Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Årsrapport 2001 Overordnet mål for virksomheten Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et selvstendig rådgivende organ for Utdanningsog forskningsdepartementet (UFD) i saker om samarbeid mellom hjem og skole. FUG skal arbeide for et godt samarbeid mellom hjem og skole, styrke foreldrenes engasjement i grunnskolen og ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. Styringsdokumenter for FUGs virksomhet er - Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) - Opplæringslova og Forskrift til Opplæringslova - St. prp. nr 1 - Tildelingsbrev til Foreldreutvalget for grunnskolen - St meld nr 14 (1997 98) Om foreldremedverknad i grunnskolen - FUGs plandokumenter Organisering Som en følge av St meld nr 14 (1997 98) Om foreldremedverknad i grunnskolen og Innstilling S nr 117 (1997 98) er FUG fra og med 01.01.99 organisert som et eget forvaltningsorgan. Det er avdeling for kompetanse og arbeidsliv (KA) i Utdannings- og forskningsdepartementet som har etatstyringsansvar for FUG. Det har vært avholdt to etatstyringsmøter i løpet av året, 13. juni og 10. desember. Saker som har vært tatt opp på møtene er bl. a. budsjett, årsrapport, rammebetingelser for utvalget, satsingsområder og mål, skolering av foreldrerepresentanter (jf. Innstilling S nr. 12 (2001-2002)), samarbeid med Læringssenteret, foreldremedvirkning i forsøks- og utviklingsarbeid, verdiformidling i skolen og barn og unges bruk av Internett. Opplæringsavdelingen, primært seksjon for innhold og utvikling (OaI), har det faglige samarbeidet med FUG i tillegg til Læringssenteret. Det er etablert rutiner for samarbeid med OaI. Prioriterte oppgaver for FUG i 2001 Resultatmål: - Iverksette tiltak for at foreldre med barn i grunnskolen får informasjon, rådgivning og veiledningsmateriell om skole- og oppvekstmiljø, herunder gjennom økt satsning på Internett-baserte løsninger Informasjon til og kommunikasjon med brukerne har blitt ivaretatt gjennom Foreldrekontakten, Foreldreaksjonen 2001, FUG-INFO, FUG-publikasjonene, utviklingsprosjektet hjem-skolesamarbeid, FUGs hjemmeside på Internett, kurs- og foredragsvirksomhet og, ikke minst, gjennom rådgivningsvirksomhet. Dette året har hovedsatsningen vært på Foreldreaksjonen "Barn kommer ikke i reprise", og mye ressurser har gått med til å gjennomføre den. 1
Nedenfor gir vi en beskrivelse av de enkelte tiltakene innenfor hovedmålet informasjon, rådgivning og veiledningsmateriell om skole og oppvekstmiljø. Foreldrekontakten FUGs informasjonsblad, Foreldrekontakten, kom i 2000 ut med 4 nummer. Foreldrekontakten nr. 4-2001 markerte at FUG i 2001 har 25-årsjubileum. Foreldrekontakten er utvalgets viktigste informasjonskanal til foreldre med barn i grunnskolen. Det trykkes nå i 121 000 eks og sendes til alle klassekontakter (2 i hver klasse), alle klassestyrere og til en rekke andre enkeltpersoner, instanser og organisasjoner. Foreldrekontakten er en av FUGs viktigste satsninger. 4 nummer av Foreldrekontakten koster ca. 1.3 millioner, da er både lay-out, trykking, pakking og porto inkludert. FUG har ingen systematiske tilbakemeldinger om hvorvidt alle målgruppene mottar bladet eller i hvilken grad det blir lest og brukt. Vi mottar enkelthenvendelser om justering av antall, ønske om å få bladet til alle foreldre, henvisninger til artikler, m.m. FUG mener det er en stor mangel i systemet at ikke alle foreldre med barn i grunnskolen kan motta skriftlig informasjon fra FUG. FUG ønsker at Foreldrekontakten kan sendes til alle foreldre. Dette vil i så fall være et supplement til FUGs IKT-satsning. Av økonomiske grunner vurderer FUG å redusere antallet utgivelser fra fire til tre. FUG vurderer å evaluere om Foreldrekontakten når målgruppen og om bladet anses å ha nytte for målgruppen. Det er viktig å sikre at alle foreldre får informasjon, noe vi vet systemet ikke ivaretar i dag. FUG kan utarbeide informasjonsmateriell, men må samarbeide med LS og UFD også økonomisk. Skolenes FAUer, i samarbeid med rektor, kan pålegges oppgaver om informasjon og skolering av foreldre. FUG har tidligere tatt opp et slikt tiltak med UFD. FUG mener skolesystemet i stor grad svikter sin oppgave i å informere foreldre. Når så er tilfelle, må FUG ta på seg ansvaret og oppgaven. FUG ønsker å drøfte dette forholdet med departementet. FUG-materiell Nye hefter I St meld nr 14 (1997 98) er det foreslått ulike tiltak for å bedre samhandlingen mellom hjem og skole. Bl. a. er det anbefalt å utvikle informasjons- og rettledningsmateriell til foreldre på områder som er særlig viktige for foreldrene. På grunn av knappe ressurser er det bare utarbeidet ett nytt hefte og en ressursperm i 2001: - Medlem av FAU - hva nå? - Ressursperm for kommunale foreldreutvalg (KFU-permen) Reviderte hefter På grunn av at nytt lovverk (opplæringslov og forskrift) for skolen trådte i kraft 01.08.99, har det vært nødvendig å gjennomgå alle FUGs publikasjoner med henblikk på revisjon. Følgende hefte er revidert i 2001: - Konfliktløsning i skolen 2
