Presentasjon fra Haukeland Universitetssykehus. Klinikkoverlege Rune Bjørneklett Mottaksklinikken

Like dokumenter
«EFFEKTIV ORGANISERING AV ØYEBLIKKELIG HJELP TILBUD. HVORDAN HAR «VI GJORT DET I BERGEN FINANSIERINGSMODELLEN. KOBLING MELLOM ORGANISERING OG

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

«Mottaks og utredningspost på SUS»

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Erfaringer etter ett år

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Nytt sykehus og ny Divisjon for sykepleie. Divisjonsdirektør Janne Sonerud, Divisjon for sykepleie

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Akuttmottak Kvalitetsindikatorer Erfaringer og videre planer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2012

ØH-D tilbud i Legevakt Utfordringene er Forsvarlige og omsorgsfulle tjenester

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Triage i den akuttmedisinske kjede

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Hva er KPP? (kostnad pr. pasient)

Akuttilbudet i Helse Midt-Norge. Somatiske sykehustjenester

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

Risikovurdering LGG 2. tertial 2011

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Hvordan samhandler radiologisystemet RIS med pasientsystemet DIPS i OUS

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Uttnyttelse av observasjonsenheten

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Stokke Kommune. Delavtale nmellom Stokke kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Kristiansund sjukehus (presentasjon for styret/adm HMN 1.nov 2012)

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Klinikk for somatikk Kristiansand Budsjett 2018

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Delavtale f)mellom Sandefjord kommune og Sykehuset Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2012

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Hvordan passer dagkirurgi i regionenes strategier

KOMMUNAL AKUTT DØGNEINING (KAD) -hva er det? bakgrunn -rolle/funksjon -status så langt

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Delavtale 4 kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD)

Klinikk somatikk Arendal

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Nasjonal helse- og omsorgsplan

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Statistisk prosesskontroll (SPC)

Etterbehandling av akuttpasienter i helsehus et pilotsykehusprosjekt

Øhj-plasser status og framtid

Rett pasient på rett plass! eller Er det de pasienter som trenger det mest som får nytte av sykehussengene? Kristin Jordheim Bovim

Handlingsplan for oppfølging av tilsynet etter hendelse i Akuttmottak

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Opplæring i koding / klassifikasjon ved SUS. Aase Lode Kalberg, overlege

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Styresak Driftsrapport februar 2017

Implementering av handlingsplanen ved SSHF

Samordning og funksjonsfordeling i Østfold i et internasjonalt perspektiv. Ulf Ljungblad Adm. dir og dr. med.

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Poliklinikk Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Klinikk for somatikk Flekkefjord. Budsjett 2018

Videoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset

Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste?

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

En pasient to verdener

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Hva er kodekvaliteten i helseforetakene?

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?

Erfaringer med Mottaksavdeling på Storetveit Sykehjem

Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Dønna kommune Mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF

Transkript:

Presentasjon fra Haukeland Universitetssykehus Klinikkoverlege Rune Bjørneklett Mottaksklinikken

Agenda Om Mottaksklinikken Utredning av de pasienter som kommer som øyeblikkelig hjelp, blir utredet og reiser hjem. Betydning de nye særkodene B0025, B0026 og B0027 vil ha på pasientgruppen? Betydningen av ISF/DRG for omstillingsarbeid i sykehuset

Konseptets grunntanke: Mottaksklinikken «navet» i akuttkjeden Akuttinnleggelser SPESIALAVDELINGER MOTTAKSKLINIKKEN AKM UMO ØHD Hjem Sykehjem RTG Arbeidsdiagnose KP Utskrivningsdiagnose

Hvordan legges tjenestene om? (1) Overordnet: Kutt i unødvendig ventetid for pasientene. Ikke forsøk på å få leger eller sykepleiere til å arbeide raskere

Hvordan legges tjenestene om? (2) Dedikerte leger og sykepleiere med ØH innleggelser som primæroppgave/fokus For mange leger er det stor forskjell på de daglige problemstillinger og det som møter dem i akuttmottaket Ny spes i akutt- og mottaksmedisin

Hvordan legges tjenestene om? (3) Betydelig investering i nye og velegnede lokaler -Isolater, rom for utagerende pasienter -Traumeenhet, nye/flere akuttrom -Ny enhet med rtg, CT og UL -Infrastruktur for taking og sending av prøver -Hele pasientforløpet i samme lokale -Egen enhet for behandling av overdoser mv

