Ledernes HMS-ansvar. Avdeling for personal og organisasjon Anita Pettersen, Marit Fagerheim og Sissel Tjosaas

Transkript

1 Ledernes HMS-ansvar Avdeling for personal og organisasjon Anita Pettersen, Marit Fagerheim og Sissel Tjosaas

2 Innhold Lovgivning og dens karv til innhold HMS-arbeidet Innholdet i det systematisk HMS-arbeidet ved UiT Inkluderende arbeidsliv og arbeidsmiljø 2

3 Arbeidsmiljøloven (AML) Lov av 17. juni 2005 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven har som formål: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, å bidra til et inkluderende arbeidsliv (IA) 3

4 Hvorfor ha systematisk HMSarbeid? Lovpålagt AML 3-1 Sikrer at virksomhetens aktiviteter er i samsvar med gjeldende krav i HMS-lovgivningen Sikrer at systematisk HMS-arbeid utøves på alle plan i virksomheten Sikrer at arbeidstakers helse, miljø (indre og ytre) og sikkerhet blir ivaretatt Øker effektiviteten, kvaliteten og trivselen Senker sykefraværet Reduserer sannsynligheten for skader ulykker Gir godt omdømme 4

5 Hva er systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid? IK-for. 3 De systematiske tiltak som sikrer at UiTs aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen Vi har en egen forskrift som regulerer området Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften/IK-forskriften) Internkontrollforskriften gjelder for ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte både i offentlige og private virksomheter 5

6 Forskrift om systematisk HMSarbeid/Internkontrollforskriften Angir: 1 Formålet med systematisk HMS-arbeid/internkontroll 2 Virkeområde 3 Definisjoner 4 Plikt til internkontroll 5 Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet Krav til dokumentasjon 6 Samordning 7 Tilsynsmyndigheter 8 Dispensasjon 9 Klage 10 Reaksjonsmidler 11 Ikrafttredelse 1. januar

7 IK-forskriften, 1 Formål Gjennom kravet om systematisk gjennomføring av HMS-tiltak (internkontroll), skal IK-forskriften fremme et forbedringsarbeid i virksomheten innen: arbeidsmiljø og sikkerhet forebygge sykefravær forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall 7

8 IK-forskriften, 2 Virkeområde Gjelder for virksomheter som omfattes av: Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Produktkontrolloven Sivilforsvarsloven Genteknologiloven Strålevernloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr HMS-lovgivninga: Lovene angitt over samt forskrifter fastsatt i medhold av disse 8

9 IK-forskriften, 4 Plikt til internkontroll Hovedansvarert for å innføre og utøve internkontoll ligger på det øverste nivået i virksomheten Gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter (arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte) Arbeidstakere skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll Internkontroll utøves/holdes i gang på alle nivåer i virksomheten 9

10 Ik-forskriften, 5 Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet og krav til dokumentasjon INTERNKONTROLL INNEBÆRER AT VIRKSOMHETEN SKAL: DOKUMENTASJON sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer i internkontrollen sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaringer utnyttes fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt må dokumenteres skriftlig må dokumenteres skriftlig må dokumenteres skriftlig må dokumenteres skriftlig må dokumenteres skriftlig 10

11 IK-forskriften, 6 Samordning Når flere virksomheter utøver arbeid på samme arbeidsplass, skal de, når det er nødvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne internkontrollen for deres felles aktiviteter eller områder. Når en virksomhet som oppdragsgiver engasjerer oppdragstakere e.l. til å utføre oppgaver på virksomhetens eget område eller anlegg, skal oppdragstakers internkontroll såvidt mulig legges til grunn for de aktiviteter som omfattes av oppdraget. 11

12 IK-forskriften, 7 Tilsynsmyndighet Tilsynsmyndighet etter HMS-lovgivningen fører tilsyn med og gir veiledning om gjennomføring og etterlevelse av IK-forskriften 12

13 Tilsynsmyndighetene Arbeidstilsynet (arbeidsmiljøloven) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/kommunale brannvernmyndigheter (brann- og eksplosjonsvernloven) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap/det lokale eltilsyn (lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr samt produktkontrolloven når det gjelder forbrukertjenester og produktenes fysiske, termiske, mekaniske og brannmessige egenskaper) Statens forurensningstilsyn (forurensningsloven og produktkontrolloven) Fylkesmennene (forurensningsloven og enkelte forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (sivilforsvarsloven) Sjøfartsdirektoratet (forskrift om fritidsfartøy hjemlet i produktkontrolloven) Direktoratet for naturforvaltning (genteknologiloven; utsetting av genmodifiserte organismer) Sosial- og helsedirektoratet (genteknologiloven; innesluttet bruk av genmodifiserte organismer) Statens strålevern (strålevernloven) 13

