31.desember 2013
2 Innhold Planprogram... 3 Bakgrunn og formål... 3 Hvorfor plan... 3 Formål med planarbeidet... 3 Kunnskapsgrunnlag... 3 Hovedtema klima og energi... 3 Rammer og føringer... 4 Internasjonalt... 4 Nasjonalt... 4 Regionalt... 5 Lokalt... 5 Problemstillinger og temaer... 5 Noen utfordringer... 6 Lillehammersamfunnet... 6 Den kommunale organisasjon... 6 Store arrangementer... 6 Klimaendringer/klimatilpasning... 6 Hvem gjør hva... 6 Kunnskapsgrunnlaget... 7 Klima og energi som hovedtema... 7 Miljøfyrtårn... 7 Utredninger... 8 Prosess og medvirkning... 8 Organisering og økonomi... 9 Politisk... 10 Administrativt... 10 Framdrift... 10 Mer informasjon... 10
3 Planprogram Plan og bygningslovens 4-1 gir pålegg om å utarbeide planprogram som ledd i varsling av planoppstart og som grunnlag for planarbeidet. Dette gjelder blant annet kommunedelplaner. Miljøplan med klima og energi som hovedtema skal erstatte klima- og energiplanen fra 2007 som er en kommunedelplan. Bakgrunn og formål Hvorfor plan Planstrategi for Lillehammer 2012-2015, vedtatt 21.6.2012, sier at kommunedelplan for klima og energi fra 2007 skal revideres snarest mulig. Etter dette behandlet formannskapet i juni 2013 en sak om alternative tilnærmingsmåter. Det ble vedtatt at det skal utarbeides en miljøplan med klima og energi som hovedtema. Statlige planretningslinjer av 4. september 2009 pålegger kommunene klima- og energiplanlegging. Formål med planarbeidet Planen skal utarbeides som et lokalpolitisk styringsverktøy. Planens mål og indikatorer skal være en integrert del av kommunens øvrige styrings- og rapporteringssystem. Planen skal erstatte Kommunedelplan/Handlingsplan for klima og energi, vedtatt av kommunestyret 29.3.2007. Den nye planen skal også være en kommunedelplan, og skal derfor følge plan- og bygningsloven krav til prosess, medvirkning og innhold. Det skal utarbeides et plangrunnlag og en plan som effektivt verktøy for å nå miljømål generelt og klima- og energimål spesielt. Miljøplan med hovedtema klima og energi gjelder Lillehammer som geografisk område, og er samtidig plan for kommunal virksomhet: Kommunen som tjenesteyter, plan- og forvaltningsmyndighet, eiendomsbesitter og medeier og/eller deltager i selskaper og organisasjoner mv. Miljøplan med klima og energi som hovedtema vil heretter også bli benevnt som Miljøplan. Kunnskapsgrunnlag Planarbeidet skal gi bred oversikt over forhold som gjelder miljø generelt og klima og energi spesielt. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag for de viktigste miljøområdene, herunder også klima og energi. Dette kunnskapsgrunnlaget skal nyttiggjøres i andre kommunale planer og rapporter. Det skal også være ryggraden i kommunens miljøinformasjonsarbeid ved at kunnskapsgrunnlaget gjøres tilgjengelig både internt og eksternt. Hovedtema klima og energi I samsvar med formannskapet vedtak av juni 2006, skal planen være en miljøplan med klima og energi som hovedtema. Dette forstås på den måten at det i første rekke er når det gjelder klima og energi at det skal etableres mål, målbarhet og handling. Kommunens planstrategi sier at klima- og energiplan skal ha fokus på mål, målbarhet og handling.
