Alta Havn KF BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Alta Havn KF BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Havnesjefens innledning Organisering Virkeområde og mål Forretningsområder Logistikk Passasjertrafikk Cruise Fiskeri og næring Fritidsflåte Fokusområder Fokusområde Utvikle Stamnetthavn (Kailøsninger) Fokusområde Fiskeri og marina Budsjett Budsjettprosessen Havnekapitalen Driftsbudsjettet Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringsbudsjettet Økonomiplan Drift Investering Gjeld

2 2. Havnesjefens innledning Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet for den daglige driften av Alta Havn KF, og har som primæroppgave å vise prioritering av ressursbruk til havnens ulike formål. De overordnede styringsdokumenter som er utgangspunkt for budsjettet er: Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr. 19 Havneplan Budsjettet for Alta Havn KF skal støtte opp under kommunens oppgaver og myndighet for planlegging, utbygging og drift av egne kaianlegg og havneinnretninger slik det fremgår av «Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr. 19». Loven beskriver de plikter og krav som settes til eier innenfor forvaltning, drift og vedlikehold. Oppfyllelse av loven er dermed et minimumskrav, og er alene ikke et incitament for innovasjon og utvikling. Strategier, mål og tiltak for Alta havn er beskrevet i Havneplanen. Den delen av budsjettet som rettes inn mot tiltak i havneplanen reflekterer satsningsområder og i hvilken retning utviklingen i Alta Havn KF skal ha i perioden. Det er derfor viktig at budsjettet utformes slik at mål og tiltak i kommunes havneplan kan realiseres. Realiseringen av tiltak i havneplanen er det som skal sikre havna en god og fremtidsrettet utvikling, og samtidig gjøre havna til en viktig bidragsyter i den totale næringsviklingen i Alta. Hovedlinjene i gjeldende havneplan videreføres i plan for en ny fireårsperiode. Det er viktig med kontinuitet i planverket slik at store og viktige tiltak kan realiseres. Forberedelsene for etablering av ny cruise- og flerbrukskai er lagt gjennom skisseprosjektet som ble gjennomført i Sammen med ny områdeplan er etablering av ny cruise- og flerbrukskai de viktigste enkeltmomentene for å utvikle og styrke Alta som stamnetthavn. Videreføring av dette arbeidet frem mot prosjektering og realisering vil ha høy prioritet i Som et resultat av skisseprosjektet fremkommer også behovet for flere og bedre kaiplasser for fiskere og næringsutøvere i sentral Alta. Hvordan dette best skal løses vil bli gjort i samarbeid med fiskerne og andre brukere, men som en del av dette vil Alta havn prioritere tiltak i Urnesbukta allerede i I 2016 har det vært stort fokus på hurtigbåtsambandet i Vest-Finnmark, og Alta havn vil fortsette arbeidet i 2017 med å legge til rette for god kommunikasjon på sjø for Alta og Vest- Finnmark. Flere av kaiene i distriktene trenger vedlikehold men også oppgradering for å møte 2

3 krav til sikkerhet og endret bruk. Drift og vedlikehold av Alta havns egne kaianlegg og havneinnretninger vil følge ordinært vedlikeholdsprogram- og intervaller. 3. Organisering Alta Havn KF er et kommunalt foretak som eies av Alta kommune. Alta kommunestyre er havnens øverste organ. Alta Havn KF ledes av Alta havnestyre på 5 medlemmer. Alta kommune velger 4 av medlemmene, hvorav 1 medlem skal representere havnebrukerne. 1 medlem velges blant havnens ansatte. Den daglige driften av havnen forestås av havneadministrasjonen med en havnesjef som daglig leder. Administrasjonen består i tillegg til havnesjef, av en havnekaptein og havnekonsulent. Havnesjefen er administrativ leder for Alta havn og sekretariat for Havnestyret. Alta havn KF er eier av Alta Industribygg AS (99,4% aksjeandel). Alta Industribygg er eier av to terminalbygninger, et næringsbygg og et kontorbygg på havneområdet i Bukta. Alta Industribygg har eget styre, og havnesjefen er daglig leder for selskapet. Figur 1. Organisering Kommunestyret Forhandlingsutvalg Havnestyret Havnesjef Havnekonsulent Havnekaptein 3

