DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT

Transkript

1 DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT

2 Innhold Hensikt med HMS-arbeid Hva lovverket krever HMS-arbeidet ved UiT Målsetting for HMS-arbeidet ved UiT Om plassering av ansvar Vernetjenesten Bedriftshelstjenesten Studentenes læringsmiljø HMS-personell i POA Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner Obligatorisk sikkerhetsopplæring Stoffkartotek Utarbeidelse av sentrale/lokale retningslinjer og rutiner Anskaffelse og bruk av nødvendig verneutstyr Etablering og drift av sentrale og lokale beredskapsplaner Tilsynsbesøk ved UiT 2

3 Systematisk HMS-arbeid / Internkontroll Hensikten med internkontroll dvs et systematisk helse miljø og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Internkontroll er kvalitetssikring. 3

4 Arbeidsmiljøloven og Forskrift om systematisk HMS-arbeid i virksomheter stiller grunnleggende krav til hvordan UiT skal arbeide systematisk med HMS 4

5 Systematisk HMS-arbeid 1 Forskriftens formål Et hjelpemiddel for å fremme forbedringsarbeid innen: Arbeidsmiljø og sikkerhet Forebygging av helseskader og miljøforstyrrelser Vern av det ytre miljø mot forurensning og bedre avfallsbehandling 5

6 Systematisk HMS-arbeid 2 Virkeområde - gjelder for virksomheter som omfattes av: Arbeidsmiljøloven loven Brann- og eksplosjonsvernloven Forurensningsloven Genteknologiloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Produktkontrolloven Strålevernloven Virksomheten ved UiT omfatter alle disse lovene 6

7 Systematisk HMS-arbeid 4 Plikt til internkontroll Ansvarlig leder Plikt til innføring og utøving Samarbeid Arbeidstaker Student Plikt til medvirkning 7

8 Arbeidsmiljøloven; Omfang I henhold til AML 1-6 anses studenter som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse,miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven: Det vil si at ved UiT har studentene de samme rettigheter og plikter som ansatte når: studenter utfører arbeid som kan medføre fare for liv og helse, f eks laboratoriearbeid, felt- og toktarbeid, og dersom dette arbeidet utføres som ledd i opplæring studenter som er i ulike ansettelsesforhold ved Universitetet 8

9 Systematisk HMS-arbeid; Krav om 5 Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet Krav om at lover og retningslinjer er tilgjengelig arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper/ferdigheter arbeidstakerne medvirker Krav til skriftlig dokumentasjon på Fastsettelse av mål for HMS-arbeidet Oversikt over organisasjonen, ansvar oppgaver og myndighet Kartlegge risiko og utarbeide handlingsplaner med tiltak som reduserer risiko Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser Foreta systematisk overvåking og gjennomgang av HMS-systemet 9

10 Systematisk HMS-arbeid ved UiT Internkontroll (IK) ble innført ved UiTø i 1992 Handler om å forebygge avdekke og hindre gjentagelse av uønskede hendelser Skal sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide 10

11 Målsetting for det systematiske HMS-arbeid ved UiT: Universitetet skal gi arbeidstakere og studenter en trygg arbeidsplass Denne tryggheten baserer seg på gjensidig respekt og på etterfølgelse av gjeldene lover og regler Skal bidra til et arbeidsmiljø som stimulerer de ansatt til å være kreative, konstruktive og kritiske Høy tilgjengelighet til et oppdatert internt regelverk er også en forutsetning. 11

12 Målsetting for det systematisk HMS-arbeid ved UiT: Brannsikkerhet Alle bygninger skal ha brannvernrutiner og system som sikrer at medarbeidere, studenter, gjester og eiendom ikke skades. De enkelte bygg skal tilfredsstille de krav som stilles til brannsikkerhet. El-sikkerhet Alle bygninger skal ha elektriske anlegg og utstyr som tilfredsstiller krav i lover og forskrifter, og som er tilpasset de behov vi har for slike innretninger. 12

