C~JL~ w4~ avh/~1 STFK november 2009 t ~ ~ %_ Alle høringsuttalelser til Regional plan klima og energi samlet i ett dokument Rekkefølge: 1. Malvik kommune (8 s.) 2. Hemne kommune (2 s.) 3. Trondheim kommune (5 s.) 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (3 s.) 5. Husbanken, Region Midt-Norge (2 s.) 6. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag (1 s.) 7. Fiskeridirektoratet, Region Trøndelag (3 s.) 8. NVE(3s.) 9. Jembaneverket (2 s.) 10. Sør-Trøndelag Bondelag (1 s.) 11. Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag (6 s.) 12. Statens Vegvesen (beskjed om at de ikke avgir høringsuttalelse)
malvi K KOrn Arkiv: 130 Arkivsaksnr: 2009 1459-4 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Motedato Formannskapet 46/09 13.10.2009] Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag - horingsuttalelse Vedlegg: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag - høringsutkast 1. Brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling, datert 29.06.09, med innbydelse til å komme med høringsinnspill til forslag til Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Ligger som vedlegg til denne saken (se ovenfor). 2. Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Høringsutkast. Behandlet i fylkesutvalget i juni 2009. 58 sider. Dokumentet finnes pa Sør-Trøndelag fs lkeskommunes hjemmesider: http ://www. st&no/tjenester/plan og~miljo/klima-og-energi/. Alternativt kan et eksemplar bli tilsendt, ved henvendelse til Malvik kommune. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Fylkesdelplan klima og energi. Planprogram. Vedtatt i fylkesutvalget 24.02.09. Finnes på fylkeskommunens hjemmeside: http ://www. stfic.no/tjenester/plan og~milj o/kl ima-og-energi/ Saksopplysninger Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling, har sendt forslag til Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag pa høring. Det videre saksframlegget viser først og fremst forslagene til tiltak eller Videre oppfølging som det star beskrevet i høringsutkastet, men siterer ogsa noe om de forventninger fylkeskommunen vil ha til kommunene i Sør-Trøndelag, med tanke pa a redusere klimagassutslippene. For nærmere orientering om innholdet i plandokumentet, vises til fylkeskommunens hjemmeside: http ://www.stfk.no Tjenester/Plan ogmilio/klima-og-energi/
Regionale mai og rammer for arbeidet med a redusere utslippene av klimagasser, ble vedtatt gjennom Trøndeiagsplanen 2009 2012. Disse målene danner rammen for arbeidet med klimaog energiplanen. Målene fram til 2020 er: - maksimalt i prosent utslippsøkning i forhold til 1991 nivaet i arene 2008-2012 - 30 prosent reduksjon iforhold til 1991-nivaet innen 2020. Kapittel 4 i det framlagte plandokumentet heter Reduksjon av klimagassutslipp. Her er de ulike tiltakene eller Videre oppfølging beskrevet i underkapitlene 4.2 Arealpolitikk, 4.3 Transport, 4.4 Energibruk i bygg, 4.5 Næringsvirksomhet og 4.6 Forbruk, levemater. I det følgende er avsnittene om hva kommunene kan gjøre og de foreslåtte tiltakene Videre oppfølging sitert. 4.2 Arealpolitikk Under overskr(fien En arealutvikling som ivaretar klimahensyn hvem kan gjøre hva?, heter det blant annet: Kommuner og andre offentlige etater Hver enkelt kommune har det overordna ansvaret for gode planprosesser ogfor at vedtak om framtidig arealbruk er gjennomtenkte og i trad med overordna mal. Kommunene har ogsa ansvaretfor a sørge for god kobling mellom arealpianlegging og transportplanlegging lokalt. I Trondheimsregionen er det igangsatt et interkommunalt arbeidfor a avklare helhetlig utbyggingsmønster og viktige arealbehov i Trondheim og nabokommuner IKAP (interkommunal arealpian for Trondheimsregionen). Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun og Orkdal kommuner i Sør-Trøndelag samt Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag deltar i dette samarbeidet. Hensikten er a samordne arealbruken for a minimalisere arealforbruket, tilby et allsidig utvalg med næringsarealer ogfor a begrense transportarbeidet og dermed utslipp. Dette arbeidet vil danne grunnlagforframtidig revisjon av~lkesdelplan Ny giv. Flere kommuner utarbeider egne klima- og energiplaner, og klima er et viktig moment i de fleste kommuneplaner. Et eksempel er det igangsatte prosjektet Orkdal 2040 som vil legge langsiktige rammerfor blant annet arealbruk, miljøvennlig sentrumsutvikling og bruk av spillvarme pa Orkanger. Gunstig lokalisering av skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige kontorer, anleggfor fritidsaktivitet mv. kan være sentralt bade i kommunalt klimaarbeid og i lokalsamfunns utvikling. Mange innbyggere, og spesielt barnefamilier, driver utstrakt biltransportfordi de har aktiviteter spredt over store omrader. Kommunene kan for eksempel bidra gjennom a: - tildele barnehageplass slik at det ikke generer unødig kjøring (feks nærforeldrenes bolig eller mellom bolig og arbeidsplass) - sørge for at kommunale og andre offentlige tjenester er lokalisert til sentra eller knutepunkter - ta initiativ til a vurdere behovetfor relokalisering av bedr~flene i kommunen, og koordinere en eventuell prosess om dette temaet i samarbeid med næringsliv og offentlige etater - bidra til lokalisering av idrettsanlegg og andre fritidsaktiviteter i næromrader og nær gang-/sykkelveier og kollektivtilbud - tilrettelegge nærrekreasjonsomrader Slike virkemidler vil kreve et tverrfaglig samarbeid i kommunen. (Side 24 og 25.) Under overskriften Videre oppfolging heter det:
1. Fylkeskommunen skal ha et særligfokuspa utfordringene i Trondheimsregionen de nærmeste arene, og i samarbeid med berørte kommuner, legge grunnlagetfor a utvikle et bærekraftig arealbruksmønster i dette tett befolkede omradet avj5~ lket. Fylkeskommunen skal derfor delta i og støtte opp om pagaende planprosesser, slik som IKAP (interkommunal arealplanlegging for Trondheimsregionen) og Orkdal 2040. 2. Fylkeskommunen skal vurdere behovetfor endringer i nasjonale og regionale mal og retningslinjerfor arealpolitikken. Det skal gis tidlige innspill til statlige forventninger for regional og kommunal planlegging (jf~ 6-1 i plan- og bygningsloven). 3. Fylkeskommunen skal ta initiativ til videre drøfting av kriterierfor en bærekraftig arealutvikling i helej5 lket. Det omfatter hva de regionale malene innebærerfor lokalisering av boliger, arbeidsplasser, sørvisfunksjoner, fritidsboliger, samferdselsanlegg mv. i de ulike delene av Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen skal blant annet sørge for a ta opp krevende dilemmaer som spredt boligbygging, jordvern i tettbygde strøk og lokalisering av hytter og anlegg forfritidsaktivitet. 4. Fylkeskommunen skal løfte fram sin egen rolle som regionplanlegger i trad med den nye plan- og bygningsloven, og ta initiativ til a diskutere samarbeidsprosesser og rollefordeling mellom.j5~ lkesleddet og kommunene. 5. Lokalisering avfylkeskommunens egen virksomhet skal være i trad med prinsippene over. (Side 26.) 4.3 Transport Under overskriften Klimavennlig transport hvem kan gjøre hva? heter det blant annet: Kommuner og andre offentlige etater Kommunene har en nøkkelrolle i areal- og transportplanleggingpa et overordnet niva, ved a styre utbyggingsretning og lokalisering av ulike typer virksomhet og sørgefor a samordne dette med gode transportløsninger. Gjennom plan- og bygningsloven har kommunene videre mulighet til a: - stille krav om at det skal legges til rettefor gode transportløsninger i forbindelse med nye byggeprosjekter (~ 11-9 nr. 3.) - regulere bilparkering og legge til rettefor sykkelparkering (~ 12-7 nr. 7) - bestemme at kollektivtrafikken skalfa bedre tilgjengelighet enn biltrafikken (~ 12-7 nr. 7, trafikkregulerende tiltak) - stille krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av en reguleringsplan, feks fastsette at transportsystem ma være pa plass før utbygging kan finne sted (~ 12.7 nr. 10) Statens vegvesen har det overordna ansvaretfor vegplanleggingen og Jern baneverket tilsvarende forjernbanen ettet. Transnova, som er opprettetfor a bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren, ble opprettet i 2009 og er lokalisert i Trondheim. (Side 30.) Under overskriften Videre oppfalging heter det: 1. Den mest sentrale oppgavenforfjilkeskommunen i arene framover er afølge opp vedtatte satsinger innenfor programmet Miljøvennlig og effektiv kollektivtrafikk i Trondheimsregionen og Miljøpakkefor transport (Trondheim). Iforbindelse med den firearige avtalen mellom staten v/samferdselsdepartementet og Sør-Trøndelag j5.~ lkeskommune er det satt av midler til prosjektstillinger til afølge opp tiltakspianen i kollektivprogrammet. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen. 2. Fylkeskommunen vil ta initiativ til et malrettet samarbeidfor a koordinere regional transportplanlegging i helej5~ lketpa en enda bedre mate enn i dag. Fylkeskommunen vil ha en padriverrolle i et slikt samarbeid. Sentrale deltakere foruten j5 lkeskommunen er
Statens Vegvesen, Jernbaneverket, j5~ lkesmannen og det nyopprettede selskapet som skal administrere kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag. Kommuner og organisasjoner er viktige samarbeidspartnere, men deltakelsen kan variere innenfor ulike saksfelt. 3. Planlegging, opparbeidelse, vedlikehold ogforbedring av gang- og sykkelveinett vil være et viktig tema for regional samferdselsplanlegging. 4. Det samme gjelder videre samordning av rutetilbudet og plassering og tilrettelegging av gode holdeplasser, terminaler, knutepunkter og parkeringsplasserfor a forenkle overgang mellom ulike transportmidler. Det er blant annet viktig a sørge for høystandard, velutstyrte og universelt utformede terminaler og knutepunkter. 5. Et tredje sentralt samarbeidstema vil være muligheterfor a tilretteleggefor miljøvennlig kollektivtrafikk ogsa i distriktene: utforming av gode virkemidler i tillegg til videre utvikling av park&ride -anlegg som vil være et sentralt tiltak. 6. Fylkeskommunen skal arbeide videre med spørsmalet om videre utvikling av jernbanenettet (dobbeltspor, elektrifisering/biodiesel) og blant annet bidra til et godt utredningsarbeid. 7. Hurtigbat er et eksempelpa kollektivtransport som har høye klimagassutslipp. Fylkeskommunen vil ta initiativ til utredning av alternative og mer miljøvennlige transportiøsningerpa deler av Kystekspressens strekninger i forbindelse med at eksisterende avtale gar ut i 2013 8. Fylkeskommunen skal bidra til at klimavennlige kjøretøy tas i bruk i trafikken, og motivere til opplæring i økokjøring i rutebil- og taxiselskapene. 9. Fylkeskommunen skal arbeide forfortsatt reduksjon av klimagassutslippene nar det gjelder reiser i egen virksomhet. 10. I et klimaperspektiv er det ønskelig a redusere godstransporten pa vei ogflytte dette overpa bane og sjø. For afa dette til, kreves utvikling av ny infrastruktur med blant annet omlastningspunkter i tilknytning til vei, havn ogjernbane. For regionen er dette et omfattende spørsmal som krever et grundig utredningsarbeid, vurderinger og et utstrakt samarbeid, men det er et spørsmal som er viktig a ta tak i et langsiktig perspektiv. (Side 31 og32.) 4.4 Energibruk i bygg Under overskriften Energitiltak i bygg hvem kan gjøre hva? heter det blant annet: Kommuner og andre offentlige etater Innenfor arealpianleggingen kan kommunen legge til rette for energiløsninger som Jjernvarme i forbindelse med utbygging, eventuell ogsa ved omforming ogfornying av eksisterende bebyggelse (~ 11-9 nr. 3, kommuneplanens arealdel, og 11-7 nr. 8, reguleringsplan). Det kan ogsa fastsettes hensynssoner hvor kommunen blant annet utfra miljøhensyn kan forby eller paby bestemte energiløsninger (~ 11-8 nr. 2). Et positivt og sannsynligvis effektivt tiltak i kommunal regi er a tilby radgivningstjeneste til private og bedr~fler om energitiltak i boliger og kontor- og næringsbygg. Kommunen bør ogsa sørgefor at det er gjennomført gode energiløsninger i egne bygg. Norske kommuner (j5~ lkeskommunene inkludert) eier ca 25 millioner m2 bygningsmasse til sammen, og pilotprosjekter har vist et mulig innsparingspotensialpa 15 prosent. Etter endring iforskr~ft om energiutredninger skal lokale energiutredninger na inneholde særskilt informasjon om energibruken i kommunal virksomhet. Dette kan gi nyttig informasjon om energibruken i kommunale bygg og anlegg, og om potensialetfor energisparing og valg av mer energieffektive løsninger. Husbanken har halvering av energibehovet i boliger som en viktig og strategisk satsing, og arbeider nafor afaflerepilotprosjekterpa passivhus i regionen ogfor afa en mer presis definisjon avpassivhus og lavenergiboliger.
