Tiltaksanalyse Lofoten vannområde

Tiltaksanalyse Lofoten vannområde

Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 2 av 62

Forord Rådmannsutvalget i Lofotrådet har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Lofoten vannområde. Det er leid inn prosjektleder til selve arbeidet. Foreliggende tiltaksanalyse bygger i stor grad på kjent kunnskap fra kommunenes avløpsplaner og miljøundersøkelser som er gjort i regionen. Det nye med vannforskriftarbeidet er at data fra ulike sektorer er sammenstilt og at man har startet en prosess for samordning mellom ulike sektorer. Generelt sett er vannkvaliteten god og det er ingen vannforekomster i regionen med akutte forurensingsproblemer som utgjør en fare for befolkningen. Stor næringsaktivitet tilknyttet primærnæringene og befolkningskonsentrasjoner i tilknytning til innlandsvassdrag, poller og fjorder fører til utslipp av næringssalter. I noen få områder er det gjort målinger som viser for store belastninger. Ellers er det stor usikkerhet knyttet til om dette er et problem. I tillegg er det registrert forurensing knyttet til eksisterende og tidligere skipsindustri. Her er det prosesser i gang i de mest belastede havnene. Tiltaksanalysen for landbruk er presentert for administrativt nivå i kommunene og for næringsorganisasjonene i landbruket. For avløp bygger analysen på foreliggende avløpsplaner for Vestvågøy og Vågan og tiltaksplanene er drøftet med administrasjonen i de to kommunene. Endelig prioritering og fremdriftsplan avhenger av politisk behandling knyttet til revisjon av planene i 2014. For øvrig er planen preget av at sektormyndighetene har vært forsinket i sitt arbeide. Dette er særlig viktig for havnene der det er behov for avklaringer og samordning mellom kommunene, kystverket og miljøvernavdelingen. Planen er presentert for Lofotrådet i møte den 20. desember. Det vil bli gitt kommunevise presentasjoner til politisk nivå i løpet av våren. Utfylling av tiltakstabeller vil også skje i løpet av våren og man vil da ha tett dialog med prosessene knyttet til rullering av avløpsplaner. Dersom man skal lykkes vil det være behov for å utnytte alle muligheter for tidsutsettelser og unntak som ligger i forskriften. Det er behov for omfattende problemavklaring ekstern finansiering og kompetanseheving lokalt. Sektormyndighetene må sette av nødvendig ressurs til dialog og oppfølging i hele planperioden. Leknes 15. januar 2014 Kjell Idar Berg Leder av styringsgruppen for vannområdet Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 3 av 62

Innhold Forord... 3 Sammendrag... 7 1. Innledning... 11 2. Om vannområdet... 12 2.1 Kystvann.... 12 2.2 Ferskvann.... 13 2.3 Sterkt modifiserte vannforekomster.... 13 2.4 Hovedtrekk for vannforekomstene i vannområdet.... 14 3. Miljøutfordringer og påvirkninger.... 15 3.1 Annen landbrukskilde.... 15 3.2 Spredt bebyggelse... 17 3.3 Uten minstevannføring.... 18 3.4 Vannkraftdam... 18 3.5 Veifylling.... 18 3.6 Byer og tettsteder.... 18 3.7 Annen påvirkning.... 18 3.8 Industri (ikke IPPC)... 18 3.9 Moloer.... 19 3.10 Havner... 19 3.11 Havbruk... 20 3.12 Andre miljøutfordringer.... 21 3.12.1 Langtransportert forurensing fra Sellafield.... 21 3.12.2 Kadmium i krabbe.... 21 3.12.3 Fremmede arter... 21 4. Utfordringene i vannområdet.... 22 4.1 Miljøgifter i havner og sjølokaliteter.... 22 4.1.1 Svolvær havn og Ballstad.... 23 4.1.2 Kabelvåg og Henningsvær... 24 4.1.3 Andre sjølokaliteter med mistanke om miljøgifter.... 24 4.2 For høye tilførsler av næringsstoffer.... 25 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 4 av 62

4.2.1 Avløp... 25 4.2.1.1 Felles tiltak i Lofoten vannområde.... 26 4.2.1.2 Buksnesfjorden... 29 4.2.1.3 Svolvær... 30 4.2.1.4 Kabelvåg... 31 4.2.1.5 Stamsund... 32 4.2.1.6 Ballstad havn... 33 4.2.1.7 Henningsvær... 34 4.2.1.8 Skrova... 35 4.2.1.9 Laukvik... 36 4.2.1.10 Farstadvassdraget... 37 4.2.1.11 Lilandvassdraget.... 38 4.2.1.12 Skottnesvassdraget... 39 4.2.1.13 Vareidvassdraget... 40 4.2.1.14 Spredt avløp Vestvågøy... 41 4.2.1.15 Spredt avløp Vågan... 42 4.2.1.16 Avløp øvrige områder.... 43 4.2.2 Landbruk... 43 4.2.2.1 Generelle tiltak landbruk... 44 4.2.2.2 Spesielle tiltak landbruk... 44 4.2.3 Matrelatert industri.... 46 4.2.4 Havbruk.... 46 4.3 Søppelfyllinger... 47 4.4 Fysiske inngrep... 47 4.4.1 Havner og havneanlegg.... 48 4.4.1.1 Oversikt over havner som er ksmvf... 50 4.4.2 Andre utfordringer knyttet til havner.... 51 4.4.3 Vannkraftanlegg.... 52 4.4.4 Vandringshindre i bekker.... 53 4.4.5 Bekker i landbruksområder.... 53 4.5 Øvrige utfordringer i vannområdet.... 53 4.5.1 Avrenning fra tettbebyggelse.... 53 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 5 av 62

4.5.2 Spesielle utfordringer knyttet til sjølokaliteter.... 54 5. Brukerinteresser og brukermål.... 55 5.1 Brukerinteresser.... 55 5.1.1 Vannkraft.... 55 5.1.2 Landbruk.... 55 5.1.3 Fiske... 56 5.1.4 Havbruk... 56 5.1.5 Matvareindustri.... 56 5.1.6 Turisme.... 57 5.1.7 Havner.... 57 5.1.8 Drikkevann og produksjonsvann.... 57 5.1.9 Friluftsliv og rekreasjon.... 57 5.1.10 Kulturminner.... 58 5.1.11 Samferdsel.... 58 5.1.12 Verne og fredningsområder.... 58 5.1.13 Biologisk mangfold... 58 5.2 Brukermål.... 59 6. Tiltak for å nå miljømålene.... 60 6.1 Gjennomførte og pågående tiltak.... 60 6.2 Forebyggende tiltak.... 60 7. Eventuelle uenigheter... 61 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 6 av 62

Sammendrag I hoveddokumentet er påvirkningene for den enkelte vannforekomst utdypet der det finnes aktuell informasjon. I arbeidet på vannområdenivå har det vært sterkt fokus på landbruk og avløp. Dette er områder hvor kommunene er sektormyndighet. Et av målene med vannforskriftarbeidet er samordning av innsatsen for å oppnå og vannkvalitet. Derfor er viktig å avklare andre sektorers påvirkning og ansvar for tilstanden i vannforekomsten før kommunen iverksetter tiltak. Miljøtilstanden i vannområdet: Det er laget ett oppsett over miljøtilstanden i vannområdet basert på antall vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (figur 3.1). Denne oversikten er basert på data som lå i vann-nett pr. 1. juni 2013. Kvalitetssikring av data og videre oppfølging vil føre til endringer i antall vannforekomster i risiko. Dette gjelder særlig påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse der vurdering av miljøtilstand er basert på lokal kunnskap og anslått påvirkning. For havner arbeides det fortsatt med å definere kriteriene for hvilke som skal skilles ut som egne vannforekomster og legges inn i vann-nett. I Lofoten vannområde er miljøgifter i havner den alvorligste miljøutfordringen. Disse forurensingene er klart avgrenset og vil først og fremst være et problem i forbindelse med fysiske tiltak i havnebassenget. En opprensking vil kreve statlig medfinansiering. Tilførslene av næringsstoffer til vassdrag og til sjø utgjør ikke noen akutt risiko. Det er mange anadrome vassdrag i vannområdet. I disse vil betingelsene for oppgang av fisk og gyting kunne påvirkes av næringssalter fra landbruk og avløp. Utslipp fra kloakk og annet avløp kan også ha negativ innvirkning både i forhold til hygiene og estetikk. Forbedring av tilstand vil kreve både et løft i forhold til kompetanse og finansiering. For Lofoten vannområde er det viktig at man også har fokus på langtransportert forurensing, fremmede arter og oljevernberedskap. Brukerinteressene: De viktigste brukerinteressene er fiskeri, landbruk, havbruk, turisme, samferdsel, vannkraft, rekreasjon og fritid m.v. Miljømål: Det er ikke satt egne miljømål for vannforekomstene ut over det som følger av vannforskriften. For avløpssektoren er målet at det ikke skal være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 7 av 62

Tiltak på overordnet nivå Påvirkning: Landbruk: Spredt avløp: Beskrivelse: Aktuelle tiltak er stort sett av generell karakter. Det går lang tid før tidligere tiders påvirkning opphører. Miljømål må tas med forbehold. Farstad og Lilandsvassdragene prioriteres. Miljømål kan muligens nås i siste planperiode (2027 2033). Dette forutsetter et betydelig løft i kompetanse. Behov for gjennomgang av anlegg og vurdering av egen forksrift. Kommunalt avløp: Miljømål kan muligens nås i siste planperiode (2027 2033). Akkumulert vedlikeholdsbehov. Gjennomføring forutsetter et betydelig løft både når det gjelder finansiering og kompetanse. Tettstedene prioriteres. Vannuttak: Gjennomgang av anlegg i planperiode 2015 2021. Havner: Øvrige: Svolvær og Ballstad havn er inne i en prosess som må følges opp. Gjennomføring avhengig av statlig finansiering. Øvrige havner prosess med kystverket. Samordning av innsats mellom industri og kommuner når det gjelder avløp. Sektormyndighetene har ansvar for kontakt med lokalt nivå. Forventning om at disse myndighetene setter av ressurser til oppfølging i planperioden 2015 2021. Det foreligger ikke tallmateriale som kan brukes for å kostnadsberegne aktuelle tiltak. Både opprensking i havner og tiltak i avløpssektoren vil utløse behov for store investeringer. Det er ikke realistisk at kommunene kan dekke disse kostnadene alene dersom miljømålene skal nås innen 2033. Måloppnåelse i planperioden 2015 2021. Svolvær og Ballstad havn vil ikke nå miljømålene i planperioden. Hvorvidt målene nås i neste planperiode avhenger i første rekke av statlig finansiering. For øvrige havner er man avhengig av at prosessen med utvelgelse og karakterisering fullføres. Hvorvidt man når miljømålene i planperioden avhenger av samspill mellom de ulike aktørene som påvirker vannkvaliteten. Gjennomføringstakten må tilpasses behov for samordning og økonomi. Det er ikke realistisk at alle havner skal nå miljømålene i planperioden. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 8 av 62

