Staten arbeidsmiljøinstitutt

Staten arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Arbeidspsykologi: menneske-menneske systemer og menneske-maskin systemer Forfattere: Roald A. Bjørklund, Statens Arbeidsmiljøinstitutt Prosjektans'årlig: R.A. Bjørklund Dato: 12/1-94 ISSN: 0801-7794 Serie: HD 1047/94 FoD Sammendrag: Rapporten beskrver sentrale tema i arbeidspsykologi når det gjelder samhandlingen mellom arbeidstakerne (menneske-menneske systemer) og forholdet mellom arbeidstaker og tekniske systemer (menneske-maskin systemer). Tema som gjennomgås er grunnleggende organisatoriske prinsipper, menneskelig svik og feilhandlinger, informasjonsteori, trening med sikte på å redusere mentale problem i arbeidet og stress i menneske-maskin systemer. Stikkord: Arbeidspsykologi Organisas jonspsykologi Menneske-maskin Key words: Psycholgy, Industrial Human Factors Organizational

1 ARBEIDSPSYKOLOGI Menneske-menneske systemer og menneske-maskin systemer av Roald Arild Bjørklund Statens Arbeidsmiljøinstitutt

2 ~OLDSFORTEGNELSE 1. Menneske-menneske systemer 3 1.1. Psykososiale problem 3 1.2. Organisasjons modeller 4 1.3. Den skandinaviske modell 5 1.4. Symbolproduksjon - en ny organisatorisk utfordring 6 1.5. Grunnleggende organisatoriske prinsipper 6 1.6. Belastninger i menneske-menneske systemer 8 2. Menneske-maskin systemer 9 2.1. Kortfattet oversikt over menneske-maskin systemer 9 2.2. Menneske-maskin systemer og menneskelige svikt 12 2.3. Menneskets forutsetninger som ramme for menneske-maskin systemer 12 2.4. Differensialpsykologiske aspekter ved menneske-maskin systemer 15 2.5. Klassifisering av feilhandlinger 15 2.6. Forebygging av feilhandlinger 16 2.7.Informasjonsteori 17 2.8. Forhold som øker risiko for feiladferd 18 2.9. Trening som tilta for å redusere belastninger 18 2.10. Stress i Menneske-Maskin systemer 21 2.11. Klassifisering av arbeid 23 2.12. Mental tretthet 25 3. Avslutning 29 4. Referanser 30

3 Arbeidspsykologi av Roald Bjørklund, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo. Arbeidspsykologi er gjerne knyttet til forhold i arbeidslivet som kan klassifiseres inn under ett av to systemer: a) menneske-menneske systemer b) menneske-maskin systemer I det følgende vil hovedveknm legges på menneske-maskin systemer, men menneskemenneske relaterte arbeidsmiljøproblemer vil også gis en kort presentasjon. 1. Menneske-menneske systemer. Med menneske-menneske systemer i arbeidslivet forstås aktiviteter som krever samhandling mellom minst to personer. Det er karakteristisk for slike samhandlinger at selv om de bygger på formelle eller uformelle regler om hvordan vi skal eller bør opptre i forhold til hverandre, så vil våre handlinger normalt preges og kontrolleres av den adferden som utøves av den eller de personer vi samhandler med. Dette betyr at vår adferd både er bestemt av de handlinger vår arbeidskollega utfører, samtidig som våre handlinger etablerer et grunnlag for hvorledes kollegaene opptrer. Når en slik gjensidig interaksjon opprettholdes over tid, og i forhold til etfelles mål, utvikles relasjoner som forhåpentligvis er positive og i samsvar med intensjonene om et godt arbeidsmiljø, både innenfor rammen av helse, sikerhet og produktivitet i arbeidslivet. 1.1. Psykososiale problem I noen tilfeller utvikes relasjonene mellom arbeidskollegaer også i en uheldig retning. Dette kan skape motsetningsforhold i form av uoverensstemmelser, interessemotsetninger og konflikter. Dersom motsetningsforholdene varer over tid kan disse gi opphav til mer omfattende psykososiale arbeidsmiljøproblemer med uheldige effekter på arbeidstaernes helse, og som i neste omgang har betydning for sikerhet, produktivitet og trivsel på arbeidsplassen.

4 Utover det forhold at psykososiale arbeidsmiljøproblemer er knyttet ti kommunikasjonen mellom mennesker på en arbeidsplass, har de få karakteristiske kjennetegn. Dette innebærer at det ike er noen enkeltstående årsak til problemene; det er heller ike velavgrensede forhold som opprettholder problemenes omfang; og det er ingen enke tiltak - i betydningen lettvinte - som kan iverksettes for å forebygge og 'behandle' psykososiale problemer. 1.2. Organisasjons modeller Det er utviket mange modeller for å beskrive, forklare og formodentlig løse problemer av psykososial art. Blant tilnærminger eller modeller som er anvendt i forbindelse med menneske-menneske systemer kan kort nevnes: a) Vektlegging av arbeidsorganisering. Fremveksten av produksjonsutstyr på 1800-tallet krevde fordeling av arbeidsoppgaver, hvor betoning av samarbeidet mellom individuelle aktiviteter og flere arbeidere først ble gjort av K. Marx, b) Den byrdkratiske modell med sentralisert ledelse og detaljerte regler for samhandling mellom arbeiderne, representert ved M. Weber omlag 1900, c) Den vitenskapelig ledelse (scientific management), som vektlegger spesialkunnskap om arbeidet og motivasjon basert på økonomiske prinsipper, representert ved F. Taylor omlag 1915, d) Administrasjonsskolen legger vekt på ledelse i hele organisasjonen inkusive kommandolinjer og delvis desentralisering ledelse, representert ved H. Fayol omlag 1915, e) Mellommenneskelige forbindelser, også kalt human relations skolen, legger vekt på den positive effekt som oppstår når oppmerksomhet vises ovenfor arbeidstakere, ofte kalt HawthoTle effekten. Dette er beskrevet i anvendte prosjekter av E. Mayo, omlag 1930 f) Personlig vekst orientering, også kalt human resources skolen, legger vekt på at menneskets behov er organisert i et hierarki, hvori det fremste er å realisere seg selv og dermed skape personlig vekst. Grunnmodellen beskrevet av A. Maslow omlag 1950, g) Sosiotekniske synspunkter legger vekt på at et produksjonssystem krever