FUG hadde i 2001 et inntjeningskrav på 206 000 kroner for salg av materiell. Foreldremedvirkning og hjem-skolesamarbeid er lov- og forskriftsfestet, og FUG er av den oppfatning av informasjons- og veiledningsmateriell til foreldre må være gratis. I 2001 hadde FUG en inntekt på kr. 264.000. FUG mener det må satses langt mer på markedsføring av informasjonsmateriell uansett om det er gratis eller ikke. Skoleeiere og skoleledere må bidra til at materiellet blir formidlet til foreldre. Det prinsipielle med inntektskrav og salg må drøftes med departementet. Samarbeid med andre organisasjoner og departement - FUG-deltakelse i arbeidsgrupper, referansegrupper o. l. Kontakt og samarbeid med organisasjoner og andre ivaretas gjennom FUGs deltakelse i ulike arbeids- og referansegrupper. En oversikt over grupper der medlemmer av utvalg og sekretariat deltar, står på side 7. Oversikten viser at FUG er representert i mange grupper. Utvalget syns dette er svært positivt, og det viser at foreldre, representert ved FUG, i økende grad tas på alvor. FUG opplever imidlertid at det i mange tilfeller er problematisk å få gehør for brukernes synspunkter. FUG beklager at utvalget ikke har fått representasjon i det offentlige utvalget som skal vurdere det 13-årige utdanningsløpet. FUG på Internett FUG har etablert egen hjemmeside på Internett med informasjon om FUG, oversikt over publikasjonene og aktuelt stoff om samarbeid mellom hjem og skole. Materiell kan nå bestilles direkte fra nettet. Både Foreldrekontakten og FUG-INFO legges ut på nettet så snart nye nummer foreligger. Siden har følgende adresse: http://fug.subnett.no Det ble etablert en egen hjemmeside for Foreldreaksjonen 2001: http://www.fug.no Her var det informasjon om aksjonen, oversikt over deltakere, og informasjon fra dag til dag om hva som skulle skje. IKT-prosjekt FUG har fått innvilget midler fra UFD til et to-årig prosjekt for å etablere et Elektronisk foreldrenettverk fra kap. 249, post 21, prosjekt nr. 40340 og kap. 228, post 21, prosjekt nr. 65099. Prosjektmedarbeider ble tilsatt 01.12.01, og prosjektstart ble forskjøvet fire måneder. FUG ba derfor om at prosjektavslutning blir forskjøvet tilsvarende og tildelingen justert deretter. Hovedmålet med prosjektet er å gi foreldre støtte til å ivareta sin rolle i skolen gjenom en godt tilrettelagt og lett tilgjengelig kunnskapsbase. Gjennom denne basen vil FUG også gi foreldre arenaer for drøftinger og erfaringsutveksling. Fram til i dag har FUG hatt en hjemmeside som ikke utnytter de mulighetene nettløsninger gir. FUG er svært glad for at departementet har gitt oss muligheter for å utvikle et Elektronisk ForeldreNETTverk. Ny nettløsning vil gi oss muligheter til å nå flere foreldre direkte med en forbedret formidling og kommunikasjon. 3
Oppsummering FUG mener, med støtte fra lederne i kommunale foreldreutvalg, at alle foreldre med barn i grunnskolen må få god informasjon. Systematisk og helhetlig informasjonsarbeid må sikres. FUG må fortsatt ha en sentral rolle i utarbeidelse og spredning av informasjon, men kan ikke med en liten stab og liten økonomisk mulighet - stå for denne oppgaven alene. Erfaringene fra FUGs utviklingsprosjekt og fra kontakt med en del SU-kontorer, viser at informasjon ikke når frem i god nok grad. I tillegg til å jobbe gjennom utdanningssystemets ulike nivåer, må det finnes nye måter å markedsføre informasjonen på. Utviklingsprosjektet har gitt oss erfaringer som bidrar til utarbeiding av enda bedre tilrettelagt materiell. Departementet må bidra til å sikre at skoleeiere følger opp sine oppgaver innenfor dette feltet. Informasjon til og skolering av foreldre må sikres innenfor kommunenes planarbeid. Resultatmål: - Arbeide for å gi foreldre økt kompetanse om barnas skole, hjemskolesamarbeid og rollen som tillitsvalgte foreldre - Bidra til å styrke skolenes kompetanse på området hjem-skolesamarbeid Kurs- og foredragsvirksomhet Både FUG-medlemmer og ansatte i sekretariatet har i løpet av året hatt en omfattende kursog foredragsvirksomhet på skoler og i kommuner og fylker over hele landet. Utvalg og sekretariat blir stadig oftere kontaktet av foreldre