Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast

Transkript

1 Vesterålen vannområde Tiltaksanalyse Første utkast Side 1

2 Side 2

3 Forord Arbeidsutvalget i Vesterålen Regionråd har vært styringsgruppe for arbeidet med vannforskriften i Vesterålen vannområde. Det er leid inn prosjektleder til selve arbeidet. Foreliggende tiltaksanalyse bygger i stor grad på arbeid sammen med kommunale etater (landbruk og avløp), kjent kunnskap fra kommunenes avløpsplaner og miljøundersøkelser som er gjort i regionen. Det nye med vannforskriftarbeidet er at data fra ulike sektorer er sammenstilt og at man har startet en prosess for samordning mellom ulike sektorer. Generelt sett er vannkvaliteten god og det er ingen vannforekomster i regionen med akutte forurensingsproblemer som utgjør en fare for befolkningen. Stor næringsaktivitet tilknyttet primærnæringene i noen innlandsvassdrag, poller og fjorder fører til utslipp av næringssalter. I noen områder er det gjort målinger som viser for store belastninger. Ellers er det stor usikkerhet knyttet til om dette er et problem. I tillegg er det registrert forurensing knyttet til skipsindustri i Blokken og andre havneanlegg (bl.a. Børøysundet, Sortland nord indre og Myre). Tiltaksanalysen for landbruk og avløp er sirkulert på administrativt nivå i kommunene. I Bø, Hadsel, Øksnes og Sortland er det avholdt møter. De fleste kommuner har utdaterte avløpsplaner og et naturlig tiltak vil være å revidere disse. For øvrig er planen preget av at sektormyndighetene har vært forsinket i sitt arbeide. Dette gjelder særlig tiltak vedr vannkraftutbygging. Kystverket har p.t. ikke levert forslag til tiltak. Brukerinteresser har levert inn innspill til brukermål for Blokken/Djupfjordvassdraget. Innspill fra brukerinteresser i Fiskfjorden er i arbeid og blir ettersendt. Dersom man skal lykkes vil det være behov for å utnytte alle muligheter for tidsutsettelser og unntak som ligger i forskriften. Det er behov for omfattende problemavklaring, ekstern finansiering og kompetanseheving lokalt. Sektormyndighetene må sette av nødvendig ressurs til dialog og oppfølging i hele planperioden. Tiltaksanalysen sendes til vannregion Nordland for videre behandling. Kommuner får tiltaksanalysen i kopi, og kan komme med egne uttalelser til vannregionen i etterkant dersom ønskelig. Regional plan vil foreligge 1. juli 2014 og være på høring til 31. desember Side 3

4 Side 4

5 Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Om vannområdet Miljøutfordringer og påvirkninger Forurensning Biologisk påvirkning og fremmede arter Fysiske inngrep Andre miljøutfordringer Utfordringene i vannområdet Utviklingstrekk i vannområdet Vannforekomster i risiko Vannforekomster i risiko med påvirkning fra landbruk Tiltak mot påvirkninger fra landbruk Kommentar til Rapport 2012/08 Laksefisk og bunndyr Forurensing fra landbruk Andøy kommune Forurensing fra landbruk Bø kommune Forurensing fra landbruk Hadsel kommune Forurensing fra landbruk Sortland kommune Forurensing fra landbruk Øksnes kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp Spredt avløp Andøy kommune Spredt avløp Bø kommune Spredt avløp Hadsel kommune Spredt avløp Sortland kommune Spredt avløp Øksnes kommune Forurensing fiskeoppdrett Forurensning fra øvrige diffuse kilder Utslipp fra punktkilder Utslipp fra større (offentlige) avløpsanlegg Utslipp (utlekking) fra byer og tettsteder Tiltak mot påvirkning fra offentlige utslipp Kommunalt avløp Andøy kommune Kommunalt avløp Bø Kommune Kommunalt avløp Hadsel Kommune Side 5

6 4.7.7 Kommunalt avløp Sortland Kommune Kommunalt avløp Øksnes Kommune Forurensning fra industri Biologisk påvirkning Vassdrag i risiko på grunn av fysiske inngrep Fysiske inngrep i kystsonen Vassdrag i risiko pga grunn av hydromorfologiske endringer Morfologiske endringer Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Brukerinteresser og brukermål Brukerinteresser Brukermål Tiltak for å nå miljømålene Gjennomførte og pågående tiltak Nye tiltak Forebyggende tiltak Eventuelle uenigheter Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Behov for problemkartlegging Behov for nye virkemidler Ordforklaringer Referanser Vedlegg Side 6

7 Sammendrag I hoveddokumentet er påvirkningene for den enkelte vannforekomst utdypet der det finnes aktuell informasjon. I arbeidet på vannområdenivå har det vært sterkt fokus på landbruk og avløp. Dette er områder hvor kommunene er sektormyndighet. Et av målene med vannforskriftarbeidet er samordning av innsatsen for å oppnå god vannkvalitet. Derfor er viktig å avklare andre sektorers påvirkning og ansvar for tilstanden i vannforekomsten før kommunen iverksetter tiltak. Miljøtilstanden i vannområdet: Det er laget ett oppsett over miljøtilstanden i vannområdet basert på antall vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (figur 4). Denne oversikten er basert på data som lå i vann-nett pr. 1. juni Kvalitetssikring av data og videre oppfølging vil føre til endringer i antall vannforekomster med for dårlig vannkvalitet. Dette gjelder særlig påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse der vurdering av miljøtilstand er basert på lokal kunnskap og anslått påvirkning. For havner arbeides det fortsatt med å definere kriteriene for hvilke som skal skilles ut som egne vannforekomster og legges inn i vann-nett. Når dette arbeidet er gjennomført kan rekkefølgen i forhold til antall vannforekomster bli forandret. I Vesterålen vannområde er det landbruk, fiskevandringshinder, spredt og kommunalt avløp og vannkraftutbygging avløp som er de alvorligste miljøutfordringene. Miljøgifter i havner er også en utfordring. Blokken Verft er en av de prioriterte havnene i Nordland. Tiltaksplan for opprydding på land er første fase. Forurensning i havner er klart avgrenset og vil først og fremst være et problem i forbindelse med fysiske tiltak i havnebassenget. Opprensking er meget kostnadskrevende og vil kreve statlig medfinansiering. Tilførslene av næringsstoffer til vassdrag og til sjø utgjør ikke noen akutt risiko, men i flere vassdrag er situasjonen alvorlig. Dette gjelder bl.a. Straumevassdraget i Bø og Holmstad-/Selnesvassdraget i Sortland. Gulstadelva og Nordmelavassdraget er blant de vassdragene der det trengs problemkartlegging. Det er mange anadrome vassdrag i vannområdet og betingelsene for oppgang av fisk og gyting kan være negativt påvirket. Utslipp fra kloakk og annet avløp kan ha negativ innvirkning både i forhold til hygiene og estetikk. Kontroll med avløp fra befolkning og industri vil bli krevende både i forhold til kompetanse, kapasitet og økonomi. Der er viktig å legger til rette for fellesløsninger og å foreta vurderinger av kostnad og nytte før tiltak settes i verk. For Vesterålen vannområde er det også viktig at man har fokus på oljevernberedskap på grunn av særlig sårbare havområder. Lofoten vannområde har fokus på langtransportert forurensning. Vesterålen vannområde bør holde seg orientert om dette arbeidet. Brukerinteressene: De viktigste brukerinteressene er fiskeri, havbruk, landbruk, rekreasjon og fritid, turisme, samferdsel m.v. Miljømål: Det er ikke satt egne miljømål for vannforekomstene ut over det som følger av vannforskriften. For avløpssektoren bør målet være at det ikke skal være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. De mest sårbare resipienter prioriteres. Side 7

8 Kunnskapsgrunnlaget: Generelt sett er kunnskapsgrunnlaget tynt. Det foreligger svært få overvåkningsdata som kan brukes til å vurdere økologisk og kjemisk tilstand. I flere vassdrag er det bare enkeltmålinger som ligger til grunn for klassifisering. Ved manglende data er det gjort en faglig vurdering lokalt. Før man iverksetter kostnadskrevende tiltak må det foretas en problemavklaring for den enkelte vannforekomst. Vurdering av påvirking og definering av tiltak for avløp/landbruk er gjort i samarbeid med ansvarlige kommunale etater. Dermed har vannområdet god faglig forankring på disse områdene. Datagrunnlaget er imidlertid så dårlig at karakteriseringen må kvalitetssikres med vannprøver. Tiltak må oppfattes som mulige tiltak under forutsetning av at karakteriseringen er riktig. I første fase av prosjektet ble det gjort et omfattende arbeide i marin arbeidsgruppe. Dette er dokumentert i Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vesterålen. Kandidater til sterkt modifisert vannforekomster og havbruk fikk mye fokus. Siden veileder for utpeking av ksmvf enda er i arbeid er dette arbeidet ikke ferdigstilt. Vesterålen venter på tilbakemelding ang dette, og det er forespeilet et møte med Kystverket og Fylkesmannen. Fiskeoppdrett har fem lokaliteter som er satt i risiko. Uenighet mellom Fiskedirektoratet og Fylkesmannen har gjort at arbeidet med tiltak har stått i bero. I november 2013 ble det opplyst at fire av lokaliteter i Vesterålen skal undersøkes i et samarbeide mellom oppdrettere og Fiskeridirektoratet. I Blokken er det kommet pålegg om tiltaksplan for opprydding på land som et første tiltak. Oppfølging: Det er behov for omfattende problemavklaring knyttet til forurensing av vassdragene. Her er flere satt i risiko for ikke å nå miljømålene basert på omfang av landbruk og spredt bebyggelse. Det er behov for prøvetaking i utvalgte vassdrag og ny vurdering av tilstand i samme type vassdrag basert på nye målinger. Til nå har arbeidet med vannforskriften vært fokusert på å avklare ansvarsforhold og hvilke vannforekomster som skal defineres inn i arbeidet. Dette har ført til at sektormyndighetene har vært på etterskudd med å gi innspill til arbeidet. Det forventes mer dialog mellom disse myndighetene og kommunene når arbeidet med tiltak skal settes ut i livet. For Vesterålen vannområde er det særlig viktig med en god dialog rundt problemstillinger knyttet til havner. Prosjektet har foreslått problemkartlegging for noen havner for å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget. Dette gjelder bl.a. Andenes, Børøysundet, Sortland og Alsvåg. Side 8

9 Tiltak på overordnet nivå Påvirkning: Landbruk: Beskrivelse: Aktuelle tiltak er stort sett av generell karakter. Det går lang tid før tidligere tiders påvirkning opphører. Miljømål må tas med forbehold. Prioriterte vassdrag/elver: Nordmelavassdraget, Straumevassdraget, Holmstadvassdraget, Selnesvassdraget, Ånstadvassdraget, Gulstadelva. Spredt avløp: Registrering av tilstand innen Pålegg og gjennomføring innen Miljømål kan muligens nås i siste planperiode ( ). Dette forutsetter et betydelig løft i kompetanse. Behov for gjennomgang av anlegg og vurdering av egen forkskrift for spredt avløp. Kommunalt avløp: Miljømål kan muligens nås i siste planperiode ( ). Akkumulert vedlikeholdsbehov. Gjennomføring forutsetter et betydelig løft både når det gjelder finansiering og kompetanse. Avløpsplaner må først revideres. Tettstedene prioriteres. Vannuttak: Gjennomgang av anlegg i planperiode Havner: Øvrige: I Blokken arbeides med en tiltaksplan for opprydding på land. I Myre havn startet arbeider med utdyping høsten Andenes havn har utdypingsprosjekt i vestre havn i 2014 (50/50) samt et større prosjekt i regi av Kystverket med oppstart i Tilstand i Børøysundet, Sortland, og Alsvåg må avklares. Øvrige havner prosess med kystverket. Opprydding avhengig av statlig finansiering. Samordning av innsats mellom industri og kommuner når det gjelder avløp. Sektormyndighetene har ansvar for kontakt med lokalt nivå. Forventning om at disse myndighetene setter av ressurser til oppfølging i planperioden Det foreligger ikke tallmateriale som kan brukes for å kostnadsberegne aktuelle tiltak. Eventuell opprensking i havner og tiltak i avløpssektoren vil utløse behov for store investeringer. Det er ikke realistisk at kommunene kan dekke disse alene. Måloppnåelse i planperioden Havnene vil ikke nå miljømålene i planperioden. Hvorvidt målene nås i neste planperiode avhenger i første rekke av statlig finansiering. For flere havner er man avhengig av at prosessen med utvelgelse og karakterisering fullføres. Hvorvidt man når miljømålene i avhenger av samspill mellom de ulike aktørene som påvirker vannkvaliteten. Gjennomføringstakten må tilpasses behov for samordning og økonomi. Gjennomføring av avløpsplaner i kommunene vil føre til måloppnåelse i noen vannforekomster. Hvilke dette vil gjelde avhenger av prioriteringer i kommunene og gjennomføringskraft. Dette avhenger igjen av tilgjengelig planleggingskompetanse og økonomi. I vannområdet vil man arbeide aktivt for å få til en best mulig overensstemmelse mellom kommunale prioriteringer og tiltaksplanene knyttet til vannforskriften. Side 9

10 Når det gjelder påvirkning fra landbruk og avløp fra spredt bebyggelse er det behov for mer kunnskap om påvirkningsgrad. Det må foretas en problemkartlegging i uvalgte vannforekomster og en tiltakskartlegging i områder der man setter i verk tiltak. Det er ikke realistisk at alle vannforekomster med påvirkning fra avløp og landbruk vil være friskmeldt i planperioden. Gjennomføring avhenger av kompetanse og økonomi. For øvrige tiltak er man avhengig av innspill fra sektormyndighetene. Det forventes avklaring i løpet av våren Virkemidler: Blokken, Myre og Andenes havn Øvrige havner Avløp tettsteder Avløp spredt bebyggelse Landbruk Veifyllinger. Vannkraft I Blokken er virkemidlet pålegg om tiltaksplan. Myre og Andenes har store prosjekter i regi av Kystverkt. I Myre havn vil det ikke bli gjort totalopprydding av havna. I Andenes vil første tiltak være å bevilge overvåkingsmidler. Statlig medfinansiering nødvendig for opprydding i havner. Samordning av tiltak. Revidering av avløpsplaner. Følge opp revisjon i Behov for løft på kompetanse og finansiering. Kartlegging av tilstand. Kompetanseløft. Generell oppfølging av eksisterende miljøkrav. Særlige tiltak i utvalgte vassdrag. Dialog med statens vegvesen. Revisjon Storelva på Hinnøya. Konsesjonsbehandling Fiskfjord og Tuven. Avtaler med regulanter og Sortland kommune (vassdrag mellom Sigerfjord og Fiskfjord) Problemavklaring Generelt behov for større kunnskap om hva som skiller moderat tilstand fra god tilstand fordi dette er skillet mellom risiko og ikke risiko. Dette gjelder særlig begroing i bekker og elver der man ser samme tilstand i områder som har litenpåvirkning og dem som har sterk påvirkning. Videre gjelder det hva som er god tilstand i pollsystemene og hvorvidt bortledning av ferskvann påvirker saltinnholdet i små fjorder. Vann-nett Det er uheldig at vannforekomster som ikke kan nå miljømålene på grunn av fysiske inngrep har samme farge som dem som er sterkt påvirket av miljøgifter eller overgjødsling. Side 10

11 1. Innledning En tiltaksanalyse er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i Vesterålen vannområde skal nås. Den tar utgangspunkt i hva som påvirker vannmiljøet i vannområdet, og forsøker der det er mulig å måle effekten av denne påvirkningen. I tillegg gjøres det en faglig vurdering og rangering av relevante tiltak. I tiltaksanalysen er det på et så objektivt grunnlag som mulig utredet og sammenstilt tiltak fra de forskjellige sektorene. Det har vært viktig at analysen har så god faglig god kvalitet som mulig. En egen tiltakstabell er vedlagt dette dokumentet. Formålet med tiltakstabellen er å sikre en enhetlig oppsummering av alle tiltak og vurdering av disse tiltakene i vannområdet. De lokale tiltaksanalysene som utarbeides i hvert vannområde skal til slutt skrives sammen til et regionalt tiltaksprogram. Dette gjøres av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med det regionale vannregionutvalget (VRU). I følge vannforskriftens 23 er arbeidet på vannområdenivået å betrakte som et bidrag til den regionale forvaltningsplanen. Man kan si at arbeidet lokalt er å regne som et faglig innspill til arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet. Med forvaltningsplanen blir det nå et større fokus på vannmiljøet i vannområdet vårt. Vannforskriften medfører også en mer helhetlig vannforvaltning som innebærer en mer tverrsektoriell og samordnet tilnærming til både planlegging og gjennomføring av tiltak. Med forvaltningsplanen innføres også en mer konkret målstyring av arbeidet. Vannforskriften krever at det settes miljømål for alle vannforekomster. Det generelle miljømålet er at det i alle vannforekomster minst skal opprettholdes eller oppnås god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. For enkelte sterkt modifiserte vannforekomster kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie seg om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. Andre eksempler er havner, moloer og flommagasiner. I slike tilfeller settes målet godt potensial som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom det gjennom arbeidet skulle vise seg at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir vannforskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i inntil 12 år. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til teknisk umulighet, uforholdsmessige store kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov (se tekstboks for mer informasjon om bruken av utsettelse). I helt spesielle tilfeller gis det også anledning til å vedta mindre strenge miljømål. Bruk av utsettelse Søknad om tidsutsettelse er aktuelt dersom tiltakene er vurdert som lønnsomme for samfunnet, men der fordelingsvirkninger, tekniske forhold eller mangel på virkemidler gjør det vanskelig å gjennomføre tiltakene innenfor tidsfristen. Dette kan være begrunnet med at tiltakene vil lede til en uakseptabel økning i vanngebyrene eller uforholdsmessige store kommunale investeringer til å gjennomføre tiltakene. Det kan også være mangel på lovhjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak. Det kan også være tiltak som ikke får full effekt i planperioden eller der virkemidler, konsesjoner, tillatelser eller lignende må på plass før gjennomføring. Bruken av tidsutsettelse er omtalt i 9 i vannforskriften. I arbeidet med vannforskriften i Vesterålen vannområde er det tilstrebet en så god organisering og forankring som mulig. Vannområdet er organisert i temagruppene avløp, landbruk, marin og friluft/vannkraft. Hver kommune har en kontaktperson for prosjektet. Regionrådets utvidede arbeidsutvalg er vannområdeutvalg (VOU). Side 11

12 Lofoten vannområde avholdte et landbruksseminar i april Vesterålen var representert med landbruksledere fra fire kommuner og avløp fra to kommuner. Prosjektlederkollegiet i Nordland har kompetanse hvor vi utfyller hverandre på en god måte (landbruk, avløp, marinbiologi, biolog og prosjekt). Prosjektleder er delt mellom Vesterålen og Ofotfjorden vannområder og har tilgang til kompetanse på tvers av vannområdene. Dette gjelder særlig på avløpssiden (Narvik VAR). Tromsø kommune har gjort et pionerarbeid med hensyn til kartlegging og løsning av spredt avløp. Prosjektet har hatt stor nytte av deres arbeide. Prosjektleder deltar på seminarer som kan bidra med informasjon til arbeidet (Kystverkets seminar, Vanndammen m.v.) Det er avholdt befaringer i Andøy (avløp og landbruk), Bø (landbruk, avløp, havner), Hadsel (landbruk og vannkraft), Sortland (avløp, landbruk og vannkraft) og Øksnes (havner). Det er tilstrebet at forslag til tiltak skal komme fra kommunene i størst mulig grad. Noen enheter har lite ressurser og stort arbeidspress og har ikke maktet å levere. Her har prosjektleder møtt opp lokalt og hatt arbeidsmøter og kommet med forslag til tiltak for uttalelse og godkjenning. Nærheten til Straumevassdraget har vært nyttig i forhold til å skaffe seg kunnskap om vassdragspleie, uttynningsfiske, elvemusling og sperrevassdrag. Samarbeidet med Fylkesmannen og Nordland Fylkeskommune er godt. Siden ikke alle sektormyndigheter har levert til frist mangler vi forslag til tiltak, særlig innenfor vannkraft og havneutbygginger. Av havnene med forurenset sjøgrunn er det kun Blokken som har fått pålegg. Den lokale tiltaksanalysen blir derfor ikke komplett. Arbeidet med å kartlegge miljøtilstanden fortsetter og det er foreslått problemkartlegging for de viktigste vannforekomstene. Dette kan påvirke hvilke elver/vann/kystvann som settes i risiko. Det er uenighet mellom sektormyndighetene innenfor oppdrett, både når det gjelder forurensing, lakselus og påvirkning av rømt oppdrettslaks. Det pågår arbeide på departementsnivå for å løse opp i dette. Det er usikkerhet i analysene på grunn av flere forhold. Problem i samkjøringen mellom Vannmiljø (undersøkelser) og Vann-Nett (hovedapplikasjonen) gjør at ikke alle påvirkninger er kommet med. Knapphet på ressurser hos Fylkesmannen gjør at registrering er veldig forsinket og all informasjon enda er ikke lagt inn (pr. jan2014). Fra grovkarakteriseringen i henger det igjen vurderinger som åpenbart ikke er riktige (f. eks økologisk tilstand i Børøysundet). Applikasjonen Vann-Nett trengs å løftes opp både med hensyn til kvalitet og stabilitet. Siden ikke rapporten er komplett vil det ikke bli foretatt en høring i vanlig forstand. Det er likevel viktig at rapporten blir sirkulert i kommunene for innspill og kvalitetskontroll. Innspill sendes til Nordland Fylkeskommune. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet vil bli gjenstand for høring i perioden Side 12

13 2. Om vannområdet Figur 1 Kart over Vesterålen vannområde Vannområdet berører i hovedsak kommunene Sortland, Andøy, Øksnes og Bø, samt deler av Hadsel kommune. Området omfatter øyene Andøya, Langøya, Hadseløya og deler av Hinnøya. Deler av nedbørsfeltene til vannområdet strekker seg inn i Troms fylke. Innenfor vannområdet bor det om lag mennesker. Alle kommunene utenom Sortland har hatt nedgang i folketall de ti siste årene fram til I 2013 Hadsel, Sortland og Øksnes økning i folketallet. En framskrivning av befolkningsutviklingen i vannområdet viser at folkemengden antas å fortsette å synke i tiden frem til Befolkningen i vannområdet er konsentrert rundt tettstedene Andenes, Stokmarknes, Melbu, Sortland og Myre. Næringslivet i vannområdet er preget av primærnæringer som fiskeri og fiskeindustri, kombinert med reiseliv og turisme. Samfunnsnyttige funksjoner ivaretas av Kystvakta på Sortland og 333-skvadronen på Andøya flystasjon. Side 13

14 3. Miljøutfordringer og påvirkninger Hva kan påvirke vårt vannmiljø? Kapittelet gir en generell beskrivelse av de ulike utfordringene i vannmiljøet i Nordland og problemstillinger som er relevante for vannområdet Vesterålen. Nordland har stort sett rent vann. Likevel har utslipp og bruk av miljøgifter ført til forhøyede verdier av miljøgifter i fisk, skalldyr og sjøbunn i mange sjøområder som er undersøkt. Det har vært kostholdsråd for taskekrabbe i Vesterålen inntil nylig. Det finnes også områder med generelle kostholdsråd grunnet innhold av miljøgifter, se miljøstatus Nordland. Ved enkelte byer og havner i fylket er det utfordringer tilknyttet forurenset sjøbunn. I noen tilfeller er kildene identifisert, andre ganger ikke. I tillegg til de tradisjonelle og store vannkraftutbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk. Vannkraftutbygging kan påvirke miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom redusert vannmengde, fraføring av vann fra elver og ved regulering av innsjøer. Gamle konsesjoner uten krav til miljøbasert vannføring, fyllingsrestriksjoner og miljøstandard er også en utfordring for miljøet. Landbruk kan være en påvirkningsfaktor lokalt. Utslipp av næringssalter kan føre til overgjødsling og økt begroing av vassdrag med mulig negativ påvirkning på fisk og andre vannlevende organismer. Kommunale avløp og spredte avløp kan også være en kilde til overgjødsling i vassdrag og i mindre fjorder og poller i fylket. Nordland har en stor akvakulturproduksjon. Det er imidlertid faglig uenighet om hvor stor påvirkning lakselus og rømt oppdrettsfisk kan gi på de anadrome fiskestammene. I vannområdet vil det være viktig å ha fokus på å unngå å overbelaste både ferskvann og kystvann, og planlegge for et godt vannmiljø fremover. Dette kan være avgjørende for flere brukerinteresser både lokalt, regionalt og internasjonalt. Kilde: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 3.1 Forurensning Eksempel på kilder til forurensing til vann kan være industri, forurenset grunn, landbruk, kommunale avløp, havbruk og avrenning fra byer og tettsteder. Inndeling i kapitler er i hovedsak gjort i forhold til kilder til forurensing, og beskriver problemstillinger knyttet til disse. For landbruk, havbruk, spredte avløp og punktkilder vil forurensingen i hovedsak bestå av økt tilførsel av næringssalter som igjen kan føre til negativ påvirkning lokalt og raskere gjengroing av elver og innsjøer (eutrofiering). Side 14