5 både en teknologisk organisasjon og en arbeidsorganisering, hvor de teknologiske systemer optimaliseres og setter grenser for hvilke former for arbeidsorganisasjoner som kan iverksettes. Modellen ble formulert bl.a. av E. Trist omlag 1950, h) Systemteoretiske betraktninger legger vekt på at en organisasjon kan bestå av flere undersystemer. Innen hvert subsystem, og mellom subsystemene, er kommunikasjonsprosessen sentral og likeledes beslutningsprosessen som ligger til grunn for avgjørelser. Resultatene gir grunnlag for tilbakemelding til arbeidstakerne. Modellen utformet i generell form av L. von Bertalanfy i 1956, og tilpasset organisasjonssystemer av D. Katz og R.L. Kahn omlag 1960. Denne kortfattete oversikten antyder at modellene har forskjellg vektlegging av ulike organisasjonsmessige faktorer som ledelse, lønnsspørsmål, motivasjon, kommandolinjer, kommunikasjon, beslutningssystemer, oppfølgingssystemer, samarbeidsformer o.a. Det er verd å merke at det var den eksplosive fremvekst av nye tekniske produksjonssystemer på 1900-tallet som etablerte grunnlaget og behovet for organisasjonsmodeller. 1.3. Den skandinaviske modell I skandinavia er det særlig den sosiotekniske skole som har vært dominerende innen arbeidspsykologiske forskningsmiljøer. Denne skole har utviklet en organisasjonsmodell omking selvstyrende grupper. Denne modell er godt beskrevet av Thorsrud og Emery i 1969, og i internasjonal sammenheng er modellen kjent gjennom forsøkene på endring av produksjonssystemene ved V olvo- Kalmarerket i Sverige (Aguren et al., 1976). De grunnleggende prinsipper i de nyere organisasjonsmodeller synes å være godt gjennomprøvd i et stort antall prosjekter knyttet til reelle arbeidssituasjoner. Resultatene av disse prosjekter har i Skandinavia vært betydningsfulle for utforming av lovverket som regulerer arbeidervern og arbeidsmiljø. I den norske arbeidsmiljøloven av 1977 heter det eksempelvis i 12 at

6 Teknologi, arbeidsorganisasjon, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres muligheter for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid. Denne paragrafen omhandler tilrettelegging av arbeidet og fremhever at arbeidstaeren både skal vernes og stimuleres. 1.4. Symbolproduksjon - en ny organisatorisk utfordring Teknologien på 1990-tallet er i betydelig omfang basert på datateknologi. Denne datateknologi har stor fleksibiltet med et helt annet utviklings- og endrings-potensial i forhold til eldre tung-maskinell teknologi. Den gamle teknologi hadde gjerne en utformig som resulterte i at når den først var installert i en produksjonshall, så var levetiden relativt lang. Dette førte til at arbeidsoppgavene var stabile over lengre tid. Denne stabiltet over tid tilot også - ofte gjennom prøving og feilng - tilpasning av hensiktsmessige organisasjonssystemer. Dagens datateknologi tillater imidlertid betydelige endrnger i produksjonsprosessen i løpet av meget kort tid og disse endringer kan ha dyptgripende innflytelse på hvilke arbeidstakere som delta i felles produksjon. Den nye datateknologi representerer dermed en betydelig utfordring når det gjelder å organisere fleksible menneske-menneske systemer hvor produksjonen i stigende utstrekning er såkalt 'symbolproduksjon'. Et kjennetegn ved symbolproduksjon er altså at de organisasjonsmessige relasjonene mellom arbeidstaere som delta i produksjon av felles produkter kan forandres i løpet av meget kort tid. Det vil bli en utfordring for organisasjons-teoretikere å utvike modeller som inkuderer fleksibilteten i teknologi-løsningene. 1.5. Grunnleggende organisatoriske prinsipper Tre prinsipper synes å være fundamentale i et menneske-menneske system knyttet til moderne tekniske produksjonssystemer som innebærer samhandling mellom flere mennesker over en viss tidsperiode og mot et felles mål: aj egenaktivitet,

7 b J forpliktende samarbeid, og c) løsninger basert på egne eifaringer. Prinsippet om egenaktivitet er grunnleggende og henspeiler på at den enkelte arbeider aktivt må ta del i samhandlingen mellom mennesker. Dersom egenaktiviteten reduseres kan dette over tid resultere i initiativløshet og manglende interesse for egen arbeidssituasjon. Prinsippet om forpliktende samarbeid er grunnleggende for utvikingen av den kraft som holder personene i en organisasjon samlet. Et forpliktende samarbeid medfører at den enkelte person både innad og utad i en gruppe handler på vegne av den consensus som er etablert innad i gruppen. Dersom en person handler i samsvar med forpliktelsene som er utarbeidet innad i gruppen, utvikes gradvis et tilltsforhold som skaper lojalitet mellom arbeiderne. Et forpliktende samarbeid vil dessuten stimulere til egenaktivitet. Dersom en av gruppens medlemmer - f.eks. en mellomleder - utad ikke handler i samsvar med gruppens interesser, skapes interessemotsetninger som over tid kan medvirke til konflikter og derpå følgende psykososiale problemer på arbeidsplassen. Prinsippet om løsninger basert på egne eifaringer antyder at den kunnskap som allerede er etablert innenfor et menneske-menneske system gir kriterier for om en spesiell aktivitet er utført tilfredsstilende eller om aktiviteten ikke tilfredsstiler den standard som er utviket. Enkelte kriterier for ønsket standard kan være nedfelt i egne instrkser og retningslinjer, mens andre kriterier er mer uformelle - og kanskje heller ike bevisste blant arbeidstakerne. I en viss forstand kan det sies at krteriene for tilfredsstillende faglig arbeid er nedfelt i en bedrifts egenart, den såkalte bedriftskultur. I henhold til den økte internasjonale fokusering på internkontroll og sikerhet vil det bli en tiltagende fokusering på å utarbeide systematiske tiltak for å bedre helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet. I Norge inngår slike systematiske tiltak i Internkontrollforskrifteiie, med ikafttreden fra 1. januar 1992. For at slike tiltak skal fungere innad i et menneske-menneske system, er det viktig at de bygger på og utvikes i samsvar med prinsippet om systemets egne erfaringer. I motsatt fall vil

8 tiltaene oppfattes å bli presset på en gruppe og tiltakene vil ike få en naturlig forankring i samhandlingene mellom organisasjonens medlemmer. På den enkelte arbeidsplass ligger det en betydelig utfordring i å sørge for at hver arbeider blir tilstrekkelig aktivisert, i et forpliktende samarbeid, hvor nye oppgaver løses på grunnlag av tidligere erfaringer. 1.6. Belastninger i menneske-menneske systemer I et historisk perspektiv har organiseringen av samhandlingen mellom mennesker først og fremst hatt som formål å fremme produktiviteten. Etter hvert utviket det seg også en erkjennelse av behovet for å stimulere gode relasjoner mellom arbeiderne slik at deres talenter og ressurser nyttiggjøres i henhold til de tre ovennevnte prinsipper for hensiktsmessige menneske-menneske systemer. Dersom relasjonene mellom medarbeidere på en arbeidsplass ike er hensiktsmessige, bør det avklares hvordan disse skal bedres. En slik avklaring kan vise omfanget og graden av uheldige relasjoner mellom ansatte. Enkelte ugunstige relasjoner kan være av forbigående art uten negativ virkning på produksjonen. Slike forbigående ugunstige relasjoner kan være utfordringer for forbedringer av organisasjonen og dermed et positivt trekk i menneske-menneske systemer. Dersom relasjonene forbli negative uten at det skapes organisasjonsmessige løsninger som bedrer samhandlingen mellom personene i systemet, oppstår såkalte psykososiale problemer. Et kjennetegn ved psykososiale problemer er at løsningene ofte er ressurskrevende både i form av tid og menneskelig innsats. Mange problemer kan løses med organisasjonens egne ansatte, men i vanskeligere tilfeller - gjerne slike som gjelder forholdet mellom leder og underordnet - kan det være nødvendig å bruke eksterne personer med kompetanse om menneske-menneske systemer. Det påhviler organisasjonens ledelse et betydelig ansvar i å vurdere når det er nødvendig å etablere ekstern bistand av sakkyndige samt å angi rammene for slik bistand. I arbeidet med å løse problemene er det vesentlig å tilstrebe prinsippene om egenaktivitet, forpliktende samarbeid, og løsninger basert på egne erfaringer. Dette er også noe av fundamentene i arbeidet mot å løse alkohol og rusmiddelproblemer i arbeidslivet (AKAN), i kollegastøttegrupper, og i aktivitet for å innøve ferdigheter i stressmestrng i arbeidslivet.