4 Vedtektene for Alta havn er fastsatt av Alta kommunestyre 8. mai 2001, og sist justert i K-sak 34/15 av 14. desember Alta kommune har gjennom Vedtektene 10 delegert oppgaver og myndighet til Alta havn for alt ansvar som tilligger Alta kommune etter Lov om havner og farvann, av 17. april Virkeområde og mål Alta havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Alta kommunes havnedistrikt og forvalte havnekassens eiendommer, innretninger, andre aktiva samt realkapital stilt til havnekassens disposisjon med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. Alta havn skal levere tjenester til sine brukere som er av høy kvalitet og i henhold til gode forvaltningsprinsipper. Samarbeid med kommunen, Kystverket, fylkeskommunen og øvrige havner er viktige forutsetninger for å nå dette målet. Alta havn skal ha en virksomhetsstyring som sørger for gjennomføring av havnens mål og strategier på en formålstjenlig og effektiv måte. God virksomhetsstyring krever at man har riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål følges opp i organisasjonen og at styringsprosessene er effektive med riktig bruk av teknologi. I tillegg innebærer god virksomhetsstyring at organisasjonen har en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at ledere og ansatte er i stand til å realisere havnens mål. 5. Forretningsområder. Alta havn KF har definert fem forretningsområder for sin virksomhet. Forretningsområdene er definert slik at de dekker alle Alta havns ansvarsområder. Forvaltning og tilsyn er ikke et eget forretningsområde, men er overordnet for den virksomhet som Alta havn driver Logistikk Alta havn skal levere gode løsninger for sjøverts og landbaserte transportformer. 4

5 Havna er utstyrt med terminaltjenester for effektiv håndtering og lagring av alle typer gods som våtbulk, tørrbulk, stykkgods, container og spesialgods. Havneområdet er et distribusjonssenter og en viktig forsyningskanal for Finnmark og Nord-Troms. Alta Havn KF er en del av et transport- og logistikk knutepunkt for passasjer- og godstransport mellom sjø, land og luft. Det er et økende behov for en moderne og framtidsrettet terminal som skiller passasjerer og gods og tilfredsstiller kundenes krav til tilbud og service. Alta Havn har fokus på trygg og effektiv drift av havna. Alta havn jobber kontinuerlig med utvikling av infrastruktur og tjenester for å få en optimal transport- og logistikkflyt mellom sjø, land og luft Passasjertrafikk I Altafjorden er det bygder og bosetning som har krav på kommunikasjon med kommunesenteret. Å sørge for dette er et offentlig ansvar som deles av fylkeskommunen og Alta kommune. Som eier av kaianlegg er Alta havn KF ansvarlig for vedlikehold og drift av disse. Dette er særlig viktig for de kaiene som anløpes av regulær rutetrafikk. Alta kommune har besluttet å samle all persontransport i Bukta og at denne betjenes over Hurtigbåtkaia og den eksisterende passasjerterminalen. Det arbeides kontinuerlig for å øke passasjerantall over Hurtigbåtkaia. Det er viktig å kunne tilby kundene gode fasiliteter og servicetilbud Cruise Antall cruisepassasjerer og antall anløp av cruisebåter til Alta varierer noe mellom år, men er over tid stigende. Cruiseturisme er et satsningsområde for Alta kommune og reiselivsnæringen. Alta er strategisk plassert som utgangspunkt for å oppleve Finnmark. Det er kort vei til indre Finnmark og samiske opplevelser, samtidig som Alta kan tilby et variert tilbud av ulike aktiviteter. Alta Havn er den viktigste premissgiveren for at satsningen på cruiseturisme skal bli vellykket. Alta havn skal tilrettelegge for egnede kailøsninger, mottaksterminal, og 5

