Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren Dagligvarehandel og mat 2013 Seminar 10. januar 2013 Ivar Pettersen
Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren Innledning Med respekt for stiavhengighet
Globalisering og bekymring (1967-1980) Nye teknologier (-1990) Nye samspill (-1995) Nye realiteter (1974 2012) Konsekvenser / ny agenda? Det store bildet Limits to Growth (MIT) VEMOD (NHH) IKEA designer egne møbler (-56) H&M på børs(74) Oljekrise 67 MFA (74) NØV U-lands hylle utvalg IBM dør eller omstiller Internatt Kumulativ teknoligisk utvikling Gorbachev.: 1988-1991 Berlin 1989 Single market 1992 EØS 1994 WTO 1994 Lean thinking ECR SCM Afganistan (79) Iran 1979 Kuwait 1991 9-11-2001 IPCC 1988 Kyoto 1997 Oljepris 1986 Black Monday 1987 Lehman Brs 15.09.08 Effektiv klimapolitikk? Kontroll med befolkningsvekst FNs utviklingsmål Det lille bildet EPA (midt 70) Reitan (70-tallet) Sfaff Rema Hagen Rimi Ekofisk Schreiner 1974 Tekstilkvotene Maktutredningen (72-81) Norsk data Aker H3 Domestisert laks Statfjord Scenarier 2000 (87) Alstadheimutvalget (87-91) Bygdeutvalget Øyangen 92 1 Lødd 1 Mong 1 Åsgard 1 Rikshospital 1 Nødnett Matpolitikk Klimapolitikk Pensjon Lokalisering Handlingsregel Verdens beste skole off.sektor Matsektor?
Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren Innledning Med respekt for stiavhengighet Vi har også en historie
Dagligvarehandel og mat: 2006-2013 2006: produktivitet og sysselsetting øker, butikkdøden er over, dagligvarehandelen utfordrer matindustrien Kan ikke ta det norsk eierskapet for gitt 2010: effektivitet i samspill og koordinering i verdikjeden fra produsent til konsument. også diskusjonen om dagligvarehandelens innflytelse er forsterket her og i EU. Egne merkevarer: Mot 20% i 2020? Konkurransepolitikken 2008: Internasjonalisering Grensehandelen: ti mrd Markedsreguleringen for kjøtt LIDL-exit 2011: Konkurranse og politikk Matpolitikk - konkurransepolitikk Faktagrunnlaget: Produktivitet, fortjeneste, pris Integrert perspektiv på verdikjedepolitikken Forbrukerperspektivet 2012/13: Status og Matkjedepolitikk Fortsatt produktivitetsvekst ny dynamikk i struktur Betydningen av vertikale relasjoner Virkemidler for god handelsskikk Rommet for ny lovgivning Datagrunnlaget: Produktivitet, fortjeneste pris Egne merkevarer Fra konkurranse til konkurranseevne
Tenker oss en ny agenda: Fra konkurranse til konkurranseevne Trygt på alle ledd, utenom primærleddet små irritasjonsmomenter Takket være grunnrenten Men fortsatt mulig å tenke konkurranseevne I tråd med landbruks- og matmeldingen av 2011 Men likevel en ny agenda
Presentasjonene Følger opp tråden: Hvor står vi? Vertikale relasjoner: ekstremt sammensatt, krevende, men det er der innovasjonen skjer og der står kampen. Prisutvikling: Hva vet vi egentlig? Rettsreglene; en svært viktig side ved reguleringskostnaden. Konkurranseevnen: NY agenda eller videreføring av en gammel?