15 Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport og tilførsler av næringsstoffer. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. Tilførsler av gjødselstoffer gjennom husdyr- eller mineralgjødsel er den viktigste kilden til fosfor og nitrogen fra landbruksnæringen. Derfor er det viktig at tilførslene er tilpasset plantenes behov. Hensynet til dette skal ivaretas gjennom uttak av jordprøver og utarbeidelse av gjødselplan og spredning når plantene har behov for næring. Punktutslipp fra gjødsel- og fôrlager og fra fôr- og husdyrgjødsel som ligger til kompostering kan være alvorlige kilder til forurensing. Gårdbrukerne har plikt til å sjekke at dette ikke forekommer og skal dokumentere god tilstand gjennom miljøplan. Utkjørsel av gjødsel til feil tid, som for eksempel etter vekstsesong kan gi avrenning til vassdrag. Jordprøvetaking og gjødselplanlegging er normal praksis i dag. Beitende dyr gi forurensing i vassdrag, spesielt helårsbeite. Dette vil normalt bare være et problem i vannkilder og ved badeplasser. Kjemiske sprøytemidler brukes bare i avgrensede tilfeller i nord, det vanligste er ugressbekjempelse i åker og eng. Jo større tetthet av husdyr og/eller andel dyrket jord i nedslagsfeltet til et vassdrag jo mer vil vannkvaliteten påvirkes. Tidligere tiders drift og løsninger kan føre til større påvirkning av vannforekomstene enn ønskelig. For å rette på dette må det gjennomføres tiltak i samarbeid med næringen og den enkelte gårdbruker. Selv om dette er kostnadseffektive tiltak ut fra et samfunnsperspektiv, kan det være for kostnadskrevende å gjennomføre for bonden. Avløp og spredte utslipp Avløp påvirker vassdragene gjennom tilførsel av næringsstoffer, andre reststoffer og mulig spredning av bakterier. Spesielt bekker og mindre elver er følsomme for påvirkning fra avløp, men også i mindre innsjøer, elvemunninger og fjordpoller med dårlig utskifting av vannet kan utslipp påvirke miljøet i betydelig grad og føre til overgjødsling. Forurensing fra avløp i et område kan gi negative effekter på drikkevann, vann til næringsmiddelindustri eller badevannskvalitet. Undersøkelser fra andre kommune viser at en stor andel av de private avløpsanleggene ofte har betydelige mangler og defekter. Slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg er ofte underdimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter. I tillegg kan utløp fra avløpsanleggene ha feil plassering i henhold til forskriften. Mange anlegg utført av godkjent entreprenør tilfredsstiller ikke krav til utslippstillatelse. På bakgrunn av dette har blant annet Tromsø kommune satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider. Havbruk Nordland er i dag det største oppdrettsfylket i Norge for produksjon av laks. Det forventes en økning av produksjon av laks i området fremover. I tillegg er det lokaliseringer med oppdrett av regnbueørret og i mindre grad marin-fisk, skalldyr og makroalger. De fleste akvakultur-lokalitetene i kystvann finnes i åpne områder med god vannutskiftning med unntak av noen lokaliteter i Vesterålen med terskelfjorder hvor vannutskiftningen er begrenset. Utslipp fra fiskeoppdrett vil i hovedsak være rester av næringsstoffer fra fôr og fisk. Dette kan føre til overgjødsling. Det er krav til jevnlige trend-undersøkelser av nærmiljøet rundt lokaliteter (MOM-B). Fylkesmannen gir utslippstillatelser til fiskeoppdrett etter forurensingsloven og kan også pålegge mer omfattende undersøkelser (MOM-C), der både nærsonen og fjernsonen til anlegget blir undersøkt. Det gjøres da en vurdering av bunndyr samt analyse av organisk innhold og enkelte tungmetaller. I forhold til Side 15

16 skadelige stoffer kan produksjon av matfisk føre til lokalt forhøyede verdier av kobber i bunnsedimentet som kan komme fra kobber i notimpregnering. Avlusingsmidler i fiskefôr kan havne på bunnen og påvirke krepsdyr i nærområdet (ref. Miljødirektoratet ). Mattilsynet fører tilsyn med havbruksnæringen i forhold til forskrifter som gjelder fiskehelse, fiskevelferd, bruk av legemidler og matvaresikkerhet. Mattilsynet har også retningslinjer for hvordan parasitten lakselus skal bekjempes. Statens legemiddelverk godkjenner legemidler og vaksiner til bruk i akvakulturnæringen. Nasjonale tiltak rundt problematikk som lakselus, sykdommer, rømming og redusert bruk av miljøskadelige stoffer er viktige tema i forhold til et bærekraftig og miljøvennlig havbruk. I vannområdet Vesterålen er det et stort antall oppdrettslokaliteter i sjø (se figur under) Figur 2 Akvakultur, godkjente lokaliteter (laks, sjøørret og regnbueørret) Kilde: Fiskeridirektoratet. Fylkesmannen har registrert fem lokasjoner som overbelastet eller i risiko på grunn av havbruk: Eidsfjorden indre, Jørnfjorden indre, Malnesfjorden, Prestfjorden og Steinlandsfjorden. Fiskeridirektoratet ønsker å etterprøve disse registreringene og vil gjennomføre undersøkelser i fire av disse områdene sammen med oppdretter. Havner I havner finner vi påvirkninger som må vurderes sammen for å få et helhetsbilde av den totale påvirkningen. Det kan være fysiske endringer som moloer og mudring og havneutbygging som reduserer bølgeeksponering og endrer strøm og vannutskiftning. Utslipp i forbindelse med havneaktivitet (eks. ballastvann), kommunalt og spredt avløp har negative biologiske påvirkninger på vannmiljøet. Dette vil igjen føre til økt sedimentering og akkumulering av tilførte stoffer samt risiko for introduksjon av fremmede arter. Dersom mer enn 50 % av kystlinjen i havneområdet er utbygd med molo / kaianlegg kan havnen være en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst Side 16

17 (ksmvf). Alle vannforekomstene som er i gruppen ksmvf, skal automatisk plasseres i risiko. Krav til god kjemisk tilstand vil også gjelde for disse vannforekomstene. Påvirkninger og akkumulering av miljøgifter vil kunne gi store utfordringene i havner og kystvannsområder. Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare og kan ha akutt eller kronisk giftighet og også ha en tendens til oppkonsentrering i organismer og/eller i næringskjeden. Eksempler på slike stoffer er kadmium, bly, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH, bromerte flammehemmere og PFOS- forbindelser ( Kilder til utslipp i havner kan være landbasert industri, utslipp fra fiskeindustri, offshoreindustri, skipsverft, sliper, småbåthavner, avfallsfyllinger, avløp, skipstrafikk og ballastvann. Utslipp av rester og avfall fra industri rundt havner, samt inntak av sjøvann til bruk i deler av produksjon kan føre til risiko for forurensing eller kontaminering av produkter i for eksempel fiskeindustri. God kunnskap om avfallsstoffer i utslipp og tilstanden på råvannet samt behov for vannbehandling er en forutsetning. Det bør derfor være et større fokus på kontroll av inntak og utslipp av vann i havner. Mange havner er etablert ved utfylling i sjø, og det kan være behov for kartlegging av tidligere aktiviteter på land som kan ha forurenset grunnen. Disse forurensingene må fjernes eller isoleres før man setter i verk kostbar opprensking i sjøen. En undersøkelse av miljøgifter i havneområder i Nordland fra 2003 og en undersøkelse av småbåthavner fra 2010 viste forhøyede verdier av tungmetaller og organiske miljøgifter både i grunnen, på land og i sjø i forbindelse med slip/verft og havneaktivitet. For de større havnene er det behov før større opprydningsprosjekt. Et godt eksempel på en slik opprydningsprosess er Ramsund havn i Ofotfjorden vannområde. For småbåthavner er innsamling av materiale fra spyling og puss av skrog et mulig tiltak, slik at dette kan leveres til godkjent mottak (Ta -2751/2010). Nettsiden gir informasjon om tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter i småbåthavner. Forurenset grunn og sjøbunn Kilder til forurenset grunn kan være avfallsfyllinger, skipsverft, industri rundt havner med mer. For å hindre spredning av eksisterende forurensning er det viktig å være observant ved gravearbeider. Det bør undersøkes om det kan finnes grunnforurensninger hvis det skal graves i et område. Hvis dette er tilfelle skal det lages en tiltaksplan forurensede masser skal graves opp. I henhold til forurensningsforskrift kapittel 2 skal tiltakshaver undersøke om grunnen er forurenset før graving iverksettes. Kommunen er myndighet for bygge- og gravearbeid i forurenset grunn, og har et delegert ansvar for å håndtere forskriften. (kilde Biologisk påvirkning og fremmede arter I veileder i vannportalen defineres biologiske påvirkninger som direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker eller reduseres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan både være forårsaket av stedegne bestander/arter og spredte arter. Fremmede arter er introduserte arter, underarter og foredlede genotyper av stedegne arter. Eksempel på biologisk påvirkning kan være beskatning som fører til endret fiskefauna (i vassdrag) og store endringer i bestander. Bunntråling og skraping som kan føre til endring i økologi, tap av arter og biologisk mangfold. Det er ikke registret vannforekomster som er i risiko på grunn av biologisk påvirkning i Nordland (unntaket er enkeltfunn av kongekrabbe i Lofoten). Likevel kan utslipp av ballastvann i og nær Side 17

18 havner, og organismer på skipsskrog utgjøre en risiko. Havneområder vil trolig motta et høyere antall individer, og gjentatte forsyninger med introduserte arter i forhold til andre områder. I norske farvann er det kjent omkring 50 fremmede marine arter. Det er flest fremmede arter innen gruppene mikroalger, fastsittende alger og virvelløse dyr (Marine miljø). Det er også risiko for spredning av parasitter og sykdommer spesielt i forbindelse med ballastvann og akvakultur. 3.3 Fysiske inngrep Forurensninger, eutrofiering og overbeskatning har blitt sett på som de fremste truslene mot marine arter. I de senere årene har det imidlertid blitt klart at skader på artenes leveområder, i form av endring av arealer, er av langt større betydning enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig for fjordbasseng, poller og brakkvannsområder. Eksempler på fysiske inngrep i kystområder og vassdrag kan være havneanlegg, vannkraftutbygginger, veier, kulverter, kanalisering og mindre inngrep som å ta ut masse eller fjerne kantvegetasjon i en elv eller innsjø. Ved større endringer vil vannforekomsten kunne klassifiseres som sterkt modifisert (SMVF), og kandidater til disse er beskrevet nærmere i kapittel 4. Det er gode metoder for å påvise fysiske endringer i ferskvann, der endringer ofte kan få konsekvenser både oppstrøms og nedstrøms. I kystvann er det vanskeligere å spore endringer utenfor der det fysiske inngrepet er gjort. Har en vannforekomst stor variasjon i bunnsubstratet, kan et fysisk inngrep endre enkelte unike deler av forekomsten, men betyr lite for helheten av hele forekomsten. Havner, mudring og moloer Fjerning av terskler og trange sund i forbindelse med ulike utbyggingstiltak som havn, molo, vei- og jernbaneutfylling samt landinnvinning kan føre til endrer tidevannsstrøm og vannutskiftningen i kystsonen. Også omfattende mudring eller undervannsprengning kan forårsake endret strømbilde og vannutskiftning i et område. En rekke fysiske inngrep kan ha målbar effekt på kystvann gjennom påvirkning av substrat, bunnforhold, dybdeforhold og ikke minst strandsonen. Det er i denne gruppen det forventes å observere de største og mest hyppige endringer i kystvannets økologiske tilstand. Fysiske inngrep i elveutløp, strandsone samt deponi av sediment i sjø har alle en virkning på økologien lokalt. Hvor langt fra selve inngrepet man kan observere virkningen er svært variabel i forhold til hvilke arter man skal registrere. Vesterålen vannområde har sammen med Lofoten vannområde et stort antall havner som er vurdert som kandidater til sterkt modifisert vannforekomster ksmvf. Påvirkningene er moloer, mudring og havner. Veileder med kriterier for utpeking av ksmvf i kystvann er enda i arbeid. Kystverket som er sektormyndighet vil ikke komme med tiltak for disse påvirkningstypene før veileder er ferdig. Nordland Fylkeskommune og Kystverket vil kalle inn til et orienteringsmøte med representanter for havnene i Vesterålen og Lofoten. Arbeidet med tiltak i vannområdet for påvirkningstypene moloer, mudring og havner stilles i bero til nye kriterier er klare og møte med Fylkesmannen og Kystverket er avholdt. Det vil naturlig nok ikke være mulig å sette miljømål for disse vannforekomstene. Vannkraftreguleringer Vannkraftutbygging kan påvirke miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, erosjon og utarming av reguleringssonen, overføring av fiskearter mellom vassdrag, tap av biologisk mangfold, samt endringer i transport av sedimenter, vanntemperatur, begroing med mer. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Side 18

19 Innsjøer: Når man regulerer et vassdrag demmer man vanligvis opp noen av vassdragets innsjøer for å ha magasinert vann til el-produksjon eller vannforsyning i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer reguleringer i at de berørte innsjøene får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til redusert biologisk produksjon: 1. Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 2. Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av littoralsonen, og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde eller gyte- og oppvekstområde. Reguleringer har flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1. Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 2. Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring i nedstrøms elver oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig høyt vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3. Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag. Store utslipp fra vannkraftreguleringer kan også enkelte steder påvirke både kystvann i forhold til overflatestrøm, temperatur og saltholdighet, men dette er ikke diskutert videre i denne tiltaksplanen. Landbruk Landbruk kan påvirke vassdragene gjennom endringer i vanntransport, endringer i elveløp og endringer i kantvegetasjon. Store dreneringstiltak fører til at vannet transporteres raskere gjennom et nedslagsfelt enn når området ligger i naturtilstand. Dreneringen fører også til at næringsstoffer har kortere vei til vannforekomstene. I enkelte områder kan drenering/grøfting av myrer føre til jernutfelling i vassdraget som kan være negativt for vannkvaliteten og livet i elva. Drenering i Side 19

20 områder med finkornet sediment kan igjen føre til erosjon og utvasking av finpartikulært materiale til elva. Dette materialet vil kunne sedimenteres i kulper i elva og påvirke bunnfauna og gyteområder i en elv. Flomvirkning i drenerte og kanaliserte bekkefelt kan øke flomvannintensiteten. Vandringshinder Dersom en elv eller elvestrekning har sjøvandrende arter (anadrome og katadrome) er det spesielt viktig å få identifisert og beskrevet mulige vandringshinder. En slik kartlegging bør også omfatte ferskvannsfisk som er avhengig av rennende vann for å gyte. Det må tas hensyn til de aktuelle artene og fiskestørrelsene som vandrer i elva basert på artens naturlige evner til å passere hinderet. Nøkkelvariabler er høyde på vannfall og dybden i nedenforliggende kulp og spesielt forholdet mellom disse. Nærmere beskrivelse er gitt i veileder Hovedpunktene er gjengitt under. 1. Et sprang i vannstand på mer enn 50 cm høydeforskjell under normale vannføringer 2. Kulvert eller rør med vanndyp som er mindre enn 15 cm i det dypeste partiet ved normale vannføringer 3. Høyhastighetsstrøm (mer enn 3 m/sek) uten hvileplasser (dvs. en helning på 10% eller mer målt over en lengde på mer enn 6 m) I vannområde Vesterålen er det 18 registrerte kulverter og vandringshinder, herav 4 i innsjøer og 14 i elver. Statens vegvesen anbefales å ta kontakt med lokale myndigheter under befaringer på fylkes- og riksveier for utveksling av nyttig lokal informasjon. Prosjektlederne har forespurt lokale avdelinger av blant annet Jeger & Fisk om å bistå med informasjon om vandringshindre på kommunale veier. Vannuttak I denne forbindelse menes det drikkevann, vann til akvakultur (settefisk) og prosessvann til landbruk og industri. Fraføring av vann vil kunne påvirke økologien i en elv / innsjø dersom vannuttaket er av en viss størrelse i forhold til vannføringen i elva. I vannområdet Vesterålen er det registrert ett uttak for drikkevann i elver (Mølndalselva i Sortland kommune) og et uttak i innsjø i Vann-Nett (Storvatnet, Sortland). Det bør gjøres en mer omfattende kartlegging av påvirkninger fra drikkevannsuttak i planperioden. Vannuttak kan ha økologisk betydning for flere arter i de berørte vassdragene. Mattilsynets liste over vannuttak i Vesterålen finnes i vedlegg til rapporten. Det er registrert fire vannuttak til akvakultur (Tuvenelva, Blokkelva, Fiskfjordelva og første Fiskfjordvann). 3.2 Andre miljøutfordringer Kadmium i krabbe i nordre Nordland På grunn av høye kadmiumnivåer har Mattilsynet advart mot å spise taskekrabbe fra nordlige del av Nordland. Det er gjort undersøkelser i Vesterålen som viser at verdien av kadmium er under fastsatte grenseverdier (Sommarøy Produksjonslag). Pr nov 2013 er det 11 båter i Vesterålen som fisker etter taskekrabbe. Side 20

21 4. Utfordringene i vannområdet Hva påvirker vannmiljøet i vårt vannområde Dette kapittelet beskriver utfordringene med å oppnå god miljøtilstand i vannområdet. Utgangspunkt er vannforekomster som er registrert med risiko i Vann-Nett sammen med den del av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Nordland som omhandler Vesterålen. Vannforekomster i risiko er vist grafisk for elver, innsjøer og kystvann. Behandlingen er gjort etter type forurensing (iht. til mal fra vannregionmyndigheten). Områder der kommunen er forurensingsmyndighet har fått mest plass. (Flere av sektormyndighetene har levert forslag til tiltak sent, og ofte bare i tabellform, se tiltakstabell) Kapittelet avsluttes med en opplisting av vannforekomster som er kandidater til å være sterkt modifiserte, ksmvf. Arbeidet med kriterier for sterkt modifiserte vannforekomster i kystvann er enda ikke ferdig. Dette er omtalt i siste avsnitt. 4.1 Utviklingstrekk i vannområdet Det største påvirkerne for miljøtilstanden i Vesterålen vannområde er landbruk, avløp, forurensing i havner og regulering av vassdrag til kraftproduksjon og settefiskanlegg. Avløps- og landbrukspåvirkning opptrer ofte sammen. De mest påvirkede vassdragene er Straumevassdraget, Holmstadelva og Selneselva (vest). I Nordmelavassdraget trengs det mer informasjon for å fastsette økologisk tilstand. For spredt avløp er det generelt manglende kartlegging i vannområdet, og her vil et samarbeide kommunene imellom være nyttig. I havnene er det miljøgifter i havner etter virksomhet fra verft og slipper. Blokken Skipsverft er en av 9 steder i Nordland som har fått pålegg om å utarbeide en tiltaksplan for opprydding på land. Konsekvensene kan bli store, både økonomisk og for lokalsamfunn hvis kostnaden for tiltakene blir høye. Vannkraftutbygging og veier med vandringshindere påvirker gyte- og oppdrettsområder. Vannforskriften legger stor vekt på å ivareta brukerinteresser (fiske/friluftsliv). I vannområdet er det mange oppdrettslokasjoner. Det arbeides med å komme til enighet om hvordan forurensing, lakselus og rømming påvirker de ville bestandene og områdene rundt fiskeoppdrett. Side 21

22 De vesentligste påvirkningene i vannområdet (se Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Nordland og Jan Mayen) Hovedmiljøutfordringer Landbruksforurensning Lakselus Redusert eller endret vannføring og vannstand Havner (Fysiske inngrep og/eller forurensning) Vandring/ gjennomstrømningshinder Andre miljøutfordringer Kloakk/spredte avløp Rømt oppdrettsfisk Forurensning fra oppdrett Vassdrag med miljømessige utfordringer Vikvassdraget (Lakselus) Straumevassdraget (Landbruksforurensning) Holmstadelva (Landbruksforurensning) Selnesvassdraget (Landbruksforurensning) Selneselva (Landbruksforurensning) Nordmelavassdraget (Landbruksforurensning) Tuvenelva (Vannuttak til smolt/settefiskanlegg) Fiskfjordvassdraget (Vannkraft, vannuttak til røyeanlegg, rømt oppdrettsrøye) Blokkenvassdraget (Vannkraft, vannuttak til smolt/settefiskanlegg) Storelva i Lovik (Vannkraft) Djupfjordvassdraget (Vannkraft) Gårdselvvassdraget (Rømt oppdrettsfisk) Div. vassdrag i tilknytting til Eidsfjorden og Langøysundet (Lakselus) Div. vassdrag (Vandringshindre som følge av veibygging) Kystvann med miljømessige utfordringer Blokken (Skipsverft) Stokmarknes (Forurensa havn) Valfjorden (Landbruksforurensning) Andenes, Melbu, Myre (Havner) Strengelvågen med mer (Veifyllinger), Malnesfjorden, Ytre Jørnfjorden, Lifjorden, Prestfjorden, Indre Eidsfjorden og Fiskfjorden (Forurensning fra oppdrett) Div. poller (Veifyllinger) Andre utfordringer Rekruttering tekniske ressurser i kommunene Side 22

23 Figur 3 Risikovurdering av vannet i Vesterålen (pr ) Side 23

24 De viktigste påvirkningstypene i Vesterålen vannområde - alle vannforekomster Industri (ikke-ippc) Renseanlegg 2000 PE Byer/tettsteder Vannkraftsdam Moloer Uten minstevannsføring Annen påvirkning Middels grad Stor grad Svært stor grad Spredt bebyggelse Fiskevandringshinder Annen landbrukskilde Figur 4 Antall vannforekomster i risiko fordelt på kilde og påvirkningsgrad Side 24

25 4.2 Vannforekomster i risiko Elver i risiko. 70 elvevannsforekomster er i risiko for ikke å nå miljømål i R Gårdselva, Sortland er i mulig risiko. 12 elver er kandidater til å bli sterkt modifiserte. Risikovurdering av elver i Vesterålen Tilstand Antall % antall Km % strekning Risiko 70 41,2 % 1158,94 26,4 % Mulig risiko 1 0,6 % 12,14 0,3 % Ingen risiko 99 58,2 % 3218,26 73,3 % Risiko udefinert 0 0,0 % 0 0,0 % Tabell 1 Risikovurdering av elver i Vesterålen De viktigste påvirkningstypene i elv Med minstevannsføring Overføring av vann Byer/tettsteder Drikkevannsforsyning Renseanlegg 2000 PE Vannuttak til fiskeoppdrett Spredt bebyggelse Uten minstevannsføring Annen påvirkning Fiskevandringshinder Annen landbrukskilde Middels grad Stor grad Svært stor grad Figur 5 Røkting av fiskefelle. Side 25

26 Innsjøer i risiko. 15 innsjøer er i risiko for ikke å nå miljømål i Av disse er 8 kandidater til å bli sterkt modifiserte. NB! I datauttaket har 3 innsjøer tilstand udefinert, ved eksport til Excel kommer det bare opp 2. Det er Langvatnet og Veavatnet i Bø kommune. Tilstand Antall % antall Areal km % strekning Risiko 15 26,8 % 14,75 31,4 % Mulig risiko 0 0,0 % 0 0,0 % Ingen risiko 38 67,9 % 31,37 66,8 % Risiko udefinert 3 5,4 % 0,85 1,8 % Tabell 2 Risikovurdering av innsjøer i Vesterålen De viktigste påvirkningstyper i innsjøer Byer/tettsteder Annen påvirkning Vannuttak til fiskeoppdrett Andre introduserte arter Annen landbrukskilde Spredt bebyggelse Vannføringsregulering Fiskevandringshinder Vannkraftsdam Middels grad Stor grad Figur 6 Blokkvatn med laksetrapp Side 26

27 Kystvann i risiko. 15 kystvannsforekomster er i risiko for ikke å nå miljømål i Av disse er 12 kandidater til å bli sterkt modifiserte. Figurene på denne og neste side viser kystvannsforekomster i Vesterålen nord og sør i risiko for nå miljømål i 2021.Tilsammen er det 26 vannforekomster. Av disse er 12 kandidater til å bli sterkt modifiserte. Risikovurdering av kystvann i Vesterålen Tilstand Antall % antall Km % strekning Risiko 27 31,4 % 94,09 4,2 % Mulig risiko 1 1,2 % 0 0,0 % Ingen risiko 58 67,4 % 2152,53 95,8 % Risiko udefinert 0 0,0 % 0 0,0 % Tabell 3 Risikovurdering av kystvann i Vesterålen De viktigste påvirkningstyper i kystvann Søppelfyllinger Annen landbrukskilde Vei- og jernbaneutfylling Byer/tettsteder Havner Renseanlegg 2000 PE Spredt bebyggelse Fiskeoppdrett Industri (ikke-ippc) Moloer Middels grad Stor grad Svært stor grad De viktigste påvirkningstyper i kystvann Grunnvannsforekomster i risiko Det er to grunnvannsforekomster i vannområdet. Ingen av disse er i risiko. Side 27