6 infrastruktur for videre håndtering og transport av passasjerer. Internasjonalt regelverk stiller strenge krav til sikkerhet ved anløp. Sikring og vakthold er prioritert. Alta havn er også en viktig deltaker for tilrettelegging og markedsføringssiden av Alta som en foretrukket cruisedestinasjon Fiskeri og næring Fiskeriene har alltid hatt en viktig rolle i nordområdene, både som næringsvei og kulturbærer. Altafjorden har en statlig fiskerihavn på Storekorsnes. I tillegg er det mange fiskere som sokner til småstedene i Rognsundområde. Alta havn skal i samarbeid med Kystverket ivareta en infrastruktur og anlegg som tilrettelegger for en levedyktig nærings- og fritidsfiske i Altafjorden. Oppdrettsnæringen er en betydelig aktør i Altafjorden hvor behovene for kai og serviceanlegg øker. Alta havn skal gjennom samarbeid med aktørene finne gode og langsiktige løsninger som bidrar til utvikling både i næringen og for Alta havn KF Fritidsflåte Altafjorden er relativt godt skjermet for vær og vind, og stadig flere investerer i båt til rekreasjonsformål. I Alta finnes det i dag et stort antall fritidsbåter som krever både liggeplasser, opplagring og vedlikeholdsområder. Alta Havn KF er blitt, og tar sikte på å bli en enda større tilbyder av fasiliteter og tjenester for fritidsflåten. I tillegg til å øke antall båtplasser skal Alta Havn KF i fremtiden kunne tilby tidsriktige og komplette marinaløsninger for fritidsbåter. 6. Fokusområder Fokusområdene for 2017 er en videreføring av prioriterte tiltak i havneplanen for Havnestyret har fulgt opp havneplanen ved å igangsette de høyest prioriterte tiltakene i havneplanen. For 2017 vil Alta havn ha følgende fokusområder: 6

7 6.1. Fokusområde Utvikle Stamnetthavn (Kailøsninger) For å styrke sin posisjon som stamnett havn er det viktig at Alta havn kan tilby tidsriktige og gode kailøsninger for gods, cruise og annen persontransport. Blant tiltakene som det vil bli arbeidet med 2017 er oppfølging av skisseprosjektet for ny cruise- og flerbrukskai i Bukta. Planlegging og etablering av ny cruise- og flerbrukskai med tilhørende infrastruktur vil være viktigste tiltak på langt sikt for å generere aktivitet i havna. Cruiseturismen generer årlig store inntekter for reiselivsnæringen og handelsstanden i Alta og omegn. Cruiseturismen er volatil og svært konkurranseutsatt, og rederienes valg av anløpssteder er blant annet basert på en vurdering av destinasjonens aktivitetstilbud, kai og logistikk- løsninger. Hovedforutsetningen for å kunne ta imot cruiseskip i Alta er at man har egnede og gode kaiforhold og infrastruktur. På kort sikt er det viktig for utviklingen av bukta som logistikk- og transportknutepunkt å kunne dekke det umiddelbare behovet for kaiplass til mellomstore båter. Særlig gjelder dette rutegående persontransport og båter tilknyttet oppdrettsnæringen. Alta havn vil derfor hele tiden vurdere markedet og ved behov gjøre eventuelle tiltak Fokusområde Fiskeri og marina Ny cruise- og flerbrukskai ved Marinekaia vil påvirke tilgjengelighet og bruk av Bullkaia for fiskerne. Etablering av ny cruise- og flerbrukskai skal ikke gå på bekostning av fiskerne, men snarere bidra til å øke omfang og kvalitet på tilbudet til fiskerne. I Urnesbukta er det behov for en generell oppgradering samtidig som det er stor etterspørsel etter båtplasser til større fritidsbåter. Urnesbukta er et område med gode forutsetninger til å møte kravene til både fiskebåter og fritidsbåter. Alta havn vil derfor igangsette arbeidet med utvidelse av Urnesbukta i Gjennom etablering av Storbukt Fiskeindustri på Storekorsnes øker også behovet for båtplasser og annen infrastruktur i havna. I første omgang vil Alta havn gjøre en oppgradering av strømanlegget i marinaen. Dialogen med Kystverket angående løsning for moloen pågår kontinuerlig, og det forventes en avklaring fra Kystverket om tiltak i løpet av Det vil ikke bli flere marinaplasser før det foreligger en løsning på moloproblematikken. Av øvrige tiltak som vil ha prioritet i 2017 er vedlikehold av kaia i Store Lerresfjord og oppgradering av Nyvoll marina. 7

