Oppfølging av sykemeldte

Hjemmeside: www.hemis.no Oppfølging av sykemeldte Oppdatert: 23. august 2014 1

Innhold Nye regler for oppfølging av sykmeldte fra 1. juli... 4 Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere... 5 Om sykefraværsoppfølging... 5 Avtalepunkter og frister i sykefraværsoppfølgingen... 6 4 uker... 6 7 uker... 6 8 uker... 6 26 uker... 6 52 uker... 6 Hvem gjør hva i sykefraværsarbeidet?... 7 Arbeidsgiver skal... 7 Arbeidstaker skal... 7 Sykmelder skal... 7 Bedriftshelsetjenesten skal... 7 Tillitsvalgte og verneombud skal... 7 NAV skal... 8 Arbeidstilsynet skal... 8 Oppfølgingsplan... 9 Innhold i oppfølgingsplanen... 9 Oppfølgingsplanen skal være et levende verktøy... 9 Unntak fra oppfølgingsplan... 9 Mal for oppfølgingsplan... 9 Innsending av oppfølgingsplan... 9 Dialogmøte 1... 11 Unntak - eksempler på tilfeller hvor dialogmøtet kan være åpenbart unødvendig... 11 Sykmelder skal som hovedregel delta i dialogmøtet, med dette er ikke et absolutt krav... 11 Dialogmøte 2 og 3 - NAV... 12 Formål med NAVs dialogmøter... 12 Hvor skal møtet avholdes?... 12 Innkalling... 12 Sykmelders deltakelse... 12 Unntak... 12 2

Etter møtet... 12 Tilrettelegging... 13 I vurderingen av tilrettelegging eller andre tiltak, tenk på:... 13 Det kan være ulike mål med et tiltak. I den enkelte situasjon er det viktig å tenke gjennom hva som kan være realistiske mål, for eksempel:... 13 Gradert sykmelding... 14 Innholdsfortegnelse... 14 Hva er gradert sykmelding?... 14 Forholdet mellom tilrettelegging på arbeidsplassen og gradert sykmelding... 14 Sykemelding og yrkesskadeforsikring... 15 Arbeidssted... 15 Arbeidstid... 15 Arbeidsoppgaver... 15 Sykmelding... 15 Løsningen er: Avventende sykmelding og gradert sykmeldt... 15 Arbeidstilsynet... 16 Tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.... 16 Arbeidsgivers ansvar for forebygging... 16 Arbeidsgivers plikter når arbeidstaker blir sykmeldt... 16 Oppfølgingsplan... 16 Oppfølgingsplan skal være utarbeidet innen fire uker... 16 Dialogmøte innen sju uker... 17 Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker... 17 Tilrettelegging/tiltak... 17 Arbeidstakers plikter... 17 Arbeidstilsynets rolle... 18 3

Nyhet, 01.07.2014 Nye regler for oppfølging av sykmeldte fra 1. juli 1. juli trer endringer i reglene om sykefraværsarbeid i kraft. Endringene innebærer forenklinger i sykefraværsarbeidet, ved å fjerne krav om rapportering og overflødige dialogmøter. Målet er å frigjøre tid til praktisk sykefraværsarbeid på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven fastsetter noen møtearenaer og tidsfrister for forebygging og oppfølging av sykefravær. Hensikten er å unngå unødig langvarig sykefravær. De viktigste endringene: Rapporterings- og sanksjonssystemet oppheves. Hovedfokuset i oppfølgingen skal være på samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass, og ikke på skjemaer og sanksjoner. Kravet om obligatorisk dialogmøte når arbeidstaker bare er gradert (delvis) sykmeldt oppheves. I slike tilfeller skal møtet kun avholdes når partene mener det er behov for det. Kravet om at sykmelder og bedriftshelsetjeneste alltid skal delta i dialogmøtet oppheves. Møtet skal være en arena for arbeidsgiver og arbeidstaker, og andre aktører (bl.a. leger) skal bare delta dersom partene har behov for det. 4

