Gulrot og kålrot med riktig kvalitet



Like dokumenter
Effekter av sort, jordtype og gjødsling på avling og kvalitet hos gulrot

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Hva kan Bioforsk tilby. innen FoU? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Økologisk dyrking av grønnsaker

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Gartnerhallen og grøntbransjen


Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Utfordringer knyttet til Saltreduksjon i TORO produktene. Åsta Otteren Ellingsen, Rieber & Søn ASA, Fagsjef ernæring/ernæringsfysiolog UiO

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

NY JUICE spanjoler og nordmenns dom. Novel process for reducing sugar and adding fibre to natural apple juices for increased

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Potet til ferskkonsum

MIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL

Hva slags poteter ønsker forbrukeren seg? Gerd Byermoen, Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no

Innlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag

Arktisk potet og grønnsaker

Gulrot. Biologi. Jord. Gjødsling

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

HÅNDTERING AV GULROTSUGER (Trioza apicalis) i GULROTDYRKING Avslutning og oppsummering av gulrotsugerprosjektet

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Fagtur til Smøla 24. og 25. juni referat fra dyrkerbesøk

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Hva må til for at et større sortiment av plantesorter skal komme i salg?

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Olje- og proteinvekster

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Hvilke potensiale ser Bama i grøntmarkedet fremover?? Gartner Jens Strøm Direktør Forskning Bama Gruppen AS

Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon

Fremtidens potetforbruker

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Norsk humle -og maltproduksjon, er det mulig?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Kjøttbransjen er under press

Tidsbruk: ca min

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Sapere: En metode for å utvikle barns smaksopplevelser og glede rundt mat

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Undersøkelse om Skolefrukt

Grønnsaker ut av istiden!

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Nitrogen i grønnsaksjord gjennom vekstsesongen

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

FAGDAG NLR Lagring av rotgrønnsaker med orientering om resultater fra lagringsforsøk med gulrot og kålrot

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Fra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Gulrotsmak. Sammendrag

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Workshop gulrotsuger (Trioza Apicalis)

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Saltreduksjon i røykelaks slår det an?

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Transkript:

- et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008

- finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

- Bakgrunn Norsk grønnsaksproduksjon er konkurranseutsatt Gulrot og kålrot er økonomisk viktige Helsemessige viktige Finne frem til hvilke egenskaper som gir gulrot og kålrot et positivt norsk særpreg, med hovedvekt på smak og helse, t og undersøke hva som skal til for å oppnå en slik kvalitet.

- delprosjekter Forbrukernes ønsker og holdninger til gulrot- og kålrot er kartlagt - Forbrukerundersøkelse Betydningen av sorter, jordtype, jordtemperatur og gjødsling på smak og innhold - Dyrkningsforsøk Utviklingsstadium og dyrkingssted hvordan påvirkes smaken i gulrot? - Stedsforsøk Hva gjør angrep av gulrotsuger med smaken? Skadedyr/smak

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - Forbrukerundersøkelser Hva er det forbrukeren vektlegger og hvilke ønsker har man til kvalitet hos gulrot og kålrot? Forbrukertest: Diskutere betydningen av kvalitet sammenliknet med andre sosiale og kulturelle faktorer med betydning for forbruk av gulrot og kålrot. Preferanse test: Hva foretrekkes i forhold til smak

forbruker test Måltids- og kostholdsvaner endres relativt langsomt tradisjonelle råvarer hører med i det norske kostholdet. Kulturelle og sosiale innovasjoner bidrar til å endre og fornye bruken av de tradisjonelle norske råvarene. Gulrot og kålrot oppfattes både som sunne råvarer samt tradisjonelle og kjente produkter. Befester posisjonen blant de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet.

preferanse test Begge kjønn var enige med tanke på hvilke sensoriske attributter det var preferanse for De eldste forbrukerne og personer som ofte spiser kålrot var mest positive Forbrukeren ønsker å kjøpe vasket kålrot, ikke oppdelt. Butikkbetjeningen vet lite om kvalitet på kålrot. Sorten Vigo, dyrket på sand med middels gjødsling, foretrekkes. Denne lå høyt på søtsmak.

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - Dyrkingsforsøk Betydningen av sorter, jordtype og gjødsling på smak og innhold To sorter av kålrot Vige og Vigo Fire sorter av gulrot Nelson, Newburg, Natalja og Fontana Forsøksvariable: N og K gjødsel samt jordtype. Tre nivåer av N: 0, 8 og 16 kg/daa Tre nivåer av K: 0,12 og 24 kg /daa Tre jordtyper: Morene / lettleire, sand og myr

- Dyrkingsforsøk Kålrot: Utbytte høyest på myr og morenejord. En øking i nitrogentilførsel ut over 8 kg/daa hadde ingen positiv effekt. N-gjødsling har betydning for smak. Et lavt nitratnivå ga kålrot med høyest intensitet av både syrlig smak og søt smak. Sandjord ga tydeligst søtsmak. Gulrot : Sort og Jordtypen er viktige faktorer for smaken i friske gulrøtter.

- Kjemiske analyser Innholdsstoffer: Terpener, 6-m etoksymellein, polyacetylener, fytosteroler, sukker (fruktose, glukose, sukrose), karotener, vitamin c, glykosinolater og totale fenoler. Samt analyse av nitratinnhold og oppløst tørrstoff.

Stedsforsøket Smak og næringsinnhold i fire sorter av gulrot høstet ved ulike utviklingsstadier og dyrket under ulike forhold med vekt på jordtemperatur De fire sortene av gulrot ble dyrket på syv steder i landet, fra Grimstad i sør til Troms i nord og høstet tre ganger med én ukes tidsforskjell mellom hver høsting. De foreløpige resultatene viser at gulrøtter som ble høstet sist i sesongen hadde den høyeste intensiteten av søtsmak og fargestyrke, mens de som ble høstet tidligst var de hardeste.

Skadedyr/smak Effekter av gulrotsuger (Trioza apicalis) på ulike smaksparametre ble undersøkt på sorten Merida. Forsøket ble utført i Lågendalen i Vestfold i samarbeid med forsøksringen GAFA. Gulrøttene ble utsatt for ulike angrepsgrader av sugere ved dekking med fiberduk i ulike tidsrom. Sterke angrep av sugere påvirker gulrøtter smaksmessig negativt. Undersøkelsen tyder på at det ikke er nødvendig med behandling etter siste angrepstopp, hvis angrepet ikke overskrider 5 sugere per felle.

- konklusjon Bekreftet at norske grønnsaker er ønsket hos forbrukeren Gulrot og kålrot er blant de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet de tilpasses godt nye bruksområder. Forbrukeren har klare preferanser i forhold til smak Sort og dyrknings forholdene har klar innflytelse på produktet Balansegang mellom smak; innholdsstoffer og utbytte

- - - videre Fokus på sortsvalg og utvalget av sorter tilpasses dyrkningsbetingelsene inkludert økologisk dyrking og bruks område Forbruker undersøkelser bør vektlegges og det bør fokuseres på høy kvalitet på smak og innhold generelt, men også i forhold til forbruket av norske grønnsaker. Det bør jobbes videre med sammenhengen mellom kjemiske innholdsstoffer som representerer sensorisk kvalitet.

- Takk! Takk til bidragsytere som har gjort det mulig å gjennomføre et unikt prosjekt med fokus på både forbrukernes ønsker og forventninger, samt betydningen av sorter og dyrkningsbetingelser for smak og innhold i disse grønnsaker. Takk for oppmerksomheten.