2. Menneske-maskin systemer. 2.1. Kortfattet oversikt over menneske-maskin systemer Den industrelle revolusjon representert ved James Watts oppfinnelse av dampmaskinen i Storbritania i 1769, representerte overgangen til nytt produksjonsutstyr og nye produksjonstekniker. Arbeidstakeren ble ved hjelp av teknisk utstyr i stand til å produsere varer og tjenester i et omfang som langt oversteg det hun eller han kunne utføre uten det tekniske utstyret. Imidlertd førte økningen i produktivitet også til en økning av antall arbeidsulykker. Arbeidet for å redusere risikoen for ulykker samt å bere sikerheten i forbindelse med mer effektivt arbeid ved tekniske innretninger, har vært det sentrale tema innen menneske-maskin systemer. 9 Et vesentlig kjennetegn ved menneske-maskin systemer er arbeidsforhold hvor ett eller flere mennesker utfører aktiviteter i forhold til en maskin eller andre tekniske innretninger. De aktiviteter som utføres av mennesket er nøye bestemt ut fra maskinens konstrksjon, og maskinen kan ike behandles på annet vis enn det konstrksjonen tilsier. Det kan dermed sies at maskinens konstruksjon bestemmer rammene for hvorledes mennesket skal handle i forhold til arbeidet.

10 MENNESKE MASKIN SANSEAPPARAT: i syn, hørsel, i- likevekt, berøring, i lukt, smak i i.. i YTELSE/AKTIVITET: dataskjermbilde, aksel/erosjon, ~ stabilitet, c '-, o (J, ~ o~ Q. SENTRALNERVESYSTEM:.. sanseinntrykk -c OVERFØRINGS- vurderinger c EGENSKAPER 0- prioriteringer ~ motor, hydraulikk, (J planlegging o kraft, kjølesystemer, i ~ i beslutninger utvekslinger, i iverksetteise logikk I overvóking Q. ~ ratt, ADFERD: øye - Mnd og øye - fot koordinasjon ~ (J Q. c c Q. ~ i BETJENINGSORGANER: - spaker, hendier, tastatur, o.a. Figur 1. Skisse av komponenter som inngår i menneske-maskin modellen. Venstre side viser mennesket som gjennom sanseapparatet registrerer informasjon som bringes videre for bearbeidelse i sentralnervesystemet og deretter resulterer i adferd. Adferden påvirker maskinens betjeningsorganer, vist til høyre i figuren. Gjennom maskinens konstrksjon resulterer dette i ytelse og aktivitet i maskien. Samspilet mellom menneske-maskin kalles menneske-maskin interaksjon.

11 Figur 1 viser en prinsippskisse av menneske-maskin relasjoner. Figuren angir mennesket til venstre og maskinen til høyre. To vertiale stiplede streker markerer at mennesket og maskinen er fysisk adskilte i to uavhengige systemer som hver fungerer etter ulike prinsipper. Samtidig er det vekselvirkning mellom de to systemene, den såkalte menneske-maskin interaksjonen, som danner grunnlag for belastninger og alvorlige feil og uhell. Mennesket er angitt med tre firkanter. Den øverste representerer sanseapparatet, dvs. de organer som setter mennesket i kontakt med omgivelsene (syn, hørsel, berøring, likevekt, lukt). Sansene koder informasjon til nervøs aktivitet som går via nervebanene til sentralnervesystemet hvor informasjonen oppfattes, bearbeides, og danner grunnlag for handlinger ut fra hensyn til tidligere erfaringer som er lagret i langtidshukommelsen. Handlinger som iverksettes virker inn på det andre systemet: maskinen. Menneskets kontakt med maskinen skjer gjennom betjeningsorganene, eksempelvis tastene på en datamaskin, ratt og pedaler i en bil, og brytere på en maskin. Etter den andre verdenskrig var det en sterk vekst innen fagfeltet Human Engineering som hadde som formål å utvike hensiktsmessige betjeningsorganer både med hensyn til form, plasseringer og nødvendig kraft for å oppnå optimal instrument-håndtering. Betjeningsorganene påvirker maskinens oveiføringssystemer. Overføringssystemene kan være passive, eksempelvis bremsevaier fra bremsepedal til bremseklosser, eller aktive med innebygd logik, eksempelvis kontrollfunksjoner i dataprogrammer som hindrer arbeideren fra å taste inn resultater utover bestemte grenseverdier. Overføringssystemene er en vesentlig del av maskinens konstruksjon som for det meste vil være ukjent for arbeiderne, men som er det nødvendige ledd som fører til at påvirkningene av betjeneningsorganene forandrer eller opprettholder maskinens aktivitet, eksempelvis tilsynekomst av tegn på en dataskjerm, og forandringer av fart og retning ved bilkjøring. Maski-delen i menneske-maskin systemet fungerer etter entydige og klart definerte regler: påvirkning av et enkelt betjeningsorgan skal fører til en bestemte aktiviteter i maskinen, i motsatt tilfelle er det feil i maskinen. Maskinen har vanligvis ingen mulighet for læring, dvs. den forandrer seg ike over tid i forhold til menneskets erfaringer med maskinen. Det er viktig å understreke at maskinen har robot-lignende

