OPPLÆRING I HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

OPPLÆRING I HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

ALLE ARBEIDSGIVERE SKAL GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HMS-ARBEID Fra 1. januar 2006 skal alle arbeidsgivere etter arbeidsmiljølovens 3-5 gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. Formålet er å sikre at bedriftsledere har kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven. Heftet er utarbeidet av Bjørn Willadssen, Linkx, på oppdrag fra NHO.

OPPLÆRING I HMS Innledning... 3 En generell opplæring... 3 Oppbygging av heftet... 3 Kapittel 1. Arbeidsgiver har ansvaret... 4 Arbeidsgiveren, loven og arbeidsmiljøet... 4 Ansvaret... 4 Kapittel 2. God lederpraksis i HMS... 5 HMS-arbeid er lønnsomt... 5 Arbeid og helse... 5. HMS som del av beriftens profil... 5 Viktige momenter til HMS-ledelsen... 5 En tydelig og offensiv HMS-holdning... 5 Tenk HMS når kontrakter og avtaler inngås... 5 God produksjonsplanlegging er forebyggende helsearbeid... 5 Engasjér styret... 6 Ledere på alle nivåer skal prioritere HMS... 6 Medvirkning... 6 HMS på alle møteplasser... 6 Samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg... 6 Arbeidsgiverens egen HMS-praksis... 6 Lederen er avgjørende... 6

Kapittel 3. Arbeidsmiljøloven overblikk og sammenhenger... 7 Mål for arbeidsmiljøet... 8 Krav til arbeidsmiljø og medvirkning... 8 Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT... 8 Systematisk HMS-arbeid... 9 Kapittel 4. Roller og oppgaver i HMS-arbeidet...10 Ledelsen... 10 Ledere... 10 Ansatte... 10 Verneombud... 10 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)... 11 Tillitsvalgte... 11 Bedriftshelsetjenesten... 11 Arbeidstilsynet... 12 Kapittel 5. Det systematiske HMS-arbeidet... 13 Lov og forskrift... 13 Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet... 13 Mål og organisasjon... 14 Oppfølging av regelverket... 15 Arbeidsmiljøutvikling... 15 Helseovervåking... 15 Sykefraværsarbeid... 15 Inkluderende arbeidsliv (IA) og sykefravær... 16 Medvirkning og revisjon... 16 Det systematiske HMS-arbeidet oppsummert... 16

02/03 INNLEDNING En generell opplæring Arbeidsgivere er en sammensatt målgruppe. Noen leder konserner med titusener ansatte i inn- og utland, mens andre har et fåtall medarbeidere og er selv aktive i produksjonen. Det er 173.321 arbeidsgivere i Norge, og tre fjerdedeler av dem har færre enn ti ansatte (SSB, 2006). Produksjonen favner også bredt fra vareproduserende industri, bygg eller anlegg til transport- hotell- eller konsulenttjenester. Opplæringen i arbeidsmiljø skal være nyttig for alle arbeidsgivere, uansett bransje og bedriftens størrelse. Derfor må den bli generell i form og innhold. Lov- og regelverket på arbeidsmiljøområdet er omfattende og kun et fåtall bestemmelser blir omtalt i dette heftet. Vi har lagt hovedvekten på hvordan bedriftsledere kan ivareta sitt arbeidsgiveransvar, og konsentrerer oss om det overordnede i ledelsen av HMS-arbeidet, og på systematikken. Oppbygging av heftet Heftets fem kapitler følger en linje fra overordnet ansvar for HMS til systematisk HMS-arbeid. Følgende blir omhandlet: 3. Arbeidsmiljøloven overblikk og sammenhenger. Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsmiljøet og legger opp til et kontinuerlig forbedringsarbeid i bedriften. Målet for arbeidet er å skape full trygghet mot helseskader. 4. Roller og oppgaver i HMS-arbeidet. I tillegg til arbeidsgiver, skal ledere på alle nivåer, arbeidstakere, verneombud, tillitsvalgte, arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste medvirke i HMS-arbeidet. Roller og oppgaver er noe forskjellige. 5. Det systematiske HMS-arbeidet. Dette er arbeidsmetoden som loven forutsetter brukes: Gode rutiner, vurderinger av risiko og systematisk forebyggende aktivitet. Dette er viktige bidrag til å ta vare på arbeidstakernes helse. 1. Arbeidsgiver har ansvaret. Arbeidsgiver er ansvarlig for et godt arbeidsmiljø og at arbeidsmiljøloven følges i bedriften. 2. God lederpraksis i HMS. HMS må stå høyt på agendaen, både i den daglige ledelsen av bedriften og i forbindelse med inngåelse av avtaler, planlegging og møtevirksomhet.