13 Målsetting for det systematisk HMS-arbeid ved UiT: Ytre miljø/miljøledelse UiT ønsker å vektlegge forskning og kunnskapsutvikling som kan legges til grunn for bærekraftig høsting og utvikling i naturressursbaserte regioner. Gjennom å utdanne kandidater som tilfører samfunnet ny kunnskap som bidrar til en bærekraftig utvikling vil UiT mest effektivt formidle sin miljøstrategi. I tillegg skal Universitetet i Tromsø gjennom rutiner, handlinger og daglig drift sikre at det ytre miljø; jord, luft og vann ikke forurenses ved utslipp, avfallsbehandling eller ved andre forhold. Det skal også legges vekt på energiøkonomiserende tiltak i virksomheten. 13

14 Målsetting for det systematisk HMS-arbeid ved UiT: MÅL FOR DEN ENKELTE ENHET Den enkelte enhet (fakultet, høgskolen, enhet under Universitetsstyret og avdeling i sentraladministrasjonen) skal sette overordnede mål for det som er viktig for enheten. I tillegg skal de årlige HMS-rundene ende opp med mål som skal være konkrete og tiltaksrettede. 14

15 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold 15

16 Ansvar Ved UiTø er HMS-arbeid et linjeansvar i tråd med andre administrative lederoppgaver og ansvaret ligger hos: Universitetsdirektøren Dekan Instituttleder Ansvaret kan ikke delegeres til andre medarbeidere, men oppgave gjennomføringen vedrørende HMS kan delegeres til foreks personal og organisasjons direktør, fakultetsdirektør, kontorsjef eller forskningsgruppe ledere. 16

17 Ansvar Universitetsdirektøren er: Systemansvarlig for det systematiske HMS-arbeidet ved UiTø Har ansvar for intern revisjon av dette 17

18 Ansvar Dekan (og andre med tilsvarende myndighet): Skal sørge for at det innføres og utøves systematisk HMS-arbeid ved enheten som innebefatter blant annet følgende: At det settes felles mål for HMS-arbeidet for enheten At det lages prioritert handlingsplan for enheten Årlig rapportering av HMS-forholdene ved enheten til universitetsdirektøren 18

19 Ansvar Instituttleder (ev. delegert til administrativ leder, avdelingsleder, seksjonsleder) har ansvar for å gjennomføre daglig og årlig HMS-arbeid og innebærer blant annet ansvar for gjennomføring av: Kartlegginger /risikovurderinger Gjennomføring av HMS-runder Oppfølging av HMS-runder Årlig rapportering av HMS-tilstanden til enhetens leder Oppgavene ovenfor kan delegeres til forskningsgruppe ledere 19

20 Ansvar Tilsatte og studenter: Plikter å følge de krav som er bestemt i det systematiske HMS-arbeid slik som: Sette seg inn i og følge Universitets retningslinjer og arbeidsrutiner Medvirke til et godt arbeidsmiljø Ta nødvendig opplæring Bruke nødvendig verneutstyr Melde inn farlige/utrygge hendelser 20

21 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste 21

22 Vernetjenesten I henhold til Arbeidsmiljøloven er UiT pliktig til å ha en etablert vernetjeneste for ansatte ved bedriften. Ved UiTø består vernetjenesten av: Et sentralt arbeidsmiljøutvalg (AMU) 9 hovedvern områder med egne hoved verneombud (HVO med vara) 57 verneombud (VO med vara) 22

23 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) AMU er et besluttende og rådgivende samarbeidsorgan der både arbeidsgiveren og arbeidstakerne er representert: AMU deltar i planleggingen av verne- og miljøarbeidet ved UiT og skal følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd AMU behandler også saker vedr. opplæring, bygningsmessige endringer, omorganisering, rapporter om ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer, bedriftshelsetjenesten og vedlikehold av internkontroll systemet AMU rapporterer sin virksomhet til universitetsstyret 23

24 Verneombudene (VO) VO er arbeidstakernes representanter i den organiserte vernetjenesten og de skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og skal føre tilsyn med at Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. VO skal tas med på råd under utøvelse av systematisk HMS arbeid og vedlikehold av det systematiske HMS arbeidet VO velges av og blant de tilsatte i hvert verneområde og velges som person, ikke i kraft av sin stilling 24

25 Verneombudene (VO) Universitetet i Tromsø er delt inn i 9 hovedverneområder, hvert med sitt hovedverneombud (HVO): HVO velges av sine verneombud og har som oppgave å samordne verneombudenes virksomhet i sitt område En representant fra hovedverneombudene sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) 25