14 Innholdet i og krav til systematisk HMS-arbeid/Internkontroll ved UiT 14

15 Ansvar i det systematiske HMS-arbeidet ved UiTHMS-håndboka kap 3, IK-for. 4 5 pkt 5 U.styret Udir POA-dir BEA-dir Dekan, Leder av enhet under styret, Avd.dir. i Adm. Instituttleder, seksjonsleder i Adm. Plikt Ansvar delegert U.dir av U.styret POA-direktør representerer U.dir i personalforvaltning BEA-direktør representerer U.dir i bygningsforvaltning/drift Linjeledelsen utøver arbeidsgiveransvaret i det daglige Problemer skal løses på lavest mulig nivå I tillegg: En organisert vernetjenesten Støttefunksjoner 15

16 Ledere på alle nivå HMS-håndboka kap 3, IK-for 5 pkt3, Forskrift om verneombud og AMU Ansvar for å innføre, utøve og koordinere internkontroll i egen virksomhet i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak av betydning for arbeidsmiljøet Verneombudet skal informeres om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område Systematisk overvåking av HMS-arbeidet Systematisk overvåking og oppfølging av sykefravær Løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene tilsier det 16

17 17

18 Den organiserte vernetjenesten Forskrift om verneombud og AMU Består av: Valgte verneombud og hovedverneombud, og et sentralt arbeidsmiljøutvalg (AMU), et underutvalg av U.styret. AMU medvirker ved oppfølging av det systematisk HMSarbeidet Verneombudene har ikke ansvar, men skal påse at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar etter AML Hovedverneombudene samordner verneombudenes virksomhet Ledende hovedverneombud representerere verneombudene i AMU 18

19 Tilsatte, eksternt lønnede og studenter HMS-håndboka 3, IK-fors 5 pkt 3 Skal: Medvirke til systematisk HMS-arbeid Delta i arbeidet med å fremme trivsel og sikkerhet på arbeidsplassen Vise ansvar for egen og andres sikkerhet ved å følge pålagte retningslinjer, arbeidsrutiner, varsle når fare truer og melde fra om avvik, ulykker og nestenulykker til leder Melde fra om sykdom Studentene anses som arbeidstakere når: utfører arbeid som kan medføre fare for liv og helse, f eks laboratoriearbeid, felt- og toktarbeid, og dersom dette arbeidet utføres som ledd i opplæring studenter som er i ulike ansettelsesforhold ved UiT 19

20 Delegering av arbeidsoppgaver HMS-håndboka kap 3, IK-for 5 pkt5 Enkeltoppgaver kan delegeres til medarbeidere innen deres arbeidsområde Oppgaven utføres da på vegne av den lederen som har ansvaret Ledelsen skal dokumentere delegering skriftlig Oppgaver bør ikke delegeres til medarbeidere som er verneombud (tilsynsfunksjon) 20

21 Støttefunksjoner innen HMS HMS-håndboka kap 3 Bedriftshelsetjeneste (BHT) Rådgivere innen fysisk, arbeidsorganisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø IA-kontakt Vernesjef 21

22 Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal: HMS-håndboka kap 3, AML 3-3 Alle som er ansatt ved UiT har tilbud om BHT Hensikten er å forebygge sykefravær, yrkesskader og yrkessykdommer og medvirke til økt trivsel og bedre helse hos de ansatte Oppgaver: Konsultasjoner ved helseplager relatert til arbeidet Delta på dialogmøter ved 12 ukers sykefravær Lovbestemte helsekontroller Arbeidsplassbesøk (kjemisk, fysisk, ergonomisk, sosial eller organisatorisk art) Vernerunder (delta og rådgivende) Observatør i AMU Opplæring Taushetsplikt Har en fri og uavhengig stilling innen fagområdet HMS 22

23 Rådgivere innen fysisk, arbeidsorganisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø HMS-håndboka kap 3, Ik-for 5 pkt2 Sosialrådgiver: Samtalepartner med taushetsplikt Rådgiving i personalsaker (mellommenneskelige/organisatoriske) Lederstøtte Intern attføring IA-kontakt: Rådgivning og veiledning i personalsaker som omhandler sykefravær, tilrettelegging og pensjoner Tilsynshavende strålevern Lovpålagt - Strålevernloven 12 Rådgivere med spesiell ansvarsområder eks likestilling, miljøledelse, stoffkartotek, farlig avfall mm 23