KAPITTEL 1. ARBEIDSGIVER HAR ANSVARET Arbeidsgiveren, loven og arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsgiver, og gjør han eller hun ansvarlig. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver sørger for tiltak rettet mot arbeidsmiljøet slik at lovens krav blir overholdt. I figuren nedenfor er denne sammenhengen illustrert. Dagens arbeidsmiljø Ansvaret Arbeidsgiver Arbeidsmiljøloven Etter arbeidsmiljølovens 1-8, 2. ledd, er arbeidsgiver enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det heter videre i bestemmelsen at det som er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Dette innebærer i praksis at der hvor det er en daglig leder som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, er vedkommende å regne som arbeidsgiver. Arbeidsgiverens ansvar etter arbeidsmiljøloven er vidtrekkende. I tillegg til bestemmelser om arbeidsmiljø, omfatter loven for eksempel også regler om arbeidstid, stillingsvern, permisjoner og vern mot diskriminering. Arbeidsgiveransvaret omfatter alt loven omhandler. I lovens 2-1 heter det at arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt. I arbeidsmiljøsammenheng skal den ansvarlige lederen drive frem arbeidet på samme måte som i andre viktige lederoppgaver. I mindre bedrifter må arbeidsgiveren ofte selv ta seg av det praktiske arbeidet, mens i større bedrifter verken kan eller bør øverste leder gå så detaljert til verks. Øverste leder oppnår HMS-resultater gjennom mellomledere og samarbeidet med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte. Arbeidsgivere har etter lovens 2-2 også ansvar overfor innleide, selvstendige og ansatte i andre bedrifter så lenge de opererer på bedriftens område. Dette kan for eksempel gjelde innenfor et verksted, et kjøpesenter, et hotell eller på en byggeplass. Når innleide arbeidstakere eller selvstendige utfører arbeid relatert til arbeidsgivers aktivitet, skal arbeidsgiver sørge for at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom virksomheten ikke innebærer noen risiko, utløses ikke dette ansvaret.

04/05 KAPITTEL 2. GOD LEDERPRAKSIS I HMS HMS er en del av bedriftenes hverdag. HMS-arbeidet bidrar til å skape gode og lønnsomme bedrifter. Her er noen viktige grunner for å prioritere HMS: HMS-arbeid er lønnsomt Det er bred enighet om at et godt arbeidsmiljø bidrar til å redusere sykefravær og turnover. Forebyggende HMS-arbeid innebærer at feil og uønskede hendelser reduseres. Gjennom HMS-arbeidet skapes det forbedringer, utvikling og samarbeid. Dialogen mellom ledere og ansatte om felles utfordringer, har betydning ut over HMS-feltet. Dialogen skaper åpenhet og gjensidig innsikt, og bidrar til en mer effektiv organisasjon. HMS-arbeid gir både kostnadbesparelser og gevinst. Arbeid og helse Medarbeiderne er bedriftens viktigste ressurs. Systematisk HMS-arbeid er en kontinuerlig prosess. Gjennom å foreta risikovurderinger finner vi tiltak for forebygging av ulykker og helseskader. Arbeidet knytter mennesker sammen i et sosialt fellesskap der vi både lærer og utvikler oss. Det å være i arbeid er en viktig del av vår sosiale arena, og gir oss identitet og bekreftelser på vår betydning i samfunnet. Arbeidsplassen er en helsefremmende arena for den enkelte godt forebyggende arbeid skal sørge for det. HMS som del av bedriftens profil Vi har blitt stadig bedre når det gjelder teknisk vern og fysiske og kjemiske problemstillinger. Samtidig har vi nye utfordringer som en følge av blant annet omstilling på grunn av ny teknologi, globalisering, nye organisasjonsformer og endringer på arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Et godt HMS-arbeid styrker bedriftens omdømme og lønnsomhet. Viktige momenter til HMS-ledelsen Den enkelte leder må vurdere hva som er mest hensiktsmessig for å få HMS inn som en naturlig del av den daglige virksomheten. Her er noen viktige momenter som ledere har lagt vekt på i sitt HMS-arbeid: En tydelig og offensiv HMS-holdning Ledelse i HMS-sammenheng har fellestrekk med andre lederoppgaver, ikke minst når det gjelder holdningen til oppgaven. Når den øverste lederen gjennom sin tydelige praksis uttrykker at en oppgave er viktig da blir den prioritert. Tenk HMS når kontrakter og avtaler inngås Kontrakter og avtaler setter tidsfrister, kvalitetskrav og leveringsbetingelser som vil påvirke arbeidstempo, oppmerksomhet og muligheter for å ta helse- og sikkerhetsmessige hensyn. Når avtaler inngås, er det viktig å ha vurdert arbeidsmiljøkonsekvensene. Alle beslutninger har en HMS-side. God produksjonsplanlegging er forebyggende helsearbeid I planlegging av arbeid og produksjon må HMS være en integrert del. God planlegging er godt HMS-arbeid. Begrepet arbeidsmiljø omfatter forhold knyttet til mennesker, teknologi og organisasjon. Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og er avgjørende for at selskapet skal nå sine mål. Våre medarbeidere er selskapets viktigste ressurs og skal ha full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Vi skal ha en verneteknisk,. yrkeshygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. Fra Statoils HMS-policy Jotun vil sikre langsiktig konkurranseevne og et positivt økonomisk resultat gjennom en ansvarsfull håndtering av forhold knyttet til sikkerhet, helse og miljø. Alle Jotuns aktiviteter skal: - hindre yrkesrelatert sykdom. - fremme ansattes fysiske. og psykiske helse - beskytte liv og eiendom - hindre forurensning Jotun ønsker aktivt å drive systematisk HMS-arbeid. Fra Jotuns HMS-policy