Sist endret 27.06.2014 Oppfølging av sykmeldte arbeidstakere Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Både arbeidsgiver, arbeidstaker, sykmelder og NAV har roller i oppfølgingsarbeidet. Om sykefraværsoppfølging Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har fastsatt noen møtearenaer og tidsfrister for oppfølgingsarbeidet. Hensikten er å få innarbeidet en forpliktende oppfølgingskultur og en god dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, sykmelder og NAV. I brosjyren "Oppfølging av sykmeldte" kan du finne en fullstendig oversikt inndelt etter både tidspunkter, roller og oppgaver. I "Sjekkliste for dialogmøte 1" kan du se hva dialogmøtene skal inneholde. Les også menypunktene om oppfølgingsplan og dialogmøter. For å gjøre oppfølgingsarbeidet lettere, har NAV laget en sykefraværsapp for arbeidsgivere. 5

Avtalepunkter og frister i sykefraværsoppfølgingen Oppdatert: 18. august 2014. 4 uker Senest innen 4 uker skal arbeidsgiver lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker, bortsett fra i tilfeller hvor det er åpenbart unødvendig. 7 uker Senest innen 7 uker skal arbeidsgiver innkalle arbeidstaker som er helt sykmeldt til et dialogmøte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Møtet skal avholdes for arbeidstakere som er gradert sykmeldt hvis arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder mener det er hensiktsmessig.. Ved behov kan andre aktører, som for eksempel sykmelder, bedriftshelsetjenesten, NAV og/eller tillitsvalgt/verneombud delta. Arbeidstaker må samtykke dersom sykmelder innkalles. 8 uker Innen 8 uker: For fortsatt å ha rett til sykepenger med 100 prosent sykmelding, må sykmelder dokumentere at det foreligger tungtveiende medisinske grunner som hindrer at arbeidstaker kan være i arbeidsrelatert aktivitet. 26 uker Senest innen 26 uker skal NAV-kontoret innkalle arbeidstaker og arbeidsgiver til dialogmøte 2. Begge parter har møteplikt. Sykmelder skal delta hvis NAV mener det er hensiktsmessig. Arbeidsrettede tiltak skal vurderes. Alle parter kan be om at dialogmøte 2 blir gjennomført tidligere. Ved behov kan alle parter be om at NAV innkaller til et dialogmøte 3. 52 uker Senest innen 1 år, som er maksimal tid for sykepenger, skal NAV-kontoret på ny vurdere rettigheter og behov for arbeidsrettede tiltak. 6

Hvem gjør hva i sykefraværsarbeidet? Oppdatert: 18. august 2014. Arbeidsgiver skal arbeide systematisk for å forebygge sykdom og skade, tilrettelegge arbeidet for den sykmeldte. følge opp ansatte i løpet av og i etterkant av en sykdomsperiode. i samarbeid med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Planen skal være ferdig senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeid i 4 uker, og formidles til sykmelder. innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen innen 7 uker etter at arbeidstaker ble sykmeldt. Når arbeidstaker er delvis sykmeldt avholdes dialogmøtet bare hvis det er hensiktsmessig. delta på dialogmøter NAV-kontoret innkaller til. Arbeidstaker skal samarbeide og medvirke aktivt til å finne løsninger for å komme tilbake i arbeid raskest mulig. delta i utarbeidelsen og gjennomføringen av oppfølgingsplan. delta på dialogmøter. Sykmelder skal motivere, stimulere og gi trygghet for aktivitet på arbeidsplassen når det er medisinsk forsvarlig. vurdere gradert (delvis) sykmelding før full sykmelding. vurdere om det er tungtveiende, medisinske grunner til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er mulig for den sykmeldte. delta på dialogmøte 1 med arbeidsgiver og arbeidstaker etter eventuell innkalling. delta på dialogmøter i NAVs regi etter eventuell innkalling. uttale seg innenfor de rammene som taushetsplikten legger. Bedriftshelsetjenesten skal arbeide forebyggende. bistå ved individuell tilrettelegging og utarbeidelse av oppfølgingsplan. delta på dialogmøte, dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. Tillitsvalgte og verneombud skal bidra til å gjøre sykefraværsarbeid til en integrert del av HMS-arbeidet. når det er hensiktsmessig, gi arbeidstakerne råd og veiledning og bistå arbeidstaker dialogen med arbeidsgiver og andre. kan delta på dialogmøtet når arbeidstakeren ønsker det. 7