24 Oppbygging og organisering av internkontrollsystemet ved UiT Oppbygging Myndighetsnivå Lover Forskrifter HMS-håndbok Storting Kong. Res., Dep., underliggende forvaltningsorgan Universitetsdirektøren Retningslinjer Universitetsdirektøren HMS-planer og arbeidsrutiner Enhet (Fakultet, Enhet under styret, Avdeling i Adm.) Institutt og seksjon i Adm. 24

25 Hensikten med HMS-håndboka: HMS-håndboka kap 1 Formål: Vise hvordan jobbe systematisk med HMS ved UiT Vise hvordan kravene i IK-forskriften er oppfylt Et praktisk arbeidsverktøy for ledelsen og ansatte, slik at hver enhet har oversikt over og kontinuitet i HMS-arbeidet. Angir minimumskravet for systematisk HMS-arbeid ved UiT Hjelpe til å etablere oversikt over og kontinuitet i HMSarbeidet ved enhetene Et referansedokument overfor tilsynsmyndighetene 25

26 HMS-håndboka ved UiT Kap 1: Hensikt Kap 2: Mål for HMS Kap 3: Organisering, ansvar og myndighet Kap 4: HMS i praksis (Prosedyrer og retningslinjer for Internkontroll) Kap 5: Lover, forskrifter, retningslinjer og rutiner Kap 6: Opplæring i HMS Kap 7: Håndtering av svakheter og mangler Kap 8: Systemgjennomgang - forbedringsarbeidet Kap 9: Intern dokumentasjon Vedlegg Sjekklister og skjema Håndbok for sykefravær, yrkesskade og yrkessykdom Beredskapshåndboka ( ) 26

27 Mål for HMS HMS-håndboka kap 2, IK-for 5 pkt 5 Universitetsdirektøren Overordnet mål for HMS ved UiT for områdene Arbeidsmiljø Sykefravær Brannsikkerhet ( ) El-sikkerhet Miljøledelse Leder enhet Overordnede mål for HMS ved enheten for de samme områdene. Fokus på det som er viktig for enheten. Standardkjema for utforming av lokale overordnede HMS-mål 27

28 Strategi og styringsdokumenter Sentralt: Strategidokument for UiT Handlingsplan for UiT Handlingsplan for miljøledelse Handlingsplan for inkluderende arbeidsliv Handlingsplan for likestilling (kjønn) Enhet: Handlingsplaner Årsplaner 28

29 Systematisk HMS-arbeid i praksis ved UiT HMS-håndboka kap 4 Leder enhet Beskrive enhetens organisering av HMS-arbeidet Sette felles overordnede mål for det som er viktig for enheten Lage en felles prioritert handlingsplan for enheten Årlig rapportere til universitesdirektøren på HMS-forhold Leder nivå under Sikre at minimumskravene til systematisk HMS-arbeid er oppfylt Planlegging av HMS-runde Gjennomføring av HMS-runde Oppfølging av HMS-runde Årlig gjennomgang av det systematiske HMS-arbeidet Årlig rapportering av HMS-tilstanden til enhetens leder 29

30 HMS-opplæring HMS-håndboka kap 6, Ik-for 5 pkt 2 HMS grunnopplæring (40 timer) verneombud/vara, hovedverneombud/vara medlemmer av AMU HMS-opplæring for ledere 30

31 Hvordan innføre og utøve internkontroll lokalt? IK-for 5 pkt 7 og 8 Det systematiske HMSarbeidet skal tilpasses forholdene i virksomheten. Ved lav risiko og få ansatte er arbeidet enkelt å gjennomføre. Ved høy risiko, f.eks. arbeid med kjemikalier, blir arbeidet mer omfattende. Det samme gjelder ved lav risiko, men mange ansatte. Det systematiske HMS-arbeidet skal tilpasses forholdene i virksomheten. 31

32 Hvordan etterleve IK-forskriftens formålsparagrafer i praksis? HMS-håndboka kap 4, IK-for 5 pkt 6 Igangsette ta initiativ til arbeidet informere og motivere sette mål og beskrive ansvar og myndighet organisere og planlegge innføringen Igangsette Kartlegge skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter kartlegge eksisterende rutiner for helse, miljø og sikkerhet systematisere og oppbevare dokumenter kartlegge problemområder Følge opp Planlegge og prioritere tiltak planlegge og prioritere tiltak lage HMS-handlingsplan for gjennomføring Følge opp utføre og lære av erfaring gjennomføre tiltak rette opp feil og mangler gjøre forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften foreta jevnlig gjennomgang Planlegge og prioritere tiltak Kartlegge 32

