BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG

Like dokumenter
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

AVAPS guide. AVAPS Garantert gjennomsnittlig volum ved trykkstøtte

LUNGETEAMET SAB. Startet i august 1995 Prosjektmidler Innlemmet i sykehusets drift Organisert under Lungepol. Margit J Hansen 1

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

KOLS og nye retningslinjer for BiPAP behandling?

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

NR. 3 l NOVEMBER 2011 BESTPRACTICE. KOLS Langtids mekanisk ventilasjon Dyspné F A G L I G D I A L O G M E L L O M L E G E R

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

Underventilering Diagnostikk og behandling

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Undervisning legeforum. 07.Mars

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Dyspne hos palliative pasienter

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Akuttbehandling av KOLS

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Ditt medmenneske er her

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Kurs i Lindrende Behandling

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Palliativ plan Praktisk bruk

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

KØH Vennesla/Iveland kommune


Akuttbehandling med NIV

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Lindrende behandling ved livets slutt

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

STANDARDISERT PASIENTFORLØP

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Moderne jet-ventilasjon. NORDAF vintermøte januar 2019 Overlege Bjørn Løvland Dagkirurgisk avd 3H, Sykehuset i Vestfold Tønsberg

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KORTVERSJON AV KRITERIENE: Er pasienten aktuell for innleggelse ved øyeblikkelig hjelp plasser ved Drammen helsehus?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Forslag til nasjonal metodevurdering

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Bilkjøring og respirasjonssvikt

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Forhåndsamtaler. Pål Friis

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Torunn-Helen R. van Silfhout

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Forslag til nasjonal metodevurdering

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Pustestyrt strålebehandling ved St. Olavs Hospital. Medfys 2016 Jomar Frengen

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Borte bra, men hjemme best?

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

UTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK

Etiske utfordringer ved avansert hjemmerespiratorbehandling

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Prosjekteriets dilemma:

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Kvalitet i behandling av KOLS?

HELSENETTVERK LISTER

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Transkript:

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG

KOLS og BiPAP Indikasjon og oppstart? Hva gjør man når kolspasienter blir avhengig av BiPAP 23,5 timer i døgnet? Hvilke muligheter har man som kols-pasient til symptomlindring og palliativ behandling i hjemmet?

Grunnlag for pasientbehandling I henhold til lovverket forutsetter all behandling et samtykke fra pasienten Hvis pasienten ikke er samykkekompetent, kommer nærmeste pårørende sterkere inn i bildet Unntaket er behandling som omfattes av tvangsparagrafer; KOLS faller ikke inn under disse.

Skal man i det hele tatt gi KOLS pasienter BiPAP til hjemmebruk?

NASJONAL VEILEDER FOR LTMV (2012) Basert på foreliggende kunnskap, ekspertvurderinger og konsensus i arbeidsgruppen anbefales ikke at pasienter med KOLS tilbys LTMV. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om effekt av LTMV ved stabil KOLS. så hvorfor diskutere dette?

Updated December 2013 edition of the GOLD report. NIV is increasingly used in patients with stable very severe COPD. The NIV is increasingly used in patients with stable very severe COPD. The combination of NIV with LTOT may be of some use in a selected subset of patients, particularly in those with pronounced daytime hypercapnia.

fordi.. klinisk erfaring tilsier at enkelte KOLS pasienter har svært god nytte av denne behandlingen Dette vil kunne være en forlengelse av akuttbehandlingen som for øvrig er svært godt dokumentert.. internasjonale retningslinjer åpner for det.. det eksisterer internasjonale anbefalinger mht hvilke pasienter som vil profitere på dette det eksisterer internasjonale anbefalinger mht hvordan man skal stille inn maskinene for å motvirke hyperkapni Ulempe: Store randomiserte studier mangler! Men de kommer! Likevel: Å avstå fra dette er i tråd med gjeldende norske retningslinjer!

