Alta Havn KF ÅRSBERETNING Foto: Alta Havn KF- vintercruise. Alta stamnetthavn i nord

Transkript

1 Alta Havn KF ÅRSBERETNING 2011 Foto: Alta Havn KF- vintercruise. Alta stamnetthavn i nord Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Styrets beretning 1.0 Organisering 1.1 Havnestyret 1.2 Administrasjon 1.3 Formål og ansvarsområde 1.4 Strategier 1.5 Resultat 1.6 Saker behandlet i Havnestyret 1.7 Andre saker 1.8 Styrets oppsummering Årsregnskap

3 1.0 Styrets beretning 1.0 Organisering Alta kommunestyre er havnas øverste organ. Alta Havn KF ledes av Alta havnestyre. Den daglige drift av havnen forestås av havneadministrasjonen med havnesjefen som daglig leder. 1.1 Havnestyret Havnestyret for Vedtatt Leder: Steinar Karlstrøm Nestleder: Monica Nielsen Varamedlemmer: Arnfinn Sarilla Mikkel T. Romsdal Hanne Rosenberg Bjørn Einar Lyng Reidun Andreassen Pol. parti Bru. rep. Havnestyret for Vedtatt Leder: Einar Aleksandersen Nestleder: Odd Eilert Persen Styremedlemmer: Monica Nielsen Harder Småvik Ketil Iki Pol. parti Bru. rep. H Frp BR ANS Medlem: Bjørn S. Odden Medlem: Bjørn Kvernmo Varamedlemmer: Bengt S. Johansen Fred Ivar Opgård Hugo Steinar Jessen Arvid Nicolai Pedersen FRP KYS KYS FRP FRP V Varamedlemmer: Bjørne Kvernmo Oddveig Hammari Lars Hapalahti May K. Knutsen Solveig Jensen KP H H Medlem: Solfrid Andreassen Medlem: Jens K.Kristoffersen BR BR Varamedlemmer: Torgeir Mikkola Harder Småvik BR BR Medlem: Bjørn Lange ANS Varamedlemmer: Ketil Iki ANS Tabell 1. Styrets sammensetning i

4 1.2 Administrasjon Alta havnevesen hadde pr faste stillinger. Havnesjef Havnekaptein/havnebetjent Konsulent 100% stilling 100% stilling 100% stilling Renhold av oppholdsrom og havnekontorer utføres etter avtale (ingen ansatte). 1.3 Formål og ansvarsområde I vedtektene for Alta Havn KF, er følgende formål og ansvarsområde definert: 1.4 Strategier o Alta Havn skal ivareta administrative og forvaltningsmessige oppgaver tillagt kommunen i eller i medhold av havne- og farvannsloven. o Alta Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Alta kommunes havnedistrikt og forvalte havnekassens eiendommer, innretninger, andre aktiva samt realkapital stilt til havnekassens disposisjon med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommune. Styret har som målsetning å videreutvikle havnevesenet til en effektiv og moderne bedrift som skal yte service til brukere av Alta Havn. Med utgangspunkt i denne målsetningen, har det i 2011 vært arbeidet på alle nivå i Alta kommune for å videreutvikle Alta Havn til en kostnadseffektiv og attraktiv havn for dagens og nye brukere. 1.5 Resultat Havneplan prioritering av tiltak: Havnestyret har i planperioden gjennomført følgende tiltak, jf. Havneplan Handlingsdel Pri. Tiltak Tiltak Merknader 1 Storekorsnesfiskerihavn Sikring av Storekorsnes molo. Utdyping av indre havn. Ikke avklart. Kystverket utreder saken i 2011/ Utvidelse av Terminalkaia Terminalkaia forlenges med ca. 100 meter. Tas inn i havne- og områdeplan for Bukta. 3 Fiskeri- og flerbrukskai Nytt kaiprosjekt i Bukta. Drøftes i havne- og områdeplan for Bukta 4 Lille-Lerresfjord Ny marina etableres i Gjennomført. Etablert marina Lerresfjord. 28 båtplasser. 5 Kåfjord marina Ny marina etableres i Kåfjord. 20 båtplasser. 6 Kvalfjord marina Ny marina etableres i Kvalfjord. 20 båtplasser. Tabell 2. Havneplan Handlingsdel båtplasser. Avklares med Statens Vegvesen/Alta kommune i Legges ut i

