C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål 2014-2024

C: Handlingsplan for 2014 og prioriterte mål 2014-2024 Utbetalinger fra KNF er bare et av flere virkemidler kommunen kan benytte i næringsarbeidet. Det vil være fornuftig å ha et lengre perspektiv enn et år på en handlingsplan. Rådmannen har derfor, på anmodning fra Drangedal Næringsråd, utarbeidet en mer langsiktig plan for bruk av kommunale virkemidler på næringsområdet. C.1 Innledning I næringsarbeidet er det behov for en rettesnor for de årlige handlingsplanene. Ved å feste blikket 10 år fram vil det bli bedre retning på næringsarbeidet. Planen tar utgangspunkt i hva som realistisk kan gjennomføres. Å prioritere er et nøkkelord. Det må følge penger og ressurser med planen. Ellers blir det fine ord og god vilje. Like viktig som penger, er involvering og eierskap fra de som kan bidra til å oppnå resultater. Det har liten hensikt å lage en plan for andre enn de som omfattes av planen. Teorien sier at for å lykkes med en plan må de som omfattes av planen føle eierskap og: 1. Kjenne til målet 2. Vite hvordan kunne påvirke målet 3. Vite hva status er under marsjen 4. Føle ansvar for resultatet For å lykkes med dette må man få til følgende: 1. VELGE Klare å definere de viktigste målene 2. FOKUSERE Klare å holde fokus på de påvirkbare måldriverne 3. LAGE Klare å lage en inspirerende resultattavle (jevnlig rapportering) 4. SKAPE Klare å skape en rytme av ansvar C.2 Forankring og omfang for planen C.2.1. Roller og eierskap Drangedal kommune har Strategisk Næringsplan for Grenland som overordnet næringsplan, og i sak om et felles IKS for næring i Grenland, er det vedtatt at kommunene ikke skal utarbeide egne næringsplaner. Det er likevel behov for å ha et lokalt fokus. Dokumentet bør derfor få et mer nedtonet navn enn Næringsplan for Drangedal. Drangedal Næringsråd ba i sitt andre møte Rådmannen rullere eksisterende Næringsplan. Næringsrådet ønsket å være referansegruppe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at Drangedal Næringsforening skal uttale seg og være høringsinstans når kommunen utarbeider næringsplaner. C.2.2 Ambisjonsnivå Målet har vært å lage et enkelt og anvendelig styringsverktøy, ikke en vitenskapelig forskningsrapport. Planen skal være realistisk gjennomførbar og basere seg på erfaringer og realistiske forventninger om tilgang på ressurser. Erfaringer fra nesten 10 år med Drangedal

Næringsselskap AS, gir en pekepinn på hvor mye kommunen kan forvente å oppnå hvert år. Næringsplanen er en plan for utvikling, med behov for å prioritere for å oppnå effekt av innsatsen. Normal virksomhet og tjenester fra kommunens side i forhold til næringsvirksomhet omtales i liten grad i planen. C.2.3 Valg av strategi for næringsutvikling Planen legger opp til at i Drangedal skal næringsutvikling skje i bedriftene og på deres premisser. Planen tar utgangspunkt i det næringslivet vi har, de bedriftene vi har og den økonomiske virkeligheten vi har i Drangedal. Kommunens rolle er å legge til rette for utvikling, komme med gode råd og yte bistand. Samspillet og samarbeidet vektlegges. Den motsatte strategien ville være at kommunen satte seg i førersetet og tok på seg lederansvaret for å utvikle næringslivet. C.2.4 Kilder - tallbakgrunn Drangedal kommune: 4200 Kommuneplan for Drangedal 2007 2012. Grenlandsrådet/ Vekst i Grenland: Strategisk Næringsplan Grenland 2012 2015. NAV: Næringsliv Telemark og Drangedal, utvikling i ledighet og prognose mars 2013. Brønnøysundregistrene: Aktive bedrifter i Drangedal mai 2013. Brønnøysundregistrene: Alle virksomheter i Drangedal mai 2013. Telemarksforskning: Næringsutvikling