Problemer med studier.. Etter hvert mange studier, men få randomiserte og små materialer. Mange ulike maskiner, en del primært designet for sønvapnè. Ulike masker. Mange maskiner mangler muligheter for finjustering av behandlingen. Compliancedata (tidalvolum, frekvens, etc) ikke mulig før i senere år

Domiciliary non-invasive ventilation for patients with severe COPD - 4-years retrospective study (2001-2004) On average, the total number of days in hospital were significantly reduced from 35 to 17 days (p<0,001) The rates of admission were significantly reduced from 3,2 to 2,6 (p=0,039) A total of 45 Caucasian patients were included; 11 men [median age (range); 68 (56-80) years)], and 34 women [median age 62 (49-81)]. The mean FEV1 at baseline was 24.5% of predicted value. A total of 32 patients had a BiPAP Harmony (Respironics), 10 patients had a VPAP3 (Res.med,) Average pressure: IPAP 14, EPAP 5 cm H2O Gabrielsen et al Poster ERS 2006

Indikasjoner til VPAP til hjemmebruk ved KOLS «Frequent flyers» Pas. Som stadig kommer inn med hyperkapnisk respirasjonssvikt Pas. med alvorlig hyperkapni som man ikke tør sende hjem med «bare LTOT» Pas. som utvikler alvorlig hyperkapni under LTOT behandling

Videre oppfølging Pas. Følges opp ved lungemedisinsk dagsenter Maskinen leses av. Compliance sjekkes ut. Hvis dårlig compliance- hvorfor? Nattoxymetri før konsultasjonen Blodgass. Spirometri. blodprøver Annenhver gang til kontroll hos lege eller sykepleier hvis ikke annet avtales.

SYNKRONISERING Nøkkelen til suksess ved maskebehandling ligger i evne til synkronisering mellom maskin og pasient Direkte observasjon under justering av maskininstillinger er avgjørende ved inntrening.. og øvelse gjør mester!

BiPAP til hjemmebruk i Vestfold 2014 diagnoser: KOLS 59 Pickwick /OHS 63 Overlap 14 ALS 9 CP 5 Nevronuskulære 25 Skoliose 6 Poliosekvele 4 Annet 10 TOTALT 195

Utfordringer ved «hjemme-bipap ved KOLS Compliance. Mindre problem enn forventet.. Løsning: Dagsenter! Opplæring av hjelpepersonell ettersom pas blir dårligere.. (Ambulant sykepleier?) Samarbeid med primærhelsetjenesten Pårørende Når er «nok» nok? «Bro til transplantasjon» for enkelte Avslutning av behandling

Daglig bruk.. 6 pas hadde kontinuerlig maskebehandling 1 ALS 5 KOLS pas (mer eller mindre) Alle hadde batteripakke unntatt 2 Avslutning- når og hvordan? Viktig dialog også med pårørende! Behov for pleiepersonell og opplæring av disse

Avslutning av behandling Dilemma: Når er vi der? En KOLS pasient kan leve i mange år, og har mange innleggelser. Ofte problematiks å akseptere når pasienten er ved «veis ende»; ikke minst for familien Viktig å sjekke ut livskvalitet. Og hva er livskvalitet for den enkelte pasient Hvis tilstanden forverre, og pas bruker utstyret mestepasten av dægnet, vil vi gjerne informeres Brev/ telefom fra fastlegen; purring på ny time Avslutning skjer ofte i forbildelse med innleggelse på grunn av en forverring Viktig med ryddig informasjon av nær familie

Viktig grenseoppgang En BiPAP er ikke godkjent som 24 timers livsoppholdende behandling for en pasient uten egenrespirasjon. Men den er en from for noninvasiv respiratorbehandling; et pustehjelpemiddel mange pasienter har svært god nytte av, og som KAN være livsforlengende Det er forskjell på å avslutte livsforlengende behandling fordi det ikke lenger er indikasjon/ønske om dette, og det å gi AKTIV dødshjelp

Palliasjon Hovedproblem: Dyspnè Medisiner: Morfin i tillegg til vanlig KOLS behandling (steroider og forstøver etc) Små doser (1,25 2,5 mg er ofte tilstrekkelig) Morfinplaster kan være aktuelt Antibiotika kan også gis på palliativ indikasjon En KOLS pasient med store plager bør kunne tilbys plass på lindrende enhet Pasienten sovner oftest inn i CO2 narkose

Sluttkommentar: Vi må ha respekt for at livet har en slutt og tørre å si stopp. Vi verken kan eller skal «ventilere pasientene inn i himmelen»- Tekniske hjelpemidler er hjelpemidler - som vi må forvalte etter beste skjønn Det er aldri feil å ta kontakt med sykehuset Fastlegen er en viktig samarbeidspartner Som helsearbeider er også vår jobb å bidra til å gi pasientene en verdig død.