Nytt fra Norsk Teknologi 02/2014 Miljøambassadør Vi vil bidra til at Oslo kommune reduserer klimagassutslippene og blir en bedre by å bo i, sier miljøambassadør og adm. direktør Ove Guttormsen. Side 2 Årets opplæringsbedrift Krøderen Elektro ble tildelt den gjeve prisen Årets opp læringsbedrift under NHOkonferansen Yrkesfag 2014 i Oslo 2. september. Side 9 «Vi foreslår å innføre krav om konkurranse på konserninterne kjøp for å forhindre at nettselskapenes kunder betaler høyere nettleie enn nødvendig» Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE / Side 4 Elbil Ladetilbudet henger etter Side 12
klima Miljøambassadør i Oslo kommunes «Næring for kli -Vi og våre medlemmer gjør allerede mye, men vi vil gjerne gjøre enda mer for å hjelpe Oslo kommune med å redusere klimagassutslippene og samtidig gjøre byen til en bedre, tryggere og triveligere by å bo i. Vi vil trekke frem tre satsninger som er viktige klimatiltak i Oslo, og hvor våre medlemmer er sentrale leverandører av teknologi og innovative løsninger, sier Ove Guttormsen, miljøambassadør og adm. direktør i Norsk Teknologi. Energieffektivisering av bygningsmassen og erstatning av oljefyring med CO2-nøytrale varmeløsninger, som eksempelvis varmepumper og lokale energisentraler. Utbygging av ladeinfrastruktur for å styrke byens posisjon som elbilhovedstad. Utbygging og modernisering av byens skinnegående kollektivtransport. Installasjoner som optimaliserer trafikkflyt og gir informasjon til reisende. Halvere utslipp. Oslo har vedtatt å halvere utslipp av klimagasser innen 2030, og bli en av verdens mest miljøvennlige hovedsteder. For å tilrettelegge for en mest mulig klimavennlig by, er byens næringsliv invitert med på laget. Dette har resultert i en flott samling bedrifter og organisasjoner, deriblant Norsk Teknologi, som alle ønsker å bidra til at Oslo når sine energiog miljømål. Første statusrapport for Næring for Klima er nå publisert og kan lastes ned på www.naeringforklima.oslo.kommune.no Stort potensial. Det største energisluket er i eksisterende bygg. Kampanjen i 2012 «Ja til Det Store Strømkuttet» viste at det er mulig å spare opptil 30 % av bygningenes energibruk med enkle grep. Det handler om å ta i bruk ny teknologi og sørge for at de tekniske installasjonene virker sammen og at energibruken Miljøambassadør. Miljøambassadør og adm. direktør Ove Guttormsen i Norsk Teknologi Fotograf John Petter Reinertsen styres etter behov, tid og tilstedeværelse. Våre medlemmer ønsker å hjelpe Oslo kommune med å utløse dette enorme energieffektiviseringspotensialet i den eksisterende bygningsmassen i Oslo, sier Guttormsen. Det videre arbeidet. -I tillegg til arbeidet for å innføre ordningen for enøk-skattefradrag, har Norsk Teknologi arbeidet hardt for at regjeringen skal få på plass et forpliktende mål for «Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel Vi kjemper i år om førsteplassen i finalen om å bli Europas miljøhovedstad i 2016.» Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no Telefon 23 08 79 07/900 62 698 Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: 23 08 77 01 e-post: post@norskteknologi.no internett: www.norskteknologi.no org.nr: 980 213 501 Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA 02-2014