Gjennomføring av avløpsplaner i kommunene vil føre til måloppnåelse i noen vannforekomster. Hvilke dette vil gjelde avhenger av prioriteringer i kommunene og gjennomføringskraft. Dette avhenger igjen av tilgjengelig planleggingskompetanse og økonomi. I vannområdet vil man arbeide aktivt for å få til en best mulig overensstemmelse mellom kommunale prioriteringer og tiltaksplanene knyttet til vannforskriften. Når det gjelder påvirkning fra landbruk og avløp fra spredt bebyggelse er det behov for mer kunnskap om påvirkningsgrad. Det må foretas en problemkartlegging i uvalgte vannforekomster og en tiltakskartlegging i områder der man setter i verk tiltak. Det er ikke realistisk at alle vannforekomster med påvirkning fra avløp og landbruk vil være friskmeldt i planperioden. Gjennomføring avhenger av kompetanse og økonomi. For øvrige tiltak er man avhengig av innspill fra sektormyndighetene. Det forventes avklaring i løpet av våren 2014. Virkemidler: Svolvær og Ballstad havn Øvrige havner Avløp tettsteder Avløp spredt bebyggelse Landbruk Veifyllinger. Vannkraft Prioritert. Samarbeid med Kystverket i forbindelse med tiltak i havnene. Statlig medfinansiering nødvendig. Samordning av tiltak. Avløpsplaner. Følge opp revisjon i 2014. Behov for løft på kompetanse og finansiering. Kartlegging av tilstand. Kompetanseløft. Generell oppfølging av eksisterende miljøkrav. Særlige tiltak i utvalgte vassdrag. Dialog med statens vegvesen. Frivillig tiltak Svolværvassdraget Kunnskapsgrunnlaget: Generelt sett er kunnskapsgrunnlaget tynt. Det foreligger svært få overvåkningsdata som kan brukes til å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. I flere vassdrag er det bare enkeltmålinger som ligger til grunn for klassifisering. Ved manglende data er det gjort en faglig vurdering lokalt. Før man iverksetter kostnadskrevende tiltak må det foretas en problemavklaring for den enkelte vannforekomst. Forankringen i kommunene er begrenset til kontakt med enkeltpersoner i administrasjonen og gjennomgang av eksisterende planer for avløp. Videre har det vært møter med landbrukssektoren. Det har også vært kontakt om tiltaksplaner for landarealene knyttet til Svolvær og Ballstad havn og planer for videre oppfølging. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 9 av 62

Oppfølging: Det er behov for omfattende problemavklaring knyttet til forurensing av vassdragene. Her er flere satt i risiko for ikke å nå miljømålene basert på omfang av landbruk og spredt bebyggelse. Det er behov for prøvetaking i utvalgte vassdrag og ny vurdering av tilstand i samme type vassdrag basert på nye målinger. Til nå har arbeidet med vannforskriften vært fokusert på å avklare ansvarsforhold og hvilke vannforekomster som skal defineres inn i arbeidet. Dette har ført til at sektormyndighetene har vært på etterskudd med å gi innspill til arbeidet. Det forventes mer dialog mellom disse myndigheten og kommunene når arbeidet med tiltak skal settes ut i live. For Lofoten vannområde er det særlig viktig med en god dialog rundt problemstillinger knyttet til havner. Dette fordrer at sektormyndighetene setter av midler til oppfølging gjennom hele planperioden. Annet: Problemavklaring. Det er et generelt behov for større kunnskap om hva som skiller moderat tilstand fra god tilstand fordi dette er skillet mellom risiko og ikke risiko. Dette gjelder særlig begroing i bekker og elver der man ser samme tilstand i områder som har litenpåvirkning og dem som har sterk påvirkning. Videre gjelder det hva som er god tilstand i pollsystemene og hvorvidt bortledning av ferskvann påvirker saltinnholdet i små fjorder. Vann-nett Det er uheldig at vannforekomster som ikke kan nå miljømålene på grunn av fysiske inngrep har samme farge som dem som er sterkt påvirket av miljøgifter eller overgjødsling. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 10 av 62

1. Innledning Målet med gjennomføring av vannforskriften et at alle vannforekomster¹ skal ha god eller svært god tilstand innen 2021. Foreliggende rapport er en samlet vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at vannforekomstene i Lofoten vannområde skal nå disse miljømålene. For vannforekomster som er vurdert i risiko til ikke å nå god eller svært god tilstand innen 2021 skal det foreligge planer for hvordan disse målene kan nås på lengre sikt. Det er også mulig å definere mindre strenge miljømål. Vannforskriftene er med andre ord fleksibel både når det gjelder gjennomføringstakt og ambisjonsnivå. Denne rapporten er basert på tilgjengelige data. Kvaliteten på disse er svært varierende. Det er stort behov for ytterligere kartlegginger og for vurdering av gamle rapporter som danner grunnlag for klassifisering av enkelte vannforekomster. Det er også behov for tettere dialog mellom sektormyndighetene for å få en mest mulig helhetlig forvaltning av vannforekomstene. Hovedutfordringene i vannområdet har vært kjent lenge, men arbeidet med forskriften har bidratt til en mer systematisk gjennomgang og presentasjon av miljøpåvirkningen i vannforekomstene. I noen tilfeller er grunnlagsmaterialet godt nok til å starte planlegging, men omfanget av tiltak vil avhenge av tilgjengelig kompetanse og muligheter til finansiering. I andre tilfeller må det foretas undersøkelser av tilstand og nye vurderinger før det fremmes forslag om konkrete tiltak. I denne rapporten er hovedvekten lagt på områdene avløp og landbruk der kommunene er sektormyndighet på forurensing. Det er også lagt vekt på utfordringer knyttet til havner der det er påvist forurenset grunn. Sektormyndighetene med ansvar for vannkraftutbygging, veier, havner og fiskeri/oppdrett har levert innspill på sine områder. Dette arbeidet er ikke ferdig. Det har i liten grad vært dialog mellom lokalt nivå og disse myndighetene. Samordning har i stor grad skjedd mellom fylkesmannen og fylkeskommunen og de ulike sektorene. Når de konkete tiltak skal iverksettes er det behov for en tettere dialog mellom lokalt og regionalt nivå. Arbeidet med å kartlegge miljøtilstanden fortsetter. Det er planlagt prøvetaking i utvalgte vannforekomster i løpet av 2014. Resultatet av disse vil påvirke hvilke elver som blir stående i risiko. I tillegg forventes en avklaring i forhold til havner og vandringshindre for fisk. ¹ ferskvann og grunnvann samt sjøvann til 1 nautisk mil fra grunnlinja. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 11 av 62

2. Om vannområdet Vannområdet omfatter kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Hadsel vest for Raftsundet. Det er rundt 24.000 innbyggere i vannområdet. De største befolkningskonsentrasjonene finner en i områdene Svolvær-Kabelvåg og Leknes-Fygle-Gravdal. Det er mange større og mindre tettsteder i vannområdet. I tillegg er det et betydelig omfang av spredt bebyggelse, særlig i Vestvågøy kommune. Næringslivet i vannområdet domineres av fiske og reiseliv. Vestvågøy er den største landbrukskommunen målt i areal i Nordland fylke. Deler av Flakstad og Vågan har også et betydelig innslag av landbruk. Lange tradisjoner innen fiske har ført til en betydelig småskala verftsindustri. Nå er Svolvær den største verftskommunen i Lofoten. Oppdrett er også en betydelig næring i området. Det har skjedd en betydelig sentralisering av befolkningen til Svolvær- og Leknesområdet. Regionen som helhet har et relativt stabilt befolkningstall og der Vestvågøy har den største befolkningsveksten. Det er i første rekke innvandring som fører til at folketallet øker eller opprettholdes. 2.1 Kystvann. Kystvann i denne sammenheng defineres som alt vann som ikke er ferskvann i elver og innsjøer. Brakkvannsområder som dannes der elver renner ut i havet eller i poller er tatt med under begrepet kystvann. Havet og aktiviteter tilknyttet havet har alltid vært, og er også i dag viktig for bosetningen i vannområdet. Fiske og fangst, industri og havbruk, transport og havner, boliger og veier, samt langtransportert forurensing er noen av de viktigste faktorene som påvirker kysten og økosystemet. For å sikre en god forvaltning av havområdene er det viktig med et internasjonalt samarbeid både i forhold til forvaltning av bestander, dumping av avfall, lekkasjer fra radioaktivitet, oljeutvinning med mer. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 12 av 62

Innenfor vannområdet har man en stor variasjon i økosystemer knyttet til sjøvann. Spennet går fra åpent hav og sterke tidevannstrømmer til dype fjorder, lune viker og sund. I tillegg finner man flere brakkvannsforekomster med ulik grad av påvirkning. Det meste av kystvannet i vannområdet har god eller svært god tilstand. Det er viktig at dette opprettholdes fremover. Generelt finnes det lite data om de store sjøområdene og det er vanskelig å vite sikkert hvordan ulike aktiviteter påvirker kystvannet over tid. Derfor er det viktig med generell overvåking og samling av faktakunnskap fra ulike kystområder og ulike biotoper. I Lofoten gjelder dette særlig brakvannsforekomster knyttet til pollsystemene. I kystvann vil man stå overfor flere kategorier påvirkning som kan gi negative konsekvenser for vannmiljøet. Noen vannforekomster vil ha flere påvirkningstyper. 2.2 Ferskvann. Ferskvannet i Lofoten vannområde finner man stort sett i små elver, bekker og vatn. På Værøy utnytter man grunnvann som hovedvannkilde. Det finnes også spredte anlegg der det er boret etter grunnvann som vannforsyning for enkelthusstander. Vannområdet preges av små nedslagsfelt mellom fjell og åser med relativt grunt jordsmonn. Det er ikke gjort noen gjenomgående vurdering av oppholdstida vannet har i vatnene. En undersøkelse av tilstanden i vatnene i Farstadvassdraget på Vestvågøy konkluderer med at:.. i flere av innsjøene har vannet svært kort oppholdstid. pga. den store nedbørsintensiteten i området, relativt store nedbørfelter og beskjedent innsjøvolum (Faafeng, 1995). Dette har betydning for tilstanden i vatnene og deres sårbarhet for forurensing. Små elver og bekker er sårbare for tilførsel av næringsstoffer i perioder med lite nedbør. 2.3 Sterkt modifiserte vannforekomster. Begrepet sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) brukes der det er gjort fysiske inngrep som gjør at vannforekosmten ikke lenger kan regnes som naturlig. For eksempel vil større havneutbygginger føre til endringer i strømningsforhold og bunnforhold som endrer betingelsene for bunndyr og andre organismer. Utbygging av kraftverk kan føre til så store endringer i vannføring i elver, eller i leveforhold for fisk i et vatn, at det ikke lenger kan regnes som en naturlig vannforekomst. Større anlegg for å drenere landbruksarealer kan også føre til at en bekk eller et vassdrag gjennomgår så store endringer at den ikke lenger vurderes som naturlig. Felles for alle disse tilfellene er at man vurderer den samfunnsmessige nytten ved å beholde vannforekomsten som en kunstig forekomst til å være så stor at man ikke vil tilbakeføre den til naturtilstand. Eller at kostnadene ved å endre på dette vil være for høye. I slike tilfeller defineres vannforekomsten til å være sterkt modifisert (SMVF). I disse vannforekomstene er det fortsatt krav om god eller svært god kjemisk tilstand. Det vil si at ei havn må renses for miljøgifter eller overskudd av tilførte næringsstoffer. Når det gjelder livsbetingelsene eller økologisk tilstand kan man tilpasse kravene til det som er realistisk å Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 13 av 62

