HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE Forord I forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 0009, ble Alta Havn utpekt som stamnetthavn. Dette innebærer at Alta Havn i årene som kommer sammen med regionale og nasjonale myndigheter må bidra til at sjøtransporten framstår som konkurransedyktig alternativ med tanke på sikkerhet, framføringstid, pålitelighet og pris. Som stamnetthavn vil det få betydning for valg av fokusområder i revidert Havneplanen for perioden 0090. Havneplanen skal i perioden fange opp transportutfordringene i Nordområdene. Spesielt gjelder dette innenfor olje- og gassrettet aktiviteter i Barentshavet. Også endringer i Nordøstpassasjen der passasjen blir isfri i deler av året, kan gi økt skipstransport mellom Europa og Asia. Alta Havn som logistikknutepunkt i Finnmark, vil gjennom riktig satsing kunne trekke til seg ny leverandørindustri fra nasjonalt og internasjonalt hold. Da denne type industri i dag ligger langt fra Finnmark, bør konkurransedyktig leverandørindustri stimuleres til å etablere seg i Alta. For å få det til, vil det være behov for nye sjørettede industriområder, nye flerbruksterminaler og planer for videreutvikling av Bukta og andre sjørettede industriområder. Dagens samlokalisering av fly, havn og E- gir Alta et fortrinn som internasjonalt logistikksenter og knutepunkt for Finnmark. Havneplanen vil i denne periode ha større fokus på samordning, økt petroleumvirksomhet i Barentshavet samt tilrettelegging av nye industriområder for leverandør-industrien og næringsutvikling innen fiskeri, reiseliv, transport og lokaltrafikk. Alta.03.09 Steinar Karlstrøm Styreleder Arbeidsgruppa som har rullert Havneplan 0090, har bestått av: Steinar Karlstrøm, styreleder Alta Havn KF leder for arbeidsgruppa Monica Nielsen, nestleder Alta Havn KF Jens K. Kristoffersen, medlem havnestyret Jørgen Kristoffersen, Alta kommune Jens-Petter Mathisen, havnesjef har vært sekretær for arbeidet
ALTA KOMMUNE HAVNEPLAN 00903 Innholdsfortegnelse Innledning............................................................ 3 Utviklingen............................................................ 4 3 Marked............................................................ 4 Strategier og kjernesaker.................................................. 4.0 Strategier.......................................................... 4. Kjernesaker........................................................ 4.. Større nærhet til kommende petroleumsvirksomheten i Barentshavet........ 4.. Bedre samordning mellom fly, havn og E-............................ 7 4..3 Tilrettelegging av nye industriområder for næringsutvikling innen olje- og gassutvikling, reiseliv og fiskeri- /fritidshavner....................... 7 4..4 Alta skal utvikle et effektivt person- og godsknutepunkt.................. 9 4.. Alta som destinasjon............................................. 9 4.. Bedre kommunikasjon mellom Distrikts- og Sentral-Alta.................. 0 Havneplan 0090 prioritering av tiltak og økonomiske konsekvenser............. Prioritering av tiltak.................................................... Økonomiske konsekvenser............................................. Vedlegg: Eksisterende kaier innenfor Alta havnedistrikt og kaier i Distrikts-Alta....................
HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE Innledning Kommuneplanens samfunnsdel 0040 ble vedtatt 3. mars 004. Alta kommune har valgt Alta vil som visjon og motto for det arbeidet kommunen i fellesskap skal utføre for å gjøre kommunen til et enda bedre sted å bo og arbeide i. Hensikten med dette dokumentet er å beskrive en felles strategi og utvikling for Alta kommune, Alta Havn og næringslivet i Alta. I utvikling av nordområdene må Alta sees på som et nasjonalt og internasjonalt trafikkknutepunkt. Sentralt i utviklingsplanen er petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Alta sitt fortrinn som internasjonalt knutepunkt. Dagens samlokalisering av fly, havn og E- gir Alta et fortrinn for person- og godstrafikk til/fra Finnmark. Det er viktig for Alta at man i kommende strategiplan legger til rette for at en større del av de intermodale/ multimodale godstransporter går over Alta. Transportstrømmene vil i framtiden bli konsentrert til færre og større terminaler (stamnetthavner) med større grad av økt containiersering. Alta er pr. i dag godt tilrettelagt for å kunne imøtekomme morgendagens krav til transport og logistikkløsninger. Gjennom økt satsing på Alta som destinasjon, der havn, Alta Lufthavn og E- møtes, vil Bukta Industriområde styrke sin posisjon i et regionalt reiselivs-perspektiv. For Alta kommune er tidsmessige sjøvertskommunikasjoner viktig for bl.a. å beholde bosetting, næringsliv og ikke minst tilgang til kommunesentret. Det er spesielt viktig innenfor den kollektive trafikk at Alta kommune ved neste konsesjonsrunde engasjerer seg i den overordnede ruteplanlegging. Kommunens oppgaver og myndighet for planlegging samt utbygging og drift av egne kaianlegg og havneinnretninger framgår av Lov om havner og farvann av 8. juni 984 nr.. Havneplanen skal gjelde for perioden 0090. Havneplanen rulleres hvert 4. år. Justeringer av prioriteringslista med tiltak og kostnader gjøres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Strategier i planperioden vil være: Knutepunktstrategi. Tilrettelegge for intermodale/multi modale godstransporter. Liggehavner/marinaløsninger i Sentral- og Distrikts-Alta. Tidsmessige sjøverts kommunika sjon til kommunesentret. Alta som destinasjon. 3
ALTA KOMMUNE HAVNEPLAN 00903 Utviklingen Alta har gjennom utbygging av Bukta industriområde blitt en stor aktør innen varetransport til/fra Finnmark. Alta er i dag porten til Finnmark, der båt, fly og bil møtes. Innen skipstransport ser vi en økning i spesialtransporter, eksempelvis olje, gass, malm etc. Spesialtransport vil gå uavhengig av tradisjonell nærsjøfart. Alta skiller seg ikke ut fra andre byer i Nord-Norge når det gjelder transportsystemer, men Alta må være aktiv i utforming av nye ruter, herunder interne ruter og ruter til/fra Finnmark, spesialtransporter, nytt rutemønster for hurtigruten og transporter til/fra olje- og gassnæringen i Barentshavet. 4 Ser vi 0 år fram i tid, vil havna ha en sentral rolle i et framtidig transportsystem for nordområdene. Alta forsterkes som knutepunkt gjennom stor egenproduksjon av oppdrett, malm, stein, sand, skifer etc. (retningsbalanse). Det vil styrke terminalsystemet i Alta ved at man i større grad fra transportnæringens side satser på feeder- og distribusjonsløsninger mellom knutepunkt og mindre havner spesielt innen termotransport. Alta er et ettertraktet knutepunkt med stort omland og et befolkningsomfang på nærmere 0.000 innbyggere. I tillegg har Alta kompetanse, arbeidskraft og stabilt klima. Utviklingen skyldes i hovedsak; Terminalene disponerer store arealer som er øremerket for fram tidig transport. Alta Industribygg AS vil være en sentral aktør i et framtidig transportsystem. Terminalene er robuste. Ny orga nisering styrker helheten ved at Alta Havn KF også er eier av Alta Industribygg AS. Dette skjer gjennom en langsiktig eierstrategi. I St.meld. nr. (Nasjonal transportplan 0009) er Alta Havn gitt status som stamnetthavn. I NTP ønsker man i større grad å se sammenhengen mellom havn og tilknytningsveier land- og sjøverts (samlokalisering av godsstrømmer).
HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE Marked Transportutfordringene i Nordområdene vil øke i årene framover. Det er viktig at Alta styrker sin plass i dette markedet. Alta havn er fylkets største stykkgodshavn med en forholdsvis sterk vekst fra 998. De fire dominerende distributører av stykkgods i Norge er: DPD Tollpost-Globe AS, Schenker AS, Bring Logistics AS og Nor Lines AS. Alle har etablert seg med terminaler i havneområdet i Bukta. I tillegg kommer distributøren Wiiks Transport AS. Selskapene er samlastere. Det vil si at deres funksjon er å samordne transport og distribusjon av en rekke små og store forsendelser så rasjonelt og konkurransedyktig som mulig. Tollpost og NorLines AS har også regulære sjøverts container-/ stykkgods-ruter til og fra Alta. Selskapene håndterer alle typer enhetslastet gods også fryse- og kjølevarer og småpakker. Schenker-terminalen er basert på landverts transport. Havnen hadde i 007 et containervolum på 87 TEU (Twenty foot Equivalent Unit). Alta Havn er følgelig største containerhavn i Finnmark. I tillegg vil utbygging av Alta lufthavn gi store ringvirkninger for personog godsutviklingen i hele regionen, spesielt innen cruise, hurtigruten, hurtigbåter og buss. En større vekst innen petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil for Alta gi en ny utfordring ved at vi kan få tilgang til nye markeder. Dette kan igjen gi nye utfordringer for lokal industri. Veksten i Alta vil i hovedsak komme fra økt egenproduksjon, varehotell og transport til/fra olje- og gassindustrien i Barentshavet.
ALTA KOMMUNE HAVNEPLAN 00903 Strategier og kjernesaker 4.0 Strategier For å styrke Bukta industriområde som det naturlige knutepunkt for varestrømmer inn og ut av Finnmark, forlenges Terminalkaia med 00 meter. Eksisterende ledig areal i Bukta og andre aktuelle områder øremerkes til sjørettet industri. Alta kommune ønsker å ha en spesiell rolle i landets godstransportinfrastruktur. Det blir viktig for Alta at man i kommende havneplan legger til rette for intermodale/ multimodale godstransporter. Det legges til rette for liggehavner/marinaløsninger i Sentral- og Distrikts-Alta for fiskeri- og fritidsflåten. For å beholde bosetting i Distrikts-Alta, må det etableres tidsmessige sjøverts kommunikasjoner til kommunesenteret. Det arbeides aktivt for å øke persontrafikken over Alta Havn ved å få realisert faste anløp av hurtigbåter, Hurtigruten og flere cruiseskip. 4. Kjernesaker I planperioden fokuseres det på vurdering og realisering av følgende kjernesaker: 4.. 4.. 4..3 4..4 4.. 4.. Større nærhet til kommende petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Bedre samordning mellom fly, havn og E- Tilrettelegging av nye industriområder for næringsutvikling innen fiskeri. Utvikling av et effektivt person- og godsknutepunkt Alta som destinasjon Bedre kommunikasjon mellom Distrikts- og Sentral-Alta 4.. Større nærhet til kommende petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Finnmark er i ferd med å komme i en unik situasjon ved at store utbygginger innenfor olje- og gassindustrien vil danne markeder for en rekke nye næringer fra nasjonal og internasjonal leverandørindustri. Da denne type industri i dag ligger langt fra Finnmark, bør konkurransedyktig leverandørindustri stimuleres til å etablere seg i Alta. For å få det til, vil det være behov for nye sjørettede industriområder, nye flerbruksterminaler og planer for videreutvikling av Bukta industriområde.
HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE Tiltak for å nå planmålet: Pri. Tiltak Tidsplan Ansvar Utvikle nye sjørettede industriarealer (base):. Gjennomføre forstudie om etablering Planperiode AK/AH av nye sjøretta industriområder (base) i Bukta, Kvenvik og Rafsnes.. Mulige nye baser avsettes som Planperiode AK/AH framtidig sjøretta industriområder i kommuneplanens arealdel. Styrke Alta som internasjonalt kommunikasjonsknutepunkt for havn, luft og E-:. Gjennomføre forstudie for etablering Planperiode AH/AK av petroleumsrettet varehotell i Bukta.. Videreutvikle nye flerbruks- Planperiode AH/AK terminaler i Bukta. ) AK): Alta kommune. AH): Alta Havn En felles strategi for terminalene og kaianlegget blir viktig. Det må etableres et best mulig samspill mellom transportmidlene for bl.a. å kunne fungere bedre sammen. Det oppnås gjennom terminaler, tilknytningsårer, standardisering, lastebærere og organisering. En bedre tilrettelegging av infrastruktur (kai, terminaler, vei etc.) som imøtekommer raske endringer i markedet, må vektlegges. Det betyr at tilretteleggeren må ha evne til omstilling. Det er viktig for utvikling og samordning at kommende arealplan har fokus på samlokaliseringsperspektivet i Bukta. Tiltak for å nå planmålet: Pri. Tiltak 4.. Bedre samordning mellom fly, havn og E- Dagens samlokalisering av fly, havn og E- gir Alta et fortrinn som internasjonalt logistikksenter og transportknutepunkt i Finnmark. Transportstrømmene vil i framtiden konsentreres til færre og større terminaler (stamnetthavner) samt større grad av containiersering. Intermodal/multimodal godstransport vil kunne føre til endringer i transportkjeden. Det blir viktig for Alta at man i kommende havneplan legger til rette for en bedre samordning mellom fly, havn og E-. Tidsplan Ansvar Utvikle et samlet ISPS-område mellom Avinor og Alta Havn for person- og godstrafikk:. Gjennomføre nye ISPS-tiltak som gir Planperiode Avinor/ en større samlokalisering i et nasjonalt AH/AK og internasjonalt perspektiv.. Nye ISPS-tiltak tas inn i kommune- Planperiode AK/AH planens arealdel. Utvikle en bedre veiløsning (internvei) mellom Avinor og Alta Havn.. Gjennomføre forstudie for etablering Planperiode Avinor/ av ny vei mellom Avinor og Alta havn AK/AH for å redusere bruk av E- i forbindelse med passasjerbytte mellom fly og båt.. Ny internvei tas inn i kommune- Planperiode AH/AK planens arealdel. 4..3 Tilrettelegging av nye industriområder for næringsutvikling innen fiskeri- og fritidshavner Fiskeri- og fritidshavner Distrikts-Alta er viktig for verdiskapningen i kommunen. Kommunens fiskeri- og godshavner er viktige elementer i grunnlaget for den marine verdiskapinga. Alta kommune har i dag en fiskerihavn Storekorsnes havn. Som kjent har Kystverket definert Storekorsnes havn som fiskerihavn. Infrastruktur som over år er investert på Storekorsnes (molo, kai og marina), kan være tapt dersom det ikke igangsettes strakstiltak. Utvaskingen som pågår daglig, kan sammen med andre faktorer svekke konstruksjonen så mye at den raser ut. Uten tilfredsstillende sikring (molo), er Storekorsnes fiskerihavn ikke egnet som liggehavn for lokale fiskere, (ca 0 båtplasser). I tillegg vil person- og godstrafikk til/fra Storekorsnes allmenningskai bli rammet. Utbedring av Storekorsnes molo og utdyping av indre havner vil være viktige tiltak både for økt sikkerhet, men 7