Nytt fra Norsk Teknologi 02/2014 Miljøambassadør Vi vil bidra til at Oslo kommune reduserer klimagassutslippene og blir en bedre by å bo i, sier miljøambassadør og adm. direktør Ove Guttormsen. Side 2 Årets opplæringsbedrift Krøderen Elektro ble tildelt den gjeve prisen Årets opp læringsbedrift under NHOkonferansen Yrkesfag 2014 i Oslo 2. september. Side 9 Vi foreslår å innføre krav om konkurranse på konserninterne kjøp for å forhindre at nettselskapenes kunder betaler ma» Klima energieffektivisering. Vi vil ha fullt fokus på dette, inntil begge tiltak er på plass, avslutter Guttormsen. Oslo er godt i gang. -En miljøvennlig by er en god by å leve i. I Oslo er vi godt i gang med omstillingen til et moderne lavutslippssamfunn. Takket være innovasjon, nytenking og mot til å gå foran, er Oslo i dag blant Europas mest miljøvennlige byer, og vi kjemper i år om førsteplassen i finalen om å bli Europas miljøhovedstad i 2016, sier Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel. -Dersom vi skal ha mulighet til å nå våre høye ambisjoner i klimaarbeidet, må vi få med oss hele byen på dugnaden. Oslos næringsliv er en nøkkelaktør for å lykkes. Fremoverlente bedrifter ser muligheter i endring, og leverer ideer og står for gjennomføringen av mange av kommunens store klimasatsinger, innen alt fra klimasmarte bygg til lavutslippstransport. Slik kommer miljøsatsingen både Oslos næringsliv og innbyggere til gode, sier Melby. Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, forsknings-og utdanningsmiljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på www.norskteknologi.no. Vi mottar gjerne innspill til saker. Elbil «høyere nettleie enn nødvendig» Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE / Side 4 LadetiLbudet henger etter Side 12 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica v/adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet. 02-2014 TEKNOLOGICA 3
Næringspolitikk På Dynga? Elektriske produkter blir diskriminert og kan faktisk bli forbudt å omsette og ta i bruk, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Økodesigndirektivet Elektriske produkter kan bli forbudt - Økodesigndirektivet og Energimerkedirektivet er to gode og viktige direktiver for å fremme økt energi effektivitet i energibrukende produkter. EU-kommisjonen har imidlertid gjort en fundamental feil når de utformer krav i produktgrupper som omfatter både elektriske produkter og produkter med alternativ energiforsyning som dekker samme funksjon. Elektriske produkter blir diskriminert og kan faktisk bli forbudt å omsette og ta i bruk, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi Påvirkning og samarbeid. Norsk Teknologi har, sammen med kollegaer i NHO-felleskapet og de europeiske bransjeorganisasjonene AIE og EURELECTRIC, arbeidet for å rette opp denne feilen siden 2010. -Vi har jobbet direkte mot brede deler av EU-systemet, både politisk med Kommisjonen og Parlamentet og fagstaben i Kommisjonen. Vi har samarbeidet med norske myndigheter, en rekke andre EU/EØSlands myndigheter og sentrale bransjeorganisasjoner, samt våre egne medlemsbedrifter. Det er nå grunn til forsiktig optimisme at EU vil lytte til vårt syn. Vi vil følge denne saken tett videre, avslutter Strandskog. NVE ønsker å forhindre kryssubsidiering NVE foreslår å innføre et generelt krav om at nettselskapenes kjøp fra andre selskaper i samme konsern skal baseres på konkurranse. Målet er å forhindre at nettselskapene kjøper overprisede varer og tjenester fra søsterselskaper. Krav om konkurranse. -Bygging og drift av kraftnett er monopolvirksomhet som er finansiert av brukerne. Vi foreslår å innføre krav om konkurranse på konserninterne kjøp for å forhindre at nettselskapenes kunder betaler høyere nettleie enn nødvendig, sier Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE i en pressemelding. «Vi foreslår å innføre krav om konkurranse på konserninterne kjøp for å forhindre at nettselskapenes kunder betaler høyere nettleie enn nødvendig.» Ove Flataker, avdelingsdirektør i NVE Likebehandling. Uten konkurranse på konserninterne anskaffelser, kan konsernet øke sin fortjeneste gjennom å sette høye priser på varer og tjenester som selges til eget nettselskap. - Det er viktig å sørge for at det ikke foregår overprising når