Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune
Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge
Hvorfor etterbehandlingsavdeling i 2002? Redusere antall korridorpasienter på St Olavs Hospital Undersøke om etterbehandling på et lavere omsorgsnivå kunne være hensiktsmessig faglig og økonomisk
Pilotstudie Hvorledes skjer informasjons- og problemoverføringer vedr. den gamle pasient (>75 år) fra han søker lege, blir innlagt og til han er tilbake i førstelinjen? 2 ekspertpanel (geriater/ indremedisiner, allmennlege, sykepleier) 100 pasienter Ortopedisk avd, lungeavd., kardiologisk avd. Kvaliteten på innleggelsesskrivene Kvaliteten på epikrisene Kunne noen vært behandlet utenfor sykehus? (BMC Health Services Research 2007,7:133.)
Konklusjoner Kunne noen vært behandlet utenfor sykehus? Ca 20 % av alle over 75 år I sykestue/sykehjem og/eller obs. enhet med bemanning, kompetanse og utstyr I liten grad hos fastlege, på ordinært sykehjem, poliklinikk Kvaliteten på skriftlig kommunikasjon var ikke god nok Behov for nye elektroniske modeller? (BMC Health Services Research 2007,7:133.)
Er det unødvendige innleggelser? Vurdering i mottagelsen er vanskelig Pompei fant i en studie i USA at det er betydelige problemer med å bruke kliniske vurderinger ved innleggelsestidspunktet for å vurdere langtidsprognosene for pasientene (Pompei P, Charlson ME, Sax FL et al. Trade-offs care outcome and resource consumptions. Am J Med Sci 1988;295:418-423.) Nytte av sykehusbehandling i Tromsø ca 20 % vurdert ved innleggelse med. avd. ca 20 % vurdert ved utreise Men andre pas. ved innleggelse enn ved utreise! (Eriksen: The potential for reducing inapproriate hospital admissions, Tromsø 1999)
Etterbehandlingsavdelingen - Søbstad 20 senger for intermediærpasienter + 10 korttidsplasser Økt fagdekning i forhold til ordinær sykehjemsavdeling 2 allmennlegestillinger i til sammen 100% stilling 4 ekstra sykepleierstillinger på dag. 1 ekstra spl stilling på natt Fysioterapeut 50% stilling Medisinsk utstyr (pulsoksymeter, EKG, O2 behandling, i.v. behandling, blodprøver ) St Olavs Hospital ansvarlig for opplæring / kompetanseheving Kommunalt driftsansvar, økonomisk spleiselag
Randomisert kontrollert studie Søbstad Størrelse/power: - 130 pasienter, 65 i hver gruppe basert på antall reinnleggelser - 25 % forskjell i antall reinnleggelser med alpha 0,05 og beta 0,20. Inkludert 142 (72-70) Delphi-teknikk for å lage inklusjonskriterier Pas. ble meldt til Søbstad hvor kriteriene ble kontrollert av sykepleier Randomisering ved Klinisk forskningsenhet, Det med. fak. Alle data basert på systematisk journalgjennomganger på St.Olav og i Trondheim kommune og PAS Tydelige prosedyrer!