12 egenskaper; den gjør ytterst sjeldent feil, den er i grove trekk upåvirket av endringer i temperatur, tidspunkt på døgnet og den opprettholder jevn kapasitet over lang tid. Forebygging av feil i maskinen skjer etter på forhånd fastlagte vedlikeholdsprosedyrer som inngår i bedriftsintern kvalitetssikrng. 2.2. Menneske-maskin systemer og menneskelige svikt De problemer som oppstår i et menneske-maskin system kan representere en betydelig risiko for arbeidstakernes helse, tredjepersonens helse og materielle verdier. Analyser av årsaker til svikt i menneske-maskin systemer viser at den menneskelige faktor utgjør en betydelig andel av årsakene. Eksempelvis viser analyser av biluhell med personskader at menneskelig svikt er årsaken til uhellene i 9 av 10 tilfeller. Lignende vektlegging av den menneskelige faktor er også registrert i forbindelse med alvorlige flyulykker, ulykker til sjøs og ulykker i kraftverkproduksjon (Park, 1987). Fokuseringen på menneskelige faktorer som risikomoment ved ulykker har resultert i to angrepsvinkler for å forebygge ytterligere skader: a) optimalisering av maskinen i forhold til menneskets forutsetninger, b) personalarbeid i form av rekruttering, utvelgelse og trening av personell. 2.3. Menneskets forutsetninger som ramme for menneske-maskin systemer Den første angrepsvinkelen søker å etablere generell kunnskap om mennesket som er vesentlig for konstruksjon av maskiner. I forhold til figur 1 vil dette være kunnskap om sanseapparatene, om hvorledes sanseinntrykk bearbeides i sentralnervesystemet (hjernen), og om hvorledes handlinger læres og holdes ved like. I forbindelse med konstrsjon av arbeidsplasser ved dataterminaler vil denne angrepsvinkelen eksempelvis fokusere oppmerksomheten på hvorledes symbolene formes og plasseres på dataskjermen og forutsetter kjennskap til synssystemets oppbygning. Synssansen spiler en betydelig rolle i det moderne arbeidsliv. Synssystemet er et meget sammensatt sanseapparat som kan beskrives ut fra følgende funksjoner: a) optisk funksjon, dvs. hvordan sanseinntrykk avbildes skart på øynenes netthinne (retina). Personer med nærsynthet (myopi), langsynthet (hypermetropi),

13 skjev hornhinne (astigmatisme), og aldersforandringer i øyelinsen (presbyope) har redusert optisk funksjon. Den optiske funksjon kan forbedres med brileglass, eventuelt kontaktlnser. b) detektor funksjon, dvs. omforming av netthinne bildet til nervøs aktivitet. Denne funksjonen inkluderer synsskarphet (visus), fargesyn, synsfelt og mørkadaptasjon. Blant menn er det omlag 8 % med nedsatt evne til å omforme farger til nervøs aktivitet. c) motoriske funksjoner, som innbefatter samspilet mellom øynenes indre og ytre muskler. Ved overgangen mellom blikskifte fra lang avstand til kort synsavstand inntrer tre funksjoner: øyelinses brytningskraft øker (akommodasjon), de ytre øyemuskler må bevege øynene mot hverandre (konvergens), og pupilens diameter avtar (miose). De motoriske funksjonene har hvilestillng i forhold til lange synsavstander, mens korte synsavstander under 1 meter representerer en belastning på synsapparatet i forhold til hvileposisjonene. Over tid kan en slik belastning gi spesifike øyeplager (øyesvie, dobbeltsyn, utydelige synsintrykk) eller mer ukarakteristiske tretthetssymptomer (hodepine, konsentrasjonsvansker). d) sensoriske funksjoner, som innebærer at begge øynene benyttes samtidig (simultan persepsjon), at hjernen er i stand til å sette bildene fra hvert øye sammen til et helhetsbilde (fusjon), samt at hjernen er i stand til å oppfatte forskjeller mellom de to øynene og skape dybde funksjonene leder til høyere cortcal integrativ syn på neurologisk grunnlag (stereopsis). De sensoriske aktivitet som inkluderer tidligere erfaringer lagret i langtidshukommelsen. Den høyere integrative aktivitet er også vesentlig for hensiktsmessige tilordninger mellom sanseinntrykk og koordinerte muskelaktiviteter. Spørsmål knyttet til hvordan moderne datateknologi skal utformes i forhold til de forutsetninger som ligger i synssystemets funksjoner synes langt fra løst. Dette beror dels på at teknologien - som et altomgnpende hjelpemiddel - er relativt ny i arbeidslivet. Anvendelsen av datateknologi i arbeidslivet har derfor langt fra fått sin endelige form. Dessuten må det forventes at mange tekniske løsninger må bli bedre, dette gjelder ike minst kvalitetskrav til dataskjermene og utforming av visuell symbolproduksjon. Dagens skjermbilder er dessverre ypperlige eksempler på hvordan

14 det brytes mot de formkav som er utviket i den typografiske industri siden boktrykkerkunsten ble etablert. Det synes å være slik at dagens dataskjermbilder er mer basert på teknikens muligheter enn på kunnskap om synssystemets funksjon. Det vil trolig utvikes mer gjennomgripende kunnskap som bidrar til at arbeidstakerne får mer optimaliserte skjermbilder. Dertil kan det forventes at datateknologi vil føre til nye konsepter for hvordan arbeid skal utføres. Det er en tiltagende tendens til at arbeidstakere i databaserte system i stigende grad får oppgaver knyttet til jfr. punkt 2.9:klassifisering av arbeid. overvåkig, Det er ikke tilstrekkelig klarlagt hvilke effekter som oppstår etter vedvarende belastninger av de forskjellge funksjonene i synsapparatet. Det er godt dokumentert at vedvarende nærarbeid foran dataskjermer skaper syns tilyttede plager i form av øyetretthet, øyesvie, uklare synsinntrykk, tidvise dobbeltbilder og andre synsforstyrrelser. Dette er plager som forsvinner etter hvileperioder. Imidlertid er det mindre avklart hvordan belastninger av synsfunksjonene kan bidra til å utvike mer diffuse belastninger. I henhold til en modell som ble utviket av Glass og Singer i 1972 som omfatter ettereffekter av å arbeide i støyende miljøer, er det grunn til å anta at store og vedvarende belastninger på synsapparatet kan gi følgende effekter: - redusert prestasjonsevne Selv - redusert toleranse for frustrasjon - nedsatt evne til å løse kognitive konflkter - akumulering av kognitiv trettet. om disse effektene er lite spesifikke, har de som resultat at arbeidstakeren ike blir i stand ti å utnytte sine ressurser på tilfredsstillende vis. Det må derfor stimuleres til avlastning av synsapparatet. Det enkeste og beste virkemiddel for å avlaste synsapparatet er gjennom mer dynamisk bruk av øynene. Synssansen er primært en fjernsans, dvs. vi kan benytte øynene på lang avstand over lang tid uten at synsfunksjonene utsettes for uheldige belastninger. Anvendelse av øynene på kortere avstander over lengre tid resulterer i nedsatte synsfunksjoner. Dynamisk bruk av øynene innebærer vekslinger mellom ulike synsavstander, primært på avstander over L meter. I tillegg til synsavstandene er også utforming av kontraster, konturer, og blendingsreduserende tiltak viktig for komfortble synsfunksjoner.

