Strategi. for lavenergiprogrammet

Transkript

1 Strategi for lavenergiprogrammet

2 Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som alle har hatt som formål å utvikle og formidle kunnskap om lavenergibygg. Programmet har jobbet med et bredt spekter av temaer både innenfor nybygg og rehabilitering og henvendt seg til mange ulike målgrupper. For å oppnå gode og varige resultater er det imidlertid viktig å fokusere innsatsen. Dette strategidokumentet viser Lavenergiprogrammets prioriteringer for perioden 2013 til og med Overordnet mål for programmet Lavenergiprogrammet har som overordnet mål å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

3 Satsingsområder Energirehabilitering Lavenergiprogrammet vil i perioden jobbe med å heve kompetansen på energirehabilitering av bygg, med hovedvekt på boliger. Lavenergiprogrammet vil fokusere på rehabiliteringer hvor målet er å oppgradere en bolig til energikravene i TEK10 eller bedre. Med et årlig forbruk på 45 TWh står boliger for i overkant av 55% av det totale energiforbruket i bygg. 80% av dagens bygg vil fortsatt stå i 2050 Dette er med andre ord et område med et stort sparepotensiale. For å hente ut dette potensialet er det avgjørende at boligeiere får gode råd om oppgradering som også tar hensyn til energiforbruk. Håndverkere og ansatte i byggevarehandelen og byggevareindustrien har en sentral rolle som rådgivere for boligeierene. For å kunne fylle denne rollen trenger spesielt disse målgruppene mer kompetanse om energieffektivisering og energiomlegging. 2. Utdanning Lavenergiprogrammet vil i perioden jobbe for å utvikle og spre kunnskap om energieffektivisering og energiomlegging ved relevante utdanningsinstitusjoner. Det er i dag mer eller mindre tilfeldig om elever på bygg og anleggsteknikk og studenter i arkitektur eller relevante ingeniørfag, har energieffektivisering og energiomlegging som en del av undervisningen. Det samme gjelder for videregående utdanning innen yrkesfag. Kunnskapsnivået blant forelesere og lærere er lavt og det finnes lite eller ingen litteratur på markedet. Lavenergiprogrammet har de siste årene deltatt i eller ledet pilotprosjekter hvor videregående skoler, fagskoler, høyskoler og universiteter har samarbeidet om å bygge lavenergibygg. Fokus i arbeidet vil være å spre erfaringer og kunnskap fra pilotprosjekter til andre skolemiljøer. Det vil gjøre det enkelt for alle skoler å inkludere kunnskap om lavt energiforbruk inn i den ordinære undervisningen. For å få den største effekten vil lærere og undervisere på universitet og høyskole være den viktigste målgruppen. 3. Videreføring av prosjekter Lavenergiprogrammet har de siste årene bidratt til å utvikle kunnskap og til å etablere ulike møtearenaer og nettverk. I 2013 vil vi prioritere å høste gevinster av dette arbeidet og sluttføre prosjekter som er påbegynt.

4 Prioriterte MÅLgrupper i perioden Lavenergiprogrammet har mange målgrupper. I perioden ønsker vi å prioritere: 1. Håndverkere a. Byggmestere/tømrere generelt b. Baser og byggeplassledere spesielt Håndverkeren er mye i kontakt med boligeiere som vurderer å oppgradere boligen sin. Lavenergiprogrammet ønsker å sette håndverkeren i stand til å gi råd om, selge inn og velge byggtekniske løsninger som også gir effekt på energiforbruket. 2. Ansatte i byggevarehandelen Ansatte i byggevarehandelene er en viktig rådgiver for sine proffkunder. I tillegg vil økt kompetanse i byggevarehandelen kunne føre til at boligeiere som handler på byggevarehus for råd på om energirehabilitering. 3. Lærere i bygg og anleggsteknikk. Ansatte ved fagskoler, høyskoler og universiteter som underviser i arkitektur og/ eller byggfag. For å få til en varig endring i utdanningen av elever og studenter ved byggfag vil Lavenergiprogrammet prioritere og øke kompetansen blant undervisingspersonell. 4. Ansatte på byggesakskontorene i kommunene Byggesakkontorene er et sted som store deler av byggenæringen må forholde seg til. Økt kompetanse i kommunene vil kunne utvikle byggesakskontorene til et rådgivningssted for å få til gode energieffektive løsninger. Dette vil også kunne ha gode effekt for å øke kompetansen på tilsyn innen energiområdet. 5. Prosjekterende ingeniører og arkitekter Ved større rehabiliteringer blir arkitekter og ingeniører trukket inn som rådgivere. Lavenergiprogrammet ønsker å sette denne målgruppen i stand til være rådgivere som inkluderer energitiltak som en del av prosjektet.

