Læring skjer også utenfor klasserommet

Læring skjer også utenfor klasserommet Slik skapes tettere bånd mellom skole og arbeidsliv En veiledning om samarbeid mellom arbeidsliv og skole Arbeidslivsveileder Arbeids- og næringslivskoordinator i skolen Rapport fra en pilot i samarbeid med Kuben videregående skole og Sagenehjemmet

Vibeke Hammer Madsen Adm. dir. Hovedorganisasjonen Virke Læring og kompetansebygging er ikke noe som bare skjer i klasserommet. Jeg etterlyser satsing på arbeidslivsveiledere som kan motivere for læring i arbeidslivet gjennom dialog med skoler og virksomheter.

Prosjektleder Olaug Vibe Kvalitetsansvarlig, Sagenehjemmet Pilotprosjektet Pilotprosjektet gjennomførte utprøving av vekslingsmodell, det vil si at opplæringen foregikk vekselvis i skole og lærebedrift over fire år. Utprøving av såkalte vekslingsmodeller trenger et system for oppfølging, gjennomføring og god koordineringsservice mellom skole og virksomheter. For å sikre et profesjonelt samarbeid trenger vi en servicefunksjon som fremmer læringsutbytte, relevans og motivasjon hos elever, lærere og virksomheter. ALV-en var en ressurs for å sikre arbeidslivskompetanse inn i skolen. Mange involverte Samarbeidspartnere var Kuben videregående skole, Sagenehjemmet, Opplæringskontoret for helse- og oppvekstfag, Utdanningsetaten og Virke. Prosjektet ble ledet av Olaug Vibe, kvalitetsansvarlig ved Sagenehjemmet og Virkes tillitsvalgt i faglig råd for helse og oppvekst. Olaug sitter også for Virke i yrkesopplæringsnemnda i Oslo.

Vi har sammen hatt tid til å diskutere opplæringsløp og innhold. Det har blant annet medført gode innspill fra virksomhetene til å endre faglig rekkefølge på opplæringen. Det har vært lærerikt både for lærere og elever. Grethe Aagenæs Hansen, Arbeidslivsveileder/koordinator, Kuben Grethe har utført nybrottsarbeid Målet er å profesjonalisere samarbeidet mellom skole og virksomhet. Det sier Grethe Aagenæs Hagen. Hun jobber som arbeidslivsveileder/koordinator for utviklingsløp på Kuben videregående skole avdeling for helse og oppvekst, og har bidratt til å utvikle og forbedre samhandlingen mellom skolen og virksomhetene. Målet er å profesjonalisere samarbeidet mellom skole og virksomhet. Skolene trenger en dedikert person i skolen for å koordinere, planlegge, gjennomføre, videreut- vikle samt evaluere samarbeidet mellom skole og virksomhet. Det er mye logistikk å organisere opplæring på mange læringsarenaer der det skal være kontinuitet og gode læringsutbytter for elevene, sier Aagenæs Hagen. Elleve samarbeidspartnere HYSK (Helsefag Yrkeskompetanse Studiespesialisering Kompetanse) er et dobbeltløp med fagbrev for helsefagarbeider samt spesiell studiekompetanse etter fire utdanningsår. Det gir elevene mange muligheter som helsefagarbeider, eller anledning for ytterligere utdanning ved en høyskole eller et universitet. Å være arbeidslivsveileder/utviklingskoordinator innefor HYSK-ordningen betyr at man må sjonglere mange baller samtidig. Vi har elleve samarbeidspartnere i form av sykehjem, bydeler og sykehus. Vi har informasjons- og samarbeidsmøter på ledernivå, fagteamnivå og instruktørnivå. Vi har ukentlige veiledningsmøter med elever i virksomhet. Aagenæs Hagen er overbevist om at en arbeidslivsveileder (ALV) ved skolene må holde jevnlig kontakt med virksomhetene for at strukturen i opplæringen ivaretas. Det må utarbeides felles gode rammer for å kvalitetssikre opplæringen i virksomheten slik at