nettselskapet kjøper fra annen virksomhet i samme konsern. Vi mener dette sikres best ved at det er konkurranse på anskaffelsene. Forslaget til forskriftsendringer som er på høring, legger til rette for likebehandling av alle leverandører uavhengig av selskapsmessig tilknytning, og kan bidra til nye markedsmuligheter for uavhengige leverandører, sier Flataker. Høring. Nettselskapene må ifølge anskaffelsesreglene for forsyningssektoren gjennomføre konkurranse ved innkjøp, men disse reglene gjelder ikke ved konserninterne anskaffelser. Forslag til endring av Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer er sendt på høring. Frist for å sende inn kommentarer til NVE er 10. oktober 2014. Full støtte til NVE. Tore Strandskog i Norsk Teknologi, gir full støtte til NVEs forslag til endringer. Vi og våre lokalforeninger har de siste årene fått henven- ENØK-skattefradrag må på plass fra -Det er grunn til å berømme regjeringen for at den viser nytenking og handlekraft ved å etablere økonomiske virkemidler som stimulerer husholdningene til enøk. En skattevri som dette vil både stimulere og gjøre det mulig for boligeiere flest å gjennomføre energitiltak, som er et viktig grep i energi- og klimapolitikken, og blir et viktig element i å forsterke klimaforliket, skriver sentrale organisasjoner for boligbyggelag, byggenæringen og miljøbevegelsen i et brev til Regjeringen i forbindelse med budsjettkonferansen. Store summer til vedlikehold. -Husholdninger i Norge bruker hvert år over 60 milliarder kroner til vedlikehold og oppgradering av sine boliger og boligselskaper. En skattefradragsordning vil vri en større andel av investeringene mot å gjøre norske hjem mer energismarte, hvilket dagens virkemidler ikke klarer i tilstrekkelig grad. Alle som eier egen bolig, også i borettslag og boligsameier, kan enkelt dra nytte av en skattefradragsordning. 4 TEKNOLOGICA 02-2014
næringspolitikk delser fra medlemmer som opplever manglende, og til dels asymmetrisk, markedsadgang til installasjonsoppdrag innen energinettmarkedet, sier han til Teknisk Ukeblad. Enig med Reiten-utvalget. I mai i fjor kom vi med en rekke forslag for å hindre kryssubsidiering. Vi opplever det NVE nå foreslår møter viktige deler av våre innspill. Vi er svært positive til de skisserte endringene, sier han. Ekspertgruppen, ledet av Eivind Reiten, foreslo i vår å splitte opp alle kraftselskaper gjennom et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, nettopp for å hindre kryssubsidiering. Strandskog er enig i Reitens forslag. nyttår Forhåndsgodkjente tiltak. Vi som står bak brevet presenterte for klima- og miljøminister Tine Sundtoft 24. februar 2014 et konkret og robust forslag til hvordan en skattefradragsordning kan realiseres. Forslaget var da allerede bredt forankret hos brukere, miljøorganisasjoner og byggenæringen. Det foreslås en bred meny av forhåndsgodkjente tiltak som vil gjøre det enkelt for husholdningene å ta ordningen i bruk. Å inkludere hele spekteret av gode energitiltak er avgjørende for at ordningen skal virke relevant for folk flest. Slik sikrer man at ordningen blir en suksess og at man på sikt utløser et hittil uhøstet effektiviseringspotensial i husholdningene. Betydelig energibesparelse. I forslaget settes et ambisjonsnivå på tiltakene som vil gi betydelige energibesparelser og/eller utslippsreduksjoner, samtidig som tiltakene ikke er så krevende at folk flest ikke vil gjennomføre disse. Forslaget har siden vært presentert og drøftet i flere møter, på seminarer og i debatter, også på Stortinget. Forslaget har fått støtte fra en rekke andre interessenter som nå jobber sammen for å forberede markedet og næringsaktører med gode informasjons- og kompetansetiltak. Her har vi allerede kommet langt og vi er klar for innføring av skattefradragsordningen fra 1. januar 2015. Vi ser frem til at ordningen kommer på plass, slik at boligselskap og boligeiere får mer forutsigbare rammer forut for sine beslutninger i høst, heter det i brevet til Regjeringen. 02-2014 TEKNOLOGICA 5