oppnå i vannforekomsten etter at den er endret. Man snakker da om godt økologisk potensial (GØP). For eksempel vil krav til bunndyrsammensetning ved GØP være mindre strengt enn i en vannforekomst med god økologisk tilstand. 2.4 Hovedtrekk for vannforekomstene i vannområdet. De alvorligste utfordringene for å nå miljømålene er knyttet til forurenset grunn i havnene i Svolvær, Ballstad, Kabelvåg og Henningsvær. I tillegg er det flere mindre havner der det er behov for kartlegging av tilstand. I de fire innerste kommunene er det mye spredt bebyggelse knyttet til mindre havneanlegg og landbruksbygder. Dette skaper utfordringer knyttet til forurensing i vassdrag og havner. Jordbunnen i området er dominert av strandavsetninger, morener, dypforvitret berggrunn og myr. Strandsonen utenfor bosatte områder er, med unntak av havnene, dominert av langgrunn fjære. Dette skaper særlige utfordringer knyttet til avløpsløsninger. Når det gjelder forurensing av næringsstoffer peker de fire vassdragene Farstad- ; Liland- ; Skottnes- og Vareid- seg ut. I disse områdene er det stort omfang av landbruk kombinert med mye spredt bebyggelse Utenom disse områdene er det flere bekker der det er behov for problemkartlegging før en vurderer behovet for tiltak. Lofoten vannområde har mange fjorder, viker og pollsystemer. De største utfordringene er knyttet til Buksnesfjorden som er påvirket av næringssalter fra avløp. Det er også flere oppdrettskonsesjoner ved utløpet av fjorden. Saltisen-Offersøystraumen og pollsystemet Innerpollen, Ytterpollen og Lauvåspollen er påvirket av avrenning fra landbruk og avløp fra spredt bebyggelse. Ytterpollen er naturlig eutrof. Indre deler av Grunnførfjorden er også vurdert påvirket i negativ grad. I deler av vannområdet vil det ikke være negative påvirkninger på grunn av næringsstoffer som er avgjørende for om det skal settes i verk tiltak eller ikke. For eksempel vil kloakkutslipp i fjæra eller havna i mange tilfelle først og fremst utgjøre et estetisk problem. Direkte utslipp av kloakk til sjøresipient eller utslipp fra septiktank direkte i fjæresonen kan både være et problem i forhold til estetikk og smittefare. Når det gjelder SMVF har sektormyndighetene hovedansvar for å definere problemstillinger og foreslå tiltak. Det er flere regulerte vassdrag i vannområdet. Vågan, Flakstad og Moskenes er sterktest berørt av slike tiltak. Her foregår det en prosess mellom NVE og regulantene for å avklare tilstanden. Statens vegvesen har arbeidet med en liste over vandringshindre for fisk og veifyllinger som fører til store endringer i naturtilstand. For veifyllinger foreligger det en rapport som beskriver tilstanden for et utvalg av disse (Vegfyllinger i Midtre Hålogaland, 2013). Det er behov for dialog mellom Statens Vegvesen og kommunene rundt valg av lokaliteter. Havnevesenet arbeider med en liste over havner. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 14 av 62

3. Miljøutfordringer og påvirkninger. I dette kapitlet er det foretatt en beskrivelse av hovedutfordringer knyttet til ulike vannforekomster. Figur 3.1 viser de 10 viktigste påvirkningene i Lofoten vannområde ut fra de data som ligger i databasen vann-nett. Det vil med stor sannsynlighet bli endringer i denne. Havner Moloer Industri (ikke-ippc) Annen påvirkning Byer/tettsteder Veifylling Vannkraftsdam Middels grad Stor grad Svært stor grad Uten minstevannsføring Spredt bebyggelse Annen landbrukskilde Figur 3.1 KILDE: www.vann-nett.no 0 10 20 30 40 50 60 70 Antall vannforekomster i risiko fordelt på kilde og påvirkningsgrad Den største usikkerheten er knyttet til havner. Her er kystverket er i dialog med Fylkesmannens Miljøvernavdeling og Nordland Fylkeskommune om kriterier for havner som skal defineres som SMVF. Miljøgifter i havnene er den alvorligste miljøutfordringen i vannområdet. I det følgende vil utfordringene bli presentert med bakgrunn i figur 3.1 3.1 Annen landbrukskilde. Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer gjennom husdyr- eller mineralgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 15 av 62

landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Jordprøvetaking og gjødselplanlegging er pålagt for alle som søker produksjonstilskudd. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. Utkjøring av gjødsel til feil tid, som for eksempel etter vekstsesongen kan gi avrenning til vassdrag. Beitende dyr kan gi forurensing i vassdrag når det er stort dyretall på små områder. Dette vil normalt bare være et problem i nedslagsfeltet til vannkilder og ved badeplasser. Kjemiske sprøytemidler brukes i forbindelse med ugrasbekjempelse i åker og eng og for å forhindre tørråte på potet. Sprøyting i en sone på 2 m bredde mot alle vassdrag er regulert i miljøplan og kan bare skje etter avtale med kommunen. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til større påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. De fleste vannforekomstene som er påvirket av landbruk finner man i Vestvågøy kommune. Med unntak av Farstad-, Liland-, Skottnes- og Vareidvassdragene bygger klassifiseringen på skjønnsmessige vurderinger. Vassdrag i område med store husdyrbesetninger er vurdert i risiko ut fra stor andel landbruksareal og store mengder tilgjengelig husdyrgjødsel. Fra Farstad- og Lilandsvassdragene har man gode målinger over tid. For Skottnes- og Vareidvassdragene bygger vurderingene på enkeltprøver. Ut fra omfanget av landbruk er det ikke overraskende at såpass mange vannforekomster er påvirket av drifta. Vurderingen av påvirkningsgrad og risiko bygger imidlertid på et svakt faglig grunnlag og det er et betydelig behov for kvalitetssikring av data. I undersøkelsene som er gjort av NIVA i Farstadvassdraget vurderes tilførslene av fosfor fra landbruk og spredt bebyggelse til å være relativt like. Nitrogentilførslene fra landbruk er betydelig høyere enn for avløp. Store tilførsler av fosfor gir økt fare for oppblomstring av skadelige alger i ferskvann. Nitrogentilførsel gir økt fare for slik oppblomstring i saltvann. Dette fører til at man må ha særlig fokus på avrenning fra landbruk i områder som drenerer til pollsystemene fordi nitrogen vil være en minimumsfaktor for algevekst. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 16 av 62

Det er ikke foretatt vurdering av om noen vannforekomster er så sterkt endret at de skulle vært plassert i kategorien sterkt modifisert. Dette gjelder områder der det er foretatt omfattende inngrep i forbindelse med oppdyrking av arealer. I disse vannforekomstene er det et spørsmål om man kan oppnå god økologisk tilstand innenfor forsvarlige rammer. Kommunen er sektormyndighet når det gjelder forurensing fra landbruk. 3.2 Spredt bebyggelse Avløp påvirker vannforekomstene gjennom tilførsel av næringsstoffer, andre reststoffer og mulig spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp. Også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet i betydelig grad og føre til overgjødsling. Forurensing fra avløp i et område kan gi negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller på badevannskvalitet. Undersøkelser fra andre kommuner viser at en stor andel av de private avløpsanleggene ofte har betydelige mangler og defekter. Slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg er ofte underdimensjonert eller bygd og drevet på feil måte. I tillegg kan utløp fra avløpsanleggene ha uheldig plassering. Mange anlegg utført av godkjent entreprenør tilfredsstiller ikke krav til utslippstillatelse. På bakgrunn av dette har blant annet Tromsø kommune satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider. Flere kommunale anlegg har også feil og mangler. De vanligste er brudd på ledninger som går ut i sjø og utslipp på for grunt vann. Det foreligger gode avløpsplaner i de fleste kommunene, men man ligger langt etter i gjennomføring. Vurderingene av risiko og påvirkningsgrad er basert på skjønn. For avløp fra spredt bebyggelse er vurderingene foretatt ut fra antall boliger og nærhet til vassdrag. For spredt bebyggelse som grenser mot fjæra, og der avløp er vurdert til å gå til åpen sjø, er det ikke gjort risikovurdering. Generelle tiltak for å forbedre tilstand på avløp vil også omfatte slike områder. I Lofoten vannområde er det stort behov for oppgradering av kommunale avløpsanlegg. Flere vannforekomster er påvirket av avløp fra spredt bebyggelse. I vassdragene et det ofte sammenfall mellom slike avløp og påvirkning fra landbruksdrift. I havnene er det sammenfall mellom tilførsler fra kloakk og avløp fra fiskeindustrien. Dette innebærer at sektorene må samarbeide for å finne frem til de beste løsningene. Kommunen er sektormyndighet for avløp. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 17 av 62

3.3 Uten minstevannføring. Denne påvirkningen skiller seg fra de andre ved å slå ut i stor eller svært stor grad. Den er i første rekke knyttet til vannkraftutbygging. I tillegg er det flere vannverk som også påvirker vannføringen. Dette er en påvirkning der vannforekomsten vil bli klassifisert som SMVF. Det er NVE som er sektormyndighet. 3.4 Vannkraftdam Det er flere vannkraftdammer i vannområdet som bidrar til store endringer i vannmiljøet. Disse vil også bli klassifisert som SMVF ut fra gitte kriterier. Ikke alle dammer er store nok til å havne i denne kategorien. Det er NVE som er sektormyndighet. 3.5 Veifylling. Veifyllingene utgjør vandringshindre for fisk. I vannområdet er det flere større og mindre fyllinger som er undersøkt. Langs E10 og riksveiene har Statens vegvesen sammen med Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen, foretatt en vurdering av fyllinger og stikkrenner. Det er foretatt en prioritering av hvilke stikkrenner som er aktuelle for rehabilitering. Når det gjelder fyllinger foreligger en rapport fra sommeren 2013 på et utvalg av disse. Det er behov for ytterligere vurdering og prioritering. I denne prosessen er det naturlig at kommunene kobles inn. 3.6 Byer og tettsteder. Påvirkningen fra byer og tettsteder er i første rekke avrenning fra tette flater. Dette påvirker både avrenningsintensitet, partikler og stoffer. I Lofoten Vannområde er omfanget av dette sannsynligvis betydelig mindre enn det som kommer frem i vann-nett pr. dato. 3.7 Annen påvirkning. Dette må kvalitetssikres. 3.8 Industri (ikke IPPC) Dette punktet omfatter all industrivirksomhet i vannområdet. På grunn av skipsverftene i Svolvær og på Ballstad og rester etter slik industri i Kabelvåg og Henningsvær er påvirkningen stor. Dette er også den alvorligste miljøpåvirkningen i vannområdet. Fiskeindustri og slakterier gir høye tilførsler av næringsrikt vann til sjølokaliteter og havner. Så langt finnes ikke noen oversikt som viser utslipp til havnene fra denne industrien. Det er heller ikke alle havnene som er skilt ut som egne vannforekomster. Det er fylkesmannen som er sektormyndighet i forhold til forurensing fra industrien. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 18 av 62