4 Rammer og føringer Internasjonalt Kyotoavtalen gjelder utslippsforpliktelser for industrilandene. Målet var reduksjon av de viktigste drivhusgassene til minst fem prosent under 1990-nivå i perioden 2008-2012. Eksempler på andre med betydning for Norge og lokal planlegging er bl.a. klimakonvensjonen, vanndirektiv og avfallsdirektiv. Nasjonalt Norske miljømål (T-1580) gir oversikt over virkemidler og resultatområder med konkrete mål. Miljø er også underlagt omfattende lovverk. Klimaforliket som kom i kjølvannet av Klimameldingen (St.meld. nr 21 (2011-2012) har følgende overordnede mål for norsk klimapolitikk: Redusere utslippene fram til 2020, forpliktelse om å kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av nivået i 1990 Karbonnøytralitet innen 2023, dvs at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2023. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging har klima og energi som et av seks prioriterte temaer. Her forventes det at kommunen tar hensyn til klimautfordringer og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Videre skal kommunene legge til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. Nye områder for nærings- og boligformål skal vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme og jordvarme. Statlige planretningslinjer av 4. september 2009 pålegger kommunene klima- og energiplanlegging. Informasjon om klimagassutslipp fordelt på kilder/sektorer. Kommunene står fritt i utforming og hvordan, men følgende bør være med: Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruke innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser Minst 10 år framskrivning av utslipp hvis det ikke gjennomføres tiltak, forventet etterspørsel Mål, tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging Mål for og mer effektiv energibruk og miljøvennlige energiomlegging i kommunens bygningsmasse og kommunen for øvrig Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene Handlingsprogram med tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanen Stortingsmelding nr 33 Klimatilpasning i Norge (2012-2013) varsler at det skal utarbeides en statlig planretningslinjer for klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen. Denne skal innarbeides i statlig planretningslinje for klima og energi. For øvrig sier meldingen at alle kommuner bør gjennomgå hvordan de berøres av klimaendringene.
5 Regionalt Regional plan for klima og energi for Oppland 2013-2024 har ambisiøse mål for klimapolitikken i fylket. Lillehammer kommune har allerede gitt sin tilslutning til hovedmålet om at Oppland skal bidra til at de nasjonale utslippene av klimagasser blir redusert med 30% innen 2020 i forhold til nivået i 1990. Videre har en i høringsuttalelse sagt at kommunen vil følge opp den regionale planen der det er relevant for lokale forhold. Planprogrammet legger dette til grunn. Lokalt Forslag til ny kommuneplan, samfunnsdelen, er lagt ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse 13.1.2014. Det innebærer at denne vil være sluttbehandlet mens arbeidet med miljøplan pågår. Med forbehold om endringer som følge av høringen, vil følgende mål for Lillehammer 2027 være førende for miljøplanen: 30 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2020 i forhold til nivået i 1991 Tatt sin del av ansvaret for å sikre høy nasjonal selvforsyning av mat Lillehammer skal ha rent vann, ren luft og ren grunn Verdifulle naturområder er sikret mot inngrep som kan forringe kvaliteter, mangfold og rekreasjonsmuligheter Lillehammer har effektiv, miljøvennlig transport og muligheter for bilfri ferdsel internt i og til og fra regionen Planen skal både konkretisere handlinger og tiltak som følger av disse målene. Kommuneplanens arealdel 2011-2024 inneholder blant annet bestemmelser og retningslinjer som har vesentlig betydning for miljø, klima og energi. Klima- og energiplanen fra 2007 inneholder både en handlingsdel og en «meldingsdel» i forhold til forrige plan vedtatt i 2002. Den inneholder også informasjon som det vil være aktuelt å oppdatere som en del av planprosessen. Tidlig i planprosessen bør det foretas en statusgjennomgang av handlingsplanen for å få oversikt over måloppnåelse i gjeldende plan og hva som kan bli aktuelt å videreføre i ny plan. Problemstillinger og temaer Planens innretning er todelt. Den gjelder kommunen som geografisk område, det betyr hele Lillehammersamfunnet. Samtidig er den en plan for kommunal virksomhet. Denne todelingen vil prege både prosess og produkt. Planen skal gi oversikt over tilstand og utfordringer innen miljø i bred forstand. Når det gjelder hovedtemaene klima og energi skal planen være konkret og handlingsrettet. Den skal inneholde mål, indikatorer og tiltak, og den skal gjøre rede for målbarhet.