5 1.6 Saker behandlet i Havnestyret: H-sak 04/11 Alta lufthavn restriksjonsplan I forbindelse med utvidelse av Alta lufthavn i 1986, ble Terminalkaia bygget. For å sikre at det ikke oppsto fare for sammenstøt mellom skip under inn- og utseiling til Terminalkaia og luftfartøyer under inn- og utflyvning til Alta lufthavn, ble det inngått en avtale mellom partene for å minimere risiko for situasjoner som kan føre til uønskede hendelser mellom skip og luftfartøy. Med bakgrunn i ny utvidelse av Alta lufthavn i 2009 samt økning i skipstrafikk til Alta Havn, ble det i 2011 foretatt en ny risikoanalyse utført av Det Norske Veritas. Alta Havn KF kostnader til risikoanalysen var på kr ,-. Resultatet fra risikoanalyse har ført til ny avtale mellom Alta lufthavn og Alta Havn KF. I tillegg er det utarbeidet prosedyrer som skal sikre risikoreduserende tiltak ved anløp/avgang av skip fra Alta havn. Havnesjefen er medlem av Alta lufthavn`s flytryggingskomiteen og sikkerhetsutvalget. H-sak 05/11 Endring av vedtekter for Alta Havn KF Havnestyrets begrunnelse til endring i Vedtekter for Alta Havn KF 4 Valg og sammensetning av havnestyret var; Alta er blitt et viktig logistikknutepunkt i Finnmark. Mange sentrale transportører har etablert sin virksomhet i Alta havn og har vært med på å gi Alta havn status som største stykkgods- og container havn i Finnmark. Dette har gitt næringslivet i Alta og i regionen en rekke fortrinn med hensyn til kostnader forbundet med varetransport, leveringstid etc. I tillegg utpekte Stortinget i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan , Alta havn som stamnetthavn. For at Alta Havn KF bedre skal kunne møte utfordringene som kommer, er det nødvendig å få en mer tidsmessig organisasjon ut fra havnas størrelse, antall ansatte og økonomi. Havnestyret foreslo følgende endring i havnas vedtekter 4; Havnestyret endres fra 7 medlemmer til 5 medlemmer. Antall varamedlemmer endres fra 12 varamedlemmer til 5 personlig varamedlemmer. Kommunestyret vedtok i møte , jf. K-sak 021/2011 å endre vedtektene for Alta Havn KF til 5 styremedlemmer med 5 numeriske varamedlemmer. H-sak 08/11 Oljevernberedskap i Alta kommune For å styrke oljevernberedskapen i Altafjorden, vedtok havnestyret følgende tiltak: Tiltak på kort sikt: 5

6 a) Det utarbeides lokal ROS-analyse for akutt forurensning i Altafjorden. b) Med bakgrunn i ROS-analyse, utarbeides det en beredskapsplan herunder forslag til egnet oljevernutstyr og utplasseringsplan sentralt i Alta havnedistrikt. c) Aktuelle samarbeidspartnere/innsatsstyrke bør årlig avholde oljevernøvelse i Altafjorden. Tiltak på lang sikt: a) Sikre Vest-Finnmark IUA bedre økonomi og kompetanse ved å inngå avtaler med naturlige samarbeidspartnere herunder NOFO. Avtalene må ha som mål at Vest- Finnmark IUA styrkes sin posisjon i kystnær beredskap. b) Med bakgrunn i lokal ROS-analyse og beredskapsplan, ber havnestyret Vest- Finnmark IUA om å tilføre Alta kommune nødvendig oljevernutstyr ut fra krav om responstid, forurensningsfare og beredskapsplikt. Havnestyret henstiller til kommunens kriseledelse om å innarbeide en mulig oljeforurensning i Altafjorden som en uønsket hendelse. Oppsummering/status: Det er utarbeidet lokal ROS-analyse for akutt forurensning i Altafjorden, jf. H-sak 10/2012. Med bakgrunn i ROS-analyse, vil det høsten 2012 bli utarbeides en beredskapsplan herunder forslag til egnet oljevernutstyr og utplasseringsplan sentralt i Alta havnedistrikt. I samråd med samarbeidspartnere/innsatsstyrke (Alta brannstasjon) vil det bli avholde årlige oljevernøvelse i Altafjorden. Vest-Finnmark IUA har i 2011 inngått samarbeidsavtale med NOFO. Vest-Finnmark IUA har tilført Alta kommune 150 meter absorberende lense. I tillegg har Statoil Alta anskaffet 150 meter oljelense. H-sak 10/11 Søknad om utlegg av betongbrygge Altneset allmeningskai Altafjord Laks/NRS og Alta Adventure AS søkte havnestyret om utlegg av flytekai i tilknytning til Altneset allmeningskai til sine aktiviteter innen oppdrett- og liggeplass for båter tilhørende Alta Adventure AS. Prosjektet er utsatt til 2012 og legges ut av Alta Adventure AS (fisketurisme etc). H-sak 12/11 Kjøp/leasing av vakt- og arbeidsbil Med bakgrunn i havnas oppsyn- og vedlikeholdsansvar for alle private- og kommunale kai- og marinaanlegg, vedtok havnestyret å anskaffe en vakt/arbeidsbil til transport av utstyr og materiell i forbindelse med oppsyn og generelle vedlikeholdsoppgaver. H-sak 22/11 Rullering av havneplan valg av arbeidsutvalg Havnestyret nedsetter et arbeidsutvalg på fem personer som fikk som mandat å utarbeide ny strategiplan (Havneplan) for Alta Havn KF - planperiode Arbeidsgruppa består av 5 representanter. 3 representanter velges fra havnestyret. Fra Alta kommune deltar næringssjefen. Havnesjefen er medlem og sekretær i arbeidsgruppa. Havnestyret gir arbeidsgruppa følgende mandat: 6