Engasjér styret I tillegg til nøkkeltall for sykefravær og arbeidsskader, bør styret orienteres om HMS-arbeidet generelt i bedriften. Et aktivt styre som etterspør arbeidsmiljø er en viktig støttespiller for lederen i gjennomføringen av HMS-tiltak. Ledere på alle nivåer skal prioritere HMS God organisering av HMS-arbeidet er viktig, og må organiseres etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet: å sørge for at ledere kjenner sine oppgaver og ansvar å sørge for at bedriften har verneombud, AMU og bedriftshelsetjeneste å sørge for at nødvendig HMS-opplæring blir gitt å utvikle HMS-systemet, dvs. å sørge for at rutiner og praksis kommer på plass Medvirkning Medvirkning er sentralt i HMS-arbeidet. Medvirkning skaper bedre resultater, og er en rett og plikt som arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven. Både forskning og erfaring viser at den enkelte arbeidstaker har en spesiell innsikt og kunnskap om sine oppgaver og arbeidsplass. Ved å gi den enkelte mulighet til å involvere seg, utnyttes den enkeltes kunnskap til beste for bedriften. HMS på alle møteplasser Informasjon og gjennomgang av produksjon og drift gjør arbeidet mer forutsigbart for den enkelte. HMS bør stå som eget punkt på dagsorden på skift- og avdelingsmøter, gruppemøter, byggeplassmøter, allmøter osv. Dette kan åpne for god dialog opplæring for eksempel om verneutstyr bedre orden og hygiene eller gjennomgang av fastlagte rutiner. Samarbeid med verneombud og arbeidsmiljøutvalg Verneombud og arbeidsmiljøutvalg er formelle posisjoner og organer som er tillagt særlige oppgaver. Det er hensiktsmessig med en åpen og god dialog om HMS-spørsmål. Gjennom faste møter og informasjonsrutiner kan spørsmål drøftes og løsninger lettere finnes. Arbeidsgiverens egen HMSpraksis Rutiner og god praksis står sentralt i HMS-sammenheng. Her er noen eksempler på gode rutiner som øverste leder i mange bedrifter har valgt å følge: Initiativ: Det er viktig å gripe tak i HMS-utfordringene umiddelbart, få koblet de rette personene inn i prosessen og få iverksatt tiltak. Arbeidsmiljø: Er et eget og fast punkt på møteagendaene. Resultater: Stille krav, bistå og etterspørre. Hva er oppnådd, hvordan er prioriterte oppgaver håndtert, hvilke nye utfordringer har kommet opp? Vernerunder: Er en del av det systematiske HMS-arbeidet og der lederen skal delta. Dette er en god anledning for lederen til å få en forståelse for det praktiske HMS-arbeidet. Arbeidsmiljøutvalg: Representant fra den øverste ledelsen skal delta der det er etablert arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hendelse: Ved alvorlige hendelser, for eksempel ulykker, deltar øverste leder selv i oppfølgingsarbeidet. Inspeksjoner: Ved Arbeidstilsynets inspeksjon deltar øverste leder på stedet. Lederen er avgjørende Øverste leders engasjement er sentralt i HMS-sammenheng. Her som på andre områder gjelder det at praksis betyr mer enn ord. Lederens betydning som eksempel, veiviser og symbol, kan ikke undervurderes. Det lederen prioriterer, vil som oftest også bli prioritert i resten av organisasjonen. Vår overordnede målsetting er at Time Elektros virksomhet ikke skal forårsake: - ulykker - skader - tap Sikkerhetsinnsatsen skal beskytte: - menneskers liv og helse - det ytre miljø - anlegg og produksjon Resultatet av innsatsen skal vise at Time Elektro er blant de ledene når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Time Elektro har 20 ansatte.

06/07 KAPITTEL 3. ARBEIDSMILJØLOVEN OVERBLIKK OG SAMMENHENGER Arbeidsmiljøloven er en minimumslov som setter nedre grenser for arbeidsmiljøstandarden samtidig som den krever en kontinuerlig forbedring i arbeidsmiljøet. Loven fordeler også ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet og beskriver arbeidsmetoder som skal følges. I kapittel 1 ble sammenhengen mellom lovens krav, arbeidsgiverens ansvar og arbeidsmiljøet illustrert med en enkel modell. Nedenfor har vi gjentatt modellen, men nå er Arbeidsmiljøloven forstørret. Lovens arbeidsmiljødel er nå delt opp i fire hovedelementer. Her går vi nærmere inn på elementene i modellen og følger dette opp mer utfyllende i senere kapitler. Arbeidsgiver ARBEIDSMILJØLOVEN (C) Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT (D) Systematisk HMS-arbeid Dagens arbeidsmiljø (A) Mål for arbeidsmiljøet (B) Krav til arbeidsmiljø og medvirkning