NAV skal vurdere om aktivitetskravet etter 8 ukers sykmelding er oppfylt. vurdere behov for virkemidler fra NAV, også arbeidsrettede tiltak dersom det ikke er mulighet. for bedriftsintern attføring. Denne muligheten skal vurderes på ny senest ved utløpet av sykepengeperioden, som er ett år. avholde dialogmøte 2 med den sykmeldte og arbeidsgiver senest innen 26 ukers sykmelding, unntatt når det er åpenbart unødvendig. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig ved behov eller etter forespørsel fra arbeidstaker, arbeidsgiver og/eller sykmelder avholde et tidligere dialogmøte 2 og eventuelt et dialogmøte 3. Arbeidstilsynet skal veilede og føre tilsyn med at virksomheter driver et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som hindrer at forhold ved arbeidet eller arbeidsplassen forårsaker sykdom eller skade. føre tilsyn med at virksomhetene tilrettelegger arbeidsforhold etter den enkelte arbeidstakers alder, arbeidsevne osv., slik at sykdom og skade kan forebygges lenge før det blir behov for fravær. føre tilsyn med at virksomhetene arbeidet systematisk med oppfølging av sykmeldte. Les mer på arbeidstilsynet.no om tilrettlegging og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Se også omtale av oppfølgingsplan og rutine for oppfølging av sykmeldte på regelhjelp.no 8

Oppfølgingsplan Oppdatert: 18. august 2014. Oppfølgingsplan er et viktig verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak og muligheter for å komme tilbake i arbeid vurderes grundig. Formålet er å bli enige om tiltak for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med sykdom, ulykke, slitasje eller lignende. Det er lovpålagt å lage oppfølgingsplan for alle sykmeldte, med mindre det er åpenbart unødvendig. Innhold i oppfølgingsplanen Etter arbeidsmiljøloven skal oppfølgingsplanen inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuell tilrettelegging og tiltak i arbeidsgivers regi, eventuelt behov for ekstern bistand fra myndighetene, samt plan for videre oppfølging Oppfølgingsplanen skal være et levende verktøy Oppfølgingsplanen skal være et dynamisk verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Den skal være utarbeidet senest innen 4 ukers sykefravær og revideres etter behov underveis i sykefraværsløpet, blant annet i forbindelse med dialogmøter. En skriftlig plan er viktig for å dokumentere oppfølgingsinnsatsen. Unntak fra oppfølgingsplan Det kan gjøres unntak fra å utarbeide oppfølgingsplan hvis det er "åpenbart unødvendig" med en slik plan. Med åpenbart unødvendig menes sykdomstilfeller der arbeidstaker vil vende tilbake til jobb uten tilrettelegging, eller ved alvorlige sykdomstilstander hvor arbeidstaker ikke kan vende tilbake til arbeid. Arbeidsgiver må ta kontakt med den sykmeldte for å avklare om det er grunnlag for unntak. Det kan også være åpenbart unødvendig med en oppfølgingsplan når arbeidstakeren er gradert sykmeldt og kan ha en dialog om oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Mal for oppfølgingsplan Oppfølgingsplanen som er tilgjengelig på nav.no er utarbeidet i fellesskap av partene i arbeidslivet, Arbeidstilsynet, Legeforeningen og NAV. Denne malen er bygget opp slik at kravene til en oppfølgingsplan blir ivaretatt. Det er også utarbeidet en veiledning til oppfølgingsplanen. Innsending av oppfølgingsplan Sykmelder skal ha oppfølgingsplanen uoppfordret når den er utarbeidet første gang, dvs ved 4 uker. 9