og ansatte på skole- og kommunenivå som ønsker ressurspersoner til å holde kurs og foredrag, delta i debatter, bistå ved etablering av kommunale foreldreutvalg osv. Det er allikevel umulig å imøtekomme alle ønsker om kurs- og foredragsvirksomhet. Det er sterkt ønskelig med mer ressurser til denne type virksomhet. FUG har tatt opp med departementet om det lar seg gjøre å skaffe inntekter gjennom salg av kurs. Departementet lovte å undersøke dette. FUG ønsker en langt sterkere satsning på skolering av foreldre. KUF-komiteen gir også pålegg om en slik satsning. FUG mener det må utdannes et eget skoleringskorps og har ønsker om å etablere en slik ordning. FUG ser at skoleeiere ikke gjør denne oppgaven selv, derfor trengs det et fortsatt press mot kommunene. Det trengs en sterkere foreldreorganisering på kommunenivå, og rutiner for jevnlig skolering av foreldretillitsvalgte. Både KFU og FAU vil og bør kunne ha oppgaver og ansvar i skoleringsarbeid. I påvente av at kommunene følger opp sitt ansvar, har FUG en utøvende rolle i dette arbeidet i dag. FUG kan imidlertid ikke imøtekomme etterspørselen etter denne type tjenester. FUG vurderer å bygge opp et ressurskorps etter modell fra den irske foreldreorganisasjonen. Selv om skoleeier styrker skoleringsoppgaver, mener FUG at foreldre også må lede skolering det gir legitimitet til skoleringen. Kompetente og aktive foreldre er også viktig for lokalsamfunnet generelt. I tillegg til skolering og informasjon av foreldre, må skolene arbeide for å endre sin hjemskolekultur. Forskning viser at reell foreldremedvirkning kun er en intensjon i loven, ikke en realitet. Rådgivningsvirksomhet FUG-medlemmene og sekretariatet har hele året hatt en stor mengde henvendelser fra foreldre, ansatte i skoler og kommuner og andre. Henvendelsene på e-post er økende. 4
Gjennom henvendelsene registrerer FUG at foreldre i økende grad blir mer bevisste på sin rolle som brukere av offentlige tjenester og rettigheter foreldre og elever har. Foreldre kjenner forvaltningen, og de ønsker å ha reell innflytelse og medvirkning i skolespørsmål. De fleste telefonhenvendelser til sekretariatet i 2001 har blitt registrert, det er registrert ca. 1150 telefonhenvendelser. Henvendelser pr e-post er sterkt økende. E-post, brev og henvendelsene som kommer direkte til FUG-medlemmene, er ikke med i registreringen. Henvendelsene dreier seg bl. a. om - Hva det innebærer å være tillitsvalgte foreldre: medlemmer av FAU/SU/driftsstyre, klassekontakter - skolenedleggelser, kretsgrenser - konflikter og mobbing - arbeidsmiljø og læringsmiljø - spesialundervisning, elevenes og foreldrenes rettigheter - kommuneøkonomi - informasjon til/skolering av foreldre - foreldrebetaling - skoleanlegg, inneklima, vedlikehold - organisering av undervisningen, innhold i læreplanen - kommunale foreldreutvalg Statistikken over henvendelser vil bli brukt i utvikling av det elektroniske foreldrenettverket i forbindelse med utarbeiding av svar på spørsmål som oftest stilles. Omfang og type henvendelser vil også ligge som en del av grunnlaget for FUGs mål og tiltak i 2002. Departementet har stilt spørsmål til FUG om det er riktig at vi driver en så omfattende rådgivingstjeneste. Utvikling av Elektronisk ForeldreNETTverk vil bidra til å gi foreldre informasjon og råd, men vi må erkjenne at dialog og direkte kontakt pr telefon fortsatt vil være et stort behov for mange foreldre, i tillegg til skriftlig kontakt. Våre erfaringer og tilbakemeldinger fra foreldre viser at skolesystemet (på skole-, kommune- og fylkesnivå) ikke gir foreldre god nok hjelp og rådgiving. Store mengder saker dreier seg om foreldre som føler seg direkte motarbeidet av skolesystemet. Skolesystemet oppleves ikke som brukervennlig. Et stadig økende antall rådgivingssaker binder mer og mer av arbeidskapasiteten i sekretariatet. Foreldre som kontakter oss uttrykker tillit til oss, og mistillit til skolesystemet. FUG mener det må arbeides med å opprette en form for ombudsfunksjon for foreldre med barn i skolen, og vil vurdere om det skal oppnevnes et utvalg som utreder denne saken. Rådgiving til foreldre og sikring av rettigheter må også styrkes på kommunenivå. Inntil det skjer en bedring på dette området, vil FUG arbeide for å få økte lønnsmidler til sekretariatet. Utviklingsprosjektet hjem-skolesamarbeid Prosjektet avsluttes i 2002. Se vedlagte årsrapport. Prosjektet er også omtalt på FUGs hjemmesider. Prosjektet evalueres av NOVA. En ny kartleggingsundersøkelse er i gang, den skal bl.a. vise om det har skjedd endring i hjem-skolesamarbeid i prosjektkommuner og skoler. Utfordringene i 2001 har bl.a. vært: Begge parter må ha gjensidig nytte av samarbeidet, foreldre må se at innsatsen er viktig for ungene. Samarbeidet er som regel på skolens premisser. Undervurdert i prosjektet: Hvordan møter foreldre skolens tradisjoner og eksistens av makt? Hvis lærerne ikke er interessert i endring, vil noe da endres? Hvordan møter foreldre denne type motkrefter? Hvilken strategi kan brukes for å komme inn i skolens indre liv? Prosjektets hovedmålsetting er at det skal bidra til et best mulig skoletilbud for barn. 5