8 7. Budsjett 7.1 Budsjettprosessen Havnesjefen utarbeider budsjettforslag for 2017 innen 11. november. Forslaget legges frem for Havnestyret på møte 18. november. Havnestyret behandler og vedtar budsjettforslag, som deretter oversendes kommunestyret for endelig behandling og godkjenning. Kommunestyret behandler budsjett for Alta havn på møte Havnekapitalen Reglene om havnekapital er fastsatt i Havne- og farvannsloven kapitel 7. Havnekapitalen kan ikke nyttes til andre formål enn havnevirksomhet, herunder drift, vedlikehold, utbedring, utbygging og utvikling, samt utøvelse av offentlig myndighet etter bestemmelser i eller i medhold av loven, og tilrettelegging for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområder. Av årsresultatet kan det foretas avsetning til fremtidig utviklingstiltak og investeringer i havnevirksomhet. Havnekapitalen kan benyttes til investering i foretak hvis formål er investeringer, utvikling og drift av havnen. Eierandel ervervet ved slik investering, og avkastningen av denne, inngår i havnekapitalen. Kostnaden ved investering skal dekkes inn gjennom selvkostprinsippet. Brukerne skal kun betale for de tjenester som de selv har nytte av, og dagens brukere skal ikke subsidiere bruken til fremtidige brukere Driftsbudsjettet Driftsinntekter Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Selvkostområdene omfatter havneavgifter, gebyrer og salg av tjenester. I tillegg har havnen inntekter fra utleie av lokaler og utelager. Alta havn har et prisnivå som er på linje sammenlignbare havner innenfor selvkostområdene, og det gjøres kun mindre endringer i avgifter og vederlag. 8

9 Det budsjetteres med en økning på omtrent 13% i salgsinntekter for 2017 sammenlignet med justert budsjett for Hovedårsaken til økningen er flere cruiseanløp, og forsvarets planlagte øvingsaktivitet i Øvrige inntekter forventes å være på samme nivå som for Driftsutgifter På utgiftssiden er det i 2017 budsjettert med en svak økning (2 %) i lønnsutgifter og utgifter til kjøp av varer og tjenester sammenlignet med justert budsjett for På grunn av full virkning av låneopptak i 2016 og planlagt nytt låneopptak i 2017, samt avsetting til fond øker finansutgiftene med ca. 39 % i Tabell 1. Driftsbudsjett: Budsjettforslag for 2017, sammenlignet med budsjett for 2016 og regnskap 2015, fremstilt i budsjettskjema 1A og 1B. a) BUDSJETTSKJEM 1 A - DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETT 2017 KORR. BUDSJETT 2016 OPPR. BUDSJETT 2016 REGNSKAP 2015 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Overføringer fra egen kommune Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter 97 Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk =

10 b) BUDSJETTSKJEM 1 B - DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETT 2017 KORR. BUDSJETT 2016 OPPR. BUDSJETT 2016 REGNSKAP 2015 Til fordeling drift fra skjema 1A INNTEKTER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter UTGIFTER Lønn Varer/tj. inkl.i komm.egen prod Varer/tj. erst.komm.egen prod Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Netto utgift/inntekt Merutgift/merinntekt Investeringsbudsjettet Investeringsbehovet for 2017 er i henhold til tiltak i Havneplan for For 2017 planlegger Alta havn KF fire investeringsprosjekter. Disse er: Utvidelse og oppgradering av Urnesbukta marina Nytt strømanlegg i Storekorsnes marina Sikring og vedlikehold av Store Lerresfjord kai Oppgradering av Nyvoll Marina Investeringene skal i hovedsak finansieres gjennom låneopptak, og en mindre overføring fra drift. Investeringene forventes å gi økt aktivitet ved anleggene og dermed økte inntekter. Inntektene er forsinket i forhold til investeringstidspunktet, men genereres over tid og er beregnet inn i økonomiplanens driftsbudsjett. I tabell 2 a og b vises de ulike investeringsprosjektene for 2017 og hvordan de finansieres. Hvordan renter og avdrag på lånefinansierte investeringer påvirker driften i planperioden fremkommer i økonomiplanens tabell 3. Alle låneopptak skal godkjennes av kommunestyret, og i den prosessen vil det samtidig gjøres en ny vurdering av havnas økonomiske situasjon og evne til å betjene et lån. 10

11 Tabell 2. Investeringsbudsjett: Budsjettforslag for 2017, sammenlignet med budsjett for 2016 og regnskap 2015, fremstilt i budsjettskjema 2A og 2B. a) BUDSJETTSKJEM 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET BUDSJETT 2017 KORR BUDSJETT 2016 OPPR REGNSKAP 2015 BUDSJETT 2016 Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 Tilskudd til investering Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjetet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert b) BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGSBUDSJETT Navn BUDSJETT 2017 KORR BUDSJETT 2016 OPPR BUDSJETT 2016 REGNSKAP 2015 HURTIGBÅTKAIA URNESBUKTA MARINA CRUISEKAI STOREKORSNES MARINA STORE LERRESFJORD NYVOLL MARINA ISPS Sum Økonomiplan Økonomiplanen oppsummer en antatt utvikling for inntekter og utgifter på driftssiden, og behov for investeringer og finansiering av dette for den neste fire års perioden. Økonomiplanen viser også gjeldsgraden i forhold til brutto driftsinntekter i den samme perioden. 11