28 4.3 Vannforekomster i risiko med påvirkning fra landbruk Påvirkning fra landbruk er kort beskrevet i avsnitt Kvaliteten på registreringene registrert i Vann-Nett er ujevn. I noen vassdrag er det relativt nye undersøkelser. For andre vassdrag er det henvist til gamle data og faglige vurderinger, ofte basert på topografiske kart. Metodikk for å sortere ut elver i risiko på grunn av forurensing /eutrofiering ble gjort etter felles mal for alle prosjektledere i Nordland, og etter forslag fra Torstein Kristiansen. Se vedlegg for beskrivelse av metode. Elvene i områder med jordbruksaktivitet ble registret, og det ble sett på % dyrket areal i forhold til nedbørsfelt (kilde: NVE-lavvann). Forhold mellom beregnet gjennomsnittlig vannføring og sommervannføring ble vurdert for elvene med størst jordbruksareal. Landbruksseminar. I april 2013 ble det avholdt et seminar om landbruk på Leknes. Vesterålen var representert fra 4 kommuner. Se presentasjon Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter her Tiltak mot påvirkninger fra landbruk. Landbruksnæringen har arbeidet aktivt for å bedre miljøtilstanden i vassdrag. Innføring av miljøplan er et viktig redskap i dette arbeidet. Uten godkjent miljøplan vil gårdbrukere som søker tilskudd få en avkorting i utbetaling. Det er også søknadsplikt for nydyrking og krav om å ivareta miljøhensyn ved tilskudd til drenering. Miljøplan og årlig gjennomgang av Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift ( skal sikre at alle gårdbrukere tar nødvendige hensyn til miljøet. Kommunene har ansvaret for oppfølging av miljøplanene og hvert år trekkes et antall bruk ut til kontroll. Dersom miljøplan med tilhørende gjødselplan følges skal landbruksdriften ikke føre til forverret vannkvalitet. Eventuelle tilskuddsordninger for å finansiere investeringer eller drift av tiltak må forankres i miljøplanen. Oppfølging av miljøplan blir dermed det viktigste tiltaket fra landbrukets side både for å opprettholde god miljøtilstand og for å forbedre den. Dersom en vannforekomst står i risiko for ikke å nå miljømålene som følge av påvirkning fra landbrukssektoren må man gjennomføre en problemkartlegging. En slik kartlegging må også omfatte påvirkninger i nedslagsfeltet til vannforekomsten fra andre kilder. Det er viktig å få landbruksnæringen med i prosessene. Langsiktig planlegging og helhetlige løsninger kan gi tilgang til ulike tilskuddsordninger for å finansiere investeringer, vedlikehold og drift av miljøtiltak. Det er viktig at kommuner med like utfordringer samarbeider slik at man kan påvirke ordninger som skal finansiere konkrete tiltak og driftsopplegg som ivaretar miljøhensyn. Kommunene må også utnytte handlingsrommet som ligger i utforming av lokal landbrukspolitikk. Lokal forskrift for spredning av husdyrgjødsel er et eksempel på dette. Kommuner med store miljøutfordringer knyttet til landbruk bør også vurdere egne miljøkapitler i sin landbruksplan. Generelt bør tiltak mot landbrukspåvirkning settes inn mot overflødig tilførsler av husdyrgjødsel på ugunstig tidspunkt og bruk av handelsgjødsel med for mye fosfor i forhold til behov og punktutslipp. Noe av dette kan ivaretas gjennom miljøplan og oppfølging av husdyrgjødselforskriften. Øvrige tiltak som for eksempel utvidet lagerkapasitet for husdyrgjødsel og redusert gjødsling langs vassdrag krever prosesser der gårdbrukerne er involvert i planleggingen. Side 28

29 Tiltakstype Fjerne punktutslipp. Eksempler Kontrollere avløp fra driftsbygninger og fôrlager Rett spredetidspunkt for husdyrgjødsel Balansert tilførsel av gjødselstoffer Redusert gjødsling langs vassdrag Rensedammer Lagringskapasitet Oppfølging av husdyrgjødselforskrift Lokal gjødselforskrift Tilgang på gjødsel uten fosfor til samme pris som fullgjødsel Gjødselplan basert på jordprøver Ugjødslet kantsone med gras som høstes Permanent kantvegetasjon med busker og trær Lavtliggende arealer med restriksjoner Ulike varianter Tiltak sortert etter effekt. Lista er ikke fullstendig. De fleste vassdragene i vannområdet har god eller svært god miljøtilstand. Det er viktig at tilstanden i disse vassdragene opprettholdes. For å oppnå dette må landbruksnæringen følge selvpålagte miljøkrav som er definert i miljøplanforskriften. Det er viktig at kommunene som lokal sektormyndighet for forurensing fra landbruk følger opp miljøplanene i sin forvaltning av tilskuddsordningene og ved behandling av søknader om tiltak som påvirker vannkvaliteten. De viktigste tiltakene vil være: Oppfølging av miljøplan Sjekke vann-nett ved behandling av søknader om dispensasjon for spredetidspunkt husdyrgjødsel. Sjekke vann-nett ved tillatelse til nydyrkings- og dreneringstiltak. Det et skissert et sett med mulig tiltak for landbrukspåvirkning av prosjektleder i Lofoten vannområde, Are Johansen, se vedlegg. Side 29

30 4.3.2 Kommentar til Rapport 2012/08 Laksefisk og bunndyr... Overprøving av resultater rapport Karakteriseringen i flere landbrukspåvirkede vassdrag i Vesterålen vannområde er basert på rapporten Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011 (Terje Bongaard). Prøvene legges inn i en modell og for bunndyr beregnes det ASPT (Average Score per Taxon). Her er det brukt feil skala på ASPT. Grenseverdien for god tilstand iht. Vannforskriften er >= 6.0. Biolog Terje Bongard har overprøvd denne skalaen og "nedgradert" tilstand for bunndyr. Dette er rapportert til Fylkesmannen og bedt om at dette blir korrigert. Gjelder bl.a. Nordmelavassdraget, Selnesvassdraget, Holmstadvassdraget og Ånstadvassdraget. Landbrukssjefene som har analysert vassdragene og kommet med tiltak har brukt Bongaard sine "nedgraderte" karakteristikker Forurensing fra landbruk Andøy kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Melaelva R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Melavatnet L Moderat Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad Nordmelavassdraget R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Prestelva R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Middels grad Figur 7 Kartutsnitt Nordmelavassdraget - anadrom strekning skravert Side 30

31 Nordmelavassdraget Kommentarer til registrering i Vann-Nett: R Melaelva Prøvene av bunnfaunaen viste masseoppblomstringer av tolerante arter og grupper. Økologisk tilstand vurderes ut fra bunnfauna til Dårlig. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som meget god. Vannkjemisk undersøkelse i 1989 viste moderat til dårlig tilstand (Fahle og Johansen 2011) Melavatnet. Prøvene av bunnfaunaen i innløps- og utløpselv viste masseoppblomstringer av tolerante arter og grupper. Økologisk tilstand i elvene vurderes ut fra bunnfauna til Moderat - Dårlig. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som meget god R Nordmelavassdraget Prøvene av bunnfaunaen viste masseoppblomstringer av tolerante arter og grupper. Økologisk tilstand vurderes ut fra bunnfauna til Moderat. Miljøtilstanden vurdert ut fra fiskesamfunn anses som meget god. Vannkjemisk undersøkelse i 1989 viste tilstand God til Meget dårlig (Fahle og Johansen 2001) Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011, se To stasjoner er undersøkt: Nordmela 1: Mellom Nøssdalsvatn og Melavatnet ASPT = 6,6 Korrigeres til God Nordmela 2: Nedstrøms Melavatnet ASPT = 5,9 Korrigeres til Moderat Tilstanden for fisk i Nordmelavassdraget er i samme rapporten vurdert som meget god. Om Melavassdraget i Lakseregisteret, se link. Andre påvirkninger: Melaelva er også registrert med påvirkning fra spredt bebyggelse (se under spredt avløp). Bunnvegetasjon Befaring i juni 2012 viser tett bunnvegetasjon opp- og nedstrøms kulvert ved fylkesvei. Iflg. Tom Schaug, teknisk etat Andøy kommune, ble det "rensket" opp i samme området for ca 20 år siden. Side 31

32 Figur 8 Bunnvegetasjon i Melaelva oppstrøms kulvert FV976 Mulige tiltak i Nordmelavassdraget: Rydde vegetasjon nedenfor kulvert ved fylkesvei og område over så langt det er behov. Bør gjøres med jevne mellomrom. NB! Bunnsteiner og elveløp må beholdes intakt. Prøvetaking for å avdekke kilde til begroing og at elva tettes til av vannplanter. Det er meldt inn ønske til Fylkesmannen om oksygenprøve vinteren Det er også behov for vannkjemiske prøver Oppfølging av miljøplaner Registrering av spredt avløp (se under spredt avløp) Prestelva, Dverberg: Vannforekomst Prestelva R Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Middels Prestelva har et nedslagsfelt på 12,5 km2, herav 4,9 % landbruk og går fra Andmyran og har utløp i Dverberg. Flere innsjøer inngår i vassdraget med Prestvatnet og Sauravatnet som de største. Oppført som anadromt vassdrag i Vassdragsatlas, men ikke i Lakseregisteret. Prestelva går gjennom et område med mye landbruk, herav noe økologisk. Prestelva er ikke registrert med andre påvirkninger. Mulige tiltak i Prestelva er prøvetaking (ikke undersøkt tidl.) og oppfølging av miljøplaner. For landbruk i Andøy vil hovedfokus være tiltak i Melavassdraget. Side 32

33 4.3.4 Forurensing fra landbruk Bø kommune Vannforekomster i Straumevassdraget påvirket av landbruk Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Langmovatnet L Svært dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Saltvatn L Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Bekk fra Veggtjørna R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Elv Øyjord mot Haversvatnet R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Halselva R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Straumevassdraget øst R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Litlbørgevatnet R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Utløpselv Kringelvatnet (vest) R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Utløpselv Langvatnet vest (Straumelva) R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Utløpselv Veavatn R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor grad Figur 9 Kartutsnitt Straumevassdraget (anadrom strekning skravert). NB! Strekningen fra Sjørisen til Langmovatnet er også anadrom. Side 33

34 Om Straumevassdraget: Anadromt vassdrag, se Lakseregisteret. Tradisjonelt rikt fiske (laks/sjøørret/ørret). Nå holder ikke fisken samme kvalitet (størrelse, parasitter, hvithet). Sperrevassdrag 2012 og Truet stamme av elvemusling (Mølledammen nedstrøms Børgevatnet). Saltvatn og Sjørisen er del av Straume naturreservat. Viktig turområde Badeplass (ikke lenger egnet pga vannkvalitet). Også påvirket av spredt avløp og fiskevandringshinder Videre undersøkelser: Pri 1: Informasjonsinnhenting om bunnsedimenter i Langmovatnet. (NVE, Vegvesen, FM, NFK, Kommunen). Det må antas at det ligger store volum med bunnsedimenter fra landbruksavrenning. Prøver har vist høye verdier av Tot- P og Tot-N. Langmovatnet ligger øverst i vassdraget inn mot en kulvert (fiskevandringshinder) i FV911. Det er viktig å få utredet hvordan forurensninger her påvirker resten av vassdraget før andre tiltak og i hvilket rekkefølge tiltak skal gjøres. ( se vedlegg: Prosjektskisse miljøforbedring Straumevassdraget) Det er foreslått å ta oksygenprøve vinteren 2014 ( se forslag oksygenprøver ) Vannkjemiske prøver (se forslag vannprøver) Prøve bunndyr Prøvefiske Miljømål for Straumevassdraget: Standard miljømål - Moderat tilstand i (Urealistisk med høyere mål). Oppfølging av avløpsplaner, miljøplaner (landbruk), tiltaksplaner (verneområder). Brukermål ((Fiskeforeningen): Bedre vekst og kondisjon i fiskebestanden. Snitt kjønnsmodning ved 25cm. Nye årganger av elvemuslinger (Ikke kjent reprodusert siden 1990). Vannet skal være av slik kvalitet at bading kan være mulig. Pågående tiltak: Sperrevassdrag. Kultivering Veavatn og Langvannet (Vest) Forprosjekt mulig fangdam oppstrøms Langmovatnet Tiltak for å forbedre forholdene for elvemusling og laksefisk i midtre del av Straumevassdraget (Nedstrøms Børgevatnet) Mulige tiltak: Problemkartlegging sedimenter i Langmovatnet Etablere renseterskler i kanalene fra profilerte områder. Anbefalt av Ecofact. Kostnadene minimale. Mulig finansiering gjennom SMIL-midler. Etablere rensepark nedstrøms Mjåsundet. Meningen er å isolere Langmovatnet fra resten av vassdraget for å unngå at næringsstoffer(spesielt N og P) tilflyter resten av vassdraget. Intet kostnadsestimat gjort. Utlegging 3-5 større stein (Bekk fra Veggtjørna, fiskevandringshinder). Ikke gjødsle kantsone. Ikke oppbevare rundballer ved elva. Side 34

35 Tiltak for spredt avløp, se avsnitt Figur 10 Skisse anlegging av fangdam Figur 11 Algeoppblomstring - kulvert Langmovatnet nedstrøms (juni 2013) Side 35

36 Andre vannforekomster med påvirkning landbruk, Bø Kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Førevatnet R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad Gimstad R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad Kråkberget R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad Ringstadelva R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels grad Søberg R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Middels grad R Førevatnet Førevatnet utgjør søndre del av Straume naturreservat. Er også påvirket av fiskevandringshinder. Vannet er sterkt begrodd. Tiltak anses ikke nødvendig på landbrukssiden. Gimstad R og Kråkberget R. I disse vannforekomstene er tiltak ikke nødvendig ut fra en faglig vurdering R Ringstadelva Ringstadvassdraget har et nedslagsfelt på 8,7 km2, herav dyrket mark 2,5 %. Faglig vurdert er påvirkning fra landbruk minimal. Ingen husdyrproduksjon. Landbruksleder vil undersøke grad av gressproduksjon. Evt. vannprøve for å kvalitetssikre påvirkning fra landbruk. Har en stamme av elvemusling Kulvert ved fylkesvei (bør forhøyes med ekstra terskel). Søberg R Består av noen bekker som går gjennom et landbruksområde. Ikke anadrom fisk. Mulige tiltak: Ikke gjødsle kantsoner Unngå lagring av rundballer ved vannforekomsten. (gjelder alle vannforekomster med landbrukspåvirkning).. Side 36

37 4.3.5 Forurensing fra landbruk Hadsel kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad påvirkning % landbruk Gulstadelva R (Pri 1) Moderat Risiko Annen landbrukskilde Stor grad 4,7 Storelva i Breivik R (Pri 2) Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels grad 4,2 Flatsetvassdraget R (Pri 3) Bitterstadelva R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels grad 2,0 Lekang R (Ikke prioritert) Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad 6,1 Gulstadelva renner ut nord for Melbu. Har et nedslagsfelt på 12,7 km2, herav 4,7 % dyrket areal. Den vannforekomsten i Hadsel som er mest påvirket av landbruk. Registrert som anadromt vassdrag (svak sjøørretbestand). Figur 12 Fra Gullstad i Hadsel kommune Side 37

38 Storelva i Breivik har utløp nord på Hadseløya. Dannes ved at flere elver møtes, Dalselva fra Vatndal (Innervatnet og Dalsvatnet) og Skarelva og Krokelva. Nedslagsfeltet er på 12, 2 km2, herav 4,2 % dyrket mark. Storelva i Breivik er også påvirket av fiskevandringshinder. Betydelig avrenning mot vassdraget historisk (grisehold). Færre aktører, men all mark høstes. En del nydyrking. Ved profilering anlegges kanaler rett mot elva. Figur 13 Vatndal, Breivik R Flatsetvassdraget. Viktig anadromt vassdrag. Faglig vurdert er det noe påvirkning fra landbruk. Vannprøve for å undersøke om det er risiko. Bitterstadelva renner ut sør på Langøya. Nedslagsfeltet er på 10,3 km2, herav 2,0 % dyrket areal. Også påvirket av vandringshinder. Anadrom strekning, se Lakseregisteret. Langs Bitterstadelva er det stort sett kantsoner. Faglig vurdert lite påvirket av landbruk. Pri 1 for Bitterstadelva er tiltak for fiskevandringshinder. Lekang. Nedslagsfeltet er 5,5 km 2, herav 6,1 % dyrket mark. Det er 9 bruk i drift, og dyrket areal i hele nedbørsfeltet er 1699 da (karakteriseringsdata). Påvirkning fra landbruk registrert i Vann-Nett med Ukjent grad. Bør kvalitetssikres (prøvetaking). Kongselva. Meldt inn sak ang. mulig forurensning med konsekvens for uttak av drikkevann. Tilhører Ofotfjorden vannområde og er behandlet der. Følgende tiltak er aktuelle for landbrukspåvirkning: Vannprøver for å avgjøre grad av påvirkning og risiko/ikke risiko. Oppfølging av miljøplaner. For Bitterstadelva er det foreslått tiltak fra Statens vegvesen ( se under kapittel Fysiske inngrep) Ut fra resultatet av vannprøver avgjøres det om ytterligere tiltak er nødvendige. Side 38

39 4.3.6 Forurensing fra landbruk Sortland kommune Holmstadvassdraget Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Bekker mot Holmstadelva R Udefinert Risiko Holmstadelva nedre R Moderat Risiko Holmstadelva øvre R Dårlig Risiko Påvirkningstype Grad % landbruk Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Middels grad Stor grad Stor grad Holmstadvassdraget er et anadromt vassdrag som ligger i et område med stor landbruksaktivitet. Nedslagsfeltet er fra vannskillet mot Sortlandssundet og vestover mot Eidsfjorden. Figur 14 Holmstadvassdraget med anadrom strekning markert Det ble på og 1990 tallet utført registreringer i Holmstadvassdraget fordi det ble regnet som et av de mest forurensede i fylket. Flere bruk fikk pålegg om tetting av siloer og gjødsellager, og en god del ble utført slik at miljøtilstanden utover på 1990-tallet ble bedre. I ettertid er det ikke gjort undersøkelser i elva, annet enn at det i fjor ble utarbeidet en rapport der blant annet Holmstadelva ble undersøkt (Kanstad Hanssen og Bongard, Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion 2011). Rapporten viser god tilstand for fisk, men at lokaliteten et stykke oppe i elva, ved samløp med Durmålsbekken hadde dårlig økologisk tilstand. Landbruket i området har endret seg på den måten at det er nydyrket en god del areal, det er blitt færre bruk i drift, men at brukene er blitt mye større. Det har også vært en overgang fra lagring av grovfor i silo til at nå praktisk alt for lagres i rundballer. Endra innhøstingsmetode der det meste av graset fortørkes betyr mindre pressaft, som tidligere var den viktigste årsaken til dårlig miljøtilstand i vassdraget. Bruken av elvesona som beite har også økt de senere år. Side 39

40 Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011, se Det er to stasjoner i Holmstadelva: Holmstad 1: Holmstadelva nedstrøms samløp Nøkkelva ASPT= 6,5. Korrigert tilstand bunndyr = God ( 4.3.2) Holmstad 2: Holmstadelva oppstrøms samløp Durmålsbekken ASPT = 5,8. Korrigert tilstand bunndyr = Moderat (4.3.2) Miljøtilstand vurdert ut fra fiskesamfunn anses som god på Holmstad 1 mens den er meget god på Holmstad 2. Tiltak foreslått av Sortland kommune Vannforekomst Bekker mot Holmstadelva R Holmstadelva øvre R Tiltak nr Tiltak Nytte av tiltak R-L R-L R-L R-L R-L R-L2 Sikre kanaler mot erosjon Økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel Redusert gjødsling i kantsoner Sikring av kanaler mot erosjon Økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel Redusert gjødsling i kantsoner Redusert tilførsel av slam og næringsstoff ved flom Gjødsla brukes i vekstsesongen Redusert avrenning i vekstsesongen Redusert avrenning av slam og næringsstoff ved flom Gjødsla brukes i vekstsesongen Redusert avrenning i vekstsesongen Side 40

41 Selnesvassdraget (Sortland/Øksnes) Vannforekomst Selneselva og Slåttelva R Strompelva R Økologisk tilstand Risikovurdering Risiko Risiko Påvirkningstype Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Grad Selnesvassdraget ligger innerst i Eidsfjorden. Vassdraget starter i nord på Kavåseidet. Deler av vassdraget ligger i Øksnes kommune. Figur 15 Selneselva med Slåttelva og Strompelva Selnesvatnet er naturreservat på grunn av at det er et viktig hekke- og rasteområde for fugl. Reservatet er i all hovedsak selve vannet, og arealene rundt kan fortsatt benyttes til landbruk. Det har fra 1970-tallet blitt dyrket opp en god del arealer, i hovedsak myr, rundt Selnesvatnet. Også Selnesvassdraget ble undersøkt i rapporten som er vist til under Holmstadvassdraget. Tilstanden for fisk er god, men økologisk tilstand er dårlig til svært dårlig. Det er ingen gårdsbruk i drift som drenerer til vassdraget. Eventuell avrenning fra landbruk må derfor komme fra drift av engareal, enten ved avrenning av næringsstoff eller ved erosjon. Det er dyrket mye de senere år, og som regel blir det en god del tilførsel av slam i den første tida etter at areal er dyrket opp. Side 41

42 Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011, se Det er tre stasjoner i Selnesvassdraget: Selnesv-1: Nedstrøms Selnesvatn: ASPT= 6,5. Korrigert tilstand bunndyr = God Selnesv-2: Slåttelva: ASPT = 7,0. Korriger tilstand bunndyr = Svært god Selnesv-2: Strompelva: ASPT = 6,5. Korrigert tilstand bunndyr = God Miljøtilstand vurdert ut fra fiskesamfunn anses som god på de tre undersøkte lokaliteter. Tiltak foreslått av Sortland kommune Vannforekomst Selneselva og Slåttelva R Strompelva R Tiltak nr Tiltak Nytte av tiltak R-L1 Redusert gjødsling i kantsoner Redusert avrenning i vekstsesong R-L2 Rensedam mot Selnesvatnet Reduserer tilførsel av næring til Selnesvatnet R-L3 Sikring av kanaler mot erosjon Redusert avrenning av slam og næringsstoff ved flom R-L3 Sikring av kanaler mot erosjon Reduserer avrenning av slam og næringsstoff ved flom R-L1 Redusert gjødsling i kantsoner Redusert avrenning i vekstsesong R-L2 Rensedam mot Selnesvatnet Begrenser avrenning til Selnesvatnet Det ble etablert et gjødseldeponi i nærheten av naturreservatet høsten Tilsyn og tømming er viktig for å unngå utslipp. Figur 16 Selnesvatnet naturreservat Side 42

43 Ånstadvassdraget Vannforekomst Ånstadelva R Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad Svært dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor Selneselva R Dårlig Risiko Annen landbrukskilde Stor Figur 17 Ånstad- og Selneselva, Sortland nord Ånstadvassdraget har sitt nedslagsfelt i vest mot Ånstadblåheia, og drenerer østover til Sortlandsundet. Ånstadelva er en av flere småelver som den siste kilometeren mot Sortlandssundet samles i Selneselva. Av vassdraget er det bare et stykke på knapt en kilometer av Ånstadelva som grenser mot landbruksområder. Her er det dyrka mark med relativt stort fall mot elva. Videre er det to bruk som har avrenning mot Ånstadelva. Også dette vassdraget ble undersøkt i rapporten som er vist til ovenfor. Tilstanden for fisk er vurdert som god, men også her er økologisk tilstand vurdert som moderat til dårlig. Selneselva Bunnprøven fra Selneselva inneholdt de vanligste, forventede artene, og vurderes til Moderat økologisk status. Miljøtilstanden vurdert ut i fra fiskesamfunn anses som god. Undersøkelse gjennomført i 1995 viste God og Meget god tilstand for henholdsvis Tot-P og Tot-N, men moderat for KOF. Selneselva renner gjennom Vestmarka industriområde og mottar i tillegg avrenning fra en kirkegård. Side 43

44 Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011, se Korrigerte resultater: Det er to stasjoner i Selneselva/Ånstad: Selneselv-1: ASPT= 6,4. Korrigert tilstand bunndyr = God Selneselv-1: ASPT = 5,9. Tilstand bunndyr = Moderat Miljøtilstand vurdert ut fra fiskesamfunn anses som god på tre undersøkte lokasjoner. Tiltak foreslått av Sortland kommune Vannforekomst Tiltak Nytte av tiltak Ånstadelva Redusert gjødsling i kantsoner Redusert avrenning i vekstsesong R Sikring av kanaler mot erosjon Redusert avrenning av slam og næringsstoff ved flom Økt lagringskapasitet for Gjødsla brukes i vekstsesongen husdyrgjødsel Selneselva R Tiltak gjøres i Ånstadelva Side 44

45 Enkeltelver og bekker i Sortland kommune med landbrukspåvirkning Nr. Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering 1 Riselva nedre R Moderat Risiko 2 Holandselva nedstrøms Holandsvannet R Moderat Risiko 3 Bekker mellom Bø og Sortland R Moderat Risiko 4 Vikelva nedre del R Moderat Risiko 5 Trollvatnet og Svanvatnet m bekker R Udefinert Risiko Bekker mellom Sortland og Vik R Småbekker. Tiltak ikke aktuelt. Moderat Risiko Bekker mellom Skagen og Bø R Moderat Risiko Bekk mellom 2 jorder R 8 Sortland kommune: Ikke i risiko faglig sett. Udefinert Risiko Bekkefelt Holmstad R 9 Sortland kommune: Ikke i risiko faglig sett. Obs! Masseuttak i sørenden av Langvatnet. Udefinert Risiko Bekkefelt Strand m fl R. 10 Spredt felt fra Sigerfjord forbi Strand. Osvold er skilt ut som egen vannforekomst. Minimal påvirkning fra landbruk. Udefinert Risiko Mulig 11 Gårdselva R Udefinert risiko Påvirkningstype Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Annen landbrukskilde Påvirknin gs-grad Middels grad Ukjent grad Ukjent grad Liten grad Middels grad Ukjent grad Ukjent grad Ukjent grad Middels grad Middels grad Ukjent grad 12 Lahaugelva R Moderat Risiko Fulldyrket mark Liten grad 13 Oshaugvassdraget R Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels grad Sørberget - Strand R 14 I regulert område. Ikke landbruk Moderat Risiko Annen landbrukskilde Middels grad Sørberget - Strand R 14 I regulert område. Ikke landbruk Moderat Risiko Bekkelukking Stor grad Rød tekst = kommentarer fra landbruk Sortland Side 45