Resultatmål: - Gi støtte til kommunale foreldreutvalg og bidra til etablering av flere kommunale foreldreutvalg Gjennom Foreldreaksjonen 2001 der nesten 50 kommunale foreldreutvalg i 17 fylker deltok, ble kontakten mellom FUG og de KFUene som deltok, styrket. Flere FUG-medlemmer, og spesielt leder og nestleder, deltok på de kommunale arrangementene i stafettperioden. Den 28. mars arrangerte FUG et startseminar for KFUer som ønsket å delta i aksjonen. FUG-INFO For å ha en direkte informasjonskanal til KFUene, gir FUG ut FUG-INFO, et enkelt informasjonsskriv som utarbeides av sekretariatet. FUG-INFO gis ut med fire nummer i året og gir informasjon om aktuelle saker som FUG arbeider med, nye hefter, tidspunkt for seminar, konferanser osv. Innholdet skal ellers reflektere det som skjer rundt i kommunene og som foreldrene er spesielt opptatt av. I 2001 har FUG-INFO inneholdt mye informasjon om Foreldreaksjonen 2001. FUG oppfordrer de kommunale foreldreutvalgene til å sende aktuell informasjon til FUG om det som skjer på lokalplanet slik at FUG-INFO kan fungere som en idébank og være et redskap for erfarings- og idéutveksling. Opplaget er på ca. 200. Utover dette, har ikke FUG hatt ressurser til å følge opp de kommunale foreldreutvalgene og bidra til etablering av nye slik intensjonen var. FUG må satse tungt på dette området i 2002. Kommunene må i langt sterkere grad bidra til en foreldreorganisering på kommunenivå, og generelt sett styrke foreldreorganiseringen i alle ledd. FUG har bedt departementet arbeide for en lovfesting av kommunale foreldreutvalg og/eller på andre måter i samarbeid med KS å bidra til en styrking. Foreldreutvalg på kommune- og skolenivå er avhengig av ildsjeler. Til tross for rett til foreldremedvirkning og lovfestede organ på skolenivå, mangler arbeidet kontinuitet, rutiner og mål fra skoleeiers side. Det er opprettet en del nye KFUer i forbindelse med Foreldreaksjonen 2001, det er nå ca 150 kommuner som har KFU, en svak økning fra 2000. Kommuner melder om at et godt fungerende KFU er en god støtte i arbeidet, og foreldre melder om at de får god informasjon og anledning til innspill i saksbehandling. Flere KFUer har i tillegg til talerett også fått forslagsrett i politiske utvalg. FUG kan vanskelig styrke foreldreorganiseringen alene, det må gjøres i samarbeid med og med støtte fra utdanningssystemet. Resultatmål: - Bidra til utvikling av et bedre lærings- og oppvekstmiljø for barn i samarbeid med andre Utviklingsprosjektet hjem-skolesamarbeid er en del av FUGs satsning på utvikling av et godt læringsmiljø. FUG samarbeider med Læringssenteret om ulike tiltak for å utvikle et bedre lærings- og oppvekstmiljø, f.eks. kvalitetsutvikling i skolen, utvikling av veiledning i sosial kompetanse og utviklingsprosjektet hjem-skolesamarbeid. 6
FUG opplevde, og rapporterte også til KUF, at det var problematisk å etablere kontakt og dialog med Læringssenteret. Det er først høsten 2001 at det har blitt etablert en god dialog og at samarbeidet med LS har kommet inn i noe fastere rutiner og struktur. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før samarbeidet er sikret på en god måte. FUG har ellers arbeidet for å oppfylle dette resultatmålet gjennom ulike tiltak som f. eks.: deltatt som samarbeidspart i ulike grupper og utvalg, arrangert Grunnskolens uke, arrangert Foreldreaksjonen 2001 og delt ut den årlige Foreldreprisen. FUG er etterspurt som samarbeidspart i en rekke grupper og utvalg. Nedenfor følger en liste over grupper/utvalg der FUG er representert: - Skolemeglingsprosjektet nasjonal referansegruppe - Rusmiddelpolitisk Råd referansegruppe for sosialministeren - Forsøks- og utviklingsarbeid i grunnskolen prosjektstyringsgruppe - Kompetanseutviklingsprogram for PPT og skoleledere (SAMTAK) nasjonal koordineringsgruppe - Evaluering av Reform 97 programstyre - Styrking av barn og unges oppvekstmiljø arbeidsgruppe - Sentralt brukerforum - Foreldreeveiledningsprogrammet - Norsk konferanse om utdanning og læring i mai 2001 - programkomite (NKUL) - God