og attraktivitet i Drangedal 2011. Telemarksforskning: Regional analyse Grenland (spesielt desember 2012). Enger, Bøgh Holmen, Fjose: Ringvirkningsanalyse av reiselivsnæringen i Sirdal. Stein Birger Johnsen: Destinasjonsutvikling i en positiv spiral. Christian Sørhaug og Knut Vareide: Livsstilsmigrasjon, livsstilflytting som ressurs og utfordring i distriktskommuner. Grimsrud og Aure: Tilflytting for enhver pris? En studie av tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner. C.2.5 Omfang for planen Næringsplanen for Drangedal er en plan for det som ofte benevnes som øvrig næringsliv i kommunal sammenheng. Landbruk og skogbruk er bare delvis omfattet av planen. Tradisjonelt landbruk og skogbruk omfattes av egne ordninger, men virksomhet som grenser til landbruk og skogbruk vil være en viktig del av planen. Som eksempel kan nevnes hyttebygging, videreutvikling av gårdsprodukter, opplevelser, gårdsturisme osv. C.3 Fakta situasjonsbeskrivelse Det tas utgangspunkt i Telemarksforsknings pyramide med de tre B-ene, bedrifter, besøk og bosetning. Like viktig som å beskrive fakta omkring de tre B-ene, er å beskrive sammenhengen mellom dem, og hvordan de påvirker hverandre. C.3.1.1 Bedrifter - næringsliv I Drangedal er det totalt 921 registrerte virksomheter. Av disse er 873 private. Brønnøysund opererer med 123 private virksomheter med forretningsmessig aktivitet. Dette tallet gir ikke et fullstendig

bilde av næringslivet i Drangedal i 2013 pga. noen feilkilder. Det har derfor vært behov for å gå ned i hver enkelt bedrift for å få et riktigere bilde. Av de 873 er det et flertall av virksomheter som er oppført med 0 eller 1 ansatte. Det gjelder hele 789 av dem. Kategorien en ansatt, er svært sammensatt. Her finner vi selvstendige håndverkere og andre personer som har registrert et firma. Mange er under kategorien landbruk, der virksomhetseier har annen jobb eller er pensjonist. Å være registrert som sysselsatt i en virksomhet er altså ikke det samme som årsverk. C.3.1.2 Oversikt over antall av private bedrifter i ulike størrelser Virksomhet med mer enn 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 25 og 50 ansatte 1 Virksomheter med mellom 15 og 25 ansatte 3 Virksomheter med mellom 10 og 15 ansatte 9 Virksomheter med mellom 5 og 10 ansatte 11 Virksomheter med 2 til 5 ansatte 58 Virksomheter med 1 ansatt 281 C.3.3 Oversikt over antall sysselsatte i Drangedal i ulike virksomheter Antall virksomheter Antall ansatte Offentlig Kommunen med DKE 17 450 Lensmannen 5 Tannhelse 3 NAV 8 Drangedal Produkter AS 6 Kirkelig Fellesråd 9 Drangedal Næringsselskap AS 2 Totalt offentlig 483 Privat 2 eller flere ansatte 83 530 Antall 0 og 1 ansatte / 25 % ansatt-faktor 789 198 Totalt private 728 Merk: I denne oversikten er Drangedal Everk KF, lagt inn som en næringslivsbedrift og de ansatte regnes derfor ikke inn i oversikten som offentlig ansatte. Tallene i statistikkene over sammenlignes og kvalitetssikres mot Telemarksforsknings tall i analyse for Drangedal i 2011. Deres tall er basert på SSB-tall for 2009. Offentlig Privat Offentlig administrasjon 60 Bygg/anlegg 138 Undervisning 102 Forretningsmessige tjenester 60 Helse/ omsorg 310 Handel 156 Annen offentlig virksomhet 33 Hotell-restaurant 70 Industri 40 Primærnæring 114 Privat tjenesteyting 61