Hvordan legges tjenestene om? (4) Reorganisering av legenes arbeidsmåte -Overlege i akuttmottak -Kontinuerlig teambasert arbeid -Sykepleiere/LIS-leger/overleger i team -Økt legebemanning til ØH-pasienter -Aktivt arbeidende leger (OL + LIS) til kl 22 -Økt helgebemanning (OL + LIS) til kl 20

Hvordan legges tjenestene om? (5) Tverrfaglig kompetanse i klinikken med spesialister i: indremedisin, kardiologi, lunge, nefrologi, hematologi, gastroenterologi, endokrinologi, geriatri, infeksjon, gastrokirurgi, onkologi, mikrobiologi, radiologi og allmennmedisin samt betydelig uformell kompetanse i andre fagområder Lokalsykehuseffekt i stort sykehus, godt læringsmiljø, redusert behov for tilsyn og overflytninger for pas med uklare og sammensatte kliniske problemstillinger

Mottaksklinikken (1) Akuttmottak: 36 000 innleggelser -6000 opphold behandles poliklinisk i AKMO Utredningsmottak 1: 23 senger 4000 opphold Utredningsmottak 2: 18 senger 3000 opphold Kortidsposten: 20 senger 6000 opphold OBS-plasser: 5 plasser 2000 opphold? Akuttposten: 10 senger 2500 opphold Diagnostisk senter: poliklinikk, pakkeforløp kreft

Mottaksklinikken (2) Ca 40 (?) legestillinger inkludert ledere Forventes å behandle ca 15 000 av 30 000 (50%) av alle ØH innleggelser gjennom akuttmottaket Over 12 000 (80%) utskrives fra Mottaksklinikken uten å ha vært innom andre enheter Anslagsvis 9 000 (60%) utskrives etter <24 timers liggetid Dette gir en økning på trolig ca 6 000 opphold med < 24 timers liggetid i forhold til tidligere drift Døgnopphold = >5 timer + krysning av døgnskillet

Tallgrunnlag Anslaget basert på januar tall er at ca 3500 opphold har blitt konvertert fra døgn til dag/poliklinikk. Observert tall på årsbasis kan ikke rapporteres før primo 2019.

ØH-døgn jan 2018 vs jan 2016 Jan 2016 Medisin: 762 Hjerte: 543 Kir: 514 Mottaksklinikken (rus): 163 Totalt: 1982 Jan 2018 Medisin: 309 Hjerte: 351 Kir: 365 Mottaksklinikken: 837 Totalt: ca 1700 (eks orto/nevro) MK: 165 ØH dagopphold MK: 120 ØH pol opphold (sengeenh, ikke AKMO)

ØH: jan 2018 vs jan 2016 Jan 2016 Litt færre innleggelser enn i jan 2018 Korridor: 621 (2.3%) Jan 2018 Korridor 314 (1.2%) Redusert sengetall ca 70 (netto)

Hvordan oppleves ISF-ordningen å støtte opp om omleggingene? Med innholdsmessig bedret diagnostisk utredning er det åpenbart svært uheldig at konvertering fra døgn til dag/poliklinikk opphold gir vesentlig lavere DRG-inntekter. Når anslagsvis 3-4000 opphold konverteres fra døgn til dag/poliklinikk får dette betydning på institusjonsnivå selv for en så stor enhet som Haukeland Universitetssykehus

Hvordan identifisere, registrere og rapportere tjenesten på en god og entydig måte? Forslag: -kode den diagnostiske utredning (nytt) -kode diagnostisk resultat: diagnose -kode komorbiditet: bidiagnose -kode behandling: prosedyre/pakkeforløp

Eksempel brystsmerter Klinisk vurdering EKG Blodprøver Rtg thorax CT thorax Arbeids-EKG EKKO- cor (UL-hjerte) CT-cor Hjertekateterisering m/u intervensjon Brystsmerteutredning A/B/C/D (kategori avhengig av innhold) Koding: Brystsmerteutredning D + diagnose I20 (hjerteinfarkt) + bidiagnose N18 (Nyresvikt) + prosedyre hjerteinfarktbehandling inkludert PCI

Koding av diagnostisk utredning Kostnadsbilde mer avhengig av utredningen enn endelig diagnose Kan bidra og fremme utvikling av hensiktsmessige pakkeforløp Slik koding kan gi være svært nyttige data for klinisk kvalitetsarbeid og forskning