15 2.4. Differensialpsykologiske aspekter ved menneske-maskin systemer Den andre angrepsvinkelen er mer orientert omkng forskjeller mellom mennesker, og den avspeiles i aktiviteter for å rekruttere og velge ut personell som er lite ulykkesbelastet i forhold til maskinen. Dernest legges det mye vekt på å kvalifisere personalet til oppgaver ved maskinene. Det er idag påny en tiltagende tendens til å selektere personer ut fra jobbkrav. Det vil si at det velges ut arbeidstakere med hensiktsmessige biologiske data, ressurser, talenter, personlighet og motivasjon. I menneske-maskin systemer er det utført mye forskning for å identifisere personer som er hyppig utsatt for å begå feil. Erfaringene så langt synes å vise at det totale antall feilhandlinger ike endres selv ulykkesfugler fjernes fra organisasjonen. om såkalte 2.5. Klassifisering av feilhandlinger Menneskelige feilhandlinger kan klassifiseres i forskjellge systemer. Klassifisering av menneskelige feil har som formål å identifisere generelle trekk som leder til ulykker, og derigjennom gi en overordnet inndeling av menneskelige feil-typer. Et hyppig benyttet system er utviklet av Swain og Guttman i 1980 (Kantowitz & Sorkin, 1983) hvor feilene inndeles i 5 grupper: 1. Unngåelses-feil (Error of omission) 2. Utførelses-feil (Error of commission) 3. Uvedommende handling (Extraneous act) 4. Sekvens-feil (Sequential error) 5. Tids-feil (Time error). En unngdelses feil er når personen unnlater å utføre en handling, f.eks. er det feilhandling å unnlate å bremse for rødt lys i et lyskryss. En utførings feil inntrer når handlingen utføres feil, f.eks. anvende gass-pedal for å bremse. En uvedkommende handling er en handling som ikke skulle inntre fordi den fjerner oppmerksomheten fra menneske-maskin systemet og derved skaper risiko for uhell. Eksempel på dette er betjening av kasett-spiler i kurvekjøring på glatt veidekke. Sekvens-feil inntrer når forskjellge aktiviteter utføres i feil rekkefølge, f.eksjorsøke å skite gir uten først i anvende clutch. En tids1eil opptrer når en handling utføres for tidlig, for sent eller

16 utenfor den tidsmargin som er fastsatt. Eksempel på tids-feil er å gi retningstegn etter at retningsendring er utført. I endel sammenhenger kan det være noe vilkårlig om en feil klassifiseres som sekvens-feil eller som tids-feil. Utsatte tids-feil i forbindelse med uttrykningskjøring er anvendelse av varslingsutstyr, dvs. spørsmål knyttet til når varslingsutstyret skal anvendes. 2.6. Forebygging av feil handlinger Etter at det er foretatt en klassifisering av menneskelige feil, stater prosessen som har til formål å forebygge ytterligere feiladferd hos de impliserte arbeidstakere. Denne prosessen vil som regel innbefatte følgende faser (Craig, 1976): - gjøre arbeidstakeren oppmerksom på feilen og forhåpentligvis finne den episode som initierer feilen, - finne tekniker for å endre de egenskaper ved handlingen som resulterer i feilhandling, inklusive avlære feilhandlinger, - innlære nye aktiviteter som er mindre risikoutsatte, - innføre teknikker slik at arbeidstakeren selv kan kontrollere at aktivitetene heretter utføres i henhold til faglig standard. De ovennevnte punkter er sentrale i forbindelse med kontinuerlige opplæring og rekvalifisere arbeidstakere i et menneske-maskin system. 2.7. Informasjonsteori Fra slutten av 1950 årene var informasjon-teori den fremhevende teori for å forstå og forklare feilhandlinge,r (Broadbent, 1971). Teorien ta utgangspunkt i ytre informasjon, f.eks. informasjon som inntrer ved bilkjøring mot et veikyss. Denne informasjonen når vårt sanseapparat (særlig øyne, ører, berøringssansen og likevektssansen) og omdannes til nervøs aktivitet som føres via nervesystemet til storhjernen hvor nervesignalene gir opphav til sanse-inntrykk. I henhold til informasjonsteori tenkes det at sanseintrykkene deretter vurderes og benyttes for å forberede handlinger. I denne vurderingen inngår tidligere erfaring som er lagret i langtidshukommelsen, før den endelige handlingen iverksettes. Her skal det mines om at unnlatelses-feil også er en handling, dvs. å unnlate å bremse for rødt lys.

17 Informasjons-teorien har etter hvert blitt meget omfangsrik og kan idag ike sies å være en teori men snarere en tilnærmngsmåte til å forstå menneske-maskin systemer. Det synes ikke å være bred enighet blant informasjons-teoretikerne om hva som er spesielt viktig i forbindelse med risikoforebyggende virksomhet. Noen legger vekt på menneskets forutsetninger til å motta informasjon, dvs. å sanse. Denne tradisjonen hevder at mennesker med et høyt angst-nivå vil benytte mye av sin psykiske energi på å kontrollere de sanseinntrkk som når stor-hjernen og derigjennom utvike et perseptuelt forsvar. Det er utviklet tester for å skile mellom personer med et lavt og høyt angst-nivå i slike sammenhenger, såkalte defense-mechanism tests (angst-forsvar tester). Slike tester benyttes bla. til seleksjon av flygere og fallskjermhoppere i det norske forsvaret. En annen tilnærmig til belastninger i forbindelse med mottaket av sanseinformasjon er mer allmennmenneskelig og fokuserer på utformngen av de signalsystemer som benyttes på en arbeidsplass. Denne tradisjonen undersøker hvorledes kontrollpaneler kan utformes slik at det ike oppstår unødvendig belastning på sanseapparatet under arbeidet. Ved utforming av instrumentpaneler i fly har dette temaet hatt stor oppmerksomhet. På de fleste andre arbeidsplasser er det dessverre tilfeldighetene som har fått råde, med det resultat at plassering av instrmenter og betjeningsorganer påfører arbeidstaeren unødvendige belastninger i forhold til mer hensiktsmessig plassering av ulike utstyskomponenter. Andre tradisjoner legger mindre vekt på utforming av utstyrskomponenter og mer vekt på personenes evne til å vurdere sanseintrykkene, dvs. evne til refleksjon, analyse, avveininger og prioriteringer - også kalt beslutnings-teori, på engelsk decision-makng theory. Det er utviket egne test-systemer for å velge ut personer med hensiktsmessige evner på disse områdene (Walsh & Betz, 1990). Innen en gren av psykologien som er opptatt av å utvike modeller for hvordan vi tenker og løser problemer, er det arbeidet mye for å klarlegge om og i tilfelle hvordan menneske foretar rasjonelle beslutninger. Denne forskningen synes å vise at mange tilfeldige faktorer spiler en vesentlig betydning for hvordan vi oppfatter virkeligheten. Slike faktorer - såkalte heuristiker - kan omfatte hva som nylig er opplevd (nylighet), hva som er opplevd over tid (famiiaritet), hvor fremtredent et objekt synes (synlighet), o.a. (Eysenck & Keane). Forskning på heuristikker gir et viktig grunnlag for å forstå