6 Noen utfordringer Lillehammersamfunnet Lillehammer har gode tradisjoner og resultater å vise til når det gjelder miljø og miljøsatsing. Kommune gjennomførte et olympisk mesterskap med markant miljøprofil. Forut for OL94 lå flere års arbeid med kommunal planlegging, forvaltning og fokus på miljø i bred forstand. Dette er et godt utgangspunkt for miljøplanen, men kommunen har også betydelige utfordringer som tas opp i planprosessen. Her er noen eksempler: Forurensning av grunn både gamle og nye «synder» Forurensning i bekker og elver og Mjøsa Utbyggingspress i tilknytning til bynære naturområder Luftforurensning i bykjernen over forskriftsgrenser hovedsakelig som følge av biltrafikk og vedfyring Fortettingspolitikk som truer kulturminner? I arealplanleggingen satses det på areal- og transportplanlegging som skal gi miljøgevinster. Fjernvarme er i dag en tydelig og synlig satsing i sentrale bystrøk. Hva er de langsiktige utfordringene for å ta vare på miljøkvaliteter i Lillehammer? Hvordan kan klimagassutslippene reduseres og hva må til for mer energieffektivitet i Lillehammersamfunnet stort sett? Hvordan kan det fortettes med kvalitet slik at bomiljøet ikke forringes? Hva er et miljøvennlig boligfellesskap? Den kommunale organisasjon I de senere år har den kommunale organisasjon gjennomført en betydelig satsing på energieffektivisering og miljøvennlig vedlikehold og drift. Som eksempler nevnes at kommunale anlegg i sentrum nå benytter fjernvarme. Arbeidet med utfasing av oljekjeler er langt på veg fullført. Det er investert i biobrenselanlegg på Jørstadmoen og i Røislimoen, andre står for tur. Andre eksempler er el-biler i hjemmetjenesten. Som en av få kommuner i landet er snart alle kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert. Store arrangementer Kommunen satser på store arrangementer og skal blant annet arrangere ungdomsol i 2016. Store arrangementer representerer betydelige belastninger på miljøet. Hvordan kan store arrangementer gjennomføres mest mulig miljøvennlig? Kan Lillehammer gå nye veger og være eksempel for andre? Klimaendringer/klimatilpasning Hva med følgene av klimaendringene? Økt nedbør, økt temperatur, flom, skred, vind hva representerer dette av trusler på den ene siden og muligheter på den andre? Hvem gjør hva Hva kan den enkelte innbygger gjøre? Hva må kommunen gjøre? Hva er næringslivets oppgaver? Og hva må flere samarbeide om? Hva må gjøres nå for at Lillehammersamfunnet skal kunne ha tydelig miljøprofil også i framtida?
7 Kunnskapsgrunnlaget Planarbeidet skal gi bred oversikt over forhold som gjelder miljø generelt og klima og energi spesielt. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag for de viktigste miljøområdene, herunder også klima og energi. Dette kunnskapsgrunnlaget skal nyttiggjøres i andre kommunale planer og rapporter. Det skal også være ryggraden i kommunens miljøinformasjonsarbeid ved at kunnskapsgrunnlaget gjøres tilgjengelig både internt og eksternt. Kunnskap innhentes og grunnlaget systematiseres i utgangspunktet i samsvar med inndelingen i Miljøstatus for Norge. Denne bygger i store trekk på nasjonale miljømål og 11 resultatområder. Avfall Farlige kjemikalier Ferskvann Friluftsliv Klima Kulturminner og kulturlandskap Luftforurensning Skog og fjell Stråling Støy Våtmarker Energi, natur og biologisk mangfold skal inngå i kunnskapsgrunnlaget og får egne overskrifter hvis de ikke naturlig kan innpasse i overskriftene som benyttes i www.miljøstatus.no (se over). Klima og energi som hovedtema Klima og energi er hovedtema i planen og vil inngå i kunnskapsgrunnlaget (se over). Disse to temaene skal