eleven får et trygt og utviklende læringsmiljø. Vi mener resultatet av profesjonalisering av samarbeidet kan gi oss "morgendagens beste hender." Lavere stillingsprosent Aagenæs Hagen innrømmer at det gikk med mye tid i begynnelsen av prosessen. Koordinatorressursen inngår som en del av min 100 prosents stilling. Stillingsprosenten var størst i starten og er blitt mindre når rammer og struktur er mer på plass. Jeg samarbeider tett med kontaktlærere og virksomheter om fag, undervisning og omforener utviklingsløpet til det beste for eleven, skolen og virksomheten. Utviklingskoordinatoren trekker frem flere fordeler som samarbeidet har gitt. Forholdet mellom skole og virksomhet har utviklet seg til et tett og godt samarbeid. Flere møtepunkter på alle nivå gir et godt grunnlag for samarbeidet. Når skole og virksomhet snakker sammen blir læringen i skole og virksomhet en rød tråd slik at elevene opplever relevans og motivasjon. Vi har hatt tid I alle former for samarbeid er kommunikasjon og tid nøkkelbegreper. Kuben videregående skoles arbeid inn i mot virksomhetene er ikke noe unntak. Effekten av pilotprosjektet har vært gode samarbeidsavtaler og opplæringsplaner forankret i virksomhetene. Vi har sammen hatt tid til å diskutere opplæringsløp og innhold. Det har blant annet medført gode innspill fra virksomhetene til å endre faglig rekkefølge på opplæringen. Det har vært lærerikt både for lærere og elever. En annen effekt som Aagenæs Hagen har opplevd er at samarbeidet har bidratt til å heve kvaliteten for elevens læringsutbytte. Elevene får flere oppgaver ute i virksomhet som er praksisrettet. Dermed ser de sammenhengen mellom teori og praksis, noe som gir større helhetsforståelse, sier hun.! VIRKE MENER Alle skoler bør: ha en arbeidslivsveileder/ arbeids- og næringslivskoordinator som: tilrettelegge for bedre læringsmuligheter gjennom veksling i opplæringsløpet styrke elevenes og skolenes arbeidslivskompetanse tilrettelegge for elevenes læring gjennom økt motivasjon og faglig relevans sørge for at kompetanse kan erverves både i skole og i arbeidsliv bidra til god karriereveiledning

Utdanningsprogrammet Helsefag yrkeskompetanse studiespesialisering kompetanse (HYSK) er en fireårig utdannelse som ender i både fagbrev i helsearbeiderfaget og studiekompetanse med mulighet for full fordypning i realfagene. HYSK oppfyller kravene for å søke de fleste universitets- og høgskolestudier, inkludert medisinstudiet. HYSK er en krevende utdanning, og elevene bør ha godt faglig grunnlag fra ungdomsskolen i form av gode karakterer, spesielt i matematikk og naturfag. HYSK passer for elever som er motivert for å kombinere teoretisk og praktisk opplæring, og som er innstilt på å yte innsats litt utover det vanlige. Elev i skole og lærling i bedrift Opplæringen skjer i samarbeid mellom skole og bedrift gjennom hele det fireårige HYSK-løpet. Deltakerne har opplæring i skole og praksis i virksomhet alle de fire årene løpet pågår. Tilsetting og skifte av praksissted/lærebedrift I Oslo har deltakerne i HYSK helsepraksis både i sykehjem, boliger, hjemmesykepleie og sykehus i løpet av utdanningen. Arbeidstid Elevene i HYSK følger vanlig arbeidsår i virksomheten. For å opparbeide nok praksis skal elevene i tillegg til de ordinære dagene per uke i skoleåret også arbeide i bedriftene på undervisningsfrie dager i skolen, slik som i fem dager i høstferien, fem dager i vinterferien, fem dager fordelt på juleferien og påskeferien, og tre uker av skolens sommerferie. Lønn og lærlingtilskudd HYSK-elevene skal ha lønn gjennom hele fireårsløpet. Samlet skal de ha utbetalt en årslønn for nyutdannet fagarbeider.