Statsforetaket Enova er lokalisert i Sør-Trøndelag (Trondheim) og har som et viktigformal a bidra til energieffektivisering i bygg. (Side 34 og 35.) Under overskriften Videre oppfølging heter det: 1. I Sør-Trøndelag bør det i størst mulig grad satses pa passivhus og de mulighetene som ligger i dette med hensyn til energireduksjon og dermed klimagassutslipp. 2. Ved rehabilitering avj5~ lkeskommunens egne bygg skal man benytte miljøvennlige og energieffektive løsninger, inkludert satse pa alternative energikilder. Pa bakgrunn av ekstern utredning skal det settes malfor redusert energibruk i endelig plan. 3. Fylkeskommunen skal ta initiativ til a diskutere om kommunene i Sør-Trøndelag kan samles om felles mal om energieffektivitet eller energiløsninger i kommunale og fylkeskommunale bj gg. 4. Elever innen relevante fag i videregaende skoler skal ha opplæringpa energibruk i bygg, betydningen av tetthet og god handverksmessig utførelse for a minske energitap, og oppdatert kunnskap om miljøvennlige energiløsninger. 5. Kompetanse om energiløsninger og lavtforbruk skal innga ifylkeskommunens bestillerkompetanse. (Side 36.) 4.5 Næringsvirksomhet Under overskriften Klima/næringsliv hvem kan gjøre hva? heter det blant annet: Kommuner og andre offentlige etater For afinne løsninger som kan redusere utslippene fra de enkelte bedrifter, kan det være ønskelig med radgivningpa klima- og energispørsmal. Overgang til klimavennlige løsninger innenfor produksjon, kontorhold og transport vil ofte kreve kompetanse som de enkelte bedriftene ikke selv besitter. Det offentlige bør vurdere a tilby hjelpfra konsulenter innen blant annet energiomlegging, som kan ga gjennom produksjon og drift og gi rad til bedriftene om hvilke tiltak som er mest effektive og mest lønnsomme (gir mest innsparing i forhold til investering). Det offentlige kan pavirke næringslivets produksjonsmeto der gjennom egne innkjøp (se 4.6 om forbruk/levemater) og gjennom direkte reguleringer og andre rammebetingelser. Bedr~fienes investeringer i miljørettet innovasjon og næringsutvikling er blant annet avhengig av offentlig myndigheters reguleringer og rammebetingelserpa omradet. Det er derfor viktig med et tett samspill mellom myndigheter og næringsliv for at rammebetingelsene utformes pa en mate som stimulerer til utvikling av miljøteknologi. Innovasjon Norge forvalter sentrale virkemidlerfor bedr~flsutvikling og internasjonalisering. (Side 40.) Under overskriften Videre oppfølging heter det: 1. Fylkeskommunen vurderer a utforme tydeligere miljøkrav i tildelingskriterienefor regionale utviklingsmidler. Formalet er at midlene i større grad bør støtte tiltak som har en god, helhetlig miljøprofil. Dersom det vedtas nye kriterierforfylkeskommunens direkte tildelinger, ma detforutsettes at Innovasjon Norge vektiegger de samme kriteriene i sine tildelinger av midlene som overføres via fylkeskommunen. Det samme gjelder andre programmer/prosjekter som mottar arlig tilskuddsrammerfra STFK 2. Fylkeskommunen skalfortsatt vektiegge klima- og miljøtenkning som et sentralt element i undervisningen (videregaende opplæring), særlig nar det gjelder yrkesfaglig opplæring. Gjennom den opplæringa som skjer i de videregaende skolene i /j~ lket, legges mye av grunnlagetfor holdningene som nye arbeidstakere tar med seg ut i arbeidslivet. Det er derfor svært sentralt hva som formidles av grunnleggende, generelle holdninger gjennom all undervisning.
I tillegg er det spesielt viktig hvordan undervisningen legges opp i tilknytning til yrkesfagene. Her bør klima- og miljøtenkning være et sentralt element i hverdagen, slik at lærlingene som kommer ut er godt oppdatertpa den beste arbeidspraks isen innenfor sine fag. 3. Fylkeskommunen skal gjennom partnerskapet bidra til a iverksette teknologiutvikling med klimaforbedring som formal. 4. Ved godkjenning av utbygginger av nye olje- og gassfelt bør det stilles krav om at energibehovet skal dekkes med mer miljøvennlig energi enn den som produseres med lite effektive gassturbinerpa installasjonene offshore. (Side 41.) 4.6 Forbruk, levemåter Under overskriften Klimavennligforbruk hvem kan gjøre hva? heter det blant annet: Kommuner og andre offentlige etater Kommuner kan legge til rettefor arbeid med miljøspørsmal og klimarelaterte problemstillinger i skoler og barnehager. Kommunene bør benytte mulighetene til a stille miljøkrav i egne innkjøp. Det er viktig a ha god kompetanse om regelverket og hva det innebærer avforpliktelser og muligheter. Kommunene har en sentral rolle innen handtering av avfall. Avfallsplanleggingframheves i veiledningsmateriale som et av de viktigste temaene for kommunalt klimaarbeid. (Side 44.) Under overskriften Videre oppfølging heter det: 1. Sør-Trøndelagj5~ lkeskommune skal bista statlige og kommunale etater i Sør- Trøndelag medfaglige rad om bærekraftig innkjøpspolitikk, i trad med rollen som knutepunkt. Fylkeskommunen skal videreutvikle netiverket med kommunene i Sør- Trøndelag om innkjøpsavtaler. 2. De videregaende skolene i Sør-Trøndelag skal arbeide med klima-, energi- og miljøspørsmal gjennom læreplanene i de ulike.fagene. Elevene skal bevisstgjøres gjennom praktiske og helst lokalt/regionalt forankrede prosjekter i skolen. 3. Fylkeskommunen skal legge til rettefor økt bruken av nettmøter og videokonferanser gjennom godt og tilgjengelig teknisk utstyr, gode brukerveiledninger og brukerstøtte. 4. Fylkeskommunen skal utarbeide en plan for handtering av eget avfall. (Side 44.) Radmannen i Malvik sine vurderinger: Radmannen tar som utgangspunkt i sine kommentarer og vurderinger at det er enighet om at det skal gjøres noe for å redusere klimagassutslippene i Trøndelag og at alle må bidra i dette arbeidet. Videre er radmannen opptatt av at alle skal bidra innenfor de omradene de selv kan gjøre noe med, og ikke bare peke pa hva andre bør og kan gjøre. Dette gjelder alle, inkludert Malvik kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommuene har områder som de selv har ansvaret for, men de har ogsa ulike muligheter for å påvirke andre til å gjennomføre tiltak for a redusere klimagassutslippene. Radmannen mener at det er en del områder som fylkeskommunen selv har kontroll over, men som ikke blir fullt utnyttet i kampen for a redusere klimagassutslippene, slik det kommer fram i avsnittene om Videre oppfølging. Nedenfor har rådmannen kommentert noen av temaene, der fylkeskommunene kanskje kan gjøre mer:
Under kapitlet om Arealpolitikk er det positivt at fylkeskommunen vil ha et særligfokus pa utfordringene i Trondheimsregionen og bidra i den regionale planlegginga med sin kompetanse og sin myndighet. Tradisjonelt har fylkeskommunen fokusert mest pa utkantkommunene i Trøndelag og ikke sagt så mye om Trondheims viktige rolle som lokomotiv for utviklingen i hele Trøndelag. Det er ogsa viktig at fylkeskommunen blant annet legger bærekraftig arealutvikling til grunn for lokalisering av egen virksomhet. Det burde ha vært fokusert mer pa dette punktet i rapporten. Under Transport er det pekt på mange viktige momenter for å redusere klimagassutslippene fra ulike transportformer. Som ansvarlig for mye av kollektivtrafikken i fylket vart, blant annet gjennom tilskuddsordninger, burde det ha vært fokusert mer på mulighetene for a redusere utslippene fra blant annet bussene og hurtigbater. Under Energibruk i bygg synes rådmannen det er positivt at fylkekommunen har en klar holdning til mulighetene for a redusere klimagassutslippene fra både nye og gamle fylkeskommunale bygg. Dette gjelder bade gjennom bedre bygg og rasjonalisering med arealene. I kapitlet Nærin~svirksomhet heter det under Videre oppfølging at fylkeskommunen vurderer a utforme tydeligere miljøkrav i tildelingskriteriene for regionale utviklingsmidler. Skal fylkeskommunen ta arbeidet med å redusere klimagassutslippene på alvor, så må ordene vurdere å, byttes ut med skal. Kapitlet Forbruk, levemater beskriver blant annet noe om hva fylkeskommunen kan gjøre innenfor egen driftsorganisasjon for å redusere utslippene. I den forbindelse understrekes den viktige oppgaven fylkeskommunene har med å bistå statlige og kommunale etater i Sør- Trøndelag med a gjennomføre en bærekraftig innkjøpspolitikk, i trad med rollen som knutepunkt. Punktene ovenfor er hentet fra kapittel 4 om Reduksjon av klimagassutslipp. I kapittel 3 om Energi og kapittel 5 om Klimatilpasning er det ikke sagt noe om Videre oppfølging. Etter radmannens syn burde fylkeskommunen ogsa ha noen mål eller tiltak, spesielt for området Energi. Selv om det er et viktig mål å redusere den spesifikke energibruken (pr. m2, pr. person, pr. km. osv), vil en økt befolkningsmasse kunne resultere i behov for en økt energimengde. Samtidig vil det være et viktig mål å erstatte ikke fomybar energiproduksjon, med fornybar produksjon. Med rollen som fylkes- og regionplanlegger bør fylkeskommunen arbeide med a utrede mulighetene for å kunne øke den fornybare energiproduksjonen i fylket, ikke minst i områder der det er ledningsnett med nok kapasitet og nær tettsteder hvor energien kan utnyttes. Dette kan for eksempel gjelde vindmøller innover i landet og smaskala vannkraftverk. For a kunne planlegge en framtidig klimatilpasning, ma vi ha en del forutsetninger på plass, som ikke er klarlagt godt nok enna. Rådmannens innstilling Malvik kommune slutter seg til innholdet i forslaget til Regional plan klima og energi Sør- Trøndelag med de kommentarer som gar fram av Rådmannen i Malvik sine vurderinger.
Behandling i Formannskapet - 13.10.2009 Lars Refseth fremmet følgende tilleggsforslag: Trønderlagsplanen 2009 2012 setter malene for a redusere utslippene av klimagasser til 30 o reduksjon ifi 1991-niva. Malvik kommune v/formannskapet ønsker a skjerpe dette til SO0o reduksjon ifi 1991-niva. Dette malet taes inn i planen vedførste rullering. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra Lars Refseth falt mot 6 stemmer. Vedtak i Formannskapet - 13.10.2009 Malvik kommune slutter seg til innholdet i forslaget til Regional plan klima og energi Sør Trøndelag med de kommentarer som går fram av Rådmannen i Malvik sine vurderinger.
LI HEMNE KOMMUNE Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeshuset ~ ~SentraIadministrasjori 7004 TRONDHEIM Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref Dato 09/1132-2 130 T HKIRÅD/OBE 08.09.2009 REGIONAL PLAN KLIMA OG ENERGI SØR-TRØNDELAG - KOMMENTAR TIL HØRINGSUTKAST De aller fleste kommunene i fylket har enten vedtatt, eller er godt i gang med egne klima og energiplaner. Regionale planer er etter ny Planlov bindene for kommunene. Slik sett er ikke tidspunktet for fremming av planen ideell, men det er lite a gjøre med pa kort sikt. Til planutkastet har jeg følgende kommentar: i Det bør angis en tidsperiode for planen 2 Under kapittel 4 Reduksjon av klimagasser er det ført opp en rekke tiltak under Videre oppfølging. Tiltakene er omfattende, men konkrete og lett forstaelige. De fleste berører kommuner, mens enkelte er interne rutiner for fylkeskommunen. 3 Når det gjelder kapittel 3 Energi og kapittel 5 Klimatilpasninger oppfattes disse kapitlene som uklare nar det gjelder mal eller videre arbeid. I den grad det er mulig bør en være konkret. 4 Det bør utarbeides et sammendrag av planen. Kanskje bør det her være et sammendrag av de viktigste malsettinger og Videre arbeid. 5 Planutkastet gir ellers en god beskrivelse av de sentrale føringer og utfordringene generelt. Planforslaget er ikke forelagt til politisk behandling i og med at høringsbrevet oppfattes slik at det vil komme et nytt bearbeidet forslag. Postadresse. Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: E-posl Jnternetl. Trondheimsveien I Trondheimsveien I 72460000* 43 12.07.53496 postrnottak hemne.kommune.no 7200 Kyrksæterera Kyrksæterøra Telefax: Organisasjonsnr www.hemne komnrnune.no 72460001 940158893
Med vennlig hilsen Hemne kommune Oddbjørn Berg Kommunalsj ef dir. innv. 72460112 oddbjorn.berg a hemne.kommune.no
Trondheim kommune Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til radmannens vurdering som uttalelse til regional energi- og klimaplan for Sør-Trøndelag fylkeskommune. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09 31880 0112/09
Trondheim kommune Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet forslag til en regional klima- og energiplan. Formalet med planen er å bidra til redusert energiforbruk, energiomlegging og reduserte utslipp av klimagasser i regionen. Planforslaget er utarbeidet av fylkeskommunen i samarbeid med andre regionale organer og aktører. Trondheim kommune har vært representert i arbeidsgruppa for planarbeidet. Fylkeskommunen ber om høringsinnspill pa innholdet i planforslaget. Etter høring, diskusjoner og omarbeiding skal endelig plan vedtas av fylkestinget i desember 2009. Mål for den regionale energi- og klimapolitikken Planforslagets overordnede utslippsmal for Sør-Trøndelag: - 30 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser innen 2020 sammenlignet med 1991 Utslippsmal for egen (fylkeskommunal) virksomhet: - Det skal utredes om det er mulig å redusere klimagassutslippene fra fylkeskommunens egne virksomheter med 50 o innen 2020 Mal for landbasert vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag: - 2-3 TWh vindkraft innen 2020 (nedfelt i fylkesdelplan for vindkraft fra 2008) Målet om 30 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser innen 2020 er i tråd med det tilsvarende målet i Felles Fylkesplan 2009-2012 (Trøndelagsplanen). Pa samme måte som for felles fylkespian er det presisert at en betydelig del av reduksjonene skal tas i egen region, men at det ogsa apnes opp for kjøp av klimakvoter. Forslaget til regional klima- og energiplan for Sør-Trøndelag har valgt å ikke drøfte offentlige kjøp av klimakvoter som et virkemiddel for maloppnåelse. Tema i planforslaget De viktigste temaene i forslaget til en regional energi- og klimaplan er disse: - Overordnet strategi for a sikre stabil energiforsyning i Sør-Trøndelag - Reduksjon av klimagassutslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige virksomheter, og forbrukllevemåter - Prinsipper for tilpasninger til forventede klimaendringer Radmannen har sammenfattet hovedpunktene i planforslaget i et eget vedlegg (vedlegg 1). Radmannens vurdering Radmannen synes det er svært positivt at Sør-Trøndelag fylkeskommune na vil fa en egen regional plan for klima og energi. Det er viktig at arbeidet med a møte energi- og klimautfordringen skjer pa alle nivaer i samfunnet. De sentrale temaene innenfor energi- og klimafeltet er gj ennomgatt pa en overveiende god mate. Rådmannen mener det er bra at planforslaget ikke bare ser pa de tradisjonelle utslippskildene, men også vektlegger forbrukets betydning for totale klimagassutslipp. Dette er nødvendig i arbeidet med en helhetlig energi- og klimapolitikk. Rådmannen synes ogsa at det er positivt og riktig at klimatilpasning er en integret del av en regional energi- og klimaplan. Det er behov for a utarbeide strategier og iverksette tiltak for å tilpasse Trøndelag til et mer ekstremt framtidig klima. Saksfremlegg - arkivsak 09 31880 180112/09
Trondheim kommune Behov for tydeligere mai og delmal Radmannen mener at pianforslaget med fordel kan utvide sin maldiskusjon (kapittel 2.2). I tillegg til et overordnet utslippsmal, bør det ogsa vurderes å sette mål for energibruk, ny fomybar energiproduksjon samt delmål for ulike sektorer som transport (både for fylket i helhet og for fylkeskommunal tjenestekjøring/reiser), og energibruk i egen bygningsmasse. I noen tilfeller omtales slike mai strategier andre steder i planforslaget. Alle mal og delmal kan imidlertid med fordel samles i malkapittelet. Behov for konkretisering av tiltakene Fylkeskommunen understreker at den regionale energi- og klimaplanen skal være en handlingsrettet plan. Radmannen støtter denne tilnærmingen. Det endelige forslaget til energi- og klimaplan bør ha en mer detaljert og konkret beskrivelse av tiltakene, tidsplan for gjennomføring og hvem som er ansvarlig for gjennomføring, enn hva som er tilfelle med høringsforslaget. Feiefor egen dør og samarbeid mellom offentlige aktorer Tiltak rettet mot fylkeskommunens egen virksomhet er en integrert del av planforslaget. Radmannen vil understreke at dette er en meget viktig side ved planen. Ved at offentlige aktører feier for egen dør blir man troverdige i forhold til a kreve handlinger av andre. I Trondheim kommune sitt forslag til ny energi- og klimahandlingsplan, som na er ute pa høring, foreslas det a arbeide for at regionale aktører offentlige aktører lokalisert i Trondheim er minst like ambisiøs i arbeidet med å feie for egen dør som Trondheim kommune. Ved å utfordre og samarbeide med hverandre i forhold til tiltak rettet mot egen virksomhet, styrkes mulighetene for a oppfylle lokale og regionale klimamål. Dette kan omfatte tiltak som mer effektiv energibruk i egen bygningsmasse, videre omlegging til fjernvarme i egne bygg, miljøkrav i forbindelse med innkjøp, tiltak rettet mot tjenestekjøring/reiser med mer. Synliggjøre behov for utslippsreduksjonerfor ulike sektorer I planforslaget er det anslått at utslippene av klimagasser i Sør-Trøndelag fylke vil øke fra 1,59 millioner tonn C02-ekvivalenter i 1991 til 2,08 millioner tonn i 2020. Dette er en prognose framskriving av utslippene til 2020 (basert pa ingen ytterligere klimatiltak). Utkastet til regional energi- og klimaplan foreslar at klimagassutslippene i Sør-Trøndelag i 2020 skal være 3000 lavere enn i 1991. Det betyr at utslippene ma reduseres med cirka 970.000 tonn sammenlignet med prognosenlframskrivingen for 2020. Planforslaget antyder imidlertid ikke hvordan den nødvendige utslippsreduksjonen kan/bør fordeles mellom ulike sektorer. Hvor store utslippsreduksjoner kan/bør tas av transportsektoren i fylket? Hvor stor reduksjon i bruk av fyringsolje i fylket er nødvendig fram til 2020? Rådmannen mener det ville vært en fordel om denne typen anslag/mål ble fastsatt i planen. Arealbruk og transport I planforslaget er arealpolitikk og transport presentert i to ulike delkapitler, men det understrekes fra fylkeskommunen sin side at det er helt vesentlig a se arealplanlegging og transportplanlegging i sammenheng. Radmannen støtter dette synet og mener at det ville vært mest hensiktsmessig å presentere ett helheitlig areal- og transportkapittel (og ikke hver for seg). Planforslaget viser imidlertid en god forståelse av betydningen arealpolitikken har for samlet transportomfang og muligheter for miljøvennlige transportformer. Det fremheves at fortetting og lokalisering av rett virksomhet på rett sted er viktige virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser. Rådmannen støtter planforslagets vektlegging av arealpolitikken som et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Det ma imidlertid understrekes at fortetting, sammenlignet med mer Saksfremlegg - arkivsak 09 31880 3 18012/09