Transport 84 Total 505 723 Tallene samsvarer godt og gir en grei oversikt over arbeidsplasser og næringsliv i Drangedal. C.3.1.4 Her er en oversikt over private virksomheter med mer enn 10 ansatte. Drangedal Bilruter Rutetransport 64 Flom AS 27 Drangedal & Tørdal Sparebank 19 Drangedal Everk KF 18 Holte Gård 18 Idunns Mathus AS 15 Bunnpris AS 12 Drangedal Bilruter AS (Administrasjon, stab) 12 KV Bygg 11 Lindkjenn transport AS 11 Statoil Drangedal AS 11 Point AS 10 Sagodden kro AS 10 Coop Drangedal AS 10 Bedriftene er gjennomgående små i Drangedal. Kun en virksomhet har mer enn 50 ansatte og kun en til har over 25 ansatte. Det er totalt 6 bedrifter som har mer enn 15 ansatte og 14 totalt som har mer enn 10 ansatte. Av disse er 4 i konsernet Drangedal Bilruter AS. Det er 25 bedrifter som har mellom 5 og 10 ansatte. Det utgjør totalt 164 ansatte. (Merk: I statistikken skilles ledelsen fra øvrige ansatte i bedriften. Det kan medføre at noen bedrifter med lokal ledelse føler det mangler en eller to.) C. 3.2 Besøk - besøksnæringen C.3.2.1 Hytteturismen Besøksnæringen knyttes til begrepet reiseliv. I Drangedal er den såkalte hytteturismen dominerende. Det er registrert 1026 fritidsboliger i Drangedal. De siste 10 år er det bygget 355 nye. Tall som benyttes når det gjelder å beregne verdien av dette, viser at hver fritidsbolig kan representere en lokal verdiskaping på 70.000 i året. 1000 hytter kan altså årlig legge igjen 70 millioner kroner i bygda. Studier av ringvirkninger i Sirdal viser at 3 av 4 kr som besøkende legger igjen i kommunen, kommer fra de som bor i fritidsbolig. 1000 hytter representerer en investering på 2 mrd. Kroner. Dette er kapital som kommer inn i kommunen utenfra. Generelt utgjør sysselsetningen fra virkningen av reiseliv 40 % for en distriktskommune som vår. Utbygging av infrastruktur og andre kommunale tilbud som skjer som følge av reiselivet, kommer innbyggerne i kommunen til gode. Reiselivet bidrar med å opprettholde bosetningen, og erstatter til dels arbeidsplasser i landbruk og skogbruk. De som eier hytter i en kommune, kan bidra positivt med kompetanse.

C.3.2.2 Besøksnæringen i Drangedal I vedtatte planer kan det bygges mer enn 1000 nye hytter i Drangedal, de fleste av disse er såkalt høystandard. Gautefallområdet har kommet lengst i forhold til utbygging, og det er lagt til rette for at utviklingen kan fortsette. Langs Toke er utviklingen i gang. Tre hyttefelt har kommet relativt langt, mens andre er i en startfase. Det er godkjente reguleringsplaner for hytter i Tørdal og Kroken. De fleste besøk knytter seg til overnatting på private hytter. Ut over det er besøk spredd på ulike reisemål som: private boliger, besøk hos venner og kjente, leiropphold, camping, utleiehytter, bedriftshytter, hotell, leiligheter med tilbakeleieavtale (Gautefall), skogshusvære, Bed & Breakfast osv. Drangedal har i tillegg dagsturister, spesielt i forhold til Gautefall Skisenter, men også noe i forhold til andre reisemål i Drangedal. Gautefall Skisenter AS er et relativt stort alpinanlegg i Telemarkssammenheng, og bidrar til å trekke mange dagsturister til Drangedal i tillegg til de som overnatter. Fjelltun leirsted tilbyr overnatting og aktiviteter. Gautefall Biathlon tilbyr aktiviteter og arrangementer. Det er organisert løypekjøring vinterstid og sommerløyper for turgående. Gode tilbud på Gautefall vurderes som avgjørende for å få solgt hytter, og for å få hytteturistene til å bruke tid i Drangedal. Videre er det mulig å overnatte flere steder som tilbyr overnatting eller bed & breakfast. Det utvikles en rekke mindre tilbud når det gjelder mat og opplevelser som baserer seg på besøkende. De som høster størst gevinst av besøk i Drangedal er butikker, bensinstasjoner og håndverkere. Hovedtrekket er at tilbudet rettet direkte mot besøkende er lite. Det er kun Gautefall Skisenteret AS som er åpent hver dag i sesongen. Øvrige virksomheter har bare åpent i helger eller på bestilling. Det er grunn til å tro at omsetningen