NAV skal ha oppfølgingsplanen tilsendt når den etterspørres, for eksempel i forbindelse med dialogmøter. Send også oppfølgingsplanen hvis det er behov for bistand fra NAV. Elektronisk innsending til NAV via Altinn: Innsending av Oppfølgingsplan via Altinn er basert på individuell innlogging. MinID benyttes for å ivareta nødvendig sikkerhet. I større virksomheter kan det kreves et visst forarbeid med rolledelegering i Altinn, men deretter er løsningen enkel å bruke. Elektronisk innsending direkte fra lønns- og personalsystem: Innsending skjer direkte fra virksomhetens lønns- og personalsystem uten ekstra pålogging eller spesielle tilganger i Altinn. Virksomhetssertifikat benyttes for å ivareta nødvendig sikkerhet. Det er en forutsetning at din virksomhet har et HR-system som samhandler med NAV. Se nærmere beskrivelse av elektronisk innsending lønns- og personalsystem. Innsending på papir: Hvis du vil sende oppfølgingsplanen med post, bruker du NAVs skjemaveileder. Skjemaveilederen oppretter et førstesideark som skal benyttes ved oversendelse. Her dannes en strekkode som viser hvilken sak og person det gjelder, og hvilken enhet i NAV som skal motta og registrere saken. Har du spørsmål om innsending, kan du ringe NAVs Arbeidsgivertelefon 55 55 33 36. 10

Dialogmøte 1 Oppdatert: 18. august 2014. Dialogmøte skal avholdes på arbeidsplassen senest innen 7 uker, med mindre det er åpenbart unødvendig Også delvis sykmeldte arbeidstakere skal innkalles til dialogmøte. Plikten til å avholde dialogmøte skal overholdes uavhengig av om det foregår annen oppfølging og dialog på arbeidsplassen. Unntak - eksempler på tilfeller hvor dialogmøtet kan være åpenbart unødvendig Tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastslås at vedkommende arbeidstaker ikke vil være i stand til å vende tilbake til arbeid. Tilfeller der det er åpenbart at arbeidstaker innen kort tid uansett vil vende tilbake til full jobb uten tilretteleggingstiltak. Tilfeller der det allerede er iverksatt tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen som fungerer, og det er åpenbart at arbeidstaker uansett innen kort tid vil komme tilbake til full jobb. Alvorlige sykdomstilstander hvor årsaken til sykmeldingen er av en slik art at møtet ikke kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte (det forutsettes i slike tilfeller at møtet hvis mulig avholdes på et senere tidspunkt). Arbeidsgiver må ha kontakt med den sykmeldte for å bringe på det rene om tilfellet kan falle inn under unntaket. Sykmelder skal som hovedregel delta i dialogmøtet, med dette er ikke et absolutt krav Om det er hensiktsmessig å innkalle sykmelder, må avgjøres av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap Arbeidstaker har anledning til å motsette seg sykmelders deltakelse. Sykmelder skal delta i dialogmøtene dersom vedkommende blir invitert. Når det skal avholdes dialogmøte, kontakt lege/sykmelder så snart det er mulig for å avtale møtetidspunkt, møtested og møteform. Fleksibilitet øker sykmelders mulighet til å delta! 11

