Øhj-plasser status og framtid

Transkript

1 Øhj-plasser status og framtid Jon Hilmar Iversen, Prosjektdirektør koordinering samhandlingsreformen, Helsedirektoratet Bergen 10. mars «Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning»

2 2

3 Formål Gi tjenester nærmere der pasienten bor. For de aktuelle pasientene skal tilbudet i kommunene være bedre eller like godt som et tilbud på sykehus ville vært. Bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus. 3

4 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 Kommunen skal (fra 2016) sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 4

5 Tilskudd til Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Ved hjelp av tilskuddsordningen skal tilbudet fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene En nærmere beskrivelse av øyeblikkelig hjelp døgnopphold er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet 5

6 Nasjonal kartlegging høsten 2013 Hvor tilbudet er lokalisert. Antall plasser i drift ved utgangen av rapporteringsperioden. Om tilbudet er fullt utbygd ved utgangen av rapporteringsperioden. Interkommunalt samarbeid, hvilke kommuner som inngår i samarbeidet. Antall innleggelser i perioden etter hvor pasienten kommer fra (hjemmet, kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten). Antall innleggelser i perioden etter hvem som har henvist pasientene (legevaktslege, fastlege, annen lege i kommunen, lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten). Antall innleggelser i perioden etter tid på døgnet pasienten legges inn. Antall pasienter etter kjønn og alder. Antall innleggelser i perioden fordelt på innleggelsesdiagnose (ICPC hovedkapitler). Antall innleggelser i perioden etter varighet på oppholdet. Antall innleggelser i perioden etter hvor pasienten skrives ut til (hjemmet, kommunal institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten). 6

7 Hvor langt har vi kommet ved utgangen av 2013? 204 kommuner har fått tilskudd 47 prosent av alle landets kommuner er i gang regional variasjon fra 51,2 pst i region midt-norge til 37,9 pst i region nord 75 pst av kommunene har valgt å organisere tilbudet sitt gjennom interkommunalt samarbeid de interkommunale samarbeidene varierer fra to til tolv kommuner interkommunale samarbeid innebærer ofte at en middels eller stor kommune der tilbudet lokaliseres samarbeider med en eller flere mindre kommuner I alt 339 døgnplasser vil være i drift ved utgangen av 2013 godt over halvveis iht. det nasjonale estimatet på 658 døgnplasser totalt 7

8 Noen nøkkeltall 66 prosent av henvisningene kommer fra legevaktslege 23 prosent er henvist fra fastlege 31 prosent av henvisningene skjer innenfor normal arbeidstid 69 prosent skjer på kveld, natt og helg/høytidsdager 25 prosent av pasientene er under 67 år 91 prosent av pasienten blir lagt inn fra hjemmet 80 prosent av pasientene har liggetid på tre døgn eller kortere. Tema for presentasjonen

9 Årsak til innleggelse Årsak til innleggelse - ICPC-2 diagnose (n= 4096) R Luftveier A Allmenn og uspesifisert L Muskel-skjelett-systemet D Fordøyelsessystemet U Urinveier T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold K Hjerte-karsystemet P Psykisk N Nervesystemet B Blod, bloddannende organer og immunsystem Z Psykososiale og sosiale problemer S Hud 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 % 9

10 «Avlaste akuttinnleggelser i sykehus»? Vekst i akuttinnleggelser i sykehus for medisinske diagnoser fram til Tendens til utflating fra 2012, for akuttopphold uansett varighet. Tydeligst endring for pasienter over 80 år (Rapport IS-2138 Helsedirektoratet: Samhandlingsstatistikk ) «Vi observerer en viss reduksjon (3-10%) i sykehusinnleggelser for denne aldersgruppen i kommuner med KAD». (Professor Terje Hagen, UiO på KS-konferanse 9. januar 2014) 10

11 Innhenting av nye styringsdata 1. På kort sikt Ny kartlegging høsten 2014 blant alle kommuner som har mottatt tilskudd i løpet av 2012, 2013 og Samme opplegg som i 2013, samme spørsmål. Hovedfunn publiseres i november Nærmere analyser gjøres ifm. samhandlingsstatistikken som publiseres februar På lang sikt Etablere system der individbaserte, standardiserte data rapporteres gjennom uttrekk fra journal-/fagsystem til et sentralt helseregister. 11

12 Hvilke erfaringer har helsepersonellet? Deloitte s undersøkelse høsten 2013, på oppdrag fra Helsedirektoratet intervjuet personell ved 16 øhj-tilbud. Helsefaglig eierskap og forankring og kontinuerlig informasjon til innbyggere og helsepersonellet i kommunen, er viktige faktorer for at tilbudet skal bli brukt. Aktørene som blir berørt av ØHD i kommunene må også få en sentral rolle i planleggingsprosessen. Det gjelder i første rekke de som har nøkkelrolle i vurderingen om pasientene skal innlegges i sykehus eller i ØHD. Helsepersonellet i tilbudene forteller at pasientene gir gode tilbakemeldinger på ordningen. Opplever det positivt å bli behandlet i nærheten av hjemmet i stedet for å bli sendt til sykehus. Helsepersonellet mener at tilbudet er forsvarlig og at pasienten blir godt ivaretatt. 12