26 Bedriftshelsetjenesten I henhold til Arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Alle som er fast ansatt ved Universitetet i Tromsø har tilbud om bedriftshelsetjeneste. Hensikten er å forebygge sykdom og skade som kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen, og øke trivselen og aktiviteten i arbeidsmiljøet. Bedrifthelsetjenesten kan bidra med: Arbeidsplass besøk for veiledning av enkeltpersoner/grupper Kartlegginger / risikovurderinger Oppfølging av arbeidstakere spesielt utsatt for helsefare Målrettede helseundersøkelser Forskjellig type HMS-opplæring 26

27 Studentenes læringsmiljø ved UiT ivaretas av blant annet: Studentrådgivinga Ola Otterlei / StedfortrederHanne Rieber / Og i tillegg krever den nye loven for universiteter og høgskoler fra 2003, Opprettelse av Læringsmiljøutvalg (LMU) ved UiT: LMU ved UiT skal (som AMU) følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet, helse og velferd LMU behandler også saker vedr. opplæring, bygningsmessige endringer, omorganisering, rapporter om ulykker og arbeidsrelaterte sykdommer, bedriftshelsetjenesten og vedlikehold av internkontroll systemet LMU rapporterer sin virksomhet til universitetsstyret 27

28 Ansatte i Personal og organisasjonsavdelingen som arbeider med HMS: Annemari Kongerød: Systemansvarlig for internkontroll ved Universitetet i Tromsø Beredskap Marit Fagerheim: Samtalepartner med taushetsplikt Rådgiving i personalsaker (mellommenneskelige/organisatoriske) Lederstøtte Inkluderende arbeidsmiljø /attføring (IA-arbeid) 28

29 Ansatte i Personal og organisasjonsavdelingen som arbeider med HMS: Anita Pettersen Hovedarbeidsoppgaver innen Systemadministrator - elektronisk stoffkartotek Miljøledelse Farlig avfall Web-sider Koordinerer/ rådgiver innen Intern sikkerhetsopplæring Beredskap Kartlegging og risikovurderinger Utarbeidelse/revidering av interne retningslinjer og arbeidsrutine 29

30 Ansatte i Personal og økonomiavdelingen som arbeider med HMS: Thale Henden Fungerer som tilsynshavende i strålevern: Utarbeide universitetsinterne retningslinjer for arbeid med strålekilder Arrangere strålevernkurs Kontroll av laboratorier Ha oversikt over bruken av strålekilder ved Universitetet i Tromsø Rådgivning i strålevern Koordinerer/ rådgiver innen Intern sikkerhetsopplæring Beredskap Kartlegging og risikovurderinger Utarbeidelse/revidering av interne retningslinjer og arbeidsrutine Rådgiver vedr. arbeid med biologisk materiale, kjemikalier, spesialavfall og beredskap 30

31 Ansatte i Personal og økonomiavdelingen som arbeider med HMS: Tore Hansen Leder av HMS-prosjektet ( ) Sidsel Tjosås: Inkluderende arbeidsmiljø (IA-arbeid) Ann Karin Tobiassen: Sekretær for AMU Tilrettelegger/ utvikler all intern opplæring 31

32 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og HMS-personell Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner 32

33 Lovverket sier om risiko i arbeidslivet Arbeidsmiljøet skal være fullt ut forsvarlig ut fra enkeltvis og samlet vurdering (AML 4-1.1) Det skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer (AML 4-1.2) Mulige farer og problemer skal kartlegges og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risiko (HMS-forskrift 5) 33

34 Risiko ved UiT 34

35 Risiko 35

36 Risiko 36

37 Risiko 37

38 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og HMS-personell Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner Sørge for at arbeidstakerne har nødvendig sikkerhetsopplæring og informasjon om mulig risiko (HMS-forskrift 2) Obligatorisk sikkerhetsopplæring av ansatte og studenter 38

39 Obligatorisk sikkerhetsopplæring ved UiT: Grunnopplæring i HMS for nyvalgte verneombud, HVO og medlemmer av AMU siden 1974 Sikkerhets opplæring av nytilsatte, mastergradsstudenter og gjesteforskere som arbeider i lab felt eller tokt (Bio-3309) siden 2002 Sikkerhetsopplæring av nytilsatte som i sitt arbeid er i kontakt med laboratorievirksomhet eller laboratorieutstyr siden 2001 Lokal sikkerhetsopplæring av lavere-gradstudenter på lab 39