fra hver hytte er vesentlig lavere i Drangedal enn de 70.000 som er potensialet. Drangedal har en klar rolle som vinterdestinasjon, mens resten av året er famlende og uklar. Sannsynligvis er fred og ro og natur det som i størst grad trekker besøkende. C.3.3 Bosetning - bostedsattraktivitet Det er en klar sammenheng mellom inn og utpendling og bedriftsattraktivitet. Det er viktig for bosetningen at det finnes arbeidsplasser i rimelig nærhet til bostedet. Kommunegrenser har ingen betydning, mens følelsen av å kunne velge mellom flere jobber, betyr mye. Drangedøler har tradisjonelt vært vant med å pendle til jobb og trenden er økende. I dag er det som kalles pendling mer å regne for lang arbeidskjøring, mens det i tidligere tider oftest var uke-pendling og lenger. Det er verd å merke seg at i statistikk defineres pendling som å krysse en kommunegrense, og ikke hvor lang tid man bruker på å komme på jobb. Selv i byområdene er et flertall pendlere, slik at netto ut og innpendling i en kommune gir et mer fornuftig bilde. Oversikt over hvor drangedølene pendler Kragerø 219 Skien 166 Porsgrunn 124 Oslo 85 Bamble 31

Sokkel 28 Nissedal 25 Bærum 17 Andre dvs. øvrige nabokommuner og verden for øvrig. (Tallet er ikke nøyaktig) 55 Total utpendling i 2009 Ca 800 Antallet som jobber utenfor Drangedal er høyere enn tallet på de som jobber i private virksomheter i Drangedal. Det er videre grunn til å anta at de som pendler ut av kommunen i større grad kan regnes som årsverk enn det som er registrert som ansatte i virksomheter i Drangedal. Det er viktig å erkjenne at den store utpendlingen muliggjør det store antallet offentlige ansatte. Når det gjelder innpendling til Drangedal er den liten, 24 fra Skien og 48 fra Kragerø i 2009. Fra andre kommuner minimal. Det er grunn til å anta at innpendlingen fordeler seg relativt jevnt på offentlig og privat sektor. Ved å gå ned i enkeltbedrifter, ser vi at noen bedrifter er registrert i Drangedal, men har ansatte og virksomhet utenfor kommunen. De kan komme på statistikken som pendlere inn til oss. Det er videre bedrifter som er registrert i andre kommuner, som har faste ansatte i Drangedal. Da regnes de som pendlere, men jobber i heimbygda likevel. Mange pendlere gir ekstra kjøpekraft, noe som kommer lokalt næringsliv til gode. De fleste bedriftene leverer varer og tjenester til egne innbyggere eller besøkende i Drangedal. Et fåtall bedrifter, kanskje 10, har hovedvekten av sin omsetning fra kunder utenfor egen kommune. Drangedal er rangert blant de 10 dårligste kommunen i NHOs såkalte nærings NM. Drangedal har få ansatte i privat sektor og lav lønnsomhet i bedriftene. Samtidig viser statistikken at det er attraktivt å bo i Drangedal. Selv om hovedtrenden er at folk flest flytter til sentrale strøk, viser forskning at noen velger å flytte mot strømmen. Det i stor grad mennesker som gjør bevisste valg i forhold til livskvalitet, interesser og sjølrealisering. Mange av disse er resurssterke og innovative mennesker som bidrar til å starter bedrifter og tilfører bygda ny kompetanse. C.3.4 Konklusjon: Innbyggerne i Drangedal kan i forhold til jobb plasseres i tre relativt jevnstore grupper: Offentlig ansatte (505), ansatte i private bedrifter (723) og personer som pendler ut av kommunen (800.) Skulle pendlerne flytte fra bygda ville altså både antall offentlig ansatte, og antall ansatte i private bedrifter gått dramatisk ned. De 14 bedriftene med mer enn 10 ansatte har alle vokst de siste årene, og noen av dem har kommet til de siste 10 år. Blant bedrifter mellom 5 og 10 ansatte finner vi flere som er i vekst, og som forventer å vokse i årene som kommer. Hva er så til hinder for vekst og utvikling i privat sektor? Det er fire måter næringslivet kan vokse på: 1. Folketallet øker (og handler mer hos våre bedrifter) 2. Vi får flere besøkende (og de bruker mer penger hos oss) 3. Våre bedrifter omsetter mer utenfor bygda. 4. Offentlige oppgaver overføres til private. C.4 Utfordringer i forhold til vekst og utvikling C.4.1 Utfordringer i forhold til vekst og lønnsomhet