Tok utfordringene på strak arm Ikke alle elever har forståelse for hvordan en arbeidsplass fungerer. Derfor er samarbeidet mellom skole og virksomhet avgjørende for å lykkes. Dette erfarte Olaug Vibe, kvalitetsansvarlig ved Sagenehjemmet, da hun ledet pilotprosjektet hvor vekslingsmodellen ble testet ut. Derfor ble det i forkant av elevinntaket ved Sagenehjemmet avholdt et møte med leder for helse og oppvekst og lærerne ved skolen. Vi gjennomgikk forventninger til struktur og faglig innhold for elevene. Vi hadde også et møte med faglærer før elevene startet i yrkesfaglig fordypning (YFF). HYSK-løpet har vi vært med å utvikle, og har hatt mange elever i praksis. Vi vet det er viktig med faste møtepunkter med lærer, der vi sammen gjennomgår hvordan vi som arbeidsgiver opplever progresjonen på eleven. Utfordringer finnes det mange av. Elevene har ikke alltid forståelse for hvordan en arbeidsplass fungerer, og klarer ikke helt å forholde seg til det, sier hun.

ALV-en er viktig Sagenehjemmet samarbeider med Kuben videregående skole om HYSK elevene. I tillegg har de elever fra både Vg1 og Vg2 Helsearbeiderfaget innenfor faget yrkesfaglig fordypning (YFF). Vibe mener arbeidslivsveilederen (ALV) er en svært viktig funksjon for å kvalitetssikre oppfølgingsarbeidet. Jeg ser det som viktig å møte både lærer og leder for faget på skolen, fordi vi trenger å snakke med dem som har myndighet til å kunne ta avgjørelser. For eksempel hvordan man legger opp antall dager med opplæring i virksomhet. ALV-en trenger å inneha en avklart myndighet i sitt arbeid rundt planlegging for å få til et konstruktivt og faglig godt samarbeid. - Har samarbeidet økt læringen/ relevansen hos elevene? Som virksomhet mener jeg klart at relevansen i opplæringen øker betraktelig hvis vi sammen kan planlegge opplæringen. Dette krever at begge parter vil bruke tid og ressurser i arbeidet med å lage gode systemer, rutiner og planer for praksis- og opplæringstiden. Å investere tid til dette samarbeidet gjør det enklere for både eleven, lederne på avdelingen som elevene befinner seg på og de som skal følge opp elevene. Avklarer læringsmålene Vibe er tydelig på hva et godt samarbeid mellom virksomheter og skole kan ha å si for elevenes progresjon i arbeidslivet. Å ha tid til å snakke sammen og reflektere over hva elevene skal lære, er viktig. Vi ber elevene forberede seg til å si på morgenmøtet hva de skal ha som fokus på opplæringen i dag, og dermed kan vi være med på å tilrettelegge for gode oppplæringssituasjoner. Det er viktig at elev, lærer og praksissted har avklart læringsmålene, slik at man fremstår tydelig og samstemte.

Vi vet det fungerer Hva gjør en arbeidslivsveileder (ALV)? Utarbeide en struktur på samarbeidet mellom skole og virksomhet for best mulig læringsutbytter, følge opp virksomheter og skole og koordinere elevenes læring Sikre godt opplæringsløp spesielt på de skolene som gjennomfører vekslingsløp Bli kjent med kompetansebehovene ute i virksomhet Gjennom strukturert samarbeid og god oppfølging av virksomheter vil dette bidra til å beholde og rekruttere gode lærebedrifter Sikre meningsfylt opplæring for elever der praksisfeltet er vel så viktig for opplæringen som teori At virksomheter skal komme så tett på at de kan delta i utformingen av opplæringsstrategier, innhold og rekkefølge på fag! ET VELFUNGERENDE SAMARBEID Vi trenger arbeidslivsveiledere som oppretter dialog mellom skole og virksomheter Skole og virksomheter må snakke sammen Læring i arbeidslivet må bli en naturlig del av opplæringsløpet Et godt samarbeid gir økt tilgang til læreplasser