også være gjenstand for særlig vurdering, utredning og målformuleringer. Det skal fokuseres på mål, målbarhet og handling slik planstrategien sier. Gruppering tilnærmet som fylkeskommunen mht utfordringer og tiltak, men med tillegg av Bymiljø: Areal- og transportplanlegging Avfall Bymiljø Energiproduksjon Kunnskapsformidling, forbruk og holdninger Landbruk Stasjonær energibruk Transport For hvert av områdene skal det beskrives utfordringer og tiltak tiltak som inngår i en samlet handlingsplan som revideres årlig i forbindelse med ordinære plan- og budsjettbehandlinger. Miljøfyrtårn Lillehammer kommune er nesten i mål med å miljøfyrtårnsertifisere alle virksomheter. Dette er et stort løft for kommunen og et svært godt grunnlag for videre arbeid med å bli bedre på en rekke
8 miljøområder. Alle som er sertifiserte må levere årlig rapport og resertifiseres hvert tredje år. Dette er en betydelig oppgave. Kommunene kan nå effektivisere arbeidet og gjøre det mindre krevende for den enkelte enhet ved å innføre en «hovedkontormodell» som innebærer at vesentlige deler av arbeidet kan sentraliseres. Dette hindrer dobbeltarbeid og gjør det også enklere å integrere arbeidet i ordinære styringssystemer. Utredninger I arbeidet med Kunnskapsgrunnlaget vil det være behov for å benytte egne tall og erfaringer, og også hente inn fra forskjellige databaser som SSB, KOSTRA, Lokal energiutredning osv. Det er et problem at det ikke leveres tall når det gjelder lokale utslipp. Kommunen har imidlertid mulighet til å nyttiggjøre seg nasjonale systemer og databaser i arbeidet med å få nærmere oversikt over lokale utslipp. Dette medfører behov for arbeidskraft og kompetanse lokalt, men er mulig og nødvendig hvis kommunen skal kunne kvantifisere utslipp, etablere indikatorer og påse at utviklingen går i ønsket retning. Miljøinformasjonsloven pålegger kommunene å gi informasjon om miljøtilstand og miljøspørsmål. Den beste måten i dag er å tilrettelegge dette elektronisk på kommunens nettsider. Kommunen har deltatt i et MD-KS-prosjekt som nettopp hadde som siktemål å presentere miljø- og samfunnsinformasjon via en egen nettportal. Kommunen hadde påbegynt arbeidet, men nettportalen er nå nedlagt. Så langt mulig av hensyn til kapasitet og kompetanse skal det benyttes egne fagfolk i arbeidet. Men behovet for ekstern bistand vil fortløpende måtte vurderes. Det må også tas høyde for at det undervegs i prosessen avdekkes ytterligere behov for utredning, og at dette må løses eksternt. Landbrukskontoret, GLØR, brannvesen m.fl. vil være viktige ressurser og deltagere i arbeidet. Det gjelder også næringsliv, miljøorganisasjoner mfl som vil bli spurt om å bidra på ulike måter. Fordi Lillehammer er et regionsenter vil det være aktuelt både å benytte kunnskap og tallgrunnlag ut over kommunegrenser. På samme måte vil det høyst sannsynlig komme opp vurderinger og tiltak som også involverer nabokommuner. KS har den senere tid tatt flere initiativ ift statlige myndigheter når det gjelder miljø- og samfunnsutvikling generelt og klimakutt spesielt. KLOKT (klimakutt lokalt gjennom kommunale tiltak) og KVIKKT (kvantifisering av kommunale klimatiltak) er eksempler som eventuelt vil være aktuelt for denne planen og planarbeidet. Prosess og medvirkning Planarbeidet har to innretninger samfunnet som helhet og den kommunale organisasjon. Videre vil prosessen og produktet også ha en todelt innretning: Et kunnskapsgrunnlag som gir status på sentrale miljøområder, inklusiv klima og energi. Den andre delen som omhandler hovedtemaene klima og energi og som skal gi konkrete mål og indikatorer koblet til en handlingsplan.