46 Kommentar fra Sortland kommune vedr andre områder og tiltak for disse. Dataene fra småelver og bekker er svært usikre og basert på vurdering av landbruksaktivitet i nedslagsfeltet. Det er behov for en bedre kartlegging før det settes i verk tiltak. Første tiltak er en befaring med registrering av begroing, punktutslipp mv. Samtidig foretas måling av totalt fosfor og totalt nitrogen samt e-coli. Det er tatt med noen områder der det kan være småelver som er påvirket av landbruk, og tiltak kan være aktuelt (se tabell neste side) Nr. Vannforekomst Tiltak Nytte av tiltak 1 Riseelva nedre Redusert gjødsling i kantsoner Holandselva nedstrøms Holandsvannet Redusert gjødsling i kantsoner R Bekker mellom Bø og Sortland R Redusert gjødsling i kantsoner Redusert avrenning i vekstsesong Vikelva nedre del R Trollvatnet og Svanvatnet med bekker (Grimsbogelva med bekkefelt) R Bekker mellom Sortland og Vik R Brukbar vassføring og tåler noe påvirkning. Redusert gjødsling i kantsoner. Avventer videre tiltak. Redusert gjødsling i kantsoner Sandstrandelva skilles ut som egen VF med tiltak: Redusert Gjødsling i kantsoner. De andre bekkene har minimal påvirkning. Redusert avrenning i vekstsesong Bekker mellom Skagen og Bø R Bekk mellom 2 jorder R Sandstrandelva har fisk. (anadromt?) Småbekker. Tiltak ikke aktuelt. Sortland kommune: Ikke i risiko faglig sett. Slettes i Vann-Nett Bekkefelt Holmstad R Bekkefelt Strand m fl R. Gårdselva R Lahaugelva R Oshaugvassdraget R Sørberget - Strand R Redusert gjødsling i kantsoner Spredt felt fra Sigerfjord forbi Strand. Osvold er skilt ut som egen vannforekomst. Minimal påvirkning fra landbruk. Slettes i Vann-Nett 1 bruk i drift. Høstes litt mark. Ubetydelig påvirkning. Ikke i risiko faglig vurdert Redusert gjødsling i kantsoner I regulert område. Ikke landbruk Redusert avrenning i vekstsesong Redusert avrenning i vekstsesongen Rød tekst = kommentarer fra landbruk Sortland Side 46

47 4.3.7 Forurensing fra landbruk Øksnes kommune Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Grad % landbruk Alsvågelva R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad Ørnnakkelva R Udefinert Risiko Annen landbrukskilde Ukjent grad 2,0 % 7,7 % Øverste del av Selneselva og Slåttelva R og Strompelva R ligger i Øksnes kommuner og renner ut i Selnesvassdraget. Hoveddelen av vassdraget ligger i Sortland kommune og er behandlet der (se 4.3.6). Figur 18 Alsvågelva har et nedslagsfelt på 22,7 km2, herav dyrket mark. Alsvågelva har en bestand av elvemusling. Info om vassdraget i Lakseregisteret. Vassdraget er vernet mot utbygging (se verneplan) Side 47

48 Figur 19 Alsvågvassdraget med anadrom strekning avmerket Ørnnakkelva har et nedslagsfelt på 1,8 km2, herav 7,7 % dyrket mark. Det er ingen kjent anadrom stamme eller elvemusling. Landbruksansvarlig vurderer påvirkningen fra landbruk for begge disse elvene som liten. Mulige tiltak landbruk i Øksnes kommune: Det er anbefalt å ta vannprøver i Alsvågelva og Ørnnakkelva for å vurdere grad av påvirkning fra landbruk. Alsvågelva: Prøvetaking. Oppfølging av miljøplaner Ikke gjødsle kantsoner (EL) Ørnnakkelva Prøvetaking Oppfølging av miljøplaner Side 48

49 4.4 Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Undersøkelser fra andre kommuner viser at en stor andel av de private avløpsanleggene har betydelige mangler og defekter. Dels er ikke slamavskillere og renseanlegg / infiltrasjonsanlegg dimensjonert, bygd og drevet i henhold til gjeldende forskrifter og dels er ikke utløp fra avløpsanleggene plassert slik det er forutsatt. Det viser seg også at mange anlegg utført av godkjent entreprenør og i henhold til nyere utslippstillatelse ikke alltid tilfredsstiller kravene. På bakgrunn av dette har Tromsø kommune derfor satt i gang et program for å lære opp entreprenører som skal utføre slike arbeider. Kunnskapen om spredt avløp er liten. Særlig gjelder dette gamle anlegg. I noen områder er påvirkningen liten (fraflyttede bygder med få hus som kun brukes til fritidsformål). Samtidig har vi i vannområdet en hel del mindre vannforekomster med liten vannføring i tørkeperioder og betydelig bebyggelse langs elve-/bekkeløpet. Risikoen for at spredt avløp har innvirkning på miljøtilstanden for disse vannforekomstene kan ofte synes langt større. Man bør derfor skaffe et bedre faktagrunnlag før man endelig vurderer hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk for den enkelte vannforekomsten. I tillegg til disse vannforekomstene er det flere som er påvirket av avløp, men der belastningens størrelse eller egenskaper ved resipienten gjør at miljøbelastningen ikke er noe problem. I slike områder kan det likevel være behov for tiltak. For eksempel av rent estetiske hensyn dopapir i fjæra, utslipp av bakterier langs stranda eller utslipp i terrenget. Når man setter i verk tiltaksplaner for belastede vassdrag er det dermed også viktig å ha fokus på anlegg som gjør nærmiljøet mindre trivelig. Vannforekomster i risiko som følge av påvirkning fra spredt avløp På bakgrunn av tilgjengelige data er flere bekker og innsjøer i vannområdet satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 som følge av forurensing. Noen av vannforekomstene er også påvirket av avløp fra landbruk eller andre kilder. Det er laget et avsnitt for hver kommune som viser registrerte påvirkninger i Vann-Nett og data fra karakteriseringen. I noen av vannforekomstene er det både innsjøer, bekker og elver. Dette fører til en sammensatt problemstilling i og med at forurensninger føres ut i resipienter som har liten vannutskiftning. For høye tilførsler fører til dårlige betingelser for fisk og man kan risikere algeoppblomstring og luktplager Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp. Prosjektlederne i Nordland har satt opp et felles sett med tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp. Utgangspunktet er erfaringer fra Tromsø kommune (nettside + foredrag v/jan Stenersen, driftsleder avløp i Tromsø Kommune). Side 49

50 Følgende tiltak kan være aktuelle i første planperiode og vil da omfatte hele vannområdet: 1. Registrering av tilstanden på alle private avløpsanlegg i forbindelse med neste runde med tømming av slamavskillere (i løpet av en to-årsperiode etter 2015): Type (materiale og antall kamre), størrelse, tilstand og antall tilknyttede husstander registreres. Utslippssted og evt. ytterligere rensesystem og tilstanden på dette vurderes. 2. Alle innsamlede data dokumenteres i kommunens datasystem (helst med bilder). 3. Eiere av avløpsanlegg der det er registrert mangler gjøres oppmerksomme på dette og opplyses om at de i løpet av rimelig tid vil bli pålagt å rette opp disse manglene. Utsendelse av varsel kan gjennomføres for hele kommunen i løpet av 2018 og det gis rimelig tid til å utbedre manglene (utgangen av 2020). (Det viser seg at mange eiere av avløpsanlegg setter i gang utbedring av disse uten å vente påpålegg når de er blitt orientert om manglene). 4. Kommunene deles opp i soner der det angis hvilke krav det skal stilles til rensing av avløp innenfor sonen. Sonene angis på kart og innarbeides i hovedplan avløp. Følgende kriterier kan legges til grunn for soneinndelingen: For utslipp i områder der det er etablert offentlig avløpsnett kreves det at alle husstander kobler seg til dette. For utslipp til ferskvann (bekker, elver og innsjøer) kreves det slamavskiller og infiltrasjon i grunnen eller infiltrasjonsgrøft, eventuelt minirenseanlegg. For utslipp til sjø kreves det slamavskiller og at ledningen føres ut til 2 m under laveste lavvann. Dersom dette ikke er mulig (langgrunt) kan utslippet føres ut i strandsonen men da stilles samme krav som for utslipp til ferskvann. For utslipp til sjø på steder der det ikke er mulig å komme til med kommunens tømmeutstyr tillates det at avløpet føres ut til 2 m under laveste lavvann uten rensing. NB! Noen kommuner, bl.a. Sortland kommune ønsker ikke denne løsningen fordi den strider mot forurensningsforskriften. I størst mulig grad bør man tilstrebe andre løsninger. Dette kan kommunen opplyse og gi råd om på sine nettsider. 5. Det etableres et grunnlag for å kunne gi pålegg om tiltak i løpet av perioden (innen utgangen av 2020) og dette forankres politisk. Dette kan gjøres på en eller begge av følgende måter: Det utarbeides lokal forskrift om at alle utslippstillatelser som er eldre enn en viss dato trekkes tilbake og at eieren pålegges å søke om ny tillatelse innen en rimelig frist. Det fattes enkeltvedtak om samme for alle utslipp innenfor et område (dette betyr at man i første omgang kan konsentrere seg om vannforekomster der utslipp viser seg å være et betydelig problem). 6. Det fattes politisk vedtak som gir hjemmel for at registrering av tilstanden på avløpsanlegg og saksbehandling i forbindelse med dette kan finansieres gjennom et gebyr som faktureres sammen med tømmingen av slamavskillere. 7. Dersom man under prosessen finner at spredt avløp er et spesielt stort problem i enkelte områder kan opprydding i forholdene eventuelt fremskyndes. Side 50

51 4.4.2 Spredt avløp Andøy kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Melaelva R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Melavatnet L Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Informasjon om spredt avløp er mangelfull og lite er kartlagt. Andøy kommune har ikke ressurser til å være i felten på tilsyn. Mange løsninger er av eldre dato. Noen går synlig rett i bekker og elver. Andøy har en stor del av bebyggelsen i kystsone. Her må man ta hensyn langfjæra, poller samt brukerinteresser (tur/fritid). Tabellen viser oversikt over slampunkt etter nedbørsfelt samlet inn under karakteriseringen. Privat Ant. slampunkt Beboere Næring Ant slampunkt Fritid slampunkt Sted Reginenr. Gårdsnr. Pe Andenes- Skarstein Bleik Bleik Stave Stave Skogvoll Nordmela Nordmela g Fjellgårdene 186.2C Breivik Ramså Sellevoll Saura myre Åse Risøyhamn Bjørnskinn Stokland g Skjolde Bøgård-Nøss g Sandnes-åkenes g Forfjord 178.6z Fornes Medby Boksnes Lovik Sum Side 51

52 Bildene under viser et eksempel på forurensning fra spredt avløp. Området er brukt til fritidsformål og rekreasjon. Figur 20 Nordmela - juni 2013 Mulige tiltak spredt avløp i Andøy Kommune Kartlegging av spredt avløp Sanering til kommunalt avløp i størst mulig grad Oppfølging iht Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp Lokal forskrift spredt bebyggelse. Kartlegging og utvikling av løsninger vil være mest effektivt hvis kommunene i Vesterålen går sammen om kartlegging med dedikerte ressurser (ref samarbeidsprosjekt Bø, Hadsel og Sortland). Side 52

53 4.4.3 Spredt avløp Bø kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Bekk fra Veggtjørna R Moderat Risiko Spredt bebyggelse Stor Halselva R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor Straumevassdraget øst R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor Utløpselv Kringelvatnet (vest) R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor Utløpselv Langvatnet vest R Moderat Risiko Spredt bebyggelse Stor Langmovatnet L Svært dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor Saltvatn L Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor Jørnfjorden-indre C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Liten Risikovurdering Påvirkningsgrad Steinesjøen C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Uvesentlig Annen påvirkning Påvirkningsgraden er endret på grunn av fraflytting og mindre aktivitet. Påvirkning fra spredt avløp opptrer ofte sammen påvirkning fra landbruk. Langs strekningen fra Langmovatnet til Sjørisen i Straumevassdraget er det flere vannforekomster som er påvirket. Påvirkningen fra spredt avløp må antas å ha blitt mindre pga fraflytting. Mange av husene brukes som fritidsboliger. Vassdraget er anadromt og har en truet stamme av elvemusling. Tabellen viser oversikt over slampunkt etter nedbørsfelt. Sted Regine-nr. Gårdsnr Privat Ant. slampunkt Est. ant. Beboere Næring Ant slampunk t Fritid slampunkt Jørland - Kråkberget - Rygge ,0 Malnesfjorden M/ Rise-Haugen ,4 Nykvåg/hovden , og Rundt Åsandfjorden ,0 Veggmo/Straumsj./Førepollen , ,2 Forøy /Steine ,4 Mehøgda-Pollen g ,9 Ringstad-Guvåg(Jørnfjorden) g ,2 Sum 802 Pe Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse: 1,3 perifer og 2,4 sentralt. Informasjon om spredt avløp er mangelfull og lite er kartlagt. Teknisk etat har ikke ressurser til å være ute i felten på tilsyn. Mange løsninger av eldre dato. Noen går synlig rett i bekker og elver. Mulige tiltak spredt avløp i Bø Kommune Kartlegging av spredt avløp Sanering til kommunalt avløp i størst mulig grad Oppfølging iht Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp Side 53

54 Kartlegging og utvikling av løsninger vil være mest effektivt hvis kommunene i Vesterålen går sammen om kartlegging med dedikerte ressurser Spredt avløp Hadsel kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Grad Eidsfjorden indre C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels Ytre Straumfjord, del av vannforekomst Eidsfjorden indre, tilhører Hadsel kommune. Indre Straumfjord tilhører Sortland kommune. Det er sannsynlig at flere vannforekomster er påvirket av spredt avløp. Dette vil bli avdekket ifm. kartlegging. Tabellen viser oversikt over slampunkt etter nedbørsfelt samlet inn under karakteriseringen. Sted Regine-nr. Gårdsnr Ant. private slampunkt Beboere i reginefelt Næring ant. slampunkt Fritid slampunkt Grønning-Fleines ,4 Vik-Sandnes ,9 Hov-Haukenes ,6 Grytting-Gjerstad ,1 Bitterstad-Råmarka Z ,3 Vatndalen 184.1Z ,1 Breivika ,9 Stokmarknes ,3 Lekang Ekren Melbu - Gulstad ,6 Husby 184.3Z ,6 Ongstad - Taen ,3 Kvitnes g ,4 Hennes ,9 SUM ,4 Pe Mulige tiltak spredt avløp i Hadsel Kommune Kartlegging av spredt avløp. Oppfølging iht Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp Side 54

55 4.4.5 Spredt avløp Sortland kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Holmstadelva nedre R Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Holmstadelva øvre R Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels grad Ånstadelva R Svært dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor grad Bjørndalsfjorden C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels Eidsfjorden indre C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels Straumen C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels Valfjorden C Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Middels Fra karakteriseringen: Totalt 1220 avtaler med løpende slam (slamgebyrregisteret). De tekniske spesifikasjoner for hver slamavskiller er ikke kjent. Fritidsboliger er inkludert i oversikten, uten å være spesifisert. Pe er ikke beregnet, da personbelastningen pr slamavskiller/enhet ikke er kartlagt. I Sortland er det mange avløp i kystsonen langs Sortlandssundet. Mange av dem har brekkasje og tilfredsstiller ikke krav til utløp (under 2 m llv.) Trolig er flere også i konflikt med brukermål (tur- og fritidsaktiviteter). Sortland kommune har foreslått følgende tiltak for vannforekomster i risiko påvirket av spredt avløp: Kartlegging av spredt avløp Oppfølging på bakgrunn av dette, ref sak formannskap 12/171 (se avsnitt Felles tiltak i Nordland mot påvirkninger fra spredt avløp) Sanering til kommunalt avløp i størst mulig grad Kartlegging og utvikling av løsninger vil være mest effektivt hvis kommunene i Vesterålen går sammen om kartlegging med dedikerte ressurser (frigjort fra drift). Normalkost for privat avløp ( tiltaksbiblioteket): Slamavskiller ca Infiltrasjon / mini RA Side 55

56 4.4.6 Spredt avløp Øksnes kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra spredt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Bjørndalsfjorden C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Middels Kjøravalen C Moderat Risiko Spredt bebyggelse Liten Strengelvågfjorden C Dårlig Risiko Spredt bebyggelse Stor For Bjørndalsfjorden har Sortland kommune foreslått tiltak. Ang. Kjøravalen: Avløp fra 1 gårdsbruk, resten (bebyggelse Instøya) går mot Alsvåg. Ang. Strengelvågfjorden: Private avløp med slamavskillere gikk tidligere i bekk med utløp i Strengelfjorden. Nytt kommunalt anlegg i Vedhøggan med slamavskiller. Restvæske pumpes til kommunalt avløp Myre (U2). Tabellen viser oversikt over slampunkt etter nedbørsfelt samlet inn under karakteriseringen. Sted Regine-nr Gårdsnummer Privat Ant. slampkt Estimert antall personer Næring Ant slampkt. Fritid slampunkt Husjord Klo Strenglevåg- Gisløya Meløy Instøy - Alsvåg - Lifjorden Sørvågen 185-1A Nyksund Myre øvre og nedre Myre-Sommarøy Elvenes - Palmåsen 185.9z Holmbakken Z Romset Sandset Finnvåg Skipnes Skogsøy Pe Sum Mulige tiltak spredt avløp i Øksnes Kommune Kartlegging av spredt avløp. Tilkobling til kommunalt avløp i størst mulig grad. Oppfølging iht Tiltak mot påvirkninger fra spredt avløp. Kartlegging og utvikling av løsninger vil være mest effektivt hvis kommunene i Vesterålen går sammen om kartlegging med dedikerte ressurser. Prosjektsamarbeid vurderes (ref samarbeidsprosjekt Bø, Hadsel og Sortland) Side 56

57 4.5 Forurensing fiskeoppdrett Forurensing fra fiskeoppdrett i Vesterålen vannområde Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Eidsfjorden indre C Moderat Risiko Fiskeoppdrett Middels Jørnfjorden-indre C Moderat Risiko Fiskeoppdrett Middels Malnesfjorden C Moderat Risiko Fiskeoppdrett Stor Myre havn C Moderat Risiko Fiskeoppdrett Ukjent Prestfjorden C Moderat Risiko Fiskeoppdrett Middels Steinlandsfjorden C Moderat Risiko Fiskeoppdrett Middels Eidsfjorden indre C: Har en overvåking pågående og vi får oksygenmålinger hvert år. Oksygenmålingene har vært mellom tilstandsklasse god og mindre god. Fjorden har naturlig mest sannsynlig lavt oksygen i bunnvannet. Det virker som det har vært en sammenheng i mengde fisk og endringer i tilstandsklasse. Undersøkelse i 2000 på lokalitet Hysjorda, lokalitet 3 (160 m) hadde påvist synlig organisk belastning, tilstandsklasse 5 for TOC, og lite bunndyr. I 1999 var det tydelig H2S lukt på denne stasjonen. (Vann-Nett) Jørnfjorden-indre C: Fylkesmannen har fått ettersendt en MOM C-undersøkelse i henhold til NS-9410 gjennomført i mars 2010 av Akvaplan-niva AS. Denne undersøkelsen viser målinger foretatt ved anleggets nærsone, overgangssone og fjernsone fordelt på 4 stasjoner. Undersøkelsen er foretatt ved tilnærmet maksimal biomasse ved lokaliteten. Målinger av TOC-verdier på stasjonen i nærsonen ble satt til tilstand V(Meget dårlig), med verdier tilsvarende er 6-7 ganger høyere enn grenseverdien for tilstandsklasse V. Stasjonen i overgangssonen ble satt til tilstand III (Dårlig)basert på TOC-verdier. De to stasjonene videre utover i fjernsonen i resipienten ble klassifisert til tilstand V(Meget dårlig). Sedimentet ved stasjon 1 i nærsonen karakteriseres av konsulenten som 3 cm tykk svart organisk sleipe på svart finsand og kraftig H2S lukt, men ingen bobling. Stasjonen fikk tilstandsklasse V (meget dårlig). Målinger av ph/eh verdier ligger på 5,5/-229 og tilsvarer tilstand V(Dårligste tilstand). Sedimentet ved stasjon 2 i overgangssonen karakteriseres som grågrønn finsand med grov grus, men ingen lukt. Stasjonen ble satt til tilstandsklasse III (mindre god). Sedimentet ved stasjon 3 i fjernsonen karakteriseres som mørk brun overflate av finsand på grå/svart mudderaktig sand. Det ble påvist svak H2S lukt i sedimentet og stasjonen ble satt til tilstandsklasse V (meget dårlig) Sedimentet ved stasjon 4 i fjernsonen karakteriseres som svart mudderaktig finsand svak H2S lukt i sedimentet, også denne stasjonen fikk tilstandsklasse V (meget dårlig). På stasjon 3 og 4 i overgang- og fjernsone ble det gjort målinger av ph/eh verdier som tilsvarte tilstandsklasse 2 på en skala fra 0-5. Analysene av de kjemiske sedimentparametrene på stasjonen i nærsonen viser forhøyede verdier av sink og kobber i anleggets nærsone. Kobbernivået ble målt til 101 mg/kg noe som tilsvarer tilstand IV(Dårlig) og sinknivået lå på 536 mg/kg noe som tilsvarer tilstand III moderat(mindre god). Klassifiseringen av verdiene for de kjemiske analysene er korrigert fra den opprinnelige rapporten fra C-undersøkelsen etter SFT sin oppdaterte veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann revidert utgave (2229/2007). De kvantitative bunndyrsundersøkelsene viste at bunndyrssamfunnet var artsfattig. I anleggets nærsone ble det kun ble påvist to arter. Den ene var en forurensningstolerant børstemark og den andre var blåskjell som trolig har falt ned fra merdene. Det ble påvist moderat artsrikdom på stasjon 2 i overgangssonen, og på stasjonene 3 og 4 i fjernsonen var det lave diversitetsindekser og tilstandsklassen ble satt til tilstand III (Mindre god). Det var en markant overvekt av forurensningstolerante og opportunistiske arter ved samtlige av stasjonene. Det ble målt oksygenkritiske verdier i dypområdene innenfor terskelen i september 2003, noe som tyder på at det er liten utskiftning av bunnvannet i perioder. Det ble målt 45 % oksygenmetning tilsvarende tilstand III Side 57

58 moderat (mindre god) på 60 meters dyp og 55 % oksygenmetning ved 70 meters dyp. Det ble påvist oksygenkritiske forhold (< 60 %) fra 50 meters dyp og ned til bunnen. Malnesfjorden C: Har en overvåking pågående og vi får oksygenmålinger hvert år. Oksygenmålingene har vært mellom tilstandsklasse god og mindre god. Fjorden har naturlig mest sannsynlig lavt oksygen i bunnvannet. Det virker som det har vært en sammenheng i mengde fisk og endringer i tilstandsklasse. Undersøkelse i 2000 på lokalitet Hysjorda, lokalitet 3 (160 m) hadde påvist synlig organisk belastning, tilstandsklasse 5 for TOC, og lite bunndyr. I 1999 var det tydelig H2S lukt på denne stasjonen. Myre havn. Registrering slettes i Vann-Nett. Ref også liste med tiltak fra Fylkesmannen. Prestfjorden C: Fjorden er naturlig næringsrik og er dermed sårbar for ytterligere belastninger. Problemer med de fleste lokalitetene, sen restitusjon ved lokalitetene, dypområdene svært sårbare for ytterligere påvirkning. Fylkesmannen gir ikke tillatelser til utvidelser her. Steinlandsfjorden C: Rapport fra oppstart i 2000: Finstoff (TOC) tilstandsklasse 3. TOC i dypvannsområdet er tilstandsklasse 5, men gode oksygenforhold. Fjorden er nok naturlig påvirket av organisk tilførsel og er dermed sårbar for ytterligere tilførsel. Når man da får påvirkningen fra oppdrettslokaliteten så havner denne fjorden i mulig risiko. Det er uenighet mellom Fylkesmannen og Fiskeridirektoratet om graden av påvirkning, se brev fra Fiskeridirektoratet 14. juni "Av vedlagte oversikt framgår at fem kystvannsforekomster er satt i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 som følge av middels til stor påvirkning fra utslipp fra fiskeoppdrett. Det gjelder Malnesfjorden, Prestfjorden, Steinlandsfjorden, Jørnfjorden indre og Eidsfjorden indre. Vi (Fiskeridirektoratet) har drøftet tilstand og risiko knyttet til disse vannforekomstene med Fylkesmannen i Nordland i møte den 30. april Det er noe ulik oppfatning om tilstand og risiko. Vi vil opplyse om at Fiskeridirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget om disse vannforekomstene nærmere for å ta stilling til om det er behov for nærmere tilstandsklarlegging i noen av disse vannforekomstene. Tilstands-fastsetting, risikovurdering og ytterligere tiltak, må avventes til denne gjennomgangen er avsluttet og eventuell nærmere klarlegging er gjennomført." I møte i AU 7. november ble det fra Fiskeridirektoratet opplyst: "Foreslår nå problemkartlegging som tiltak i 4 fjorder hvor det er registret påvirkning fra oppdrett i vann-nett. Dette for å heve kunnskapsnivået. Problemkartleggingen vil bli gjennomført med midler fra Fiskeridirektoratet og oppdrettsnæringen. Behov for eventuelle tiltak vil bli vurdert ut fra nytt kunnskapsgrunnlag etter problemkartlegging." Fjordene som skal undersøkes er Eidsfjorden indre, Malnesfjorden, Prestfjorden og Steinlandsfjorden. Side 58