Arbeids- og næringslivskoordinator Christel Kirkøen, Lier videregående skole Pådriver og bindeledd Å være arbeidslivsveileder (ALV) er både spennende, interessant og utfordrende. Christel Kirkøen jobber som arbeids- og næringslivskoordinator ved Lier videregående skole, hvor hun både skal være en pådriver og aktivt skaffe nye praksisplasser og læreplasser. Stillingen er avgrenset til å holde kontakt med bedriftene skolen samarbeider med, være bindeledd mellom skolen og næringslivet og koordinere det arbeidet skolen gjør og det samarbeidet skolen har med næringslivet. Kirkøen deltar også i prosjekter på skolen som styrker samarbeidet skole/næringsliv. Vi har ca. 40 samarbeidspartnere, både private- og offentlige aktører. Jeg informerer om utdanningsløpene og skaffer nye læreplasser. Jeg tegner intensjonsavtaler og forpliktende samarbeidsavtaler med bedrifter som stiller med læreplasser for elevene våre, og dersom bedriften er knyttet til et opplæringskontor tegnes trepartsavtaler, forteller hun. Formalisert samarbeid Skolen tilbyr fireårige dobbeltkompetanseløp, vekslingsløp der elevene/læringene får både fagbrev og studiekompetanse, for helsefagarbeidere og i salgsfaget, kontor- og administrasjonsfaget, sikkerhetsfaget og logistikkfaget. Kirkøen bruker masse tid på å planlegge og gjennomføre avtaler for å sikre at kvaliteten i samarbeidet er så godt som mulig. Vi har et veldig systematisk og formalisert samarbeid med næringslivet i disse utdanningsløpene. I tillegg arrangerer jeg de faste møteplassene vi har for våre samarbeidspartnere, der vi også jevnlig evaluerer ordningen, sier Kirkøen. Blant annet har Lier videregående skole en partneravtale med garanti. Partnerskapsavtalen med Securitas gir praksisplasser og læreplassgaranti for sikkerhetsfagelever, og

vi jobber mot flere slike avtaler i andre fag. Samarbeidet med Securitas er viktig for skolen Partnerskapsavtalen innebærer blant annet at Securitas tar imot elever fra Vg1 på besøk. Dessuten kommer de til skolen og deltar i undervisningen, de tar imot Vg2-elever i arbeidspraksis og gir læreplassgaranti etter endt Vg2 på visse betingelser. 70 prosents stilling Kirkøen er ansatt som arbeids- og næringslivskoordinator ved skolen i 70 prosents stilling, og favner alle utdanningsprogrammene skolen tilbyr. Motivet til å opprette en slik stilling var ønsket om å profesjonalisere samarbeidet skole og arbeidsliv, og at skolen skulle bli en mer attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. Det er dessuten krevende å skaffe læreplasser til de fireårige dobbeltkompetanseløpene, sier Kirkøen. Det er lærerne som følger opp elevene når de er ute i praksis, både i de fireårige dobbeltkompetanseløpene og i YFF-faget i de andre utdanningsløpene, men Kirkøen samarbeider naturlig nok tett med lærerne. Hun mener samspillet mellom skole og næringslivet nå bærer frukter. Samarbeidet har økt læringen og relevansen hos elevene. Når det gjelder det fireårige løpet får vi klare tilbakemeldinger fra elevene på dette. Vekslingen mellom opplæring i skole og bedrift gjør at de holder oppe motivasjonen, og ser relevansen av den teorien de lærer. Det er ikke frafall i dette løpet. Fleksibilitet fra lærernes side i forhold til bedriftenes behov og ønsker fører også til mer optimal opplæring. Bedriftene vi samarbeider med er veldig fornøyd med elevene/lærlingene. De sier blant annet at de tar til seg kunnskapen raskere enn andre lærlinger, sier Kirkøen. Veldig motiverende Emilie Sørsdal er elev i 2SSA/lærling i logistikkfaget hos Bring. Hun mener vekslingsmodellen er ideell for en ungdom som ønsker å lære. Som elev/lærling i det fireårige dobbeltkompetanseløpet får jeg et bedre læringsutbytte og undervisningen føles veldig relevant. Vekslingen mellom opplæring på skole og i bedrift gjør at jeg ser sammenhengen mellom teori og praksis raskere, og til at teorien vi lærer på skolen blir enklere å forstå. Variasjonen, og det at hver dag i uken er fylt med teori, er også veldig motiverende.