Hvem er pasienten vår? Over 60 år og bosatt i Trondheim Innlagt sykehuset for nyoppstått sykdom eller forverring av kronisk sykdom Fra medisinsk, kirurgisk eller ortopedisk avdeling Ikke demens / psykiatri med betydelig adferdsproblematikk Forventes å ha behov for sykehusbehandling ut over 3-4 dager Skal kunne reise hjem etter 3 uker (nå 2 uker)
Resultat 6 måneder etter inkludering- Søbstadstudien 70 60 50 40 30 Søbstad St.Olavs 20 10 0 Døde Reinnlagte Bistand hjemme Klarer seg selv (BMC Public Health 2007;7:68)
Overlevelse 12 måneder Log Survival Function 0,0 Hospital General hospital group Intervention group -0,1 Log Survival -0,2-0,3-0,4 0 100 200 300 400 days Overlevelse Søbstad-gruppen: 335.7 dager (95 % CI 312.0-359.4) Overlevelse St.Olavs-gruppen. 292.8 dager (95 % CI 264.1-321.5) p=0,03
Noen resultater etter 12 måneder etter inkludering Søbstad (72 pas) Døde (p=0,03)¹ 18,8 % 31,4 % St. Olav (70 pas) Kostnad per dag (0,03)º ² 606 (450-761) 802 (641-962) Dager innlagt sykehus 1. år¹ 12,6 (9,2-16,1) 12,6 (7,4-17,8) Klarer seg selv (p=0,18)¹ 25,0 % 15,7% º Gjennomsnittskostnader per dag i observasjonsperioden ¹ Scand J Pub Health 2008;36:197-204 ² Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:283-85
Hvorfor går det bedre etter å ha vært på Søbstad? 1. God medisinsk behandling 2. Mestringsstrategi 3. God dialog med pasienten 4. God dialog med familien 5. God dialog med forvaltning og omsorgstjenester 6. Målrettede epikriser
Else 80 år Alternativt sykdomsforløp Bor alene og greier seg selv. Legges inn på sykehus pga hjertesvikt. Utskrives til hjemmet etter få dager, svikten er medikamentelt behandlet. Reinnlegges etter 4 dager pga fall (lavt blodtrykk!). Har ligget en stund før hun ble funnet. Feber. Nyrebekkenbetennelse Utskrives til hjemmet med antibiotikakur + hjemmesykepleie Reinnlegges etter 1 uke med blodforgifting. Hjemmesykepleien hadde ikke oppfattet at hun skulle ha medikamenter. Kritisk dårlig. Utskrives til sykehjem. Bor alene og greier seg selv. Legges inn på sykehus pga hjertesvikt. Svikten blir medikamentelt behandlet i løpet av 4-5 dager Utskrives til forsterket sykehjemsavdelingen i kommunen Grundig vurdering av sykdom og funksjonsnivå av tverrfaglig team Klar målsetning for oppholdet i felles forståelse med Elses ønsker Reiser hjem etter 18 dager og fungerer like godt som før, tilsyn av hjemmesykepleien 1 gang per uke Entydig informasjon på plass hos fastlegen og hjemmesykepleien
Hva lærte vi? De første ukene etter utskriving av eldre pasienter: Sårbar fase både fysisk / psykisk / kognitivt! Mye angst og bekymring For sykdommen For muligheten til å klare seg selv Depressive reaksjoner vanlig Tap av funksjon Tap av selvstendighet Nødvendig med tid og oppmuntring på at man kan klare selv- presse seg litt.
Fysisk helse Medisinsk vurdering Medikamenter Ernæringstilstand Hudproblemer Smerter Funksjon ADL /IADL * Mobilitet Eliminasjon (urin/avføring) Hørsel Syn Aktuelle dimensjoner Ingvild Saltvedt, Geriatrisk avd, St Olavs hospital Psykisk helse Kognitiv svikt Akutt forvirring - delirium Demens Depresjon Angst Sosiale forhold Pårørende / sosialt nettverk Bolig Behov for hjelp i hjemmet
Helsetjenesten er i endring Sykehusene konsentrerer seg i økende grad om den akutte tilstanden, korter ned på liggetiden, reduserer antall senger og øker bruken av dagbehandling / poliklinisk behandling. Pasienter utskrives i en svært sårbar fase til en ofte fragmentert og lite koordinert primærhelsetjenesten Utskrivelsen er ofte dårlig forberedt
Innhold for alle korttidsopphold Medisinsk observasjon, diagnostisering og behandling av sykdom og konsekvensene av eller årsak til funksjonsnedsettelser Mobilisering Kartlegging av muligheter Mestringsfokus!
Ikke bare etterbehandling i sykehjem Systematisk utskrivingsprosess Nødvendige observasjoner, utredning og behandling er gjort på sykehus og kommuniseres til fastlege og pleie- og omsorgstjenesten. Systematisk mottak i kommunen Systematisk observasjon ved helsepersonell Samarbeid hjemmesykepleie- fastlege andre kommunale helseressurser