konferanse Vil ha mer tempo. Stortingspolitiker Ola Elvestuen (V) (t.v.), Schneider-direktør Runar Hansesætre, stortingspolitiker Nikolai Astrup (H) og Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen. Møte med en utfordrende fremtid Fremtidens miljø- og energikrav utfordrer teknologibedriftene. Konferansen Energismarte byer 3. - 4. juni satte lys på både utfordringer og muligheter. Nærmere 200 deltakere deltok på konferansen, som ble arrangert parallelt med Eliaden på Norsk Varemesse i Lillestrøm. I løpet av de to dagene konferansen varte, kunne deltakerne velge mellom nærmere 30 foredrag om alt fra smarte strømnett, drift og energieffektivisering av yrkesbygg, til by-belysning og lading av elbiler. Må våge seg ut på ukjent grunn. Mer mot til å prøve og feile ble etterlyst av flere i løpet av konferansen. Powerhouse-prosjektet Kjørbo i Asker og Sparebank1-bygget i Trondheim er blant nyere prosjekter hvor utbyggerne har vært tvunget til å våge seg inn på ukjent grunn. Begge ble trukket frem som eksempler på at man må våge noe for å komme videre med energismarte byer og bygg. Og at dette betaler seg. - I Kjørbo-prosjektet visste de ikke hvor de skulle begynne, men de gjennomførte og lyktes, fastslo stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) under paneldebatten på konferansens første dag. Hvordan man fikk det til i Kjørboprosjektet, fikk deltakerne høre mer om fra daglig leder Per Ola Ulseth i Powerhouse-alliansen. Han understreket at man har basert seg på eksisterende teknologi og løsninger som er enkle i seg selv, men som samlet går i pluss. Resultatet ble at man har klart å løfte de to eksisterende 80-tallsbyggene til plusshusstandard. Byggene ble ferdigstilt høsten 2013. Bankprosjekt møtt med vantro. Sparebank1-bygget i Trondheim består av et rehabilitert bygg fra 1880-tallet og et nybygg. Eiendomssjef Jørgen Løfaldli fortalte at prosjektet ble møtt med vantro da de prosjekterte med et energiforbruk på 85 kilowattimer per kvadratmeter per år. Også han kunne fortelle at man måtte bevege seg litt inn i det ukjente for å nå målet, men etter tre års drift ser ting bra ut. Løsninger for energiforsyning i Nydalen i Oslo, belysningsløsninger i Malmø kommune og lading av elbiler var også blant temaene som var oppe under konferansen. Og for dem som var interessert i å gå inn i markedet for energieffektivisering i næringsbygg, ble det gitt tips om hvordan man kommer i gang. Under denne sesjonen fikk tilhørerne ikke minst et innblikk i hva byggherrene forventer seg av leverandørene. Og det er også viktig at aktørene i næringen lever som de lærer, påpekte Country President Runar Hansesætre i Schneider Electric Norge i sitt foredrag. Schneider har nylig flyttet sitt hovedkontor i Norge til et nybygg på Ryen i Oslo, bygget og eiet av Linstow Eiendom. Bygget har egen energisentral, behovsstyrt lys og varme, og aspirerer til Breeam Excellent-sertifikat. Staten for dårlig. Schneiderbygget føyde seg inn i en rekke av energi-ambisiøse, private byggeprosjekter som ble presentert under konferansen. Like mye ros var det ikke å hente for de offentlige utbyggerne. Spesielt under paneldebatten ble det etterlyst en friskere satsing ute i kommunene. Runar Hansesætre pekte på at bestillerkompetansen i kommunene varierer en god del, og stortingspolitiker Ola Elvestuen (V) mente staten generelt 6 TEKNOLOGICA 02-2014