18 hvordan mennesker vil opptre i menneske-maskin systemer. En tredje tradisjon legger vekten på hva personen faktisk gjør, på hvilke ferdigheter personen demonstrerer i praktiske oppgaver. Mellom de to siste tradisjonene kan det sannsynligvis gjenspeiles det klassiske skillet om hva som skal vektlegges mest i opplæring, teori eller praksis. 2.8. Forhold som øker risiko for feiladferd Et sentralt tema innen informasjonsteori er knyttet til hvilke faktorer som påvirker handliger slik at risiko for feiladferd øker. Eksempler på slike faktorer er miljøpåvirkninger (støy, klima, belysning, vibrasjoner), arbeidsorganisatoriske aspekt (arbeidstidens lengde, overtid, skiftarbeid), fysisk velvære (kondisjon, medisinsk tilstand) og mentale forhold (konfliktsituasjon i hjem eller på arbeidsplass) (McCormick & Ilgen, L 985). Erfaringer synes å vise at det er vanskelig å utpeke en faktor som særlig viktig som risikofremmende. Det er snarere en kombinasjon av faktorer som øker ulykkespotensialet (Park, 1987). 2.9. Trening som tiltak for å redusere belastninger Mange miljøer som arbeider med sikerhets-fremmende tiltak legger vekt på betydningen av læring og trening (Craig, 1976). Det området som trolig har arbeidet mest omfattende med opplæring er knyttet til sivil luftfart (Rolfe & Staples, 1986). Aktiviteter som inngår i trening for å bedre sikkerheten i sivil luftfart klassifiseres gjerne i ett av tre nivåer: - automatiserte handlinger (handlinger på 'refleks' -nivå) - regel styrte handlinger (handlinger bestemt av lover og instrukser) - handlinger basert på skjønn og dømmekraft. Automatiserte handlinger er aktiviteter som utføres på ensartet måte etter utallge repetisjoner, f.eks. sekvensen med bruk av clutch (fot) og gir stang (hånd) ved skifte av gir ved bilkjøring. Det er ønskelig at sikerhetsfremmende aktiviteter automatiseres i størst mulig utstrekning, f.eks. korrekt bruk av signaler, speilbruk, og andre se-tekniker dersom arbeidet forutsetter bruk av bil. Det kjennetegner

19 automatiserte handlinger at de kan utføres korrekt også under høyt stress-nivå. Korrekt signal-bruk vil derfor ikke være automatisert dersom en person unnlater å gi signaler i stress-utsatte episoder. Det er gjerne et kjennetegn ved automatiserte handlinger at de utføres uten at personen trenger å knytte mye oppmerksomhet til selve utføringen av handlingen, dvs. at handlingen nærmest går av seg selv, ofte kalt handlinger på 'ryggmargs-nivå'. Det er et spørsmål om risikoutsatte arbeidsoppgaver bør inkudere flere automatiserte handlinger enn det som er vanlig for mindre risikoutsatte yrker. Med det er også et spørsmål om arbeidsplasser med lav risiko for dramatiske uhell men med risiko for feil-belastninger i forhold til den enkelte arbeidstaer også bør omfatte mer automatiserte handlinger. Formodentlig vil endel belastninger knyttet til termnalarbeidsplasser reduseres dersom operatøren i større grad gis grundig innlæring i prosedyrer som inngår i terminalarbeidet. Imidlertid er det et betydelig problem at terminal-prosedyrene ikke har funnet noen endelig form. Tendensen i dag er at prosedyrene skifter mellom dataprogrammene i tilegg til at de også endres ved nye versjoner av dataprogrammene. Utvilsomt representerer forandringene i terminal-prosedyrer betydelige mentale belastninger for mange operatører som utfører aktivitet ved dataterminale arbeidsplasser. Regelstyrte handlinger er slike handlinger som skal utføres i henhold til gjeldende lover og retningslinjer. For bilkjøring gjelder vegtrafiklovens bestemmelser og loven omtaer et større antall enkeltaktiviteter enn hva som er mulig å få automatisert. Loven vil også omtale situasjoner som inntrer mer sporadisk for den enkelte bilfører. Det er derfor viktig at føreren kjenner til de generelle bestemmelsene og lærer å anvende disse i de enkelt-episoder som inntrer. Opplæring i regelstrykte handlinger skjer med andre tekniker enn for automatiserte handlinger. Opplæringen av regler er gjerne mer basert på teori ved at det gis innføring i lover og forskrifter og intensjonene bak disse, slik at arbeidstakerne trenes i vurderinger, avveininger, prioriteringer og beslutninger. Handlinger basert på skjønn og dømmekraft er handlinger som hverken er tilstrekkelig innlært til å være automatiserte, eller handlinger som inntrer i situasjoner som ike er klart beskrevet i lover og retningslinjer. I forhold til risikovurdering er

20 det et interessant tema å avklare på hvilket grunnlag en arbeider foretar den vanskelige avveiningen som resulterer i de aktuelle handlinger. Dette vil dels være et spørsmål om hva som kjennetegner den vanskelige situasjonen. En situasjon kan fremstå som vanskelig dersom mange tig inntrer samtidig, dvs. at vanskelighetene attribueres til situasjonsvariabler. Men det vil også være et spørsmål om hvilke kvalifikasjoner yrkesutøveren besitter for å utføre handlingene uten at risikoen øker. I en konkret situasjon vil det vanligvis ike være mulig å endre vesentlig på de opprinnelige situasjonsvariablene som f.eks. når mange ting inntrer samtidig i en kontorsituasjon (telefonbeskjeder, vansker med dataterminal, forespørsel om bistand o.a.). Derimot kan det iverksettes vesentlige aktiviteter for å bedre personenes forutsetninger til å takle situasjonen, både i form av bedre planleggingsrutiner, maskinferdigheter, samarbeidsrutiner o.a. En yrkesutøver som har fått opplæring i hensiktsmessige arbeidsformer vil dessuten bruke mindre energi på å få oversikt over arbeidsoppgavene og vil derved besitte større ressurser til å løse fortløpende oppgaver. Sannsynligvis vil denne arbeidstaeren belastes mindre gjennom arbeidet enn en arbeidstaker uten opplæring i hensiktsmessige arbeidsformer. Dessuten vil hensiktsmessige arbeidsformer også bidra til å skape positive holdninger til arbeidsoppgavene, noe som i en større sammenheng har betydning for å utvike en profesjonell yrkesmessig standard. Flere spørsmål knyttes til tekniker for å utvike hensiktsmessige arbeidsformer. Forskjellge arbeidstakere vil ha ulike forutsetninger for å tilegne seg nye arbeidsformer. I enkelte situasjoner må det arbeids mye for å avlære uhensiktsmessige arbeidsformer før nye kan avlæres, jfr. punkt 9.2.6: Forebygging av feilhandlinger. Føring av sivile fly krever et stort antall handlinger som må utføres med korte tidsmarginer. Imidlertid er sikkerheten i forbindelse med disse handlingene meget høy, noe som skyldes at flygerne bruker meget stor andel av sin arbeidstid til å trene på disse handlingene. Dette resulterer i at flygerne selv er de som er i best stand til å definere standard for godt skjønn og god dømmekraft i forbindelse med sikerhet ved flyfart. For å fremme god risikovurdering er det således et meget utbredt prinsipp at risikoutsatte handlinger må repeteres og under noe ulike betingelser (Rolfe & Staples, 1986). Dermed kan det sies at prinsippet om ferdighetstrening er et av de