Mål for arbeidsmiljøet (A) I lovens formålsbestemmelse, 1-1, beskrives det ideelle arbeidsmiljø. Lovens formålsbestemmelse legger til grunn at arbeidet i seg selv kan skape god helse, og arbeidsmiljøet skal gi en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. HMS-arbeidets langsiktige oppgave er å bringe dagens arbeidsmiljø stadig nærmere dette idealet. HMSarbeid dreier seg om å gjøre dette på en systematisk måte. HMS-arbeid er en planmessig aktivitet, ledet og drevet frem gjennom et bredt samarbeid i bedriften. 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en. helsefremmende og meningsfylt arbeidssitua-. sjon, som gir full trygghet mot fysiske og psy-. kiske skadevirkninger, og med en velferdsmes-. sig standard som til enhver tid er i samsvar med. den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehand-. ling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforhol-. det knyttet til den enkelte arbeidstakers forut-. setninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidsta-. kerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvi-. kle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidsli-. vets parter og med nødvendig veiledning og. kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Krav til arbeidsmiljø og medvirkning (B) Loven stiller krav til arbeidsmiljøet. I første omgang skal arbeidsmiljøet være over en viss minimumsstandard. I neste omgang skal det systematisk utvikles videre mot mer ideelle siktemål. Loven legger stor vekt på medvirkning, både den enkelte arbeidstakers daglige selvbestemmelse og innflytelse og verneombud og tillitsvalgtes deltakelse i HMS-arbeidet. Arbeidet og arbeidsmiljøet har fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og sosiale sider. Mens de fysiske faktorene ofte dreier seg om å forebygge farer, eksponeringsforhold og belastninger, som for eksempel støy, kjemikaliehåndtering osv. kan de psykiske og sosiale faktorene ha både positive og negative sider. På jobben inngår alle også i et sosialt fellesskap, og blir på denne måten hverandres arbeidsmiljø. Kollegiale forhold og måten arbeidet ledes på, har stor betydning for trivsel og helse. I 4-1 kreves det at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av arbeidsmiljøfaktorene. Denne bestemmelsen krever at vi skal vurdere den samlede virkningen av alle sider av arbeidsmiljøet, ikke bare se hver enkelt arbeidsmiljøfaktor for seg. For eksempel kan tempoet i en produksjon isolert sett være greit. Men når tempoet ses i sammenheng med risikomomenter som arbeidet kan innebære, kan det samlet sett være en uakseptabel risiko. Eksempler på samlet vurdering Sammenhengen mellom ulike faktorer i og rundt arbeidet har stor betydning for opplevelse av arbeidsmiljø og helse. Arbeidstakere kan oppleve at de har for mange oppgaver og for få. Følgende faktorer kan også vurderes når arbeidstakere opplever å ha for mye å gjøre i jobben: Er opplæringen tilstrekkelig? Har tempoet i arbeidet betydning? Er oppgavene definert tydelige nok? Har arbeidstaker myndighet til å styre oppgavestrømmen, eller pålegges oppgaver enkeltvis av leder? Kan summen av mange, ulike forhold gi økt risiko for helseskader? Det er viktig å være klar over at det finnes mer detaljerte krav i forskrifter til loven. Forskriftene er i likhet med loven bindende. I tillegg finnes det veiledninger og orienteringer som gir råd om hvordan regelverket kan praktiseres. Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT (C) En kontinuerlig, systematisk utvikling forutsetter at noen har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Arbeidsmiljøloven beskriver ulike personers rolle og oppgaver og angir samtidig

08/09 EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMILJØFAKTORER LOVBESTEMMELSER Støy 4.4 Arbeidslokaler 4.4 Tilpasning av arbeidsbord 4.4 Tunge løft 4.4 Biologisk materiale 4.5 Etsende væsker 4.5 Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer Stråling 4.4 Vibrasjoner 4.4 Maskinvern og annet teknisk vern 4.4 Luftforurensning 4.5 Støv og aerosoler 4.4 Belysning 4.4 Arbeidsredskaper og verktøy 4.4 Glatte gulv 4.4 Tilrettelegging og ledelse 4.1 Arbeidstidsordninger 4.1 Trakassering 4.3 Deltakelse i utvikling av styringssystemer 4.2 Tilrettelegging og psykososiale forhold Beskyttelse mot vold og trusler 4.3 Variasjon i arbeidet 4.2 d) og 4.4 Selvbestemmelse, innflytelse og ansvar 4.2 c) Faglig og personlig utvikling i arbeidet 4.2 a) Tilpasning til den enkeltes forutsetninger 4.2 b) og 4.6 Informasjon og opplæring 4.2 e) Kontakt og kommunikasjon med andre 4.3 hvordan HMS-samarbeidet skal innrettes. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet har den minimumsstandarden som loven krever. Arbeidstakere har medvirkningsplikt. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøspørsmål. Systematisk HMS-arbeid (D) Loven har satt mål for utviklingen av arbeidsmiljøet, og det er beskrevet hvem som skal involveres. Loven beskriver også hvilken arbeidsmetode som skal brukes, nemlig systematisk HMS-arbeid. Metoden systematisk HMS-arbeid er et hovedelement i arbeidsmiljøarbeidet. Se kapittel 5.