59 4.6 Forurensning fra øvrige diffuse kilder Øvrige diffuse kilder Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Byer/tettsteder, Fritidsbåter, Gruver, Industrier, Nedlagt industriområde, Sand og grustak, Spillvannslekkasje, Søppelfyllinger, Transport/infrastruktur, Annen diffus kilde. Byer/tettsteder: Urban avrenning, tette flater hindrer transport av vannet til jordsmonnet, og overvannet tar til seg partikler, kjemiske stoffer og miljøgifter før det renner ut i vassdraget. Vannforekomst Påvirkningstype Påvirkningsgrad Økologisk tilstand Andenes C Dårlig Risiko Byer/tettsteder Middels Saltvatn L Dårlig Risiko Byer/tettsteder Middels Børøysundet C Svært dårlig Risiko Byer/tettsteder Stor Hadseløya nord R Stokmarknes Udefinert Risiko Byer/tettsteder Middels Melbu fiskerihavn C Moderat Risiko Byer/tettsteder Middels Melbu R Udefinert Risiko Byer/tettsteder Middels Myre havn C Moderat Risiko Byer/tettsteder Middels Sørberget - Strand R Moderat Risiko Byer/tettsteder Liten Det er registrert påvirkning fra urban avrenning for noen vannforekomster i Vesterålen, se tabell over. I noen antas det at påvirkningen er marginal. Tiltak vil være tilsyn og kartlegging for å vurdere grad av påvirkning. Gjelder bl.a. Sørberget - Strand R og Saltvatn L. Mulige tiltak: Problemkartlegging Regelmessig feiing av fortau og rennesteiner (TB 154) Regelmessig tømming av gatesandfang (TB 155) Søppelfyllinger: Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Andenes C Dårlig Risiko Søppelfyllinger Middels Melbu fiskerihavn C Moderat Risiko Søppelfyllinger Middels Kommentarer Nedlagt kommunal fylling Nedlagt kommunal avfallsfylling Tidligere søppelplasser i kommunene er dekket til for å unngå avrenning. Det er viktig at det holdes tilsyn med disse for å tidlig fange opp avrenning. Innmelding av saker skjer også fra publikum. Vedr søppelfylling registrert på Andenes det opplyst fra Andøy kommune at denne ble gravd opp i forbindelse med legging av rør. Massene ble undersøkt og viste ikke tegn til forurensning. Årsaken er sannsynligvis at fyllingen kommer under vann to ganger pr døgn ved flo sjø og at eventuell forurensning er vasket bort. Generelt tiltak for søppelfyllinger er tilsyn. Masser kontrolleres ved gravearbeider. Side 59

60 Industrier: Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurder ing Påvirkningstype Påvirknings-grad Børøysundet C Svært dårlig Risiko Industrier Ukjent Sortlandsundet-nord-indre C Svært dårlig Risiko Industrier Stor Børøysundet: Skipsverft SMV HYDRAULIC AS AVD PRODUKSJON. Det er ikke gjennomført målinger. Økologisk tilstand Svært dårlig henger igjen fra grovkarakterisering i Må vurderes på nytt av Fylkesmannen. Sortlandsundet-nord-indre C: I havnen er stasjonen nord for broen, meget sterkt forurenset med TBT, mens det ellers ikke ble påvist TBT i havnen. Disse resultatene skyldes trolig delvis at strømmen i sundet fører med seg finstoff og miljøgiftene til sedimentasjonsområder andre steder. I Ramflaugbukta nord for Sortland havn har sedimentet også en høyere andel finstoff enn i Sortland havn. Stasjonen er noe belastet med organisk karbon, har et forhøyet nivå av totalt nitrogen. Sedimentene er også moderat forurenset med PAH og benzo(a)pyren og markert forurenset med TBT. Det antas at forurensing har blitt ført med nordgående strøm og lagt seg i en fordypning nord i sundet. KLIF er sektormyndighet for påvirkningen industrier i Børøysundet og Sortlandsundet-nord-indre. Tiltak er ikke levert. Transport/infrastruktur: Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Børøysundet C Svært dårlig Risiko Transport/ infrastruktur Ukjent Småbåthavn Transport/infrastruktur: Registrert som påvirkning i Børøysundet på grunn av småbåthavn. Det er mange kystvannsforekomster i Vesterålen med denne påvirkningen, men kun en er registrert. En undersøkelse i småbåthavner i 2004 konkluderte med at det kan være reelt behov for tiltak i småbåthavnene på grunn av spredningspotensialet. Det er startet et pilotprosjekt for opprydding/begrensning av forurensning i småbåthavner, Ren Marina. "Ren Marina er en forening med miljø i fokus. Med effektive, enkle og rimelige tiltak reduserer tilsig av miljøgifter til land og sjøen drastisk. Side 60

61 Rutiner ved oppsamling og håndtering av avfall ved båtpuss vår/høst er nøkkelen. Løsningene er enkle og raske å installere. Her kan alle som har båt bidra for å få et renere nærmiljø - til det beste for oss alle." Miljømarinaen i praksis består av 3 hovedtiltak Oppsamling av bunnstoff og pussestøv (Avfallsplan ) Miljøstasjon - for innsamling og sikker lagring Egnet spyleplass for avspyling av skrog Oppsamling og rensing av spylevann er et viktig bidrag for å hindre miljøgifter fra å havne i sjøen/økosystemet. Når båter spyles, løsner malingsflak og spylevannet blir forurenset av miljøgifter vi ikke kan se. For å fange opp og rense dette kreves spyleplass hvor vannet ledes til et rensesystem. Her finnes flere systemer, og disse må tilpasses hvert enkelt sted ut fra kapasitet og forutsetninger. Mulige tiltak mot forurensing i småbåthavnene: Utarbeide informasjonsmateriell og brosjyrer. Distribuere til alle marinaer i kommunene Evt. følge opp med tilsyn (stikkprøver) Følge opp i større skala hvis behov Annen diffus forurensning: Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Kringelvatnet vest R Lekang R Udefinert Risiko Udefinert Risiko Annen diffus forurensning Annen diffus forurensning Ukjent Liten Kringelvatnet vest : Registrert i Vann-Nett med annen diffus forurensning, ukjent grad. Lekang: Registrert i Vann-Nett med annen diffus forurensning, liten grad. Må gjennomgås av Fylkesmannen. Mulig tiltak: Fylkesmannen bes om å utdype hva som ligger bak denne karakteriseringen. Evt. problemkartlegging.. Side 61

62 4.7 Utslipp fra punktkilder Offentlig utslipp. Byer og tettsteder produserer store mengder avløpsvann og å samle opp rense det på en tilfredsstillende måte er en stor utfordring for den enkelte kommune, både teknisk og økonomisk. De fleste større renseanlegg er kommunale. Lokale flyplasser har egne anlegg. Kommunene skal til enhver tid ha en oppdatert Hovedplan avløp som fastlegger rammer for kommunens bruk av midler til investeringer og drift Utslipp fra større (offentlige) avløpsanlegg. Det er ingen tilfeller i vannområdet der utslipp fra større (offentlige) avløpsanlegg er angitt som hovedårsak til at vannforekomsten er satt i risiko. Den viktigste årsaken til dette er at disse anleggene har avløp til sjø og utslipp på dypt vann i vannforekomster med god selvrensing. Førepollen/Skjørisen ved utløpet av Straumevassdraget og Prestfjorden/Myrevågen har sammensatte problemstillinger med hhv. landbruk/avløp og havn/oppdrett/avløp. Det er viktig at disse vannforekomstene følges opp med prøvetaking og rapportering både med hensyn til økologisk status og nærings- og brukerinteresser Utslipp (utlekking) fra byer og tettsteder. I forbindelse med større avløpsanlegg i byer og tettsteder er det noe utslipp av spillvann som ikke behandles i renseanleggene. Detter kan dreie seg om lekkasjer på avløpsnettet, men først og fremst dreier det seg om at deler av avløpsvannet går på overløp i nedbørsperioder med stor vannføring i ledningsnettet. Dette er særlig et problem der man har fellesledninger (spillvann og overvann går i samme ledning). Slike overløp ledes ofte ut i nærmeste bekk og selv om dette normalt skjer i nedbørsperioder når vannføringen i disse bekkene er stor, kan slike utslipp medføre en betydelig grad av forurensning Tiltak mot påvirkning fra offentlige utslipp. Det viktigste tiltaket er å følge opp planer og investeringsrammer vedtatt i kommunenes Hovedplan avløp. Ved rullering av disse planene er det viktig å gjøre en vurdering av kvaliteten på ledningsnettet. Etablering av separatsystemer der det i dag er fellessystemer vektlegges - spesielt der avløpet må gå via renseanlegg før det slippes ut. Anleggseierne (både kommuner og andre) skal følge opp driften og sørge for at renseanleggene fungerer optimalt. Side 62

63 4.7.4 Kommunalt avløp Andøy kommune Andøy kommune har ingen vannforekomster i risiko påvirket av kommunalt avløp. Det bør imidlertid gjøres en grundig kartlegging for å sjekke status og avdekke eventuelle mangler. Pga. de naturgitte forhold i sjøen utenfor Andenes med grunt vann og sterk eksponering mot været er det mye brekkasje på rør og ledninger. Kommunale avløpsanlegg innmeldt under karakteriseringen. Datatype Regine-nr Antall Pe Utslippspunkt EUREF Renseanlegg Andenes N Ø direkte utslipp Andenes N Ø direkte utslipp Andenes N Ø direkte utslipp Andenes N Ø direkte utslipp Andenes N Ø direkte utslipp Andenes N Ø direkte utslipp Andenes N Ø direkte utslipp Andenes RA N Ø Renseanlegg Andenes RA N Ø Renseanlegg Bleik direkte utslipp Åse direkte utslipp Risøyhamn direkte utslipp Strandland direkte utslipp Nordmela N Ø direkte utslipp SUM 3710 Andøy kommune har et forslag til hovedplan avløp (fra 2001, ikke vedtatt). Kommunal plan vann er eldre enn 10 år (ca 1998). Status kommunale anlegg: Generelt gamle anlegg (fra 50-tallet). Behov for oppgradering. En stor del av avløpsrør er lagt i sand og har lengre levetid enn rør lagt i myr/leire. Andenes Andenes har direkte sjøutslipp 2 meter under laveste lavvann. Flyplassen har eget avløp. Fylkesmannen er myndighet. Pågående prosjekter: o Utskifting av hovedvannledning fra Dverberg til Breivik. o Avløp: Forlenger kommunale utslippsledninger grunnet brekkasje. Pr juni 2013: Risøyhamn, Andenes 4 (2 var ferdige), Åse og Bleik. Side 63

64 Mulige tiltak kommunale avløp i Andøy Kommune: o Kartlegging av avløp: kvalitet transportsystemer (rør og pumper), overløp, rensing, resipienter, brukerinteresser/mål m. m o Vurdere resipientundersøkelser o Utarbeide hovedplan avløp o Liste over tiltak med prioriteringer Strakstiltak Andre tiltak o Rammer for bruk av midler til investeringer o Rammer for bruk av midler til drift o Vurdere resipientsundersøkelser o Vurdere systemer for overvåking og drift av avløpsanlegg for å redusere driftskostnader. o Avstemmes mot krav i forurensningsforskriften o Vurdere behov for tiltak ut fra brukerinteresser (rekreasjon/fritid) mht skjemmende dopapir m.v. i fjæra. Side 64

65 4.7.5 Kommunalt avløp Bø Kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra kommunalt avløp Vannforekomst Økologisk Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad tilstand Hovden havn C Påvirkning slettes i Vann-Nett Svært god Risiko Renseanlegg 2000 PE Uvesentlig Skjørisen C Dårlig Risiko Renseanlegg 2000 PE Stor Steinesjøen C Moderat Risiko Renseanlegg 2000 PE Uvesentlig Kommunalt avløp i Straumeområdet ender i Førepollen ved Breistrandneset (Registrert feil i Vann- Nett på Skjørisen). På begge sider av utslippet ligger det områder som er viktige for allmennheten, Søbergsanden og Fjærvollstranda. Kommunale avløpsanlegg i Bø Område Regine-nr Antall Pe Eidet - Utløp Riskjosen Eidet - Utløp Åsanfjorden Straumeområdet Steinsvik, Steine, Skagen og Vinje (6 utslippspunkt Tilstand kommunalt avløpsanlegg Straume Hovedledninger Pumpestasjoner Hovedlinjer bestod for en stor del av betongrør. Er i hovedsak skiftet ut i Kvaliteten på rørene var svært varierende, hovedgrunnen til dette var jordsmonnet. Betongrør som lå i myr holdt på å gå i oppløsning, betongrør som ligger i andre masser har fremdeles bra kvalitet. En del avløpskummer er utette mellom ringer og kjegle. Noen kummer er plassert i lavbrekk som medfører at de ligger under vannspeilet i flomperioder. 2 Pumpestasjonene er meget dårlig. 1 Pumpestasjonene er ikke i drift. Pumpestasjonen ved Ronald Vold er satt i bestilling. Utskiftes i løpet av våren. Bøheimen Slamskiller er plassert slik at det lekker inn overvann, og sjøvann når det er springflo. Sedimenteringen virker dårlig på grunn av for stor gjennomstrømshastighet. Deler av avløpsrør, bunnledninger er utført slik at det danner seg vannlås i rørene. Side 65

66 Tilstand kommunalt avløpsanlegg Eidet utløp Åsanfjorden Hovedledninger Hovedlinjer består av selvfall peh rør Selvfall fra Bø-Tre til pumpestasjon ved Ottar Bergersen og Sønner AS. God kvalitet på ledning og kummer. Samleledninger Boligfeltene nede ved Eidet sjøen har selvfalsledning av betongrør og kummer som er i dårlig forfatning. Pumpestasjon 1 Pumpestasjonene med 2 pumper Bra Tilstand kommunalt avløpsanlegg Eidet utløp Riskjosen Hovedledninger Hovedlinjer består av selvfall betongrør Asterset byggefelt til Riskjosen. Uklart hvordan tilstanden er. I nedbørsperioder er der transport av store mengder vann, dette indikerer lekkasjer, taknedløp og drenering i anlegget. Lekkasje i strandsonen. Samleledninger Selvfallsledning ingen registrerte data på Tilstand kommunalt avløpsanlegg Steinsvik, Steine, Skagen og Vinje Hovedledninger Hovedlinjer består i dag for en stor del av betongrør. Kvaliteten på rørene er dårlig. Betongrør som hovedsakelig ligger i myr holder på å gå i oppløsning. En stor del avløpskummer er utette mellom ringer, kjegle og rørinnføring. Kummer er som plassert i lavbrekk medfører at de ligger under vannspeilet i flomperioder. Lite fallhøyde på store deler av avløpsnettet. Deler av utslipledning er utette i strandsonen. Pumpestasjoner/ Pumpekummer 1. Pumpestasjon er ny Pumpekummer på samleledning. Mye driftstans 5. Pumpekummer på stikkledning. Varierende driftstans Side 66

67 Hovedutfordringer kommunalt avløp: Utskifting avløpspumpestasjoner med doble pumper slik at overløp reduseres så mye som mulig. Gjelder Straumeområdet. Step-systemet må saneres (virket ikke et sin hensikt. Avløp går rett i grøft). Steinesjøen var et prøveområde. Gjelder også Bøheimen på Forøy. På sikt ønsket antall utslippspunkt redusert fra 6 til 4 i Vinje/Steineområdet. I Steineområdet ønskes det å sanere flere separatutslipp og overføre til kommunale anlegg. Separering av overvann og avløpsvann. På sikt vurdere silanlegg/slamavskiller. Dette betinger færre utslippspunkt. Mulige tiltak kommunale avløp i Bø Kommune: Videre kartlegging av utslipp. Revidere hovedplan avløp (ca kr ) o Liste over tiltak med prioriteringer Strakstiltak Andre tiltak o Investeringstiltak o Driftstiltak o Vurdere systemer for overvåking og drift av avløpsanlegg o Etablere miljømål Kommunalt avløp Hadsel Kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra kommunalt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Børøysundet Svært dårlig Risiko Renseanlegg 2000 PE Liten C Eidsfjorden indre Kommunalt avløp på Holmstad (Sortland kommune) Moderat Risiko Renseanlegg 2000 PE Middels Hovedplan avløp er fra Hovedplan vann > 10 år (1995). Begge planer skal revideres. Overordnede mål hovedplan avløp 2002 Ut fra en helhetlig forvaltning av vannressursene foreslås målsetting for de kommunale tjenester med betydning for vannmiljø formulert slik: Hadsel kommune skal gjennom utvikling av bærekraftige avløpsanlegg og utøvelse av lokal forurensningsmyndighet bidra til å sikre et naturlig og stabilt Side 67

68 økosystem/kretsløp slik at naturens artsrikdom bevares, områder til rekreasjon og friluftsliv sikres, og naturens produksjonsevne opprettholdes. Følgende tre hovedprinsipper for valg av miljøkvalitet foreslås lagt til grunn: 1. Eksisterende miljøkvalitet bør i prinsippet ikke forringes. 2. Miljøkvaliteten skal tilfredsstille kravet til de bruker- og/eller verneinteresser som er knyttet til vannforekomstene. 3. For vannforekomster der det ikke er verneinteresser og/eller planfestede brukerinteresser, bør vannkvaliteten ikke ha større avvik fra forventet naturtilstand enn det som er angitt i miljøkvalitetsnormene. Teknisk etat har lite ressurser til å føre tilsyn. Melbu har utslipp utenfor havn ( 20 meters dybde). Stokmarknes har utslipp utenfor havn (30 meters dybde). Stokmarknes Lufthavn, Skagen, har eget avløp. Planlagte prosjekter: Stokmarknes silanlegg. Utslipp i Langøysundet. Oppstart i Pumpestasjon Søndre - ovf. mot hovedutslipp (2014) Planlegging av Melbu (Gulstad) silanlegg (2015) Planlegging av renseanlegg Sandnes (2015) Planlegging av Melbu (Siløya) silanlegg (2016) Gjenstår et utslipp fra Børøya ut i Børøysundet. Planlegges mot silanlegg hovedutslipp. Mulig oppstart Hadsel kommune foreslår følgende tiltak for vannforekomster i risiko: Børøysundet: Sanering av to utslipp, overføring til silanlegg RA3 ved bygging av to pumpestasjoner og overføringsledninger. Effekten er at utslipp i Børøysundet fjernes. Kostnad kr Melbu fiskerihavn (registrert med påvirkning Byer/Tettsteder): 3 enkeltutslipp i Kjeppelva fjernes i forbindelse med utbedring av VA-nett i Fjellveien. Eidsfjorden indre har ikke kommunalt avløp. Tiltak kartlegge avløp spredt bebyggelse. Side 68

69 4.7.7 Kommunalt avløp Sortland Kommune Vannforekomster i risiko med påvirkning fra kommunalt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Eidsfjorden indre Moderat Risiko Renseanlegg 2000 PE Middels C Sortlandsundet-nord-indre Svært dårlig Risiko Renseanlegg 2000 PE Middels Kommunale avløpsanlegg innmeldt under karakteriseringen. Kommunalt avløpsvann Reginenr Ant tilknyttet (pers) 1) Tilført mengde (Pe) 2) Utslippspunkt iht. EUREF 89/WGS 83. Sonebelte 33 (iht. tilgjengelige data og gårdsnummer (gnr) der utslippspunktet ikke er koordinatfestet. Renseanlegg Maurnes U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp Holmen-Liland U UTM Øst: UTM Nord: Slamavskiller Jennestad U UTM Øst: UTM Nord: Slamavskiller Jennestad U UTM Øst: UTM Nord: Slamavskiller Strand U UTM Øst: UTM Nord: Sil Holmstad U Gnr 40 Direkte utslipp Holmstad-Grimsbogen U Gnr 40 Direkte utslipp Blokken U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp Kleiva U UTM Øst: UTM Nord Slamavskiller Sortland U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp Sortland U UTM Øst: UTM Nord Sil Sortland U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp Sortland U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp Sortland U Gnr 15 Sil Sortland U Gnr 15 Direkte utslipp Sigerfjord U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp * Sigerfjord U UTM Øst: UTM Nord: Direkte utslipp * Sigerfjord U UTM Øst: UTM Nord: Sil 1) Usikre tall, nærmere beregning må foretas. 2) Usikre tall, nærmere beregning må foretas. * Kun overløp. U1 og U2 går i havet via U3 (sil). Side 69

70 Figur 21 Oversikt over kommunale avløpsanlegg i Sortland kommune Figur 22 Fra befaring på Selnes. Karl Peder Haugen, Sortland landbruk Side 70

71 Situasjonsbeskrivelse kommunalt avløp 2013 Sortland kommune. (Notater fra juni 2013) Hovedplan avløp er vedtatt i 2003, og har gyldighet til Dokumentet har således fortsatt gyldighet, men er ikke oppdatert da heller ikke dette har vært gjenstand for rullering siden planen var vedtatt. Ikke ressurser til å gjøre tilsyn. Så mye som kanskje bortimot 80 % av ledningsnettet for avløp har behov for utskifting Mye brekkasje av avløpsrør i strandsonen. Det meste er private avløp. Maurnes Holmen Jennestad U1 Jennestad U2 Strand Holmstad (boligfeltet) Grimsbogen Direkte utslipp. Fungerer godt. I 2012 ble utslippspunktet forlenget. Utslippsdybde: ca. 3-4 meter under llv. Slamavskiller, årlig tømming. Hovedledningsnettet ble bygd i Anlegget fungerer bra. Utslipp 3 meter under llv. Slamavskiller (etablert 1998), årlig tømming. Utslipp 3 meter under llv. Anlegget fungerer bra. Slamavskiller, årlig tømming. Pumpestasjon (bygd 1996) fungerer godt. Det bør ses på om pumpestasjonen midlertidig kan tas ut av drift ved omlegging av kommunal ledning på østsiden av fylkesveien, slik det blir selvfall til slamavskiller. Utslipp 5 meter under llv. Mekanisk rensing (sil), anlegget bygget Mulig underdimensjonert anlegg. Utslippsdybde 13 meter under llv. Overløp slippes ut på dypt vann. Direkte utslipp, dybde 1 meter under llv. Separatsystem der overvannet slippes ut i bekk. Dårlig ledningssystem med innlekking. Direkte utslipp, dybde er usikker. Ledningsnett i dårlig forfatning. Holmstad skole Direkte utslipp. Dybde 15 meter under llv. Anlegget fungerer bra. Blokken Kleiva Sortland U1 Sortland U2 Sortland U3 Sortland U4 Sortland U5 Sortland U6 Sigerfjord Kjerringneset (Sigerfjord) Direkte utslipp. Utslippsdybde: 9 meter under llv. Ren spillvannsledning (overvann behandles hos den enkelte abonnent). Anlegget fungerer bra. Anlegget er dimensjonert for større belastning enn den nåværende. Slamavskiller, årlig tømming. Anlegget fungerer bra. Utslippsdybde: 3,5 meter under llv. To direkte utslipp på dypt vann (utslippsdybde usikker). Mye av ledningsnettet er fra 1970-tallet. Ledningsnett av betong er dominerende. Mekanisk rensing (sil). Renseanlegget fungerer godt. Midlertidig direkte utslipp (oppstarts år ikke avklart). Største dimensjonerte kommunale utslipp. Ledningsnett av betong er dominerende. Direkte utslipp. Mye stein, grus og tekstiler i avløpssystemet som gir problemer for pumpestasjon. Ledningsnett av betong er dominerende. Det er gjennomført og planlegges videre separering på en liten del av ledningsnettet mot pumpestasjonen. Mekanisk rensing (sil). Utskifting av komponenter på anlegget Fungerer bra etter dette. Pumpestasjon ved Kystvakta moden for utskifting. Del av ledningsnettet skal oppgraderes i forbindelse med bygging av Kulturfabrikken. Direkte utslipp. Fungerer godt. Tilstopping 2013 (skjer veldig sjeldent). Omfatter mekanisk rensing (sil) og 3 pumpestasjoner. Renseanlegget og pumpestasjonen fungerer godt. Utslippsdybde 13 meter under llv Kontroll av pumpestasjon Dalsanden er prioritert høyt i badesesongen da denne er i nærheten av badestrand. Direkte utslipp, utslippsdybde 1 meter under llv. Side 71

72 Brukerinteresser. God vannkvalitet er spesielt viktig for Dalsanden i Sigerfjord i sommerhalvåret. En av få badeplasser i Sortland kommune. Mulige tiltak offentlig avløp Sortland kommune Tiltak på kommunale avløp (tiltak av større omfang) avventes til ny HP-plan avløp er ferdig. Dette da utslippsforhold må ses i et nytt lys på bakgrunn av blant annet endringer i bosetting og kommende større utslipp. Problemkartlegging, befaringer og evt. resipientundersøkelser. Ny hovedplan avløp med tiltaksplan og investeringsplan Vurdere driftsløsninger med hensyn til overvåking og fjerndrift. Revidering HP-avløp iht. FS-sak 12/171, vurdering, tiltak. Vedtatt i Formannskapet. Mulig fremdrift for hovedplan avløp: 2. halvår 2013 Utarbeide forslag til planprogram. Konkurranse rådgivende 1. kvartal 2014 Vedta planprogram. Kontrahere rådgiver 1. halvår 2014 Adm. planarbeid Sommer/3. kvartal 2014 Midtveishøring politisk involvering 2. halvår 2014 Planarbeid 1. kvartal 15/1. halvår 15 Høring/sluttbehandling/vedtak inklusiv handlingsplan Side 72