ALTA KOMMUNE HAVNEPLAN 00903 også for å bedre Storekorsnes havn som framtidig fiskerihavn i Alta kommune. Tiltak for å nå planmålet: Kystverket utreder for tiden mulige tiltak (undersøkelser) for stabilisering av Storekorsnes molo. Et mulig tiltak vil komme inn under Kystverkets vedlikeholdsbudsjett 0003. Havnestyret har vurdert ulike løsningsmodeller for en bedre tilrettelegging for fiskerinæringen i Sentral-Alta. Følgende 3 tiltak er vurdert: Ny fiskeri og servicekai flytekai 8 x 30 meter. Fyllingsutvidelse mellom Bull- og Essokaia Forlengelse av Marinekaia i retning Bullkaia med ca. 0 liggemeter. Utvidelse av antall liggemeter vil gi forholdsvis mindre landområdeareal for industri, redskapslager for egne og andre fartøy. For øvrige vil fiskeri- og fritidshavner i kommunen bli rustet opp i planperioden og 3 nye marinaløsninger vil bli satt ut. 8 Pri. Tiltak Utbedring av Storekorsnes molo og utdyping av Storekorsnes indre havn:. Kystverket utreder mulige tiltak (undersøkelser) for stabilisering av Storekorsnes molo. Et mulig tiltak vil komme inn under Kystverkets vedlikeholdsbudsjett.. Da tiltaket om utdyping av Storekorsnes indre havn krever prosjektering, grunnundersøkelse etc., har Kystverket ikke kapasitet til å prioritere tiltaket i handlingsprogram 0003. Fiskerihavn i Sentral-Alta lokalisert til Bukta:. Fiskeri og servicekai flytekai 8x30m.. Utvide fylling mellom Bull- og Essokaia 3. Videreutvikle Marnekaia i retning Bullkaia. 3 Nye marinaløsninger i Distrikts-Alta:. Lille-Lerresfjord. Kvalfjord 3. Kåfjord Tidsplan Ansvar Forventet oppstart i innevæ- rende planperiode 00-3 Kystverket Kystverket/ AH AK/AH Planperiode OPS/AH Planperiode AH/AK Fremmes i neste planperiode AH/AK Planperiode AH Planperiode AH Planperiode AH
HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE 4..4 Alta skal utvikle et effektivt person- og godsknutepunkt som omfatter alle transportformer Cruiseaktiviteter Alta har hatt en økende aktivitet innen cruisetrafikk. Dette er et markedssegment der man antar at Finnmark har et stort potensial for mer trafikk. Men det kreves omfattende tilrettelegging og samordning av landbaserte tilbud til passasjerene for å få god verdiskaping av produktet. Hurtigruten Hurtigruta vurderer å endre sitt seilingsopplegg. En aktuell mulighet er å bruke Alta som et destinasjonsanløp. I så fall vil dette styrke næringslivet også i indre Finnmark da Alta er Gateway to Sapmi. Dette vil kunne forsterke turistinteresser og dermed også det kommersielle aspektet. For Alta havn vil anløp av Hurtigruta bidra til vekst i havna og være en utfordring for eksisterende og nye aktivitetsbedrifter. Alta lufthavn Alta lufthavn har det beste rutetilbudet av flyplassene i Finnmark. Den har også meget god regularitet. Pålitelig flytransport er viktig for svært mange aktivitetstyper, ikke minst innen reiseliv og offshore-aktiviteter. Bukta kan, nesten innen gangavstand ivareta terminalfunksjonen mellom fly, sjø og land. Lufthavnas beliggenhet har en unik posisjon som kan utnyttes mer enn det som hittil er gjort. Antall cruisepassasjerer og antall anløp av cruisebåter til Norge er stigende. For Alta kommmune er reiseliv (cruisemarkedet) ett av satsingsområdene. Cruise Norway AS fungerer som en overordnet paraplyorganisasjon som markedsfører hele Norge og Svalbard som cruisedestinasjon og gir drahjelp til den enkelte havn. For å selge Alta gjennom innsalg av cruiseanløp, kontakt med cruiserederier og andre eventuelle paraplyorganisasjoner, har Alta Havn KF inngått et samarbeid med reiselivsbransjen VIA Alta. Dagens cruiseskip som anløper Alta, har en båtlengde på 00 til 80 meter. Fortsatt bygges det flere og større skip som også vil komme til Norge og Alta. Cruisehavnene må som regel gjennom dyre investeringer for å tilfredsstille cruiseskipene. Alternativet kan være å frakte turistene med mindre fartøy til/fra cruiseskipene og tenderkai. Ser vi noen år fram i tid, kan Alta få anløp av hurtigruta. Hurtigruteanløp vil gi utfordring i form av ny liggekai. Det vil være