konferanse Marius Holm, Zero Kristin Skogen Lund, NHO Ole Jacob Flæten, Skedsmo kommune Eivind Heløe, Energi Norge Foto: Laila Sandvold Macdonald Stian Berger Røslund, Oslo kommune Stein Lier-Hansen, Norsk Industri er altfor dårlig til å gå foran i denne satsingen. Det fikk han støtte for hos stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), som mente kommunene må våge å prøve og feile for å få fart på byggingen av energismarte bygg. Tester muligheter i smarte strømnett. Smarte strømnett vil være en del av fremtidens energismarte bygg og byer. Prosjektleder Bernt A. Bremdal i prøveprosjektet Smart energi Hvaler beskrev mulighetene som ligger i dette, og han fortalte også om erfaringene fra et prøveprosjekt i Hvaler kommune, hvor man tester ut styrings-og effektiviseringsmulighetene avanserte målersystemer gir i rundt 8 000 boliger og hytter. Prosjektlederen manglet fortsatt en del konkrete tall fra prosjektet, men uttrykte tro på både sentralstyrt og brukerstyrt strømforbruk ut fra erfaringene man har gjort så langt. Oslos Byrådsleder Stian Berger Røsland på sin side, beskrev en hovedstad i kraftig vekst og med store klimautfordringer. Kommunen har lagt seg i tet når det gjelder klimatiltak, med mål om en halvering av klimagassutslippene innen 2030 og nullutslipp innen 2050. Klimamålene vil man oppnå blant annet gjennom utfasing av oljefyring, resirkulering av 50 prosent av husholdningsavfallet innen 2018, satsing på utslippsfri transport og styrking av kollektivtransporten. Røsland beskrev en energistrategi delt inn i forskjellige tidsaspekter: Tiltak på kort sikt med forventet effekt innen 2-5 år, tiltak på mellomlang sikt med forventet effekt innen 5-20 år, og tiltak på lang sikt med forventet effekt innen 20-40 år. Dette håper vi næringslivet vil hjelpe oss med, sa han. Vil knytte seg tettere mot Eliaden. Vi er svært fornøyd med gjennomføringen av Energismarte byer, sier Vigdis Sværen, fagsjef næringspolitikk i NELFO. Målet med konferansen var å vise hva elektrobransjen kan bidra med i samfunnsutviklingen. Det synes jeg vi oppnådde. Programmet var godt og variert, med mange gode og viktige foredragsholdere, og vi fikk belyst flere viktige samfunnsområder: Potensialet for energieffektivisering av næringsbygg, elbil-infrastruktur og lading, og ikke minst utviklingen av smarte strømnett og avanserte målersystemer. Sammen med belysning er dette områder hvor teknologien spiller en viktig rolle, og hvor elektrobransjen innehar mye kompetanse. Fikk dere den interessen dere hadde håpet på? Konferansen hadde nærmere 200 besøkende i løpet av de to dagene. Det er ganske bra, men vi skulle gjerne sett at enda flere hadde fått med seg de mange gode foredragene og muligheten til å møte leverandører og organisasjoner på Teknologitorget. Kommer dere til å kjøre flere slike konferanser? Vi vil bruke erfaringene vi høstet gjennom årets konferanse til å videreutvikle konseptet, og vi ser for oss en tettere knytning til Eliaden i 2016, sier Sværen. 02-2014 TEKNOLOGICA 7
Utdanning Lærling fikk medalje for rekordgod fagprøve Elektrikerlærling i Caverion, Sønniva Jacobsen, kunne i mai ta imot Fagprøvemedaljen med det beste prøveresultatet sensorene noen gang hadde sett. Sønniva Marie Jakobsen fra Oslo er tildelt Fagprøvemedaljen i elektrikerfaget. Ved utdelingen i Oslo Rådhus ble det avslørt at sensorene som bedømte fagprøven aldri har sett en så godt dokumentert fagprøve noen gang. Den 21 år gamle jenta har tatt lærlingtiden hos Caverion i Oslo, hvor hun nå er fast ansatt. Jeg trives veldig godt i Caverion. Det er hyggelige mennesker, og det er et stort firma som gir trygghet, variasjon i arbeidsoppgaver, kurs jeg kan delta på og mange muligheter, sier hun i følge en pressemelding fra Caverion. Et forbilde. Ketil Thorsen, distriktsdirektør for Caverion øst, mener Jakobsen er et forbilde for jenter som ønsker å gå inn i