9 Det skal gjennomføres en åpen prosess hvor de som ønsker det gis mulighet til å delta. Videre skal kommunen ta nødvendige initiativ for å sørge for at sentrale samfunnsaktører som næringsliv og frivillige miljøorganisasjoner involveres i arbeidet på en måte som forplikter partene. De folkevalgte må ha sentrale roller i planarbeidet. Barn og unge skal ha en viktig rolle i arbeidet. Hensyn til barn og unge skal synliggjøres og tas hensyn til i planprosessen og framgå av planforslaget (ref prosedyre for oppfølging av plan- og bygningslovens 3-3 om ivaretagelse av barns og unges interesser i planlegging, prosedyre for overordnet planlegging (Standarden)). Skolene vil bli bedt om å legge til rette for å gjøre det mulig. Det opprettes en administrativ kjernegruppe bestående av fagfolk som skal bidra og bistå i alle deler av arbeidet. Denne kjernegruppen utvides til også å omfatte eksterne når temaer som gjelder hele Lillehammer-samfunnet skal på dagsorden. Det opprettes arbeidsgrupper for temaer som skal inngå i kunnskapsgrunnlaget. Tilsvarende skal det etableres arbeidsgrupper for de temaer og prioriterte områder hvor det skal etableres mål, indikatorer og tiltak dvs hovedtemaene klima og energi. Dette organiseres etter hensiktsmessighetsprinsippet dvs det er «kunnskapsgrunnlaggruppene» som tar stilling til om de fortsetter som arbeidsgrupper for mål, indikator og tiltaks-delen. Samtidig med arbeidet med miljøplan med hovedtema klima og energi pågår flere andre planprosesser og prosjekter som også er relevante for denne planen. Det gjelder blant annet Byutvikling Lillehammer samarbeid om langsiktige areal- og transportløsninger Byutvikling Nord transformasjon til bolig og næring opprettelsen av en «ny bydel» Fortløpende arbeid med planer og rapporter årsmelding, strategi- og økonomiplan osv Sykkelbyen Lillehammer VA-planlegging Beredskapsplan Planarbeidets prosjektorganisasjon må påse at det er nødvendig kontakt og informasjonsutveksling mellom aktuelle planer, prosjekter og prosesser. Organisering og økonomi Planarbeidet organiseres som et prosjekt med bred involvering og deltagelse internt og eksternt. Arbeidet forankres i etablerte politiske og administrative organer. Prosjektets styringsgruppe blir følgende: Ordfører Planutvalgets leder Rådmann Kommunalsjef for by- og samfunnsutvikling Prosjektleder møter i styringsgruppa. Det etableres ressurs- og referansegrupper hvor ulike samfunnsaktører inviteres til å delta. Det er avsatt kr. 250.000 i budsjettet for 2014 til planarbeidet.
10 Politisk Kommuneplanutvalget og planutvalget bør ha sentrale roller i den politiske prosessen med planen. Det bør også trekkes veksler på fagutvalgene. Administrativt Rådmannen utarbeider en egen arbeidsplan for administrasjonens arbeid med planen. Han vil i den sammenhengen utpeke prosjektleder og etablere kjernegruppen og de mest sentrale arbeidsgruppene. Framdrift Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget vil pågå i hele perioden. Dette er et arbeid som også vil fortsette ut over planperioden da det vil være en del av kommunens plan- og rapporteringsgrunnlag som oppdateres jevnlig. Dette vil også inngå i styringssystemene. Arbeidet med miljøplanen er omfattende og forutsetter deltagelse fra store deler av den kommunale organisasjon, i tillegg til eksterne miljøer og enkeltpersoner. Slike prosesser er tidkrevende, men det anbefales allikevel å gjennomføre en relativt konsentrert prosess. Dette har sammenheng med øvrig planlegging og kommunestyrets muligheter for deltagelse og oppfølging - slik det er lagt opp til i gjeldende planstrategi. Grovmasket framdriftsplan 2014 2015 j f m a m j j a s o n d j f m a m j Planprogram høring Organisering, informasjon Kunnskapsgrunnlaget Hovedtema klima og energi Forslag foreligger Offentlig ettersyn Politisk sluttbehandling av ny plan Mer informasjon Nasjonale miljømål Nasjonale føringer for planleggingen klima og energi Statlige planretningslinjer for klima og energi Lokal energiutredning for Lillehammer Klimaforliket og Stortingsmelding nr 21 2011-2012 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Risiko og sårbarhet i Lillehammer. ROS-analyse 2007. Kommunedelplan. Handlingsplan for klima og energi. Revidert plan vedtatt av kommunestyret 29. mars 2007 Mulighetenes Oppland. Regional plan for klima og energi for Oppland 2013-2024