nødvendig å vurdere/utrede en utvidelse av dagens terminalkai i Bukta. Det vil være aktuelt å se dette i sammenheng med økt cruisetrafikk til/fra Alta. En utvidelse av terminalkaia med ca. 00 meter er kostnadsberegnet til ca. mill. kroner. En utbygging (forlengelse) av terminalkaia må sees i et regionalt perspektiv. Tiltak for å nå planmålet: Pri. Tiltak Alta skal utvikle et effektivt person- og godsknutepunkt som omfatter alle transportformer.. Forlenge Terminalkaia med 00 meter.. Øremerke eksisterende areal på Alta Industriområde til havneformål i et langsiktig perspektiv - 00. 3. Sikre Alta Industriområde langsiktig tilgang fra E- (tunell gjennom Sandfallet). 4. Alta Havn skal, i samarbeid med andre aktører i Altasamfunnet, arbeide for at Alta anløpes av Hurtigruten i et revidert seilingsmønster fra 00.. Utarbeide ny reguleringsplan for Bukta industriområde Tidsplan Ansvar Planperiode AK/AH Planperiode AK/AH Planperiode AK/AH Planperiode AK/AH 4.. Alta som destinasjon Alta er i sterk vekst og har i de senere år vært preget av stor byggevirksomhet. Det har vært netto tilflytting de senere år, og folketallet er nå ca. 8.00 (0.000 m/ studentene). 9
ALTA KOMMUNE HAVNEPLAN 00903 Tiltak for å nå planmålet: Pri. Tiltak Tidsplan Ansvar Alta som destinasjon. Utvikle gode fasiliteter for person- Planperiode AH/ trafikk som omfatter Alta lufthavn og Alta Alta Havn. lufthavn Forskjønne Alta Havn. Utvikle en helhetlig plan for forskjønning av Alta Havn og Alta industriområde. Planperiode AH 4.. Bedre kommunikasjon mellom Distrikts- og Sentral-Alta Store deler av kommunens areal ligger i Distrikts-Alta. For at kommunen skal kunne utnytte eksisterende arealer og opprettholde nærings- og bosetningsmønstret, er offentlig kommunikasjon fra distriktene til kommunesenteret spesielt viktig. Dagens sjøvertskommunikasjoner i Vest-Finnmark er i liten grad tilpasset næringslivets behov. Aktuelle problemstillinger er: Befolkningens transportbehov i Vest-Finnmark. Tidsmessige godsfartøy som ivaretar et næringsliv i stadig forandring. Et trafikkmønster som ser sammenhengen mellom senter og distrikt, og som ivaretar samordning til andre viktige kommunikasjonsmidler som buss, fly og hurtigrute. Et båtmateriell som imøtekommer dagens krav til hastighet, frekvens og komfort. 0 I Sentral-Alta er det i Bukta tilrettelagt for person- og godstrafikk. Det er bygget ny passasjerterminal og stor parkeringsplass, godsterminaler, containeroppstillingsplass og stort utelager. Bukta vil på sikt bli et viktig knutepunkt for trafikken til/fra Distrikts-Alta og nærliggende kommuner som Loppa, Hasvik og Hammerfest. I Distrikts-Alta er Storekorsnes det naturlige knutepunkt for Rognsundområdene. Alta kommune har forventninger til den nye Samferdselsplan for Finnmark (planperioden 0003). For Alta kommune er tidsmessige sjøvertskommunikasjoner viktig for å beholde bosetning, næringsliv og ikke minst tilgang til kommunesentret. Det er spesielt viktig at man ved neste konsesjonsrunde ser på framtidige rutefartøy som kan håndtere gods- og persontrafikk på en tjenlig måte. Tiltak for å nå planmålet: Pri. Tiltak Tidsplan Ansvar Tilfredsstillende kai- og havneløsninger i folkerike områder.. Storekorsnes styrkes som knute- Planperiode AK/AH punkt for Rognsundområdene.. Det tilrettelegges for kai- og marina- Planperiode AK/AH løsninger i befolkede områder. Bedre offentlig kommunikasjon fra distriktene til kommunesenteret:. Alta skal være pådriver overfor Finnmark fylkeskommune i utvikling av bedre rutetilbud for person- og godstrafikk. Planperiode AH/AK
HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE Havneplan 0090 prioritering av tiltak og økonomiske konsekvenser Overordnede og lokale prioriterings-kriterier Når det gjelder prioritering av tilskudd til ulike havneanlegg, vektlegges: Nasjonalt-/regionalt nivå (overordnet prioritering): Overordnede politiske målsettinger både på riks- og fylkesnivå, spesielt m.h.t. bosetting, næringsutvikling, samferdsel/transport- og havnestruktur. Samordning og hensyn til mest mulig rasjonell ressurs bruk i utbyggingssammenheng. Utvikling av et havnemønster som legger grunnlaget for en effektiv og rasjonell sjøverts trafikkavvikling, koordinert med den øvrige samferdselsstruktur som sikrer nærings- og samfunnslivets behov. Distriktsmessige forhold. Her vektlegges små steder og forhold av betydning for næringsutvikling. Kommunenivå Alta vil (prioriteringer): Nærings- og samfunnsmessig betydning Havnestruktur og samferdselsmønster Utbyggingsøkonomiske kriterier Tidskriterier. Prioritering av tiltak For Alta kommune er tidsmessige sjøverts kommunikasjoner viktig for å opprettholde bosetning, næringsliv og tilgang til kommunesentret. Ved økt vekst, vil det være behov for finansiell støtte (OPS, statlig/kommunal, privat kapital) til lokale prosjekt. Tabell. Tiltak i prioritert rekkefølge. Pri. Tiltak Kostnader mill. kr Alta havn Andre ) Periode 009-0 Merknader Storekorsnesfiskerihavn Kystverket X Storekorsnes molo sikres. Utdyping av indre havn med forventet oppstart i neste planperiode. Utvidelse av Terminalkaia.0 0.0.0 X Terminalkaia forlenges med ca. 00 meter. 3 OPS-prosjekt Fiskeri- flerbrukskai Ikke avklart X 4 Lille-Lerresfjord marina 0.8 0, 0, X Ny marina etableres i Lerresfjord. 8 båtplasser. Finansiering; brukerbetaling. Kåfjord 0,8 0, 0, X Ny marina etableres i Kåfjord. 0 båtplasser. Finansiering; brukerbetaling. Kvalfjord marina 0.8 0. 0. X Ny marine etableres i Kvalfjord. 0 båtplasser). Finansiering; brukerbetaling. SUM 7,4.8, ) Andre: Alta kommune, Samisk utviklingsfond, Finnmark fylkeskommune, Kystverket og offentlige og private eiere (OPS).. Økonomiske konsekvenser Havneplanen rulleres hvert 4. år. Justering av tiltak og kostnader gjøres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Dersom Alta kommune får mindre tilskudd fra Kystverket, Finmark fylkeskommune, Samisk utviklingsfond og staten enn forutsatt, strykes de sist prioriterte tiltak i tiltaksoversikten.
ALTA KOMMUNE HAVNEPLAN 00903 VEDLEGG: Eksisterende kaier innenfor Alta havnedistrikt Område Anlegg Kailengde (m) Dybde (m) Bruksområde Eierstruktur Bukta Terminalkaia 9 0, Trafikk-kai Bukta flytekai - Flerbrukskai Mack-kaia 0 4 Gods Vonheimkaia 4.0 Gods Østlyngen, Gods Bullkaia 3 Fiskerikai Flytebrygge Allmenningskai Esso-kaia 0, Olje Marinekaia 3 Flerbrukskai (bunkers) Finnmark Spesialavfall 0 Spesialavfall Statoil bunkerkai 3 3, Bunkerkai Urnesbukta plasser Bunnkjetting Urnesbukta marina 0 plasser Småbåt- og gjestehavn Amtmannsnes 7, Fiskeindustri Skaialuft Småbåthavn 70 Småbåthavn Bossekop Malmkaia 80 0 Trafikk kai Alta Skipsekspedisjon 40 Trafikk kai Felleskaia 38 Trafikk kai Skiferkaia 70, Trafikk kai Merknader - forlenges, jf. tiltak 4..4 Eksisterende flytebrygge erstattes med ny flytekai. Avhendes Utvides/løpende vedlikehold Kaier i Distrikts-Alta: Område Anlegg Kailengde (m) Dybde (m) Russeluft Kviby Mikkelsby Ferjekai Kongshus Altafjord Oppdrett AS 40, Kongshus ferjekai Kvitevika Kvitevika kai 0 8 Storekorsnes Storekorsnes kai 4 Storekorsnes-molokai 3 Storekorsnes-marina Nyvoll Nyvoll flytekai Nyvoll kai 30 4, Nyvoll marina Bruksområde Eierstruktur Ferjekai Fiskeri/oppdrett Ferjekai Trafikk kai Trafikk kai Allmenningskai Marina 0 båtplasser Flerbrukskai Flerbrukskai Marina båtplasser Fylkeskom. Fylkeskom. Statens vegvesen Midlertidig stengt. Renoveres Merknader Renoveres
HAVNEPLAN 00903 ALTA KOMMUNE 3