73 4.7.8 Kommunalt avløp Øksnes Kommune Vannforekomster i risiko påvirket av kommunalt avløp Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad C Myre havn Moderat Risiko Renseanlegg 2000 PE Middels C Myre havn Renseanlegg er flyttet til Prestfjorden. Avslutning anlegg blir flyttet i forbindelse med utbygging av Myre Havn Karakterisering bør verifiseres av Fylkesmannen, se også punktutslipp Prestfjorden. Kommunale avløpsanlegg i Øksnes pr 2012 Anlegg i Øksnes Reginenr Antall Pe Utslippspkt. EUREF Renseanlegg Myre U N Ø direkte utslipp Myre U N Ø Sil Myre U N Ø direkte utslipp Alsvåg N Ø direkte utslipp Strengelvåg N Ø direkte utslipp Husjord N Ø direkte utslipp Totalt 4600 Div info om kommunalt avløp i Øksnes kommune. (Notater fra møter sept/nov 2013) Kommunal plan avløp er fra 2009 Vurderer ny plan. Generelt lite ressurser. Utslippspunkt i Prestfjorden ( 28 meters dyp). Kontroll med undervannsrobot sommer 2013 viste god tilstand på anlegget. Ledning vil bli flyttet ifm. havneprosjektet. Biomar: Er knyttet til kommunalt avløp. Brukes sjøvann til kjøling Stø havn har ikke kommunalt avløp. Brukbar utskifting av vann. Sørvågelva som tilhører Alsvågvassdraget (viktig laks-, sjøørret- og sjørøyevassdrag) renner gjennom et betongrør (fylkesveg 939) rett nedstrøms utløpet av Sørvågvatnet. Spranget i nerkant av røret er ca. 30 cm. Dette skaper problemer for oppgang av sjøørret til Sørvågvatnet. I driftsplanen for Alsvågvassdraget er utbedring av vandringshinderet i Sørvågelva ført opp som eget tiltak. Øksnes kommune bygger gang- og sykkelveg og utarbeider byggeplan med forslag til løsning. Det blir laget en terskel for å lette fiskevandring. Nyksund: Ingen kommunale avløp (det som er registrert i Vann-Nett er arvet fra annen vannforekomst). Noen private har gått sammen om felles avløp til Vestervik på utsiden av moloen. Turistbedrifter får krav om slamavskiller ifm. bygningstillatelser. Annet: Forurensning fra båt som sank i havna (pålegg gitt) Oljeavskillere: Krav for større anlegg (Endresen Transport), 2 verksteder og 1 bensinstasjon Vurdere virveloverløp for å skille ut overvann. Side 73

74 Pågående aktiviteter: Ledningsnett og pumpestasjon monteres på Langryggen i løpet av høsten. Noen få spredte avløp igjen. Øvergård ledningsnett og pumpestasjon. Oppstart avhengig av budsjett. Myrevågen blir avlastet. Spredte avløp ved Sortlandkrysset blir tilkoblet kommunalt anlegg. Se investeringstilltak, ikke gjennomførte Miljømatrise ta med. Egnethet. Mulige tiltak Øksnes kommunalt avløp: Kartlegging av kommunalt avløp, tilstand transportnett, vurdere resipienter, prøvetaking. Kartlegge gjenstående private anlegg for tilknytning til kommunale anlegg. Vurdere revisjon av hovedplan avløp Behov for problemkartlegging i Alsvåg som har mange påvirkningskilder, lite er kartlagt. Landbruk Ventemære Avløp Side 74

75 4.7.9 Forurensning fra industri Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Industri (ikke-ippc), Industri (IPPC). IPPC = integrated pollution prevention and control (no. integrert forebygging og begrensning av forurensning) Vannforekomster i risiko med påvirkning fra industri Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Risikovurdering Påvirkningsgrad C Andenes Dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Middels C Blokken Svært dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Stor C Børøysundet Svært dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Svært stor Myndighet Fylkesmannen Fylkesmannen KLIF C Melbu fiskerihavn Moderat Risiko Industri (ikke-ippc) Middels C Myre havn Moderat Risiko Industri (ikke-ippc) Stor C Sortlandsundet-nordindre Svært dårlig Risiko Industri (ikke-ippc) Stor KLIF Kommentarer til registreringer i Vann-Nett: C Andenes C Blokken C Børøysundet DNL bind 5 skipsverft i konkurs Skipsverft. Store deler av Blokken har svært dårlig og dårlig miljøtilstand med hensyn til miljøgifter i sjøbunnen. Konsentrasjonen av miljøgifter ligger for mange miljøgifter langt over grenseverdien som Klif har satt mht effekter på organismer/økosystem. Grenseverdien som er gitt for effekter på organismer overskrides for kobber, PAH og TBT i nesten hele området, og bly, kvikksølv, sink og PCB på stasjonene rett utenfor verftet Stasjonene i det sentrale havneområdet er belastet med organisk karbon. Generelt er stasjonene i Stokmarknes lite belastet med metaller, men stasjonene i det sentrale havneområdet er moderat forurenset med kvikksølv. De tre stasjonene er markert til sterkt forurenset av TBT. Stasjonen som ligger i nærheten av hurtigrutekaia og Statoil bunkerskai, er sterkt forurenset med PAH og meget sterkt forurenset med benzo(a)pyren. Stasjonen har også et forhøyet innhold av hydrokarboner. Stasjonen som ligger i nærheten av den gamle rutebåtkaia, er moderat forurenset med PAH, markert forurenset med benzo(a)pyren og har også et forhøyet nivå av hydrokarboner. Den tredje stasjonen som ligger utenfor Stokmarknes Båtservice A/S, er lite forurenset av organiske miljøgifter med unntak av TBT. Totalt sett er nivået av PAH og benzo(a)pyren i sedimentet noe høyt ved hurtigrutekaia og Statoil bunkerskai C Melbu fiskerihavn DNL bind C Myre havn fiskemottak og slipp C Sortlandsundet-nord-indre Blokken: Ved flere skipsverft og båtslipper i Nordland er det påvist høye nivåer av forurensning på land. Fylkesmannen gir nå pålegg om å utarbeide tiltaksplaner for forurenset grunn til de som er mest forurenset. Verftene skal utarbeide en plan for hvordan de kan hindre at miljøgiftene som er funnet på landområdene kommer på avveie og fører til mer skade på miljøet. Blokken verft i Sortland kommune er at de skipsverft/slipper som er valgt ut. Arbeide med tiltaksplan er i gang. Kostnadene for denne type opprydding er ofte store, og det er viktig med et Side 75

76 samspill mellom bedrift, kommune og sektormyndighet for å muliggjøre opprydding. Blokken skipsverft er viktig både for lokalsamfunnet og for å opprettholde kompetanse i kommunen/regionen. Nasjonal aksjon på fiskeindustri i 2014.Det planlegges nasjonal aksjon på fiskeindustri i 2014, men det er usikkert hvilke anlegg som vil bli besøkt. Andenes og Melbu er iflg. Fylkesmannen mulige anlegg. Generelt for alle kommuner med fiskeriforedlingsbedrifter. Forurensning fra fiskebruk er underlagt Fylkesmannen, ref Forurensningsforskriften Kapittel 26. Forurensninger fra fiskeforedlingsbedrifter. I 2013 ble gjort tilsyn på flere bedrifter i Vesterålen Pålegg om korrigeringer ble gitt. Fylkesmannens vurdering "Fylkesmannen har nå vært på tilsyn i en rekke fiskeforedlingsvirksomheter. Vi ser at det er liten grad av etterlevelse av bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 26 om rensing og utslippspunkt. Dette er svært uheldig i havnemiljøet da det til tider er stor grad av forsøpling/forurensning og til sjenanse for publikum og andre brukere av havna. Biprodukter som ressurs bør også stå i fokus." Fylkesmannen og Mattilsynet har avholdt orienteringsmøte i 2013 for aktører i fiskerinæringen for å informere om krav til behandling av biprodukter og avfall. Holdninger til havner og miljø - Omdømme Det er viktig for fiskerihavnene i Vesterålen å fremstå som "Reine havner" og derved beholde et godt omdømme. Her må alle bidra, fiskere, fiskebruk, kommunen og private brukere av havnene (fritidsflåten). Figur 23 Bleik, Andøy kommune. Viktige brukerområder nær havn. Side 76

77 Oversikt over tiltak mottatt fra Fylkesmannen. KLIF har ikke levert tiltak. Vannforekomst Tiltak Myndighet Andenes C Det planlegges nasjonal aksjon på fiskeindustri i 2014, men det er usikkert hvilke anlegg som vil bli besøkt. Fylkesmannen Blokken C Blokken er et av 9 prioriterte skipsverft som følges opp i Nordland. De er nå pålagt å levere tiltaksplan for forurenset grunn innen slutten av 2013, for å stanse utlekking til sjø. De har også fått varsel om pålegg om opprydning i sjø på et senere tidspunkt. Det er planlagt nasjonal aksjon på skipsverft med oppfølging av kap 29 i forurensningsforskriften i Fylkesmannen Børøysundet C KLIF har ikke levert tiltak KLIF Melbu fiskerihavn C Det er planlagt tilsyn på fiskeindustri i 2014, men det er usikkert hvilke anlegg som vil bli besøkt. Fylkesmannen Myre havn C Myre fiskerihavn er en aktiv havn med fiskerrelatert næringsvirksomhet rundt hele havnen, fra tradisjonelle fiskebruk til store fiskemottak som Myre fiskemottak. Myre havn er av Kystverket Nordlands store utbyggingsprosjekter i Planlegger Norges lengste molo, utdyping/utvidelse av innseiling og bedre kaianlegg. Fylkesmannen Sortlandsundet-nordindre C KLIF har ikke levert tiltak. PL: Sannsynligvis oppstått ved at forurensing har blitt ført med nordgående strøm og lagt seg i en fordypning. Oppfølging. KLIF Vannforekomster i risiko med påvirkning fra andre punktkilder Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Myndighet C Nordmela Havn Dårlig Risiko Annen punktkilde Ukjent Fylkesmannen C Prestfjorden Moderat Risiko Annen punktkilde Ukjent Kommunen C Nordmela Havn. Strandkantdeponi. TBT forurenset masse Fylkesmannen har ikke kommet med tiltak C Prestfjorden. Kommunale kloakkanlegg. U1 (100 pe, direkte utslipp), U2 (3300 pe, sil) og U3 (100 pe, direkte utslipp). Det er et samlet industripåslipp til de kommunale anleggene på m3 fra Biomar Myre og Fiskeindustri AS. NB! Denne registreringen bør flyttes til kommunalt avløp Mulig tiltak for Prestfjorden vil være problemkartlegging. Side 77

78 4.8 Biologisk påvirkning Inkluderer påvirkninger registrert i Vann-Nett: Fiskeoppdrett (Lakselus (kystvann og ferskvann), Rømt fisk (ferskvann og kystvann), Fremmede arter (Gyrodactylus salaris, Regnbueørret, Bekkerøye, Ørekyt og andre introduserte arter) og Andre biologiske påvirkninger (Introduserte sykdommer, Utnyttelse/fjerning av dyr/planter). Biologisk påvirkning i elver. Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Elva (inkl. Litlevatn) mellom Djupfjordbotn og Storvatnet R Dårlig Risiko Fiskfjordelva R Dårlig Risiko Vikelva (slettet - sjekk ny VF) R Sjekk ny VF Risiko Andre introduserte arter Påvirket av rømt fisk Påvirket av lakselus Stor grad Stor grad Stor grad Før reguleringen var Djupfjordvassdraget et reint ørretvassdrag. I forbindelse med reguleringen ble Trivatnet som er et røyevatn, overført til Djupfjordvassdraget. Overføringen av røye kombinert med bortfall av gytemuligheter for ørreten har ført til en sterk reduksjon av ørretbestanden i Litlevatnet. Vatnet er blitt til et overbefolka røyevatn der røya kjønnsmodner tidlig, har lav tilvekst og er relativt hardt infisert av parasitter. I 2008 ble oppvandringen av laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget registrert i en oppvandringsfelle ca. 75 m oppstrøms munningen av elva. Det ble registrert en oppgang på totalt 163 laks, 397 sjøørret og 377 sjørøye. Basert på registrering av ytre karaktertrekk ble det registrert 5 laks og 162 sjørøyer (43%) som mest sannsynlig var rømt oppdrettsfisk. Unders. utført av NINA/Fiskeriforskning over mange år viser store neg. effekter av lakselus på sjøørretbest. i Vikvassdr. Bestanden er kategorisert som utrydningstruet. Smittepress fra oppdrettsanl. i Eidsfjorden/Langøysundet vurderes som hovedårsak. Fylkesmannen er sektormyndighet. Tiltak er ikke levert for Elva mellom Djupfjordbotn og Storvatnet. De to andre vannforekomstene er satt "på vent" av Fylkesmannen i påvente av avklaring fra Direktoratsgruppen. Side 78

79 Biologisk påvirkning i innsjøer. Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Første Fiskfjordvatn L Dårlig Risiko Påvirket av rømt fisk Stor grad I 2008 ble oppvandringen av laks, sjøørret og sjørøye i Fiskfjordvassdraget registrert i en oppvandringsfelle ca. 75 m oppstrøms munningen av elva. Det ble registrert en oppgang på totalt 163 laks, 397 sjøørret og 377 sjørøye. Basert på registrering av ytre karaktertrekk ble det registrert 5 laks og 162 sjørøyer (43 %) som mest sannsynlig var rømt oppdrettsfisk. Beibarnvatn L Moderat Risiko Andre introduserte arter Stor grad Før reguleringen var Djupfjordvassdraget et reint ørretvassdrag. I forbindelse med reguleringen ble Trivatnet som er et røyevatn, overført til Djupfjordvassdraget. Overføringen av røye har ført til en sterk reduksjon av ørretbestanden i Beibarnvatnet. Vatnet er blitt til et overbefolka røyevatn der røya kjønnsmodner tidlig, har lav tilvekst og er relativt hardt infisert av parasitter. Storvatnet L Dårlig Risiko Andre introduserte arter Stor grad Før reguleringen var Djupfjordvassdraget et reint ørretvassdrag. I forbindelse med reguleringen ble Trivatnet som er et røyevatn, overført til Djupfjordvassdraget. Overføringen av røye kombinert med sterk regulering og reduserte gytemuligheter har ført til en kraftig sterk reduksjon av ørretbestanden i Storvatnet. Vatnet er blitt til et overbefolka røyevatn der røya kjønnsmodner tidlig, har lav tilvekst og er relativt hardt infisert av parasitter. Side 79

80 Tiltak for biologisk påvirkning i innsjøer. Vannforekomst Påvirkning Tiltak Kostnad Effekt Myndighet Juridisk virkemiddel Første Fiskfjordvatn L Beibarnvatn L Påvirket av rømt fisk Andre introduserte arter Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Avventes - Fylkesmannen NVE, Fylkesmannen, Sortland kommune Vassdragskonsesjon Storvatnet L Andre introduserte arter NVE, Fylkesmannen, Sortland kommune Vassdragskonsesjon Figur 24 Utbyggingsprosjekt Myre havn Utdyping av innseiling og molo. Foto: Lise Maria Strömqvist Side 80

81 4.9 Vassdrag i risiko på grunn av fysiske inngrep Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Konstruksjoner i kystsonen (Havner, Moloer, Vei- og jernbaneutfyllinger og andre marine konstruksjoner), Landinnvinning, Mudring, Påfylling av sand (sikring), Tidevannssperre Fysiske inngrep i kystsonen Vannforekomst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Andenes C Dårlig Risiko Havner Stor Bleik Havn C Dårlig Risiko Moloer Stor Børøysundet C Svært dårlig Risiko Moloer Liten Børøysundet C Svært dårlig Risiko Havner Liten Djupfjorden C Dårlig Risiko Vei- og jernbaneutfylling Liten Hovden havn C Svært god Risiko Mudring Liten Hovden havn C Svært god Risiko Havner Liten Kjøravalen C Moderat Risiko Vei- og jernbaneutfylling Middels Melbu fiskerihavn C Moderat Risiko Moloer Stor Melbu fiskerihavn C Moderat Risiko Havner Stor Melbu fiskerihavn C Moderat Risiko Vei- og jernbaneutfylling Stor Myre havn C Moderat Risiko Moloer Liten Myre havn C Moderat Risiko Havner Stor Nordmela Havn C Dårlig Risiko Moloer Stor Nyksund C Moderat Risiko Moloer Stor Nykvåg C Dårlig Risiko Mudring Ukjent Nykvåg C Dårlig Risiko Moloer Middels Nykvåg C Dårlig Risiko Havner Ukjent Steinesjøen C Moderat Risiko Moloer Middels Steinesjøen C Moderat Risiko Havner Stor Strengelvågfjorden C Dårlig Risiko Vei- og jernbaneutfylling Stor Stø havn C Moderat Risiko Moloer Stor Åse C Dårlig Risiko Mudring Stor Åse C Dårlig Risiko Moloer Middels Havner i risiko på grunn av molo, mudring og havner - ksmvf For Vesterålen vannområde er god forvaltning av havnene viktig. Under innledende arbeide med vannforskriften er det i samarbeide mellom marin arbeidsgruppe i Vesterålen, Kystverket og Fylkesmannen pekt ut et antall kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Veileder er fra Når en vannforekomst blir ksmvf blir den automatisk satt i risiko. Side 81

82 Det er for tiden i arbeid en ny veileder for utpeking av sterkt modifiserte kystvannsforekomster. Frist for dette arbeidet er ikke satt. Det vil bli strengere kriterier for utvelgelse og det ønskes færre ksmvf. Nordland er den vannregionen som har foreslått de fleste kandidater. Mange av disse er beliggende i Vesterålen og Lofoten. Vesterålen vannområde har etter møte i Bodø 24.april 2013 med Kystverket, Fylkesmannen, Nordland Fylkeskommune og prosjektlederne bedt om konkretisering av følgende punkter: Hva er kriterier for at en havn/kystvannsforekomst blir satt i status som ksmvf? Innebærer status som ksmvf andre ting enn at vannforekomsten får mindre strenge regler for fysisk utforming? Hvilke konsekvenser har det å ikke bli registrert som ksmvf for en havn som har store fysiske inngrep eller som står overfor slike endringer? I møte 7. november 2013 ble det informert fra Kystverket og Nordland Fylkeskommune om at arbeidet med kriterier for utvelgelse enda ikke er ferdig. Representanter for havnene i Lofoten og Vesterålen vil bli invitert til et orienteringsmøte om ny veileder. Det vil også bli orientert om hvilke tiltak som er aktuelle for å oppnå Godt Økologisk Potensiale GØP. I påvente av ny veileder og orienteringsmøte stiller Vesterålen vannområde arbeidet med tiltak for påvirkningene Molo, Havner og Mudring i bero (se liste med forslag til ksmvf). Statens vegvesen er sektormyndighet for påvirkningen Vei- og jernbaneutfylling. I Strengelvågfjorden er åpningen i veifyllingen gjort større for noen år side og gjennomstrømmingen er blitt bedre. For de andre er samfunnsnytten av utbyggingene store og tiltak er lite aktuelt. Pågående og kommende havneprosjekter: Andenes havn: o Utdypingsprosjekt i vestre havn 2014 o Havneprosjekt i regi av Kystverket Utdyping og molo - ramme 510 mill. Myre havn o Utdyping av havn, bredere innseiling Hovden o Utdyping av innløp 2014 Skårvågen o Molo 2014 Side 82

83 4.9.2 Vassdrag i risiko pga grunn av hydromorfologiske endringer Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Vannføringsregulering (Med minstevannføring, Uten minstevannsføring, Vannføringsregulering og Annen regulering), Dam for rekreasjonsaktivitet, Flomverk, Flomverk og forbygninger, Kraftverksdam, Overføring av vann, Overføring til grunnvannsreservoir, Overføringer mellom vassdrag, Overløp måledam, Sluser, Tømmerfløtingsdam, Vannforsyningsreservoir, Vannkraftsdam. Elver med hydromorfologiske endringer Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Blokkelva R Svært dårlig Med minstevannsføring Middels Feltet til Øvre Blokkvatn er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Dette utgjør omtrent 30 % av feltet til elva. Fastsatt ved kgl.res. 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Regulering av Nervatnet med 0,55 meter og Innervatnet med 0,85 meter påvirker også vannføringen i elva gjennom året (kgl.res. 28.nov. 2008). Det er gitt et pålegg om minstevannføring på 150 liter. Dammen nedstrøms Hølla er flyttet til utløpet av Nervatnet og har medført at Hølla har blitt del av elva. Dette området fremstår som sterilt og inngrepspreget. Gjennomføring av ulike tiltak (se ovenfor) samt fastsettelse av minstevannføring forventes å redusere de negative effektene av vannkraftutbygging, smoltanlegg og ulike inngrep. Eidelva R Svært dårlig Med minstevannsføring Middels Feltet til Øvre Blokkvatn er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Dette utgjør omtrent 40% av feltet til Eidelva. Fastsatt ved kgl.res. 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Regulering av Innervatnet med 0,85 meter påvirker også vannføringen i elva gjennom året (kgl.res. 28.nov. 2008). Det er gitt et pålegg om minstevannføring på 100 liter. Eidelva R Svært dårlig Overføring av vann Middels Elva (inkl. Litlevatn) mellom Djupfjordbotn og Storvatnet Uten R Dårlig minstevannsføring Stor Elva mellom Første- og Andre Fiskfjordvatn R Moderat Uten minstevannsføring Svært stor Feltet til Øvre Blokkvatn er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Dette utgjør omtrent 40% av feltet til Eidelva. Fastsatt ved kgl.res. 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Regulering av Innervatnet med 0,85 meter påvirker også vannføringen i elva gjennom året (kgl.res. 28.nov. 2008). Det er gitt et pålegg om minstevannføring på 100 liter. Elva har stor vannføringsendring gjennom året ved at Storvatnet reguleres med stor reguleringskapasitet. Det er ingen pålegg om minstevannføring (kgl.res. av 4.mars 1955.) Elva har endret vannføring gjennom året ved regulering av 2. Fiskefjordvatnet. Kraftverket har ikke konsesjon (etablert på 1930 tallet) Side 83

84 Elver med hydromorfologiske endringer - forts. Vannforekomst Økologisk tilstand Elva mellom Innervatnet og Trivatnet R Moderat Elva mellom Innervatnet og Trivatnet R Moderat Elva mellom Nedre og Øvre Vangpollvatnet R Moderat Elva mellom Storvatnet og Beibarnvatnet R Moderat Fiskfjordelva R Udefinert Steinsundet R Udefinert Storelva nedstrøms utløp kraftverk R Storelva oppstrøms utløp kraftverk R Moderat Moderat Strielva R Moderat Vangpollelva R Dårlig Påvirkningstype Uten minstevannsføring Stor grad Overføring av vann Stor grad Uten minstevannsføring Stor grad Uten minstevannsføring Svært stor grad Uten minstevannsføring Stor grad Uten minstevannsføring Stor grad Uten minstevannsføring Stor grad Uten minstevannsføring Stor grad Uten minstevannsføring Svært stor grad Uten minstevannsføring Svært stor grad Påvirkningsgrad Kommentarer Trivatnet er overført til Djupfjordvassdraget/Djupfjord II kraftverk, dvs. at det naturlige utløpet er stengt. Den ca. 2 km lange elvestrekningen mellom Trivatnet og samløpet med elva fra Innerdalen er dermed tilnærmet tørr det meste av året. På de nederste 500 m av elva bidrar den uregulerte elva fra Innerdalen med en del vann. Elva er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Elvestrekningen har fått endret vannføringsregime etter reguleringen, jf. kgl.res. av 19. mai Vannføringen avhenger i stor grad av hvordan det tappes fra Øvre Vangpollvatnet. Beibarnvatnet er tillatt nedtappet 13 m og overført til kraftverkstunnelen mellom Trivatnet og Storvatnet/Djupfjord II kraftverk. Dette har tørrlagt elva mellom Beibarnvatn og Storvatn. Elva har endret vannføring gjennom året ved regulering av 2. Fiskefjordvatnet. Kraftverket har ikke konsesjon (etablert på 1930 tallet). Det er i tillegg redusert vannføring på grunn av et konstant vannuttak fra 1. Fiskefjordvatn til et settefiskanlegg som ikke har konsesjon. Storelva har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Bleiksvatnet (4,25 m regulering). Bleiksvatnet har stor reguleringskapasitet. Det er ingen pålegg om minstevannføring. Konsesjon: Kgl. res Storelva er fraført fra Bleiksvatnet og ned til Lovik kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av Svært lite restfelt. Strielva har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Øvre- og Nedre Strielvvatn. Det er ingen pålegg om minstevannslipp. Det betyr at elva er tørrlagt med unntak av når det eventuelt er overløp på dammen i utløpet av Nedre Stridelvvatnet. Kgl. res. av 22.juli Vangpollelva har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Nedre Vangpollvatn. Det er ingen pålegg om minstevannslipp. Det betyr at elva er tørrlagt det meste av året. Vilkår fastsatt ved kgl. av 19.mai Side 84