7 Arbeidsgruppa får i mandat å utarbeide forslag til ny strategiplan (Havneplan ). Planen skal vektlegge arealbehov, geografiske utfordringer og bedre samordning mellom fly, havn og E-6. Gjennom nye arealbehov, skal Alta utvikle et effektivt person- og godsknutepunkt som omfatter alle transportformer, og som kan redusere næringslivets transport- og logistikkostnader i Finnmark, herunder miljø. Tilrettelegge nye industriområder for en framtidig olje- og gassutvinning i Barentshavet, herunder å utvikle Alta som omlastningshavn og maritimt handelssenter for framtidig last til/fra Nordvest-Russland og for transittlast over Den nordlige Sjørute. Arbeidsutvalgets rapport legges fram for havnestyret innen H-sak 25/11 Områdeplan for Bukta industri- og kommunikasjonsområde Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 og 12-9 vedtar kommunestyret oppstart av områderegulering for Bukta Industri- og kommunikasjonsområde. Bukta er et svært strategisk område for Alta, der havn, lufthavn og E6 møtes. Flere aktører er invitert til og deltar i arbeidet. Fra Alta Havn KF deltar havnesjefen. Alta Havn`s utfordringer i Bukta industri- og kommunikasjonsområde: Alta som kommunikasjons- og knutepunkt må ha et langsiktig perspektiv. Det vil si at vi må tilrettelegge kommunikasjonsløsninger som strekker seg år fram i tid. Med et slikt utgangspunkt, vil persontrafikken til/fra Alta`s knutepunkt (Alta Havn og Alta lufthavn) kunne leve med dagens løsning (samlokalisert med E6), men noe bedre samlokalisering herunder oppstillingsplass for buss, vegløsninger etc. Vår utfordring er at Alta i dag er Finnmarks største godsknutepunkt innen stykkgods. Det stykkgodset som vi tar inn med skip og bil, blir omlastet på terminalene og videre sendt ut i Finnmark. Pr. i dag har vi 74 ukentlige langruter til hele Finnmark. Når det gjelder stykkgods, har norske og internasjonale transportører valgt å etablere seg i Alta. Det er flere grunner til det, men vår geografiske beliggenhet gir oss et klart fortrinn. Sikker og lett tilgang til det øvrige Norge både vinter og sommer. Det er en rekke argumenter som tilsier at vi i framtiden må finne en ny løsning for varetransport til/fra Altas knutepunkt og til resten av Finnmark. I tillegg er det mange trailere som bare kjører gjennom Alta (fiskelast, gods etc.) Vi står foran en planprosess, der vi skal tenke og planlegge for framtiden. Vi må planlegge for økt bakland ved å se på løsningen gjennom Sandfallet, da en slik løsning er viktig for den økningen vi har årlig i Alta. Om år kan antall trailere øke med 100%. Det vil bety at ca trailere som kjører inn og trailere kjører ut av Alta. Alt gjennom byen. I tillegg har vi gjennomgangstrafikken til/fra Finnmark. I kommende planprosess, skal vi vurdere tunellinnslag fra Bukt og tunellutgang ut mot Aronnes. Dette vil ikke koste noe denne gang (kun plan), men på sikt blir det en kostnad dersom dette blir den framtidige løsning. Vi skal i denne omgang kun lage noen streker, men for dem som blir berørt, er det viktig at vi ikke bygger ned der vi ser en tunell vil måtte komme. 7