Trondheim kommune spredt bosetting, ikke bare gir reduserte klimagassutslipp fra transport. Fortetting gir ogsa lavere energibruk i bygg samt økte muligheter for a bruke fjernvarme og bioenergi til oppvarming av bygg. Fortettingspolitikken ma gå hånd i hånd med restriktive tiltak for a begrense privatbilismen og positive tiltak for å støtte miljøvennlige transportformer. Dette er nødvendig for a sikre god lufikvalitet, lave støynivåer og folkehelse. Planforslaget legger stor vekt på utfordringene i Trondheimsregionen og viser blant annet til det pågående arbeidet med en interkommunal areaiplan (IKAP). Det pekes på at dette arbeidet vil danne grunnlag for en framtidig revisjon av fylkesdeiplan ny giv. Radmannen vil understreke at arealpolitikken i vart omland fylke også har konsekvenser for transportomfanget til fra Trondheim. For Trondheim kommune sin del er det derfor viktig at fortettingsspørsmålet ikke bare blir et byspørsmål, men noe som praktiseres i hele fylket. Det er derfor viktig, slik det pekes på i planforsiaget, at fylkeskommunen spiller en aktiv rolle for a bidra til en bærekraftig arealbruk i hele fylket. Planforslaget peker på at forvaltningsreformen innebærer overføring av ansvar for store deler av riksvegnettet til fylkeskommunen. Radmannen etterlyser i planforsiaget en omtale av hvilke muligheter denne forvaitningsreformen gir for energi- og klimaomradet. Energibruk i bygg Planforslaget legger opp til at det skal settes ambisiøse mål for energibruk i egen bygningsmasse. Det er viktig at dette blir fulgt opp og at konkrete og faktiske mai blir etablert bade i forhold til eksisterende bygningsmasse og i forhold til nybygg og rehabiiitering. Det foresiås at fylkeskommunen skal ta initiativ til å diskutere om kommunene i Sør-Trøndelag kan samles om felles mål om energieffektivitet eller energiløsninger i kommunale og fylkeskommunal bygg. Rådmannen støtter forslaget og antar at det her menes mai som strekker seg lengre enn minimumskravene i de tekniske forskriftene. Dette forslaget kan med fordel utvides slik at det ogsa omfatter alle statlige bygg i fylket. Trondheim kommune vil som tidligere nevnt ha et slikt fokus i forhold til alle offentlige bygg lokalisert i Trondheim. Ved at fylkeskommunen bidrar til et slikt fokus samarbeid i hele fylket, vil dette ytterligere bidra til a utvikle markedet for gode energiløsninger i bygg. Planforslaget foreslar at opplæring i energibruk i bygg skal styrkes i videregaende skoler. Det pekes på viktigheten av god handverksmessig utførelse for a redusere energitap fra bygg. Radmannen synes dette er et viktig forslag siden den håndtverksmessige utførelsen er minst like viktig som de energikravene som stilles i byggeprosjekter. Et område innenfor energibruk i bygg som har fått lite oppmerksomhet i planforslaget er brukermedvirkning. Det faktiske energibruket i et bygg er ikke bare avhengig av de tekniske løsningene som er valgt, men også av brukerne av bygget. I Trondheim kommune har vi blant annet prosjektet Strømsparegrisen rettet mot skoler og bamehager. Det er etablert incentivordninger for de skolene/barnehagene som gjennom prosjektet og aktivt innsats bidrar til a redusere energibruken i sitt bygg. Fylkeskommunen har mulighet til a etablere lignende prosjekter tiltak rettet mot sine videregaende skoler. Forbruk, levemater Planforslaget setter et tydelig fokus pa forbrukets betydning for totalt energibruk og klimagassutslipp. Selv om virkemidler for å redusere og endre forbruket i stor grad ligger på andre myndighetsnivåer, er det viktig at kommuner og fylkeskommuner iverksetter tiltak pa dette området. I tillegg har fylkeskommuner og kommuner gode virkemidler i forhold til å pavirke sitt eget Saksfremlegg - arkivsak 09 31880 4 180112/09
Trondheim kommune forbruk/avfall. Planforslaget har i denne sammenhengen flere gode forslag rettet mot fylkeskommunens egen virksomhet og innkjøpspolitikk. Forslagene kan imidlertid med fordel konkretiseres ytterligere. Trondheim kommune har igangsatt et planarbeid for å utvikle en klimanøytral bydel på Brøset. Prosjektet er et nasjonalt pilotprosjekt i forhold til klima- og miljøvennlig byutvikling. Dette er et prosjekt som i tillegg til a finne gode løsninger for miljøvennlig transport, energibruk i bygg og infrastruktur, avfallshandtering og klimatilpasning, også setter fokus på hvordan bydelen kan planlegges slik at det enkleste er å leve miljøvennlig og et lavutslipps-liv. I planarbeidet samarbeider Trondheim kommune aktivt med NTNU SINTEF knyttet til forskningsprosjektet Toward Carbon Neutral Settlements. Klimatilpasning Forslaget til regional energi- og klimaplan har et kort kapittel som omtaler behovet for a tilpasse Trøndelag til de klimaendringer som kommer. Rådmannen støtter at klimatilpasning er en del av en regional energi- og klimaplan. Det gjenstår imidlertid a avklare hvilke konkrete oppfølgingstiltak som fylkeskommunen skal iverksette på dette området. Det er iverksatt flere prosesser pa nasjonalt niva for a styrke arbeidet med klimatilpasning, herunder arbeidet med en offentlig utredning (NOU) som skal framlegges senest november 2010, og prosjekter i regi av programmet Framtidens byer. Konklusjon Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet forslag til en regional energi- og klimaplan. Rådmannen støtter forslaget til ny plan og synes det er bra at fylkeskommunen med dette styrker sin innsats for a møte klimautfordringen. Det endelige forslaget til regional energi- og klimaplan bør imidlertid ha en mer detaljert og konkret beskrivelse av mal og tiltak enn hva som er tilfelle med høringsforslaget. Planforslaget har et klart fokus pa tiltak rettet mot egen fylkeskommunal virksomhet. Rådmannen støtter denne tilnærmingen. Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, 23.10.2009 Hakon Grimstad kommunaldirektør Marianne Langedal miljøsjef Vedlegg - Vedlegg 1: Sammenfatning av fylkeskommunen sitt forslag til regional energi- og klimaplan - Vedlegg 2: Forslag til regional energi- og klimaplan (hele dokumentet) Saksfremlegg - arkivsak 09 31880 I 0112/09
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9000 Beseksadresse: E. C. Dahis g. 10 Saksbehandler lnnvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingunn Skaufel Simensen 73 1992 62 01.10.2009 2008/9350-560 Miljavernavdelingen Deres dato Deres ref. 29.06.2009 200901563-18 Sør-Trøndelag fylkeskommune Postuttak S0R-TRøNUELA(~ F YLKESKOMMUN~ 7004 TRONDHEIM FYLKE~USET Att.: Fagleder Tore Kiste Rådgiver Ktistin Bodsberg SAKS~DOKNr~2~)D (o(~3?