85 Innsjøer med hydromorfologiske endringer Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Andre Fiskfjordvatn L Moderat Vannkraftsdam Middels grad Beibarnvatn L Dårlig Vannkraftsdam Stor grad Vatnet er regulert til kraftproduksjon inntil 8 meter (HRV 92 moh, LRV 84 moh) uten konsesjon. Beibarnvatn er regulert 16,2 meter ved senkning 16.2 meter og heving 0,8 meter (HRV 261 m, LRV 244 m) fastsatt ved kgl.res. av 4. mars Opprinnelig konsesjon er fra Bleksvatnet L Moderat Vannkraftsdam Middels grad Første Fiskfjordvatn L Dårlig Vannføringsreguler ing Middels grad Innervatnet L Svært dårlig Vannkraftsdam Liten grad Nedre Stridelvvatn L Moderat Vannkraftsdam Vannføringsreguler ing Middels grad Nedre Vangpollvatnet L Moderat Vannkraftsdam Middels grad Nervatnet L Svært dårlig Vannkraftsdam Liten grad Storvatnet L Dårlig Vannkraftsdam Vannføringsreguler ing Stor grad Trivatnet (Øvre Blokkvatn) L Dårlig Vannkraftsdam Stor grad Øvre Vangpollvatnet L Moderat Vannkraftsdam Stor grad Innsjøen er regulert 4,25 meter (HRV 108,25, LRV 104 moh) fastsatt ved kgl.res. av Varierende kjøring av kraftstasjonen i innerenden av Første Fiskfjordvatn. Fraføring av vann til Djupfjordvassdraget. Innervatnet er regulert 0,85 meter til settefiskproduksjon og kraftproduksjon fastsatt ved kgl.res. av Nedre Strielvvatn er regulert 5,5 meter ved senkning 2,6 meter og 2,9 meter heving (LRV 315 moh, HRV 320,5 moh) fastsatt ved kgl.res. av 22.juli Når vannstanden overstiger 319,7 moh flyter vannet i et med Øvre-Strielvvatn. Dette er regulert 5,5 meter ved 0,8 meter heving og 4,7 meter senkning (LRV- 317,6 moh, HRV 320,5 moh)i vannett er disse innsjøene definert som en vannforekomst. Nedre Vangpollvatnet er regulert 4,1 meter ved heving 3 meter og senkning 1,1 meter (HRV 320 m, LRV 315,9 m) fastsatt ved kgl. av 19.mai Innsløpselva er sterkt påvirket av reguleringen av Øvre Vangpollvatnet, utløpselva er tørrlagt. Fraføring av vann til Djupfjordvassdraget. Nervatnet er regulert 0,55 meter til settefiskproduksjon fastsatt ved kgl.res. av Nedre del av vatnet var tidligere del av innsjøen ved dam nedstrøms Hølla. Dammen er nå flyttet til oppstrøms Hølla og Hølla er tørrlagt og del av elva. Storvatnet er regulert 19 meter ved senkning 16.2 meter og heving 2, 7 meter (HRV 152 m, LRV 133 m) fastsatt ved kgl.res. av 4. mars Opprinnelig konsesjon er fra Øvre Blokkvatn (Trivatnet) er regulert 19 meter (HRV 262 moh, LRV 243 moh) ved heving 0,6 meter og senking 18,4 meter. Innsjøen (nedslagsfeltet) er overført til Storvatnet (Djupfjord). Fastsatt ved kgl.res. 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Øvre Vangpollvatn er regulert 15 meter ved senkning (LRV-432,8 og HRV 447,8) fastsatt ved kgl. av 19.mai Kystvann med hydromorfologiske endringer Vannforekomst Økologisk tilstand Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Kommentarer Djupfjorden C Dårlig Risiko Overføringer mellom vassdrag Stor Økt ferskvannstilførsel Side 85

86 Tiltak og miljømål i regulerte vassdrag For å oppnå minst god miljøtilstand eller godt økologisk potensial (i sterkt modifiserte vannforekomster) skal formålstjenlige tiltak iverksettes. Tiltak knyttet til vilkår i eksisterende konsesjoner og eventuelle revisjoner av konsesjonsvilkår skal utredes av sektordirektorat (NVE) og miljømyndighetene (DN/ Fylkesmannens miljøvernavdeling). Krav om vilkårsrevisjon kan ihht. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer fremmes av kommunene eller representanter for allmenne interesser som frilufts- og naturvernorganisasjoner. Både Vannområdeutvalgene for det aktuelle vannområdet, samt det regionale vannregionutvalget kan fremme krav om revisjon. I vannregion Nordland ønsker vannregionmyndigheten at det gjennom de lokale tiltaksanalysene utarbeides en lokal prioriteringsliste over hvilke revisjoner som ønskes åpnet i inneværende planperiode. Gjennom lokalt arbeid med tiltaksanalyser kan det i tillegg til standard miljømål, være ønskelig å formulere forslag til brukermål (se tekstboks). Til disse kan det knyttes tiltak basert på frivillighet og/eller hjemlet i konsesjonsvilkår for utvalgte vannforekomster med store brukerinteresser. Slike brukermål vil i første rekke omhandle fisk, men noen tiltak kan også ha positive effekter på andre biologiske elementer av økosystemet. Alle tiltak bør ha et klart definert og dokumenterbart mål, noe som stiller krav til formuleringen av brukermålet. I det følgende kommer forslag til formulering av brukermål, og drøfting av mulige tiltak for oppfylling av disse. Brukermål Miljømålene som følger av vannforskriften er et minstemål, og det er fullt mulig for vannområdeutvalget å foreslå strengere miljømål eller brukermål utover disse kravene. Brukermål som for eksempel omhandler badevannskvalitet eller å sikre høstbare bestander av innlandsfisk i særlig attraktive vassdrag vil være godt egnet til å skape politisk og allment engasjement. Begrepet brukermål omfatter både: Mål som interessenter/brukere av vassdrag eller kystvannet velger å arbeide for. Kan også myntes på nærliggende områder til vannforekomstene. Brukere kan her eksempelvis være kommunen, vannområdeutvalg eller interesseorganisasjoner. Eksempel på dette kan være friluftsliv, kulturminner, etc. Mål for menneskelig bruk. Kan således være øvrige eller strengere miljømål for vannforekomster der det er aktuelt. Det kan innebære egne tiltak for å nå spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksområder, som eksempelvis; badevannskvalitet, drikkevannskilder, jordvanning eller kostholdsråd for fisk og skalldyr fra vannforekomsten. Disse målene kan i noen tilfeller gå utover standard miljømålene etter vannforskriften, og skal da ikke rapporteres til ESA. Reguleringseffekter i innsjøer: Ved regulering av vassdrag blir vanligvis noen av vassdragets innsjøer demmet opp for å ha magasinert vann til el-produksjon i perioder med liten avrenning. Nesten uten unntak resulterer disse reguleringene i at de berørte innsjøer over tid får redusert biologisk produksjon, som igjen resulterer i redusert fiskeproduksjon, eller redusert fiskeavkastning som er det de lokale fiskerne observerer. Det er to hovedårsaker til denne reduserte biologiske produksjonen: Side 86

87 1) Redusert næringsstatus. Redusert tilgang på næringssaltet fosfor til plante og algevekst skjer grunnet økt oppholdstid på vannet i innsjøen. Ved økt oppholdstid vil mer av fosforet ende opp utilgjengelig i bunnsedimentene. 2) Tørrlegging av strandsonen. Vannstandsvariasjon mellom høyeste (HRV) og laveste (LRV) regulerte vannstand gir fysisk tørrlegging av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen) i innsjøen. Begge disse prosessene resulterer i et mer næringsfattig (oligotroft) miljø der biologisk produksjon reduseres. Fiskeproduksjon reduseres som følge av dårligere mattilgang, og kvaliteten på fisken vil ofte forringes. Graden av reduksjon i biologisk produksjon avhenger av endringer i vannets gjennomsnittlige oppholdstid i sommerhalvåret og magasinets reguleringshøyde (og tapperegime). Innsjøens fysiske form (andelen grunnområder mm) er også bestemmende for hvor stor effekt reguleringen gir. Det meste av nedgangen i fiskeproduksjon er vanligvis forårsaket av at vannstandsvariasjonene gir fysisk ødeleggelse av de mest produktive grunnområdene (littoralsonen), og fiskeproduksjon er vist å bli mer redusert med større reguleringshøyder. Reguleringseffekter i elver: Elver og bekker utgjør egne økosystemer med unik artssammensetning og biologisk funksjon. For fisk utgjør rennende vann leveområde hele livet, eller gyte- og oppvekstområde. Vannkraftreguleringer kan ha flere effekter i elver, som alle har tap eller reduksjon biologisk produksjon (og biologisk mangfold) som fellesnevner: 1) Tørrlegging eller redusert vannføring. For best mulig utnyttelse av den potensielle energien i et vannkraftmagasin, tappes vannet forbi nedstrøms elv gjennom overføringsrør/tuneller til lavereliggende turbiner. Mange elver og bekker ledes også bort fra sitt naturlige elveløp over i reguleringsmagasiner (såkalte takrenneprosjekter). Bortføring av vann medfører helt eller delvis bortfall av vannføring på nedstrøms elvestrekninger. 2) Endrede vannførings og temperaturforhold. Unormal sesong og døgnvariasjon i vannføring nedstrøms elver, oppstår som følge av kjøremønster i kraftverkene. Endrede temperaturforhold som følge av sesongmessig unaturlig vannslipp og bunntapping av innsjøer forekommer mange steder. 3) Vandringshinder og turbindød. Elvekraftverk med liten magasinkapasitet utgjør potensielle vandringshinder for fisk, og kan medføre stor dødelighet hos nedvandrende fisk som passerer turbiner. Dette kan utgjøre et betydelig problem i anadrome vassdrag. Brukermål i regulerte innsjøer: En del generelle målsettinger og eksempler på tiltak som vil bidra til måloppnåelse (nummerert under) kan formuleres, som gir ambisjonsnivå for vannforekomsten. For å evaluere effekt av tiltak bør brukermål konkretiseres detaljert nok til at effekt av tiltak kan dokumenteres (se tekstboks). For innsjøer innebærer dette spesifikke mål på fiskebestandens størrelse, vekst og sammensetning. Side 87

88 1) Økt fiskeproduksjon For å øke den totale mengden fisk produsert i en innsjø pr år, må de fundamentale produksjonsforholdene forbedres og bringes nærmere den opprinnelige naturtilstanden. Dette kan oppnås gjennom å gjøre endringer i reguleringshøyde eller tappe-fylleregime gjennom året som øker produktiviteten i littoralsonen. Bedret næringsstatus kan også oppnås gjennom redusert oppholdstid i produksjonssesong eller aktiv gjødsling av innsjøen opp til et nivå som samsvarer med naturtilstanden. Som tiltak vil de ovenfornevnte også ha positiv effekt på andre biologiske elementer i økosystemet. I innsjøer der rekruttering av fisk er begrensende for fiskeproduksjonen (store innsjøer med lite tilgjengelig/egnet bekkeareal for gyting) kan tilrettelegging for bedrede gyte og vandringsforhold i tilstøtende bekker bedre rekruttering av ørret til bestanden. 2) Bedret vekst og kondisjon i fiskebestanden En fiskebestands attraktivitet som sports og matfisk kan økes uten å endre de fundamentale produksjonsforholdene i økosystemet. Dette kan oppnås gjennom målrettet uttak av fisk og dermed bedret mattilgang (og vekst) hos gjenværende fisk. Utsett av stor settefisk som kan beite ned småvokst fisk, og dermed bedre vekstforholdene for resten av bestanden er også et mulig tiltak. 3) Endret artssammensetning i fiskebestanden Innsjøregulering favoriserer ofte røye framfor ørret i sjøer der disse lever sammen og konkurrerer om ressursene. Ørret benytter i større grad strandsonen for fødesøk, og er Eksempel på brukermål, innsjø Ørreten i X-vatn skal ha en gjennomsnittlig årlig tilvekst på 5,2 cm, og fangstutbyttet skal være 25 fisk pr garnnatt i standard overvåkingsfiske innen Dagens tilstand er gjennomsnittlig årlig tilvekst på 4,8 cm, og 20 fisk pr garnnatt. Dersom både økt vekst og økt totalt fangstutbytte inngår i brukermål, vil tiltak under punkt 1 være aktuelt. Dersom man nøyer seg med kun økt vekst vil tiltak under punkt 1 og 2 være aktuelle. Andelen ørret i standard overvåkingsfiske skal økes til 30% fra dagens 5% i Y-vatn Tiltak under punkt 3 vil være aktuelle, også enkelte tiltak under punkt 1 og 2 vil kunne bidra til å oppnå dette brukermålet. Formuleringer av brukermål som går spesifikt på fiskens kvalitet, kjøttfarge og infeksjonsgrad av parasitter kan også benyttes hvis det lokalt er ønske om dette. På samme måte som for fangstutbytte og veksthastighet kan disse formuleres som en målbar størrelse: I Z-vatn skal <60% av ørret over 20 cm ha rød kjøttfarge og under middels infeksjonsgrad av innvollsparasitter. Dagens tilstand er >30% med rød kjøttfarge og ca 40% med over middels infeksjonsgrad. Fordelen med et slikt brukermål kan være at lokale personer selv kan gjennomføre evaluering av nåtilstand og effekt av tiltak. Tiltak som bedrer fiskens vekst vil ofte også ha positiv effekt på kvalitetsorienterte brukermål. avhengig av rennende vann for reproduksjon, mens røya kan beite i de frie vannmassene og benytte selve innsjøen som gyteområde. Tilrettelegging for bedrede gyte og vandringsforhold i tilstøtende bekker kan bedre rekruttering av ørret til bestanden. Utsetting av fisk kan ha samme effekt. Side 88

89 Brukermål i regulerte elver: På samme måte som for innsjøer kan det for elver også formuleres generelle målsetninger med eksempler på tiltak (nummerert under) som gir ambisjonsnivå og føringer på spesifikke brukermål (se tekstboks). For elver vil miljømålene avhenge en del av elvas funksjon (leveområde gjennom hele livssyklus eller kun gyte/oppvekstområde) 1) Økt produksjon av yngel og ungfisk Økt produksjon vil ofte kreve økt eller mer stabil vannføring, noe som krever frivillige eller pålagte restriksjoner i vannføring. I noen tilfeller kan produksjonen økes med å bedre habitatforhold og/eller næringsforhold. 2) Stabil årlig gyting med normal klekkesuksess I vannforekomster med svært variabel vannføring kan tilgang til gyteplasser og overlevelse av rogn være svært variabel mellom år. Et tiltak her kan være at man sikrer gyting og overlevelse i tørre år gjennom særskilte avtaler som sikrer en minumumsvannføring, og derigjennom en mer stabil fiskeproduksjon. 3) Alle årsklasser av ungfisk skal være tilstede i forventet mengde Tetthet av ungfisk er et eget biologisk kvalitetselement i vannforskriften, og det er utformet egne retningslinjer for vurdering av dette. Et brukermål som kan være aktuelt i mindre påvirkede systemer kan være at tettheten av ungfisk skal ligge i klasse svært god, dvs. en klasse over minimumskravet på klasse god. 4) Oppfyllelse av gytebestandsmål i regulerte anadrome vassdrag I regulerte anadrome vassdrag kan brukermål formuleres som årlig oppnåelse av gytebestandsmålet for laks, eller et valgt % nivå over gytebestandsmålet. Det vil være naturlig å benytte målformuleringer i godkjente driftsplaner for anadrome vassdrag som brukermål i disse tilfellene. Alle typer Eksempel på brukermål, elv I X-elv skal produksjon av ungfisk dobles i forhold til dagens produksjon. Ved å øke vanndekt areal (med egnede vannhastigheter) kan dette målet oppnås, enten ved økt vannføring eller andre habitatforbedrende tiltak. Produksjonen pr areal kan økes også uten økning i vanndekt areal gjennom habitatforbedring eller bedret tilgang på næring for fiskens næringsdyr. Y-elv skal ha årlig vellykket reproduksjon. Tiltak som bedrer vandringsforhold og/eller gir stabil vintervannføring som forhindrer tørrlegging, vil kunne oppfylle dette brukermålet. Dette brukermålet er mest aktuelt i mindre elver og bekker. Gytebestandsmålet i Z-elv skal oppfylles hvert år, og i enkeltår overoppfylles med 50% Mange tiltak kan til sammen bidra til oppnåelse av et slikt brukermål. Det vil være opp til rettighetshavere å formulere et slikt brukermål, gjerne gjennom driftsplanarbeidet Bestanden av elvemusling skal ha årlig reproduksjonsmulighet Dette målet fordrer kontinuerlig rekruttering av ungfisk i elva, og vil henge sammen med mål 1 og 2. Side 89

90 tiltak nevnt ovenfor, samt reguleringer av fisket og utbedringer av vandringsvei er aktuelle tiltak for oppnåelse av brukermål. Dokumentasjon av måloppnåelse For regulerte innsjøer i Nordland er det framskaffet god dokumentasjon på mange fiskebestander gjennom regulantprosjektet og andre fiskebiologiske undersøkelser. Dette materialet kan benyttes til å se på forbedringspotensialet i enkeltinnsjøer, og sammenligne tilstand mellom innsjøer med ulik grad av reguleringspåvirkning. Undersøkelsene er gjennomført etter standard metodikk der garnfiske gir mål på fangstutbytte, og alders og vekstanalyser gir fiskens veksthastighet pr år. Ved å definere en ønsket tilstand på fiskebestanden og iverksette tiltak, kan man underveis og i ettertid dokumentere om dette ga ønsket effekt. For en rekke regulerte elver finnes det tetthetsdata på ungfisk basert på standard el-fiskemetodikk (NS-EN14011, 3 fiskeomganger på oppmålt areal) som gir bestandsdata som er direkte anvendbare (klassifiseringsdata) i vannforskriftsammenheng. Med slike data som utgangspunkt, supplert med økt fokus på yngelproduksjon (0+) og helhetlig kartlegging av vassdraget (Anbefalt metodikk i Bergan m.fl. 2012) kan brukermål formuleres. Gytefiskkartlegginger skjer i mange større anadrome vassdrag, og benyttes til å anslå størrelse på gytebestanden. Slike årlige tellinger vil kunne gi data på måloppnåelse. Det kan også knyttes brukermål til andre forhold som indirekte angår fiskebestanden. For eksempel er rødlistearten elvemusling (Margaritafera margaritafera) avhengig av yngel av laksefisk for å formere seg (larvene sitter på fiskens gjeller første leveår). Figur 25 Fangstfelle for registrering fisk i Fiskfjordvassdraget. Side 90

91 Tiltak for elver med hydromorfologisk påvirkning v/fylkesmannen. Tomme felter = tiltak er ikke levert. Vannforekomst Påvirkning Tiltak Effekt Blokkelva R Eidelva R Eidelva R Elva (inkl. Litlevatn) mellom Djupfjordbotn og Storvatnet R Elva mellom Første- og Andre Fiskfjordvatn R Elva mellom Innervatnet og Trivatnet R Elva mellom Innervatnet og Trivatnet R Elva mellom Nedre og Øvre Vangpollvatnet R Elva mellom Storvatnet og Beibarnvatnet R Med minstevannsføring Med minstevannsføring Overføring av vann Uten minstevannsføring Uten minstevannsføring Uten minstevannsføring Overføring av vann Uten minstevannsføring Uten minstevannsføring Fiskfjordelva R Steinsundet R Uten minstevannsføring Uten minstevannsføring Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen, sjøørreten og sjørøyas behov. Det skal foreligge en avtale mellom Trollfjordkraft AS, Sjørøye AS og Sortland kommune om vannuttak som i utgangspunktet skal sikre at Fiskfjordelva ikke blir tørrlagt. Biotopforbedrende tiltak bl.a. for å lette oppvandringen i nedre del av elva. Kompensere for negative effekter av vannkraftregulering på laks-, sjøørret- og sjørøyebestanden - bedre forholdene for laks, sjøørret og sjørøye. Storelva nedstrøms utløp kraftverk R Uten minstevannsføring Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov. Miljøtilpasset driftsvannføring; krav til minste driftsvannføring og myke overganger. Biotopforbedrende tiltak. Deponere finkorna masser på land i stedet for utspyling i elva. Kompensere for negative effekter av reguleringen på laks- og sjøørretbestanden - bedre forholdene for laks og sjøørret. Storelva oppstrøms utløp kraftverk R Strielva R Vangpollelva R Uten minstevannsføring Uten minstevannsføring Uten minstevannsføring Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) fra Bleksvatnet tilpasset laksen og sjøørretens behov. Biotopforbedrende tiltak for å reetablere elvestrekningen mellom inntak og utløp av kraftverket som produksjonsområde for laksefisk. Eventuelt gjennomføre tiltak for å legge til rette for oppvandring av laks og sjøørret forbi dammen i utløpet av Bleksvatnet/Storvatnet Kompensere for negative effekter av reguleringen på laks- og sjøørretbestanden - bedre forholdene for laks og sjøørret. Side 91

92 Tiltak for innsjøer med hydromorfologisk påvirkning. Tomme felter = tiltak er ikke levert. Vannforekomst Påvirkning Tiltak Andre Fiskfjordvatn L Beibarnvatn L Vannkraftsdam Vannkraftsdam Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord og til egen driftsplan for Fiskfjordvassdraget. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Bleksvatnet L Vannkraftsdam Slipp av miljøbasert vannføring fra Bleksvatnet. Første Fiskfjordvatn L Vannføringsregulering Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Innervatnet L Vannkraftsdam Vedlikeholde/oppgradere fisketrapp i demningen i utløpet av Innervatnet. Montere fisketeller/videoovervåking i fisketrappa. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør Nedre Stridelvvatn L Vannkraftsdam Vannføringsregulering Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Nedre Vangpollvatnet L Vannkraftsdam Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Nervatnet L Vannkraftsdam Vedlikeholde/oppgradere fisketrapp i demningen i utløpet av Nervatnet. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Storvatnet L Vannkraftsdam Vannføringsregulering Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord og til egen driftsplan for Trivatnet (Øvre Blokkvatn) L Vannkraftsdam Blokkenvassdraget ( ). Øvre Vangpollvatnet L Vannkraftsdam Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Det er ikke levert tiltak for Djupfjorden C. Side 92

93 4.9.3 Morfologiske endringer Inkluderer følgende påvirkninger som er registrert i Vann-Nett: Bekkelukking, Dumping/fylling av masser, Fisketiltak/terskler, Fiskevandringshinder, Fysisk endring av elveløp, Landbrukstiltak, Landbrukstiltak landinnvinning, Permanent tørrlegging/avskjerming, Renskning/mudring, Vandringshinder, Infrastruktur på land, Inngrep for tømmerfløting, Konstruksjoner i elv. Elver Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Bekk fra Veggtjørna R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Bitterstadelva R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Stor grad Blokkelva R Svært dårlig Risiko Fiskevandringshinder Stor grad Bøelva R Meandrering Eidelva R Svært dårlig Risiko Fiskevandringshinder Stor grad Førvatnet R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Haukneselva R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Stor grad Jørlandsvassdraget R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Stor grad Nordmela Havn C Dårlig Risiko Dumping/fylling av masser Stor Oshaugvassdraget R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Ringstadelva R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Stor grad Storelva i Breivik R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Strielva R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Svært stor grad Sørberget - Strand R Moderat Risiko Bekkelukking Stor grad Sørvågelva R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Tjørnene R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Tverrdalselva R Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels grad Innsjø og kyst Økologisk tilstand Risiko-vurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Bleksvatnet L Moderat Risiko Fiskevandringshinder Stor Innervatnet L Svært dårlig Risiko Fiskevandringshinder Stor Nedre Stridelvvatn L Moderat Risiko Fiskevandringshinder Middels Nervatnet L Svært dårlig Risiko Fiskevandringshinder Stor Dårlig Risiko Dumping/fylling av masser Stor Nordmela Havn C Dumping/fylling av masser Lisa Maria, Kystverket undersøker. Nordmela Havn : Mudret ca m3 med forurenset masse i Havn i perioden Masse lagt i strandkantdeponi sør i havnen. Mudret ca m3 rene Side 93

94 Tiltak morfologiske påvirkninger i elv Vannforekomst Påvirkning Tiltak Bekk fra Veggtjørna R Fiskevandringshinder Bitterstadelva R Fiskevandringshinder Utlegging 3-5 større stein. Lede minstevannføring mot venstre kulvertrør ved igjenfylling kulp ved høyre kulvertrør. Det er åpning/vannføring mellom kulvertrørene. Bilde Bilde 19, øvre bru. Blokkelva R Bøelva *) Eidelva R Fiskevandringshinder Endring av elveløp Fiskevandringshinder Førvatnet R Fiskevandringshinder Supplere nedstrøms kulvert med utlegging av 5-8 større stein. Haukneselva R Fiskevandringshinder Terskel med fiskerenne og tetningsduk (NVE) Jørlandsvassdraget R Fiskevandringshinder Terskel med fiskerenne og tetningsduk (NVE) Terskel med fiskerenne og tetningsduk + trapp i kulvert. Oshaugvassdraget R Fiskevandringshinder Blokkere rør i venstre side. Ringstadelva R Fiskevandringshinder Supplere/komplettere eksisterende terskel Storelva i Breivik R Strielva R Sørberget - Strand R Sørvågelva R Tjørnene R Fiskevandringshinder Fiskevandringshinder Bekkelukking Fiskevandringshinder Fiskevandringshinder Sørvågelva her bygger Øksnes kommune gang- og sykkelveg og utarbeider byggeplan med forslag til løsning. Supplere m/stedlig terskelstein. Historisk et hekkeområde for flere fuglearter, spesielt andeog vadefugler.her er problemstillingen at kulvert gjennom FV 820 har for liten kapasitet og/ eller ligger for høgt i forhold til en ønsket hastighet på drenering fra våtmarkområdet vest for kulvert, som igjen har resultert i at flere fuglearter har forsvunnet pga. av oversvømt hekkeområde. Tverrdalselva R Fiskevandringshinder Kort terskel. "Fisketrapp" i kulvert Bleksvatnet L Fiskevandringshinder Eventuelt anlegge fisketrapp i demningen i utløpet av Bleksvatnet. Innervatnet L Fiskevandringshinder Vedlikeholde/oppgradere fisketrapp i demningen i utløpet av Innervatnet. Montere fisketeller/videoovervåking i fisketrappa. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland Nedre Stridelvvatn L Fiskevandringshinder kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Nervatnet L Fiskevandringshinder Vedlikeholde/oppgradere fisketrapp i demningen i utløpet av Nervatnet. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord og til egen driftsplan for Blokkenvassdraget ( ). *) Bøelva: I forbindelse med utbygging av Bøstrand skole ble elveløpet endret. Bør registreres i Vann-Nett og defineres tiltak for. Tiltak er gjort tiltak pga fiskevandringshinderet. Bøelva har en stamme av elvemusling og er et anadromt vassdrag. Side 94