Målene Forstå situasjonen Tydeliggjøre rollen Forstå agendaen Påvirke agendaen
10.00 Velkommen 10.05 Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren Introduksjon ved Direktør Ivar Pettersen, NILF 10.20: Dagligvarehandelen 2013: Strukturer, tilpasninger, resultater Avdelingsdirektør Per Christian Rålm 10:40 Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk Professor Nils-Henrik M von der Fehr, Universitetet i Oslo 11:10 Prisutvikling på matvarer Professor Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen 11:30 Rommet for flere rettsregler om handelsskikk i norsk rettspraksis. Advokat, Partner Siri Teigum. Advokatfirmaet Thomessen AS 12.00 Fra konkurranse og makt til kostnader, merkevarer og konkurranseevne: Konkurransedyktig norsk matsektor Ivar Pettersen 12.30 Avslutning
Dagligvarehandel 2013 Per Christian Rålm, Avd. dir., NILF
Vertikale relasjoner i verdikjeden for mat: Reguleringsbehov og konkurransepolitikk Professor NIls-Henrik M von der Fehr, Institutt for samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo
Prisutvikling på matvarer Professor Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen
Rommet for flere rettsregler om handelsskikk i norsk rettspraksis. Advokat, Partner Siri Teigum, Advokatfirmaet Thomessen AS
Fra konkurranse og makt til kostnader, merkevarer og konkurranseevne: Konkurransedyktig norsk matsektor Ivar Pettersen, Direktør, NILF
Robuste svar på voksende kostnadsulempe Kostnadsulempen vokser, med forbehold Ønsker både å skjerme og innovere Det kan være en umulig kombinasjon
Kostnadsulempen vokser 160 150 140 130 Norge ; 153 Handelspartnere; 134 120 110 100 90 80 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Kostnadsulempen vokser Drivkraft: Norsk utenriksøkonomi, mill kr., 1990-2011 1400000 1200000 Eksport i alt; 1140919 1000000 800000 Import i alt; 776098 6,3 % av BNP 600000 400000 200000 0 46 862 Eksportoverskudd; 364 821 13,2 % av BNP
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kostnadsulempen vokser Et forbehold: Relative priser kan vende tilbake til 2005 Norsk utenriksøkonomi i løpende og faste, 2005-priser 1400000 Løpende Faste 1200000 1 000 000 1000000 800 000 800000 600000 400000 200000 600 000 400 000 200 000 403 807-63 % på ti år Eksport i alt Import i alt Ekportoverskudd 147 626 0 -
Ønsker både å skjerme og innovere Del A: Økte kostnader økt skjerming økte priser Pris 3. Økt skjerming - industriledd 2. Økt skjerming - primærledd 1. Kostnadsvekst Dagligvare -handel Foredling Råvarer Importpris Ferdigvare (inkl. toll) (utenom RÅK) Importpris råvare (inkl. toll) Norsk produkt
Ønsker både å skjerme og innovere Del A: Økte kostnader økt skjerming økte priser Industrien, utenom RÅK-industrien like høyt prioritert som primærproduksjonen 3. videreforedling Økt skjerming - industriledd 2. Økt Men skjerming også: - primærledd Pris «Regjeringens utgangspunkt er at norske landbruksråvarer skal videreforedles i Norge» 1. Kostnadsvekst Norsk produkt Dagligvare -handel Foredling Råvarer Importpris Ferdigvare (inkl. toll) (utenom RÅK) Utenlands bearbeiding antas å svekke volumgrunnlaget for norsk Derfor: Eksklusivt råvaregrunnlag som skal vokse Skjermet kostnadsnivå Viktige samfunnsoppgaver til samvirkene Som krever opprettholdt råvareuttak Økt vekt på investeringsmidler til primærnæringen Importpris råvare (inkl. toll)
Ønsker både å skjerme og innovere Del A: Økte kostnader økt skjerming økte priser: Unntaket for RÅK Pris RÅK-industrien sysselsetter 17 000 personer og avtar hoveddelen av norsk matkorn, 15 20 prosent av andre norske råvarer 3. Økt skjerming - industriledd 2. Økt skjerming - primærledd 1. Kostnadsvekst Dagligvare -handel RÅK-bearbeidingen er utsatt for full konkurranse fra EU land Foredling Råvarer Importpris Ferdigvare (inkl. toll) (utenom RÅK) Importpris råvare (inkl. toll) I prinsippet ingen skjerming eller budsjettstøtte som kan sikre avsetningen av de volumene RÅK-avtar Norsk produkt
Ønsker både å skjerme og innovere Del B: Økt produktivitet og innovasjon Pris Økt produktivitet og innovasjon 3. Økt skjerming - industriledd 2. Økt skjerming - primærledd 1. Kostnadsvekst Dagligvare -handel Foredling Råvarer Importpris Ferdigvare (inkl. toll) (utenom RÅK) Importpris råvare (inkl. toll) Norsk produkt