Dialogmøte 2 og 3 - NAV Oppdatert: 18. august 2014 Formål med NAVs dialogmøter Formålet med dialogmøte 2 i regi av NAV er at partene og NAV skal møtes til en felles gjennomgang av situasjonen. Møtet skal gi grunnlag for å kvalitetssikre arbeidet med oppfølgingsplanen. En grundig vurdering og oppfølging på 26 ukerstidspunktet kan ha avgjørende betydning for å hindre varig utstøting fra arbeidslivet. Partene kan i tillegg be NAV om å innkalle til dialogmøte 3 hvis det er behov for et ytterligere stoppunkt og forum for dialog i slutten av sykepengeperioden. Både arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder har plikt til å delta når NAV innkaller til dialogmøte. Hvor skal møtet avholdes? NAV skal så langt det er mulig legge til rette for at dialogmøtet gjennomføres på en måte som er praktisk for alle parter. Hvis det er vanskelig for sykmelder å være til stede i møtet, er det mulig å delta på telefon, eventuelt video m.v. Innkalling NAV skal sende innkalling tre uker før dialogmøtet avholdes. Dette for at arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder skal kunne forberede seg best mulig til møtet. Sykmelders deltakelse Sykmelder skal delta dersom NAV vurderer at det er hensiktsmessig, og det er viktig at NAV tar kontakt med sykmelder i forkant for å finne egnet møtetidspunkt, -sted og -form. Unntak I noen situasjoner er det grunnlag for å gjøre unntak fra dialogmøte 2: Medisinske grunner Innleggelse i helseinstitusjon Forventet friskmelding innen 28 ukers sykmelding Pågående tiltak som sannsynligvis vil føre til friskmelding Etter møtet Hvis ikke annet er avtalt, skal NAV oppsummere møtet i et referat. Det er et mål at deltakerne i møtet er enige om veien videre, hvem skal gjøre hva i etterkant og videre tidsplan. 12

Tilrettelegging Oppdatert: 18. august 2014 I vurderingen av tilrettelegging eller andre tiltak, tenk på: Kan den ansatte utføre egne oppgaver med tilrettelegging? Ved gradert sykmelding, hvilke oppgaver kan utføres og hvordan skal tiden disponeres? Kan den ansatte utføre egne, men færre oppgaver? Er hjemmekontor et alternativ? Kan den ansatte gjøre andre oppgaver? På egen eller på en annen avdeling? Hvilke muligheter og begrensninger finnes ved å endre arbeidstid? Kan den ansatte utføre egen jobb med redusert tempo? (En ansatt kan for eksempel ha 50 % sykmelding og jobbe 100 % arbeidstid med 50 % innsats) Kan den ansatte få eller gi opplæring i (deler av) sin arbeidstid? Er det oppgaver «som ingen gjør men som det hadde vært greit å få gjort»? Beskrivelsen av tiltak som er mulig på arbeidsplassen, gir også viktige innspill til lege/sykmelders vurdering av videre sykmelding og sykmeldingsgrad. Det kan være ulike mål med et tiltak. I den enkelte situasjon er det viktig å tenke gjennom hva som kan være realistiske mål, for eksempel: Tilbakeføring til ordinært arbeid Gradvis tilbakeføring til ordinært arbeid Gradvis innføring i nye arbeidsoppgaver (midlertidige eller faste) Tilrettelegging for å forebygge fravær Arbeid/aktivitet i påvente av utredning eller behandling Opprettholde kontakt med arbeidsplassen Les mer om tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere på arbeidstilsynet.no. 13

Sist endret 07.01.2014 Gradert sykmelding Hensikten med gradert sykmelding er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen. Innholdsfortegnelse 1. Hva er gradert sykmelding? 2. Forholdet mellom tilrettelegging på arbeidsplassen og gradert sykmelding Hva er gradert sykmelding? Gradert sykmelding (delvis sykmelding) er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Hensikten med gradert sykmelding er at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen og delta i arbeidsrelatert aktivitet, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Tidsrom med graderte sykepenger medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde. Forholdet mellom tilrettelegging på arbeidsplassen og gradert sykmelding Gradert sykmelding er et viktig virkemiddel i oppfølgingsarbeidet. Den praktiske gjennomføringen er avhengig av at arbeidsgiver tilrettelegger for delvis arbeid. Arbeidsgiveren og den sykmeldte må samarbeide om å finne fram til en funksjonell og akseptabel arbeidsordning. Det er viktig at man har et mål og en plan for oppfølgingen og graderingen. De fleste delvis sykmeldte vil på redusert tid kunne utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, eventuelt andre oppgaver som har en verdi for bedriften. Det er også et alternativ at arbeidstakeren bruker lengre tid på å utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, for eksempel bruker hele dagen på å utføre 50 prosent av sine oppgaver. Dialogen mellom den sykmeldte, arbeidsgiver og lege/sykmelder er viktig for god bruk av gradert sykmelding. 14