tekniske yrkesfag. Det er tydelig at Sønniva imponerte, og på vegne av hele Caverion vil jeg gratulere henne med det som tydeligvis er tidenes best dokumenterte fagprøve. Caverion vil være best, og da må vi ha de beste og smarteste ansatte, og det er jo Sønniva et prakteksempel på. Caverion har over 319 lærlinger rundt omkring i landet i alle tekniske fag. Investering for fremtiden. - Flere av våre beste fagfolk har gått i lære, og er i dag blant dem som bidrar betydelig til selskapets verdiskaping. Mange sitter også som ledere og prosjektledere, men har ikke glemt sin tid som lærlinger. Hos oss er lærlingene en investering for fremtiden, men det er også vår plikt som et stort selskap å bidra til utdanning av unge mennesker, avslutter Ketil Thorsen. To NM-vinnere - fra Eliaden til Brasil Etter fire arbeidskrevende dager ble vinnerne i NM i elektriker- og telekommunikasjonsfagene kåret på Eliaden i juni. Knut Martin Breivik fra Carlsens Elektro Installasjon i Rogaland ble norgesmester i elektrikerfaget, mens Mats Storbråten fra Caverion i Oslo tok førsteplassen i telekommunikasjonsmontørfaget. De to er kvalifisert til Yrkes-VM i Sau Paulo i Brasil i august neste år. Fagsjef Svein Harald Larsen i NELFO har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av NM. Han forteller at oppgavene i år var mer omfattende og krevende enn noen gang. Stor interesse. - Det har vært mye publikum. Spesielt gledelig er det at det har vært mange unge for å se på. Finalistene har stått på. Selv om de har vært veldig motiverte, ble ikke alle ferdige med oppgavene. Dette har vært installasjoner som likner mye på det de utfører i sitt daglige arbeid. I telekommunikasjonsfaget har finalistene installert en hjemmesentral med fiberkabel og lokalt kobberdatanett. Her er det montert ruter for tv, telefon og data med Wifi. Dessuten har de gjennomført en skjøteoppgave med splitting av fiber i ulike retninger. I elektrikerfaget har finalistene blant annet installert en husinstallasjon med skap, KNX og et porttelefonanlegg. Dessuten har de løst en automatiseringsoppgave med programmering av PLS og en feilrettingsoppgave. Rekordgod fagprøve. Elektrikerlærling i Caverion, Sønniva Jacobsen, kunne i mai ta imot Fagprøvemedaljen. GULL. Knut Martin Breivik (t.h.) fra Carlsens Elektro Installasjon i Rogaland ble norgesmester i elektrikerfaget, mens Mats Storbråten fra Caverion i Oslo tok førsteplassen i telekommunikasjonsmontørfaget Fotograf John Petter Reinertsen 8 TEKNOLOGICA 02-2014
Krøderen Elektro «Årets opplæringsbedrift» Bedriften ble tildelt den gjeve prisen «Årets opplæringsbedrift» under NHOkonferansen Yrkesfag 2014 i Oslo 2. september. Juryen fikk inn 15 forslag til svært gode kandidater fra hele landet, men i finalen gjensto Krøderen Elektro sammen med GE Healthcare Lindesnes fabrikker AS i Agder og Nammo ASA i Oppland. Tross store og internasjonale konkurrenter gikk Krøderen Elektro til topps og daglig leder Vegard Jelstad fikk både diplom og en gavesjekk på 10 000 kroner. Juryens begrunnelse. Juryen har spesielt lagt til grunn at Krøderen Elektro har mange lærlinger per ansatt, (28 av 90, ca. hver tredje ansatt er lærling), og at bedriften har en langsiktig strategi for elektrofagene, også utover eget rekrutteringsbehov. De har en systematisk og tydelig opplæringsplan, og tar arbeidsgiveransvaret svært seriøst overfor lærlingene. I tillegg har Krøderen Elektro et stort regionalt engasjement for lærlingene, godt utbygget nettverk og god profilering og synlighet i lokalsamfunnet, herunder tett samarbeid med opplæringskontor, skoler og NAV. utdanning God vekst og lønnsomhet. I begrunnelsen nevnes også at Krøderen Elektro ble etablert som aksjeselskap i 1986, og har i dag et aktivt og synlig eierskap med klar