Ønsker både å skjerme og innovere Del B: Økt produktivitet og innovasjon Økt produktivitet og innovasjon er antagelig sterkere vektlagt i 2011 enn Økt produktivitet og Pris i tidligere landbruksmeldinger innovasjon Aktørene i verdikjeden må være konkurransedyktige i markedet for arbeidskraft og kapital Dagligvare -handel 3. Økt Det skjerming krever god produktivitetsutvikling Foredling i alle ledd - industriledd Høy innovasjonsevne er nødvendig 1. 2. Kostnads- Råvarer Økt skjerming vekst - primærledd Importpris Ferdigvare (inkl. toll) (utenom RÅK) Importpris råvare (inkl. toll) Norsk produkt
Det kan være en umulig kombinasjon Det skal investeres for 50 70 mrd kroner i norsk matsektor, utenom fisk og havbruk, neste fem år. Skjerming kontra innovasjon kan ha avgjørende betydning for hvor og hvordan Hvilke produkter og produksjonslinjer
Foredling i ulike næringer: Håndverk med naturtarm og industri med kunsttarm Kostnader pr enhet, linje pluss råvare Relative kostnader; NOK pr kg pølse, Norge, naturtarm manuell = 100 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 - Bearbeiding i linjen Andre råvarer Norge natur, manuell Kjøttråvare Norge, natur, mekanisert Norge, kunsttarm Mekanisert, Sverige, kunsttarm, mekanisert. Kilde: Ivar Pettersen : «Norsk kjøttindustris konkurransekraft: Utfordringer, muligheter og endringsvilje i linjene.» Presentasjon på KIFF Næringspolitisk seminar, 19. Oktober 2007
Utnytte tilpasningsmulighetene Fra dagens kostnader i hel leveringskjede, kun produksjonslinjene. uveiet snitt av et utvalg linjer. Grove estimater Kroner pr kg kjøttråvare Håndteres politisk uten merkostnad for industrileddet «RÅK-ordning» Råvare- og avgiftsulempe 10 2 Slakting Skjæring Foredling Mekanisere/automatisere, utnytte skalafordeler Reorientere foredlingen; håndverk = volumproduksjon Fra helt dyr til variert foredling i skjæring - en visjon? Håndtert råvare- og avgiftsulempe Mekanisere/automatisere, utnytte skala «Full optimalisering» Østersjøisk Pan-europeisk perspektiv Nordisk perspektiv
Det kan være en umulig kombinasjon Det skal investeres for 50 70 mrd kroner i norsk matsektor, utenom fisk og havbruk, neste fem år. Skjerming kontra innovasjon kan ha avgjørende betydning for hvor og hvordan Hvilke produkter og produksjonslinjer Vertikal integrasjon eller vertikalt fragmentert Egne merkevarer eller gi fra seg mulighet for lojalitet
Case: Egne merkevarer (EMV) Kjedene investerer i EMV fordi det er lønnsomt Svekker strategisk posisjon for leverandørene stimulerer mottiltak Interaksjonen er ansett som en viktig del av konkurransedynamikken Men utfordrende ved politisk frykt for: markedsandelen til samvirkeforetakene Informasjonstilgangen til dagligvareaktørene Risikofordelingen mellom dagligvareaktører og leverandører
Det kan være en umulig kombinasjon Det skal investeres for 50 70 mrd kroner i norsk matsektor, utenom fisk og havbruk, neste fem år. Skjerming kontra innovasjon kan ha avgjørende betydning for hvor og hvordan Hvilke produkter og produksjonslinjer Vertikal integrasjon Egne merkevarer Foruten hvor, hvordan og hvor mye bøndene skal investere
Det kan være en umulig kombinasjon Det skal investeres for 50 70 mrd kroner i norsk matsektor, utenom fisk og havbruk, neste fem år. Skjerming kontra innovasjon kan ha avgjørende betydning for hvor og hvordan Steg for klargjøring: Ambisjon Signal for Investeringer Innovasjonssystem
Dreier seg om retning Mer skjerming kan bety mer risiko Det finnes et alternativ enn så lenge
Dagligvarehandel og mat: 2006-2013 2006: produktivitet og sysselsetting øker, butikkdøden er over, dagligvarehandelen utfordrer matindustrien Kan ikke ta det norsk eierskapet for gitt 2010: effektivitet i samspill og koordinering i verdikjeden fra produsent til konsument. også diskusjonen om dagligvarehandelens innflytelse er forsterket her og i EU. Egne merkevarer: Mot 20% i 2020? Konkurransepolitikken 2008: Internasjonalisering Grensehandelen: ti mrd Markedsreguleringen for kjøtt LIDL-exit 2011: Konkurranse og politikk Matpolitikk - konkurransepolitikk Faktagrunnlaget: Produktivitet, fortjeneste, pris Integrert perspektiv på verdikjedepolitikken Forbrukerperspektivet Takk for engasjement! 2012/13: Status og Matkjedepolitikk Fortsatt produktivitetsvekst ny dynamikk i struktur Betydningen av vertikale relasjoner Virkemidler for god handelsskikk Rommet for ny lovgivning Datagrunnlaget: Produktivitet, fortjeneste pris Egne merkevarer Fra konkurranse til konkurranseevne