5 Mål for perioden 1. Lavenergiprogrammet skal i løpet av perioden nå ut med informasjon til personer i byggenæringen Dette måles i : a. abonnenter på nyhetsbrevet b. følgere på Facebook c. brukere av nettstedet d. deltagere på foredrag e. mottakere av tilsendt materiell 2. Lavenergiprogrammet skal utvikle kunnskap om energirehabilitering og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig over hele landet. Dette innebærer: a. utvikle brukervennlige digitale verktøy b. knytte til oss lokale ressurspersoner, og tilby dem opplæring 3. Lavenergiprogrammet skal i løpet av perioden bidra til økt kunnskap om energirehabilitering hos 3500 i byggenæringen Dette måles i: a. deltagere på kurs og seminarer hvor Lavenergiprogrammet har vært medarrangør (inkluderer evt nettbaserte kurs). b. brukere av digitale verktøy for energirehabilitering 4. Lavenergiprogrammet skal i perioden bidra til at energieffektivisering får en større og mer sentral plass i utdanningen av elever og studenter Dette måles i: a. opprettelse av kunnskapsbase for lærere b. skoler og studiesteder som bruker materiell Lavenergiprogrammet har vært med å utvikle c. å etablere nettverk for skoler og studiesteder som jobber med prosjekter på området.

6 Strategiske grep For at Lavenergiprogrammet skal nå sine mål for perioden legger vi følgende strategiske grep til grunn for arbeidet: Gjøre forskjell på folk Inngå samarbeid med aktører som kan skape markedsfordeler for leverandører som hever kompetansen sin på energirehabilitering av boliger. Lokale ressurspersoner Bidra til å bygge nettverk lokalt og regionalt og lære opp ressurspersoner som kan være rådgivere og kursholdere lokalt. Der folk er Gjøre kunnskap lett tilgjengelig og tilpasset tid, situasjon og sted. Dra i samme retning Inngå forpliktende avtaler med hver enkelt deltager i Lavenergiprogrammet om felles tiltak for å heve kompetansen på energirehabilitering. Spredning av kunnskap gjennom andre Samarbeide med aktører som allerede har utviklet arenaer for læring.

