30.05.13. Tre hovedfunksjoner for vurdering: Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system. Vurdering for sergfisering og seleksjon



Like dokumenter
NORM prosjektet. We live in testing times, but we need not be at the mercy of them. (Stobart, G. 2008)

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling januar Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Utviklingssamtalene som vurdering

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Innhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever

Underveisvurdering og VFL

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

En bedre vurderingspraksis

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Den gode skole. Thomas Nordahl

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS-prosjektet. Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

En forskningsbasert modell

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

VURDERING, prinsipper og praksis

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering?

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

Individuell vurdering

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

for at elevene skal lære

Styringsformer og nye

Studentaktive arbeidsformer, Mosjøen

Vurdering for læring - framovermeldinger

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ny GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

VLS Plan for VLS/VFL

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.

Tilpasset opplæring forskning og praksis

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Skolens strategiske plan

Lærernes vurdering et spørsmål om identitet eller rasjonelt anliggende?

Den gode skole. Thomas Nordahl

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

v/ Line Tyrdal

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering i musikkfaget

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen

Transkript:

Læring, Kunnskap og Vurdering i NORM prosjektet for Gardermoen samling mai 2013 Professor Astrid Birgitte Eggen, UiA Tre hovedfunksjoner for vurdering: Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system Vurdering for sergfisering og seleksjon Vurdering for læring og undervisning (Gipps, 1994) Vurderings regimer Kunnskapsløftet Psykometrisk Vurdering Summativ bruk av resultat Kontekstualisert Vurdering Formativ Summativ Individuell vurdering Formativ bruk av resultat Kriterier som referanse Kriterier som referanse Ipsative referanser 3 3 1

Å lære med vekt på formagv vurdering Hvilke vurderingskriterier (normer) skal vi legge vekt på i læringsarbeidet? Hvordan skal eleven være delakgg i å sepe ord på egen læring og egne uxordringer (jfr modellen Gl HaYe og Timperley)? Hvordan skal eleven kommunisere depe Gl læreren? Hvilke mål skal læreren og eleven sepe opp sammen for neste læringsoppgave? Hvilke akgviteter skal eleven gjennomføre? Hvordan skal eleven vise sin læringsfremgang? Hvordan skal læreren vise elevens læringsfremgang? Vurderings- områder Kommunikasjon mopakerperspekgvet, personlig stemme, overskri\er Innhold fagkunnskap (avh. av fag og tekspype), relevant informasjon, utdyping, beskrivelser, kreagvitet, selvstendighet Tekstoppbygging makrostruktur, presentasjon av fakta, inndeling, tekstbinding Språkbruk ordvalg, fagterminologi, setningsoppbygging, variasjon, direkte tale... RePskriving og formverk den språklige overflaten TegnseYng den språklige overflaten Bruk av skri\mediet grafisk uxorming, skri\, mulgmodalitet... Eksternal Å kombinerte det formagve og FOR LÆRING summagve AV LÆRING tesgng Norm prosjektet SOM LÆRING Internal Evaluering som testteoretisk Ipsativ evaluering Internasjonal Undervisnings og læringsdrevet Individuell Diagnostisk Mappe 6 2

30.05.13 Vurderingsspråket Vurdering Verdier Kriterier Validitet /gyldighet Reliabilitet/pålitelighet Syn på Kunnskap Syn på Læring Læreplan Demokrati Mening Motivasjon/interesse Tilpasset opplæring Astrid BirgiPe Eggen Hensikter Ytre kontroll ytre belønning 7 Indre kontroll medbestemmelse Behaviorisme kognitive Summativ sosiokulturelle Formativ Ytre mogvasjon Indre mogvasjon 30.05.13 8 Vurdering av læring. Ingen elevmedvirkning Publikum er utenfor skolen Tider: periodisk, fastsap langt i forveien Bruker karakterer, prosenter Relaterer Gl kriterier og standarder Vurdering for læring Ser fremover, brukt Gl å bestemme neste trinn i undervisning og læring Publikum er lærere og elever i klasserommet Tider: kongnuerlig Bruker ord Gl å Glpasse Glbakemelding Relaterer Gl elevens progresjon Elevmedvirkning er nødvendig (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). Vurdering som læring DeliberaGv/frigjørende Elevmedbestemmelse og dialogisk (Dobsen, Eggen og Smith, 2009) Astrid BirgiPe Eggen 9 3

Behaviorisme Stimulus Individ Respons Imsen 1998:30, 10 1. Behaviourisme Kunnskap handler om det observerbare Læring defineres som ytre, observerbar axerd For å forstå læring, må vi repe fokus mot det som påvirker individet, og den axerd som følger av påvirkningen Læring skjer ved akkumulering av små kunnskapsbiter Læring må organiseres sekvensielt og hierarkisk Vurdering av læring SGmulus og respons Feedback som begrep og prinsipp, straff og belønning Prøver med oppstykking av kunnskapen i biter Målformulering som utgangspunkt for vurdering Overførings er begrenset, undervises derfor eper hvert mål Tester gis o\e for å sikre mestring før en går videre MoGvasjon er ytre og er basert Astrid BirgiPe på Eggen posigv forsterkning 11 11 Vurdering av læring. Ingen elevmedvirkning Publikum er utenfor skolen Tider: periodisk, fastsap langt i forveien Bruker karakterer, prosenter Relaterer Gl kriterier og standarder uavhengig av eleven (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). 12 4