95 Forslag om remeanderende tiltak oppstrøms kulvert i FV 820 for å få tilbake noe av det naturlige løpet til Bø-elva. I tillegg til å forbedre forholdene for de biologiske kvalitetselementer, remeandering kan også bidra til å forbedre leveområder for fugler og pattedyr som lever av fisk og virvelløse dyr. Tiltak morfologiske påvirkninger i innsjø Vannforekomst Påvirkning Tiltak Bleksvatnet L Fiskevandringshinder Innervatnet L Fiskevandringshinder Nedre Stridelvvatn L Fiskevandringshinder Nervatnet L Fiskevandringshinder Eventuelt anlegge fisketrapp i demningen i utløpet av Bleksvatnet. Vedlikeholde/oppgradere fisketrapp i demningen i utløpet av Innervatnet. Montere fisketeller/videoovervåking i fisketrappa. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord. Vedlikeholde/oppgradere fisketrapp i demningen i utløpet av Nervatnet. Tynningsfiske etter røye. Aktuelle tiltak i henhold til driftsplan for Sortland kommunes del av Hinnøya sør for Sigerfjord og til egen driftsplan for Blokkenvassdraget ( ) Videre arbeide med morfologiske endringer: Det er sendt ut forespørsel til lokale avdelinger av Jeger & Fisk om informasjon om fiskevandringshinder på kommunale veier. Det er ikke levert tiltak for alle vannforekomster med fiskevandringshinder. I arbeidet med forvaltningsplanen bør prioriteringen av tiltak kvalitetssikres i samarbeid mellom Statens Vegvesen, Fylkesmannen og kommunene. Side 95

96 Vannforekomster med vannuttak Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Påvirknings -grad Kommentarer Blokkelva R Svært dårlig Vannuttak til fiskeoppdrett Middels grad Neg. effekter av ulike fysiske inngrep: kraftutbygging, ulike fysiske inngrep, vannuttak til skipsverft og oppdrettsanlegg. Stenging for fiskeoppgang. Gjennomføring av ulike tiltak (se ovenfor) samt fastsettelse av minstevannføring forventes å redusere de negative effektene av vannkraftutbygging, smoltanlegg og ulike inngrep på fiskebestandene i vassdraget. Målsetning om å få reetablert tidligere bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye)i Blokkenvassdraget. Vannføring i Fiskfjordelva er i perioder sterkt redusert pga. vannuttak til oppdrettsanlegg og varierende kjøring av kraftstasjonen i innerenden av Første Fiskfjordvatn. I perioder har Fiskfjordelva og dermed gyte- og oppvekstområdene for laksen og sjøørreten vært tilnærmet tørrlagt. Fiskfjordelva R Dårlig Vannuttak til fiskeoppdrett Stor grad Mølndalselva R Udefinert Drikkevannsforsyning Ukjent grad Blokken vannverk. 153 personer tilknyttet Tuvenelva R Dårlig Vannuttak til fiskeoppdrett Stor grad Første Fiskfjordvatn L Dårlig Vannuttak til fiskeoppdrett Stor grad Storvatnet ved Sortland L Udefinert Vannforsyningsreservoir Nervatnet L Svært dårlig Vannuttak til skipsverft og fiskeoppdrett Ukjent grad Middels grad Smoltanlegg har inntak i vassdraget - har "tørrlagt" elva i perioder. Vannføringen i Fiskfjordelva er i perioder sterkt redusert pga. vannuttak fra Første Fiskfjordvatn til oppdrettsanlegg samt varierende kjøring av kraftstasjonen i innerenden av Første Fiskfjordvatn. I perioder har Fiskfjordelva og dermed gyte- og oppvekstområdene for laksen og sjøørreten vært tilnærmet tørrlagt. Drikkevann personer tilknyttet Neg. effekter av ulike fysiske inngrep: kraftutbygging, ulike fysiske inngrep, vannuttak til skipsverft og oppdrettsanlegg. Stenging for fiskeoppgang. Gjennomføring av ulike tiltak (se ovenfor) samt fastsettelse av minstevannføring forventes å redusere de negative effektene av vannkraftutbygging, smoltanlegg og ulike inngrep på fiskebestandene i vassdraget. Målsetning om å få reetablert tidligere bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye)i Blokkenvassdraget. Side 96

97 Tiltak vannuttak Vannforekomst Påvirkning Tiltak Blokkelva R Vannuttak til fiskeoppdrett Fiskfjordelva R Vannuttak til fiskeoppdrett Tuvenelva R Vannuttak til fiskeoppdrett Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen, sjøørreten og sjørøyas behov. Det skal foreligge en avtale mellom Trollfjordkraft AS, Sjørøye AS og Sortland kommune om vannuttak som i utgangspunktet skal sikre at Fiskfjordelva ikke blir tørrlagt. Biotopforbedrende tiltak bl.a. for å lette oppvandringen i nedre del av elva. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring (miljøbasert vannføring) tilpasset laksen og sjøørretens behov. Mulige tiltak: Elver som har uttak til settefiskanlegg har i perioder stort uttak av vann og kan tørrlegge elva i perioder. Fylkesmannen og NVE vurderer konsekvensen av dette og kan kalle inn til konsesjonsbehandling. Fylkesmannen har levert tiltak for Fiskfjordelva og Tuvenelva. Blokkelva er allerede konsesjonsbehandlet. Videre problemkartlegging. Drikkevann og vannforsyningsreservoir med konsekvenser er lite kartlagt og registrert i Vann-Nett. I vedlegg til tiltaksanalysen er det en liste fra Mattilsynet over vannuttak. Side 97

98 Andre miljøutfordringer Vannforekomst Økologisk tilstand Påvirkningstype Risikovurdering Påvirkningsgrad Kommentarer Bekk fra Veggtjørna R Moderat Risiko Annen påvirkning Middels grad Elva mellom Innervatnet og Trivatnet R Moderat Risiko Annen påvirkning Stor grad Forfjordelva R Moderat Risiko Annen påvirkning Liten grad Halselva R Dårlig Risiko Annen påvirkning Middels grad Holmstadelva nedre R Moderat Risiko Annen påvirkning Middels grad Holmstadelva øvre R Dårlig Risiko Annen påvirkning Middels grad Lahaugelva R Moderat Risiko Annen påvirkning Middels grad Lakselus. Neg. effekter av ulike fysiske inngrep: kraftutbygging, vannuttak til skipsverft og oppdrettsanlegg. Stenging for fiskeoppgang. Målt relativt lave Phverdier. Antas å ha hatt negative effekter på fiskebestandene. Forurensing fra landbruk og kloakk + lakselus. Forurensing fra landbruk og kloakk + lakselus. Oshaugvassdraget R Moderat Risiko Annen påvirkning Middels grad Lakselus. Neg. effekter av ulike fysiske inngrep: kraftutbygging, vannuttak til skipsverft og oppdrettsanlegg. Stenging for Steinsundet R Udefinert Risiko Annen påvirkning Stor grad fiskeoppgang. Storelva oppstrøms utløp kraftverk R Moderat Risiko Annen påvirkning Stor grad Neg. effekter av kraftutbygging. Straumevassdraget øst R Dårlig Risiko Annen påvirkning Middels grad Utløpselv Kringelvatnet (vest) R Dårlig Risiko Annen påvirkning Middels grad Utløpselv Langvatnet vest R Moderat Risiko Annen påvirkning Middels grad Saltvatn L Dårlig Risiko Annen påvirkning Middels grad Annen Middels Langmovatnet L Svært dårlig Risiko påvirkning grad Annen påvirkning er registrering av anadrom strekning i vassdrag. (kun til info - ikke tiltak for disse) Side 98

99 4.10 Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tabell forslag til ksmvf elver - del 1 Vannforekomst Kommune Økologisk tilstand Kommentar ksmvf Storelva nedstrøms utløp kraftverk Storelva har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Bleiksvatnet (4,25 m regulering). Bleiksvatnet har stor reguleringskapasitet. Det er ingen pålegg om R Andøy Moderat minstevannføring. Konsesjon: Kgl. res Storelva oppstrøms utløp kraftverk R Andøy Moderat Elva mellom Første- og Andre Fiskfjordvatn R Fiskfjordelva R Hadsel, Sortland Hadsel, Sortland Moderat Udefinert Blokkelva R Sortland Svært dårlig Eidelva R Sortland Svært dårlig Elva (inkl. Litlevatn) mellom Djupfjordbotn og Storvatnet R Sortland Dårlig Storelva er fraført fra Bleiksvatnet og ned til Lovik kraftverk uten pålegg om minstevannføring. Fastsatt ved kgl.res. av Elva har endret vannføring gjennom året ved regulering av 2. Fiskefjordvatnet. Kraftverket har ikke konsesjon (etablert på 1930 tallet). Elva er dermed tørrlagt med unntak av når det eventuelt er overløp på dammen i utløpet av 2. Fiskfjordvatn. Elva har endret vannføring gjennom året ved regulering av 2. Fiskefjordvatnet. Kraftverket har ikke konsesjon (etablert på 1930 tallet). Det er i tillegg redusert vannføring på grunn av et konstant vannuttak fra 1. Fiskefjordvatn til et settefiskanlegg som ikke har konsesjon. Feltet til Øvre Blokkvatn er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Dette utgjør omtrent 30 % av feltet til elva. Fastsatt ved kgl. res 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Regulering av Nervatnet med 0,55 meter og Innervatnet med 0,85 meter påvirker også vannføringen i elva gjennom året (kgl. res 28.nov. 2008). Det er gitt et pålegg om minstevannføring på 150 liter. Dammen nedstrøms Hølla er flyttet til utløpet av Nervatnet og har medført at Hølla har blitt del av elva. Dette området fremstår som sterilt og inngrepspreget. Feltet til Øvre Blokkvatn er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Dette utgjør omtrent 40% av feltet til Eidelva. Fastsatt ved kgl. res 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Regulering av Innervatnet med 0,85 meter påvirker også vannføringen i elva gjennom året (kgl. res 28.nov. 2008). Det er gitt et pålegg om minstevannføring på 100 liter. Dam i utløpet av Øvre Blokkvatn har hindret videre oppgang av laks, sjøørret og sjørøye. Elva har stor vannføringsendring gjennom året ved at Storvatnet reguleres med stor reguleringskapasitet. Det er ingen pålegg om minstevannføring (kgl.res. av 4.mars 1955.) Side 99

100 Tabell forslag til ksmvf elver - del 2 Vannforekomst Kommuner Økologisk tilstand Kommentar ksmvf Elva mellom Innervatnet og Trivatnet R Sortland Moderat Elva mellom Nedre og Øvre Vangpollvatnet R Sortland Moderat Elva mellom Storvatnet og Beibarnvatnet R Sortland Moderat Strielva R Sortland Moderat Vangpollelva R Sortland Dårlig Elva er overført til Storvatnet (Djupfjord)uten krav om minstevannføring. Fastsatt ved kgl. res 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Den ca. 2 km lange elvestrekningen mellom Trivatnet og samløpet med elva fra Innerdalen er tilnærmet tørrlagt det meste av året pga av overføringen av Trivatnet til Djupfjordvassdraget/Djupfjord II kraftverk. Elvestrekningen har fått endret vannføringsregime etter reguleringen, jf. kgl.res. av 19. mai Vannføringen avhenger i stor grad av hvordan det tappes fra Øvre Vangpollvatnet. Elva har stor vannføringsendring gjennom året ved at Beibarnvatnet reguleres med stor reguleringskapasitet. Det er ingen pålegg om minstevannføring (kgl.res. av 4.mars 1955.). Elva mellom Beibarnvatn og Storvatn er tørrlagt pga reguleringen. Strielva har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Øvre- og Nedre Strielvvatn. Det er ingen pålegg om minstevannslipp. Kgl. res. av 22.juli Strielva er mer eller mindre tørrlagt det meste av året med unntak av perioder med overløp på dammen i utløpet av Nedre Strielvvatnet. Tidligere utløpsgyting av ørret i øvre del av Strielva er bortfalt pga av demningen/dammen (vandringshinder) og tørrleggingen av elva. Vangpollelva har fått endret vannføring gjennom året ved regulering av Nedre Vangpollvatn. Det er ingen pålegg om minstevannslipp. Det betyr at elva er tørrlagt det meste av året. Vilkår fastsatt ved kgl. av 19.mai Side 100

101 Tabell forslag til ksmvf innsjøer Vannforekomst Kommune Økologisk tilstand L Bleksvatnet Andøy Moderat L Andre Fiskfjordvatn Hadsel, Sortland Moderat L Beibarnvatn Sortland Dårlig L Nedre Vangpollvatnet Sortland Moderat L Nervatnet Sortland Svært dårlig L Storvatnet Sortland Dårlig L Trivatnet (Øvre Blokkvatn) Sortland Dårlig L Øvre Vangpollvatnet Sortland Moderat Kommentar ksmvf Innsjøen er regulert 4,25 meter (HRV 108,25, LRV 104 moh) fastsatt ved kgl.res. av Demningen i utløpet av vatnet samt manglende minstevannføring i utløpselva hindrer tidligere oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye. Vatnet er regulert til kraftproduksjon inntil 8 meter (HRV 92 moh, LRV 84 moh) uten konsesjon. Beibarnvatn er regulert 16,2 meter ved senkning 16.2 meter og heving 0,8 meter (HRV 261 m, LRV 244 m) fastsatt ved kgl. res av 4. mars Opprinnelig konsesjon er fra 1951.Før reguleringen var Djupfjordvassdraget et reint ørretvassdrag. I forbindelse med reguleringen ble Trivatnet som er et røyevatn overført til Djupfjordvassdraget. Overføringen av røye har ført til en sterk reduksjon av ørretbestanden i Beibarnvatnet. Vatnet blitt til et overbefolka røyevatn der røya kjønnsmodner tidlig, har lav tilvekst og er relativt hardt infisert av parasitter. Nedre Vangpollvatnet er regulert 4,1 meter ved heving 3 meter og senkning 1,1 meter (HRV 320 m, LRV 315,9 m) fastsatt ved kgl. av 19.mai Innsløpselva er sterkt påvirket av reguleringen av Øvre Vangpollvatnet. Selv om prøvegarnfiske i 2003 viser at ørretbestanden i Nedre Vangpollvatn er i brukbar status og med god rekruttering er det sannsynlig at en reguleringshøyde på 4,1 m gir betydelig negativ effekt på produksjonen av næringsdyr i strandsonen. Nervatnet er regulert 0,55 meter til settefiskproduksjon og kraftproduksjon fastsatt ved kgl. res av Nedre del av vatnet var tidligere del av innsjøen ved dam nedstrøms Hølla. Dammen er nå flyttet til oppstrøms Hølla og Hølla er tørrlagt og del av elva. Storvatnet er regulert 19 meter ved senkning 16.2 meter og heving 2,7 meter (HRV 152 m, LRV 133 m) fastsatt ved kgl. res av 4. mars Opprinnelig konsesjon er fra 1951.Før reguleringen var Djupfjordvassdraget et reint ørretvassdrag. I forbindelse med reguleringen ble Trivatnet som er et røyevatn overført til Djupfjordvassdraget. Overføringen av røye kombinert med bortfall av gytemuligheter for ørreten har ført til en sterk reduksjon av ørretbestanden i Storvatnet. Vatnet blitt til et overbefolka røyevatn der røya kjønnsmodner tidlig, har lav tilvekst og er relativt hardt infisert av parasitter.. Øvre Blokkvatn (Trivatnet) er regulert 19 meter (HRV 262 moh, LRV 243 moh) ved heving 0,6 meter og senking 18,4 meter. Innsjøen (nedslagsfeltet) er overført til Storvatnet (Djupfjord). Fastsatt ved kgl. res 5. mars 1955 som er identisk med vilkår av Trivatnet er sterkt regulert (19 m). Dette har ført til utvasking av strandsonen og kraftig reduksjon i produksjonen av næringsdyr for fiskebestanden. Prøvegarnfiske i 1997 viste at røya i Trivatnet hadde meget lav årlig tilvekst (1,8 cm). Øvre Vangpollvatn er regulert 15 meter ved senkning (LRV-432,8 og HRV 447,8) fastsatt ved kgl. av 19.mai Til tross for den omfattende reguleringen indikerer prøvegarnfiske i 2003 (Halvorsen 2004) at ørretbestanden er i brukbar status. Side 101

102 Tabell forslag til ksmvf kystvann Vannforekomst Navn Kommentar ksmvf Samlet økologisk tilstand C Andenes Har Norges største moloanlegg. Er en fullt ut konstruert havn, ingen naturlig havn. Den østre steingrunnen er fjernet. Nytt moloanlegg, utdyping innseiling. Utfordring med sandvandring. Dårlig C Bleik Havn Mer enn 50% av vannforekomst utbygd med moloer og havn. Dårlig C Børøysundet Vei, bro og havn Svært dårlig C Hovden havn Molo. Kandidat til Smvf ønsket av Kystverket Svært god Melbu C fiskerihavn % andel utbygd kyst er over 50. Moderat C Myrevågen Myre fiskerihavn er en aktiv havn med fiskerrelatert næringsvirksomhet rundt hele havnen, fra tradisjonelle fiskebruk til store fiskemottak som Myre fiskemottak. Myre havn er av Kystverket Nordlands store utbyggingsprosjekter i Planlegger Norge Moderat C Nordmela Havn fjernet 1000 kubikk forurenset masse, og kubikk rene masser. Dårlig C Nyksund Store moloer i Nord og Vest stenger vanngjennomstrømming Moderat C Nykvåg Tidligere mudret, forslag om ny mudring i ytre havn. To store moler ved utløp Dårlig C Steinesjøen % andel av kystareal som er utbygd er over 50. Moderat C Stø havn Lang strekning med molo. Viktig mindre fiskevær helt ytterst i Øksnes kommune. God beliggenhet i forhold til de viktige fiskefeltene. Gunstig for den mindre flåten Moderat C Åse Mudret dybde for båthavn, vedlikeholdsmudring. Dårlig Veileder med nye kriterier for utvelgelse ksmvf i kystvann er enda ikke ferdig (se avsnitt 4.9.1). Side 102

103 5. Brukerinteresser og brukermål Hvem er avhengige av godt vannmiljø og hvordan vil vi ha det? Dette kapittelet beskriver de viktigste brukerinteressene i Vesterålen vannområde. Se også dokumenter Vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannområde Vesterålen (juni 2012). I enkelte områder vil det være interessekonflikter på grunn av ulike ønsker om bruk av vann og hvilken tilstand som ønskes (vannføring, renhet, estetikk). Det er satt opp en matrise som viser de mest vanlige. Miljømål som følge av vannforskriften er et minstemål. På enkelte områder har brukerne meldt inn andre mer spesifikke miljømål. Blant annet gjelder det for Blokken/Djupfjordvassdraget som er en av de vassdragskonsesjonene som kan få revisjon innen Fra Straumevassdraget er det også kommet inn brukermål vedr. kvalitet på fisk. De vesentligste tillatelser og rettigheter er beskrevet (vannkraft, uttak drikkevann, uttak til smoltanlegg m.m.) Noen kommuner har lagt inn data her: Brukerinteresser Det er knyttet mange ulike brukerinteresser til vann. Vann dekker våre grunnleggende behov. De fleste bor i nærheten av et vassdrag eller en strand, eller utøver friluftsliv i nærheten av vann. Vann har dermed stor betydning for generell livskvalitet. Næringsmiddelindustri, annen industri og landbruk er god vannkvalitet i sin produksjon. Fiskerinæringen og akvakultur er avhengig av velfungerende og gode vannøkosystem. Vassdragene og kystvannet danner en helhet som ikke bare omfatter vannarealet, men også elvebreddene og strandsonen. Disse områdene er viktige for biologisk mangfold og er gjenstand for menneskelig bruk. (Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Nordland og Jan Mayen) Brukerinteresser i kystvann er fiske, havner og samferdsel, havbruk, turisme, rekreasjon (fiske/ dykking/bading/ padling) m.m. Brukerinteresser i ferskvann er drikkevann, kraftprodusenter, landbruk, industri (prosessvann), vannuttak til havbruk, rekreasjon (fiske/ bading/ padling), biologisk mangfold (rødlistearter som elvemusling) Nedenfor er en kort beskrivelse av de viktigste brukerinteressene i vannområdet. Steder nevnt videre i kapittelet er eksempler. Flere fins på Miljostatus.no Vannkraft Nordland er en stor eksportør av elektrisk kraft og er et av de fremste kraftfylkene i Norge. Nordland er det fylket i Norge med nest størst potensial for utbygging av små vannkraftverk. Det forventes et stort antall søknader for bygging av små vannkraftverk i årene fram mot Nordland er det fylket i Norge med nest størst potensial for utbygging av små vannkraftverk. Vesterålen har tre produsenter av elektrisk kraft: Vesterålskraft, Andøy Energi og Trollfjordkraft. Vassdrag som nyttes er Bleksvatnet, Vangpollen, Blokken/Djupfjord og Fiskfjorden. NB! Trollfjord tilhører Lofoten vannområde. Side 103

104 Figur 26 Befaring i laksetrappa i Blokken med NVE Landbruk Vann er en forutsetning for alt jordbruk. Jordbruket i Vesterålen er basert på naturlig tilførsel av vann og dermed ikke avhengig av kunstig vanning. Store mengder vann går også til rengjøring av jordbruksprodukter og produksjonsutstur. I Andøy, Bø, Hadsel og Sortland kommune er landbruk viktige næringsveier. Øksnes har noe mindre aktivitet. Områdene langs Nordmelavassdraget, Straumevassdraget, Holmstaddalen og Selnes, Gullstad/Lekang/Søndre Langøy har stort fokus i arbeidet med vannforskriften. Fiskeri Fiskeriene har stor betydning for aktivitet i vannområdet og er avhengig av god vannkvalitet i kystvann og ferskvann. En stor andel av Norges økonomisk viktigste fiskebestander, nordøst arktisk torsk og norsk vårgytende sild oppholder seg og fiskes i området. Fiskerinæringen er også en viktig årsak til bosettingsmønsteret og havneutbyggingen i Vesterålen. Viktige fiskerihavner er Andenes, Bleik, Nordmela, Hovden, Straumsjøen, Skårvågen, Steinesjøen, Melbu, Myre og Stø. Store havneutbygginger er i gang i Myre havn, Andenes har en stor utbygging i neste NTP. Utdyping skal gjøres i Hovden og molo skal bygges i Skårvågen for å bedre forhold ved liggekai. Figur 27 Vikanøy på tur ut fra Hovden havn. Øksnes i bakgrunnen. Side 104

105 Havbruk (Akvakultur) Akvakultur er avhengig av god kvalitet på ferskvann i sin produksjon. I sjøen er det viktig med god vanngjennomstrømming rundt mærene for å unngå opphoping av næringsstoffer. I Vesterålen er det fem lokasjoner som har fått spesiell fokus i arbeidet med vannforskriften: Jørnfjorden indre, Malnesfjorden, Prestfjorden, Steinlandsfjorden og Eidsfjord indre. Noen av disse er terskelfjorder med begrenset utskifting av vann, og Fylkesmannes som sektormyndighet har satt begrensninger på tillatt biomasse. Nye behov og krav innen oppdrettsnæringen medfører at dagens arealplaner i sjø er lite tilpasset dagens og framtidas behov. Næringen vil i framtida etterspørre større og mer eksponerte lokaliteter som kan gi plass til høyere biomasse, samtidig som miljø og fiskehelse ivaretas på en god måte. Dette gir utfordringer knyttet til god arealplanlegging og tilrettelegging av ny infrastruktur. Det kan forventes at grunne og små lokaliteter som viser seg uegnet vil bli tatt ut av produksjon, og frigjøres til andre formål. Smolt-/settefiskanlegg trenger store mengder ferskvann i sin produksjon. Tidligere ble det gjort inngrep med store konsekvenser for stammer av fisk. NVE har derfor kalt inn til konsesjonsbehandling og satt vilkår om minstevannsføring flere steder. Anlegg som pr. dato ikke har konsesjon vil trolig bli kalt inn til konsesjonsbehandling av NVE i planperioden. Havner Nordland er som industri- og fiskeriregion avhengig av gode havneforhold. Havnens funksjon er en beskyttelse av båter, sjørettet næringsaktivitet, andre anlegg og bebyggelse, frakt av gods samt samferdsel. Vesterålen har rundt 19 statlige fiskerihavner (se kartskisse under). Vannområdet har også flere kommunale havner som har en viktig funksjon for samferdsel og næringsliv (Sortland og Stokmarknes). De fleste havnene i vannområde Vesterålen er resultat av utbyggingsprosjekter hvor moloer, kaier, utfyllinger og mudringer har endret på de naturgitte forholdene og den fysiske sjøpåvirkningen av området når det gjelder strømforhold og bølgepåvirkning. Dette medfører endringer av forutsetningen for økosystemet i havna. Ei havn hvor moloer er bygd og utdypninger har fjernet skjær og grunner vil få et redusert artsmangfold. Kunnskapsgrunnlaget for hvordan utbygginger av havner påvirker økologien, er per i dag mangelfull. Figur 28 Statlige fiskerihavner i Vesterålen Viktige havner i tillegg til fiskerihavnene nevnt i er Stokmarknes, Sortland og Blokken. Blokken verft er et av en av ni verft i Nordland som har fått pålegg om tiltaksplan fra Fylkesmannen for opprydding i forurenset grunn. Side 105