33 Kartlegge Skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter Skaffe oversikt over strategi og styringsdokumenter Kartlegge eksisterende rutiner for helse, miljø og sikkerhet Systematisere og oppbevare dokumenter Kartlegge problemområder Er det noe i den daglige drift som kan være skadelig? Hvor stor er risikoen? Risikoanalyse: ( )» Hva kan gå galt?» Hva kan vi gjøre for å hindre dette?» Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen derom noe skjer? NB! Skriftlig materiell fra kartleggingen skal systematiseres og oppbevares tilgjengelig. 33

34 Regelhjelp.no Hjelper deg med å finne kravene til HMS for din virksomhet innenfor områdene arbeidsmiljø brann- og eksplosjonsvern el-sikkerhet dyrevern forurensning industrivern internkontroll mattrygghet plantehelse produkter og forbruketjenester HMS presentert enkelt og oversiktlig 34

35 Planlegge og prioritere tiltak Planlegge og prioritere tiltak Kartleggingen gir oversikt over hva som bør forbedres Neste skritt er at leder, arbeidstakerne og deres representanter i samarbeid planlegger og prioriterer tiltak Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal benyttes der disse finnes For at resultatet skal bli vellykket er det viktig at den som til daglig står overfor problemet, deltar i planleggingen Lage HMS-handlingsplan for gjennomføring Skal være skriftlig og vise hvordan virksomheten vil fremme HMS Standardskjema for overordnede mål for HMS Må gjøres kjent for alle som blir berørt Skal inneholde hva som skal gjøres, av hvem og når for å sikre at tiltakene blir gjennomført til avtalt tid Angi ansvarlig person for å følge opp handlingsplanen og sørge for at tidsfristene overhold 35

36 Følge opp utføre og lære av erfaring Gjennomføre tiltak selve gjennomføringen av planlagte og prioriterte tiltak er den viktigste delen av HMS-arbeidet handlingsplanen skal sikre at tiltakene gjennomføres til rett tid gjør forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften Rette opp feil og mangler sørge for å håndtere feil og mangler slik at en lærer av dem og forebygger at de oppstår på nytt forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften 36

37 Avsvar for håndtering av svakheter og mangler HMS-håndboken kap 7, IK-for 5 pkt 7 Instituttleder skal iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav i HMS-lovgivningen og i UiTs retningslinjer Arbeidstaker skal melde fra til ansvarlig leder om svakheter eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse. AMU skal gjennomgå alle rapporter om yrkesskader, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til disse, og se til at Instituttleder (ev delegert til adm. leder) treffer tiltak for å hindre gjentakelse. 37

38 Tjenestevei for håndtering av HMSsaker Arbeidstaker Prøve å løse problemet der saken oppstår Dersom saken ikke løses ta saken opp med nærmeste overordnede. Dersom nærmeste overordnede ikke har kompetanse til å løse saken må vedkommende vurdere hva som er mest hensiktsmessig av å ta saken opp med en eller flere av følgende: Verneombud Linjen Enhetens styrende organer Faginstanser som BHT og HMS-rådgivere AMU 38

39 Forts Tjenestevei for håndtering av HMS-saker Dersom nærmeste overordnet avviser saken kan arbeidstaker vurdere å ta saken opp med verneombudet. Arbeidstaker og VO vurderer om VO skal kontakte nærmeste overordnede alene eller om de skal gjøre det sammen. Dersom nærmeste overordnede avviser saken på nytt kan arbeidstaker og VO vurdere om VO alene eller om de sammen skal ta saken opp med en eller flere av følgende: Linjen Enhetens styrende organer Faginstanser som verne- og helsepersonell AMU Løses ikke saken kan den tas opp med Universitetsdirektøren. Saken klages til aktuell tilsynsmyndighet 39

40 Skader på personell eller materiell, og nestenulykker HMS-håndboka kap 7, IK-for 5 pkt 7 Ansvarlig leder skal i samarbeid med verneombudet og den skadede fylle ut Skjema for melding av skader og nestenulykker og sende dette til AMU innen 48 timer. Ved personskade og/eller sykefravær skal NAV, SPK og Arbeistilsynet varsles Hvordan hindre gjentakelse Når HMS-problemet er løst bør det resultere i innføring av nye rutiner som kan hindre at problemet oppstår på nytt Rapporteringen skal sikre erfaringsoverføring 40