Kognitiv teori Stimulus Individ Respons, 13 2. KogniGve læringsteorier Forklarer læring som indre individuelle prosesser Individuell kunnskapsutvikling Tolking og vurdering av sgmuli De indre prosessene mellom påvirkning og handling Hvordan organiseres kunnskapen, hva skjer når vi husker, tenker og løser problemer? Modeller for bearbeiding av sgmuli / informasjon Begrepsutvikling, læringsstrategier Vurdering for læring og problemløsningsmetoder Utgangspunktet er den enkelte elevs ståsted Metakognisjon og selvregulering Indre mogvasjon Forståelse, anvendelse komplekse oppgaver, taksonomier PrakGske prøver 14 14 Vurdering for læring Ser fremover, brukt Gl å bestemme neste trinn i undervisning og læring Publikum er lærere og elever i klasserommet Tider: kongnuerlig Bruker ord Gl å Glpasse Glbakemelding Relaterer Gl elevens progresjon Elevmedvirkning er nødvendig (Black & Wiliam, 1998; SGggins, 2002; Gardner, 2006). Vurdering som læring DeliberaGv/frigjørende Elevmedbestemmelse og dialogisk (Dobsen, Eggen og Astrid BirgiPe Smith, Eggen 2009) 15 5

Fokus på individet Indre strukturer, Representasjoner, tankeprosesser Fokus på individet som deltaker i sosial og kulturell kontekst., Bråten 2002, kap. 1 16 3. Sosiale læringsteorier Læring er meningsskaping og deltagelse i praksisfellesskap. Læringen kan best forstås som sosiale og kulturelle prosesser. Læring foregår allgd i en kontekst. Konteksten er en integrert del av læringsprosessen Hvordan personer lærer og situasjonen de lærer i er del av det de lærer Fokus for oppmerksomhet: samspillet mellom personer, kontekst og redskap Interaksjon, dialog, gruppeprosjekter Vurdering for og Refleksjon om læring, undervisning, som læring ElevdelakGghet Den nærmeste utviklingssonen Situering av vurderingsmetoder i kontekst Vurderingssituasjoner gjenspeiler læringssituasjoner Former for Glbakemeldinger for læring Mappevurdering 17 17 Formål: å redusere gapet mellom eksisterende forståelse/kunnskap og ønsket mål Elever: økt innsats og arbeid for mer effekgve innlæringsmetoder og Lærere: Sørge for passende uxordringer justere forventninger og spesifikke mål StøPe elever i å nå målene gjennom effekgve læringsstrategier, læringsmåter etc. EffekGve fremovermeldinger omfaper: Feed- up- hva er mip mål? Feed back- Hvordan gjør jeg det? Feed forward- hva er neste skrip? Hvordan skal jeg jobbe med det? Oppgaven Prosessen Selvregulering Personlig mesgng 18 HaYe & Timperley, 2007. 6

Eksternal Å kombinerte det formagve og FOR LÆRING summagve AV LÆRING tesgng Norm prosjektet SOM LÆRING Internal Evaluering som testteoretisk Ipsativ evaluering Internasjonal Undervisnings og læringsdrevet Individuell Diagnostisk Mappe 19 Hva er en standard/norm? Kriterium 1 3 4 5 Kriterium 2 Dobsen, S., Eggen, A. B., & Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Nye perspek3ver på elev- og lærlingsvurdering. Oslo: Gyldendal akademisk. Eggen, A. B. (2003). Sigma; A case of teacher reflecgon within formagve student assessment. In E. Forsberg (Ed.), Skolan och tusenårsski=et. En vänbok 3l Ulf P. Lundgren. Uppsala: Department of Teacher EducaGon, Uppsala University. Eggen, A. B. (2004a). Alfa and Omega in Student Assessment; Exploring Iden33es of Secondary School Science Teachers: University of Oslo: Unipub Eggen, A. B. (2004b). Teacher Assessment Literacy Beyond TechnicaliGes and IntuiGon. Studies in Educa3onal Policy and Educa3onal Philosophy(2). Eggen, A. B. (2004c). Alfa og Omega for elevvurdering. Bedre skole(4). Eggen, A. B. (2006). VerdseYng gjennom vurderingspraksis. In J. Møller & O. Fuglestad (Eds.), Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Eggen, A. B. (2007). Vurderingskompetanse og definisjonsmakt. Norsk Pedagogisk Tidsskri=. Eggen, A. B. (2010a). PISAs gyldighet blant lærere og skoleledere. In E. Elstad & K. Sivesind (Eds.), PISA: Visjoner og diskusjoner. Oslo: Universitetsforlaget. Eggen, A. B. (2010b). Vurdering som sosial kunnskapskonstruksjon i skolen - et spørsmål om demokrag! In C. Lundahl & M. Folke- Fichtelius (Eds.), Bedömning i och av utbildning. Prak3k, poli3k, principer. Lund: StudentliPeratur. Eggen, A.B. (2010c). Samarbeid mellom kompetansemiljøer, skoleeiere og skoler praksiser med ulike anliggender? I Ekholm, Lund, Roald og Tislevoll (Eds). Skoleutvikling i praksis. Oslo: Universitetsforlaget Eggen, A. B. (2011) Vurdering for skoleutvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Eggen, A.B. (2011) Agency as the Ability and Opportunity to ParGcipate in EvaluaGon as Knowledge ConstrucGon. European EducaGonal Research Journal. 10:4 (533-544) 7