Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen



Like dokumenter
Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2

10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen

Den gode barnehage- og skuleeigar

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Den gode barnehage- og skoleeier i Sør-Trøndelag

Sortland ungdomsskole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD

Barnehagene som lærende organisasjoner

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015

Vefsn Jørn-Arild Mikkelsen

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Organisasjonsutvikling, endringsledelse og skoleeierrollen Samling for skoleeiere i VK15, jan 2016

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - Aktivt skoleeierskap

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

KS-samling Kompetanseplanlegging på skoleområdet i Vestre Toten. Tove Randi Skjelkvåle

Læringsmiljøprosjektet

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Koordinatorsamling november 2017 Hotell Alexandra, Loen. KS Sogn og Fjordane

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Skoleporten og analyse og prosessverktøy

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Ledelse og styring for kvalitet. Marlen Faannessen Seniorrådgiver KS-konsulent mobil:

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Ledelse av læreres læring

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Læringsmiljøprosjektet

Skoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten. Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

Trivsel + læring = sant

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Vurdering for læring i organisasjonen

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Leiing og organisasjonslæring i og gjennom utviklingsarbeid

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

«Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

10-faktor i Karmøy kommune

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Vadsø videregående skole

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Læringsmiljøprosjektet fra

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Veilederkorps - Avsluttende samlinger VK14

Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Ungdomstrinn- satsing

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

Ungdomstrinn i utvikling

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

E i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid. Hvordan skape gode refleksjonsprosesser i arbeidet med kunnskapsdeling?

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO

Transkript:

Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2014 Samling 2: 12. 13. februar 2015 Quality Gardermoen Airport hotel v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969

Dag 1: 12. februar 2015 11.00 Velkommen v/ UDIR 11.15 Kultur for læring v/svein-erik Fjeld, Utdanningsdirektoratet 13.00 Lunsj Forelesning, egenvurdering i kommunegrupper 14.00 Oppsummering av mellomarbeid siden forrige samling: Hva har vi gjort, lært og hva er lurt? Innlegg fra veilederteamene v/lovisa og Asbjørn Eksempler på god praksis fra skoleeierne: Våler og Telemark 15.30 Fra forvaltning til læring v/dag Langfjæran, KS-Konsulent Forelesning, erfaringsdeling og arbeid i kommunegrupper 18.00 Avslutning 19.00 Middag

Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva er neste utfordring: Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer.

"Lærande regionar - sammenligner Sogn og Fjordane med tre andre fylker Øyvind Glosvik forsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane

Drivkrefter / drivere ( Drivers ) Lærdom fra Ontario Feil drivere: Riktige drivere: En bevisst politikk eller strategi som har liten mulighet til å oppnå gode resultater. Politikk / strategi med gode muligheter til å oppnå ønskede resultater. (Michael Fullan)

Å velge riktige drivere Lærdom fra Ontario 1 Ytre ansvarsrapportering («Accountability») vs Kapasitetsbygging («Capacity Building») 2 Individuelt arbeid vs Lagarbeid 3 Teknologi vs Pedagogikk 4 Stykkevis vs Systemisk (Michael Fullan, 2011)

Overgangene fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling er det som er utfordrende!

Sentrale betingelser Indre motivasjon Engasjere elever og lærere i kontinuerlig forbedring Stimulere/legge til rette for lagarbeid Samtlige elever og lærere skal med (Michael Fullan, 2011)

Tydelighet, motivasjon og mestringstro 3 viktigste elementene i motiverende lederspråk: gi retning og vise tillit gi mening og skape en opplevelse av tilhørighet vise empati Linda Lai i DN 2/2 2015 Språk skaper virkelighet vi oss sammen aktiv energi sterk gøy glad spennende takk

Statsministeren og andre er opptatt av, og snakker om «drømmelæreren», men hvem er opptatt av «drømmerektoren»?