21 grunnleggende prinsipp for å redusere risiko for flyuhell og høyne sikerheten. Dette prinsipp kan antas å være vesentlig også i opplæringen av andre yrkesgrppe som arbeider i risikoutsatte yrker. 2.10. Stress i Menneske-Maskin systemer Dessverre er det ike uvanlig at mennesker i risikoutsatte situasjoner mister vanlig dømmekraft og utfører handling på tvers av sikerhetsprinsipper. I forbindelse med store ulykker som innbefatter uerfarne mennesker, observeres det ofte handlinger som kan være meget risikopregede og som kan øker faren for ytterligere skader. Et eksempel på dette er publikums opptreden ved større biluhell. Nettopp hensynet til andre vegfarende kompliserer dermed situasjonen for innsatspersonalet. Det er som regel umulig å forutsi hvorledes sivile opptrer ved ulykker, og dette forhold må innarbeides blant impliserte yrkesgrupper. Temaet stress har hatt og har fremdeles en fremtredende plass i forbindelse med ulykker og feilhandlinger i menneske-maskin systemer. Imidlertid er det liten enighet om hva som er kjennetegnene på stress (Levine & Ur sin, 1991). Enkelte forskere vektlegger egenskaper i miljøet som stressfylte (stressorer) mens andre har vektlagt individenes reaksjoner på situasjoner (stress responser). Noen tenker seg at en stressfylt situasjon aktiverer hypothalamus i storhjernen via de forskjellge sansemodaliteter. Hypothalamus har en overordnet reguleringsfunksjon for autonome funksjoner, eksempelvis av blodtrykksregulering, temperaturregulering, vannbalanse, stoffskite, søvn, og tamfunksjon. Stressfylte synsintrykk kan aktivere hypothalamus som dernest påvirker det endokrine organet hypofysen. I hypofysens forlapp er det celler som danner flere hormoner, bla. det adrenokortikotrope hormonet ACTH, som via blodbanene stimulerer binyrebarken. I binyrebarken produseres forskjellge hormoner, derav cortisol, som antas å regulere nivået av blodsukker (Brodahl, 1990). Den totale effekten av såkalte stresshormoner i blodbanene samt den neurale aktivering av det sympatiske nervesystemet representerer den såkalte jlight-or-fght responsen fordi organismen blir beredt, enten til å angripe eller til å flykte (Cannon, 1929).

22 For å forebygge effekter av stress i menneske-maskin systemer - enten stress er knyttet til kjennetegn ved situasjonen eller til det enkelte individs karaktertekk - er det viktig å stile to spørsmål. Det ene er generelt: bryter det aktuelle menneskemaskin systemet med menneskets ordinære reaksjonsmønster. Dette spørsmålet er sentralt for konstrktørene (designere) av menneske-maskin systemet. Det andre spørsmålet er av typen: stiles det spesielle krav til de mennesker som skal fungere i det spesielle menneske-maskin system. Dette spørsmålet er sentralt for de som har til oppgave å rekruttere, selektere og trene personer (personalarbeid) som skal arbeide i menneske-maskin systemet. Dessverre er det erfaringsvis for liten kontakt mellom personell som utfører design og personalarbeid i menneske-maskin systemer. Analyser av faktorer knyttet til biluhell gir et omfattende grunnlag for å få innsikt i risikofremmende forhold i et menneske-maskin system. Imidlertid må det advares mot å trekke sammenligningene for langt. Dette beror på den dobbeltmoral som hersker - i alle fall i Norge - når det gjelder bilkjøring. Det er samstemt enighet om at bilkjøring representerer en stor risiko for uhell med alvorlige skader på personell og materiell. Dette skulle markere behovet for å stille strenge krav til bilførerne. Imidlertid synes det nærmest å ha blitt en menneskerett å få tilatelse til å føre motorisert kjøretøy, noe som i det daglige liv innebærer at den nedre ferdighetsgrensene for å kjøre bil er meget lav i forhold til den objektive risiko bilkjøring representerer. Kjøreopplæring inkluderer ofte følgende områder: fartslære (herunder fysiske lover), veigrep, kjøretøylære, sittestillng, rattgrep, tilpasning gear - gass - clutch, styring, kurvekjøring, forbikjøring, og aktiv se-teknik. I den alminnelige føreropplæring av personbilførere oppøves ferdigheter på disse områder gjerne opp til et nivå som gjør at føreren behersker bilen tilfredsstilende under normale betingelser. Det legges særlig vekt på å utvike evne til aktpågivenhet, forsiktighet og det å være forutseende for farer under normale kjøreforhold. Imidlertid viser analyser av bilulykker som involverer personskader at følgende årsaker bidrar til uhellene. Årsakene er rangert i rekkefølge fra de som bidrar mest til årsaker som bidrar noe mindre (Rumar, 1990): 1. Mangelfull åråkenhet (Improper lookout) 2. Høy hastighet (Excessive speed)

23 3. Uoppmerksomhet (Inattention) 4. Feilaktige vurderinger (False assumption) 5. Mangelfull manøvrering (Improper manoeuvre ) 6. Distraksjon (Internal distraction). Denne oversikten over årsaker til biluhell viser for det første at menneskelig svikt er en vesentlig årsak til uhellene. Dernest viser oversikten at intensjonen med kjøreopplæringen ike har gitt ønsket effekt, dvs. at den ike tilfredsstiller krav til siker ferdsel Lignende konklusjon kan trekkes ut fra en studie referert av Brown (1990) som viser andelen av bilføreres feil i en studie av 2.130 biluhell: - Mangelfult hensyn til andre vegfarnede 905 tilfeller. - For høy hastighet 450 tilfeller - Mangelfull oppmerksomhet 367 tilfeller - Distraksjon 337 tilfeller - Mangel på erfaring 215 tilfeller. De to ovennevnte oversiktene viser at mangler hos bilfører er sentral ved alle tyer personbilulykker, og er en betydelig dokumentasjon på at den grunnleggende kjøreopplæring ikke er tilstrekkelig god. Dessuten viser oversiktene at uheldige forhold knyttet til bevisstheten representerer en alvorlig risikofaktor ved bilkjøring - som her er benyttet som et eksempel på menneske-maskin system. Bare i et mindre antall tilfeller - estimert tillav 10 - er det feil eller mangler ved kjøretøyet som ansees å være årsak til biluhellene med personskader. Det kan derfor være et tankekors at det i Skandinavia tilføres store ressurser til å kontrollere bilparkens tekniske tilstand, mens det anvendes mer beskjedne midler til å kontrollere for svaketer ved de menneskelige faktorer. Det synes også å være en tendens i arbeidslivet at det tilføres forholdsvis beskjedne økonomiske ressurser for å forbedre de menneskelige faktorer i teknologisk kompliserte menneske-maskin systemer. 2.11. Klassifisering av arbeid Arbeid kan klassifiseres i forhold til tre faktorer: ressurser eller kraft, styrng av kraften, og overvåkng eller kontroll av hvorledes kraften blir benyttet. Tabell 1 viser