3.9 Moloer. Antall moloer som er registrert i vann-nett gjenspeiler ikke antallet i vannområdet. Kystverket er sektormyndighet og har ansvaret for å peke ut hvilke havner som skal registreres som SMVF. Sannsynligvis blir det bare disse moloene som registreres i vann-nett. 3.10 Havner Antall havner som er registrert i vann-nett gjenspeiler heller ikke antallet i vannområdet. Kystverket er sektormyndighet og har ansvaret for å peke ut havner som skal registreres som SMVF. Sannsynligvis blir det bare disse som registreres i vann-nett. Leknes havn vil uansett ikke bli registrert i vann-nett siden den ikke oppfyller kravene til SMVF. I havner finner vi påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde. Det kan være fysiske endringer som moloer og mudring og havneutbygging som reduserer bølgeeksponering og endrer strøm og vannutskiftning. Utslipp i forbindelse med havneaktivitet (eks. ballastvann), kommunalt og spredt avløp har negative biologiske påvirkninger på vannmiljøet. Dette vil igjen føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer samt risiko for introduksjon av fremmede arter. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg kan havnen være en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf). Alle vannforekomstene som er i gruppen ksmvf, skal automatisk plasseres i risiko. Krav til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. Mange havner er etablert ved utfylling i sjø, og det kan være behov for kartlegging av tidligere aktiviteter på land som kan ha forurenset grunnen. Disse forurensingene må fjernes eller isoleres før man setter i verk kostbar opprensking i sjøen. En undersøkelse av miljøgifter i havneområder i Nordland fra 2003 og en undersøkelse av småbåthavner fra 2010 viste forhøyede verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter både i grunnen, på land og i sjø i forbindelse med slip/verft og havneaktivitet. Påvirkninger og akkumulering av miljøgifter vil kunne gi store utfordringene i havner og kystvannsområder. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og som kan ha akutt eller kronisk giftighet. De har også ha en tendens til oppkonsentrering i organismer og/eller i næringskjeden. Eksempler på slike stoffer er kadmium, bly, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOS- forbindelser (www.miljostatus.no). Verftene i Svolvær og Ballstad har fått pålegg om å planlegge tiltak for å renske opp i forurenset grunn på land. De har fått frist til 31.12.13 til å legge frem tiltaksplaner. I tillegg til miljøgifter kan det være for store utslipp av organisk materiale og næringsstoffer i havnene. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 19 av 62

3.11 Havbruk Nordland er det største oppdrettsfylket i Norge for produksjon av laks og det forventes en økning av produksjonen. I tillegg er det lokaliseringer med oppdrett av regnbueørret og i mindre grad marin-fisk, skalldyr og makroalger. Utslipp fra fiskeoppdrett vil i hovedsak være rester av næringsstoffer fra fôr og fisk. Dette kan føre til overgjødsling. Det er krav til jevnlige trendundersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteter (MOM-B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM-C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Det gjøres da en vurdering av bunndyr samt analyse av organisk innhold og enkelte tungmetaller. I forhold til skadelige stoffer kan produksjon av matfisk føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet som følge av notimpregnering. Avlusingsmidler i fiskefôr kan havne på bunnen og påvirke krepsdyr i nærområdet (ref. Miljødirektoratet ). Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd, bruk av legemidler og matvaresikkerhet. Mattilsynet har også retningslinjer for hvordan parasitten lakselus skal bekjempes. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. Nasjonale tiltak rundt problematikk som lakselus, sykdommer, rømming og redusert bruk av miljøskadelige stoffer er viktige tema i forhold til et bærekraftig og miljøvennlig havbruk. I vannområdet Lofoten er det et stort antall oppdrettslokaliteter i sjø (Fig.3.2). Fig. 3.2 Akvakultur, godkjente lokaliteter i Lofoten vannområde. KILDE: http://kart.fiskeridir.no Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 20 av 62

Det er ingen lokaliteter i Lofoten vannområde som er satt i risiko som følge av forurensning fra havbruk. Det er behov for å følge nøye med i Buksnesfjorden på grunn av sumvirkningen av avløp og oppdrett. Dette blir aktualisert av at det meste av avløp fra bebyggelsen i Buksnesfjordområdet og området fra Leknes til Farstad/Ostad skal samles og slippes ut ytterst i fjorden. Det er Fiskeridirektoratet og Mattilsynet som er sektormyndighet med ansvar for miljøkonsekvenser av havbruk. 3.12 Andre miljøutfordringer. Miljøtilstanden i vannområdet preges i første rekke av næringsvirksomhet og bosetting. Det er imidlertid en del andre påvirkninger som er mer uklare. I Lofoten vannområde er det tre utfordringer knyttet til vann som skaper bekymring. 3.12.1 Langtransportert forurensing fra Sellafield. Lofoten mot Sellafield har tidlig i prosessen gitt innspill om at utslipp fra Sellafieldanleggene gir grunn til bekymring. I vannforskriftarbeidet er det tatt høyde for påvirkninger som skyldes langtransportert forurensing gjennom luft. For Lofoten Vannområde er det naturlig at problematikken rundt langtransportert forurensing gjennom sjøvann også settes på kartet. 3.12.2 Kadmium i krabbe. På grunn av høye kadmiumnivåer har Mattilsynet advart mot å spise taskekrabbe fra nordlige del av Nordland. Det er gjort undersøkelser i Vesterålen som viser at verdien av kadmium er under fastsatte grenseverdier (Sommarøy Produksjonslag). Det er tatt initiativ til et større forskningsprosjekt for å skape klarhet i hvor kadmiumet kommer fra (Statusrapport krabbe og kadmium 2013). Det er viktig med fokus på tilstrekkelig omfang av prøvetaking og avgrensing av problemområder. Dette er et svært viktig spørsmål for Lofoten som matregion og reiselivsmål. 3.12.3 Fremmede arter Grensa for Lofoten vannområde går midt i Vestfjorden. Det er stor skipstrafikk inn til Narvik som passerer forbi Lofoten. Disse fartøyene går med ballastvann og det er viktig å ha kjennskap til reglene for behandling av dette vannet. Videre er det en betydelig cruisetrafikk inn i Buksensfjorden. Bruken av ballast er mindre på disse fartøyene, men også her er det behov for å følge med. Dette er en problematikk som må løftes opp på nasjonalt plan. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 21 av 62

4. Utfordringene i vannområdet. I dette avsnittet presenteres de viktigste miljøutfordringene i vannområdet sortert på de tre hovedutfordringene miljøgifter, næringssalter og fysiske inngrep. I vannområdet er det ingen kjente akutte utslipp av miljøgifter som utgjør en fare for miljø eller mennesker. Flere større og mindre slipanlegg og søppelfyllinger utgjør en potensiell risiko. 4.1 Miljøgifter i havner og sjølokaliteter. Lofoten vannområde har mange havner med stor variasjon når det gjelder aktivitet og størrelse. De fleste havneanleggene har molo som beskytter havna mot farlige strømmer og bølgepåvirkning. Dermed påvirkes gjennomstrømning av vann og havnens selvrensingsevne. Utslipp av kloakk og fiskeindustri kan dermed gi større negativ effekt enn ved naturlig gjennomstrømning. I tillegg til dette kan redusert naturlig gjennomstrømning føre til endringer i livsbetingelsene for bunndyr og andre organismer. Mudring og utdyping vil også føre til store endringer i leveforholdene for bunndyr. Kystverket, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og Vannregionmyndigheten, har valgt ut de havnene som er definert som SMVF. Det har ikke vært noen lokal prosess på dette i Lofoten vannområde. Fra Lofoten og Vesterålen vannområde er det ytret ønske om at alle havner med moloanlegg som endrer strømningsbildet bør defineres som SMVF. Disse havnene vil være mer sårbare for tilførsler av næringsstoffer og andre påvirkninger enn åpent farvann. Tiltak for å forebygge en negativ utvikling i alle havner vil da kunne målrettes på en bedre måte. Man unngår også unødige pålegg om å nå god økologisk tilstand. For Lofoten vannområde er det viktig å få klarhet i hva det innebærer for videre utvikling av ei havn når den ikke plasseres i kategorien SMVF. I dette avsnittet er havner med belastning av miljøgifter presentert for seg. Kunnskapsgrunnlaget på dette området er variabelt, men det er naturlig nok havner med slippanlegg og verftsindustri som er mest utsatt for miljøgifter. Fra myndighetenes side er Svolvær havn og Ballstad pekt ut som de viktigste i forhold til å foreta opprensking. I Kabelvåg og Henningsvær er det foretatt målinger av miljøgifter, men her er det ingen prosjekter i gang. Fredvang, Napp og Sundvågen ligger også inne i vann-nett som risikoområder mht. miljøgifter. Av disse står Napp havn for tur til utdyping i regi av Kystverket. Før det settes i verk tiltak må det foretas en grundig analyse av forholdene. I de følgende avsnittene er aktuelle tiltak for ulike vannforekomster nærmere beskrevet. Det er behov for samordning med kommuner, næringsliv og andre aktører under veis i arbeidet frem til endelig tiltaksplan sendes på høring. De prioriteringer som er satt opp i det følgende er basert på eksisterende planverk, men det kan bli betydelige endringer ved revisjon av planene. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 22 av 62

4.1.1 Svolvær havn og Ballstad. Status: Tiltak: Registrert forurensing i bunnsedimenter. Registrert forurensing på land. I Svolvær er det foretatt omfattende kartlegging av tilstanden på land. Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn på land fra Fylkesmannen i Nordland til fire bedrifter i Svolvær havn og en på Ballstad. Planlegging av utdyping i havnene. Prosess med Kystverket. Vågan kommune har søkt om midler til prosjektleder for å følge opp arbeidet i Svolvær havn og Leirosen. Gjennomføre tiltaksplanlegging forurenset grunn. Samordning med Kystverket for å sikre best mulig løsning for miljøgifter i forbindelse med arbeidet i havnene. Samordning med tiltak for sanering av avløpsnett og utslipp fra øvrig industri. Aktuell gjennomføring i planperiode 2027-2033 Kostnader: Svært store. Behov for statlige midler dersom det skal gjennomføres fullstendig opprensking. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 23 av 62