Å oppnå momentum svinghjuleffekten Tenk deg et gigantisk svinghjul: Det tar lang tid, sterk «commitment» og mye arbeid for å få det til å begynne å gå rundt men når det først begynner å svinge Metafor inspirert av Eirik J. Irgens

Å oppnå momentum svinghjuleffekten Foresatte når det først begynner å svinge

Hva er forskjellene? Informasjon Monolog Kvalitetssystem Lineær saksbehandling Forvaltningslogikk Svarets pedagogikk Kvalifikasjon Kausal Medbestemmelse Delegasjon Læring Dialog Kvalitetsarbeid Kvalitetsledelse Kvalitetslogikk Spørsmålets pedagogikk Profesjon Systemisk Medskaping Distribusjon Kilder: Knut Roald og Dag Langfjæran

Organisasjonen avhengig av sjefens kapasitet som leder Mange ulike nivåer Sjefen har svaret Nei Co-creating Testing Consulting Selling Ja Telling Organisasjonen leder seg selv Nei Organisasjonen avhengig av lederskap mellom medlemmene Ja Ø. Glosvik

Selvledelse mellom medarbeidere krever utøving av superledelse fra lederens side Superledelse Dyrke selvstendighet og initiativ Involvere og gi ansvar Lage arenaer for læring og vekst Bygge ned kontrollrutiner og bygge opp belønningssystem for proaktiv handling Selvledelse Ø. Glosvik

Pseudomedvirkning Høringer rett før formelt vedtak skal fattes for seint for reell medvirkning Rektor som saksbehandler for alle saker. Presenterer ferdig vedtak til diskusjon Rektor skriver planen Lar den bli vedtatt Handler om rektors KONTROLL, ikke om reell medvirkning Ø. Glosvik

Kontroll: Slik skal du som sjef handle for å sikre at dine ansatte ikke tenker selv Kontroller de ansattes tilgang til informasjon fra omverden. Server denne ferdig tolket i din versjon Ikke la andre slippe til; Ikke deleger spennende oppgaver. Ikke spør eller diskuter. Hold maska. Pass på deg sjøl. Ikke gjør feil eller tabber. Beskytt deg sjøl. Bruk syndebukker Jobb objektivt. Ikke plasser menneskene i sentrum, men jobben og målsettingene. Tving gjennom beslutninger og vedtak. Gjør vanskelige saker enkle, ikke vis at saker har flere sider. Chris Argyris, Donald A. Schön: Organizational learning: a theory of action perspective Reading, Mass. : Addison-Wesley Pub., 1978 Ø. Glosvik

Når involvere? Hvem involveres? Kilde: Knut Roald Involvering av interessentene i Utviklingsfase (FØR) Gjennomføringsfase (UNDER) Oppfølgingsfase (ETTER)

Prosessforståelse Må ha andre prosesser enn før Lærende prosesser Alle må være forberedt og mentalt tunet inn Involvering også i oppfølgingen

Vårt behov for å endre praksis? 1. IG m/rekkeframlegg i kommunegruppene 2. Gruppen prioriterer fram de 3 viktigste kulturtrekkene dere a) trenger å endre b) og der dere ønsker innspill på hvordan dere kan lykkes med endringen 3. Rekkeframlegg fra gruppene til plenum 4. Spørrerunde

Vårt behov for å endre praksis Rekkefremlegg fra gruppene til plenum (1 runde) 1. medskapning 2. organisering av tida vi har i lag så det blir tid til utviklingsarbeid i rektorkollegiet 3. angi retning og vise tillit 4. strukturtilbudet i vgs - at ledergruppa viser tydelig retning 5. det å etablere en lærende møtestruktur på alle nivå 6. ein nissedalsskule som dreg i same retning 7. god leder (tydelig, forutsigbar og retning og mening) 8. elevsentrert med høye ambisjoner, målstyrt 9. øve på ledelse A. lande visjon- og målsetningsarbeidet vårt B. kapasitetsbygging gjennom etablering av lærende team og refleksjon C. skape gode arenaer for medvirkning, feks politikk og administrasjon D. bli tydeligere på samhandling ifht pol nivå og adm nivå E. gi tilbakemeldinger ut fra målet, fortelle de gode historiene F. bruke lærende møter aktivt i ny ledergruppe G. etablere gode læringssløyfer på ulike nivå og etablere involverende prosesser