Prinsippet for omleggingen: Fra sekvensiell til synkron utredning Symptom Journalskriving Spesialist A Spesialist B Spesialist C Symptom Journalskriving Spesialist A Spesialist B Spesialist C Tidsakse: Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4

Forskjellen på aktiv /passiv drift i sengeposter kontra Mottaksklinikken Dagtid Kveld Natt Sengepost UMO Aktiv drift: Full klinisk aktivitet med visittgang, utredninger og behandlinger (mørk blått) Passiv drift: Begrenset klinisk aktivitet knyttet til øyeblikkelig hjelp (uten fyll)

Leger på kveldstid Øker antall pasienter som kan utskrives før døgnskille Koster mye penger og er til dels upopulært (ubekvem arbeidstid) blant legene Betydelig inntektstap ved konvertering fra døgn til dag (evt pol) takst

Effekt på kostnadsbildet: Prinsipp for kostnad: Kostnad øker proporsjonalt med behandlingstid/liggetid Tradisjonelt kostnadsbilde: Nytt kostnadsbilde:

ØH-pasienter Tidligere Innleggelse fagspesifikk avdeling med evt senere flytting til annen enhet ved «feilplassering» Nå Observasjonsenhet (<8 t) Kortidspost (avklart problemstilling, <24 timer) Akuttpost (rus) Utredningsmottak (uavklart problemstilling eller multisyke, <72 timer) Innleggelse fagspesifikk enhet

Hvorfor kortere liggetid i MK: kutter unødvendig ventetid Differensiert tverrfaglig sengetilbud Kort ventetid på røntgen undersøkelser Lab-service 24/7 (rørpost) Utvidet dagtids-drift til 08-22 Utvidet helgedrift Synkront tverrfaglig tilbud (færre tilsyn/overflytninger) Journalopptak: start på utredning og smart doku. Fokus på drift?

Særkoder B0025: ØH-utredning brystsmerter/hjertes. B0026: ØH-utredning akutte magesmerter B0027: ØH-utredning mistanke DVT/LE Gir pt økonomisk uttelling kun ved poliklinikk, men registreres også for dag/døgn Effekt: poliklinikk = dagtakst (?) Avhjelper noe men ikke det ugunstige ved konvertering fra døgn til dagopphold, foreløpig

Nye særkoder? Akutt rus: alvorlig syke men kort liggetid Mistanke om slag «Diagnostisk sløyfe» i forhold til ØHD- enheter

Avsluttende konklusjoner: Ønsker justering av finansiering av akuttutredningen av følgende grunner Dagens betalingssystem har to dominerende dimensjoner Diagnose Varighet Vi mener dette systemet har betydelige svakheter når det gjelder utredning Utredningens innhold bestemmer kostnadsnivået Tidsbruken er en dårlig målestokk for kostnad Et forløpsbasert refusjonssystem vil etter vårt syn være mer formålstjenlig Større mulighet til gjenbruk av data til kvalitetsarbeid og forskning Høyere utnyttelse av utstyr og bygningsmasse ved vår måte å drifte akuttkjeden

ISF og omstilling Ressursoverføring versus overdragelse av inntektskrav i budsjett - ikke betydning på foretaksnivå men forsurer internt samarbeid Tap (midlertidig) av kodekompetanse ved overdragelse av aktivitet - potensielt tap for foretaket, forsurer internt samarbeid Tap pga konvertering fra døgn til dag/poliklinikk - tap for foretaket, bremser ønsket omstilling?

Budsjett MK Budsjett: ca 270 millioner Inntektskrav: 225 millioner (6.25 mill/legeårsverk) Akuttmottak: 95 millioner (inntekt = 0) Sengeenhetene + adm: 175 millioner UMO 2 (18 senger): inntektskrav 78 millioner (ca 10 mill/legeårsverk) med kostnadsbudsjett ca 37 millioner (inkl legetjeneste)

Konsekvens Underskudd i MK gir renomme-tap internt i sykehuset Evt korrigering av inntektskrav kan føre til store underskudd i etablerte enheter som nå går i balanse pga lavere inntektskrav i 2018 enn 2017

ISF og omstilling ISF bør innrettes slik at ønsket/nødvendig omstilling i helsevesenet fremmes og ikke slik som nå straffes ISF på enhetsnivå i sykehus med omstilling kompliserer, utgifts budsjettering en bedre løsning??