse er pålagt gjennom HMS-lovgivningen. Risikovurdering er et aktivt verktøy for mange av lederne i HMS-arbeidet. I tillegg blir noen utvalgte HMS-indikatorer risikovurdert tertialvis gjennom Ledelsens gjennomgang (LGG). 4.7 Konsekvensanalyser (SWOT-analyser) SiV HF har et eget analyseverktøy for utredning av arbeidsmiljøkonsekvenser ved endringer, omstillinger og nedbemanninger i tråd med de krav som settes i arbeidsmiljøloven 3-1. Metoden er godt innarbeidet og har i løpet av 2014 blitt brukt der det har vært behov, enten ved omstillinger eller større endringer. 4.8 Helsekontroller Bedriftshelsetjenesten (BHT) tilbyr helsekontroller rutinemessig ifølge forskrift til arbeidstakere som gjennom sitt arbeid er spesielt eksponert for ioniserende stråling (rtg- /gammastråler), cytostatika, biologiske faktorer, giftige stoffer/gasser, støy, har ¾ av arbeidstiden som nattarbeid eller tidligere har vært eksponert for asbest. Helsekontrollene følger en periodisk syklus på cirka tre år. Det er utført elleve helsekontroller i 2014, hovedsakelig fra KPR. 4.9 Interne revisjoner Følgende interne revisjoner er utført: Miljøvernrevisjon ved 15 seksjoner HMS-revisjon ved syv seksjoner 5 Opplæring 5.1 Opplæring av verneombud og medlemmer av HAMU og AMU Verneombud og medlemmer til AMU og HAMU velges for to år av gangen. Perioden slutter med like tall. 2014 er det første året i inneværende periode. 5.1.1 Obligatorisk grunnopplæring Det var ingen grunnopplæring i HMS ( 40-timerskurset ) i 2014. 5.1.2 HMS-dagen Den årlige HMS-dagen ble arrangert 5. desember for alle lederne, medlemmer i HAMU og AMU, hovedtillitsvalgte, verneombud og BHT. Hovedhensikten med HMS-dagen er å gi inspirasjon og motivasjon i HMS-arbeidet. Årets hovedtema var kryssende forventninger. Samspillet mellom trygge og tydelig ledere og kunnskapsrike verneombud som kjenner sin rolle gir grunnlag for et helsefremmende arbeidsmiljø. Årets konferanse var ment å tydeliggjøre dette. Hovedforedraget var ved komiker/foredragsholder Christine Koht, som snakket om temaet arbeidsglede. Årets Arbeidsmiljøpris ble gitt til produksjonskjøkkenet. 13

5.2 Opplæring av ledere 5.2.1 Obligatorisk todagerskurs i HMS for alle ledere Obligatorisk todagerskurs i HMS for alle ledere med personalansvar ble avviklet høsten 2014. Kurset ble holdt ti ganger med kursleder Hilde Svanevik, jurist fra Arbeidsmiljøsenteret i Bergen. Målet var at lederne skulle oppnå forståelse og kompetanse for å kunne utføre sitt HMS-ansvar som en naturlig del av den ordinære styringen av virksomheten. Opplæringen baserte seg på Arbeidstilsynets veiledning og ga en innføring i arbeidsmiljølovens bestemmelser og det systematiske HMS-arbeidet. Ansvar, oppgaver og roller i det praktiske arbeidsmiljøarbeidet ble vektlagt spesielt, i tillegg til refleksjon og dialog. 5.2.2 Torsdagsundervisningen for ledere Torsdagsundervisningen for ledere har hatt følgende HMS-temaer i 2014: Hvordan planlegge for riktig bruk av ressursene når vi trenger dem, og hvordan iverksette i GAT? Hva betyr arbeidsgivers styringsrett og medarbeiders medbestemmelsesrett i praksis? Hvordan kan vi tidlig fange opp og håndtere konflikter på lavest mulig nivå? Hvordan unngå at medarbeidersamtalen blir et tungt årlig ritual? Retningslinjer for registrering av avtalte aml-rammer og dispensasjoner i GAT Ferieplanlegging og ferieloven Hva gjør vi med ledere og medarbeidere som ikke helt passer i den jobben de har akkurat nå? Et viktig mål for en leder er å få energi inn i organisasjonen, men hvordan gjør jeg det nå? Viser dessuten til kap. 5.1.2, som også gjaldt for lederne. 6 Tilsyn Det har vært tilsyn innenfor miljøsertifisering og brann i 2014. Veritas gjennomførte miljøsertifisering i februar 2014. Innenfor brann har det vært to tilsyn. Tilsynsavdelingen i Larvik brannvesen gjennomførte tilsyn på Sykehuset i Vestfold, Larvik. Det ble ikke avdekket avvik. Tilsynsavdelingen i Larvik brannvesen gjennomførte tilsyn på Søndre Vestfold DPS, Larvik. Det ble ikke avdekket avvik. 14