13 Hvilke erfaringer har helsepersonellet, forts. Kun noen få ØHD-tilbud har døgnkontinuerlig legebemanning de fleste ØHD-tilbudene baserer seg på å tilkalle legevakten enten om kvelden og natten eller i helgene noen kommuner har avtalt planlagt tilsyn av legevakt, mens andre tilkaller legevakten etter behov flere kommuner oppgir at de har gjort endringer i ØHD-tilbudet for å sikre daglig legevisitt eller planlegger å gjøre dette. Undersøkelsen viser at legebemanningen, henvisnings- og innleggelsesrutiner og informasjonsutveksling kan være områder hvor det er behov for en gjennomgang av organisering og rutiner. 13

14 Hovedelementer i veiledningsmateriellet Planlegging og forberedelser Kartlegging og analyser Etablering av tilbud - hva skal kommune og helseforetak samarbeide om - hva skal inn i samarbeidsavtalene? Organisering av tilbudet Faglig forsvarlighet og kvalitet Pasientgrupper, personellbehov og tilgjengelighet, kompetanse, støttefunksjoner og utstyr Tilskuddsordningen Skal sikres gjennom underskrevet avtale mellom kommune og helseforetak, to likeverdige parter Veiledningsmateriell utgitt februar 2012, revidert 1. gang januar 2013, ny revisjon februar

15 Revisjon av veiledningsmateriellet endring på bakgrunn av erfaring og kunnskap (1 av 2) Øyeblikkelig hjelp hva er det? Ta inn tekst fra (Prop. 91 L ( ), kap 16) Behøver ikke bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at det er behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Begrepet: øyeblikkelig hjelp døgnopphold vi fortsetter å forholde oss til begrepsbruk i lovteksten Samarbeid mellom to likeverdige parter Kommunens tilbud skal etableres og drives gjennom et samarbeid mellom kommune og helseforetak Viktig med felles faglig forståelse for den akuttmedisinske kjeden og hvordan de nye kommunale øyeblikkelig plassene skal fungere 15

16 Revisjon av veiledningsmateriellet endring på bakgrunn av erfaring og kunnskap (2 av 2) Planlegging og forberedelser! Større vekt på at begge parter foretar felles planlegging To likeverdige parter Større vekt på å definere felles mål og forventninger Risiko- og sårbarhetsanalyse anbefales for å kvalitetssikre tilbudet Innfasing av finansiering fra helseforetaket må inn i planleggingen Faglig forsvarlighet og kvalitet! Legetjenestene; tilgjengelighet og responstid avklares etter hvilke pasienter som inkluderes i tilbudet Kompetanseoppbygging; systematisk og planmessig, helseforetakets bidrag Pasientgrupper, personellbehov og tilgjengelighet, kompetanse, støttefunksjoner og utstyr Risiko- og sårbarhetsanalyse anbefales for å kvalitetssikre tilbudet Tilbudet skal sikres gjennom underskrevet avtale mellom kommune og helseforetak 16

17 Faglig forsvarlighet og kvalitet på tilbudet Det skal være enighet om pasientkategorier Det skal være enighet om personellbehov og tilgjengelighet: Tilstedeværelse av sykepleier 24 timer i døgnet Daglig legetilsyn og døgnberedskap med avklart responstid - organisering av legetjenesten Det skal være enighet om kompetanse, opplæring og hvordan kommune og sykehus skal samarbeide. Avklare opplæring og veiledning Risiko- og sårbarhetsanalyse anbefales for å kvalitetssikre tilbudet 17

18 Øyeblikkelig hjelp døgn og legeberedskap Viktig at tilbudet blir en godt integrert del av den øvrige akuttmedisinske kjede Se samlet på legeberedskap i kommunene: Legevakt Fastleger Sykehjem Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Organisering tenke helhetlig, bruke kompetanse og ressurser på tvers Styrke allmennmedisinsk kompetanse Kommunene har fått etablerings-/driftsmidler skal bl.a. brukes til å styrke medisinskfaglig kompetanse i øyeblikkelig hjelp tilbudet. 18

19 Øyeblikkelig hjelp døgn og legeberedskap samarbeid mellom kommunene og helseforetaket Bør foreligge en avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesteloven 6-3 sier at "helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner ( ) skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift." Rundskriv I-3/2013 (Helse- og omsorgsdep) presiserer hva som ligger i veiledningsplikten. Behov for mer oppmerksom rundt veiledning på systemnivå (generell veiledning). 19

20 Trengs reelt samarbeid! Samhandlingsreformen gjelder også for helseforetakene! Felles ansvar for gode forløp! Bygge felles kultur med gjensidig respekt og samme målforståelse. Gjøre samarbeidsavtalene levende. En god delavtale 6. om retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Avtale hvordan veiledningsplikten skal fungere. 20

21 Framtid 2016 og framover Husk lovteksten, ikke tilskuddsordningen! Del av en helhetlig og sammensatt helse- og omsorgstrapp! Samarbeidsavtaler Kliniske samarbeidsutvalg! Kvalitetssystem (følge med, følge opp)! Forskning, innovasjon og utvikling! 21

22 Spørsmål: Mer informasjon: 22