40 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og HMS-personell Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner Obligatorisk sikkerhetsopplæring Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale (AML 4-5) Elektronisk stoffkartotek åpnet ved UiT høsten 2001 og har nå ca 9000 registrerte stoffer. 40

41 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og HMS-personell Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner Obligatorisk sikkerhetsopplæring Stoffkartotek Utarbeidelse av retningslinjer og arbeidsrutiner (sentralt og lokalt Sentrale retningslinjer : Sentrale arbeidsrutiner: 20stk Avfallshåndtering Avviksbehandling Biologisk materiale Felt og tokt arbeid Ioniserende stråling Kjemisk laboratoriearbeid Risikovurdering Lokale rutiner: Ansvaret ligger lokalt 41

42 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og HMS-personell Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner Obligatorisk sikkerhetsopplæring Stoffkartotek Utarbeidelse av sentrale/lokale retningslinjer og rutiner Anskaffelse og bruk av nødvendig verneutstyr 42

43 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold Etablert vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste og HMS-personell Kartlegginger/risikovurderinger og handlingsplaner Obligatorisk sikkerhetsopplæring Stoffkartotek Utarbeidelse av sentrale/lokale retningslinjer og rutiner Anskaffelse og bruk av nødvendig verneutstyr Etablering og drift av sentrale og lokale beredskapsplaner 43

44 Sentrale og lokale Beredskapsplaner Internt varslingsnummer Eksterne varslingsnummer 0-110, 0-112,

45 Systematisk HMS-arbeid, Hvem har ansvar for gjennomføring av tilsyns Arbeidsmiljøloven loven (Arbeidstilsynet) Brann- og eksplosjonsvernloven (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/kommunale brannvernmyndigheter) Forurensningsloven (Klima og forurensingsdirektoratet, Fylkesmannen mot det ytremilj ljø og Direktoratet for arbeidstilsyn, Arbeidstilsynet mot det indre milj ljø ) Genteknologiloven (Direktoratet for naturforvaltning, Sosial- og helsedirektoratet) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/det lokale el-tilsyn tilsyn) Produktkontrolloven (Klima og forurensingsdirektoratet, Fylkesmennene) Strålevernloven (Helse og omsorgsdepartementet, Klima og forurensingsdirektoratet; Statens strålevern) 45

46 Tilsynsbesøk ved UiT de siste 10 år Arbeidstilsynet (2002): Der fysiske arbeidsmiljøet Arbeidstilsynet (2003): Det psykiske arbeidsmiljøet Statens strålevern (2004): Strålebruken Helsedirektoratet (2005): Bruk av biologiske faktorer og genmodifiserte organismer Tromsø brannvesen (årlig):branntilsyn Fylkesmann (2002): Ytre miljø Kunnskapsdepartementet (2005): Beredskap Kunnskapsdepartementet (2008): Studentenes arbeidsmiljø Arbeidstilsynet (2009/2010): Det fysiske arbeidsmiljøet 46

47 Arbeidstilsynet (2009/2010): Det fysiske arbeidsmiljøet Det ble gitt følgende 7 pålegg: 1. UiT må se til at det systematiske HMS-arbeidet i virksomheten fungerer 2. Det må foretas grunnleggende kartlegging og risikovurdering av kjemisk og biologisk helsefare for ansatte og studenter 3. Det må utarbeides handlingsplaner på grunnlag av kartlegginger og risikovurderinger ved arbeid med, oppbevaring og lagring av kjemikalier 4. Rutiner for oppdatering og bruk av stoffkartotek og SDS for alle kjemikalier som brukes. Papir utgave av SDS på alle kjemikalier i bruk skal finnes på enhetene 5. Etablering av rutiner som sikrer at alle som arbeider med kjemikalier får /har fått informasjon og opplæring i faren med kjemikalier. Dokumentasjon på deltagelse 6. Det må opprettes register over arbeidstakere som i hht risikovurderingen er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser Etablering av rutiner for kontroll av avtrekkskap som ikke har påmontert automatiske kontroller

48 ET TRYGT OG GODT ARBEIDSMILJØ MÅ SKAPES OG GJENSKAPES HVER DAG! 48