fagprofil. Bedriften har bygget opp fire avdelinger i regionen, eget datterselskap (bredbåndleverandør), og har kapasitet til å ta store og komplekse jobber, som bidrar til god fagopplæring. Krøderen Elektro viser at man som lærebedrift på relativt kort tid kan skape fagopplæringstradisjoner og samtidig drive lønnsom butikk dersom det satses bevisst og helhjertet på lærlinger. Gode kandidater. Dette er absolutt en verdig vinner. Det var mange tøffe kandidater og flere som framsto som gode bedrifter for lærlinger, men vi valgte å trekke fram Krøderen Elektro, forteller Svein Harald Mottok Pris. Daglig leder Vegard Jelstad fikk prisen «Årets opplæringsbedrift» av NHO-leder Kristin Skogen Lund. Foto: nho Larsen. Han satt i juryen og er fagsjef utdanning i Norsk Teknologi. Han understreker at Krøderen Elektro har konkurrert med alle lærebedrifter i hele Norge, blant annet med firmaer med svært store ressurser. Det Krøderen Elektro scorer «best på er antall lærlinger. Det imponerte oss i juryen. Nammo og GE Healthcare har 10 13 prosent lærlinger i sine bedrifter i forhold til antall ansatte, mens Krøderen Elektro har 30 prosent. Det blir lagt merke til i bransjen, sier Larsen. Det Krøderen Elektro scorer best på er antall lærlinger. Det imponerte oss i juryen. Krøderen Elektro har 30 prosent lærlinger i sine bedrifter i forhold til antall ansatte. Det blir lagt merke til i bransjen.» Svein Harald Larsen, jurymedlem og fagsjef utdanning i Norsk Teknologi Elektrofagene vokser mest I vår var det 6 400 søkere til elektrofag i videregående skole. Antallet har steget jevnt de siste årene og har økt med 1000 siden 2007. Det er til enhver tid 7000 løpende lærekontrakter i elektrofagene. 3000 4000 av disse er elektrikerlærlinger, mens ca. 1000 går vg3 i automatisering og dataelektronikk. Også når det gjelder frafall i videregående skole er situasjonen betydelig lysere for elektrofag enn for øvrige byggfag. De aller fleste som har bestemt seg for et læreløp i elektro kommer inn og det at en god del velger spesialisering etter vg2, tyder på at mange er ambisiøse, sier Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i Norsk Teknologi. I følge tall fra NAV fra 2013 mangler det til en hver tid 1000 elektrofagarbeidere som dekkes med innleie. I følge NHOs kompetansebarometer for april 2014, oppgir 65 prosent av medlemsbedriftene i bransjeforeningene i Norsk Teknologi at de har rekrutteringsproblemer. Behovet er størst for fagarbeidere. -Det kan bety at bedriftene i større grad må rekruttere via lærlingeordningen. Her er samfunnskontrakten viktig. Gjennom den har myndighetene og partene i arbeidslivet forpliktet seg til å øke antall godkjente lærekontrakter med 20 prosent fra 2011 til 2015, sier Larsen. 02-2014 TEKNOLOGICA 9
jus Nå må nettentreprenørene få fornuftige avtalevilkår! Kraftnettbransjen står foran store investeringer de neste 10 årene, noe som vil medføre økt behov for entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Dessverre er bransjen plaget med svært ubalanserte vilkår - i entreprenørenes disfavør. Av advokat Roar R. Lillebergen, FØYEN Advokatfirma DA Ifølge Statnett er det de neste 10 årene planlagt investeringer på til sammen ca 140 milliarder kroner i sentrale, regionale og lokale kraftnett. Dette tilsier at markedet for entreprenører innen elektrisk infrastruktur vil øke betydelig i tiden fremover. Bruk av standardkontrakter. De aller fleste avtaler som inngås i bransjen er basert på en eller annen standardkontrakt, svært ofte NS 8405, NS 8406 eller NS 8407. Dessverre konstaterer vi at det gjøres til dels betydelige avvik fra standardbestemmelsene, som regel uten unntak til entreprenørens disfavør. Disse avvikene blir presentert fra byggherren, det vil si netteier, som byggherrens