kommunikasjon mellom foresatte og lærere - kurs om dysleksi - prosjektgruppe - Fagutvalget for barn og ungdom (KRÅD) - Programme for International Student Assessment (PISA) og Civic Education Study (CIVIC) referansegruppe - Handlingsplan 1997-2002: Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid samordningsgruppe (SOG) - Utvikling av veiledningsmateriell, skolebasert vurdering referansegruppe - Prosjekt innovasjon i læring, organisasjon og teknologi referansegruppe - Opplæringsprogrammet Sammen om fremtiden - prosjektgruppe Kommunenes Sentralforbund Buskerud: Sammen om den gode skole - Norsk Forms program for skole og omgivelser ressursgruppe - Prosjekt om hjem-skolesamarbeid i lærerutdanningen - referansegruppe - Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn - ressursgruppe - European Parents Association (EPA) ekspertgruppe for EU-programmet Training Parents - The European Network for Governance of Schools - Internett-etikk i skolen og kontroversielt innhold på Internett - referansegruppe - Delt rådgivingstjeneste - oppfølgingsgruppe - Rekruttering til lærerutdanningen - referansegruppe - Lærarutdanningsmeldinga - referansegruppe - Foreldredeltaking i skolebasert vurdering - referansegruppe - Referansegruppe for skolevurdering (tidligere: Referansegruppe for ekstern deltaking i lokalt vurderingsarbeid) Foreldreaksjonen 2001 FUGs hovedsatsning i 2001 var Foreldreaksjonen: Barn kommer ikke i reprise. I aksjonen ble det satt fokus på en rekke skolepolitiske spørsmål i forbindelse med stortingsvalget slik som: 7
tilpasset opplæring, et likeverdig skoletilbud, gratis grunnskole, en skole i nærmiljøet og et sunt og helsefremmende arbeidsmiljø. FUG inviterte de kommunale foreldreutvalgene og FAUene til å delta i aksjonen. Til sammen deltok ca. 50 KFU i aksjonen, de representerte 17 fylker. Det ble avholdt et startseminar den 28. mars der det bl.a. ble delt ut materiell bestående av plakater, informasjonsbrosjyrer, buttons og meldingsbøker. Ett eks av alt materiellet ble i tillegg sendt til samtlige grunnskoler. FUG fikk tilbake utfylte meldingsbøker fra over 1000 skoler. Alle meldingene fra skolens elever, foreldre og ansatte ble skrevet ut og samlet fylkesvis. Utskrift av meldingene fra hele landet ble overlevert stortingspolitikerne ved avslutningen av aksjonen i Spikersuppa 7. september. I løpet av aksjonsperioden, fra 20. august til 11. september, var det store og små markeringer i aksjonskommunene, fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. Foreldreaksjonen oppnådde det som var hensikten: å sette skolen på dagsordenen i valgkampen og å vise politikerne at foreldrene er mange og at de bryr seg. Aksjonen ble lagt merke til av politikerne, sentralt og lokalt. Oppslutningen om de ulike arrangementene var noe varierende, det største arrangementet var i Verdal der 2500 elever, foreldre og ansatte i skolen møtte opp i borggården på Stiklestad. Aksjonen har bidradd til å skape gode samarbeidsarenaer mellom politikere og foreldre i kommunen. Denne effekten må utnyttes til å videreutvikle hjem-skolesamarbeidet på alle nivåer. Aksjonen skal følges opp i 2002. Foreldreaksjonen ble svært godt profilert i lokale media, men skuffende lite i riksaviser og landsdekkende TV-kanaler. Arbeidet med statsbudsjettet og kommunebudsjettene for 2003 vil vise i hvilken grad Foreldreaksjonen lyktes i forhold til utbedring av skoler og gratisprinsippet. FUG vil, i samarbeid med aksjonskomiteene, følge opp de løfter som ble gitt av politikere. Vi mener aksjonen bidro til at skole ble et sentralt tema i valgkampen, og at politikerne fikk en økt bevissthet om at foreldre med barn i skolen er en gruppe det må lyttes til. Grunnskolens uke 6. 12. november Grunnskolens uke er et landsomfattende tilbud til den enkelte skole om å engasjere seg for å knytte bedre kontakt mellom skole, foreldre og lokalsamfunn, og å gjøre skolens samarbeidspartnere oppmerksom på sitt ansvar og sine muligheter til samarbeid med skolen. Gjennom dette kan bl. a. foreldrene bidra til å gjøre skolens tilbud og elevenes læringsmiljø bedre. Hovedtemaet for Grunnskolens uke i år var Kultur. Det ble satt fokus på det flerkulturelle i vid forstand, og en ønsket å synliggjøre mangfoldet i barn og unges egen kultur. Grunnskolens uke ble som vanlig arrangert i uke 45. I år var åpningen lagt til Fredrikstad kino der det var et variert program med hovedvekt på film og drama. Statsråd Kristin Clemet holdt åpningstalen. Ut fra de tallrike presseklippene fra hele landet med oppslag om Grunnskolens uke, virker det som den har stor oppslutning og at det er stor entusiasme omkring arrangementene. Det er ikke foretatt noen evaluering av oppslutningen om Grunnskolens uke og om uken fremmer det som er hovedmålet, nemlig styrking av hjem-skolesamarbeidet. FUG vil arbeide videre med dette til neste år, og drøfte om det er grunnlag for eventuelle endringer. 8