- ~ 9 DK~ U Horing - regional plan klima og energi Ser-Trøndelag, tilbakemelding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAKS~EH.; U.OFF.: ARK: Vi viser til fylkeskommunens brev med vedlegg av 29.06.09 og sender med dette over Fylkesmannen i Ser-Trøndelag sine kommentarer til innholdet i regional plan for klima og energi i Ser-Trøndelag. Regionale mål og rammer for arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser er fastlagt i Trøndelagsplanen 2009-201 2. Disse målene danner rammen for arbeidet med den regionale klima- og energiplanen. Fylkespianen slår fast at en betydelig del av reduksjonene skal tas i egen region. Denne regionale planen beskriver hvordan samfunnet i Sør-Trøndelag skal nå fylkespianens klima- og energimål. Med samfunnet i Sør-Trøndelag menes både befollcning, virksomheter og offentlig forvaltning. Fylkesmannen mener at planen gir et godt bilde av hvilke utfordringer vi står overfor, men at muligheter og tiltak for å nå klimamålene kunne vært noe mer konkrete. Det er viktig at klimatiltak ikke går på bekostning av andre vedtatte nasjonal miljømål. Dilemmaer rundt dette er lite belyst og diskutert i planen så langt. De muligheter og utfordringer som er relatert til landbruket, synliggjøres for så vidt bra i planen. Det vises til Trøndelagsplanen i forhold til satsing på bioenergi (kap.3.2). Det vises til at det gjennom prosjekt Kystskogbruket og behandlingen, er satt mål om bioenergisatsing. Bruk av Ire i fylkeskommunale bygg (kap.4.4 Energibruk i bygg) og landbruket er omtalt under kap. 4.5 Næringsvirksomhet, hvor det bl.a. vises til St.meld. nr. 39(2008-2009) Klimau~fordringene - landbruket en del av løsningen. Gjennomføring av prosjektet Kystskogbruk må balanseres i forhold til andre miljømål som biomangfoldmålet og klimamålene. Embetsiedelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbnxk og Miljøvern administrasjonssiab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdehng bygdeutvikling avdeling Telefon 73199008 73199000 73199000 73199000 73199000 73199000 Telefaks 73199101 73199101 73199351 73199301 73199101 73199101 E-post: postmoltak fnist.no Internett. www.f~ Ikesmannen.no st
Vi ser det som viktig at fylkeskommunen er tydelig på hva man skal bidra med i den videre oppfolgrng i forhold til landbruksområdet både i forhold til egen virksomhet og utad. Dette fremstår som litt ut) delig i utkastet. Kap.4.2 Arealpolitikk og kap. 4.3 Transport Arealpolitikk! fortelling kontra matvaresikkerhet her er det to nasjonale mål som kolliderer. Fortetting for å få ned transportmengden fører til at god dyrkamark bygges ned. Dette dilemaet blir ikke diskutert i planen. St. meld. nr. 39 er tydelig på at klimakrisen ikke kan leses uavhengig av matkrisen. I følge FAO må produksjonen av mat være 50 % høyere i 2030, og dobles innen 2050. Norge har i dag en selvforsyningsgrad på om lag 50%. Den norske befolkning vil bli I mill flere i 2030. Andelen av dyrkamark i Norge er på 3%, mens gjennomsnittet i OECD er 40% I forhold til kap. 4.3 Transport, nasjonale føringer, bør NTPs fokus på jordvern synliggjøres. Her påpekes det at valg av utbyggingsstandard har stor betydning for jordvernkonflikter, og at det i de nye vegnormalene fra 2008 er lagt opp til at det bør brukes lavere utbyggingsstandard der det er store konflikter med blant annet jordvern og andre miljøinteresser Arealpolitikk og transport henger sammen og det er et vanskelig tema. Det viste konflikten rundt Torgård i Trondheim. Det er riktig å lokalisere virksomheter og boliger slik at transportbehovet minimaliseres. Dette betyr en lokalisering inntil eksisterende kollektivnett og bebyggelse. Men dette skaper igjen press mot verdifullejordressurser. Spørsmalet blir da om det er riktig å bygge ned verdifull dyrkamark for a na et annet miljømål? Klarer vi oss med kun fortelling? Et alternativ kan være en mer spredt men tett utbygging koblet sammen med et godt kollektivtilbud. Hvis vi prøver å se litt inn i framtida, må det være et mål å gjøre transport mer miljenøytral (uten utslipp). Hva vil i så fall det bety for arealpianlegginga? Det er viktig og ikke gjøre forurensende transport til en konstant faktor i dette bildet. Det er en teknologisk utfordring. Behovet for mat er en konstant faktor. Kap. 4.4 Ener ibruk i bygg og 4.5 Næringsvirksomhet Sør-Trøndelag f~ lkeskommune forvalter totalt ca. 260000ni2 bygningsmasse. Planen fokuserer mye på energieffektivisering bl.a. passiv hus. Dette er viktig, men i tillegg bør ambisjonene om å ta i bruk bioenergi synliggjøres mer konkret under videre oppfølging i kap. 4.4 i forhold til egen virksomhet. Det samme gjelder ambisjoner om bruk av tre i bygg i forhold til egen bygningsmasse. For hver m3 tre som brukes i bygg og erstatter eks. stål, reduseres utslippet med i tonn CO2- ekvivalenter (binding mindre utslipp i produksjonsprosessen). Fylkeskommunen er i dag en viktig samarbeidspartner min. iverksetting av tiltak (bl.a. utviklingsprosjekt). Dette går på eks. støtte til utvildingsprosjekter relatert til tema (eks BioKom). Gjennom St.meld. nr. 39 har Sør-Trøndelag fått en bestilling til oppfølging i forhold til landbruk! klima.
I forhold til tiltak utad bør Fylkeskommunen være ennå tydeligere på en ambisjon om å støtte opp om felles tiltak relatert til landbruk som går på: 1. økt bmding og redusert utslipp av klimagasser i landbruket 2. Bruk av landbrukets ressurser til produksjon av fomybar energi 3. økt bruk av tre i bygg I forhold til pkt. 3 så har Sør-Trøndelag et særlig ansvar gjennom nærhet til tunge FOU-miljø og nærhet til trebyen Trondheim. I tillegg til klimaelementet har vi her et viktig verdiskapingselement. økt bruk av tre i by er viktig for verdiskapingen i skognæringa. Planen sier lite om St.meld.nr. 39 og fylkeskommunens rolle. Det planen sier er at fylkeskommunen skal ha et styrka medansvarfor å støtte opp om klimatiltakpå landbruks og matområdet. I St.meld.nr. 39 blir det synliggjort hvilket stort potensiale som finnes i landbruket i forhold til binding av klimagasser, lagring av karbon og bidrag til fornybar energi. Det er ambisiøse mål, bl.a.: 14 TWh ny bioenergi innen 2020 30% av husdyrgjødsla skal anvendes til biogassproduksjon innen 2020 Kap 5.1 Tilpasninger til klimaendringer Fylkesmannen synes kapitlet som omhandler tilpasning til klimaendringer er bra. Likevel ønsker vi å tilføre følgende tekst under punktet på havnivåstigning på s. 46: Det må tas hensyn tfl estimert havnivåstigning og springflo når det gjelder utvikling av ny bebyggelse i områder som kan være utsatt for dette. Med hilsen ~G5~nteS lkesmann miljøvemdirektør