24 tre eksempler på ulike former for arbeid. Tabell l. Klassifsering av arbeid i forhold til kraft, styring og overvåking i et menneske-maskin system eksemplifsert med løft, motorsaging og prosessindustri. Nivå Kraft Styring Overvåking Eksempler A Menneske Menneske Menneske Løfte B Maski Menneske Menneske Motorsaging C Maskin Maskin Menneske Prosessindustr Eksempel med løfting, f.eks. å løfte en gjenstand opp på et bord, viser at mennesket tilfører muskelkaft under løftet. Det er mennesket som styrer kraften sli at gjenstanden blir plassert på bordet, og det er mennesket som selv overvåker løftingen og påser at gjenstanden ikke faller ned fra bordet. I dette eksemplet, markert med nivå A, er mennesket sentralt på samtlige områder og belastninger kan opptre på alle tre områdene. I neste eksempel representerer motorsagen kraften og mennesket har nå som oppgave å styre maskinen samt å kontrollere at maskinen benyttes på forsvarlig vis. I dette nivå B stilles det større krav til korrekt styring og overvåkng, i motsatt fall kan arbeidsoppgaven resultere i alvorlige ulykker. Overvåking av motorsaging stiller dessuten krav til ferdigheter når det gjelder å planlegge i hvilken retning trær skal falle. I eksemplet fra prosessindustri er det som regel lagt inn styringssystemer i de enkelte maskiner med den følge at menneskets oppgave nå primært er knyttet til overvåkg av produksjonsprosessen. For arbeidstaere som arbeider på nivå C, stiles det betydelige krav til oppmerksomhet og andre mentale funksjoner. Den industrelle fremvekst har ført til at et betydelig antall arbeidsoppgaver har endret karakter fra å være på nivå A og til å bli på nivå B. Informasjonssamfunnet har deretter ført til at et stigende antall oppgaver faller inn under nivå C. Et kjennetegn ved arbeidsoppgaver som faller inn under nivå C er at de stiller relativt

25 lave krav til fysisk yteevne (muskelkaft) men store krav til mental yteevne (konsentrasjon, oppmerksomhet, beslutningsevne ). Det kan dermed sies at menta tretthet blir en stigende belastning i en informasjonsbasert arbeidsoperasjon. 2.12. Mental tretthet Problemer knyttet til mental tretthet i arbeidslivet ble observert i forbindelse med overvåking av radarskjermer under andre verdenskrig. Den tid trente soldater kunne sitte foran radarskjermen var kortvarig før operatørene enten unnlot å rapportere objekter eller rapporterte objekter på skjermen uten at noe reelt objekt var synlig. Mackworth og medarbeidere utførte i perioden etter den andre verdenskrg et omfattende eksperimentelt arbeide omking menneskets mentale yteevne (Mackworth, 1959), hvor det bla. ble vist at menneskets evne til å arbeide med høy oppmerksomhet avta markert allerede 20 minutter etter staten av oppmerksomhetskrevende oppgaver. Mackworth observerte oppmerksomheten særlig i form av korrekte observasjoner og tok antall feilobservasjoner som mål på nedsatt oppmerksomhet. Et annet hyppig benyttet mål på mental yteevne er reaksjonstider, dvs. medgått tid fra presentasjon av et signal inntil observatøren utfører en påforhånd godt innlært respons. Denne metoden ble utarbeidet av den nederlandske fysiologen Donders omlag 1869 (Donders, 1969) og er senere benyttet i utallge studier av mental yteevne under mange forskjellge betingelser. Figur 2 viser prinsippet for hvordan reaksjonstids-metoden kan indikere mental tretthet i løpet aven arbeidsperiode.

26 300 C: Primæroppgave ~ Sekundæroppgave '" ~ Q) en E.. o i- en z ọ. en ~ oc I. ~ 250 200 8.00 10.00 12.00 14.00 16.00 TIDSPUNKT Figur 2. Prnsippskisse som viser hvorledes måling av reaksjonstid (y-aksen) kan avspeile endringer av mental kapasitet i løpet aven arbeidsdag (x-akse). Primæroppgaven, eksempelvis tekstbehandling, er godt innlært (automatisert) og utføres med uforandret tempo i løpet av arbeidsdagen. Den er derfor lite egnet som mål på mental tretthet. En sekundæroppgave, eksempelvis måling av reaksjonstid, vil være bedre egnet til å gjenspeile forandrnger i mental yteevne i løpet aven arbeidsdag.

27 Ordinaten i figur 2 viser målt reaksjonstid i millsekunder (1 sekund = 1000 mill sekunder) fra en oppgave blir presentert inntil personen er i stand til å reagere ved å trykke ned en kontroll-bryter. Abscissen angir tidspunkt på arbeidsdagen for når de enkelte målinger foretas. Figuren viser reaksjonstiden for to oppgaver, primæroppgave og sekundæroppgave. Primæroppgaven er betegnelsen på den aktivitet som inngår i det daglige arbeidet, f.eks. innføring av dokumenter i en elektronisk tekstbehandler. De åpne søylediagrammene angir tiden som går mellom hvert anslag på tastaturet for en øvd tekstbehandler. Figur 2 antyder at tiden mellom hvert anslag er uforandret i løpet av arbeidsdagen. Dette betyr at antallet anslag på tastaturet er jevnt i løpet aven arbeidsdag. Det registreres gjerne for ferdigheter som er godt innlærte ferdigheter, at tempoet er relativt stabilt over en arbeidsdag, og målinger av primæroppgaven vil derfor ikke gi særlig sensitive utslag for endrnger i mental tretthet. Det synes i mange tilfeller som om godt innøvde finmotoriske funksjoner blir automatiserte slik at de krever liten oppmerksomhet for å bli utført. Det kjennetegner dessuten slike automatiserte handlinger et de er hurige, de krever liten mental kapasitet, og er vanskelig å tilpasse nye situasjoner (Eysenck & Keane, 1990). I tilegg vil automatiserte handlinger få individ spesifike kjennetegn som gir liten variasjon i forhold til det enkelte individ fra dag til dag, men betydelige variasjoner mellom individer. Det er observert at sekundæroppgaver, som er oppgaver som må utføres i tilegg til det egentlige arbeidet, gir mer sensitive mål for mental våkenhet og tretthet. I figur 2 angis tiden på sekundæroppgaven med skraverte søyler. Hver søyle angir reaksjonstiden som et gjennomsnitt av flere enkeltmålinger, gjerne 100-200 enkeltmålinger. Figuren angir at reaksjonstiden om morgenen er 250 msek. Omlag 1 1/2 time senere er reaksjonstiden noe raskere. Dette kan gjenspeile en oppvarmings-effekt som observeres for enkelte typer mentalt krevende arbeid som inkuderer problemløsing. Klokken L 1 på formiddagen er reaksjonstiden tilbake til utgangsverdien, og deretter er det en gradvis forverring av reaksjonstiden ut over arbeidsdagen i forhold til det opprinnelige nivå. I det eksemplet som er gjengitt i figur 2 er den opprinnelige reaksjonstiden 250 msek, deretter forbedes den med 10% til 225 msek. Ved arbeidsdagens slutt er reaksjonstiden 290 msek, en forverrng på 16% i forhold til basisnivået. Forverringen på 16% er beregnet i forhold til gjennomsnittsverdier, men disse kan omfatte betydelig spredning i form av enkelte