Dag 2: 13. februar 2015 08.30 Suksesskriterier for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 10:40 Dialogkafé for erfaringsdeling og idemyldring 11.30 Lunsj a) Konsolidere «fortellingen» i egen kommunegruppe, 10 min med utgangspunkt i det kommunen har sendt inn på forhånd. b) Vi deler salen i to: 1 kafé-besøk, 20 min 12.30 Dialogkafé for erfaringsdeling og idemyldring forts. c) 1 kafé-besøk, 20 min d) Samling i egen kommunegruppe: oppsummere innspill, ideer og tanker. Justere kommunens «aksjonsplan» / strategi, 60 min 14.00 Plan for videre arbeid eksempel fra skoleeierskap v/ Kari Anita Brendskag 15.00 Vel hjem

Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Hva er neste utfordring: Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer.

Demings kvalitetssirkel (PDCA-sirkelen) Korrigere (Act) Planlegge (Plan) Måle, sjekke, vurdere (Check) Gjennomføre (Do)

Kvalitetsarbeid i skolen Profesjonsutvikling i skolen Kvalitetsstrategi Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling

Strategier for endring og forbedring (Grunnmodell: Knut Roald)

Hvilke interessenter skal dere involvere? Utvikling av felles virkelighetsforståelse Analyse Utvikling av felles framtidsbilde Prioritering av satsingsområder Utvikling av strategiplan Målvalg Planlegging av tiltak / handlinger Gjennomføring av utviklingsarbeid Evaluering Ansatte PPT Tillitsvalgte Skoleledelse Elevene Involvering Sektorledelse Foreldre Folkevalgte Kommuneledelse

Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet (profesjonelle kapital) med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.

Professor Eirik J. Irgens Ingen virksomheter blir gode kunnskapsorganisasjoner hvis en ikke jobber kollektivt om kompetanseutviklingen En må få til en koordinert innsats for forbedret undervisning En må være bevisst på å spille hverandre gode Rektor kan lage en rutinebeskrivelse, og deretter si at den skal innføres Det fører ikke fram

Høna og egget i den gode skolen Det er den profesjonelle organisasjonen som utvikler profesjonelle lærere, og ikke omvendt

Det er en riktig tid for alt

Ord om endringer «Om du tror du kan eller om du tror du ikke kan, så får du helt rett» «Endring sikrer ikke nødvendigvis framgang, men framgang krever endring.» (Henry Ford) (ukjent) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god (ukjent) (ukjent)

Endring Forvandling - Metamorfose

Analyse og Initiering Forankring Utvikling Implementering Internalisering: Varig endring av daglig praksis Evaluering og justering Endringsprosess i organisasjoner Tid Dag.langfjaeran@ks.no

Analyse og Initiering Forankring Utvikling Implementering Internalisering: Varig endring av daglig praksis Evaluering og justering Endringsprosess i organisasjoner Tid Dag.langfjaeran@ks.no

Analyse og Initiering Implementering Internalisering / Endring av daglig praksis Endringsprosess i organisasjoner 3 overlappende hovedfaser i en utviklingsprosess (M. Miles et al, 1987) Tid Dag.langfjaeran@ks.no

Endringskurven motstand Selv om endringer blir mottatt med entusiasme, kan folk begynne å motarbeide endringer når de forstår følgene Entusiasme Nåsituasjon Eierskap Ønsket situasjon Forståelse Forenekting Åpen motstand / Sabotasje Skjult motstand

Analyse og Initiering Implementering Internalisering / Endring av daglig praksis Resultater Endringsprosess hovedfasene og resultatgrad Tid Dag.langfjaeran@ks.no

Kvalitetsdrøftinger uten indre sammenheng «Inkommensurable dialoger» Kvalitetsdrøftinger der deltakerne har ulik forståelse av hva kvalitet er har ulikt innhold i begrepene har ulike formål med drøftingen har ulike syn på kunnskap og læring tror de snakker om det samme, men snakker forbi hverandre ikke klarer å konkludere ikke kommer videre til HANDLING i form av felles innsats for forbedring Prosesskvalitet Resultatkvalitet Strukturkvalitet Skiftende posisjoner i kvalitetsdrøftinger (Etter Knut Roald 2010)

