Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?



Like dokumenter
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Å lede klasser i læringsarbeidet

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen

Trygge voksne trygge barn.

Innlæring og relæring av disse forventningene

Roger Federici Hege Ose

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

Bli god på SFO! Helge Pedersen

Elevenes læringsmiljø

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Hammerfest 5. oktober 2015

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

PALS PÅ UNGSOMSSKOLEN TVERLANDES SKOLE

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Skolemøtet for Rogaland, Kjetil Andreas Hansen & Lasse Dahl

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Et inkluderende læringsmiljø hvordan få det 9l? Stord, 25. januar 2019 Helge Pedersen Kjetil Andreas Hansen

Innlæring og relæring av disse forventningene

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Når skolen står på hodet praktiske grep i snuoperasjoner KJETIL ANDREAS HANSEN

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Foreldremøte

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Plan for sosial kompetanse Flisnes skole

Inkludering og plassering

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Førskoledag

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Enhet og fellesføringer i skolen

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf:

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Hjemmeaktiviteter med barnet ditt

Hafjell, februar Kjetil Andreas Hansen

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

Oppstartsamtale for ny lærer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

STØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Å jobbe i SFO og skole - hverdagslige utfordringer - Jannike Smedsplass

Regelhefte for Korsvoll skole. Vi viser hverandre respekt Vi gir hverandre arbeidsro Vi tar vare på skolen vår

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

PALS. Grue barne- og ungdomsskole RESPEKT ANSVAR OMSORG. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Læreplan Juniororkesteret

Hvordan avdekker vi mobbing?

Forebyggende arbeid i skolen knyttet til mobbing og isolasjon. Frambu Oktober 2016 Tone Skyseth Westvig

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Plan mot mobbing og antisosial atferd

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Transkript:

Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv bruk av tid og en hyggelig atmosfære Innsats fra de voksne Krav til elevene 3 1

Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) 4 Elevens opplevelse av læreren er avgjørende for lærers innflytelse på eleven Den emosjonelle relasjonen Den faglige relasjonen Foranledning Her og nå Konsekvens Proaktive tiltak Reaktive tiltak 2

Samarbeid med elever og foresatte Kollektive forventninger til positiv atferd Beskriver hva barn gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper Fokuserer på flere arenaer Undervise og øve sosiale ferdigheter Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer Relasjonsorientert og forebyggende ledelse Autoritet og tillit Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant Planlagte reaksjoner Systematisk bruk av positiv oppmerksomhet Forutsigbar bruk av negative konsekvenser 7 Se og bli kjent med hver enkelt elev Vise respekt Balansere gruppebehov og individuelle behov Bestemme, ta avgjørelser Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1) Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon Gjensidighet i dialogen Benevning (forutsigbarhet) 3

Møte elevene i døren Hilse på hver enkelt Individfokus Tilknytning God start på dagen Faglig og mentalt forberedt til å undervise. Nok arbeidsoppgaver Tilpassede oppgaver Alternative løsninger Være på plass når timen begynner Klargjøring og organisering av klasserommet Positive forventninger til elevatferd 29.04.2008 Brusetkollen skole og ressurssenter T.S & J.S Sikre oppmerksomhet Gi gjøre -beskjeder (dødmannsregelen) Unngå spørsmål Formuler deg kort og enkelt Vær vennlig og bestemt Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Tid til fordøyelse Sjekke forståelse Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil 23.09.2010 L.D - K.A.H 12 4

Faste, gjenkjennelige handlingsmønstre som gjentas og som må innarbeides i elevgruppen, slik at aktiviteter ikke tar unødvendig tid eller blir forstyrret av uro. Rutiner til overganger og aktivitetsskifter Rutiner som er skriftliggjort er lettere å følge for de voksne 13 Lærerens plassering i klasserommet Skaffe felles fokus Signal/standardformulering Oversiktsblikk Tydelig kroppsspråk Gi beskjed om hva som skal skje, og hva som forventes Sjekke ut respons Finne ut hvem som trenger støtte for å komme i gang 29.04.2008 Brusetkollen skole og ressurssenter T.S & J.S Dagsplan på tavla/plan for timen Varsle at det nærmer seg Sikre oppmerksomhet Gi tydelig beskjed En ting av gangen Gi de som trenger det hjelp til å avslutte eller bli ferdig Økten er ferdig fordi du som leder avslutter den. Avslutt i tide (vis respekt, få respekt) 29.04.2008 Brusetkollen skole og ressurssenter T.S & J.S 5

Rutiner for 7. trinn Innmarsj (morgen) Elevene stiller opp i gangen før de går inn i klasserommet. Lærer står i døren og håndhilser på alle. Elevene setter seg på plassen sin. Ved signal fra lærer om at nå begynner timen, skal det være stille. Innmarsj (etter friminutt) Elevene går inn og setter seg på sin plass. Blir stille ved signal. Utmarsj Hver økt avsluttes med evaluering, både sosialt og faglig. Lærer og elever rydder etter hver økt. o Pulter settes på plass. o Bøker settes på plass, ark settes i perm. o Bøker/utstyr til neste time legges frem. Elevene stiller opp i gangen og følges helt ned av lærer. Lærer må sjekke at alle kommer seg helt ut. Ellers/annet Lærer informerer elevene om hva som skal skje i timen (Skrive plan på tavla) Elever henter bøker gruppevis. Lærer leser for elevene når de spiser. Lærer minner elevene om standardene vi har i klassen. Lærer minner elevene om å gå på do i friminuttet. Lærer må minne elevene om å ta med gymtøy dagen før de har gym. Det må settes av tid til å sette ark i permer og rydde i hyller. 16 6