8 Det er i kommuneplanens arealdel pekt på andre områder i Alta som i framtiden skal tilrettelegges for sjørettet industri. Dette er en langsiktig prosess som vil rette seg mot olje- og gassindustri som kommer utenfor Finnmark. Det går et skille mellom person- og stykkgods kontra oljerelatert industri. Det siste vil aldri bli aktuelt innenfor Bukta, da det er svært arealkrevende. Ny områdeplan for Bukta, vil inngå i arbeidet med rullering av Havneplan H-sak 26/11 Utvidelse av stilling Arbeidsmengden ved Alta Havn KF har over lang tid vært økende. Havnestyret opprettet i 2007 stilling som konsulent (50%). Foruten arbeidsoppgaver tillagt Alta Havn KF, har havneadministrasjonen forvaltningsansvar for Alta Industribygg AS. I tillegg har Loppa kommune inngått samarbeidsavtale med Alta Havn KF vedr. maritime tjenester. Havnestyret vedtok og utvider stillingen fra 50% til 100% mvf Andre saker: Tilskudd til private ekspedisjonskaier Finansiering av private ekspedisjonskaier i Alta havnedistrikt ble i 2011 videreført. Med bakgrunn i driftsåret 2012, tas saken opp til evaluering. Evalueringsrapport utarbeides av havnestyret og oversendes kommunestyret for ny behandling. Ny havne- og farvannslov (Havneloven) Odelstinget vedtok ny lov om havner og farvann (havneloven), Ot.Prp. Nr. 75 ( ). Den nye havneloven er en oppdatering og modernisering av gjeldende lov fra Formålet med loven er å gjøre havnene til mer effektiv knutepunkt for varene som skal transporteres videre på land. Loven trådde i kraft Noen sentrale forskrifter til ny havnelov er utsatt til Reguleringsplan Fv 19 Nyvoll og Korsfjord fergeleier Havnestyret behandlet i H-sak 10/10 Statens vegvesens framlagte reguleringsplan Fv 19 Nyvoll og Korsfjord fergeleier. Reguleringsplanen gir grunnlag for tidsmessige fergeleier og bedre tilrettelegging av fergeleienes landområde. Det er uvisst når arbeidet med nye fergeleier blir igangsatt. Det ble ikke oppstart i 2011, men forventer noen utbedringstiltak i Alta Industribygg AS Kommunestyret delegerte i 2004, vederlagsfritt til Alta Havn KF forvaltningsretten av kommunens aksjer i Alta Industribygg AS. Selskapets styre har i 2011 bestått av: Steinar Karlstrøm, leder, Lena Nielsen, nestleder og Arvid N. Pedersen, styremedlem. Regnskapet for 2011 viser at selskapet har en positiv utvikling. Cruiseprosjekt et samarbeidsprosjekt VIA Alta Tours har gått inn som aksjonær i paraplyorganisasjonen Cruise Norway, og har jobbet aktivt mot beslutningstakere i cruisebransjen. VIA Alta Tours har markedsført Alta både som vinter og sommer destinasjon. Dette har gitt flere vinteranløp som styrker Alta Havn KF og reiselivsbedrifter med gode vinteropplevelse. Vi vil for 2012 få en økning i antall vintercruise sammenlignet med Prosjektet inngår i Destinasjon Nordlysbyen. 8

9 Helse, miljø og sikkerhet Alta Havn har ikke hatt skader eller ulykker for noen av sine ansatte i Det er ingen ansatte som har vært sykemeldinger i denne periode. Alta Havn KF forurenser ikke det ytre miljø. 1.8 Styrets oppsummering: Generelt: Styret har i 2011 avholdt 5 styremøter og behandlet 27 saker. Styrets har som målsetning å videreutvikle havnevesenet til en effektiv og moderne bedrift som skal yte service til brukere av Alta Havn. Sentralt i utviklingen har vært gjennomføring av tiltak i Havneplanen, som ble vedtatt Alta Havn KF Årsbudsjett 2011 Havnestyrets årsbudsjett for 2011 ble behandlet i H-møte og sluttbehandlet i kommunestyret , jf. K-sak 110/09. Kommunestyret vedtok å innvilge et tilskudd på inntil kr ,- til ekstraordinære renoveringstiltak på Storekorsnes trafikk og almenningskai. Renoveringsarbeidet er avsluttet. Det gjensto bygging ny trappenedgang for på- og avstigende passasjerer som sto ferdigstilt høsten Regnskap 2011: Regnskapet for 2011 er ført etter kommunelovens prinsipper. Alta kommune fører regnskapet for Alta Havn KF. En ordning som fungert meget tilfredsstillende. Regnskapet for 2011 viser et regnskapsmessig overskudd på kr ,83. Driften i 2011 er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Driftsregnskapet for 2011 viser en økning i driftsinntekter og en økning i driftsutgifter sammenlignet med Fig. 1. Driftsregnskap