12 8.1. Drift Tabell 3. Estimerte driftsinntekter og driftsutgifter for perioden Regnskap 2015 Oppr. budsjett 2016 Korr. Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter SUM inntekter Lønn og sosiale utgifter Kjøp som inngår i tj.prod Kjøp som erstatter tj.prod Overføringer Finansutgifter SUM utgifter Salgsinntekter er økt med 2 % per år i perioden i henhold til prisstigning. I tillegg er det lagt inn en økning på kr ,- i både 2019 og 2020 som følge av utbygging av Marinekaia og forventet flere cruiseanløp, og økt aktivitet i andre anlegg i Bukta. Det legges ikke opp til buk av fond i perioden. Investeringer finansieres gjennom lån eller over avsetning fra drift. Årlig lønnsvekst i perioden er på 2%. Ingen nye ansatte. Kostnadene til øvrige sosiale utgifter antas å følge utviklingen til lønn. Under forutsetning av at driftskostnadene ikke øker utover prisstigning vil det gjøres årlige avsetninger til fond. Økte avdrag, renter og avsetninger er årsak til økte finanskostnader Investering I den kommende fireårsperioden planlegger Alta havn investering i kai og annen infrastruktur som vil medføre en gjeld på ca. 12 mil kroner. Det er en betydelig økning i gjeldsgraden sammenlignet med tidligere år. Investeringene er nødvendige både for å opprettholde dagens aktivitet, og for å tilrettelegge for den utviklingen som havneplan beskriver. En utbygging av ny cruise- og flerbrukskai er planlagt denne planperioden, men både kostnadsbilde og særlig finansieringsmodellen er usikker for øyeblikket. Det er helt åpenbart at en slik investering i hovedsak må finne sin finansiering uten havnas ordinære inntekter. Utbyggingen tallfestes derfor ikke i denne økonomiplanen, men vil tas med når rammene er mer avklarte. For den neste fireårsperioden gjelder derfor investeringene som vist for 2017, jf tabell 2a og 2b. Investeringsbudsjettet vil bli revidert og vurdert hvert år opp mot tiltakene i havneplanen. 12

13 8.3 Gjeld Alta havn har fem lån med samlet gjeld på kr ,- pr Samlet årlig avdrag og renter for disse er kr ,-. Gjeldsutviklingen med dagens lån er gjengitt i tabell 4. Tabell 5 viser gjeld, avdrag og renter for nytt låneopptak i henhold til investeringsbudsjettet. Der er beregnet en nominell rente på 2,5 % og nedbetalingstid på 20 år. Tabell 6 viser den samlede gjelden, avdrag og renter for perioden frem til Ved låneopptak i henhold til investeringsbudsjettet vil den samlede gjelden øke til kr. 12,2 mil, og medfører et tillegg i underkant av kr ,- i avdrag og renter fra og med 2017, jf. tabell 6. Tabell 4. Oversikt gjeld, avdrag, renter og sum renter og avdrag for eksisterende lån i perioden Tall viser ved slutt av kalenderår Gjeld Avdrag Renter SUM Tabell 5. Oversikt gjeld, avdrag, renter og sum renter og avdrag for perioden for nytt låneopptak i henhold til finansieringsbehov i investeringsbudsjettet Gjeld Avdrag Renter SUM Tabell 6. Oversikt gjeld, avdrag og renter for perioden samlet ved låneopptak i henhold til finansieringsbehov i investeringsbudsjettet og eksisterende lån Gjeld Avdrag Renter SUM

14 Gjennom lånefinansiering av investeringsprosjektene vil gjeldsgraden ha en utvikling som vist i tabell 7. Tabell 7. Gjeldsgrad Driftsinntekter Gjeld Gjeldsgrad 144 % 132 % 113 % 97 % Både gjeldsgraden og det absolutte lånebeløpet i Alta havn er relativt lavt. Under forutsetning at salgsinntektene i havna utvikler seg som antatt i tabell 3 vil det fra og med 2018 være et mindreforbruk som kan avsettes til fond. 14