Foreldreprisen Foreldreprisen deles ut under åpningen av Grunnskolens uke. Den ble i delt ut for første gang i 1994. I år kom det inn 12 godt begrunnede forslag fra hele landet på personer som hadde gjort en særlig fortjenstfull innsats for å fremme samarbeid mellom hjem og skole. FUG sendte pressemelding med informasjon om alle de foreslåtte kandidatene til de respektive lokalaviser, og de ble meget godt fulgt opp av lokalpressen. Fire av kandidatene ble nominert til prisen. Vinner ble Komiteen for ny Stabekk skole. Komiteen består av 5-6 foreldre som gjennom flere år har kjempet for at elever og lærere skal få en ny barneskole i 2003. I juryen for Foreldreprisen sitter statsråd i UFD, barneombud Trond Waage, skuespiller Lise Fjeldstad, fjorårets prisvinner (i 2001 representert ved Odd Erik Germundsson) og FUG-leder Hilde Sundve Jordheim. FUG har gjennom en årrekke sett at foreslåtte kandidater til Foreldreprisen i stor grad arbeider for saker som egentlig er skoleeiers ansvar, for eksempel opprusting og etablering av skolens uteområder og uteskoleområder. Dette bekrefter at foreldre bidrar med en betydelig innsats som kan omdannes til mange årsverk og budsjettmidler. Foreldreinnsatsen kommer i tillegg til den reelle foreldrebetalingen på ca 200 mill (Jfr. UFDs undersøkelse om foreldrebetaling i skolen). Foreldre bruker altså mye tid på oppgaver som egentlig er kommunenes ansvar. Høringsarbeid FUG har avgitt høringsuttalelser i følgende saker: - NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp? - Rådgivende folkeavstemming om målform i grunnskolen - Forslag om bestemmelser om elevers arbeidsmiljø i opplæringslova og privatskulelova - Ansvar for opplæring i medisinske institusjoner i forbindelse med sykehusreformen - Forslag til endringer i opplæringslova 13-7 og Forskrift til opplæringslova kapittel 23 (SFO) - NOU 2000:26 "... til et åpent liv i tro og tillit" Resultatmål: - Fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidsrelasjoner med statens utdanningskontorer FUGs mål har vært å utvikle et nærmere og mer formalisert samarbeid med utdanningskontorene. Bakgrunnen for dette er at FUG opplever at skolesystemet, på alle nivåer, ikke er flinke nok til å ivareta hjem-skolesamarbeidet. I styringsdokumentene til SU-kontorene har UFD lagt inn at de skal samarbeide med FUG. FUG hadde satt av kr. 300.000 i budsjettet for 2001 til dette tiltaket. Målet var at FUG skulle etablere et formalisert samarbeid med 6 utdanningskontor i løpet av 2001. FUG har kommet i god dialog med fire SU-kontorer: Møre og Romsdal, Vestfold, Rogaland og Finnmark. Tre kontorer har fått tilskudd til gjennomføring av prosjekter om hjem-skolesamarbeid. De to siste kontorene har det ikke lykkes å inngå samarbeid med om en felles satsning. 9
På et møte for SU-direktørene og nestlederne i oktober hadde LS og FUG en felles presentasjon av tiltak for å utvikle et godt oppvekst- og læringsmiljø. På etatstyringsmøtet i desember 2001 formidlet FUG sine erfaringer fra samarbeidet med statlige utdanningskontorer. FUG har forventninger til utdanningsnivåene, departementet har støttet oss og bidratt gjennom styringsskriv og samlinger for SU-direktører. Likevel ser vi mangel på oppfølging og ulik tolkning av oppfølgingsansvar ved SU-kontorene. Resultatmål: - Iverksette tiltak som kan bidra til at funksjonshemmede barn i grunnskolealder får oppfylt sine rettigheter Det er en viktig oppgave for FUG å formidle informasjon overfor både foresatte til barn med funksjonshemminger og utøvende myndigheter når det gjelder rettigheter og plikter for barn med spesielle behov i henhold til gjeldende lover og forskrifter. FUG samarbeider med UFD om dette feltet. FUG har gitt innspill til UFD i deres behandling av prosjektsøknader fra brukerorganisasjoner innenfor feltet, og der det er relevant, har UFD gitt pålegg om samarbeid med FUG. To av de seks brukerorganisasjoner som har fått prosjektmidler og pålegg om samarbeid med FUG, har tatt kontakt med oss og etablert dialog. Dette gjelder Dysleksiforbundet og Foreldreforeningen for barn med språkvansker. Foreningen for søvnvansker, Handikappede barns foreldreforening, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Norsk Touretteforening har ikke tatt initiativ til samarbeid slik departementet