KAPITTEL 4. ROLLER OG OPPGAVER I HMS-ARBEIDET Ledelsen Det praktiske HMS-arbeidet i bedriften kan involvere mange personer og utvalg. Arbeidsmiljøloven har fastlagt hva disse skal gjøre, og hvilken myndighet de har. Ansvaret for gjennomføring av arbeidsmiljølovens bestemmelser ligger hos arbeidsgiver, i praksis øverste leder i bedriften. Arbeidsgiver skal lede, tilrettelegge og sørge for at HMS-arbeidet gjennomføres. I mindre bedrifter med få ansatte og kanskje få eller ingen linjeledere, er det ofte arbeidsgiveren personlig som må sørge for HMS-arbeidet. I større bedrifter med flere linjeledere skal HMS-arbeidet skje gjennom avdelingsledere, mellomledere og arbeidsledere. Ledere Alle ledere i bedriften har rettigheter og plikter etter loven. Som ledere har de ansvar for å påse at HMS følges opp innenfor sitt ansvarsområde, slik dette er omtalt i lovens 2-3, 3. ledd. De er også arbeidstakere, og for sin egen del har de samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. Ansatte Bedriftens ansatte har medvirkningsplikt, dvs. plikt til å engasjere seg og delta i bedriftens HMS-arbeid. Dette følger av lovens 2-3 og av forskriften om systematisk HMS- Arbeidsmiljølovens 2-3, 3. ledd: Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. arbeid. Deltakelse er viktig og styrker arbeidstakernes opplevelse av kontroll i arbeidssituasjonen og kan ha positive helsemessige effekter. Til tross for dette, kan ledere oppleve at arbeidstakere er tilbakeholdne når de trekkes inn i HMS-arbeidet. Medvirkning må ofte utvikles over tid. Verneombud I henhold til arbeidsmiljølovens 6-1 skal det være verneombud i alle bedrifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtale om andre ordninger. Verneombudet er arbeidstakernes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal velges blant de ansatte. Når en ansatt opptrer som verneombud, skal han eller hun utføre de oppgaver som i loven er bestemt for denne rollen. Arbeidsgiver kan ikke instruere et verneombud i utøvelsen av verneombudsoppgavene. Verneombudets hovedoppgave er å kontrollere, overvåke og delta i gjennomføringen av verne- og miljøarbeidet. Dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse, kan verneombudet stanse arbeidet. Verneombudet skal følge opp et avgrenset verneområde. I små bedrifter er vanligvis hele bedriften ett og samme verneområde. I større bedrifter er det flere verneområder med hvert sitt verneombud. Når det er flere verneombud i en bedrift, skal ett av dem være hovedverneombud. Reglene for verne-