4.1.2 Kabelvåg og Henningsvær Status: Registrert forurensing av miljøgifter i bunnsedimentene. Behov for analyse av situasjonen. Tiltak: Problemkartlegging 2015-2021. Planlegging av tiltak 2015-2021. Aktuell gjennomføring i planperiode 2027 2033 Samordning med tiltak for sanering av avløpsnett og utslipp fra øvrig industri. Kostnader: Ukjent. 4.1.3 Andre sjølokaliteter med mistanke om miljøgifter. Det kan være flere lokaliteter med miljøgifter, men disse er ikke registrert i vann-nett 2 1 3 1 1 1 Status: Disse havnene ligger inne i vann-nett med vurdering forurenset sjøbunn. Det ligger ikke opplysninger om prøvetaking. 1 Napp havn 2 Fredvang 3 Sundvågen Tiltak: Problemkartlegging 2015-2021. Samordning med tiltak for sanering av avløpsnett og utslipp fra øvrig industri. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 24 av 62

4.2 For høye tilførsler av næringsstoffer. Tilførsel av næringsstoffer til vannforekomstene stammer i første rekke fra landbruk, havbruk, avløp og industri. I dette avsnittet er påvirkningene presentert ut fra kilde. Når man skal planlegge og sette i verk tiltak er det viktig med samordning mellom sektorene slik at oppnår løsninger som er kostnadseffektive. Det betyr at avløp fra kloakk og fra industri for eksempel bør samordnes der dette er formålstjenlig. 4.2.1 Avløp Avløp fra private husholdninger og større avløpsanlegg påvirker vassdragene gjennom tilførsel av næringsstoffer og spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp av spillvann påvirke miljøet i betydelig grad. Avløpene kan deles i følgende kategorier: Spredt avløp (omfatter direkte avløp, slamavskillere, infiltrasjon i grunnen, sandfilteranlegg og minirenseanlegg). Utslipp av spillvann fra store (som oftest offentlige) avløpsanlegg og renseanlegg. Avrenning av overflatevann fra byer og tettsteder. Undersøkelser fra andre kommuner viser at en stor andel av de private avløpsanleggene har betydelige mangler og defekter. Dels er ikke slamavskillere og rense-/infiltrasjonsanlegg dimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter og dels er ikke utløp fra avløpsanleggene plassert slik det er forutsatt. Det viser seg også at mange anlegg, utført av godkjent entreprenør og i henhold til nyere utslippstillatelse, ikke alltid tilfredsstiller kravene. Flere av vannforekomstene i Lofoten vannområde har liten vannføring i tørkeperioder og betydelig bebyggelse langs elve-/bekkeløpet. Risikoen for at spredt avløp har innvirkning på miljøtilstanden for disse vannforekomstene vil variere med kvalitet på septiktank, grunnforhold og kvalitet for infiltrasjonsløsninger, hvordan avløpsrøret er lagt mv. Det er også viktig å se på sumvirkningen av påvirkning fra landbruk og avløp i vassdrag der begge er grunnlag for karakteriseringen. Det er behov for bedre faktagrunnlag før man endelig vurderer hvilke tiltak som skal settes i verk for den enkelte vannforekomsten. I tillegg til disse vannforekomstene er det flere som er påvirket av avløp, men der belastningens størrelse eller egenskaper ved resipienten gjør at miljøbelastningen ikke er noe problem. I slike områder kan det likevel være behov for tiltak. Dopapir i fjæra er eksempel på rent estetiske hensyn mens utslipp langs stranda eller i terrenget utgjøre en smittefare. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 25 av 62

Kommunene er sektormyndighet med ansvar for avløpsløsninger opp til 10.000 P.E. For større utslipp er det fylkesmannen som har ansvaret. I Lofoten vannområde er det ingen utslipp med så stort omfang. Kommunene har utarbeidet tiltaksplaner for avløp med prioriterte tiltak. Flere av disse er klare for revidering, men prosessene er ikke kommet så langt at de kan samkjøres med arbeidet med vannforskriften. For de største tettstedene og havnene er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig til å fastslå miljøtilstand og tiltaksbehov. Det samme gjelder Farstad og Lilandsvassdragene der man har måledata fra flere undersøkelser. For mindre bekkesystemer, små innsjøer, mindre havner og viker og bukter er det behov for ytterligere vurdering før man setter i verk omfattende tiltak. Før man vedtar tiltaksplaner er det viktig å ha et oppdatert regelverkt for kvalitet på gamle anlegg. Det er også behov for utprøving av nye løsninger. Lang fjære og kraftig bølgepåvirkning i fjæra og langs strendene setter særlige krav til utløpsanlegg. Høyt grunnvannsnivå setter begrensninger på bruk av infiltrasjonsanlegg og det er viktig at entreprenører og rørleggere har kompetanse på bygging og installasjon av slike anlegg. Det er også viktig at innsatsen samordnes slik at miljøutfordringer i en vannforekomst behandles samlet. Tiltaksplanen bygger på kommunale avløpsplaner og det er lagt vekt på områder det kommunene allerede har planer. Her er det også foretatt en vurdering av når tiltak kan forventes gjennomført. For at planen skal ha verdi i lokal forvaltning er tiltakene presentert på områdenivå. 4.2.1.1 Felles tiltak i Lofoten vannområde. Erfaringer fra andre regioner tilsier at tilstanden på avløpsanleggene kan være variabel. Dette gjelder både avløpsledninger, infiltrasjonsanlegg og septiktanker. Lofoten Avfallselskap har ansvar for tømming av slamavskillere i Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan. Selskapet har en database der materiale, volum og antall kamre er registrert. En gjennomgang av data for Vestvågøy viser at 51 % av slamavskillerne har 3 kamre. Registreringene i databasen er gjort med gårdsnummer og bruksnummer. Dermed er det også mulig å vurdere tilstanden i nedslagsfeltet til en vannforekomst. Behovet for registreringer ut over det man får tilgang til fra eksisterende database må vurderes. Ut fra erfaringene fra Tromsø kommune og tilbakemeldinger lokalt er det behov for kartlegging og dokumentasjon av tilstanden på private og kommunale anlegg. Det er også behov for kompetanseheving hos planleggere og entreprenører for å sikre god kvalitet på nye anlegg. Grunnforholdene i Lofoten vannområde setter klare begrensninger på bruk av infiltrasjonsanlegg. Dette skyldes både at mineraljorda er finkornet og at avstanden til Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 26 av 62

grunnvann i lange perioder er for liten til at anleggene kan fungere. Avløp som ledes ut i sjø er sårbare for ødelegges av bølger. Det er behov for å finne gode og kostnadseffektive løsninger før man gir pålegg om utbedringer og nye anlegg. Følgende tiltak kan være aktuelt i første planperiode og vil da omfatte hele vannområdet: 1. Registrering av tilstanden på alle private avløpsanlegg i forbindelse med neste runde med tømming av slamavskillere i perioden 2015 2021. Tilstand og antall tilknyttede husstander registreres. Utslippssted og evt. ytterligere rensesystem og tilstanden på dette vurderes. 2. Alle innsamlede data dokumenteres i datasystemet (helst med bilder). 3. Eiere av avløpsanlegg der det er registrert mangler gjøres oppmerksomme på dette og opplyses om at de i løpet av en rimelig tid vil bli pålagt å rette opp disse manglene. Utsendelse av varsel kan gjennomføres for hele kommunen i løpet av 2018 og rimelig tid til å utbedre manglene kan settes til utgangen av 2020. (Det viser seg at mange eiere av avløpsanlegg setter i gang utbedring av disse uten å vente på pålegg når de er blitt orientert om manglene). 4. Kommunene deles opp i soner der det angis hvilke krav det skal stilles til rensing av avløp innenfor sonen. Disse sonene angis på kart og innarbeides i hovedplan avløp. Følgende kriterier kan legges til grunn for soneinndelingen: For utslipp i områder der det er etablert offentlig avløpsnett kreves det at alle husstander kobler seg til dette. For utslipp til ferskvann (bekker, elver og innsjøer) kreves det slamavskiller og infiltrasjon i grunnen eller infiltrasjonsgrøft, eventuelt minirenseanlegg. For utslipp til sjø kreves det slamavskiller og at ledningen føres ut til 2 m under laveste lavvann. Dersom dette ikke er mulig (langgrunt) kan utslippet føres ut i strandsonen, men da stilles samme krav som for utslipp til ferskvann. For utslipp til sjø på steder der det ikke er mulig å komme til med kommunens tømmeutstyr tillates det at avløpet føres ut til 2 m under laveste lavvann uten rensing. 5. Det etableres et grunnlag for å kunne gi pålegg om tiltak i løpet av perioden (innen utgangen av 2020) og dette forankres politisk. Dette kan gjøres på en eller begge av følgende måter: Det utarbeides lokal forskrift om at alle utslippstillatelser som er eldre enn en viss dato trekkes tilbake og at eieren pålegges å søke om ny tillatelse innen en rimelig frist. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 27 av 62

Det fattes enkeltvedtak om samme for alle utslipp innenfor et område (dette betyr at man i første omgang kan konsentrere seg om vannforekomster der utslipp viser seg å være et betydelig problem). 6. Det fattes politisk vedtak som gir hjemmel for at registrering av tilstanden på avløpsanlegg og saksbehandling i forbindelse med dette kan finansieres gjennom et gebyr som faktureres sammen med tømmingen av slamavskillere. 7. Dersom man under prosessen finner at spredt avløp er et spesielt stort problem i enkelte områder kan opprydding i forholdene eventuelt fremskyndes. I tillegg til dette vil det være aktuelt med kompetansehevende kurs for entreprenører og rørleggere og utprøving av løsninger som er tilpasset lokale behov. Det er særlig aktuelt å se på fellesløsninger og anlegg som er tilpasset langrunne områder. TILTAK SPREDT AVLØP LOFOTEN VANNOMRÅDE: Felles prosjektsatsing i hele vannområdet 2015-2018 Kartlegging Kartlegging av tilstand på anlegg Kartlegging av miljøtilstand Kartlegging av kompetanse Vurderinger Vurdering og utprøving av aktuelle løsninger Vurdering av tømmingsrutiner Rutiner og oppfølging Opplæring av entreprenører og rørleggere Rutiner for oppfølging av anlegg Lokal forskrift Enkeltvedtak i områder der vannforekomst ikke når miljømålene uten tiltak. Finansiering Skjønnsmiddler og kommunale avgifter. Tabell 4.1 Tiltak spredt avløp Lofoten Vannområde. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 28 av 62