har bedt om. FUG deltar i møter i Sentralt Brukerforum, og er med og utreder utviklingen av brukerforumet. En stor andel av FUGs rådgivingsvirksomhet dreier seg om rett til særskilt tilrettelagt opplæring. FUG mener det må komme en ny debatt om integrering i skolen og om kvalitet på opplæringstilbudet til barn med store funksjonshemminger. Resultatmål: - Iverksette tiltak som kan bidra til å inkludere foreldre fra språklige minoriteter i hjem-skole-samarbeidet Det er etablert praksis at det blant de oppnevnte foreldrerepresentantene i FUG er medlemmer med kompetanse på dette området. Det er både tids- og ressurskrevende å ivareta arbeidet for denne gruppen. FUG er derfor avhengig av samarbeid med andre. FUG har samarbeidet med Høyskolen i Oslo, Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus og SEFS om grunnlag og rammer for kartlegging av samarbeid mellom skole og foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Et kurshefte for minoritetsspråklige foreldre er under utprøving på noen skoler.. Prosjektet "Minoritetsspråklige foreldre - en ressurs for elevenes opplæring i skolen" FUG er blitt anmodet av KUF om å stå ansvarlig for dette prosjektet som er tenkt å vare i tre år. FUG har behandlet og bearbeidet prosjektsøknaden, og er positiv til å ta ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. 10
Dette er formidlet til KUF. FUG har ikke arbeidet med hjem-skolesamarbeid innenfor de samiske språkgruppene. Vi har drøftet dette med LS og håper å få i gang et samarbeid. Resultatmål: Bidra til at hjem-skole-samarbeidet vektlegges i lærerutdanningen og i lærernes etterutdanning Et eget prosjekt om hjem-skolesamarbeid i lærerutdanningen, i regi av Læringssenteret og tidligere FUG-leder Britt Solheim, startet opp høsten 2000. FUG-medlemmene Otto Kay Pettersen og Eli Vatn er medlemmer av referansegruppen for prosjektet FUG er også representert i referansegruppen som arbeider med stortingsmelding om lærerutdanningen og i referansegruppen som er nedsatt for å øke rekrutteringen til lærerutdanningen. FUG mener samarbeid mellom hjem og skole er et tema som må integreres i ulike fag i tillegg til pedagogikk, felleselement og praktisk pedagogikk. FUG mener at lærernes faglige og pedagogiske kompetanse må økes betydelig i forhold til de utfordringer som arbeidet i grunnskolen innebærer med hensyn til undervisning, opplæring, oppdragelse, omsorg og samarbeid. Dette medfører en spesialisering i lærerutdanningen inn mot fag og alderstrinn. For å øke lærernes kompetanse om hjem-skolesamarbeid foreslår FUG at det bygges opp ulike kompetansemoduler innenfor dette området som kan integreres i ulike fag og kompetanseseenheter i lærerutdanningen. Kompetansemodulene innenfor hjemskolesamarbeid og klasseledelse må poengvektes og inngå i kompetanseforskriften. FUG mener samarbeidet mellom hjem og skole og klasseledelse må stå sentralt i praksisåret. FUG mener at elementene som skal legges inn i et felleslærestoff må beskrives og poengvektes. FUG mener at moduler om hjem-skolesamarbeid, klasseledelse og læringsmiljø samt IKT kan og må legges inn i fellesstoffet. Etter FUGs vurderinger må allmennlærerutdanningen ha obligatoriske fag, og disse fagene må være norsk, matematikk, KRL og pedagogikk samt de felleselementene FUG har omtalt ovenfor. FUG mener lærere som skal arbeide i grunnskolen må ha 5 års utdanning. Resultatmål: - Videreføre det internasjonale samarbeidet Nordisk Komité FUG har et godt samarbeid med de øvrige nordiske foreldreorganisasjonene gjennom Nordisk Komité som består av lederne for foreldreorganisasjonene i de nordiske landene. Nordisk Komité avholder to møter i året. 11
European Parents Association (EPA) FUG er medlem av den europeiske foreldreorganisasjonen European Parents' Association (EPA). FUG-leder er medlem av EPAs Administrative Council som har møte 3-4 ganger i året. Det nordiske og europeiske foreldresamarbeidet gir verdifulle impulser, og det er nyttig å dele erfaringer med andre land om hvordan hjem-skolesamarbeidet drives. Gjennom EPA får FUG nyttig informasjon om forskning og anledning til å etablere nettverk for utveksling av erfaring. Den europeiske foreldreorganisasjonen, som alle de nordiske land er medlem av, har svak økonomi, svak økonomistyring og er lite preget av demokrati. FUG arbeider for å styrke og utvide det nordiske samarbeidet. Organisering av utvalg og sekretariat Utvalget Foreldreutvalget har 7 medlemmer og 2 varamedlemmer og oppnevnes av Kongen i statsråd for en fire-årsperiode. Medlemmene har barn i grunnskolealder eller barn i førskolealder som får