Kvalitetsdrøftinger uten indre sammenheng Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Skiftende posisjoner i kvalitetsdrøftinger (Etter Knut Roald 2010)

Kvalitetsdrøftinger uten indre sammenheng Kvalitetsdrøftinger som gjør usammenhengende sprang mellom ulike organisasjonsnivåer (individ, klasse, skole, kommune, nasjonalt, internasjonalt) Aktørene diskuterer ulike kvalitetsdimensjoner samtidig Situasjonsbeskrivelser, årsaker og forslag til tiltak diskuteres om hverandre Liten mulighet for kollektiv kunnskapsutvikling

Kvalitetsdrøftinger uten indre sammenheng

Hva er læring? «Læring er tilegnelse av ny eller endret kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir relativt varige endringer i en persons atferdspotensial» Linda Lai 2013

Individuelle realiseringsbetingelser Læring Kompetanse Atferdspotensial Atferd Organisatoriske realiseringsbetingelser Linda Lai 2013

å skape mening Den viktigste oppgaven i ledelse er ikke å ta beslutninger, men å skape mening i situasjonen, slik at beslutningene virker naturlige og lar seg gjennomføre. Jan Ketil Arnulf

Suksesskriterier for kvalitetsutvikling Kvalitetsstrategi (kvalitetssikring, - vurdering, -utvikling) Prosessorientert strategi Systematisk og sirkulært Profesjonsutvikling Involvering Læringslogikk Læringsledelse Indre motivasjon Plan Internalisering, ikke bare implementering Unngå inkommensurabelitet Læring er atferdsendring Utviklingshjulet til Irgens Læringssyklusen til Wells Skoleeierskap Teori U Før Under Etter Årshjul Dag.langfjaeran@ks.no

Dag 2: 13. februar 2015 08.30 Suksesskriterier for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 10:40 Dialogkafé for erfaringsdeling og idemyldring 11.30 Lunsj a) Konsolidere «fortellingen» i egen kommunegruppe, 10 min med utgangspunkt i det kommunen har sendt inn på forhånd. b) Vi deler salen i to: 1 kafé-besøk, 20 min 12.30 Dialogkafé for erfaringsdeling Plakaten og idemyldring må være forts. ferdig c) 1 kafé-besøk, 20 min Konsolidere kommunens d) Samling i egen kommunegruppe: fortelling oppsummere innspill, ideer og tanker. Justere kommunens Velge «aksjonsplan» bordets «forteller» / strategi, 60 min Min. 3 blir sittende, og resten 14.00 Plan for videre arbeid eksempel fra skoleeierskap fordeler seg på øvrige bord v/ Kari Anita Brendskag Fordel disse rollene 15.00 Vel hjem

Mellomarbeidet Knytte mellomarbeidet til det arbeidet en holder på med mht. eget skoleeierskap og veiledningen i VK14, og ta utgangspunkt i «der man er». Mellomarbeidet kan være: a) Videreutvikle eget arbeid mht. tilstandsrapporten (ta konklusjonene etter SWOT n om tilstandsrapporten) b) Prøve ut noe av læringspunktene fra samling 1 Hvordan lykkes med lærende møter Hvordan bruke IGP m/r, SWOT, SMT og/eller andre metoder hos oss Hvordan lykkes med å skape læringssløyfer i hele skoleorganisasjonen / kommuneorganisasjonen

Dag 2: 13. februar 2015 08.30 Suksesskriterier for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 10:40 Dialogkafé for erfaringsdeling og idemyldring 11.30 Lunsj a) Konsolidere «fortellingen» i egen kommunegruppe, 10 min med utgangspunkt i det kommunen har sendt inn på forhånd. b) Vi deler salen i to: 1 kafé-besøk, 20 min 12.30 Dialogkafé for erfaringsdeling og idemyldring forts. c) 1 kafé-besøk, 20 min d) Samling i egen kommunegruppe: oppsummere innspill, ideer og tanker. Justere kommunens «aksjonsplan» / strategi, 60 min 14.00 Plan for videre arbeid eksempel fra skoleeierskap v/ Kari Anita Brendskag 15.00 Vel hjem