41 Enheter med høy risiko/mange ansatte Enheten vurderer selv hvilken risiko driften medfører. Størrelse, driftsform, arbeidsmetoder, kunnskaper og ferdigheter varierer over tid. Enheten må ha løpende oversikt over hva endringer betyr for HMS-situasjonen. Ved enheter med mange ansatte vil et godt HMS-arbeid kreve at mange mennesker, flere nivå, kanskje spredt geografisk, må involveres Aktiviteter som kan medføre høyere risiko, krever større oppmerksomhet fra dem dette angår. Derfor er kravet til kartlegging, risikoanalyse og forebyggende tiltak mer omfattende. Der hvor risikoen er knyttet til en del av driften, f.eks. stor forurensningsfare, stilles det spesielle krav 41

42 Høy risiko Økt krav til dokumentasjon som viser at aktuell risiko er ivaretatt. Eks: stoffkartotek med sikkerhetsdatablad opplæring i risikofylt arbeid/sikkerhetsopplæring dokumentasjon på utført vedlikehold av farlige maskiner/utstyr brannverndokumentasjon (opplæring, øvelser) risikoanalyser utslipps- og/eller driftstillatelser 42

43 Systemgjennomgang, HMS-håndboka kap 8, IK-for 5 pkt 8 Formålet er å sikre at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt. Systemet for HMS-arbeid skal granskes regelmessig for å fastslå at: Aktivitetene er i samsvar med systemet for HMS-arbeid Resultatene er i samsvar med systemets krav Aktivitetene er hensiktsmessige for å oppnå UiTs mål for HMS Det utarbeides revisjonsrapporter, og det skal angis nødvendige forbedringer på bakgrunn av resultatet av overvåking og gjennomgang. Vernesjefen gjennomfører interne revisjoner Tilsynsmyndighetene gjennomfører eksterne revisjoner. 43

44 Dokumentasjonskrav HMS-håndboka kap 9, IK-for 5 IK skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse Minimumskrav til dokumentasjon (henvisning HMS-håndboken): Mål fastsatte for HMS-arbeidet (kap 2) Enhetens organisasjon og fordeling av ansvar og oppgaver for HMS (kap 3) Risikovurderinger med tilhørende tiltaksplaner (kap 4) Håndtering av svakheter og mangler (kap 7) Årlige HMS-runder (kap 4) Oversikt over HMS-opplæringen til medarbeider (kap 6) Årsmelding for HMS-tilstanden (kap 4) Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av HMSlovgivningen, feks. instrukser, retningslinjer, tillatelser, sertifikater ol skal også inngå. 44

45 Imtern dokumentasjon Dokumentasjonen skal være lett tilgjengelig Kan legges under det kapitlet der den naturlig hører hjemme i papirutgaven av HMS-hånboka eller under kapittel 9. Også andre arkiveringsmåter godtas. 45

46 Inkluderende arbeidsliv (IA) Arbeidsmiljø 46

47 Inkluderende arbeidsliv (IA) Forankring av IA i systematisk HMS-arbeid: Aml 3-1: Krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid 2, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, 2, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf bokstav c, 47

48 IA forts. Mål med avtalen: Å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet Å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold Redusere sykefravær riktig sykefravær Rekruttere personer med redusert funksjonsevne og ivareta egne Øke gjennomsnittlig avgangsalder riktig avgangsalder 48

49 IA forst. Handlingsplan for IA ved UiT : 49

50 IA handlingsplan forts. 50

51 IA handlingsplan forts. 51

52 IA forts. Oppfølgingsrutine ved sykefravær: Utarbeidet rutine for oppfølging ved UiT 52

53 IA oppfølging forts. Støttefunksjoner i oppfølgingsarbeidet: NAV Bedriftshelsetjenesten IA-kontakt HMS-rådgivere/veiledere Vernetjenesten Håndbok for sykefravær, yrkesskade og yrkessykdom 53

54 Arbeidsmiljø Arbeidsmiljø og jobbnærvær henger tett sammen Kort definisjon av arbeidsmiljø: Summen av det som omgir et sted der det utføres arbeid. 54

55 Arbeidsmiljø forts. Metoder for løpende kontroll: Vanlige sjekkpunkter: Trivsel og organisering av arbeidet Utviklingsmuligheter Sosialt samspill/ mellommenneskelige forhold Organisasjon og ledelse Konflikter, mobbing, trakassering Opplæring Ergonomi Inneklima Osv.. 55

56 Aktiviserings- og rapporteringsplikt for likestilling og mangfold 56