4.2.1.2 Buksnesfjorden Brukermål: Breidablikk 1.840 P.E. Mjåneset 1.800 P.E. Storeidøya 1.800 P.E.. Gravdal 1.590 P.E. Strandsonen skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. (Hovedplan avløp, 2006) Utfordringer: Trinnvis utbygging med samling og rensing av avløp. Påslipp av kloakk fra Farstad, Skulbruområdet. 500 700 P.E. Økt aktivitet i Buksnesfjordområdet. TILTAKSPLAN BUKSNESFJORDEN - AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Beregning totalbelastning avløp befolkning, avløp industri og oppdrett innen 2016. Strømningsmodell. Delta i evt. prosjekt i Nordland. Oppgradering av ledningsnett Fygle, Leknes og Gravdal i perioden 2016 2025 Avklaring utslippssted hovedavløp og rensing 201? Renseanlegg og utløpsledning 202? Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse se egen tiltaksplan. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 16,7 mill. i 2006 Kilder: Hovedplan avløp 2006 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 29 av 62

4.2.1.3 Svolvær 970 P.E. 1.950 P.E. 665 P.E. 720 P.E. 570 P.E. Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Utfordringer: Trinnvis utbygging med samling og rensing av kloakk for utslipp på tilstrekkelig dyp. Økt byggeaktivitet i Svolvær Må koordineres med havneutbygging og rensing av grunn på land og i sjø. TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Beregning totalbelastning avløp befolkning, avløp og industri. Samordning med øvrige tiltak i havnene Osan mot Tjeldbergvika 2015 2021 Garsosen, Leirosen og Osanpollen 2021 2027 Svolvær havn og Marinepollen 2027 2033 Samordning med avløpsløsninger for fiskeindustrien. Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 11,5 mill. i 2009 Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 30 av 62

4.2.1.4 Kabelvåg 510 P.E. 175 P.E. 900 P.E. Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Utfordringer: Flere utslippspunkter Forurenset bunn i indre havn TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Beregning totalbelastning avløp befolkning, avløp og industri. Samordning med øvrige tiltak i havna. Storvågan, Kjerkvågen 2021 2027 Kabelvåg havn 2027-2033 Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 10,0 mill. i 2009 Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 31 av 62

4.2.1.5 Stamsund Brukermål 2 utslipp. 420 P.E. 1 utslipp. 260 P.E. Strandsonen skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. (Hovedplan avløp, 2009) Utfordringer: Gamle anlegg med felles spillvann og overvann. Utslipp i frilufts- og rekreasjonsområder. 1 utslipp. 150 P.E. TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Oppgradering av ledningsnett i perioden 2016 2021 Samling av utslipp Hellebukta, Nilsvika til Buøyhavna i perioden 2016 2021 Kommunalt anlegg Myklevik. Perioden 2028 2033 Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse. Samordning med avløpsløsninger for fiskeindustrien. Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 21,0 mill. i 2009 Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 32 av 62

4.2.1.6 Ballstad havn Brukermål: Strandsonen skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. (Hovedplan avløp, 2006) Utfordringer: Silanlegg 300 P.E. Avløp kommunalt anlegg 300 P.E. Ikke tilknyttet avløpsnett 500 P.E. TILTAKSPLAN BALLSTAD HAVN - AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Oppgradering eksisterende anlegg. Kloakkering område Skottens skole 2021 2026. Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse se egen tiltaksplan. Samordning med avløpsløsninger for fiskeindustrien. Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad fellesanlegg avløp: 3,4 mill. i 2006 Kostnad private avløpsløsninger må beregnes når man vet hvor mange som kan kobles til fellesnett. Kilder: Hovedplan avløp 2006 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 33 av 62

4.2.1.7 Henningsvær Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensings-utslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. 115 P.E. Utfordringer: Flere utslippspunkter 115 P.E. kommunalt 584 P.E. ikke tilkoblet Forurenset bunn i indre havn TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Beregning totalbelastning avløp befolkning, avløp og industri. Sanering avløp og samling private utslipp 2021 2027 Samordning med avløpsløsninger for fiskeindustrien. Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 0,5 mill. i 2009 Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 34 av 62

4.2.1.8 Skrova Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensings-utslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Utfordringer: Flere utslippspunkter Ukjent tilstand miljøgifter og fiskeindustri TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Beregning totalbelastning avløp befolkning, avløp og industri. Sanering avløp og samling private utslipp 2021 2027 Samordning med avløpsløsninger for fiskeindustrien. Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 35 av 62

4.2.1.9 Laukvik Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensings-utslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Utfordringer: Flere utslippspunkter Ukjent tilstand miljøgifter og fiskeindustri TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Beregning totalbelastning avløp befolkning, avløp og industri. Sanering avløp og samling private utslipp 2021 2027 Samordning med avløpsløsninger for fiskeindustrien. Samordning med øvrige tiltak i havna. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Avløp og pumpestasjon 4,0 mill. avløpsplan 2009 Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 36 av 62

4.2.1.10 Farstadvassdraget. Brukermål: Bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørret (Hovedplan avløp, 2006) Utfordringer: Spredt bebyggelse og landbruk. 750 P.E. i nedslagsfeltet. 3.445 GDE i nedslagsfeltet TILTAKSPLAN FARSTADVASSDRAGET - AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Pumpeledning Oppdøl - Leknes i perioden 2015-2021. Pumpeledning til Leknes og Bøstad for øvrige områder 2021 2026. Sanering Skjerpen 2027 2033. Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse se egen tiltaksplan (4.2.1.14). Oppfølging landbruk se egen tiltaksplan (4.2.2). KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad fellesanlegg: Ukjent. Kostnad private avløpsløsninger må beregnes når man vet hvor mange som kan kobles til fellesnett. Kostnad landbruk må avklares gjennom prosjekt. Kilder: Hovedplan avløp 2006 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 37 av 62

4.2.1.11 Lilandvassdraget. Brukermål: Bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørret. (Hovedplan avløp, 2006) Utfordringer: Spredt bebyggelse og landbruk. 500 P.E. tilknyttet kommunalt avløp. 330 P.E. spredt bebyggelse 407 GDE i nedslagsfeltet Utløp til Inner- og Ytterpollen som er brakkvannsforekomster. Utløp avløpsledning. TILTAKSPLAN LILANDVASSDRAGET - AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Forlengelse avløpsledning til riktig dybde. 2015 Pumpeledning Liland - Bøstad 2021 2026. Sanering renseanlegg Bøstad 2021 2026. Sanering ledningsnett Hagvåg 2021-2026 Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse se egen tiltaksplan (4.2.1.14) Oppfølging landbruk se egen tiltaksplan (4.2.2). KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 5,3 mill. i 2006 Kostnad private avløpsløsninger må beregnes når man vet hvor mange som kan kobles til fellesnett. Kostnad landbruk må avklares gjennom prosjekt. Kilder: Hovedplan avløp 2006 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 38 av 62

4.2.1.12 Skottnesvassdraget Brukermål: Bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørret. (Hovedplan avløp, 2006) Utfordringer: Spredt bebyggelse og landbruk. 200 P.E. spredt avløp. 450 GDE i nedslagsfeltet TILTAKSPLAN SKOTTNESVASSDRAGET - AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Fellesanlegg planlegging og prosjektering 2015 2021. Fellesanlegg etablering 2021 2026. Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse se egen tiltaksplan (4.2.1.14). Oppfølging landbruk se egen tiltaksplan (4.2.2). KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad fellesanlegg: 2,3 mill. i 2006 Kostnad private avløpsløsninger må beregnes når man vet hvor mange som kan kobles til fellesnett. Kostnad landbruk må avklares gjennom prosjekt. Kilder: Hovedplan avløp 2006 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 39 av 62

4.2.1.13 Vareidvassdraget Brukermål: Bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørret. Utfordringer: Spredt bebyggelse og landbruk. TILTAKSPLAN VAREIDVASSDRAGET - AVLØP: Fellesanlegg planlegging og prosjektering 2015 2021. Fellesanlegg etablering 2021 2026. Oppfølging avløp fra spredt bebyggelse se egen tiltaksplan (4.2.1). Oppfølging landbruk se egen tiltaksplan (4.2.2). KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad fellesanlegg: Kostnad private avløpsløsninger må beregnes når man vet hvor mange som kan kobles til fellesnett. Kostnad landbruk må avklares gjennom prosjekt. Kilder: Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 40 av 62

4.2.1.14 Spredt avløp Vestvågøy Foreslått nye fellesanlegg. Eksisterende avskillere. Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Utfordringer: Store avstander. Få abonnenter. Langgrunt. Sårbarhet for stormskade og behov for lange ledningsnett. Kommunen har store kostnader i andre områder. Uavklart hvor stor belastningen er i enkeltbekker. De tettest befolkede områdene som ikke er tatt med i andre oversikter. TILTAKSPLAN VESTVÅGØY - SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Problemkartlegging avklare belastning og betydning. Gjennomgang av anlegg. Utvikle løsninger. Kompetansehevingstiltak. 2015 2021 Innlandsvassdragene prioriteres 2021 2027. Fellesanlegg Eltoft/Holdal og Tangstad, Holsdalen, Tussan og Haug. 2021 2033 Utløp til sjø og mindre vassdrag 2027 2033. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Totalkostnad avløp kommunale anlegg: 5,3 mill. i 2006 Kostnad private avløpsløsninger beregnes ut fra hvor mange som kan kobles til fellesnett. Kilder: Hovedplan avløp 2006 Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 41 av 62

4.2.1.15 Spredt avløp Vågan Brukermål Tilstanden skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensings-utslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Øvrig tettbebyggelse der avløp kan være et problem Utfordringer: Store avstander. Få abonnenter. Langgrunt. Sårbarhet for stormskade og lange ledninger. Kommunen har store kostnader i andre områder. De tettest befolkede områdene som ikke er tatt med i andre oversikter. TILTAKSPLAN SPREDT AVLØP: Rullering avløpsplan 2014. Prioritering. NB dette kan få betydning for rekkefølge og gjennomføringstakt. Utvikle forskrift for avløp i samarbeid med de andre kommunene. Gjennomgang av anlegg. Utvikle løsninger. Kompetansehevingstiltak. 2015 2021 Utløp til sjø og mindre vassdrag 2027 2033. KOSTNADER GJENNOMFØRING: Ukjent. Kilder: Hovedplan avløp Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 42 av 62