10 Vedlikehold av kommunale kai- og marinaanlegg: Kai- og marinaanlegg Beløp i 2011 TERMINALKAIA ,70 BUKTA FLYTEKAI ,66 BULL-KAIA ,00 MARINE-KAIA ,38 URNESBUKTA MARINA ,33 STOREKORSNES KAI ,70 STOREKORSNES MARINA 7 023,12 STOREKORSNES BÅTRAMPE ,60 NYVOLL KAI ,52 NYVOLL FLYTEBRYGGE 7 023,12 KORSFJORD MARINA ,40 STORE LERRESFJORD KAI 5 025,39 BIA KAI 2 683,47 POLLEN KAI ,38 Sum ,77 Tabell 3. Vedlikeholdskostnader kommunale kaier Investeringsregnskap 2011: Prosjekt Kai- og marinaanlegg Beløp i 2011 K001 Urnesbukta lys marina Kr ,00 K003 Storekorsnes kai (avstigningsrampe) Kr ,48 K006 Altneset kai Kr ,60 K007 Kvalfjord marina (2012) K008 Terminalkaia (2012) K009 Marinekaia (sikringstiltak) Kr ,00 Sum Kr ,08 Tabell 4. Investeringsregnskap Gods: Året 2011 sett under ett, viser at Alta Havn fortsatt styrker sin posisjon som en av Finnmarks viktigste godshavn. Containerutvikling viser at Alta fortsatt er en betydelig containerhavn i Nord-Norge. Alta har ukentlig containerrute til Bodø med M/S Tege. Det er i hovedsak båt og bil som benyttes som transportmiddel med faste ruter til/fra Alta. Kommunikasjon: Hurtigbåtforbindelsen mellom Alta og Hammerfest (Rute 007) ble avviklet juni 2010, til tross for at dette båtsambandet fraktet flest passasjerer av alle hurtigbåtrutene i Finnmark. 10

11 Svært mange reisende ble berørt. Spesielt gikk dette ut over Distrikt-Alta og pasienter til/fra Hammerfest sykehus. Havnestyret henstiller til kommunestyret om å få til en konkurransedyktig, forutsigbar og tilgjengelig rutestruktur. Cruise: VIA Alta Tours har gått inn som aksjonær i paraplyorganisasjonen Cruise Norway, og har jobbet aktivt mot beslutningstakere i cruisebransjen. VIA Alta Tours har markedsført Alta både som vinter og sommer destinasjon. Dette har gitt flere vinter anløp som styrker Alta Havn KF og reiselivsbedrifter med gode vinteropplevelse. Vi vil for 2012 få en økning i antall vintercruise sammenlignet med Prosjektet inngår i Destinasjon Nordlysbyen. Alta Industribygg AS: Kommunens aksjer i Alta Industribygg AS ble i 2004 overført vederlagsfritt til Alta Havn KF. Regnskapet for Alta Industribygg AS viser i 2011 en positiv utvikling. Styret i Alta Industribygg AS har i denne periode består av; Steinar Karlstrøm, styreleder, Rigmor Andresen, nestleder og Bjørnar Bull, styremedlem. Havnesjefen er daglig leder av selskapet. Havnestyret: Havnestyret har og vil fortsatt vektlegge utbygging og utbedring av flerbruksanlegg som ett av flere viktig ledd i å bedre tilbudet for bosetning i distriktet, fiskeri- og fritidsbruk. Det er spesielt viktig at Alta som knutepunkt mellom sjø, veg og luft, kan utvikles optimalt med hensyn til lokalt og regionalt næringsliv. De største utfordringer som Finnmark og Alta kommune står overfor, er utbygging og drift innen olje/gassutbygging i Barentshavet. Sentrale elementer for Alta er og blir et viktig transport- og kommunikasjonsknytepunkt for, leveranser, salg av tjenester og kompetanse. Havnestyret er opptatt av å tilrettelegge for gode sjørettede industriområder i tilknytning til Sentral-Alta. Dette i en framtidig logistikk og havneutvikling innen olje- og gassindustri og fiskeri (oppdrett), etc. Alta, Einar Aleksandersen Odd Eilert Persen Lars Hapalahti Styreleder Nestleder Vara repr. Harder Småvik Bruker repr. Ketil Iki Ansattes repr. Jens-Petter Mathisen. Havnesjef 11