Sykemelding og yrkesskadeforsikring Tekst: Tarjei Skare, Bedriftssykepleier Hemis og June Ellefsen, rådgiver NAV arbeidslivssenter. Dato: 03.02.14. Den siste IA-avtalen har fokus på tettere oppfølging som et viktig tiltak for at sykefraværet skal være effektiv for en raskest mulig gjenvinning av en normalsituasjon. I slike tilfeller er det ofte et ønske at den sykmeldte opprettholder kontakten med arbeidsplassen. Dersom arbeidstaker er 100 % sykmeldt og likevel møter på arbeid, vil yrkesskadeforsikringen ikke dekke en skadesituasjon (Folketrygdlovens 13-6 annet ledd). Arbeidssted Det stedet en arbeidstaker normalt til daglig utfører sitt arbeid kalles for arbeidssted. Arbeidstid Den tiden en person står til dispensasjon for arbeidsgiver defineres i arbeidsmiljøloven som arbeidstid. Dette er beskrevet i arbeidsavtalen. AML 10-1. Arbeidsoppgaver Det en arbeidstaker utfører som en del av sitt yrke/fag med tilhørende oppgaver, utført som en del av sin arbeidskontrakt, kan være en beskrivelse på arbeidsoppgaver. I forbindelse med sykmelding vil f.eks. deltagelse på avtalte møter være en oppgave som følger arbeidsforholdet. Sykmelding I forbindelse med sykmelding er det ofte et stort ønske at den sykmeldte opprettholder kontakten med arbeidsplassen, som et ledd i og raskest mulig å gjenvinne en normalsituasjon (når det er målet). En 100 % sykmelding beskriver en uteblivelse fra arbeidsforholdet, og dermed også yrkesskadeforsikringen. Deltar den 100 % sykmeldte på arbeidsplassen utover avtalte møter, vil det være som privatperson i forhold til et eventuelt skadetilfelle. Løsningen er: Avventende sykmelding og gradert sykmeldt 13-6 i folketrygdloven sier at en arbeidstaker er yrkesskadedekket ved yrkesskade som oppstår mens arbeidstaker er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Hensikten med avventende sykmelding er å stimulere til nærvær på arbeidsplassen under sykdom fra 1. - 16.dag (arbeidsgiverperioden). Selv om lovteksten ikke spesifikt nevner ordningen avventende sykmelding, må det kunne utledes av lovtekst at yrkesskadedekningen også gjelder når det foreligger avventende sykmelding. Tilsvarende er arbeidstaker også yrkesskadedekket når han/hun er gradert sykmeldt. (Les mer i rundskriv 11.09.12) I diskusjoner på møter mellom leger og arbeidsgivere er den terapeutiske effekten av 100 % sykemelding ofte til debatt. Det er en økende forståelse for at 100 % sykemelding kun skal brukes i svært spesielle tilfeller. Dersom 90 % sykmelding blir ny standard for maks sykemelding, vil yrkesskadeforsikringen kunne gjelde om den sykmeldte er på sitt arbeidsted og trapper opp oppgaver, som et ledd i å gjenvinne normalsituasjon raskest mulig. 15