7 Storøya Grendesenter. Foto: Guro Aalrust / NAL Ecobox

8 Vedlegg 1: Beskrivelse av satsingsområder 1. Oppgradering av boliger Bakgrunn Boliger står for i overkant av 55% av det totale energiforbruket i bygg. 80% av dagens bygningsmasse vil stå i Eksisterende boliger står for et årlig forbruk på 45 TWh. Mesteparten av energiforbruket i boligmassen skjer i småhus. Dette er et område med et stort sparepotensiale. I Norge pusser vi opp boligene våre for 50 milliarder hvert år. En boligeier henvender seg i stor grad til sin lokale byggmester, til byggevarehandelen eller i enkelte tilfeller en rådgiver (arkitekt eller ingeniør) for å dekke sitt behov for oppgradering av boligen. Kunnskapsnivået om effektive energirehabiliteringstiltak er generelt lav hos alle disse gode hjelperne. Det er derfor ikke selvsagt at håndverkeren for eksempel foreslår å etterisolere selv om eieren av boligen ønsker å legge nytt tak. For den jevne boligeier kan det dessuten være vanskelig å finne fram til gode løsninger på egen hånd. Egen TEK for rehabilitering Det er satt i gang et arbeid for å se på muligheten for å lage en egen teknisk forskrift for rehabilitering. Det er lagt opp et stramt tidskjema for å få denne forskriften raskt på plass. Det er uklart hvordan forskriften vil være, men det kan være at et forskriftsarbeid vil bidra til å øke oppmerksomheten om energirehabilitering og øke ambisjonsnivået på det som gjennomføres. Det må lønne seg å heve kompetansen Energirehabilitering er et tema som alle og enhver vil at noen skal gjøre noe med. Men det har vist seg å være vanskelig å få til store effekter fram til nå. For å se gevinsten av kompetanseheving må bedriftene i byggenæringen se at det lønner seg å øke kunnskapen. Det vil være krevende å skape markedet for kompetent arbeidskraft. Her er det viktig at alle samarbeidspartnerne i Lavenergiprogrammet vil jobbe sammen for å øke markedsfordelen for håndverkere med god kompetansen på energieffektivisering. Svart arbeid Største delen av energieffektiviseringstiltakene er ikke søknadspliktige arbeider. Det betyr at det er ingen kontroll av kompetansen til de som gjennomfører eller kontroll med tiltakene som gjennomføres. Markedet preges også mye av svart arbeid og useriøse aktører som ikke bidrar til gode miljøløsninger, og som svekker næringens omdømme. 2. Utdanning Det er i dag mer eller mindre tilfeldig om studenter i arkitektur eller relevante ingeniørfag har energieffektivisering og energiomlegging på pensum. Det samme gjelder for videregående utdanning innen yrkesfag. Kunnskapsnivået blant forelesere og lærere er lavt og det finnes lite eller ingen pensumlitteratur på markedet.

9 Lavenergiprogrammet har hatt gode erfaringer med prosjekter som involverer skoler og studiesteder. Flere av disse lærestedene har uttrykt et ønske om en sentral enhet som koordinerer aktivitetene og formidler kunnskap fra og mellom de ulike prosjektene rundt om i landet. En satsing på utdanningssystemet innebærer å utvikle og tilpasse pensumlitteratur for de ulike fagene og nivåene. I tillegg vil det være naturlig å være en pådriver for lokale samarbeidsprosjekter mellom f.eks. fylkeskommunen, kommunen, lokalt næringsliv og skolen eller studiestedet. Langsiktig Fremtidens byggenæring må ha en god kompetanse om energieffektivisering av bygg for at samfunnet skal bli et lavenergisamfunn. For å lykkes med dette må vi satse på elever og studenter under utdanning og deres lærere. Stor etterspørsel særlig i den videregående skolen Frafallet i den videregående skolen og mangel på lærlingplasser er temaer som stadig er oppe til diskusjon både i Kunnskapsdepartementet og blant lærerne i den videregående skolen. Det er derfor stor etterspørsel etter virkemidler som kan motivere elever til å fullføre, skape stolthet og gi yrkesfagene høyere status. Prosjektene som Lavenergiprogrammet har vært involvert i, viser redusert frafall i utdanningen, økt engasjement og økning i antallet som får lærlingeplasser. Lokalt samarbeid Flere steder i landet har samarbeidsprosjekter mellom den lokale videregående skolen, lokale håndverksbedrifter og kommunen gitt gode resultater. Det er behov for i større grad å systematisere disse læringsarenaene, både for å sikre kvaliteten på læringsinnholdet, men også for å spre kunnskap mellom lokalsamfunn. Liten og oversiktlig målgruppe Antall elever og studenter og deres lærere er en målgruppe som relativt sett er overkommelig å nå ut til, og som gir mulighet for tett dialog og oppfølging.

10 Har du spørsmål eller vil vite mer? Ta kontakt med: tlf Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Postadresse: Postboks 7187, Majorstuen, 0307 Oslo Sjekk ut kunnskapsbasen på Eller følg oss på facebook! Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeid mellom statlige etater og byggenæringen. Disse er med: BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING