Bruk av funksjonskrav i petroleumsregelverket Regelverksforum 1 juni 2011 Arild Drechsler
Bruk av funksjonskrav innen norsk petroleumsvirksomhet (1) Et best mulig petroleumsregelverket bør ha grunnlag i: Et funksjonsbasert regelverk med klare formålsbetraktninger og gode målangivelser uten for mange preskriptive detaljkrav. Som gir rom for innovasjon og fleksibilitet gjennom utstrakt bruk av næringens egne normer; standarder norske/internasjonale - OLF retningslinjer; SfS (Samarbeid for sikkerhet) / beste praksis, normer utarbeidet med basis i det vel etablerte trepartssamarbeidet. Som gir mulighet for til enhver tid å kunne vurdere regelverket ved bruk av forvaltningslovens regler og/eller etterfølgende domstolsbehandling med basis i næringens egen kompetanse/erfaringsoverføring.
Funksjonsbasert regelverk (2) Et regelverk som er basert på gjensidig tillit mellom myndigheter og aktørene med de fordeler dette medfører for partene i form av effektiv saksbehandling, raskere løsninger mm. Som bygger opp om Regjeringens hovedmålsettinger om at petroleumssektoren skal være foregangsnæring med fokus på HMS på alle nivå basert på målsetting om kontinuerlig forbedring samt internasjonalisering av norsk petroleumsnæring, ref. St. melding nr. 38 (2001-2002/Oljemeldingen), St. melding nr. 7 (2001 2002/HMS meldingen), St. melding nr 12 (2005-2006) For en bransje i stadig utvikling og endring, gir et funksjonsbasert regelverk fleksibilitet og dynamikk til å finne gode detaljløsninger uten at man trenger endring i hjemmelsforhold
Funksjonsbasert regelverk (3) Som bygger opp om prosessene med den langsiktige utviklingsbanen (ikke forvitringsbanen) som tidligere er definert og beskrevet av OED i flere stortingsmeldinger Som medvirker til kostnadseffektive rammebetingelser under forutsetning av at myndighetenes håndheving av regelverket er forutsigbart og i samsvar med forutsetningene gitt ved fastsettelsen av regelverket i 2002 (statsrådsnotatet / foredraget til statsråd fra AD) Etter diverse store ulykker innen global petroleumsvirksomhet, viser det internasjonale petroleumsmiljøet til det norske petroleumsregime som et robust system og til mulig etterfølgelse Det er derfor et paradoks om man i Norge i nær fremtid skulle foreta vesentlige endringer ved det funksjonsbaserte regelverket som andre sentrale sokkelland i dag ser opp til.
Funksjonsbasert regelverk (4) Det er utfordrende for alle aktører når forvaltningen ved håndheving av et funksjonelt regelverk gis anledning til utstrakt bruk av eget (forvaltnings)skjønn. Dette krever blant annet: ryddighet hos forvaltningen skriftlighet hos forvaltningen likebehandling hos forvaltningen utstrakt bruk av kost/nytte betraktninger undersøkelsesplikt hos forvaltningen utredningsplikt hos forvaltningen høy kompetanse /opplæring hos forvaltningen grundig og omfattende anvendelse av prinsippene i forvaltningens egen utredningsinstruks som er basert på forvaltningslovens regler.
Funksjonsbasert regelverk (5) Et funksjonsbasert regelverk må være brukervennlig for dem dette angår. Må være lett å finne frem i, lett å finne på nett med nødvendig og tilstrekkelig info. OLF mener at Ptil har gjort en meget god jobb her! Et funksjonsbasert regelverk kombinert med anbefalte normer krever mye kompetanse og bransjeforståelse. Derfor legges det stort ansvar på partene ved å kunne tilby solid opplæring i det funksjonsbaserte regelverket via RVK prosjektet som OLF initierte Internasjonal trend, og spesielt utviklingen innen EU, er klart for økt anvendelse av funksjonsbasert regelverk med tilsvarende økt bruk av bransjenormer/standarder. OLF støtter denne utviklingen, og ønsker ikke å gå baklengs inn i fremtiden gjennom mer fokus på preskriptive detaljkrav i petroleumsregelverket
Funksjonsbasert regelverk (6) Nytte -/kost vurderinger fra myndighetene utføres ikke alltid i tråd med intensjonene, og dette er en stor utfordring ved et funksjonsbasert regelverk og må forbedres. Uklart hvilke regler som gjelder for de ulike deltakere, avklaring gjenstår med hensyn til de enkelte pliktsubjekters ansvar og plikter herunder avklaring av det såkalte påseansvaret Kravene i et funksjonsbasert regelverk må være forankret i lov og forskrift, ikke i veiledninger og uhjemlede tolkningsbrev Ved et funksjonsbasert regelverk, er reglene uttømmende i den forstand at man fra myndighetenes side ikke bør omgå dette ved å gi pålegg om utarbeidelse av kravspesifikke interne regler. For detaljert intervensjon fra myndighetenes side forrykker den finstemte balansen mellom nødvendig regulering og insitamentet til at pliktsubjektet selv skal finne optimal løsning og nå målsettingene i regelverket.
Funksjonsbasert regelverk (7) OLFs regelverksprosess har i sin styrende dokumentasjon/mandat helt fra 1999 hatt følgende hovedpillarer å arbeide ut fra: Et funksjonsbasert regelverk som stimulerer virksomheten på sokkelen Som medvirker til å øke verdiskapningen på sokkelen Som medvirker til å opprettholde og videreutvikle et fullt forsvarlig nivå innen HMS og ressursforvaltning Gjennomgå eksisterende regelverk og praktisering av dette for snarest mulig å få fjernet kostnadskrevende elementer uten å redusere sikkerhetsnivået. Medvirke i utvikling/revisjon av nytt regelverk som bygger opp om et brukervennlig, samordnet, forutsigbart-funksjonelt, fleksibelt og kostnadseffektivt regelverk basert på moderne styringsprinsipper.