standardvilkår. Standardkontraktene for bygg og anlegg i Norge er fremforhandlet i fellesskap med de ulike interessegruppene i bransjene og er godt gjennomarbeidet. Standardene vil i de aller fleste tilfeller sikre en forholdsvis god balanse mellom partenes risiko. Et annet poeng er at en mest mulig allmenn bruk av standardkontraktene i uendret form skaper bedre forutsigbarhet i bransjen. Til dels urimelige justeringer. Av og til vil det naturligvis være riktig og nødvendig å foreta tilpasninger i standardkontraktene. Det vi imidlertid konstaterer er at enkelte nettselskapers avvik fra standardene synes å ha mer karakter av å være motivert av et generelt ønske om å forskyve risiko over på entreprenørene enn en rimelig tilpasning av standarden til det enkelte prosjekt. Nå er ikke tendensen til at byggherrer søker å velte risiko over på entreprenøren et fenomen som kun gjør seg gjeldende innenfor kraftnettbransjen. Dette forekommer overalt i bygg- og anleggsbransjen. Det spesielle innenfor denne bransjen er etter vår erfaring omfanget og karakteren av de endringer som kreves. Vi har eksempler på at nettselskaper i egenskap av å være byggherre, som standard avvik fra NS-kontraktene øker avtalt dagmulktrate med 900 %, krever økonomisk tap erstattet i tillegg til dagbøter, at entreprenøren pålegges aktsomhetsplikt ved feil ved byggherrens leveranse (prosjektering), mv. Denne type justeringer, samlet eller hver for seg, forrykker balansen mellom partene i strid med hva bransjen generelt anser som rimelige. Etter vår oppfatning er ingen parter i bransjen på sikt tjent med at risikobalansen forrykkes på en slik måte. Det skal også bemerkes at domstolene i sin vurdering av avtalte avvik fra standardavtalene, gjennomgående synes å legge betydelig vekt på hensynet til å unngå et urimelig resultat. Det er følgelig flere eksempler i rettspraksis på at domstolene har tolket eventuelle uklarheter i disfavør av den som har utformet avtalen. Anskaffelsesregelverket. I bygg- og anleggsbransjen for øvrig har det vært jobbet godt med å få offentlige byggherrer til å redusere sine avvik fra standardkontraktene. Særlig har Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) nedlagt en betydelig innsats i så måte. I Forskrift om offentlige anskaffelser 3-11 er det nå inntatt en bestemmelse om at oppdragsgiver som hovedregel skal benytte fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder der dette finnes. Dette gir en klar indikasjon på at avvik skal reduseres mest mulig, noe som også kommer til uttrykk i bestemmelsens forarbeider, Ot. Prp. nr. 71 (1997-98) kapittel 10.2.3. «Departementet vil innledningsvis gi klart uttrykk for at det selvfølgelig ikke ønsker en utvikling hvor statlige oppdragsgivere benytter «ensidige» vilkår i den forstand at risiko og byrder fordeles på en lite rimelig måte mellom partene.» Det er Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) som regulerer anskaffelser innenfor kraftnettbransjen. Dessverre er det ingen tilsvarende bestemmelse i forsyningsforskriften som i anskaffelsesforskriften 3-11. Selv om en slik bestemmelse kun vil være en ordensbestemmelse uten direkte konsekvenser, vil det måtte antas at en slik bestemmelse likevel ville kunne ha en signaleffekt overfor bransjen. Vi tror som nevnt at både byggherrer og entreprenører vil være tjent med en mer fornuftig risikofordeling. Vår anbefaling er derfor ikke å akseptere vesentlige avvik fra standardkontraktene med mindre det kan gis en god og prosjektspesifikk begrunnelse for dette. Det kan i den sammenheng ofte være hensiktsmessig å få en juridisk vurdering av kontraktsbestemmelsene for å synliggjøre konsekvensene av bestemmelsene og samtidig avdekket risikomomenter man ikke var klar over. 10 TEKNOLOGICA 02-2014