10/11 område, valg eller utpeking av verneombud og hovedverneombud er detaljerte og ligger dels i arbeidsmiljøloven og dels i forskriften Om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Alle verneombud skal gjennomgå opplæring i arbeidsmiljø. Det er arbeidsgiver som skal dekke utgiftene til opplæringen. Forskrift om Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg angir nærmere regler om opplæringen. Verneombudene stikkord: Alle bedrifter skal ha verneombud. Bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan avtale annen ordning. Større bedrifter skal deles inn i verneområder, for eksempel etter avdeling, skift eller annen naturlig inndeling. Det skal være ett verneombud per verneområde. Større bedrifter skal ha flere verneombud. Når det er flere verneombud skal det være hovedverneombud. Verneombudet velges blant de ansatte, men kan utpekes av en fagforening som organiserer mer enn halvparten av de ansatte. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og følge opp at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Verneombudet skal tas med på råd i forbindelse med planlegging og endringer. Verneombudet skal ta opp saker og problemer av betydning for arbeidsmiljøet med arbeidsgiver. Dersom det er umiddelbar fare for liv og helse, kan verneombudet stanse arbeidet. Verneombud skal ha opplæring i arbeidsmiljø og HMS-arbeid. Det skal sendes melding til Arbeidstilsynet om hvem som er verneombud, og det skal gjøres kjent i bedriften. (Momenter fra reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 6.) Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I bedrifter med mer enn 50 ansatte skal det være AMU, men også bedrifter med færre ansatte kan ha AMU. I utvalget har ledelsen og de ansatte like mange representanter. Arbeidsmiljøutvalget er et samarbeidsorgan der planer, kartlegginger og HMS-arbeidet skal drøftes. Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for å gjennomføre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes helse og sikkerhet. Utvalget skal blant annet behandle spørsmål knyttet til bedriftens bedriftshelsetjeneste, opplæring, arbeidsplaner, arbeidstidsordninger og lignende. Utvalget skal vedta konkrete tiltak dersom lovens bestemmelser ikke er fulgt opp. Tillitsvalgte Arbeidsmiljøloven gir tillitsvalgte mange oppgaver. Oppgavene er hovedsakelig knyttet til andre felt enn HMS-området, for eksempel spørsmål knyttet til arbeidstid, oppsigelser, større omorganiseringer, endringer, virksomhetsoverdragelser osv. Dette er endringer som kan ha betydning for arbeidsmiljøet, og derfor er det vanlig at tillitsvalgte for eksempel trekkes inn i utviklingen av HMSsystemet (internkontrollen). I store bedrifter er tillitsvalgte ofte medlem av arbeidsmiljøutvalget. I bedrifter eller verneområder hvor en fagforening har mer enn halvparten av de ansatte som medlemmer, kan foreningen utpeke verneombudet. Verneombud som utpekes av en fagforening er likevel talsperson i HMS for alle arbeidstakere, ikke bare for medlemmene i fagforeningen. Bedriftshelsetjenesten Bedrifter skal knytte til seg en bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene tilsier det. Det er fastsatt en forskrift som bestemmer hvilke bransjer som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenesten skal bestå av fagpersonale, og har til oppgave å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Bedriftshelsetjenesten er et virkemiddel for arbeidsgiver for å forebygge, redusere sykefravær og komme med tiltak for å få et godt arbeidsmiljø. Oppgavene er med andre ord av forebyggende art. Bedriftshelsetjenesten er sentral i arbeidet med oppfølging av sykefravær og arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-arbeidet). Andre viktige oppgaver kan være kartlegginger av arbeidsmiljø og ansattes helse, rådgiving ved endringer, utbygginger eller omstillinger samt å bidra i tilrettelegging og tilpasning for ansatte med redusert funksjonsevne.

Bedriftshelsetjenesten må utnytte bedriftens ressurser, ved for eksempel å samarbeide med linjeledere, verneombud og tillitsvalgte. Årlig helsesjekk, som ikke er begrunnet med forhold i arbeidsmiljøet, faller utenfor bedriftshelsetjenestens oppgaver. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er forvaltningsorgan for arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet skal veilede bedriftene, men har også myndighet til å gi pålegg når lover og forskrifter ikke er fulgt opp. Arbeidstilsynet kan om nødvendig også stanse virksomheten. Pålegg om utbedringer eller stans av arbeidet er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at bedrifter innen en gitt frist kan klage på vedtaket og få det overprøvd på høyere nivå i Arbeidstilsynet. ANSVAR, ROLLER OG OPPGAVER I HMS-ARBEIDET ANSVAR ROLLE OPPGAVER Arbeidsgiver Overordnet ansvar Leder, utøver overordnet styring av HMS-aktiviteter Gir HMS-arbeidet status Følger opp og etterspør resultater Ledere for øvrig Påse at HMS-hensyn ivaretas Ansvar for å følge opp bedriftens praksis Håndterer HMS-utfordringer i det daglige Reiser saker, tar initiativ Samarbeider med arbeidstakere og verneombud Arbeidstakere Medvirkningsplikt Melder ifra, kommer med forslag Deltar i aktiviteter Bidrar til gjennomføring Samarbeider med leder og verneombud Verneombud Tillitsvalgte Bedriftshelsetjeneste Arbeidsmiljøutvalget Fremme arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsammenheng Følge opp HMS Ivareta arbeidstakeres interesser knyttet til arbeidstid, kontrakter, planer osv. som vanligvis ikke inngår i HMS-arbeidet Bistå arbeidsgiver og arbeidstakere i HMS-sammenheng Forebyggende arbeid Koordinerende samarbeidsorgan i HMS-arbeidet Påser at forholdene er i overensstemmelse med regelverket Varsler nærmeste leder Kan stanse farlig arbeid Representerer fagforeningen i enkelte HMS-sammenhenger, for eksempel AMU, utvikling av HMS-system Fagforening kan utpeke verneombud under visse forutsetninger Overvåker helse der arbeidsmiljøforhold tilsier det Overvåker arbeidsmiljøet Behandler planer og HMS-systemer Arbeidstilsynet Forvalter arbeidsmiljøloven Veileder og kontrollerer at bestemmelsene følges, gir pålegg