Notat Til: Fra: STFK Husbanken, Region Midt-Norge Emne: Innspill til regional plan klima og energi Sør-Trøndelag Bakgrunn for notatet Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag er lagt ut pa høring og offentlig ettersyn med uttalefrist 01.10.09. Høringsutkastet er utarbeidet av Sør-Trøndelag fylkeskommune med bistand fra etater og organisasjoner i fylket. Rammen for arbeidet med energi - og klimaspørsmål er lagt gjennom felles fylkesplan, Trøndelagsplanen 2009-20 12. De mest overordnede spørsmalene som tas opp i planen, er: strategiske valg for framtidig energiforsyning i fylket (kap. 3) prioriterte innsatsomrader i et regionalt samarbeid om a redusere utslippene av klimagasser, inkl. forslag til konkrete oppfølgingspunkter (kap. 4) Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding pa disse spørsmalene og pa andre temaer som er omtalt i dokumentet. Endelig planvedtak gjøres pa møte i fylkestinget i desember 2009. Husbankens innspill Husbanken har de siste arene hatt et spesielt fokus på redusert energibehov i boliger gjennom en strategisk satsing for å øke bevisstheten og kompetansen og formidle kunnskap om lavenergiboliger og passivhus til bransjeaktørene og kommuner. I henhold til Plan- og bygningsloven skal Fylkesplanen legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Husbanken ser derfor pa Regional plan klima og energi Sør- Trøndelag som et særdeles viktig insitament ogsa overfor kommunene, for å fa økt fokus og prioritere tiltak for a redusere energibehovet i boliger og bygninger. Pa bakgrunn av dette har vi gjort følgende vurdering av høringsutkastet: Bra oppbygging av planen; konkret i forhold til hvem som skal gjøre hva, og svært ryddig med videre oppfølging pa hvert omrade. En svakhet ved planen er at det ikke er gjennomført beregninger på hvor store utslippsreduksjoner de enkelte tiltakene vil føre til. Bjørn Jenssen Wachenfeldt og Igor Sartori gjennomførte en potensialstudie for Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing. I dette studiet ble det gjennomført en analyse for a undersøke i hvor stor grad en storstilt satsing på passivhus og energieffektiv rehabilitering av eksisterende boliger i Midt-Norge vil redusere det forventede kraftforbruket. Tilsvarende beregninger burde være mulig a gjennomføre for Sør-Trøndelag og legges til grunn for målrettede og prioritert tiltak i planen. Vi ser at Fdv-consult har utredet mulige utslippsreduksjoner gjennom redusert energibruk i STFKs bygninger. I planen bør det oppfordres til kommunevise utredninger av samme art. Pkt. 3.2. Energiøkonomisering: Et noe uklart kapittel. Burde heller bruke begrepene energieffektivisering og energibehov i stedet for hhv. energiøkonomisering og energitap. Presiser gjerne hva slags muligheter man har til a palegge energiløsninger, jfr nye byggeforskrifter. Pkt. 3.3. Hva slags energiproduksjon: Begrepet miljøvennelig energi mangler en tydelig definisjon. Pkt. 4.4. Energibruk i bygg. Bakgrunn: Enkelte fordeler er nevnt: direkte reduksjon i utslipp av klimagasser, reduksjon av totalt energibehov og frigjøring av høyverdig elektrisitet til andre formål
enn oppvarming. Energitiltak i bygg har ogsa andre fordeler som burde nevnes, eksempelvis: bedre inneklima (reduksjon av kaldras fra vinduer og reduksjon av kaldstråling fra vegger/taklgulv gjør at man kan senke lufttemperaturen uten at det går ut over termisk komfort; lavere lufttemperatur gir bedre inneklima), termisk komfort (stabil og kontrollert innetemperatur), mer stabile og lavere driftsutgifter, energisikkerhet (en bolig med lavt oppvarmingsbehov vil ikke være like sarbar mht innetemperatur ved bortfall av strøm), lavere radonkonsentrasjoner (pga. bedre tetting og mindre undertrykk). Pkt. 4.4. Energibruk i bygg. Nasjonale føringer: Her bør flere departementer nevnes, jfr. Ansvarlige departementer for satsningsomrade 2 Redusere behovet for energi i bygningsmassen i Miljøhandlingsplanen. I tillegg til Enova bør ogsa Husbanken og BE nevnes. Annet som kan nevnes her er for eksempel Lavenergiprogrammet, Byggemiljø, Fremtidens byer m.m. Siste setning i siste avsnitt kan fjernes siden dette vil være foreldet før planene er vedtatt: Foreløpig er det mulig a energimerke boliger i to omrader i landet,... Pkt. 4.4. Videre oppfølging. Vi synes det er positivt at planen vektiegger kompetansebehov og kompetanseoppbygging, og spesielt egen bestillerkompetanse, som viktige oppfølgingspunkter for å sikre gode vurderinger, mai og tiltak. Trondheim 30.09.2009 Lene Frosthammer Husbanken Region Midt-Norge
-, I. ~-Noerhte-Trønde1agen båatsoe-burriej reereme Re driftsforvaltningen Nord-Trøndelag N ~ ~ SOR~ - ~ SAK~~ 19IJKT.20rj9 S~<SE3L~- Sør Trøndelag fylkeskommune ~ ~ 7004 TRONDHEIM - - Dy.buerkiestiDeres ref M~I.buerk,estJVår ref: Bieffie/Dato: 2009/2615 /16043/2009 AHAJ 480 14.10.2009 Regional plan klima og energi Ser-Trøndelag - heringsuttalelse Reindriftsforvaltningen har mottatt Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag på høring. Fnsten for å sende inn høringsuttalelse til planen er satt til 1.10.2009 Reuidnftsagronomen i Nord-Trøndelag har vært i kontakt med deres Kristin Bodsberg og fatt en noe utsatt frist Denne uttalelsen er en felles uttalelse for Reindriftsforvaltningen Nord- Trøndelag og Reindriftsforvaltningen Ser-Trnndelag/ Hedmark. Klimapolitikk og bærekraftig utvikling har ~tt en franitredende plass i felles fylkespian. Og gjennom Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag følger en opp den satt ramme og begynner å peke ut noen sentrale satsingsområder. Reindriftsforvaltningen anser planen å være et godt grunnlag for videre diskusjoner og vil spesielt fremheve de elementer som omtales i forbindelse med arealpolitikk og senere videre oppfelging av dette. Reindriften drives på naturens premisser og er generelt sårbar i forhold til ytre påvirkninger Dette omfatter både naturlige påvirkningsfaktorer som klima og rovdyr, men også menneskelige faktorer som arealinngrep og forstyrrende aktiviteter. Generelt kan en si at klimaendringer vil kunne få betydning for tilgang, kvalitet og kvantitet av beite, men også for blant annet områdebruk, flyneveier og flyttetidspunkter, kalvingsland og insektstress. Hvorvidt endringene er mest positive eller mest negative for reindriften, vil variere mellom områder, avhengig av regionale og lokale forhold. samt når og hvordan området brukes av reindriften. Sammenhengene er komplekse og vil være vanskelige å forutsi. I et føre-var-perspektiv vil det derfor være viktig å sikre både en bærekraftig ressurstilpasning og et best mulig arealgrunnlag, som kan gi næringen den nødvendige robusthet og fleksibilitet til å tilpasse seg klimaendringer. Reindriften er en arealavhengig næring og må ha tilgang på alle årstidsbeiter. Presset på reindriftens arealer har imidlertid økt som følge av økt velstand og samfunnsutviklingen generelt. Reindriften som særskilt og tradisjonell samisk næring og kulturform bygger i dag på sedvane og bruk i alders tid, og har særskilt rettslig vern, jf. Grunnlovens 110 a og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter. Reindriftsforvaltningen anser reindriftens utfordringer tatt på alvor i fremlagte plan og mener videre at planen vil kunne være med på å støtte opp under en viktig satsing på området Herunder spesielt behovet for å sikre næringen et best mulig arealgrunnlag. Md, en ~ 0 i ftsagronom Dyredaeffan tellefovnezs~aksbehandlers telefon 74138052 Adresse - Adresse Tellefovne - Telefon Telefoicse - Telefaks 7760 Snåsa 74138050 www.reindrift.no 74138051