Det blir færre innbyggere i Drangedal. Vi trenger fler besøkende som bruker mer penger i Drangedal. Våre bedrifter må vokse utenfor bygda. Kommunen løser for mange oppgaver i egen regi. C.4.2 Kompetanseutfordringer Det er vanskelig å rekruttere riktig arbeidskraft. Bedriftene har problemer med å omstille seg. Vanskelig å rekruttere lederkompetanse til administrasjon og styre. C.4.3 Arealutfordringer Uforutsigbarhet i forhold til ekspansjon. Uvilje mot å ta i bruk de mest attraktive arealene. C.4.4 Attraktivitetsutfordringer Gautefall sliter med ryktet. For få kommersielle tilbud som trekker besøkende. Ungdom mener Drangedal er uspennende. C.4.5 Kapitalutfordringer og risikovilje Det er for liten tilgang på risikokapital. Generelt for lite optimisme. Mange bedrifter har nådd en kritisk størrelse. C.4.6 Boligmarkedsutfordringer For lav markedspris ved salg. For liten tilgang på eldre leiligheter. Det mangler motorer for utbygginger. C.4.7 Konkurranseutfordringer Handelslekkasje og sterk konkurranse utenfra. For lange beslutningsprosesser. Konkurranse fra useriøse C.4.8 Forholdet samfunn - næringsliv Generelt svak kunnskap om næringsliv. Næringslivet tar i liten grad sjøl samfunnsutvikleransvar. For få gründere og gründermiljøer C.4.9 Hvor mye betyr egne valg? Det er begrenset hva en kommune selv kan gjøre for å påvirke utviklingen: Den påvirkes i hovedsak av strukturelle forhold, som er et resultat av et steds beliggenhet, folketall, avstand til by, vei, jernbane, landsdel osv. En kommune kan gjennom riktige valg endre utviklingen i positiv retning i noen grad. Politiske avgjørelser i regionen betyr mest. Over en 10-årsperiode, vil riktige valg kunne bety en betydelig forskjell. C.5. Prioriterte mål for næringsarbeidet 2014 2024 I det praktiske arbeidet med å nå målene, er å finne riktige virkemidler viktig. Mål og virkemidler blandes ofte sammen. Virkemidlene skaper gjerne mer debatt enn målene, fordi

de er konkrete. Et begrep heter beredskap for flaks. Tilfeldigheter er undervurdert i næringsarbeidet, og det er viktig å kunne håndterer en mulighet raskt, om denne skulle oppstå. De 10 målene er: 1. Utvikle Gautefall som viktig reisemål i Telemark. Prioritere tiltak som fører til økte investeringer i hytter og virksomheter som styrker Gautefalls attraktivitet 2. Utvikle den lokale reiselivsorganiseringen. Styrke markedsføringen av Gautefall spesielt og Drangedal generelt 3. Framstå som et attraktivt og tiltrekkende bosted for folk med ideer og innovative evner 4. Få til et større næringstiltak hvert år, et av regional betydning hvert tredje. Disse bør kvalifisere til støtte fra det regionale virkemiddelapparatet 5. Styrke en ledende posisjon når det gjelder lokal mat 6. Ha tilgjengelige næringsarealer og lokaler for bedriftsetablering, herunder IT-bedrifter 7. Ha ambisjon om å få til nyskaping innen fornybar energi og miljøteknologi 8. Skape arena og møteplasser for næringslivet og mellom politikk, samfunn og næringsliv 9. Til enhver tid fokus på et tiltak innen vei/ samferdsel som løftes fram regionalt for å bli løst 10. Bidra til bedriftsklyngeetablering, sammenslutning av bedrifter, samarbeid, omstrukturering, knoppskyting og kompetanseheving som styrker konkurransekraften