12/13 KAPITTEL 5. DET SYSTEMATISKE HMS-ARBEIDET Lov og forskrift Kravet til systematisk HMS-arbeid finnes i arbeidsmiljølovens 3-1. Systematisk HMS-arbeid er et krav rettet mot alle bedrifter, uansett størrelse og bransje, og utgjør plattformen som arbeidsmiljøaktiviteten i bedriften hviler på. Loven stiller krav både til hvordan HMS-arbeidet gjennomføres, og hva det skal omfatte. Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontroll) utdyper lovens bestemmelse blant annet med å stille krav om at deler av det systematiske HMS-arbeidet skal dokumenteres skriftlig. Det systematiske HMS-arbeidet skal være en kontinuerlig aktivitet. Ved å ha gode rutiner og arbeide planmessig med tiltak mot konkrete mål som fastsettes i bedriften, skal arbeidsmiljøet stadig forbedres. I figuren nedenfor er sammenhengen i aktivitetene illustrert. Følge opp Igangsette Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet HMS-systemet i bedriften skal fange opp alle sider ved bedriftens arbeidsmiljø. Det kreves at det skal utarbeides mål for HMS-arbeidet, og arbeidet skal organiseres planmessig. Det skal gjennomføres i samarbeid med de ansatte, og det skal revideres med jevne mellomrom. I tillegg til det generelle kravet om HMS-arbeid, etterspør loven kontinuerlig oppmerksomhet omkring fire områder: Rutiner for å sikre god oppfølging av krav i regelverket. Kartlegging og vurdering av risiko i arbeidsmiljøet. Overvåking av arbeidstakernes helse når det er nødvendig. Sykefraværsarbeid skal være både forebyggende for å hindre utvikling av skader og sykdom, og beskrive rutiner/innsats for å bringe sykmeldte tilbake i jobb. Planlegge og prioritere tiltak Kartlegge

Mål Overordnet mål for HMS S a m a r b e i d o g Oppfølging av regelverk Hvilke regler gjelder, hvem har ansvar Organisasjon Ansvar, oppgaver og. myndighet innenfor HMS E T TE RS P U RTE O M R Å D E R Arbeidsmiljøutvikling Arbeidsmiljø-. kartlegging. Avdekke farer Helseovervåking Helseovervåking når arbeidsmiljøet tilsier det Sykefraværsarbeid Systematisk forebyggende arbeid m e d v i r k n i n g Rutiner som sikrer at regler følges Sørge for at. ansvarlige følger rutinene Risikovurdering Iverksette tiltak Oppfølging Utarbeide planer for tiltak Iverksette tiltak Overvåking og gjennomgang Følge opp at HMS-arbeidet gjennomføres som forutsatt I modellen ovenfor er kravene til HMS-arbeidet illustrert. I små bedrifter vil det vanligvis være bedriftslederen selv som sørger for å få HMS-systemet på plass. I større bedrifter er øverste leder pådriver. Nedenfor ser vi på hovedkravene til HMS-systemet. Mål og organisasjon Arbeidsmiljøloven krever at det formuleres en eller flere målsettinger for HMS-arbeidet. Hvordan bedriften er organisert for å ivareta lovkravene skal også nedfelles skriftlig. Den øverste lederen må engasjere seg i formuleringen av målet for HMS-arbeidet. Det må vurderes om målet skal være kortsiktig med konkrete utfordringer eller mer overordnet. Mange bedrifter velger den siste muligheten. Dette gir mulighet både for å vise tilslutning til sentrale verdier for bedriften og samtidig trekke frem de kortsiktige målene det arbeides mot. Den beste målsettingen er selvfølgelig den som ledere og ansatte er enige om. Forslag til formulering av overordnede mål kan for eksempel være: et helsefremmende og utviklende arbeidsmiljø engasjerte, motiverte mennesker i et arbeidsmiljø som skaper god helse trygge arbeidsplasser og et godt miljø et arbeidsmiljø uten farer for helseskader

14/15 Forslag til mer konkrete mål er ofte relatert til konkrete områder, som: sykefravær, ofte som et prosentmål tilløp til ulykker, nestenulykker, ofte som et antall i forhold til antall timeverk skader, målt etter fravær eller antall poeng på trivselsmålinger Hvordan oppgaver fordeles i HMS-arbeidet skal dokumenteres i bedriftens HMS-system. For små bedrifter kan denne oversikten bli svært kortfattet. I tillegg til mål og HMS-organisering viser figuren på foregående side fire områder hvor det stilles særlige krav til systematisk aktivitet. Oppfølging av regelverket Arbeidsmiljøloven har et stort antall bestemmelser. Bedriftene må ha klart for seg hvilke bestemmelser i lov og forskrift som bedriften skal etterleve, hvilke rutiner som er utarbeidet for dette, og hvem som gjør og følger opp dette arbeidet. Dette er en helt nødvendig dokumentasjon. Den vil blant annet vise det konkrete ansvaret arbeidsgiveren har i den enkelte bedrift. Det må for eksempel gjennomgås hvordan reglene overholdes når det gjelder: innkjøp og bruk av verneutstyr innkjøp, bruk og lagring av kjemikalier hvordan sikkerhet mot ulykker og skader ivaretas hørselsundersøkelser av arbeidstakere som er utsatt for støy valg og opplæring av verneombud hvordan arbeidstakere trekkes inn i endringer og omstillinger Arbeidsmiljøutvikling HMS-arbeidet skal forebygge helseskader. Kartlegging og vurdering av HMS-risiko skal danne grunnlag for nødvendige tiltak. Risikovurdering innebærer en gjennomgang av hvilke områder bedriften har arbeidsmiljøutfordringer på hva som kan forårsake skader og sykdom på arbeidsplassen. Det kan være psykososialt arbeidsmiljø, kjemikalier osv. Kjernen i vurderingen av risiko består av tre spørsmål: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? I mer kompliserte arbeidsmiljøer kan risikovurdering være en krevende oppgave. I slike sammenhenger må vi støtte oss på fagpersonale som for eksempel bedriftshelsetjenesten, bedriftens egne HMS-personale hvis den har det, eller HMS-rådgivere i NHOs landsforeninger. Kartlegging av arbeidsmiljøet som grunnlag for risikovurdering kan for eksempel innebære: målinger ute på arbeidsplassen av støy, støv, aerosoler og annen forurensning av luften arbeidsmiljøet gås gjennom i medarbeidersamtaler vernerunder hvor leder, verneombud og andre går rundt på arbeidsplassen og noterer viktige forhold tema på arbeidsmiljøseminar Helseovervåking Når det er fare for at arbeidsmiljøet kan føre til helseskader, krever loven at ansattes helse skal følges opp og eventuelle tiltak settes inn. En god kartlegging og risikovurdering kan avdekke helseskadelige forhold. Dette kan i sin tur gi grunnlag for målrettet helseoppfølging, for eksempel i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Sykefraværsarbeid Sykefraværet skal følges løpende og rapporteres, samtidig som HMS-arbeidet skal søke å forebygge slikt fravær. Oppfølging av sykmeldte og personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet skal være en prioritert oppgave. Sykefraværsarbeidet er en viktig del av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