4.2.1.16 Avløp øvrige områder. For resten av vannområdet vil utfordringer knyttet til avløp først og fremst være knyttet til havner og små viker. Det må foretas en nærmere kartlegging og vurdering med prioritet i havnene. 4.2.2 Landbruk Kvaliteten på registreringene i vann-nett er ujevn. I noen vassdrag er det relativt nye undersøkelser. For andre vassdrag er det henvist til gamle data og faglige vurderinger, ofte basert på topografiske kart. Reginefeltene blir for store til å være egnet som inndeling når man skal planlegge og gjennomføre tiltak. Derfor er nedbørfeltene delt opp og enkeltbekker skilt ut. En del av disse bekkene er rene landbrukskanaler og det må vurderes om det er hensiktsmessig med en så detaljert oppdeling eller om disse skal sjekkes ut av databasen. Flere av vannforekomstene i jordbrukets produksjonslandskap er sterkt modifisert for å oppnå gode driftsforhold og god drenering. Dette innebærer både at de er rettet opp, utdypet, steinsatt og i noen tilfeller er lange strekninger lagt igjen. Her er det ikke gjort noen omfattende registrering. Dette må gjøres når man kommer inn i en gjennomføringsfasen. Landbruksnæringen har arbeidet aktivt for å bedre miljøtilstanden i vassdrag. Innføring av miljøplan er et viktig redskap i dette arbeidet. Uten godkjent miljøplan vil gårdbrukere som søker tilskudd få en avkorting i utbetaling. Det er også søknadsplikt for nydyrking og krav om å ivareta miljøhensyn ved tilskudd til drenering. Miljøplan og årlig gjennomgang av Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift (https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/bondens-miljoplan) skal sikre at alle gårdbrukere tar nødvendige hensyn til miljøet. Kommunene har ansvaret for oppfølging av miljøplanene og hvert år trekkes et antall bruk ut til kontroll. Dersom miljøplan med tilhørende gjødselplan følges skal landbruksdriften ikke føre til forverret vannkvalitet. Eventuelle tilskuddsordninger for å finansiere investeringer eller drift av tiltak må forankres i miljøplanen. Oppfølging av miljøplan blir dermed det viktigste tiltaket fra landbrukets side både for å opprettholde god miljøtilstand og for å forbedre den. Dersom en vannforekomst står i risiko for ikke å nå miljømålene som følge av påvirkning fra landbrukssektoren må man gjennomføre en problemkartlegging. En slik kartlegging må også omfatte påvirkninger i nedslagsfeltet til vannforekomsten fra andre kilder. Det er viktig å få landbruksnæringen med i prosessene. Langsiktig planlegging og helhetlige løsninger kan gi tilgang til ulike tilskuddsordninger for å finansiere investeringer, vedlikehold og drift av miljøtiltak. Det er viktig at kommuner med like utfordringer samarbeider slik at man kan påvirke ordninger som skal finansiere konkrete tiltak og driftsopplegg som ivaretar miljøhensyn. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 43 av 62

Kommunene må også utnytte handlingsrommet som ligger i utforming av lokal landbrukspolitikk. Lokal forskrift for spredning av husdyrgjødsel er et eksempel på dette. Kommuner med store miljøutfordringer knyttet til landbruk bør også vurdere egne miljøkapitler i sin landbruksplan. 4.2.2.1 Generelle tiltak landbruk Generelt bør tiltak mot landbrukspåvirkning settes inn mot overflødig tilførsler av husdyrgjødsel på ugunstig tidspunkt, bruk av handelsgjødsel med for mye fosfor i forhold til behov og punktutslipp. Noe av dette kan ivaretas gjennom miljøplan og oppfølging av husdyrgjødselforskriften. De viktigste tiltakene er presentert i tabell 4.2 Øvrige tiltak som for eksempel utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel og redusert gjødsling langs vassdrag krever prosesser der gårdbrukerne er involvert i planleggingen. De fleste vassdragene i vannområdet har god eller svært god miljøtilstand. Det er viktig at tilstanden i disse vassdragene opprettholdes. For å oppnå dette må landbruksnæringen følge selvpålagte miljøkrav som er definert i miljøplanforskriften. Tiltakstype Eksempler Oppfølging av miljøplan Gjødslingsstyrke Lagring av fôr og gjødsel Sprøytejournal Avfallshandtering Spredetidspunkt husdyrgjødsel Sjekke vann-nett ved behandling av søknader om dispensasjon for spredetidspunkt husdyrgjødsel. Fokus på miljø Sjekke vann-nett ved tillatelse til nydyrkings- og dreneringstiltak Tabell 4.2 Generelle tiltak i landbruket Det er viktig at kommunene som lokal sektormyndighet for forurensing fra landbruk følger opp miljøplanene i sin forvaltning av tilskuddsordningene og ved behandling av søknader om tiltak som påvirker vannkvaliteten. 4.2.2.2 Spesielle tiltak landbruk Landbruket har stor påvirkning på flere vassdrag i vannområdet (Tabell 4.3). De fleste av disse er knyttet til innlandsvassdragene på Vestvågøy der det er en konsentrert husdyr- Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 44 av 62

produksjon. De profesjonelle gårdbrukerne mottar driftstilskudd fra staten. For å få tilgang på disse midlene må man som nevnt tidligere følge oppsatt miljøplan. Reginenr. Navn Kommune 181-4Z Vareidvassdraget Flakstad 180-34Z Skottnesvassdraget Vestvågøy 180-4Z; - 41 og -42 Farstadvassdraget Vestvågøy 180-6Z; 611; 612; 6211 og 6212 Lilandsvassdraget Vestvågøy Tabell 4.3. Vassdrag med sterk påvirkning fra landbruk. For å oppnå forbedret tilstand i de mest belastede vassdragene må man sannsynligvis sette i verk målrettede tiltak (Tabell 4.4). Man er avhengig av aktiv medvirkning fra gårdbrukerne, faglagene og veiledningstjenesten for å oppnå gode resultater. Aksjon Vannmiljø på Jæren har erfaringer som med fordel kan overføres til Lofoten. Fylkesmannen i Nordland disponerer tilskuddsmiddler som kan brukes til å redusere miljøpåvirkningene gjennom fysisk tilrettelegging og erstatning for tapt avling ved redusert gjødsling. Tiltakstype Eksempler Kontroll med punktutslipp. Kontrollere avløp fra driftsbygninger og fôrlager Rett spredetidspunkt for husdyrgjødsel Økt lagringskapasitet Ingen dispensasjoner spredetidspunkt Lokal gjødselforskrift Balansert tilførsel av gjødselstoffer Tilgang på gjødsel uten fosfor til samme pris som fullgjødsel Redusert gjødsling langs vassdrag Ugjødslet kantsone med gras som høstes Permanent kantvegetasjon med busker og trær Lavtliggende arealer med restriksjoner Rensedammer Ulike varianter Tabell 4.4. Særlige tiltak i prosjektområde. Kommunene kan også vedta lokale forskrifter som setter begrensninger på spredning av husdyrgjødsel som er strengere enn nasjonal forskrift. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 45 av 62

Tilstanden i Farstadvassdraget er godt dokumentert. Bøndene i området er aktive og de har allerede gjennomført flere tiltak for å forbedre miljøet. Derfor er det naturlig å sette i gang et prosjekt i dette vassdraget med prioritering og utprøving av tiltak og dokumentasjon av effekter. I tillegg til godt dokumentert kjemisk tilstand foreligger det nå jordsmonnkart fra hele nedslagsfeltet som gjør det enklere å vurdere optimal gjødslingsstyrke. Et prosjekt for å følge opp landbruk forutsetter også fokus på avløp fra bebyggelsen i nedslagsfeltet. 4.2.3 Matrelatert industri. Matrelatert industri har behov for reint vann til sin produksjon. Ved fiskemottakene brukes sjøvann i produksjonen. Denne industrien behandler store mengder organisk materiale som utgjør en betydelig risiko som forurensing dersom det ikke behandles riktig. Prosjektleder har ikke hatt tilgang på data som viser omfanget av produksjon og utslipp fra denne for de ulike vannforekomstene. Det har vært arrangert ett møte i Svolvær der bruken av biprodukter fra fiskeriene ble drøftet. Målet fra myndighetenes side er å redusere avfallsmengdene fra denne industrien til et minimum. Et av de viktigste tiltakene for å oppnå dette er å sette fokus på biproduktene og det er etablert tilbud om innsamling av disse. I tillegg til dette er det utarbeidet regler for silanlegg på fiskeribedriftene. Ut fra tilgjengelige data er det ikke mulig å definere klare tiltak for reduksjon av utslipp fra fiskeindustrien. Fylkesmannen og mattilsynet følger opp regelverket for behandling av biprodukter og for utslipp til sjø. De største utfordringene knytter seg til sessongfiskeriene der fangstmengden er så stor at det er vanskelig å håndtere. I forhold til vannforskriften er det viktig å påpeke behovet for samordning mellom tiltak for å styre avløp fra fiskeindustri og slakteri og tiltak for å få kontroll med utslipp fra kloakk. Det er ønskelig at utslipp fra slik industri kvantifiseres og legges inn i vann-nett. 4.2.4 Havbruk. Det er Fiskeridirektoratet og Mattilsynet som er sektormyndighet med hensyn til miljøpåvirkninger fra havbruk. Så langt foreligger ingen rapporter fra disse og det er følgelig ingen oppstilling som viser påvirkning fra denne aktiviteten. I Lofoten vannområde er Buksnesfjorden i en særstilling på grunn av store utslipp av næringssalter fra avløp og matvarerelatert industri. Tilførslene vil bli flyttet lengre ut i fjorden når avløpssystemene blir oppgradert. Samtidig vil mengdene som tilføres økes som følge av overføring av kloakk fra større områder og forventet økt aktivitet i nedslagsfeltet til Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 46 av 62

fjorden. Ut fra dette er det viktig at påvirkning fra oppdrett vurderes når sumvirkningen av påvirkninger skal vurderes. Dersom det blir gjennomført prosjekt med kartlegging av strømningsbildet i fjordsystemer vil Buksnesfjorden være en kandidat. 4.3 Søppelfyllinger Søppelfyllinger utgjør både en risiko i forhold til spredning av miljøgifter, organisk materiale og næringsstoffer. Det er flere nedlagte søppeldeponier i vannområdet. Lofoten avfallselskap her et sentralt anlegg som dekker Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Dette anlegget har avløp til Haugenelva og videre ut i Årrvågen. Værøy og Røst har hatt egne deponier, men avfall leveres nå til Bodø. Tabell 4.5 viser hvilke vannforekomster som har avrenning fra søppeldeponier. Vannforekomst ID Navn Kommune Sted 180-215-R Haugenvassdraget Vestvågøy Haugen 0363042000-1-C Årrvågen Vestvågøy Haugen 0363041500-2-C Skifjorden indre Vestvågøy Skifjordmarka 0364050600-C Leirosen Vågan Osan 181-123-R Fjøsdalen Flakstad Fjøsdalen 0363050300-7-C Værøy indre Værøy 0363050800-C Røst - ytre Røst Tabell 4.5 Resipient for avrenning fra deponier. KILDE: www.vann-nett.no 4.4 Fysiske inngrep Fysiske inngrep påvirker vannforekomstene direkte. I havner vil konstruksjoner som kaier, moloer og bebyggelse og tiltak som mudring og utdyping påvirke forholdene for bunndyr og andre levende organismer. I innsjøer og elver vil demninger og turbinanlegg i forbindelse med vannkraftutbygging påvirke vannføring og muligheter for fiskevandring. Større inngrep i vassdrag i forbindelse med dreneringstiltak i landbruket påvirker også miljøet i elver og vatn. I tillegg til de direkte påvirkningene av slike anlegg vil man ha Indirekte påvirkninger. Bygging av molo fører til endringer i vanngjennomstrømning og vannutskiftning i havnebassenget. Bygging av demninger og overføringstuneller fører til endring i vanndybde i vatn og innsjøer og i vannføring i elvene. I tillegg kan disse overføringene gi endringer i saltinnhold i sjøvann. Drenering i landbruket fører til større vanntransport og endring i gyteforhold for fisk. Veifyllinger og stikkrenner gjennom vei er også betydelige vandringshindre for fisk. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 47 av 62