Eleven Kubens første kull for dobbeltkompetanseløpet innen helsefag fullfører med utmerkede resultater HYSK er en krevende utdanning, og elevene bør ha gode karakterer fra ungdomsskolen, spesielt i matematikk og naturfag. HYSK passer for elever som er motivert for å kombinere teoretisk og praktisk opplæring, og som er innstilt på å yte innsats litt utover det vanlige. Å fullføre utdanningen var spesielt stas for Tigist Berhanemeskel, som mottok Fagprisen fra Kuben videregående skole for eksepsjonell målrettethet i sin skolefaglige og yrkesfaglige utdanning. Jeg har jobbet veldig hardt, og det har vært både utrolig spennende og verdifullt å være i praksis under utdannelsen, sier Tigist. Jeg er veldig spent på fremtiden, og tror jeg har fått en stor fordel med å få så god innsikt i arbeidslivet gjennom opplæringsprogrammet, avslutter Tigist.

! FAKTA Hele 73 prosent av de spurte virksomhetene sier ja til samarbeid med skoleverket. Dette er bare ett av faktaene rundt samarbeid mellom skole og virksomheter. I forskriften for yrkesfaglig fordypning heter det at skolen bør hente inn informasjon fra og søke samarbeid med andre skoler, lokalt arbeidsliv og lokale og/eller regionale utviklingsmiljøer I formålet til yrkesfaglig fordypning står det at faget skal gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet En sterkere involvering av aktører i arbeidslivet er trolig en forutsetning for at yrkesfaglig fordypning skal være en arena for utvikling av samarbeid mellom nøkkelaktører i skole og i arbeidslivet De aller fleste lærlingene (83 prosent) mener at yrkesfaglig fordypning gjorde dem mer motivert for å fullføre videregående opplæring Skolen kan og skal bruke arbeidsmåter og opplæringsarenaer utenfor skolen Skolen kan og skal systematisk bruke ressurser og læringsarenaer utenfor skolen Fagene kan fornyes gjennom bruk av andre læringsarenaer Et godt samarbeid mellom skolen og andre læringsarenaer kan ha betydning for elevenes forståelse av fag og ha positiv innvirkning på motivasjonen for å lære Elevenes utvikling i skolen er en viktig del av samfunnets utvikling, og skolen er i et aktivt samspill med samfunnet rundt Fagene i skolen må være relevante i den betydningen at det har verdi for samfunnet og arbeidslivet 73 prosent av de spurte virksomhetene sier ja til samarbeid med skolen hvis de blir spurt 40 prosent av norske virksomheter har hatt elever på utplassering 1) Fafo-rapport 2012:47, Fleksibilitet eller faglighet? Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder 2) NOU2015:8 Fremtidens skole 3) Skolens samfunnsoppdrag, definert i formålsparagrafen 4) Virkes arbeidslivsundersøkelse 2014

Ofte er diskusjonen om samarbeid skole og arbeidsliv ut fra effekter og resultater. enten fra et skoleperspektiv eller fra et arbeidslivsperspektiv. Begge deler er viktig, men det viktigste er at det skal være meningsbærende for elevenes læring. Anne K. Eggen Lervik, Seniorrådgiver Virke Tlf: 22 54 17 00 Postboks 2900, 0230 Oslo Henrik Ibsens gate 90, 0230 Oslo www.virke.no