Arbeidstilsynet Tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Oppdatert: 18. august 2014 Arbeidsgivers ansvar for forebygging Arbeidsgiver skal organisere arbeidet og legge til rette slik at arbeidstakere kan være i jobb og være like friske når de går hjem fra arbeidet som da de kom. Alle virksomheter skal ha et system for helse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Systemet skal gi en beskrivelse av rutiner og tiltak som kan forebygge utstøting og hindre arbeidsrelatert sykdom. Arbeidstakere med ulike helseforutsetninger skal med tilrettelegging kunne være i arbeid. Arbeidsgivers plikter når arbeidstaker blir sykmeldt Arbeidsgiver kan ikke overlate ansvaret for sykefraværsoppfølging til andre aktører, men kan delegere den praktiske oppfølgningen til for eksempel personalavdelingen. Arbeidsgiver skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykemeldte ved hjelp av ulike tiltak. Det skal ved lengre tids sykmelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig med særskilt tilrettelegging for den sykmeldte. Etter et sykefravær er det viktig å forhindre at arbeidstaker blir syk eller skadet igjen. Oppfølgingsplan Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer raskt i gang, og at tiltak og muligheter for å komme i arbeid igjen vurderes grundig. Hvor omfattende planen og tiltakene skal være, vil være avhengig av hvor omfattende funksjonssvikten er og varigheten av den. Oppfølgingsplan skal være utarbeidet innen fire uker Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen uoppfordret til sykemelder så snart den er utarbeidet og senest etter fire uker. Krav til oppfølgingsplan: Vurdering av arbeidstakers oppgaver og arbeidsevne Aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi Bistand, for eksempel fra bedriftshelsetjeneste og NAV Plan for videre oppfølging 16

Dialogmøte innen sju uker Arbeidsgiver skal kalle inn arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet. Dialogmøte skal avholdes for arbeidstaker som er helt sykmeldt med mindre det er åpenbart unødvendig. For arbeidstaker som er delvis borte fra arbeidet (gradert sykmeldt) skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig. På møtet kan arbeidstaker ha med seg verneombud eller tillitsvalgt hvis ønskelig. Sykmelder skal være med hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidstaker alene ønsker det. NAV, bedriftshelsetjenesten eller andre relevante aktører kan også kalles inn dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. Deltakelse på dialogmøte arrangert av NAV etter senest 26 uker NAV skal innkalle til dette møtet. Her skal det foretas vurderinger av hvilke muligheter som foreligger på arbeidsplassen og hvilke alternativer som kan være aktuelle for den sykmeldte ut fra en helsemessig vurdering. NAV kan kreve at sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i møtet hvis det anses som hensiktsmessig. NAV kaller inn til møtet tre uker før det avholdes. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykemelder eller NAV kan kreve at det avholdes et nytt dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver. Tilrettelegging/tiltak Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstaker kan eller ikke kan utføre av arbeidsoppgaver. Det kan innhentes opplysninger fra lege hvis arbeidstaker samtykker, men diagnose skal ikke diskuteres. Arbeidsgiver skal iverksette realistiske og konkrete tiltak som kan gjøre det mulig for arbeidstaker å utføre sine oppgaver helt eller delvis, eventuelt andre arbeidsoppgaver. Aktuelle tiltak for arbeidsgiver kan være: Fysisk eller ergonomisk tilrettelegging Endring av arbeidstid, tidskrav, tempo mv Omorganisering av arbeidet, rutiner eller funksjoner Anskaffelse/tilpasning av teknisk utstyr Endring/nye arbeidsoppgaver Opplæring/omskolering Arbeidstakers plikter Arbeidstaker har plikt til å medvirke i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplanen. Dersom en arbeidstaker ikke vil medvirke, vil arbeidsgiver bli regnet som 17

fritatt fra sin plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan. Dette fordi utarbeidelsen av slike planer forutsetter en dialog mellom partene. Arbeidstaker plikter bare å gi opplysninger om sin arbeidsfunksjon. Arbeidstaker har ingen plikt til å gi arbeidsgiver medisinske eller andre private opplysninger. Arbeidstilsynets rolle Arbeidstilsynet vil ved tilsyn kunne sjekke at virksomheter har et system for å forbygge og følge opp sykefravær. I de tilfeller der arbeidsgiver ikke kan vise til rutiner eller ikke vil utarbeide oppfølgingsplan, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette skal gjøres. Arbeidstilsynet kan også gi pålegg ved manglende tilrettelegging. Arbeidstilsynet har ikke anledning til å pålegge arbeidstaker å medvirke. Spørsmål om manglende medvirkning bør rettes til NAV. 18