4.4.1 Havner og havneanlegg. Lofoten og Vesterålen skiller seg ut i nasjonal sammenheng med et stort antall små havner. Bare i Lofoten er det registrert 35 fiskerihavner (Figur 4.6). Disse havnene er viktige for kystfiskeflåten. En god forvaltning av havnene er viktig for å sikre et godt omdømmet for fiskerinæringen. Figur4.6 Fiskerihavner i Lofoten vannområde. KILDE: www.vann-nett.no, Kystdirektoratet. Ut fra antall små og store havner er det ingen over-raskelse at Nordland er den vannregionen som har fore-slått de fleste kandidatene til SMVF i havner. Mange av disse ligger i Lofoten og Vesterålen. Disse havnene er betydelig mindre enn gjennomsnittet i landet og de passer dårlig inn i en nasjonal skala. Føringer fra sentrale myndigheter legger strengere kriterier for utvelgelse, og et ønske om færre kandidater til SMVF. Det er kystverket som er sektormyndighet med ansvar for å peke ut havner som står i risiko for ikke å nå miljømålene som følge av store fysiske endringer. Det har vært stor uklarhet knyttet til utpeking av havner som skal plasseres i kategorien SMVF. Fra Vesterålen og Lofoten er det signalisert et ønske om at aktive havner skilles ut som egne vannforekomster. Dette vil gjøre det enklere å følge opp miljøet i havnene. Både avløp og søppelhåndtering er viktige fokusområder for å sikre reine havner. Etter møte i Bodø 24.april 2013 mellom Kystverket, Fylkesmannen, Nordland Fylkeskommune og prosjektlederne bedt om konkretisering av følgende punkter: Hva er kriterier for at en havn/kystvannsforekomst blir satt i status som ksmvf? Innebærer status som ksmvf andre ting enn at vannforekomsten får mindre strenge regler for fysisk utforming? Hvilke konsekvenser har det å ikke bli registrert som ksmvf for en havn som har store fysiske inngrep eller som står overfor slike endringer? I møte 7. november 2013 ble det informert fra Kystverket og Nordland Fylkeskommune om at arbeidet med kriterier for utvelgelse enda ikke er ferdig. Kystverket vil invitere representanter for havnene i Lofoten og Vesterålen til et orienteringsmøte om ny veileder. Det vil også bli orientert om hvilke tiltak som er aktuelle for å oppnå GØP. Ut fra det som er beskrevet over har prosjektleder ikke prioritert arbeidet med havner. I forbindelse med orientering til ordførerne er det kommet innvendinger til at havner som Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 48 av 62

betegnes som SMVF automatisk får rød farge dersom miljøtilstanden ellers er god eller svært god. Det er viktig at status som havn i kategori SMVF ikke påvirker prioritering av havner i andre sammenhenger. For eksempel ved planer om utbedring eller utvikling. Det ansees som uheldig at havner som oppnår GØP får samme farge som havner som ikke har nådd miljømålene. Dette regnes å skade omdømmet til havnene. Det er flere nødhavner i Lofoten vannområde (figur 4.7). Det er et spørsmål om det skal tas særskilte hensyn til disse med tanke på forurensingsrisko forbundet med fartøy som søker nødhavn. Figur 4.7 Nødhavner i Lofoten Vannområde. KILDE: www.vann-nett.no, Kystdirektoratet. Vurderinger knyttet til nødhavner vil høre inn under forebyggende tiltak som behandles særskilt (6.3.1). Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 49 av 62

4.4.1.1 Oversikt over havner som er ksmvf Som nevnt er det ikke foretatt en endelig utvelgelse av havner som skal plasseres i kategori SMVF. På kartene nedenfor er de havnene som nå ligger inne i vann-nett som kandidater markert med rødt. Videre er havner som vurderes som klare kandidater som SMVF fra vannområdets side markert med stjerne. Figur 4.8 Kandidater til SMVF i Lofoten vannområde KILDE: www.vann-nett.no Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 50 av 62

4.4.2 Andre utfordringer knyttet til havner. Status: Havner med anløp av ferge, hurtigrute eller cruisefartøy Stor variasjon i størrelse, trafikk, aktivitet mv. Behov for avklaringer knyttet til SMVF Miljøgifter og avløp omtalt særskilt der det er kjent problematikk. Problemstillinger: Utvalg av havner til SMVF foregår uten lokal prosess. Utfordringer knyttet til fiskemottak behandling av biprodukter og avløpsvann fra prosessindustri. Ferge, hurtigrute og cruisehavner - avfallshandtering. Særlige regler matavfall. Alle havner avfallshandtering. Kommunene pålagt plan i løpet av 2014. Tiltak: Utvalg av havner til SMVF 2014. Informasjon til kommunene om konsekvenser. Problemkartlegging 2015-2021. Innsamling av biprodukter fra fiskeindustrien 2015-2021. Planlegging av øvrige tiltak 2015 2021 Aktuell gjennomføring i planperiode 2021 2027 Samordning med tiltak for sanering av avløpsnett. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 51 av 62

4.4.3 Vannkraftanlegg. Vannområdet har flere vassdrag som er regulert til kraftproduksjon. Det er Lofotkraft og Trollfjordkraft som er regulanter i vannområdet. NVE har sektoransvar for oppfølging av miljøpåvirkninger. Regulantene har konsesjon for sin drift av anleggene og det er konsesjonsbestemmelsene som regulerer reguleringshøyde for vatn og minstevannføring i elvene. Dette innebærer at nye miljøhensyn bare kan pålegges ved revisjon av konsesjonene. Figur 4.9 Regulerte vann til vannkraft i Lofoten Vannområde KILDE: www.vann.nett.no NVE har foretatt en nasjonal gjennomgang av konsesjoner som er klare for revisjon i perioden frem til 2022. I Lofoten vannområde er Trollfjordvassdraget i Hadsel, Solbjørnvassdraget og Tenneselva i Moskenes og Kvitforeselva i Vågan vurdert. Av disse er Trollfjordassdraget gitt lav prioritet for revisjon med bakgrunn i landskapsverdier i området mens de andre ikke er prioritert. Fylkesmannen i Nordland har gitt innspill om at det bør gjennomføres tiltak i Svolværvassdraget for å hindre at sjørøye og sjøørret feilvandrer mot kraftstasjonen i Leirosen. Dette innebærer tiltak i Hans Meyer elva og Strandelva. Tiltak er drøftet i møte mellom Lofotkraft, NVE og prosjektleder sommeren 2013. Lofotkraft er positiv til å gjennomføre tiltak, men man er avhengig av ekstern medfinansiering. Dette vil være et frivillig tiltak. Årstall for neste revisjonsmulighet bør ligge i vann-nett sammen med kobling til konsesjonsvilkår. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 52 av 62

4.4.4 Vandringshindre i bekker. Vandringshindre er konstruksjoner i vassdrage som hindrer oppgang av gytende fisk. Statens vegvesen og Fylkesmannen i Nordland har foretatt registrering og vurdering av slike hindre langs Europaveier og Riksveier. Det vil bli sendt ut brev til fiskeforeninger og andre organisasjoner for å få en bedre kartlegging. Dette vil også være til hjelp for vurdering av slike hindre langs fylkesveier, kommunale og private veier. Foreløpig er det få vandringshindre som er registrert i vann-nett og her er det behov for mer kartlegging og kvalitetssikring. Dette vil bli oppdatert når tilbakemeldinger kommer inn fra lokale aktører. 4.4.5 Bekker i landbruksområder. Det er ikke gjennomført en planmessig gjennomgang av bekker i landbruksområdene for å vurdere fysisk tilstand. Saupstadkanalen på Gimsøya og Hagelva i Vestvågøy er eksempler på elver der det er foretatt betydelige inngrep for å sikre drenering av landbruksarealer. Det er sannsynligvis flere slike bekker og elver der dette er tilfelle og der det ikke er sannsynlig at man kan oppnå god økologisk tilstand. Det er kommet innspill på at en del av bekkene som er registrert i vann-nett er så små at man bør vurdere om det er hensiktsmessig å ha dem med. Generelle tiltak vil uansett påvirke vannkvaliteten i disse vannforekomstene, men tar fokus bort fra de større kildene til forurensing. Oppdøl bekk Ostad bekk Bøveien bekk Figur 4.10 Eksempel på små bekker som må vurderes tatt ut. KILDE: www.vann-nett.no Vann-nett. 4.5 Øvrige utfordringer i vannområdet. Det er flere registreringer i vannområdet som må undersøkes nærmere før det iverksettes planlegging av tiltak. Noen av registreringene henger igjen fra tidlig fase av arbeidet. 4.5.1 Avrenning fra tettbebyggelse. I vann-nett er det registrert flere vannforekomster der avrenning fra tettbygde strøk er definert som et problem. Omfanget er sannsynligvis mindre og det må foretas en Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 53 av 62

gjennomgang for å kvalitetssikre data. Foreløpig er de fleste bekker utenfor tettbygd strøk fjernet fra denne listen. 4.5.2 Spesielle utfordringer knyttet til sjølokaliteter. Status: Lokaliteter i risiko Selfjorden, Kåkersundet og Offersøypollen. Påvirkning som følge av regulering og vannuttak. Innerpollen, Ytterpollen, Lauvåspollen, Offersøypollen og Grunnførfjorden-indre. Påvirkning av næringsstoffer fra landbruk og/eller spredt bebyggelse. Buksnesfjorden-indre, Grunnførfjorden-indre, Hopen/Kalle og Djupfjorden. Veifyllinger. Problemstillinger: Påvirkning av bortfall ferskvannstilførsel. Er denne reell i disse områdene. Pollsystemene - brakkvannsystemer. Kan disse behandles som kystvann. Veifyllinger - behov for lokal prosess. Til nå har dette vært en dialog mellom Statens vegvesen og Fylkesmannen i Nordland. Tiltaksplan: Problemavklaring. Tiltaksanalyse Lofoten Vannområde 15.01.2014 Side 54 av 62