16 Inkluderende arbeidsliv (IA) og sykefravær IA-arbeidet bygger på å dreie fokus fra sykdom til funksjonsevne, uavhengig av diagnose og årsak til sykdom. Det innebærer at arbeidsplassen blir en viktig arena for avklaring. Inngang til IA-arbeidet på arbeidsplassen er dialog, tidlig intervensjon og aktivitet, fremfor passivitet og sykmelding. Arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid: 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse,... miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeids-... giver sørge for at det utføres systematisk helse-,... miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksom-... heten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeids-... takerne og deres tillitsvalgte. (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid... innebærer at arbeidsgiver skal: a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet,. b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon,... herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndig-... het for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er... fordelt, c) kartlegge farer og problemer og på denne bak-... grunn vurdere risikoforholdene i virksomheten,... utarbeide planer og iverksette tiltak for å redu-... sere risikoen, d) under planlegging og gjennomføring av endrin-... ger i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet... vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette... de nødvendige tiltak, e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og... forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i... medhold av denne lov, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging... og oppfølging av sykefravær, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet... og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i... virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang... av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhets-... arbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere... bestemmelser om gjennomføringen av kravene... i denne paragraf, herunder om krav til dokumen-... tasjon av det systematiske helse-, miljø- og... sikkerhetsarbeidet. Den ansatte selv skal i samarbeid med lege vurdere om det er mulig å være i aktivitet, og arbeidsgiver skal i samarbeid med den ansatte, legge til rette så langt det er mulig. Medvirkning og revisjon HMS-arbeidet og HMS-systemet skal gjennomføres og utvikles i nært samarbeid med de ansatte, verneombud, tillitsvalgte, AMU og bedriftshelsetjenesten. Det totale HMS-arbeidet (internkontrollen) skal jevnlig gjennomgås og vurderes med sikte på forbedringer. Dette er et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid, omtrent slik vi kjenner det fra andre områder som kvalitetssikring, strategiutvikling m.fl. Det systematiske HMS-arbeidet oppsummert Arbeidsgiver har ansvaret for HMS og skal ta initiativet. Utvikling, endring og bruk av HMSsystemet må skje i samarbeid med arbeidstakerne. Det skal settes mål for HMS-arbeidet. HMS-systemet skal vise hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS-spørsmål. Det må finnes god oversikt over hvilke lover og forskrifter som er aktuelle for bedriften. Eksisterende sikkerhetsrutiner skal inngå i HMS-systemet. Krav i lov og forskrift eller resultater av egne kartlegginger og vurderinger kan gi grunnlag for nye eller forbedrede rutiner. Arbeidsmiljøet skal kartlegges og risiko vurderes: Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje? Handlingsplaner skal vise hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, hvem som skal gjøre det og når det skal være gjennomført. Årlig gjennomgang av aktiviteter og resultater. Nærmere om arbeidsmiljø. loven og forskrifter: www.nho.no/arbeidsrett/ article17408.html www.arbeidstilsynet.no/. c26980/lov/vis. html?tid=28118 www.regelhjelp.no www.lovdata.no/cgi-wift/ wiftldles?doc=/usr/www/. lovdata/all/nl-19770204-004.html&button=s%d8k& dep=aad& www.idebanken.org

ISBN 82-7511-106-4 Desember 2006/10.000 Design og foto: Kaland Marketing Trykk: Prosessen AS. Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no