spesialpedagogisk hjelp, og arbeider aktivt som foreldrerepresentanter. FUG-medlemmer 2000-2003 Nåværende utvalg ble oppnevnt 14. januar 2000 for fireårsperioden 2000-2003. Utvalget har følgende sammensetning: Hilde Sundve Jordheim, Askøy Otto Kay Pettersen, Kristiansand Atta Ansari, Oslo Knut Kristoffersen, Sør-Varanger Eli Vatn, Vang i Valdres Ellen Mogård Larsen, Nesna Lino Lubiana, Råde Kirsti Berg, Oslo Kjell Arne Hagen, Skedsmo leder nestleder vararepr. vararepr. FUGs sekretariat Sekretariatet består av fem personer: Grete R. Reinemo, kontorsjef Ingebjørg Johannessen, rådgiver John R. Turner, rådgiver Berit Welde, førstesekretær Ebba Marie Køber, førstekonsulent (ansatt fra 01.12.01) Sekretariatet har kontorlokaler i Møllergata 9 i Oslo sentrum. Redaktør av Foreldrekontakten Trine Suphammer, Drøbak Møtevirksomhet FUG-møter Det har vært avholdt 5 ordinære møter i 2001. 4 av møtene har vært avholdt i Oslo og ett i Fredrikstad. 12
FUGs arbeidsutvalg - sammensetning og møter I 2001 hadde FUGs arbeidsutvalg følgende sammensetning: Hilde Sundve Jordheim, leder Otto Kay Pettersen, nestleder Lino Lubiana Eli Vatn, vararepresentant Det har vært avholdt 16 møter i arbeidsutvalget i 2001, 6 ordinære møter og 10 telefonmøter. De fleste telefonmøtene har vært avholdt i forbindelse med forberedelse av Foreldreaksjonen 2001. Alle de ordinære møtene har vært holdt i Oslo. Møter mellom FUG og KUF Det er etablert gode møterutiner mellom KUF og FUG, både med embetsverket og politisk ledelse. FUG har i løpet av året hatt 7 møter med statsråden og/eller statssekretær. Møter med politisk ledelse Møte med statsråd Trond Giske 13. februar. FUG hadde bedt om møte. Temaer som ble tatt opp: - Oppvekstmiljø, mobbing, rasisme - SFO og foreldrebetaling - Lærerutdanningen og hjem-skolesamarbeid - Foreldreaksjonen 2001-12-12 FUGs økonomiske ramme Møte med statsråd Trond Giske 14. mai. Statsråden hadde tatt initiativ til møte. Temaer som ble tatt opp: - Arbeidstidsavtale for lærerne og forsøk i skolen - Elevmedvirkning i kvalitetsutvikling av skolen - Utvikling av elektroniske læremidler - KUFs samarbeid med lærerorganisasjonene - Foreldrebetaling i skolen - Foreldreaksjonen 2001 Møte med statsråd Trond Giske 5. juni. FUG hadde bedt om møte. Temaer som ble tatt opp: - Kvalitetsutvikling i skolen, det psyko-sosiale miljøet og skolevurdering - Evaluering av lærere - Kommuneøkonomien - Minoritetsspråklige foreldre og hjem-skolesamarbeid Møte med statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 24. august. Opplæringsavdelingen v/avdelingsdirektør Gunnar Mandt hadde tatt initiativ til møtet. Temaer som ble tatt opp: - Foreldreaksjonen 2001 - bakgrunn og erfaringer så langt - Foreldrenes rolle i nettbasert vurdering Møte med statssekretær Nina Tangnæs Grønvold 19. september. KUF hadde tatt initiativ til møtet. Temaer som ble tatt opp: - Oppfølging av Foreldreaksjonen 2001 - Hjem-skolesamarbeid i videregående opplæring - Dagsaktuell sak om straffedømt i mordsak som arbeider som lærer i grunnskolen 13
- FUGs økonomi Møte med statsråd Kristin Clemet i FUGs møtelokaler i Møllergata 26. november. Statsråden hadde tatt initiativ til møtet. Temaer som ble tatt opp: - Orientering om FUGs rolle og mandat - Orientering om utviklingsprosjektet hjem-skolesamarbeid - Mobbing - Behov for skolering av foreldre - FUGs legitimitet, foreldreorganisering i Norge Møte med statssekretær Helge Ole Bergesen 20. desember. FUG hadde bedt om møte. Temaer som ble tatt opp: - Statssekretærens foredrag på seminar 10. januar 2002 - Prosjektet: "Verdidebatt i skolen" - Internettbruk blant barn og ung og - Stortingets vedtak om avvikling av sensur til grunnskoleeksamen 2002. Økonomi Etter omorganisering av FUG til et eget forvaltningsorgan fra 01.01.99, er FUGs totale budsjettbehov for både utvalg og sekretariat beregnet og synliggjort i statsbudsjettet. Budsjettet omfatter driftsutgifter for kontoret, lønn til sekretariatet og drift av utvalget. FUG utarbeider rutinevis kvartalsvise regnskapsrapporter som viser hvordan regnskapet utvikler seg i forhold til budsjettrammen. FUGs regnskap skal månedlig og kvartalsvis være avstemt mot og være i samsvar med det offisielle regnskapet som føres av UFD med Statens forvaltningstjeneste som regnskapssentral. UFD er regnskapsfører for FUG, og FUG har et svært godt samarbeid med AdØ. Tildelingen til FUG for 2001 var på kr. 5 169 000 som var 2 mill. mindre enn det FUG hadde bedt om for å kunne utvikle virksomheten i tråd med mandatet. FUG vil arbeide videre for å øke de økonomiske rammene for utvalgets virksomhet. 14